Innkalling til rådsmøte

Transkript

1 Til ordførarane og rådmennene i kommunane: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje. 13. november 2018 Innkalling til rådsmøte Stad: Nissedal kommune, kommunehuset i Treungen Dato: Tysdag 20. november 2018 Kl. slett: Rådsmøtet tysdag 20. november startar med orientering om Telemark Bilruter ved Tellef Solås, personal- og økonomisjef. Så blir det ei orientering ved næringssjefane i Tokke kommune og i Kviteseid kommune, Gunhild Austjord og Elisabeth Lid om resultat av prosjektet Byregionprogrammet og vegen vidare. Deretter blir det ei orientering om krav til brannstasjonar ved foreininga Brannmenn mot kreft, her representert ved Erik Tang frå Bergen Brannvesen og Ole Andre Olsvik frå Oslo Brann og Redning. Etter orienteringane blir det servert lunsj før handsaming av utsendte saker. Etter rådsmøtet er det eigarmøte i VTK, også blir det representantskapsmøte i PPT. Vi ynskjer velkomen til rådsmøtet i Treungen. Venleg helsing Vest-Telemarkrådet Jon Rikard Kleven Regionordførar Anne Aasmundtveit Regionrådsleiar Mobil: E-post: aa@vest-telemark.no Bank: Adresse: Kviteseidgata KVITESEID

2 Møte i Vest-Telemarkrådet Kviteseid, 13. november 2018 Sakliste til rådsmøtet 20. november 2018 Sak 37/2018 Referat frå rådsmøtet 16. oktober 2018 Sak 38/2018 Orienteringar: 1. Telemark Bilruter ved Tellef Solås, personal- og økonomisjef, skal gi ei orientering om selskapet. 2. Resultat av Byregionprogrammet og vegen vidare blir presentert av Gunhild Austjord, plan- og næringssjef i Tokke kommune, og Elisabeth Lid, næringssjef i Kviteseid kommune. Sluttrapport for Byregionprogrammet ligg ved. 3. Foreininga Brannmenn mot kreft representert ved Erik Tang frå Bergen Brannvesen og Ole Andre Olsvik frå Oslo Brann og Redning skal gi ei orientering om dagens krav til brannstasjonar. Sak 39/2018 Framlegg til Vitaliseringsstrategi Vest-Telemarkrådet Sak 40/2018 Framlegg til budsjett 2019 Sak 41/2018 Møtekalender 2019 Sak 42/2018 Sak 43/2018 Framlegg til sakliste for møtet i Vest-Telemarktinget 11. desember 2018 på Morgedal Hotell Eventuelt

3 Referat frå møte i Vest-Telemarkrådet 16. oktober 2018 Tilstades: Frå adm møtte: Forfall: Sak 28/2018 Vedtak: Regionordførar Jon Rikard Kleven, Halfdan Haugan, Erik Skjervagen, Jarand Felland, Tarjei Gjelstad, Ketil Kiland, John Kleiv, Øystein Tveit og Jan Myrekrok. Frå Telemark fylkeskommune møtte Therese Lahus. Frå Hauklivegen AS møtte Børge Skårdal. Anne Aasmundtveit. Halvor Homme og Sverre Sæter. Referat frå rådsmøtet 21. august 2018 Referat frå rådsmøtet 21. august 2018 vart godkjent Sak 29/2018 Orienteringar: Norsk Luftambulanse (LA) Arild Sørensen, regional rådgiver-og samfunnskontakt, og Steinar Aa. Frydelund, regionrådsleder, i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, ga ei orientering om LA og argumentasjon for lokalisering av luftambulansestasjon i vest. Frå LA møtte også Marte Høyer, avd samfunnskontakt. Stiftelsen Norsk Luftambulanse er ein ideel organisasjon. Stiftelsen eig Norsk Luftambulanse AS, som tilbyr tenestene staten leiger inn. LA har i mange år arbeidd for plassering av ein base i indre Telemark/indre Agder. Det er i dag 12 legehelikopterbasar og 7 ambulanseflybasar i Noreg. LA meiner likevel ikkje alle i landet får eit likeverdig akuttmedisinsk tilbod og har derfor tatt opp kampen om fleire helikopterbasar, deriblant i indre Telemark/indre Agder. Det er ein kamp for å få nye basar i distrikta, og det vart vist til basane på Ål og Dombås som vart kjempa fram av lokalbefolkninga. LA sin noverande strategi er å ha fokus på pasientane utanfor sjukehus. LA ynskjer at alle i Noreg skal få raskare og riktigare avansert akuttmedisinsk hjelp, og indre Agder og indre Telemark ligg dårleg ann til å få slik rask hjelp. Staten ved dei regionale helseføretaka meiner at tilbodet for denne regionen er godt nok dekka ved å tilrå ei anestesti-ambulanse plassert i Grenland. LA meiner det er størst behov for ein base i Vinje eller Bykle pga av lange avstandar. Ein må sjå lokalisering i høve til avstandar når det er akutt, ikkje befolkningsgrunnlaget. Fagmiljø kan kome til å meine at det er ikkje er behov for LA-base, så nykjelen til oppretting av ny base i denne regionen er å rette seg inn mot fagmiljøet. Det er ikkje gjort vurdering av kost/nytte noko som er ein svakheit. Det er kun sektortenking som ligg til grunn for behovsvurderinga. Plassering av ein base i Vinje eller Bykle er ein kamp som LA og politikarar i Vest-Telemark må ta saman vidare. Skogsleiren i Fyresdal Anders Anundsen, tidl. justiminister, var invitert for å legge fram argumentasjon for å behalde og utvikle skogsleiren i Fyresdal. Anundsen starta orinteringa med faktaopplysningar om Kleivgrend Skogsleir for derretter å argumentere sterkt og engasjerande for oppretthalding og vidareutvikling av skogsleiren til å bli eit

4 nasjonalt senter med fokus på innsette med utvikla psykiske problem og innsette med særlege soningsutfordringar. Sjå vedlagte presentasjon utarbeidd av Anundsen. 2 Vedtak: Orienteringane vert tatt til vitande Sak 30/2018 Forslag til justert budsjett 2018 Regionrådsleiar la fram forslag til justert budsjett Det er eit estimert mindreforbruket på kr 600 på driftsutgifter. Kr 400 vert foreslått overført til disposisjonsfond og kr. 200 vert nytta til kjøp av konsulenttenester. Det blei foreslått budsjettmessige endringar i fleire prosjekt, m.a. på grunn av endring i aktivitetsog/eller finansieringsnivået. Vedtak: Sak 31/2018 Vest-Telemarkrådet godkjenner det framlagte forslaget til justert budsjett Vegstrategiar Vest-Telemark. Strategi knytt til riksvegane Børge Skårdal presenterte vegstrategi knytt til riksvegane. Bakgrunn for denne saka er at Vest- Telemarktinget i møtet av 24. april 2018 ba rådet om å utarbeide ein vegstrategi. Saka vart fylgt opp i rådet 21. august 2018, som nedsette ei arbeidsgruppe som skulle utgreie saka vidare. Det er ynskje om meir penger til nye tiltak, slik at strategien knytt til riksvegar det her blir lagt opp til, blir heil eller delvis bompengefinansiering. Det er ingen bompengestasjonar i Vest-Telemark. Med forslag om bompenger som ei finansieringskjelde, er det håp om at staten og kjem med midlar. Prioritere prosjekt der fokus er trafikktryggleik og framkomelegheit. Staten er positive til å ta flaskehalser. Desse strekningane bør bli prioriterte; Seljord Vinjesvingen Brunkeberg Vrådal Vinje Kjeringdalen Det er enkelte godkjente reguleringsplanar på dei nemnde strekka, men desse må mest sannsynleg reviderast t.d. Ordalkrysset Seljord. Det er ynskjeleg at det blir utarbeidd ein mogleghetssstudie som m.a. seier noko om kor ein skal bruke pengane og kor mykje ein får inn på bompenger. Statens vegvesen tar kostnaden ved utarbeioding av mogleghetsstudie. Vedtak: Vest-Telemarkrådet ynskjer å få gjennomført ei mogleghetsstudie knytt til prioriterte tiltak på dei to vegstrekningane som er nemnde i saksframstillinga. Med bakgrunn i dette ber Vest-Telemarkrådet kommunane Seljord, Kviteseid, Tokke og Vinje og Telemark fylkeskommune gjere følgjande vedtak:

5 a. Seljord, Kviteseid, Tokke, Vinje og Fyresdal kommunarog Telemark fylkeskommune ber Statens vegvesen om snarast å gjennomføre ei mogleghetsstudie for å kartlegge omfanget av prosjekt på E134 Seljord-Vinje kyrkje og RV41 Vrådal-Brunkeberg som kan finansierast gjennom eigenbetaling, dvs. innkreving av bompengar. b. Seljord, Kviteseid, Tokke, Vinje og Fyresdal kommunar ber vidare om at det blir utgreidd og foreslått ei spesifisert prosjektportefølje som tilsvarar bompengepotensialet med tillegg av femti prosent eller meir statleg finansiering. c. Inntil saka kjem på formell høyring eller vedtak, vil Vest-Telemarkrådet ivareta kommunen sine interesser i saka. 3 Sak 32/2018 Vegstrategiar Vest-Telemark. Strategi knytt til fylkesvegane. Børge Skårdal presenterte vegstrategi knytt til fylkesvegane. Bakgrunn for denne saka er at Vest- Telemarktinget i møtet av 24. april 2018 ba rådet om å utarbeide ein vegstrategi. Saka vart fylgt opp i rådet 21. august 2018 som nedsette ei arbeidsgruppe som skulle utgreie saka vidare. Handsaminga av handlingsprogrammet i ATP går sin gang. Det er fylkestinget som i løpet av oktober vedtek planen og det er dei som har høve til å løyve meir pengar til fylkesvegane i Vest- Telemark. Børge Skårdal presenterte så framlegg til alternativ strategi: Distriktspakke. Ei distriktspakke vil kunne innehalde mange element, og vil og vera ein strategi som kan bli lyfta inn i NTP. Kommunane stiller med t.d. bompengar, som saman med statlege tilskot vil og kunne løyse ut fylkeskommunale midlar. Eit forslag om ei distriktspakke må fremjast både lokalt, dvs. Telemark fylkeskommune og Statens vegvesen Telemark, og for sentrale myndigheter, i dette tilfellet Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet og Stortinget. Vedtak: Vest-Telemarkrådet vil arbeide vidare med denne saka for å avklare om det er tilstrekkeleg oppslutning og interesse til at saka kan fremjast formelt. Den nedsette arbeidsgruppa samordnar arbeidet på vegne av rådet. Sak 33/2018 Innspel til Vest-Telemarkkonferansen 2019 Vest-Telemarkkonferansen 2019 er fastsett onsdag 6. februar. Komiteen er i gang og ber om om innspel frå rådet på innhald/tema og foredragshaldarar som komiteen kan ta med seg i den vidare planlegginga av konferansen. Følgjande innspel kom i møtet: Busetnad som tema då folketalsutviklinga samla sett i Vest-Telemark går ned.

6 o Den gode bustad med fokus på ulike buformer. Sal av bustader går fort. Aukande tal på dei som bur aleine. Oppretting av t.d. bustadbyggelag. Breiband. o Tyngre breibandssamband. Det er fleire datasentre som skal etablere seg og då er det viktig å ha infrastrukturen på plass slik at ein då kan vera konkurransedyktig med tanke på lokalisering. o Det var vist til ei kartlegging utført av VTK som ikkje var særleg lystig. o Fokus på fiberbygging til private husstandar. Tilgang på breidband er naturleg infrastruktur i eit moderne samfunn. Masterplan for reiseliv o I samband med at Vest-Telemarkkommunane no har vedteke å gangsette eit forstudie til ein masterplan for reiseliv, er det ynskjeleg å invitere ein (les destinasjon/region) av dei som har gjennomført ein masterplanprosess og få dei til å fortelle korleis dei har lukkast. o Det er ei utfordring at landbruket i Noreg gror att, så dette bør vera eit tema som bør bli sett i samanheng med kva dette betyr for reiselivsutviklinga. 4 Vedtak: Komiteen for Vest-Telemarkkonferansen tar med seg innpela frå rådet med seg inn i arbeidet med utforming av konferanseprogram. Sak 34/2018 Markering av Vest-Telemarkrådet sitt 25-års jubileum Vest-Telemarkrådet vart stifta som eit interkommunalt samarbeidsorgan 2. september 1993, noko som betyr at Vest-Telemarkrådet feirar 25 år i inneverande år. Regionrådsleiaren la fram forslag til opplegg for ei jubileumsmarkering på Vest-Telemarktinget 11. desember Vedtak: Markering av Vest-Telemarkrådet sitt 25-års jubileum blir markert på Vest- Telemarktinget 11. desember 2018 på Morgedal Hotell. Arbeidsutvalet er ansvarleg for å utarbeide eit jubileumsprogram som skissert i denne saka (Sak 34/2018 Markering av Vest-Telemarkrådet sitt 25 års jubileum) Sak 35/2018 Førebuing av møtet med Telemarksbenken Rådet førebudde møtet med Telemarksbenken i forkant av møtet på Stortinget. Sak 36/2018 Eventuelt To saker kom opp under eventuelt: 1) Forslag til reguleringsplan E18 Børge Skårdal la fram forslag til reguleringsplan for E18 og presenterte hovudproblematikken ved denne reguleringsplanen; Kryssløysing ved Rv 36

7 5 Veglinje i Moheim-området (kulturminne) Dyr løysing i Skjelsvikdalen (lausmassetunnel) Nye Veier har fokus på å halde totalkostnaden i prosjektet nede. Nye Veier ynskjer ikkje fullt kryss på Ås, men meiner den beste løysinga er to halvekryss. Sjå også Børge Skårdals presentasjon som ligg ved. Vedtak: Regionrådsleiar utarbeidar ei høyringssuttale basert på argumentasjon og drøfting i rådsmøtet og avstemt med uttala til Telemark fylkeskommune og Statens vegvesen. 2) Historisk studie Tarjei Gjelstad orienterte om at Historisk studie i Bø skal leggast ned, medan dette studiet skal bestå i Vestfold. Styret i universitetet for i Sørøst-Norge (USN) skal ta stilling til dette 22. november Vedtak: Rådet ynskjer ikkje å uttale seg no, men vil hente inn meir informasjon før ein tar stilling til saka. Oppsummering frå møtet på Stortinget: Frå Stortinget møtte: Terje Aasland, Åslaug Sem Jabobsen, Lene Vågslid og Solveig Sudbø Abrahamsen. Regionreform v/jarand Felland Eit kompetansesenter for kraftssaker skal bli lokalisert i Vinje. TUF avtala går ut i Avtala seier at kraftpengane skal brukast i Telemark, så om dessee pengane kan nyttast i Vestfold etter 2026 er ikkje avklara. Tilbakemelding frå benken var at kraftinntekter er krevjande og derfor nyttig å bli orientert om. Eigedomsskatt på kraft v/ Jarand Felland Grunnrenteskatten har blitt auka med 40% sidan Forslaget no er 37,5%. Konsekvensen er at det ikkje vil bli midlar til investeringer. Det er ei grense på 10 megawatt for at det blir grunnrenteskatt. Ein bør istaden finne ein opptrappingsmodell som stimulerar til nye kraftutbyggingar. Oppmoding om at eigedomsskatt på kraft og bruk ikkje vert sett ned frå 7 til 5. Rådet skal koma med eit innpel/notat til Telemarksbenken om dei problemstillingar som t.d. skattepolitikken og miljøutfordringar som dei ynskjer å ta opp med LVK. Domstolane v/tarjei Gjelstad Tarjei Gjelstad hadde einkort gjennomgang av historikken til domstolane og prosessen kring omstrukturering. Han uttrykte at i Kviteseid var dei urolige for prosessen som har blitt framskynda frå 2020 til Ein slik prosess kan innebere at god politisk behandling glepp. Tilbakemeldinga frå Telemarksbenken ved Lene Vågslid var at prosessen har gått under radaren politisk. Ei omorganisering av domstolane vil uansett føre til mykje rabalder, så det spelar ingen

8 rolle om det kjem i 2019 eller Omorganisering av domstolane er eit sterkt ynskje frå domstoladministrasjonen. 6 Samferdsel: Distriktspakke v/jarand Felland Presentasjon av kva ei distriktspakke inneheld, samt finansieringsmodellen. E 18 gjennom Porsgrunn v/ Børge Skårdal Porsgrunn har lagt ut sitt syn på høyring av reguleringsplan og sluttar seg til Nye Veiers planutkast. Men det er misnøye hos «alle andre» inkl Statens Vegvesen, Skien kommune, Telemark FK m.fleire. Problemstillingane vart presentert; Fullt kryss på Ås for møtande E18 og R36 er ei god løysing, ikkje to halve kryss som no ligg inne i reguleringsplanen. Ei kryssløysing vil koste 130 mill, som kan sparast inn andre stader. Uansett er det ei kortsiktig innsparing. Telemark fylkeskommune kjem med ei innsigelse då anbefalte traséeval er i konflikt med eit kulturminne. Oppfordring til benken er å støttetelemark fylkeskommune si adminsitrative uttale som no er lagt ut på høyring. Luftambulanse v/jon Rikard Kleven Målet til Luftambulansen er å gi eit likeverdig akutt medisinsk behandling kor enn du bur i landet. Jon Rikard Kleven viste til at Luftambulansen meiner er det er behov for tre nye basar, deriblandt ein ny base i indre Telemark/ indre Agder (Vinje eller Bykle) som i dag ikkje er godt nok dekka. Benken ba om å få tilsendt Vinje kommune si høyringsuttale. Statsbudsjett: Sukkeravgifta v/ Erik Skjervagen Budsjettframlegget er merkeleg då en foreslår å redusere sukkeravgifta på anna godteri, men ikkje på drikke. Auka sukkeravgift var tenkt skulle vera helsefremmande, men resultatet er konkurransevridning då produsentar av drikkevarer blir utkonkurrent av Sverie og andre EU-land som ikkje har sukkeravgift. I tillegg er import avgiftsfritt under NOK 350,-. Oppmodinga er at sukkeravgifta må vera lik for alle, og fjernast frå drikke utan sukker, og at det blir sett ned eit utval som kan gjere ei utgreiing for korleis ei avgiftsinnretning kan formast. Skogsleiren v/erik Skjervagen Skogsleiren i Fyresdal har blitt truga med nedlegging av ulike årsaker i 20 år. No er argumentet at ein skal legge ned 280 plassar på open soning. Erik Skjervagen orienterte om arbeidet Anders Anundsen er engasjert i for å motarbeide nedlegging. Økonomien er veldig merkeverdig med tanke på at drifting av skogsleiren er den billigaste soningsplassen i landet. Benken ba om å få tilsendt dokumentasjon utarbeidd av Anders Anundsen. Opprethalding av Kleivgrend vil vera høgt oppe på lista for Telemarksbenken og difor vil god argumentasjon bli vidareformidla. Det er ei svakheit at resultata oppnådd ved skogsleiren og ei konsekvensane ved ei eventuell nedlegging ikkje er dokumentert godt nok, noko som bør koma fram i ein Nou-rapport. Kriteriet min innbyggarar for å ta imot flyktningar ved Halfdan Haugan Kriteriet om eit minimum tal på innbyggarar for å ta imot flyktningar er foreslått tatt bort.

9 Imdi oppmoda om å ta imot mindreårige flyktingar, og satsa på det, men så endra staten dei økonomiske satsane. Ei heilt anna finansiering på dette har blitt ei utfordring for kommunar som Seljord. 7 Anna Ressurskrevjande brukarar; bør bli finansiert på anna vis enn i dag. Spesielt småkommunar blir hardt ramma. På grunn av Tolgasaka er det forventa ein gjennomgang. Ein må og gå gjennom bruk av PPT då det er eit overforbruk av denne tenesta. Det blir gjort einskilde vedtak ein ikkje kan påklaga. Det same gjeld for barneverntenesta. Kommunale psykologar; det er ynskjeleg med ei avklaring om kommunar kan nytte øyremerka midlar til kommunal psykolog til kjøp av psykologtenester. Jan Myrekrok har sendt ein forspørsel til fylkesmannen. Rådet sender ein skriftleg førespurnad til benken som sender denne henvendinga vidare. Vilkårsrevisjon frå NVE; Interessant om Stortinget vil meine noko noko om minstevassføring. Ei slik utfordring kan koma til Stortinget gjennom komiteen. Nærpolitireform; spørsmål frå Finn-Arild Bystrøm om styrking av gjenverande lensmannskontor. Politiet skjønner ikkje om dei er i takt med Stortingets føringar om nærpolitireform. Politiet ynskje å vite korleis dei skal følge opp nærpolitireformen. Stortingets vedtak blir ikkje fulgt opp av regjeringa. Tok opp problemstillinga i forhold til Seljord. Postomdeling; ikkje i nemnd i budsjettet, derfor skjer det ingen endring i 2019, men kjem som eigen sak/proposisjon ved juletider. Når det gjeld aviser, må ein finne ei løysing.

10 Saksnr. KMD 15/ Tilsegn nr Sluttrapport Byregionprogrammet i Vest-Telemark Vest-Telemarkmodellen regional utvikling av ein attraktiv nærings- og kompetansestruktur Næringsutvikling Bustad og bumiljø Regionalt samarbeid og utvikling Omdømebygging Samfunnsplanlegging Stadsutvikling (Illustrasjonar frå Distriktssenteret.no)

11 Innhald 1.0 Innleiing Bakgrunn, mål og forankring av søknaden Bakgrunnen for søknaden Prosjektmål Arbeidspakker (WP) Forankring av søknaden Styringsgruppe og prosjektleiing Arbeidsgruppene Arbeidspakkene - anskaffingar Arbeidspakkene leveransane Arbeidspakke 1 10 Bidra til etablering av næringshagar i alle Vest -Telemarkkommunane 6.2 Arbeidspakke 2 og : Etablere og utvikle ein effektiv samspillsarena mellom næringshagemiljøa i Vest- Telemark, for å auke økonomisk samspel og kompetanseutvikling. 3: Klargjere det enkelte næringshagemiljøs komparative fortrinn spesialitetar og særtrekk 6.3 Arbeidspakke 4 23 Styrking av regionens bustadattraktivitet gjennom fokus på bukvalitet, behov og utviklingspotensiale i samspill mellom sentrum og omland 6.4 Arbeidspakke 5 29 Etablere Vest-Telemark utviklingsarena 6.5 Arbeidspakke 6 32 Utvikling av offentlig forvaltning og privat samarbeid i nettverk 7.0 Erfaringar Forankring i kommunane og i næringslivet i Vest-Telemark Anskaffing Prosjektleiing Nettverkssamlingane i regi av Distriktssenteret Vegen vidare Felles plan Næringsareal Tiltak 39 2

12 1.0 Innleiing I en kunnskapsbasert økonomi er læring nasjonens nye valuta. Robert Reich Å skape kunnskap innebærer både å legge til rette for relasjonsbygging og dialog, og å utvikle en felles kunnskapsbasis for hele organisasjonen, på tvers av geografiske og kulturelle grenser. På et dypere nivå hviler det også en ny forståelse av betydningen følelser og omsorg har i en organisasjon. Det betyr noe hvordan mennesker oppfører seg mot hverandre, og kreativitet må oppmuntres det må til og med være lov å leke. Slik skapes kunnskap, Von Krogh, Ichijo og Nonaka Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) seier dette om Byregionprogrammet: Byregionprogrammet skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke disse områdenes regionale vekstkraft. KMD ønsker å legge til rette for positiv utvikling i byregioner. Byregionprogrammet skal øke kunnskapen om samspill mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale. Det er et mål at den økte kunnskapen skal bidra til strategier og tiltak som styrker regionen som helhet. Utviklingsprogrammet for byregionar Byregionprogrammet (ByR) har hatt som mål: å gje støtte til gjennomføring av nødvendige prosessar, etablering av nettverksarenaer, delta i nettverkssamarbeid i byregionprogrammet, innhenting av kunnskap mv, for å utvikle strategiar og tiltak som kan medverke til å fremme økonomisk vekst i regionen basert på samspelet mellom byen og omlandet. Regionen sitt mål er å utvikle sterke motorar i alle regionens kommunesentra som verkar attraktive for rekruttering av arbeidstakarar og utvikling av eksisterande og nytt næringsliv og næringskjeder. (KMD) Vest-Telemark (VT), med kommunane Vinje, Tokke, Seljord, Kviteseid, Nissedal og Fyresdal søkte om deltaking i Byregionprogrammet med grunnlag i politiske vedtak i kommunane våren Tokke kommune sto som ansvarleg søkjar og prosjekteigar, med plan- og næringssjef Gunhild Austjord som prosjektansvarleg. Søknaden blei godkjent med tilsegn av og med samla tilskot på kr ,- for perioden Arbeidet starta hausten Vi søkte oss direkte inn i ByR-programmet i fase 2 utan å ha vore med i fase 1. Bakgrunnen var at vi trudde at dette programmet ikkje var aktuelt for distriktskommunar. Det var etter at Telemark Fylkeskommune v/lene Hennum jobba for at alle regionane i Telemark skulle kunne inngå i programmet at det blei søkt direkte i fase 2. Omgrepet fleirkjernestruktur var sentralt i dette, noko som passa godt til Vest-Telemark. 3

13 2.0 Bakgrunn, mål og forankring av søknaden Prosjektnamn: Vest-Telemarkmodellen regional utvikling av ein attraktiv nærings- og kompetansestruktur. 2.1 Bakgrunnen for søknaden Vest-Telemark har under utvikling sterke næringshagemiljø i sentrumsområda til alle tilknytte kommunar. Gjennom utvikling av samspelet mellom næringshagar, næringsliv og kommunar i regionen skal prosjektet bidra til ei kopling mellom regionens omland og sentrumsstruktur. Ein fleirkjerna struktur av tverrfaglege kompetansemiljø med over 100 arbeidsplassar i kvar kommune (100+ miljø), vil gjere regionen meir attraktiv, sikre busetting i heile regionen, samt skape grunnlag for offentleg/privat samarbeid som kan sikre næringsutvikling og løyse kompliserte samfunnsoppgåver. Samfunnsanalysa for Vest-Telemark tydeleggjorde manglande samspel mellom kommunane, låg bustadattraktivitet, samt få nyetableringar, som dei primære flaskehalsane for utvikling i regionen. Prosjektet skal møte desse utfordringane ved å kartlegge og bidra til utvikling av ein robust fleirkjernestruktur med utgangspunkt i regionen sine næringshagar, samspelet mellom desse internt og mot anna næringsliv, kommunar i regionen og fylkeskommunen. Utvikling av kompetansesentrum og spisskompetanse på viktige fagfelt vil sikre utvikling av attraktive arbeidsplassar og stimulerande fellesmiljø. 2.2 Prosjektmål 1. Utvikle sterke regionale motorar i regionens kommunesentra som verkar attraktive for rekruttering av arbeidstakarar og utvikling av eksisterande og nytt næringsliv og næringskjeder. 2. Utvikling av solid kompetansemiljø som kan representere spisskompetanse på respektive fagfelt til beste for heile regionen for å auke det økonomiske samspelet mellom næringsmiljøa. 3. Styrke samarbeidet mellom offentleg og privat sektor i skjeringspunktet mellom lokale næringshagar og kommunal samfunnsutvikling og tenester. 4. Auke regionens bustadattraktivitet gjennom erfaringsutveksling der ein koplar ein attraktiv arbeidsmarknad med varierte bumiljø i heile regionen. 4

14 2.3 Arbeidspakker (WP) Det blei med grunnlag i desse måla laga seks arbeidspakker (WP): 1) Bidra til etablering av næringshagar i alle Vest-Telemarkkommunane. 2) Etablere og utvikle ein effektiv samspillsarena mellom næringshagemiljøa i Vest- Telemark, for å auke økonomisk samspel og kompetanseutvikling. 3) Klargjere det enkelte næringshagemiljøs komparative fortrinn spesialitetar og særtrekk. 4) Styrking av regionens bustadattraktivitet gjennom fokus på bukvalitet, behov og utviklingspotensiale i samspill mellom sentrum og omland. 5) Etablere Vest-Telemark utviklingsarena. 6) Utvikling av offentleg forvaltning og privat samarbeid i nettverk. Arbeidspakke 2 og 3 blei tidleg i prosjektet slått saman, med felles arbeidsgruppe og rapport. 2.4 Forankring av søknaden Prosjektet baserar seg på føringar og konklusjonar i Regional plan for samordna areal- og transport for Telemark (Telemark fylkeskommune 2014). Vidare er det forankra i Vest-Telemarkrådet i vedtak av der regionen ga mandat til å utvikle samfunnsanalyse for Vest-Telemark og klargjere for søknad om deltaking i ByR fase 2. I vedtak av ga regionrådet tilslutning til prosjektsøknaden og innsending på vegne av regionen. Søknaden og eigenfinansieringa blei med ulike datoar fortløpande formelt godkjent ved kommunestyrevedtak i dei deltakande kommunane. 5

15 3.0 Styringsgruppe og prosjektleiing Som illustrasjonen syner, blei det etablert ei prosjektleiing med styringsgruppe, og arbeidsgrupper for kvar arbeidspakke. Deltakarkommunane peika sjølv ut sine medlemer i styringsgruppa, og prosjektleiinga vart sett saman slik: Tokke kommune Gunhild Austjord Plan- og næringssjef Prosjektansvarleg Fyresdal kommune Edvard Nesland Næringssjef Kviteseid kommune Elisabeth Lid Næringssjef Nissedal kommune Hildegunn Rønningen *) Næringskonsulent Seljord kommune Asbjørn Storrusten Næringssjef Vinje kommune Gry Åsne Aksvik Plan- og økonomisjef Vest-Telemarkrådet Ole Dalen **) Utviklingssjef Prosjektleiar *) Kari Olstad: representerte Nissedal kommune frå starten, men blei tidleg i prosjektet erstatta av Hildegunn Rønningen. **) Ole Dalen:!

16 Kvifor denne styringsgruppa? Det var ei utfordring for svært mange å avsetje tid til endå eit prosjekt møter i styringsgruppa kunne ofte samkøyrast med møter i Næringskollegiet i Vest-Telemark. Gruppa hadde deltakarar som i utgangspunktet var internt jambyrdige. Fleire interessante fagområde gjorde det nyttig og motiverande å møtast. Det var lett å dra inn tilgrensande tema, som gav kompetanseheving for deltakarane. Prosjektleiar Ole Dalen, som hadde rolla som utviklingsleiar i Vest-Telemark, var tilsett i Vest- Telemarkrådet. Han hadde særs god kunnskap om utviklingsarbeidet i alle kommunane i VT. Tokke kommune hadde tatt på seg å vere søkarkommune og rolla som prosjekteigar, og det var difor naturleg å ha Plan og næringssjef i Tokke, Gunhild Austjord, som prosjektansvarleg. At prosjektleiinga var tilnærma personidentisk med Næringskollegiet i VT (samarbeidsorganet for det kommunale næringsapparatet i VT), førte mykje kompetanse inn i prosjektarbeidet, men ga også betydeleg kompetanseheving til dei næringsansvarlege. Møter, arbeid med anbodsutlysing, deltaking/leiing i arbeidsgrupper i dei ulike arbeidspakkene, og deltaking i samlingar i regi av Distriktssenteret har gitt medlemmene av styringsgruppa/prosjektleiinga auka kompetanse, intern trygghet og kollegialitet. Dette arbeidet har og styrka VT-kommunane og evna til å gjennomføre viktig ting som region, på tvers av særinteresser og kommunegrenser. 7

17 4.0 Arbeidsgruppene Det blei oppretta fem arbeidsgrupper, ei for kvar leveranse/arbeidspakke (WP). Det var opprinneleg seks arbeidspakker, men WP 2 og WP 3 var så like at dei blei slått saman. WP 1 Aktør Deltakar Rolle Seljord Asbjørn Storrusten Styringsgruppa - leiar Vinje Gry Åsne Aksvik Styringsgruppa Vest-Telemarkrådet Ole Dalen Prosjektleiar WP 2-3 Aktør Deltakar Rolle Tokke Gunhild Austjord Prosjektansvarleg - leiar Telemark Næringshage Svein Foldøy Telemark Næringshage AS Vest-Telemarkrådet Ole Dalen Prosjektleiar WP 4 Aktør Deltakar Rolle Kviteseid Elisabeth Lid Styringsgruppa - leiar Tokke Gunhild Austjord Styringsgruppa prosj. ansv. Seljord Frid Berge Plansjef Nissedal Sveinung Seljås Plansjef Fyresdal Einar Mikkelsen Seniorkonsulent, plan Vinje Lotte Næss Arealplanleggjar Vest-Telemarkrådet Ole Dalen Prosjektleiar Telemark fylkeskommune Lene Hennum Rådgjevar plan, rettleiing WP 5 Aktør Deltakar Rolle Seljord Asbjørn Storrusten Styringsgruppa - leiar Nissedal Hildegunn Rønningen Styringsgruppa Vest-Telemarkrådet Ole Dalen Prosjektleiar Telemark Næringshage Svein Foldøy Dagleg leiar VT Næringsforum Kristin Vedum Seniorkonsulent VT vgs, ressurssenteret Karl Torstein Hetland Ansvarleg, ressurssenteret Telemark Teknologipark Anne Marte Sperre Kaasa Dagleg leiar WP 6 Aktør Deltakar Rolle Fyresdal Edvard Nesland Styringsgruppa - leiar Vest-Telemarkrådet Ole Dalen Prosjektleiar Attføringssenteret i Rauland Svein Kostveit Dagleg leiar 8

18 5.0 Arbeidspakkene - anskaffingar Det blei tidleg bestemt at prosjektet måtte ut på anbod. Sidan prosjektet i søknaden var dela opp i seks delar (arbeidspakker WP), blei det lagt ut slik av tilbydarar kunne gi anbod på enkeltdelar eller heile, og at styringsgruppa fritt kunne velje leverandør til kvar spesifikke arbeidspakke. Arbeidspakke 1 valte vi å bruke eigen prosjektleiing til å utføre. Innkjøpskontoret AS v/ Roy Pettersen og Ole Henrik Fjeld blei engasjert til å hjelpe oss med utarbeiding av tilbodsgrunnlag, vurdering av tilbod, og beslutningsprosessen. Dette fungerte svært godt. Etter kunngjering på Doffin/TED fekk vi inn fire tilbod innan fristen Eitt tilbod omfatta bare arbeidspakke 4 (Asplan Viak), dei andre gav tilbod på alle. Tilbydarar: Asplan Viak AS Ernst & Young AS Oxford Research Næringshagekonsortiet i Vest-Telemark v/ Vest-Telemark Næringsutvikling AS Etter vurdering av pris (45%), oppdragsspesifikk kompetanse (50%) og leveringssikkerheit (5%), blei det gjort slik tildeling: Arbeidspakkene 2, 3, 5 og 6 Arbeidspakke 4: Næringshagekonsortiet i Vest-Telemark Asplan Viak AS, Bergen At fleire av verksemdene i næringshagane i Fyresdal og Kviteseid etablerte eit næringshagekonsortie og samarbeidde om tilbodet ved å bruke dei ulike bedriftene sin komplementære spisskompetanse for å utfylle kvarandre og redusere sårbarheita ved å vere små verksemder, samt god lokalkunnskap, blei vurdert som svært positivt. Denne forma for samarbeid er heilt i tråd med måla som er sett for dette prosjektet! 9

19 6.0 Arbeidspakkene leveransane 6.1 Arbeidspakke 1 Bidra til etablering av næringshagar i alle Vest -Telemarkkommunane Denne delen av prosjektet var ikkje med på hovudanskaffinga gjennom Doffin/TED. Kartlegging av statusen for det pågåande arbeidet for å etablere næringshagar og næringshagemiljø i alle Vest-Telemarkkommunane blei gjort som ei av tre direkteanskaffing heilt i starten av prosjektarbeidet. Denne blei levert frå Vest-Telemark Næringshage AS, seinare Telemark Næringshage AS, Oppdrag: Kartlegge miljø og aktørar Kartlegge arbeidsoppgåver som må løysast av aktørane Kartlegge sterke og svake sider ved dagens organisering Status Rapporten frå Telemark Næringshage AS blei levert tidleg i 2016, og prosjektleiinga har difor i denne sluttrapporten utvida og oppdatert faktaopplysningane. Det har i lengre tid vore arbeidd med etablering av det som blir kalla næringshagar i Vest- Telemarkkommunane. Det er etablert næringshageselskap i kommunesenteret i fire av kommunane. I Vinje kommune har etableringa vore knytt til Attføringssenteret i Rauland. I Nissedal blir det arbeidd med andre løysingar for samlokalisering av bedrifter. I fleire oversyn er det bare SIVA-næringshagane*) som er tatt med, og det er litt usemje om kven som har rett til å kalle seg Næringshage. På Wikipedia er dette definert slik: Næringshagene i Norge er institusjoner som tilbyr samlokalisering av bedrifter med spesialisert kompetanse i næringssvake områder. Næringshagene i Norge består av 47 små forretningssenter over hele landet, hvor oppstartsbedrifter er samlokalisert. Næringshagene er et nasjonalt programkonsept, startet i 1998, eid og delvis finansiert av kommunal- og regionaldepartementet. *) SIVA er eit statsføretak som driftar eit næringshageprogram som skal bidra til auka nasjonal verdiskaping gjennom tilrettelegging for utvikling av kompetansearbeidsplassar i eksisterande næringsliv og ved etablering av nye bedrifter. Grunnideen er at samlokalisering av mindre kompetansebedrifter skal bygge opp større faglege og sosiale miljø. I ByRegionprosjektet har vi frå starten lagt til grunn at ein samlokalisering av utviklingsorienterte bedrifter med felles mål om vekst, samarbeid og utvikling, blir kalla ein næringshage. I Næringshagen får bedriftene tilgang til kompetanse, nettverk og et fagleg og sosialt fellesskap. I tillegg kan det vere ein større eller mindre gard av organisering av drift og konkrete utviklingstiltak. Næringshagar skaper verdi for bedriftene, lokalsamfunnet og det regionale næringslivet. 10

20 Privat næringsliv skal alltid vere pådrivarar til prosessen rundt etablering og utvikling av ein næringshage. SIVA gir ein basisfinansiering til næringshagar som er med i dette programmet. I prosjektperioden har ein erfart at ulike behov har gitt andre løysingar enn det som er innhaldet i dei to næringshagane som kom fyrst i gang, og som har vore i full drift ei tid; Telemark Næringshage AS i Kviteseid og Fyresdal Næringshage AS i Fyresdal. Dette har vi sett i både Vinje og Nissedal. Arbeidet med næringshageetablering i Vest-Telemark har organisatorisk følgt Fyresdalmodellen, med ei todeling: 1) etablering av eigedomsselskap som skal eige og utvikle eigedom og kontorfasilitetar og 2) etablering av driftsselskap som skal drifte næringshagen og i ulik grad bidra med utvikling av bedriftene i næringshagemiljøet. Vest-Telemarkkommunane har i prosjektperioden lagt inn stor arbeidsinnsats for å utgreie aktuelle problemstillingar rundt etablering av ein næringshage i kommunen, utgreie finansieringsløysingar for eigarskap og drift, og utgreie modellar for samarbeid med investorar/bedrifter som både vil leige og gå inn på eigarsida. I tillegg har fleire kommunar lagt inn betydelege beløp på eigarsida i både bygg og driftsselskap, og i direkte driftstilskot. Ei av hovudutfordringane ved dette, er at fleire av kommunane i stor grad har tatt ei leiande rolle som pådrivar og organisator. Ofte har det lege sterke politiske føringar bak, og manglande forankring i næringslivet. Private bedrifter har difor vore avventande, og ikkje i stor nok grad vore involvert i etableringsfasen - særleg ved val av modell - og i arbeidet med å finne gode finansieringsløysingar for drift og utviklingsarbeid. Dette har ført til stort press på kommunane om å ta ei eigarrolle og gå inn med aksjekapital i både eigedoms- og driftsselskap. Fleire stader vil kan hende etablering av gode samlokaliseringsmiljø gi mindre verksemder mange av dei same effektane dei ville ha fått i en større næringshage. Ei avtale om å vere målbedrift i SIVA-systemet gjennom Telemark Næringshage i Kviteseid, kan gi dei nødvendig fagleg og økonomiske hjelp til utviklingsarbeid. Løysinga ein har funne i Nissedal kommune er eit godt døme på dette. 11

21 6.1.2 Eigarskap i selskapa og driftsstøtte i prosjektperioden Kommunane som er involvert i næringshagebygga og/eller driftsselskapa i næringshagane har ulike eigarskap og kapitalinnskot: Næringsbygg Næringshageselskap Kommune Eigarskap i % Kap. innskot Eigarskap % Kap. innskot Driftstilsk Kviteseid 31,37 Kr ,29 Kr Kr Tokke 100,00 Kr ,67 Kr Kr Vinje 57,14 Kr Ikkje etablert *) Kr Fyresdal 48,87 Kr ,67 Kr Kr Seljord 14,28 Kr ,25 Kr **) Kr Nissedal Ikkje etablert Ikkje etablert Samla Kr Kr Kr *) Vinje kommune løyvde i 2015 kr til forstudie og prosjektutvikling. **) Seljord kommune ga i 2017 kr. 125 til drift og kr i prosjektstøtte, i 2018 kr til drift. Kviteseid kommune Telemark Næringshage AS (tidlegare Vest-Telemark Næringshage AS). Selskapet er ikkje direkte knytt til drift av bygget, men driftar likevel kantine og reinhald. Denne næringshagen blei tatt opp i SIVA sitt program i 2012, og er den einaste næringshagen i Telemark som er ein fullverdig SIVA-næringshage (innovasjonsselskap). Hovudaktiviteten er konsulenttenester til bedriftene i bygget og andre bedrifter i Vest- Telemark som har ein strategi om innovasjon, utvikling og vekst målbedrifter og som har inngått målbedriftsavtaler. Desse utviklingstenestene er delvis finansiert av SIVA og Telemark Fylkeskommune (TFK). I Telemark Næringshage AS er det tilsett dagleg leiar, tre forretningsutviklarar og ei stilling på kantine/drift. Dei gjev tilbod om kompetansemekling for heile regionen, og har ansvaret for drift av Etablerarkontoret for Vest-Telemark. I næringshagen er det pr. september 2018 lokalisert 16 bedrifter, med til saman 49 tilsette. Telemark Næringshage har eit sterkt miljø innan IT og datateknologi/nanoteknologi. Eigarskap: Kviteseid kommune: 29,29%, SIVA SF: 20,2%, Kviteseid Næringslag: 14,14%. Resten er fordela på sju private, lokale verksemder. Nokre av desse er og leigetakarar i næringshagebygget. 12

22 Fyresdal kommune Fyresdal Næringshage AS Fyresdal Næringshage AS (FNH) er drifts- og utviklingsselskapet i næringshagen, og etablert i november 2013 i samarbeid mellom private og offentlege aktørar i Fyresdal. Driftsinntektene har basert seg på sal av tenester, prosjektinntekter og driftstilskot frå Fyresdal kommune og Telemark fylkeskommune. Selskapet skal i tillegg til dagleg drift legge til rette for at nye og eksisterande bedrifter i næringshagebygget skal få moglegheit til vekst og utvikling, samt arbeide aktivt for å rekruttere nye bedrifter til næringshagen. Pr. i dag har Silva Consult AS ansvaret for dagleg leiing og drift av FNH. Fyresdal Næringshage AS gir tilbod om kompetansemekling, i samarbeid med Telemark Næringshage AS Første byggetrinn (Vestfløyen) stod ferdig i 2014 med 40 moderne kontor og kafe/kantine. Hausten 2016 opna Austfløyen med ytterlegare 40 kontor, og god møteromskapasitet og fellesareal. I tillegg til ca. 15 private verksemder rommar næringshagebygget også Fyresdal kommune, NAV Fyresdal og kyrkjekontoret, og samla fagmiljø offentleg/privat nærmar seg 100 personar. Dette er det næraste vi kjem miljø blant næringshagane i regionen. Samlokaliseringa med kommuneadministrasjonen er og unik i landet. Næringshagen i Fyresdal har eit sterkt miljø innan naturforvalting og bioøkonomi. Eigarskap: Fyresdal kommune: 36,67%, Faun Naturforvaltning AS: 33,33%, Fyresdal Næringsorganisasjon: 14%, Karl Rune Hansen, 6,67%, Telemark Lys 6% og Vest-Telemark Næringsforum: 3,33%. Tokke kommune Dalen Næringshage AS Selskapet Dalen Næringshage AS blei stifta i juni Mange verksemder har meldt seg interessert. Det er lagt ned mykje arbeid, men det har i ein periode vore svekka framdrift. Eit eigarskifte i ein av dei største verksemdene på Dalen førte til at denne trekte seg, og det var i tillegg uvisse om bygningsmasse for lokalisering av næringshagen. Det er nå full aktivitet for å få til ein kombinert produksjonshage i samlokalisering med tradisjonelle kompetansearbeidsplassar, men med konkrete resultat ca. eitt år fram i tid. I Tokke kommune er det eit sterkt fagmiljø innan industri og produksjon. Eigarskap: Tokke kommune: 41,67%, Dalen Næringssamskipnad: 9,26%, Olav Solvang AS: 9,26%, Brunvoll Mar-El AS: 9,26%, Fysio Vital AS: 9,26, Andre:21,3%. 13

23 Seljord kommune Seljord Næringshage AS Selskapet Seljord Næringshage AS blei stifta i mai Seljord Næringshage har i 2018 forsterka samhandlinga med dei andre næringshagane i Vest-Telemark, så som Telemark Næringshage AS i Kviteseid, Fyresdal Næringshage AS og Dalen Næringshage AS. Dette samarbeidet har resultera i at ein legg opp til ein tettare dialog og til hjelpe kvarandre etter behov, særleg ved næringsetableringar, i heile regionen. Seljord Næringshage har nå ingen ledige kontor. 14 bedrifter og fire klubbar/organisasjonar held til i næringshagebygget, samt vaksenopplæringa og flyktningetenesta i kommunen. Det er vedtatt å byggje ut næringshagen med 15 nye kontorplassar. Desse er allereie tinga av verksemder som veks ut av dagens areal. Dette vil frigje 7 kontorplassar i den gamle fløya. Byggjestart er september Seljord har eit sterkt miljø innan handel og reiseliv, og eit sterkt miljø innan teknologi (Telemark teknologipark) er under utvikling. Eigarskap: Sn Eigedom AS: 23,26%, Jos Holding AS: 23,26%, Seljord kommune: 23,26%, Astono AS: 11,63%, Seljord Rekneskapsservice AS: 11,65%, Adaptiv Arkitektur AS: 4,65% og Vest-Telemark Næringsforum: 2,33%. Vinje kommune Rauland Næringshage / RN Eigedom AS Eigedomsselskapet Rauland Næringshage AS blei stifta i juni 2016, men det er ikkje stifta driftsselskap ennå. I Vinje kommune var det eit ynskje å etablere ein næringshage knytt til Attføringssenteret i Rauland (AiR). Dette har 80 tilsette, og er både ein landsdekkande helseinstitusjon innan spesialisthelsetenesta og eit nasjonalt senter for arbeidsretta rehabilitering. AiR ynskte ei samlokalisering for å få gode synergieffektar og betre driftsøkonomi, og tok difor ei leiarrolle i dette arbeidet. I starten av 2017 vart det gjort eit styrevedtak i eigedomsselskapet, som er eigd av Vinje kommune (57,14%) og Vest-Telemark Næringsbygg AS (42,86%), om bygging av 600 m2 næringshagebygg med plass til 30 kontor. Anbodsdokument blei lagt ut i mai Framdrifta blei noko redusert mellom anna grunna uavklarte spørsmål ved tomta og utfordringar ved anbodsprosess/økonomi. Arbeidet er nå i full gang, og forskjellige løysingar blir vurdert på ny. Vinje kommune vurderer å legge noko av det helseretta arbeidet til denne næringshagen, mellom anna psykologteneste og Friskliv. I Rauland sentrum er det og etablert eit kontorfellesskap med fem-seks mindre/mellomstore verksemder innan bygg/anlegg, utan at dei har rett til å kalle seg Næringshage. 14

24 Nissedal kommune I Nissedal kommune er det ikkje etablert eit eige næringshageselskap. Det lokale næringslivet og kommunen har valt ein annan modell, med nært samarbeid med Telemark Næringshage. Mange bedrifter er tatt opp som målbedrifter i SIVA-konseptet og får profesjonell hjelp til utvikling gjennom dette. Det er etablert eit privat kontorfellesskap i Treungen teknologipark med 20 kontorplassar i Treungen sentrum. I tillegg har entreprenørverksemda Knut Haugsjå AS hausten 2018 tatt i bruk eit nytt kontorbygg på industriområdet i Treungen. Der er 2. etasje sett av til utleigekontor for å utvikle eit kompetansemiljø, og med felles fasilitetar Resultat Næringshagane i Kviteseid og Fyresdal var allereie etablert før prosjektet starta. Begge desse har utvikla seg i prosjektperioden, og dei har vore førebilete for arbeidet med å etablere næringshagar i dei andre VT-kommunane. Det hadde allereie utvikla seg eit spisskompetansemiljø i den enkelte kommune, med til dømes IT, handel/reiseliv, bioøkonomi/naturforvalting, industri og helse. Det har ein i prosjektarbeidet søkt å styrke, slik at dette skulle bli et fortrinn for regionen i staden for at det skulle bli konkurranse mellom dei. Gode samarbeidsavtaler vil her vere viktig. Det har i prosjektperioden vore eit omfattande utgreiings- og planleggingsarbeid i alle kommunane, med felles fokus: samlokalisering, kunnskapsdeling, utvikling og vekst. Gjennom arbeidsprosessane har det og blitt meir og meir klart at til dømes Fyresdalmodellen ikkje er direkte overførbar til dei andre kommunane. Engasjementet frå aktuelle bedrifter, den lokale spisskompetansen og styrken, politiske ynskje og engasjement, geografi, med meir, har synt at andre modellar for gode samlokaliseringsmiljø kan skape mange av dei same effektane som ein har i ein næringshage, og med mindre økonomiske krav til både bygg og drift. Prosjektarbeidet har tilført mykje kompetanse om næringshageetablering til regionen. Arbeidet med å etablere næringshagemiljø eller eit meir korrekt namn: samlokaliseringsmiljø for å skape vekst og utvikling, vil halde fram. Men løysingane i den enkelte kommune vil få ei større grad av lokal tilpassing enn det vi først trudde Måloppnåing I både Kviteseid og Fyresdal var det allereie etablert ein næringshage. Sjølv om det ikkje var aktuelt å etablere fleire SIVA-hagar, har desse næringshagane både vore til inspirasjon i arbeidet, og førebilete for liknande etableringar i dei andre VT-kommunane. Resultat og løysingar har blitt meir ulike enn det vi hadde som utgangspunkt. SIVA-modellen eller Fyresdal-modellen passar ikkje for alle. Dette er ein stor styrke. Det syner at tanken om at alle kommunane skulle ha ein næringshage som kunne likne på desse, nok var ei 15

25 betydeleg overvurdering. Det er viktigare å få etablert samlokaliseringsmiljø som er tilpassa det lokale næringslivet sine ynskjer og behov. Tittelen i arbeidspakke 1: Bidra til etablering av næringshagar i alle Vest Telemarkkommunane, er ikkje nådd om vi legg til grunn ein streng definisjon av kva ein næringshage er. Om vi utvidar definisjonen til samlokaliseringsmiljø for bedrifter for å skape utvikling og vekst, har vi nådd dette. Vi ser og at tittelen har vore for snever erfaringa under vegs i prosjektet blei at Fyresdalsmodellen ikkje var direkte overførbar til dei andre kommunane. Pkt. 1, 2 og 3 i hovudmåla i prosjektet er nådd (Pkt. 4 er ikkje relevant for denne arbeidspakka). Prosjektet har også i sterk grad bidrege til utvikling av sterke regionale motorar, attraktiviteten har auka, det har skjedd utvikling i eksisterande og nytt næringsliv, og spisskompetanse-miljøa har fått hjelp til å utvikle seg. 16

26 6.2 Arbeidspakke 2 og 3 2: Etablere og utvikle ein effektiv samspillsarena mellom næringshagemiljøa i Vest- Telemark, for å auke økonomisk samspel og kompetanseutvikling. 3: Klargjere det enkelte næringshagemiljøs komparative fortrinn spesialitetar og særtrekk. Næringshagekonsortiet i Vest-Telemark blei leverandør på både arbeidspakke 2 og 3. Styringsgruppa såg at desse arbeidspakkene låg så nær kvarandre i innhald at det ville vere mest tenleg å slå dei saman og med felles arbeidsgruppe. Denne løysinga blei avtalt med leverandøren, og det blei levert ein samla rapport for begge arbeidspakkene. Rapporten har fått namnet: Næringshagane som utviklingsmotorar i Vest-Telemark, og har kartlagt både faktisk og teoretisk grunnlag for samarbeid både mellom næringsmiljø, og i næringsmiljø Mål for arbeidspakkene Her kjem både pkt. 1 og 2 i hovudmåla for prosjektet inn: Utvikle sterke regionale motorar i regionens kommunesentra som verkar attraktive for rekruttering av arbeidstakarar og utvikling av eksisterande og nytt næringsliv og næringskjeder. Utvikling av solid kompetansemiljø som kan representere spisskompetanse på respektive fagfelt til beste for heile regionen for å auke det økonomiske samspelet mellom næringsmiljøa. Bestilling: Iverksetting av konkrete samtaler for utvikling mellom aktørane i næringshagane og mellom privat og offentleg sektor. Samtaler som grunnlag for utvikling av samarbeidsstruktur skal ta utgangspunkt i etablert næringsstruktur i og utanfor næringshagar/næringshagar under etablering. Jobbe fram ein meir permanent samarbeids- og driftsmodell for næringshagane i Telemark (jobbe fram eit framtidsretta organisatorisk økosystem). Jobbe med kopling mellom initiativa i Telemark fylkeskommune og planlagde aktivtetar i ByR Vest-Telemark, og syte for at ByR Vest-Telemark spelar ei rolle i dette arbeidet. Gjennomføre dialogkonferanse og fokusgrupper (skissert i T3) for å informere om næringshagane, og få innspel og behov frå anna næringsliv i regionen Omtale av arbeid i prosjektperioden Det blei i starten av prosjektperioden gjort ei direkteanskaffing knytt til WP 2 Samspel mellom næringshagar, levert av Vest-Telemark Næringsutvikling AS, Rapporten skildrar status på arbeidet med næringshagemiljøa, og korleis desse miljøa samarbeider. 17

27 Erfaringar knytt til denne direkteanskaffinga: Det kom tydeleg fram ulik rolleforståing hjå aktørane, og kva som ligg i omgrep som næringsutvikling, bedriftsutvikling, næringshage, næringshagemiljø og samlokalisering av verksemder. Denne leveransen svarte ikkje heilt til forventningane på fagleg innhald og rolleforståing. Hovudleveransen i arbeidspakke 2-3 er gjort av Næringshagekonsortiet, beståande av Vest- Telemark Næringsutvikling AS, Vest-Telemark Ressurssenter, Vest-Telemark Næringsforum, Telemark Næringshage og Fyresdal Næringshage, ved Eirik Håskoll Næss, Olav Moen, Haldor Kaasin, Lill Susan Rognli Vale og Olav A. Veum. Dagens næringshagemiljø i Vest-Telemark dannar ein kompleks heilskap. Etablerte næringshagar og næringshagar under etablering er på heilt ulike stadiar, og har heilt ulike fagmiljø og satsingsområder. Dette er ei utfordring for samarbeidet, men og ein styrke ved at dei fagleg utfyller kvarandre og konkurranseelementet er svært lite. Denne styrken blei aktivt nytta ved leveransen til ByR-prosjektet. I kartleggingsdelen i denne arbeidspakka er det bruka både work-shop og intervju. Work-shop: I tillegg til samtaler, presenterte Telemark fylkeskommune og SIVA relevante rammer for mogleg samarbeid. Det var i tillegg deltakarar frå næringshagane, VT Næringsutvikling, rådmannsutvalet i VT og regonrådsordføraren i VT. Nokre av konklusjonane var: SIVA vil bygge opp kring Telemark Næringshage sitt regionale miljø i Telemark, styrke målbedriftsarbeidet, og vil ikkje rette innsats mot dei einskilde næringshageselskapa. Telemark fylkeskommune søkjer om å få godkjent ei verkemiddelordning retta mot klyngeutvikling, utvikling av fagmiljøa i næringshagane og samarbeid mellom desse. Det er eit stort ynskje om nærare samarbeid, men neppe grunnlag for ein felles overbygging. Det er ynskje om fagleg samarbeid på tvers for å nytte kvarandre sine styrker på kompetansesida. Intervju: Målsetting med intervjurunden var å avdekke: ambisjonsnivå internt i kvar næringshage og avklare ønske om og vilje til samarbeid og utvikling. Grunnlaget var ei hypotese om at den einskilde næringshagen skal ha sin eigen, særeigne profil, og at næringshagane i fellesskap skal skape ein komplementær struktur. Det var og eit mål å finne ut korleis dei komparative fortrinna kunne nyttast for å styrke dei andre næringshagane også der det kunne vere et visst element av konkurranse. Det var 12 respondentar; 5 ordførarar, 3 næringsdrivande, 3 frå næringshagane og 1 frå ByR/kommuneadm. Det var ingen rådmenne med i gruppa av respondentar. 18

28 I tillegg til det som kom fram under work-shoparbeidet, kom det fram: Større grad av samarbeid mellom næringshagane kan mogleggjere større initiativ og større oppgåver på vegne av kommunane. Moglegheit for felles bruk av den spisskompetansen som blir bygd opp i kvar enkelt næringshage. Ikkje ynskje om felles dagleg leiing. Sterkt ynskje om lokal forankring for eigarskap og drift, men økonomisk vanskeleg å ha dagleg leiar på heiltid. Finansiering av leiing må skje gjennom kombinasjon av offentlege tilskot, virkemiddelapparatet (SIVA) og inntekter frå medlemsbedrifter og prosjekt. Å etablere fellesfunksjonar for til dømes marknadsføring, rekneskapstenester og innkjøp var det mindre motvilje mot. Det var stor forståing for at næringslivet sjølv må vere motor for å skape gode næringshagemiljø. Næringshagane skal ikkje vere offentleg drivne, bedriftene må ha eigarskap til innhaldet i og utvikling av næringshagen. Det er viktig at samarbeidet blir formalisert og forankra i eit reelt og konkret behov, men dette må ikkje bli for byråkratisk. Ernst & Young kartla i det interkommunale samarbeidet på mellom anna næringsutvikling, og konkluderte med at det ikkje var grunnlag for eit meir formalisert interkommunalt samarbeid på dette området, med unntak av evt. felles ressurs på søknadsskriving og prosjektutvikling. Felles etablerarkontor, slik det er i dag (Telemark næringshage leverar denne tenesta til alle kommunane i VT), er eit klart unntak. Rapporten peika på at bedriftsrådgjevarar bør vere lokalisert til næringshagane. For å få større grad av nærhet mellom det offentlege verkemiddelapparatet og næringslivet, vil dette også gjelde kommunalt tilsette, Vest-Telemarkrådet, Innovasjon Norge o.l. Rapporten peika og på nytta av å lage, eller utvikle, gode fellesarenaer for næringsutvikling i regionen. Økonomi og drift: I møte i april 2017 blei det stilt mange spørsmål til Telemark fylkeskommune og SIVA om ulike driftsmodellar og finansieringsformer (Kap. 5, pkt. 4 i rapporten). Tilbakemeldingar og konklusjonar er referert, men ikkje drøfta i særleg grad i rapporten. Tilbakemeldingane går mellom anna på at Telemark fylkeskommune moglegvis kan gi midlar til klyngeutvikling, men vil ikkje lenger bidra med driftsmidlar. Ein felles søknad frå alle næringshagemiljøa i VT vil vere ein fordel. Samarbeidsløysingar står sterkare enn individuelle søknadar, men resultatet er likevel usikkert. I VT konsentrerer SIVA seg om Telemark Næringshage, men kan vere positive til etablering av noder i andre kommunar. Dei har ingen midlar til klyngeutvikling, og avgrensa tilgang på midlar for arbeid med målbedrifter. Organisasjonsmodell: I WP 2-3 er det gjort eit grundig arbeid med å sjå på fem ulike modellar for samarbeid og drift av næringshageselskapa, med gjennomføring av SWOT-analysar. Næringsbyggselskapa er ikkje tatt med. Med grunnlag i analysane og det arbeidet som er gjennomført i denne arbeidspakka, er det laga ei tilråding om at modell 2; Vest-Telemarkmodellen, er den som passar best. Modellen liknar i stor grad dagens organisering, men med eit meir formalisert samarbeid gjennom forpliktande avtaler. 19

29 Eit samarbeid kan skje gjennom felles prosjektaktivitetar der ein nyttar den komplementære kunnskapsstrukturen i næringshagane for å bli meir synlege, få eit større nettverk og få betre tilgang på kompetanse. Modellen vil vere realistisk i høve til det regionale samarbeidsklimaet, og passar godt inn i den tydelege fleirkjernestrukturen ein har i Vest-Telemark. Om dette er ein modell som det er lettare - eller meir krevjande - å drifte økonomisk, er ikkje drøfta og dermed ikkje ein del av grunnlaget for tilrådinga. Eit døme på den vanskelege driftssituasjonen ein næringshage kan kome opp i, er Fyresdal Næringshage. Fyresdal kommune og Telemark fylkeskommune har dei siste fire åra bruka kr ,- fordelt med 50% på kvar, til drift og utvikling av næringshagen. I sak 2018/843 innstilte rådmannen på å avslå Fyresdal Næringshage sin søknad til kommunen om å halde fram med kr ,- i utviklingsstøtte/tenestekjøp for Telemark fylkeskommune har for 2018 sagt nei til å halde fram med si støtte til Fyresdal næringshage, og dei vil heller ikkje delfinansiere eit samarbeidsprosjekt mellom Fyresdal Næringshage og næringsmiljøet i Nissedal. Eit felles prosjekt for næringshagane i VT har dei og sagt nei til å vere med på. Ved handsaming av denne saka vedtok likevel kommunestyret i Fyresdal dette: Det løyvast kr ,- til drift av Fyresdal Næringshage AS kvart år i 3 år med dekning frå fristilte lønsmidlar frå næringssjefstillinga. Denne saka syner kor sårbare næringshagane er for finansiering av drift og utvikling. Ein er prisgitt politisk prioritering og velvilje, samt ein stadig meir pressa økonomisk situasjon i kommunane og fylkeskommunen. Det gir liten forutsigbarheit. Finansiering basert på offentlege tilskot kan vere problematisk med tanke på konkurransevriding, lov om offentlege anskaffingar og rammer for kor mykje private verksemder kan ta i mot av offentlege midlar. Betydelege kommunale driftstilskot kan og skape ein ubalanse mot anna næringsliv. Midlar som går til næringshagen, kunne ha blitt bruka til etablering og utvikling av bedrifter utanom næringshagane. Telemark Næringshage har ikkje offentleg finansiering av vertskapsrolla ut over det SIVAnæringshagen har i sitt miljø. Kommunen vel å stø opp om verksemder, og stør ikkje drifta av næringshagemiljøet direkte. Som det går fram av eigen tabell i arbeidspakke 1, har kommunane store eigarpostar i eigedomsselskapa for næringshagebygga frå 14,28 til 57,14 %. Utan at kommunane hadde tatt denne rolla, er det lite truleg at det hadde blitt etablert næringshagar i VT. I driftsselskapa har kommunane også betydelege eigarpostar. Med slike eigarpostar fylgjer det og styreverv og ansvar. Det betyr at kommunane blir betydeleg pressa om det oppstår økonomiske vanskar som skuldast for mykje ledig areal, eller for svake driftsinntekter. I Fyresdal er kommunen både stor eigar og stor leigetakar. Ein stor og stabil leigetakar er svært positivt, men kommunen kjem også i ei dobbeltrolle. Dette er ikkje drøfta i rapporten. Styringsgruppa meiner det i rapporten er mykje fokus på dei private aktørane i næringshagemiljøa og at kommunane si rolle som samfunnsbyggjar, næringsutviklingsaktør og ansvarleg for det breie område innanfor utvikling, er noko underkommunisert. 20

30 Næringsutvikling..kan i prinsippet vere både offentleg og privat, eller kombinasjonar av dette. Men det offentlege (kommunar, kommunesamarbeid og fylkeskommunen) har ein definert rolle som utviklingsaktør. Telemarksforsking / Solveig Svardal Resultat Talet på målbedrifter i Telemark Næringshage AS har auka. Alle kommunane har verksemder som har blitt målbedrifter hos Telemark næringshage AS. Det er ennå ikkje inngått ei generell forpliktande avtale mellom næringshagane, men prosessen har kome betydeleg lenger. Det har vore møter og konkret arbeid mellom aktørane for å etablere sterkare samhald og samarbeid for å skape vekst i næringshagemiljøa: o o Svar på anbod på ByR-prosjektet kom felles frå alle aktørane Fylkeskommunen sette som krav at aktørane går saman for å levere felles søknad på finansiering til ytterlegare drift og utvikling i næringshagemiljøa. Dette blir det arbeidd med. Organisasjonsstruktur for næringshagemiljøa i regionen har blitt utgreidd, og rapporten tilrår eit formalisert samarbeid mellom aktørane basert på dagens struktur. Kommunane tilrår også at det bør etablerast formalisert samarbeid, og med samarbeidsmøter der aktørane og kommunane møtast for dialog og felles utvikling. Arbeidet med prosjektet har synt at finansieringa av ein ordinær næringshagemodell ser ut til å være svært sårbar, og er i stor grad basert på offentlege midlar frå kommunane, fylkeskommunen og andre offentlege kjelder. Døme på konkrete resultat av samarbeid: Felles leveranse på kompetansemeklarrolla på oppdrag frå Telemark Fylkeskommune. Dette er eit resultat av samspel mellom aktørane. Samarbeid om leveranse av etablerarhjelp gjennom drift av Etablerarkontoret, levert av Telemark Næringshage AS. Synlege kommunalt tilsette: Kviteseid: næringssjefen har kontordag i næringshagen ein dag i veka. Fyresdal: kommuneadministrasjonen er samlokalisert med Fyresdal Næringshage, ved å leige kontor i byggetrinn 2 i næringshagebygget. 21

31 6.2.4 Måloppnåing Hovudmål nr. 1 og 2 i prosjektet, der ein skulle utvikle sterke motorar i kommunesentra, skape auka attraktivitet, skape grunnlag for utvikling av eksisterande og nytt næringsliv, har fått ei solid omtale i rapporten, og mange tiltak er allereie sett i verk. Spissekompetansen i næringshagemiljøa i regionen har og blitt utvikla, og samarbeid med grunnlag i dei respektive fagmiljøa er på veg til å bli formalisert ved avtaler. Oppdraga i arbeidspakke 2 og 3, som blei slått saman, er gjennomført og omtala i ein omfattande rapport. Prosjektet har klart stimulert til eit målretta arbeid i næringshagemiljøa for å etablere og utvikle både kompetansen i næringshagane og det økonomiske samspelet mellom dei. Dei komparative fortrinna som ligg i det enkelte næringshagemiljøet er kartlagt og tatt inn som eit regionalt fortrinn som skaper fellesskap og styrke, og ikkje konkurranse. Måla i prosjektet kan seiast å vere nådd for denne arbeidspakka. Styringsgrupa hadde likevel ynskt at dei økonomiske utfordingane for næringshagane i framtida hadde blitt drøfta, særleg ved val av organisasjonsmodell for næringshagane i regionen. Det ville ha vore nyttig å få ei vurdering av den økonomiske smertegrensa bedriftene i næringshagane har for driftsog utviklingskostnader, samt sårbarheit knytt til å vere avhengig av offentleg støtte. 22

32 6.3 Arbeidspakke 4 Styrking av regionens bustadattraktivitet gjennom fokus på bukvalitet, behov og utviklingspotensiale i samspill mellom sentrum og omland Mål for arbeidspakka Auke regionens bustadattraktivitet gjennom erfaringsutveksling der ein koplar ein attraktiv arbeidsmarknad med varierte bumiljø i heile regionen. Leveransen av WP4 blei sett bort til Asplan Viak AS, avd. Bergen, med Steinar Onarheim som hovudansvarleg. Det er lagt fram to rapportar: Bustadattraktivitet i Vest-Telemark, v/ Steinar Onarheim og Bruk av kombinerte arealformål plan og bygningslovens 12-5, v/ Rune Fanastølen Tuft Omtale av arbeid i prosjektperioden Vidare utvikling av ein fleirkjernestruktur i regionen, og 100+-miljø, vil krevje omstilling og utvikling av bustadstrukturen i kommunane. Delprosjektet skal bidra til utvikling av stadeigne bukvalitetar som kan skape tilflytting, men ikkje minst ynskje om å bli buande. Eventuelle manglar skal avdekkast og ein skal sjå etter område som gjev potensiale for utvikling. Arbeidet føreset ei sterk kopling mot kommunale planprosessar, og det blir lagt vekt på at erfaringsutveksling og analysegrunnlag skal gi eit godt grunnlag for ein bustadstrategisk plan. Tidegare analyser av Vest-Telemark har vist at regionen har låg bustadattraktivitet. I tillegg har det vore mangel på bustader, og dei har ikkje hatt høg nok standard i høve til det marknaden i dag spør etter. Tilgang på attraktive bustader er eit av verkemidla ein har både for å få folk til å flytte til regionen, og til å bli buande. Tilgangen på bustad opplevast forskjellig, alt etter livssituasjon, tid, geografi, samt forventningar om standard. Marknaden for sal og utleige av bustader er prega av småbruk og einebustader, og utleige av sokkelleilegheiter. Mange av desse har låg eller middels standard. Tilgangen til tomter er relativt god, men mange av tomtene manglar ein del av dei kvalitetane som blir vektlagt av interessentar. Det kostar nesten like mykje å bygge i denne regionen som i byane, men marknadsprisen på hus er betydeleg lågare. Tomtekvaliteten og funksjonen i bustadfeltet, med til dømes bygg til forskjellige føremål som vil skape eit variert bumiljø, vil auke attraktiviteten. 23

33 I rapporten blir det peika på at fokuset må vere på bustader som gjer at folk blir buande, ikkje bustader som gjer at folk flyttar hit. Desse punkta blir framheva som sentrale: Gode soltilhøve, særskilt på kvelds- og ettermiddagstid. Gode utsiktstilhøve. Attraktiv beliggenheit nær vatn, helst ved vatn. Sentral beliggenhet - i sentrum, med kort veg (helst gangavstand) til målpunkt som daglegvarebutikk, barnehage, skule, sosiale møtestader (kafé/ servering, samfunnshus osb.), kulturtilbod og idrettstilbod. Kort veg til arbeidsplasskonsentrasjonar, og til næringshage for dei kommunane som har dette. I tillegg blir det trekt fram at bustadbehovet for ulike målgrupper bør sjåast i samanheng. Kommunen må ta ei aktiv rolle med tilrettelegging, rettleiing, subsidiering, barnehageplass ol. Jobb, stadutvikling, sosial infrastruktur og omdømme blir og sett på som viktige faktorar. Kvalitetane ved eit bustadprosjekt må vera høge. Bygga og uteareala må vere av høg standard arkitektonisk og miljømessig. Ein bør også tenke nytt når det gjeld det funksjonsmessige innhaldet i bustadprosjektet, og utforminga av bygga. Ein kan og sjå føre seg utstrakt bruk av deling, både av rom i bygget, uteareal og fasilitetar og at ein vert tilbydd ei pakke med eit innhald som ein vanskeleg får tilgang på i byen, som: Sosiale møteplassar inne og ute; felles kjøkken, opphaldsrom/tv-stove samt felles uterom/tun og leikeplass. Fellesrom for hobbyar og fritidsaktivitetar: hobbyrom, treningsrom, bibliotek. Felles bygg for dyrehald (både hobby og matauk), med til dømes deleku, delesau eller delehøns, samt parsellhage. Deling av fasilitetar for praktiske formål/hobbyar : delebil, delesykkel, delebåt. Eigen besøkshybel/besøkssoverom for bebuarar som har besøk (dette reduserer behovet for eit ekstra soverom i kvar bueining) Asplan Viak AS meiner at etablering av moderne, lettstelte leilegheiter, eventuelt i kombinasjon med nokre små hus/rekkehus, er type bustader som vil vere attraktive for den gruppa som er definert som hovudmålgrupe i prosjektet. Slike bustader vil skape Bli-lyst. I prosjektet er det gjort statistiske analyser, intervju med 17 personar frå målgruppa (næringshagebedrifter eller bedrifter med tilsvarande profil), samt med 13 nøkkelpersonar i privat og offentleg verksemd. Døme og erfaringar frå bustads- og stadutviklingsprosjekt andre stader i Noreg er trekt inn, samt geografiske analysar frå Sverige med parametrar som har overføringsverdi. Tilrådingar i rapporten går mellom anna på utvikling av bustadprosjekt til ulike/kombinerte føremål, for å få betre lønsemd og større attraktivitet. Det er difor utarbeidd eit eige notat om Bruk av kombinerte arealformål Plan- og bygningslovens 12-5 som vedlegg til hovudrapporten. 24

34 Ei utvida arbeidsgruppe var på studietur til Stokkøya i Åfjord kommune i Trøndelag. Denne turen var av stor verdi, og ga betydelege impulsar for arkitektur, marknadsføring og kva som gir bukvalitet. Oppgåvefordeling: Det er laga ei liste over tilråding for ei mogleg oppgåvefordeling mellom kommune, regionråd og fylkeskommune både for å få til attraktive bustadområde i Vest-Telemark, og for å skape ein vel fungerande bustadmarknad i regionen: Kommunane: Utvikle eit kunnskapsgrunnlag om det heilskaplege behovet for bustader i kommunen Ha eit oppdatert planverk retta mot vekst Ha ein heilskapleg fokus på busetting i planverket Ha informasjon om tilgjengelege bustader og tomter (leige, og evt sal) og kva finansieringsordningar som finnes i kommunane. Vere formidlar av tilgjengelege bustader (utleige og sal), særskilt for tilflyttarar (person med lokaltilknyting og tillit lokalt). Lage ei pakke for moglege investorar, der ein tydeleggjer kommunen si rolle og kva ein kan bidra med Utvikle gode bustadområder Ta ei tydeleg rolle i samfunnsutviklinga Legge til rette for eit mangfald av bustader Kartlegging og definisjon av attraktive områder for bustadbygging i kvar tettstad. Prioritere dei beste tomtane til fellesområde og til bustader Tilby rettleiing og bistand i søkeprosessen for dei som ynskjer å byggje bustad Ta ei tydeleg rolle i bustadpolitikken Samarbeide med private aktørar Vest-Telemarkrådet: Lage ein informasjonspool om tilgjengelege bustader i regionen, som vert gjort tilgjengeleg via kommunane sine heimesider Få utarbeidd ein rettleiar for attraktive senter/bustader i Vest-Telemark Synleggjere for innbyggjarane at det faktisk er eit bustadbehov i regionen og at ein bidrar til å utvikle lokalsamfunnet ved å leige ut/selje bustaden sin. Gjere ei moglegheitsstudie for bustadprosjekt basert på funn i denne rapporten Fylkeskommunen: Støtte opp under gode tiltak Rettleie kommunane innan stadutvikling Få utarbeidd ein rettleiar for attraktive senter/bustader i Vest-Telemark 25

35 6.3.3 Resultat I rapporten for delprosjektet har det kome tilrådingar om kva slag bukvalitetar som er attraktive, kan skape tilflytting, men ikkje minst skaper ynskje om å bli buande. Det er gjort ei god vurdering av dette. Rapporten er dela i tre kapittel: I. Analyse av dagens situasjon og utviklingstrekk; folk, næring og bustad II. Erfaringar frå andre prosjekt og studiar III. Attraktive bustadområder i Vest-Telemark GIS-analysar Tilleggsnotat: Bruk av kombinerte arealformål Plan- og bygningslovens 12-5 Dette notatet fekk god mottaking og er blitt aktivt nytta i planavdelingane i fleire kommunar. Eventuelle manglar er blitt avdekka og det har kome klare tilrådingar om tiltak som gjev potensiale for utvikling. Erfaringsskildringane, tilrådingane og analysegrunnlaget gir eit godt grunnlag for ein bustadstrategisk plan i den einskilde kommunen i regionen. Prosjektet har med å skaffe fram dette omfattande grunnlaget gitt særs gode innspel til praktiske og politiske prioriteringar i kommunane. I tillegg har arbeidet lagt til rette for skape auka attraktivitet på eit felles grunnlag i heile regionen, og med det også eit sterkare omdøme. Tiltak som er sett i gang i kvar kommune i prosjektperioden: Kviteseid kommune: Husstøyl - leilegheitsbygg i sentrum: Kviteseid kommune skal byggje fem utleigebustader sentralt i Kviteseidbyen. Dette blir små einingar på 20-40m 2. I tillegg vil det bli eit fellesareal med stoge og kjøkken. Dette konseptet er utarbeidd på bakgrunn av marknadsundersøking ved intervju, workshops og arbeidsmøte med m.a. tilsette i Telemark Næringshage. Målgruppa er nytilsette i Næringshagen, men og elles i kommunen, som ynskjer små, lettstelte, sentralt plasserte bustader som dei kan leige i ei ein avgrensa periode. Konseptet med så små einingar og eit fellesareal for sosialt samvær er nytt og uprøvd i Vest-Telemark, men omtala i rapporten frå Asplan Viak i arbeidspakke 4. Det vil opplagt kunne ha overføringsverdi til andre kommunar. Prosjektet har fått namnet «Urbanisering, fortetting og grønt bumiljø i sentrum», og har fått kompetansetilskot frå Husbanken og Klimasatsmidlar frå Miljødirektoratet. Midtsundåsen: Solrike tomter med utsikt over Telemarkskanalen. Det er sett opp bygg på åtte tomter. Kommunen skal nå regulere fleire tomter både i dette og andre attraktive, sentrale område. Tomtene har gangavstand til skule, barnehage, legekontor, sentrum og turområde. Vrådal Brygge: Dette er eit prosjekt med både ferie- og heilårsbustader, og det skal byggjast både leilegheiter og einebustader med storleik 60 til 200 m 2. Vrådal Brygge ligg idyllisk til ved innsjøen Nisser. Det er gangavstand til 26

36 Vrådal sentrum, og kort veg til ski- og golfanlegg. Utbygginga er heilt i samsvar med tilrådingane i rapporten frå Asplan Viak, og bruk av kombinerte arealformål. Seljord kommune: Furutoppen: Kommunalt felt med 17 tomter, byggeklart Sinnesodden: Dette er regulert tomter til kombinert formål med 80% bustadtomter og 20 % fritidsbustadtomter Lommoddokki: Nes: Minimum 40 bustadeiningar. Dette er eit svært sentrumsnært fortettingsprosjekt, regulert for både bustad- og fritidsføremål. Grunnerverv er starta. Sentralt ved Seljordsvatnet, minimum 40 bustadeiningar, privat utviklar (PBBL). I prosjekteringsfase. Fyresdal kommune: Moghusfeltet: Folkestadbyen: Nissedal kommune: Framnes/Nissedal, Felle, og Treungen /Damkollen: Treungen sør: Tokke kommune: Dalen sentrum: Nytt bustadfelt i Sørbygda med 19 utsiktstomter. Kommunal utbygging. Her er det og planlagt bygging av utleigeleilegheiter i kommunal regi. Feltet tilfredsstiller dei fleste krava til attraktivitet som er skissert i rapporten, med gode soltilhøve, nærleik til vatn og turområder, samt gang-/sykkelavstand til sentrum og arbeidsplassar. Utviklingsprosjekt i den historiske og spesielle Folkestadbyen (kommune-/butikksenter), med bevaring, fortetting og samanknyting. Det er laga planar for mogleg fortetting i den gamle bygdebyen, bygging av nye bustader i området mellom LHL-bustader og sentrumsbebyggelsen med nye og kombinerte buformer, med vekt på attraktivt bumiljø. I tillegg gir planen forslag om korleis ein knyter fylkesvegen og sentrum betre saman. Nye kommunale bustadtomter i Nissedal (Framnes). Felta tilfredsstiller dei fleste krava til attraktivitet som er skissert i rapporten frå Asplan Viak, som for Fyresdal kommune. Privat utbygging av leilegheiter for sal. Det er vedtatt å starte arbeid med endring av ein del av reguleringsplanen for Dalen sentrum for utbygging av leilegheiter nær Bandak. Aktuelle område er Dalen Bryggje og Tangane. Dette er areal med mange arealinteresser/allsidig bruk. Endringa er i samsvar med tilrådingane i ByR-rapporten. Gjennom vedteken planstrategi har Tokke kommune forankra satsingane knytt til arbeidspakke 4 ved kopling mellom 27

37 næring/arbeidsplassar og møteplassar (Elvarheim, Folkvanghagen og kulturhuset), sentrumsnære turvegar, kulturelement med meir. Vinje kommune: Rauland: Øyfjell: Edland/Haukeli: Attføringssenteret i Rauland har bygd fleire tettliggande bustader med til saman 18 bueiningar, for å auke tilbodet og attraktiviteten som arbeidsplass. I tillegg til at desse oppfyller attraktivitetskrava, er det og lagt vekt å skape sosiale arenaer og møteplassar. Her er det bygd sosiale rom og felles samlingsrom for fellesskap og aktivitetar, noko som har blitt tatt svært godt i mot hos bebuarane. Regulert 8 nye romslege, frittliggjande bustadtomter. Nytt felt under planlegging. Utgreiing av fire aktuelle områder er i gang (Rambøll). Det er for tida ikkje aktuelt å leggje til rette for kombinasjon bustad/fritidsbustad i Vinje kommune Måloppnåing I prosjektperioden har det blitt eit betydeleg større fokus på utvikling av attraktive bustadområder, og det er sett i gang nye tiltak i alle kommunane. Gjennom arbeidet med prosjektet, innhenting av spesialkompetanse på området frå Aslan Viak, involvering av kommunale planleggjarar, og studietur til Stokkøya, har regionen i betydeleg grad tatt i bruk råd og innspel som kom fram i rapporten. Dette gjeld spesielt kor viktig det er å tenke bukvalitet, attraktivitet og gode fellesarenaer. Det er og tilråding om å nytte kombinerte formål der einebustader, leilegheiter og fritidshus kan vere innanfor det same området, og gjerne i kombinasjon med utleige. I prosjektet er attraktiviteten i sterk grad knytt opp mot sentrale arbeidsplassar, og det er det laga GIS-analyser på. Gjennom dette er også pkt. 4 i hovudmåla for prosjektet nådd (Pkt. 1, 2 og 3 ikkje relevante for denne arbeidspakka). Tilleggsnotatet til rapporten, om bruk av kombinerte arealformål, er allereie tatt i bruk i utvikling av nye planar i fleire av kommunane. I enkelte kommunar har erfaringane og tilrådingane i rapporten allereie ført til endringar i reguleringsplanar. 28

38 6.4 Arbeidspakke 5 Etablere Vest-Telemark utviklingsarena Mål for arbeidspakka Overordna målsetting i arbeidspakka var å utvikle ein større arena for deling: Skape ein dynamisk utviklingsarena der næringslivet saman med offentleg sektor kan presentere planar og behov, samt tilby kompetanse. Vidareutvikling av klynger knytt til næringshagane, men også med involvering av anna næringsliv i kommunen/regionen, for å skape samhandling for å utvikle nye produkt og tenester i fellesskap Omtale av prosjektarbeid i prosjektperioden For å auke økonomisk samspel og kompetanseutvikling mellom innovative utviklingsmiljø både i og utanfor regionen, ynskte ByR-programmet å vidareutvikle delingsarenaer i regionen. Rapporten for denne arbeidspakka er levert av Næringshagekonsortiet v/ Kristin Vedum. Eit av måla var å få ein dynamisk utviklingsarena der miljøa saman med offentleg sektor kan presentere planar, behov og tilby aktuell kompetanse. Med utvikling av spesialiserte fagmiljø ser ein for seg utvikling av ein marknadsplass som kan bidra til vekst og utvikling mellom næringshagemiljøa, men og vere eit utstillingsvindauge for anna næringsliv. VT Utviklingsarena vil også vere ein sentral plass for formidling av kompetanse om trendar, marknad, utviklingsmoglegheiter og kunnskap om andre samarbeidsregionar. Her kan ein tenke arena på fleire nivå avhengig av spesialisering. Det vil og vere naturleg å vidareutvikle og bygge opp dei eksisterande møteplassane for næringslivet i Vest-Telemark. Det skulle avklarast om det var manglar ved dagens arenastruktur, og kome med tilråding på kor ein eventuelt burde setje inn ressursar for å oppnå vidareutvikling. Det skjer ein del i Vest-Telemark, men hovudtyngda av dei store, attraktive arrangementa skjer i Grenlandsområdet og til dels i Midt-Telemark - med låg deltaking frå Vest-Telemark pga. stor avstand. Det blei arbeidd med fire tiltak: 1) Tilrettelegging og fasilitering 2) Kartlegging og innhenting av erfaring 3) Kommunikasjon og marknadsføring 4) Næringslivskalender for Vest-Telemark Tiltak 2: Her blei det gjennomført ei grundig kartlegging (rapportleveranse frå Vest-Telemark Næringsforum oktober 2016), samt vurdering av funksjon, behov og nytteverdi. Rapporten inneheldt og ei SWOT-analyse. 29

39 Nåsituasjonen er prega av nokre få, større, faste arrangement, som Dyrsku n, Yrkesmessa på Vest-Telemark vidaregåande skule, og Vest-Telemarkkonferansen. I dei etablerte næringshagane er det ein viss møte- og arrangementsfrekvens, men det er mange arrangement som ein aktør arrangerer aleine, dei går parallelt og har same målgruppe, har ofte svakt fagleg innhald og uklart mål. Dette gir lågt oppmøte og svakt utbytte. Det er i tillegg varierande innsats på marknadsføring, deling av informasjon og nettverksbygging. Aktuelle tiltak som framlegg frå arbeidsgruppa: Utvikle Arena Vest-Telemark gjennom å vidareutvikle og ha fokus på eksisterande arrangement, samt legge til rette andre, faste møteplassar. 1. Etablere Arena Vest-Telemark med konsept, rolle, ansvar og grensesnitt. 2. Legge til rette for møteplassar og vidareutvikle dei vi har som er gode, eller som har potensiale for å bli gode. 3. Lage årshjul og etablere gruppa Rom for å skape som sikrar fagleg spreiing og innhald på arrangement i løpet av året. 4. Etablere eit marknadsføringsverktøy, eks. næringslivskalender, eller ein felles plattform med eit enkelt og lett tilgjengeleg brukargrensesnitt. Det blei i prosjektet arbeidd med: a) Vidareutvikling av allereie gode møteplassar b) Utvikle nye møteplassar a) Her blei det lagt vekt på å auke kvaliteten på, og vidareutvikle, Vest- Telemarkkonferansen (ettermiddag-/kveldsarrangement) som ein attraktiv møteplass for næringslivet, offentleg sektor og politikarar i regionen. Det blei laga eit dagseminar på same dag og stad for VT-konferansen med eit dagsaktuelt tema som både kunne bidra til verdiskaping i regionen, og som kunne knytast opp mot annan aktivitet i ByR-programmet. Temaet var Anskaffingar, drivkrafta for regionen si utvikling, med 85 deltakarar. På den tradisjonelle konferansedelen deltok totalt 150. Det blei gjennomført ei undersøking for å evaluere denne arrangementsforma, og for å få innspel til vidare utvikling. b) For å teste ut aktuelle nye former for møteplassar/utviklingsarenaer blei det arrangert: Vest-Telemark Online Kafe, som kursrekke med fem samlingar med tema digital synlegheit, i næringshagane i Kviteseid og Fyresdal. Eit delmål var nettverksbygging på tvers av bransjar, samt teste ut om arrangement på dagtid eller kveldstid ga best respons. Det deltok totalt 35 personar, 20 i Kviteseid og 15 i Fyresdal. I tillegg var det 15 drop-in -deltakarar på delar av kursrekka. Frukostmøter og lunsjmøter i næringshagane, med fagleg innhald, men også for å vere ein uformell møteplass for nettverksbygging. 30

40 6.4.3 Resultat Det er i denne arbeidspakka lagt inn betydeleg praktisk arbeid både for å kartlegge dagens situasjon, teste ut, evaluere og vidareutvikle dagens møte- og delingsarenaer, og etablere nye møteplassar med godt fagleg innhald. I dette arbeidet har også næringshagemiljøa blitt involvert i betydeleg grad både med kompetanse og som fasilitator for arrangement. Arena Vest-Telemark er blitt utgreidd som konsept, og den godt etablerte Vest-Telemarkkonferansen har både blitt evaluert og forsøkt utvida med eit fagseminar på dagtid. Det er blitt arbeidd med eit årshjul for å sikre fagleg spreiing av arrangement i løpet av året, men dette rakk ein ikkje å få testa. Det er blitt laga ein næringslivskalender som vil lette både marknadsføring av arrangement og hindre arrangementskollisjonar både for tidspunkt og fagområder. Konkrete, nye arrangement i prosjektperioden: - Fagkonferanse om offentlege anskaffingar - Vest-Telemark Online Kafe med tema Digital synlegheit - Frukostmøter og lunsjmøter i næringshagane, med fagleg innhald, også som ein uformell møteplass for nettverksbygging Måloppnåing Vest-Telemark utviklingsarena har gjennom denne arbeidspakka blitt grundig utgreidd og forskjellige løysingar og arrangement er blitt utprøva. Prosjektet har ført oss vidare med tanke på å utvikle det vi allereie har, samt skape nye arenaer for utvikling og nettverksbygging. I tillegg har det blitt laga ein kalender som er til god hjelp for betre samordning av arrangement. I denne arbeidspakka har det blitt lagt stor vekt på involvering av privat næringsliv, men også konkret samarbeid med offentleg sektor. Det synte seg at det var vanskeleg å få til ein dynamisk utviklingsarena der offentleg sektor kunne presentere planar og behov for komande år for næringslivet. Her møtte ein litt lite engasjement frå kommunane, men positiv haldning frå næringslivet. Dette vil det vere mogleg å få til seinare. Hovudmål for prosjektet, pkt. 3, er nådd, ved at samarbeidet mellom offentleg og privat sektor i skjeringspunktet mellom lokale næringshagar og kommunal samfunnsutvikling og tenester, er blitt betydeleg styrka. 31

41 6.5 Arbeidspakke 6 Utvikling av offentlig forvaltning og privat samarbeid i nettverk Mål for arbeidspakka Tilrettelegging for næringsutvikling og auka verdiskaping som fylgje av offentlegprivat samarbeid i Vest-Telemark. Optimalisere bruk av dagens regel- og avtaleverk for å styrke lokalt næringsliv i VT. Finne metodar som bidreg til innovasjon og leverandørutvikling i VT. Finne moglegheiter for betre dialog og informasjonsutveksling mellom offentlege og private aktørar i VT. Finne korleis Næringshagane kan bidra til auka verdiskaping i VT Omtale av prosjektarbeid i prosjektperioden Formålet med dette delprosjektet var å styrke samarbeidet mellom offentleg og privat sektor, særleg sett opp mot kommunane sin oppgåve som nærings- og samfunnsutviklar og lokale næringshagar si rolle opp mot dette. I denne arbeidspakka er det valt å ha eit særleg fokus på moglegheitene som ligg i det offentlege innkjøpssamarbeidet, lokal leverandørutvikling, og samarbeid rundt dette. Det ligg et stort potensiale for nye og eksisterande bedrifter ved kompetanseheving hos begge partar, og ikkje minst organisering og samarbeid for å kvalifisere seg som leverandør. Her ligg det også store moglegheiter for tenesteleveransar utanfor eigen region. Rapporten for arbeidspakke 6 er levert av Næringshagekonsortiet v/ Kristin Vedum. Gjennomføring/kartlegging: Hausten 2016 blei det gjennomført ei kartlegging gjennom samtaler med sentrale aktørar i offentleg og privat sektor, som konkluderte med dette: Det var svært ulik verkelegheitsoppfatning. Det var eit stort behov for auka kompetanse om innkjøp og kunnskap om kvarandre, samt kommunikasjon mellom aktørane. Det var mangelfull kunnskap om verdien/effekten lokale innkjøp hadde for utviklinga i kommunen. Som eit konkret tiltak blei det arrangert ein eigen temadel på dagtid på den årlege Vest- Telemarkkonferansen, med tema: Anskaffingar, drivkrafta for regionen sin utvikling. Denne temadelen hadde som mål å stimulere det offentlege til å setje i gang prosessar for å ta i bruk innovative anskaffingar i eitt eller fleire prosjekt. Det skulle presenterast metodar som kunne føre til innovasjon og leverandørutvikling i Vest-Telemark, og det skulle leggast til rette for betre dialog og informasjonsutveksling mellom private og offentlege aktørar i VT. 85 personar deltok på seminaret. 1/3 var politikarar eller frå kommuneadministrasjon i VTkommunane, resten frå næringslivet. Det var god presseomtale både før og etter seminaret. 32

42 Etter konferansen kom det tilbakemelding frå kommunane Fyresdal og Kviteseid om at dei ville bruke metoden med innovative anskaffingar i byggeprosjekt. I Fyresdal skal det byggjast idrettshall, og det er stor interesse for å bygge i tre. I Kviteseid skal det byggjast leilegheiter i sentrum, og skulen skal rehabiliterast. Det blei gjennomført ei evaluering av konferansen, men den fekk diverre svært låg oppslutting. Det kom mellom anna fram at deltakarane hadde ulike behov avhengig av kva for sektor dei representerte, og synet på seminaret bar preg av det. Tilbakemeldingane var likevel generelt positive, at dette var noko som burde halde fram. Delen med faglege tema trefte godt for både privat og offentleg sektor, og det blei sett på som positivt at det var sett av tid til samtaler med foredragshaldarane. Gjennom dette prosjektet og etter dialog med kommunane blei det søkt om klimasatsmidlar frå Miljødirektoratet til å etablere det interkommunale nettverket Bygg i Tre. I starten var det kommunane Tokke, Vinje, Nissedal, Fyresdal, Kviteseid, Seljord, Bø, Sauherad, Notodden og Drangedal, samt Telemark fylkeskommune som deltok. Det blei etablert samarbeid med Trefokus og Nasjonalt Program for leverandørutvikling. Det blei arrangert dialogkonferanse og Bygg i Tre-seminar i Vrådal i slutten av mai 2017, og desse arrangementa fekk mykje medieomtale. På hovudkonferansen møtte det 70 personar, til dialogkonferansen 35 personar, godt fordelt på innkjøps- og leverandørsida. Målet er at det blir bygd fleire miljøvenlege offentlege trebygg i Telemark, om mogleg også ved hjelp av innovative anskaffingsmetodar. Status for prosjekta i Kviteseid: Rehabiliteringa av skulen i Kviteseid er i gang Leilegheitsprosjektet i Kviteseid sentrum er noko utsett pga. tidkrevjande prosessar. Kommunen vil framheve at dei hadde svært god nytte av prosessen dei hadde vore med på: ny gjennomgang med endra tankar og innfallsvinklar god kontakt med mange aktuelle leverandørar, og nye kontaktar lært mykje om innovative anskaffingar og dialog i framkant av anskaffingar lokale entreprenørar har i større grad kome på banen som tilbydarar Staus for fleirbrukshall i Fyresdal: Fleirbrukshallen er planlagt, men gjennomføringa utsett. Det har likevel vore aktivitetar: besøk og erfaringsdeling frå Nasjonalt Program for Leverandørutvikling deltaking på konferansen Grønt Byggskifte på Gardermoen (saman med fleire frå Kviteseid) Besøk av Joackim Dørum frå Green Advisers kommunestyret i Fyresdal Befaring av fleirbrukshall i tre i Evje og Hornnes kommune, samt til Iveland Prosjektet blei invitert til Notodden kommune sin klima- og miljøkonferanse hausten 2017 for å fortelje om innovative anskaffingar og det offentlege sin innovasjonsmakt. 70 personar frå privat og off. sektor deltok. 33

43 Det er planlagt studietur for kommunane i Telemark til Trondheim for å sjå på Trebyen Trondheim. Hausten 2017 er det gjennomført ein kursserie i Vest-Telemarkkommunane om offentlege innkjøp, i samarbeid med Ole Henrik Fjeld frå Innkjøpskontoret AS. Ein samarbeidsarena som er blitt lite omtala, er Næringskollegiet i Vest-Telemark. Dette er ei gruppe beståande av dei næringsansvarlege i alle VT-kommunane, og utviklingsleiaren i Vest-Telemarkrådet. Gruppa har fått offisiell status som ei undergruppe av Vest- Telemarkrådet, og blir bruka som høyringsorgan. Her er det arena for oppdatering av det som skjer både i og utanfor Vest-Telemark, her blir felles prosjekt og innkjøp organisert og det er betydeleg grad av erfaringsutveksling og nettverksbygging. Telemark fylkeskommune har i mange år hatt møterett, det same gjeld for Vest-Telemark Næringsforum, som er interesseorganisasjon for næringslivet i VT. Næringskollegiet har gjort ei vurdering av møteform og deltaking i møta, mellom anna med grunnlag i rapporten frå Ernst & Young om interkommunalt samarbeid om næringsutvikling (tidlegare omtala) og eit ynskje frå næringshagane i VT om å få møterett i dette organet. Møtestrukturen er difor blitt endra. I nokre av møta er det bare næringskollegiet ved dei næringsansvarlege i VT-kommunane som møter, i andre møter blir både fylkeskommunen, VT Næringsforum og daglege leiarar for næringshageselskapa invitert. Dette er blitt ein ny samspelarena for offentleg/privat samarbeid, og ei god løysing med gode tilbakemeldingar frå deltakarane i den utvida gruppa. Kollegiet vurderer og om det er andre næringsutviklingsaktørar som bør inviterast med på dei utvida møta. To gonger i året blir også dei reiselivsansvarlege i VT-kommunane invitert til dialogmøte Resultat Det er skapt ein kultur for å bli betre på anskaffingar. Konseptet Innovative anskaffingar er blitt tatt i bruk av fleire kommunar. I Fyresdal er det tatt i bruk i samband med planlegging av ny idrettshall. I Kviteseid har det blitt nytta ved rehabilitering av skulen, og i eit leilegheitsprosjekt i Kviteseid sentrum. Kviteseid kommune framhevar at dette har endra tankar og innfallsvinklar, auka kompetanse og betre kontakt med aktuelle leverandørar. I samband med at Fyresdal ynskjer å bygge i tre, er det både blitt arrangert befaringar og eigne fagseminar. Det har blitt betre forståing for offentlege innkjøp etter tett dialog med private bedrifter i regionen. Interesserte bedrifter har også fått betydeleg kompetanseheving på dette området. Det kan gi impulsar til korleis dei skal posisjonere seg for å bli leverandør, skape samarbeidskonstellasjonar, og dei har fått faktakunnskap om området. Som eit resultat av prosjektet er det etablert eit interkommunalt nettverk: Bygg i Tre, med kommunane Tokke, Vinje, Nissedal, Fyresdal, Kviteseid, Seljord, Bø, Sauherad, Notodden og Drangedal, samt Telemark fylkeskommune. Det er inngått samarbeid med Trefokus og Nasjonalt Program for leverandørutvikling, og arrangert dialogkonferanse og Bygg i Treseminar. 34

44 Næringshageaktørane i Vest-Telemark gikk i 2017 saman om eit anbod på drift av Etablerarkontoret i VT. Her kunne det ha vore aktuelt å levere tilbod kvar for seg. Det var kjent at kommunane forventa eit samspel, og det var ein stor styrke at dei sto samla bak tilbodet. Prosjektarbeidet i denne arbeidspakka har synleggjort at samarbeid er naudsynt for å få positiv utvikling i kommunane framover. Det er blitt større kjennskap til kommunen sin rolle som næringsaktør. Næringskollegiet i Vest-Telemark har endra møtestrukturen sin og vil i totre av møta sine i året, invitere leiarane i næringshagane i tillegg til fylkeskommunen og VT Næringsforum. Det blir og vurdert ei ytterlegare utviding. Rolledelinga mellom offentlege og private aktørar er blitt tydelegare, og Byregionprogrammet har danna grunnlag til å starte eit felles planarbeid. Næringshagemiljøet i Fyresdal har blitt tilført oppgåver og midlar til vidareutvikling og gjennomføring av konkrete satsingar som Bygg i tre. Prosjektet har gitt betydeleg kompetanse på innovative anskaffingar. Næringshagen har vore koordinator for arrangementet Vest-Telemark Online kafe og medarrangør for Vest-Telemarkkonferansen. Næringshagemiljøet i Kviteseid har blitt tilført oppgåver, som koordinatorrolle for konsortiet, medkoordinator for Vest-Telemark Online kafe, og drift av Etablerarkontoret Måloppnåing Som for arbeidspakke 5, er hovudmål for prosjektet, pkt. 3; Styrke samarbeidet mellom offentleg og privat sektor i skjeringspunktet mellom lokale næringshagar og kommunal samfunnsutvikling og tenester, blitt innfridd. Dette samarbeidet, og samspelet mellom det offentlege, næringshagemiljøa og det øvrige næringsliv, har gitt styrka kraft til ein positiv utvikling av regionen både for næringslivet og det offentlege. Ved etableringa av nettverket Bygg i Tre har ein gjennom offentleg-privat samarbeid i nettverk kome langt i arbeidet med å få bygd fleire miljøvenlege offentlege bygg i Telemark, gjerne ved hjelp av innovative anskaffingsmetodar. Byregionprosjektet har gjennom arbeidspakke 6 tilført kommunane i regionen ny kunnskap om innovative anskaffingar, og auka kompetanse om bruk av tre i nye, større byggeprosjekt. Det er skapt eit betydeleg nettverk gjennom Bygg i Tre -programmet. Dei etablerte næringshagane har fått ei tydelegare rolle som sterke, regionale motorar. Med grunnlag i dette kan vi konkludere med at også arbeidspakke 6 tilfredsstiller kravet til måloppnåing. 35

45 7.0 Erfaringar 7.1 Forankring i kommunane og i næringslivet i Vest-Telemark Styringsgruppa ser at den skulle ha vore flinkare til å sikre god lokal forankring ved: å informere betre om framdrift i prosjektet i kommuneadministrasjonen/leiargrupper å informere betre om framdrift i prosjektet i politiske fora som : o Vest-Telemarkrådet (samla gruppe med ordførarane i Vest-Telemark), o dei respektive formannskapa, og o dei respektive kommunestyra. Det blei orientert om prosjektet i Vest-Telemarktinget/Vest-Telemarkrådet (med politikarar og rådmenn/administrasjon) 6. desember Det er viktig at informasjonen når fram, og at det blir skapt forståing for kva Byregionprogrammet inneber, mål, praktisk nytteverdi og som supplement til både pågåande næringsarbeid og planarbeid i den einskilde kommune. Prosjektleiinga valde å ikkje ha med ordførarar/rådmenn i styringsgruppa, og ikkje i arbeidsgruppene. Det ga gruppene meir uavhengigheit opp mot politiske og administrative ynskje og føringar, men gav prosjektet noko svakare forankring. Det kunne vore positivt om ordførarane i VT hadde vore med på nettverkssamlingane i ByR-programmet i regi av Distriktssenteret, men det ville hatt betydeleg mindre effekt om ikkje alle hadde vore med. Til ein viss grad blei det i prosjektet sikra forankring og tovegs kunnskapsflyt ved at det frå starten blei oppretta arbeidsgrupper med deltakarar frå til dømes kommunale planavdelingar. Fem av seks kommunale representantar i styringsgruppa var næringssjefar i sine kommunar, og dei fleste av desse var og leiarar av arbeidsgruppene som blei oppretta. Det har vore ei utfordring at VT-kommunane i denne perioden ikkje har hatt optimalt samarbeidsklima særleg på politisk plan. Erfaringa i prosjektet er at det gjev stor gevinst å stå samla i regionen, og ikkje vere oppteken av kommunegrenser og særinteresser. Det som er godt for ein VT-kommune er nesten alltid godt også for dei andre kommunane i regionen. Samarbeidet med Telemark fylkeskommune har vore svært godt og har gitt mykje inspirasjon til både styringsgruppa og arbeidsgruppene. Det har vore vanskeleg å formidle aktiviteten i prosjektet ut til næringslivet i regionen, men sentrale representantar, til dømes Vest-Telemark Næringsforum og næringshagane, har vore med i arbeidsgruppene. I tillegg har lokale verksemder gjennom Næringshagekonsortiet vore leverandør på fire av fem arbeidspakker i prosjektet. 36

46 7.2 Anskaffing Samarbeidet mellom næringshagane skapte mange positive synergiar, og er eit godt døme på korleis ein kunne nytte den spisskompetansen verksemder i dei ulike næringshagane sat inne med. Dette førte til at konsortiet blei konkurransedyktig på ein så stor og fagleg brei leveranse som dette byregionprosjektet. Vi ser likevel i ettertid at nokre av leveransane er litt prega av subjektivitet og farga av interne tilhøve. Prosjektet kunne hatt nytte av fleire eksterne syn og objektive drøftingar på ein del av problemstillingane. Anskaffinga med arealføremål, arbeidspakke 4 blei levert av firma utanfor regionen (Bergen). Denne leveransen har vore noko meir prega av ekstra kommunikasjon for å informere om lokale høve og målsetting med arbeidet, men sluttleveransen var god og i tråd med målsettinga. Vi ser og at kvaliteten på leveransane, kommunikasjonen og gjennomføringa av arbeidet er svært avhengig av kva for personar som er ansvarleg for gjennomføringa. 7.3 Prosjektleiing Det vanlege i tilsvarande prosjekt er at ein prosjektleiar blir leigd inn eller tilsett. Denne blir ansvarleg for alt. Det blir ein einsam jobb med mange og omfattande oppgåver og ofte har prosjektleiaren små ressursar å jobbe med. Prosjektleiaren vår har hatt denne oppgåva som ein del av jobben som utviklingsleiar i Vest-Telemarkrådet. Det har vore ein økonomisk fordel å nytte intern prosjektleiar med erfaring frå tidlegare liknande prosjektarbeid, og ikkje minst med god kjennskap til regionen og eit stort, etablert nettverk. Det har og vore ein styrke med ei styringsgruppe sett saman av sentrale personar i alle Vest- Telemarkkommunane, alle med god kjennskap til regionen og eit godt nettverk. Medlemmene i styringsgruppa fekk i oppgåve å vere leiar eller medlem i arbeidsgruppene, som i tillegg hadde representantar frå næringslivet eller viktige delar av kommuneforvaltinga i Vest-Telemark. 7.4 Nettverkssamlingane i regi av Distriktssenteret Samlingane ga verdifullt fagleg påfyll for alle deltakerane i styringsgruppa. Dette hadde det vore vanskeleg å få til utan slike samlingar. Det faglege innhaldet har gjennomgåande vore godt, og med parallellsesjonar har den enkelte deltatt på det som har vore mest relevant. Styringsgruppa hadde i tillegg intern informasjonsdeling etter parallellsesjonane. At samlingane i tillegg har vore ein del av Byregionprosjektet og dermed finansiert eksternt, har vore avgjerande for at heile styringsgruppa har deltatt på alle samlingane. 37

47 Deltakerane i gruppa har fått utvida nasjonalt og regionalt nettverk som og har vore relevant og verdifullt for den daglege jobben i kommunane. Styringsgruppa nytta pauser og fritid til effektive arbeidsmøte/samlingar i prosjektet, mellom anna med anskaffingane, med gjennomgang av tilbod og val av leverandør til arbeidspakkene. Ved alle samlingane blei det reservert møterom som blei bruka som intern møteplass og til nettverksbygging. Styringsgruppa har internt også opplevd samlingane som positive samarbeidsfora som elles ville ha vore vanskeleg å få til med tradisjonelle møte. Det har vore av stor sosial verdi å reise saman, arbeide saman og oppleve ting saman. Fellesskapet har blitt betydeleg styrka. Frå kommunane si side har programmet gitt deltakarane fagleg påfyll med relevant, fersk kunnskap på nasjonalt nivå. Styringsgruppa har fått utvida nettverk i heile landet. Dette har ført til at deltakarane ikkje har følt seg som vesle Vest-Telemark, noko som er viktig for den vidare utviklinga. 38

48 8.0 Vegen vidare 8.1 Felles plan Styringsgruppa vil med grunnlag i erfaringane den har fått gjennom deltaking i Byregionprogrammet tilrå at det blir laga ein felles plan for vidare utvikling i Vest-Telemark. Om dette skal ha form som ein overordna utviklingsplan, eller som ein utvida næringsplan for Vest-Telemark må Vest-Telemarkrådet avgjere. I ein slik plan må nye trugsmål handsamast. Dette gjeld til dømes: regionreformen. Vest-Telemarkkommunane blir små i det nye fylket. Alle har betydeleg lågare innbyggjartal enn den minste kommunen i Vestfold. Kvar skal vi finne styrken for å bli ein sterk region? mangelen på ei samla og tydeleg røyst frå regionen, økonomiske konsekvensar, mellom anna ved bortfall av kraftinntekter og endra eigedomsskatt, politireformen sin verknad på bukvalitet/attraktivitet/kriminalitet, utfordringar på arealplansida, og på samferdselssida/vegutbygging/vegvedlikehald. 8.2 Næringsareal Det interkommunale selskapet Vest-Telemark Næringsbygg bør ha ansvar for å etablere eit samla oversyn over tilgjengeleg kommunalt næringsareal i VT-regionen. Det bør til dømes vurderast om regionen skal ha eit oversyn over eigna lokasjonar for ulike typar næringsverksemd, for å redusere konkurransen om nyetableringar. Eit døme på dette var utgreiinga om kor i Vest-Telemark det var mogleg å tilfredsstille krava til å kunne få etablering av eit større datalagringssenter, som vi hadde fått førespurnad om. 8.3 Avsluttande tiltak Styringsgruppa vil lage eit arrangement som avslutning på prosjektet, for å stake ut vegen vidare samen med sentrale aktørar i VT-kommunane, Telemark fylkeskommune, og Distriktssenteret. Det bør og vurderast deltaking frå Innovasjon Norge og sentrale næringslivsaktørar, både i og utanfor næringshagemiljøa. Gruppa ynskjer difor å gi ein brei presentasjon av resultata i ByRegionprosjektet på møtet i Vest-Telemarktinget 11. desember Her møter rådmenn, ordførarar og andre sentrale politikarar i heile regionen, i tillegg til dei inviterte. Gruppa ynskjer i dette arrangementet å nytte Geir Lyngås i Distriktssenteret til å presentere ny kunnskap frå vellykka prosjekt for distriktsutvikling, erfaringar frå dei som har lykkast og ikkje lykkast, og presentere 10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid. 39

49 Det er og ynskjeleg å legge opp til ei arbeidsøkt i grupper for å få innspel til korleis regionen skal stake opp vegen framover. Dette kan bli eit godt grunnlag for arbeid med ny næringsplan/utviklingsplan for regionen, men ikkje minst få innspel til korleis vi kan jobbe med områder som til dømes: utvikling av bygdebymiljø, mellom anna med fortetting i bygdebyane, samspelet mellom bygdesentra og omland (jfr. Bygdepakke-prosjektet i Bø/Sauherad), kultur, natur, reiseliv, mat, Bygg i Tre og innovative anskaffingar, tilbod om produktutvikling og tenesteleveransar for små og mellomstore bedrifter gjennom det etablerte IT-miljøet vi har ta posisjon for å bli ein Smart digital region, teste ut nye buformer og blir føregangsregion på det. Mykje av dette kan forankrast inn i fylkeskommunen sin Areal- og transportplan Det kan vere mogleg å få noko økonomisk hjelp her for å starte med eit forprosjekt som igjen må forankrast inn i dei kommunale planane. 40

50 Møte i Vest-Telemarkrådet Rådsmøte 20. november 2018 Sak 39/2018 Framlegg til Vitaliseringsstrategi Vest-Telemarkrådet Bakgrunn Med bakgrunn i Seljord kommunestyre sitt vedtak i PS 9/18 Etablering av felles NAV-kontor 3.gangs behandling versjon 2 av 8. mars , fekk ordførar Halfdan Haugan i oppdrag av Seljord kommunestyre å sette saka om vitalisering av VTR på sakskartet til Vest-Telemarkrådet som i møtet av 13. mars 2018 vedtok følgjande: AU får i oppgåve å utarbeide forslag til opplegg for vitalisering av rådet. AU utarbeidar eit forslag til opplegg for Vitalisering av Rådet og legg dette fram for rådet i møtet av 22. mai. Følgjande opplegg vart presentert: Regionrådsleiaren utarbeidar politisk sak og presenterar saka i kvar enkelt formannskap, der det vert lagt opp til drøfting med innspel til det vidare vitaliseringsarbeidet. Saka skal belyse m.a.: situasjonen, problemstillingar, utfordringar og mogleghetar. Framdrift: I. Politisk sak til behandling i alle formannskapa i fyrste møte etter sommaren. II. Innspel vert innarbeidd i ein vitaliseringsstrategi som fyrst blir handsama i Rådet, så i tingmøtet i desember. Eit drøftingsnotat vart utarbeidd og sendt til alle kommunane. Regionrådsleiar vart invitert inn i formannskapa utover hausten 2018 og presenterte Vest-Telemarkrådet, dets rolle og oppgåver, og drøftingsnotatet ga grunnlag for innspel frå formannskapsmedlemane i alle kommunane. Det var i utgangspunktet ikkje lagt opp til at strategien skulle handsamast i kvar enkelt kommune, men Kviteseid kommune henstilte om det, det same gjorde Vinje kommune dersom det vart lagt opp til store endringar i forhold til styrande dokument. Styrande dokument Visjon: Vest-Telemark - Ein levande region Vest-Telemark skal vera ein levande region der opparbeidd identitet og kultur vert vidareført saman med innovasjon og nyskaping. Gjennom samhandling over kommunegrenser skal vi gjera regionen attraktiv for busetnad, arbeid og oppleving. Vedtekter Føremålsparagrafen i vedtektene lyder slik: Vest-Telemarkrådet skal vere eit samarbeidsorgan for dei deltakande kommunane på alle område og alle plan, og skal vere eit organ for løysing av felles spørsmål og oppgåver for dei same kommunane. 1

51 2-årig arbeidsprogram Arbeidsprogrammet for vart vedteke i Vest-Telemarktinget 5. desember Arbeidsprogrammet har 4 målsettingar; Mål 1: Oppretthalde og auke folketaket i heile Vest-Telemark Mål 2: Sterk regional samkjensle og styrka Vest-Telemarkidentitet Mål 3: Vidareutvikling og nyetablering av verksemder i Vest-Telemark Mål 4: Sikre god infrastruktur i og gjennom Vest-Telemark For å nå dei ulike måsettingana, er det skildra fleire tiltak under kvart mål jf vedlagte Arbeidsprogram Drøftingar og innspel i formannskapa i Vest-Telemark Vest-Telemarkrådet si rolle er viktigare no enn nokon gong. Hovudargumentasjonane for dette var regionreformen og det nedagåande folketalet samla sett i regionen. Vest-Telemarkrådet er ein viktig møteplass for ordførarane, og for rådmenn. Det var stor semje om at det var mange gode døme på vellukka samarbeid i Vest- Telemark der fleire av desse har sitt utspring i rådet. Arbeid med samferdsel vart særskilt framheva. Tillit og raushet mellom partane var den føresetnaden som vart lyfta spesielt fram i drøftingane. Elles ulik oppfatning av nytteverdien av regionsamarbeidet. Fleire politikarar stilte det kritiske spørsmålet om kva gevinsten for eigen kommune var, og meinte at det var andre kommunar som fekk meir ut av samarbeidet enn dei gjorde. Grunngjevinga for dette var geografiske forhold, som førte til at nokon kommunar lå meir geografisk gunstig til for lokalisering av eit kontor/teneste. Det vart uttrykt at det ikkje var ynskjeleg med fleire utval utover arbeidsutvalet, rådet og tinget. Tingmøta blir oppfatta som kjedelege og fleire kom med sterk oppmoding om at tingmøtet må få ein annan form og innhald for å skape engasjement og entusiasme for politiske saker. Samarbeide med andre regionråd, både i Telemark og elles i landet, blei oppfatta som viktig. Såleis var nettverksbygging og samarbeid med aktørar i Telemark vektlagt. Generelt var det uttrykt ynskje om å styrke kommunikasjonen mellom rådet og kommunane for å innlemma kommunane tidligare i prosesser i saker som rådet skal ta stilling til. Men nokon hevda at dei var godt nøgde med at rådssakene vart handsama som referatsaker i kommunestyremøta. Ynskjeleg med statusoppdatering i formmannskap/kommunestyre. Slike møtearenaer vil auke kunnskapen om dei samarbeida som eksisterar, samt at ein open kommunikasjon vil kunne stimulere til høgare grad av medverknad i kva for retning samarbeidet skal gå. Mange samhandlingsarenaer og viktige fellessaker som ikkje har fått merksemd/omtale. Det er gjerne i saker der kommunane ikkje har sama oppfatning 2

52 eller kjem i sterke meiningsutvekslingar som får oppslag i media, noko som ikkje gavnar samarbeidet. Det vil vera til fordel å profilerer dei gode samarbeidstiltaka for å bygge opp under samarbeidsklimaet. Fellesskapet har gitt mykje tilbake til kommunane, men diverre ikkje blitt synleggjort. Det var stort sett semje om at prosjektarbeid skal vidareførast, då ein har oppnådd ein god del gjennom felles satsing. Men det var og gitt uttrykk for at det har vore igangsatt mange prosjekt som ikkje har gjeve merkbart utbytte. Sjølv om dei aller fleste prosjekta er finansiert av eksterne midlar, etterspurte formannskapa kva som konkret kjem ut av prosjekta. På den anna sida blei det og argumentert for at ikkje alle prosjekt kan vise til målbare resultat, men har ein eigen verdi i form av samarbeid og samskaping. Bruk av myndigheitskontakt blei drøfta i dei fleste kommunane. Det blei vist til at mange kommunar rundt om i landet benyttar seg av myndigheitskontaktar, derfor bør og Vest-Telemark vurdere slike tenester i særskilte saker som berører Vest-Telemark. Tenesta må vurderast ut i frå kost/nytteverdi. Må bli sterkare samarbeid på fleire tenesteområde. Stillinga som utviklingsleiar er for tida ubesatt og tilbakemeldingane var generelt eit ynskje om at denne stillinga var viktig for kommunane og ynskje om at denne blei utlyst. Næringsutvikling var det området der meiningane varierte veldig. Nokon meinte at rådet bør ha ei sentral rolle, medan andre meinte at rådet ikkje skal styre med næringsarbeid i det heile tatt. Seljord kommune ynskjer å etablere eit utviklingsselskap, medan dei fleste vil behalde sine kommunale næringsansvarlege, fordi det blir oppfatta som at kommunane best skjøttar sitt eiget næringsarbeid. Vegen vidare/strategi Den framlagte vitaliseringsstrategien skal skape felles forståing og forventning til kva rådets oppgåver og roller er. Dei styrande dokumenta som t.d. vedtekter, handlingsprogram og delegeringsreglement seier tydeleg kva rådets oppgåver og funksjon er, medan vitaliseringsstrategien vil søke meir å tydeleggjere dei prioriteringane ein ynskjer å gjera i fellesskap for å styrke regionen, både på kommunalt tenestenivå og når det gjeld næringsutvikling/samfunnsutvikling og verdiskaping. Basert på innspel som kom fram i formannskapa, og som ikkje vil vera i konflikt med dei eksisterande styringsdokumenta foreslås følgjande tiltak: Rådssaker blir referatsak i formannskap og kommunestyre. Regionrådsleiar møter i formannskap eller kommunestyret ein gong i året for å orientere om rådsarbeidet. Regionrådsleiar møter i formannskap eller kommunestyre ved særskilt behov. Utarbeide ein enkel media-og kommunikasjonsplan med følgjande målsettingar: 3

53 o effektivt marknadsføre vellukka samarbeidstiltak o effektivt informere kommunar, innbyggjarar og næringsliv om pågåande samarbeid og andre tiltak Utarbeide tiltak som støttar opp om Vest-Telemark som felles bu- og arbeidsmarknad. Gjennomføre ny kartlegging av kva for tenester kommunane kan samarbeide om. o Rådmennene får i oppgåve å jobbe ut eit forslag til fordelingsnøkkelen på tenester og gjennomføring som ein del av deira delegerte mynde. Nytte myndigheitskontakt ved særskilte behov. I budsjettet for 2019 er det foreslått å sette av kr ,- til slikt arbeid etter særskilt vedtak i rådet. Næringsarbeid: o Rådet skal fortsette med å stille sekretariatsfunksjon for å fasilitere arbeidet i næringskollegiet, samt vera ein aktiv part. o Administrasjonen i rådet skal ha ei overordna rolle; Vera katalysator, tilretteleggar og koordinator for næringsarbeid Vera eit delaktig bindeledd mellom privat og offentleg sektor Tilsette utviklingsleiar med ansvar for m.a. prosjekt som skal tene fellesskapets beste. Utviklingsleiaren skal m.a. initiere, delta i gjennomføring, og skaffe ekstern finansiering til ulike prosjekt. Formannskapet i Seljord kommune handsama sak 55/18, Seljord formannskap Revitalisering av Vest-Telemarkrådet den 27.september Formannskapet gjorde fylgjande samrøysta vedtak: «Halfdan Haugan (Ap), ordførar, Gunnar Eilefstjønn (H), Henry Mæland (Sp) settas ned som redaksjonskomité for å samanstille diskusjonen og gje innspel til Vest-Telemarkrådet for formannskapet.». Sjå vedlagte innspel frå denne arbeidsgruppa. Fleire av innspela denne arbeidsgruppa har sendt inn, er samanfallande med innspel frå andre kommunar, slik at fleire av dei er allereie integret i denne saksutgreiinga. Utover det, så hadde arbeidsgruppa eit konkret forslag når det gjaldt næringsarbeid som skil seg frå dei andre kommunane. Sjå vedlagte innspel frå arbeidsgruppa i Seljord. Framlegg til vedtak: Følgjande innspel skal bli innarbeidd i vitaliseringsstrategien: Vest-Telemarkrådet tilrår at Vest-Telemarktinget vedtek den framlagte vitaliseringsstrategien med dei innspela som kom fram i rådsmøtet av 20. november

54 Vedteke arbeidsprogram for Vest-Telemarkrådet VISJON: VEST-TELEMARK - EIN LEVANDE REGION Vest-Telemark skal vera ein levande region der opparbeidd identitet og kultur vert vidareført saman med innovasjon og nyskaping. Gjennom samhandling over kommunegrenser skal vi gjere regionen attraktiv for busetnad, arbeid og oppleving. Mål 1 Oppretthalde og auke folketalet og busetnaden i heile Vest-Telemark Tiltak: Auke dei unge si sjølvkjensle og tilknyting til distriktet, og stimulere til entreprenørskap Vidareføre arbeidet med utvikling av regionens attraksjonskraft og bulyst. Vidareutvikle Vest-Telemark som ein attraktiv arbeidsmarknadsregion. Stimulere til rekruttering av arbeidskraft Nytte samhandlingsreformen til å få best mogleg helsetilbod i regionen Vidareføre nettverket for vidaregåande utdanning i regionen Mål 2 Sterk regional samkjensle og styrka Vest-Telemarkidentitet Tiltak: Stø opp om kulturtiltak som fremjar kjennskap, identitet og samhandling Vidareutvikle samhandling kring marknadsføringstiltak som fremjar kjennskap til regionens kultur og identitet. Legge til rette for godt regionalt samarbeid, herunder elektronisk kommunikasjon og informasjonsflyt Stimulere til utvikling av nye offensive informasjonsformer tilpassa prioriterte målgrupper. Etablerere nettverk for viktige regionale institusjonar Auke samhandlinga og kommunikasjonen med dei ulike forvaltningsnivåa Fullføre prosessen rundt kommunereformen i Vest-Telemark Mål 3 Vidareutvikling og nyetablering av verksemder i Vest-Telemark Tiltak: Leggje til rette for næringsutvikling med grunnlag i lokale ressursar Auke tilgangen på risikokapital og offentlege verkemiddel til regionen Styrke og utvikle nærings- og rådgjevingsapparatet i Vest-Telemark, og vidareføre samspelet mellom regionrådet og dei næringsansvarlege i kommunane. Tilrettelegging og utvikling av samhandlingstiltak og næringsklynger, med formål å styrke eksisterande næringsliv og stimulere til knoppskyting, nyetablering og innovasjon. Oppretthalde og utvikle kompetansemiljø i regionen. Vidareutvikle den regionale etablerertenesten, gjennomføre Byregionprogrammet og samarbeide med næringshagane i regionen også knytt til SIVA 1

55 Mål 4 Sikre god infrastruktur i og gjennom Vest-Telemark Tiltak: Vidareutvikle felles strategiar for vegutbygging og skape alliansar for desse. Synleggjere regionens transport- og infrastrukturbehov gjennom faktaoppbygging og formidling. Arbeide for høgfartsbane over Haukeli Utvikling av regionens breibandsstruktur og mobilsamband. 2

56 Vedlegg til sak 39 Oppsummering frå den einskilde kommune i Vest-Telemark Tokke kommune 12. september 2018 Negativ omtale i media, men mykje bra rådsarbeid som ikkje kjem fram. Lite involvering frå kommunane, det må bli betre forankring av rådssaker i kommunane. Kommunane bør innlemmast tidlegare i prosessane i rådssaker for auka samhandling med kommunane. Etterspør tillit mellom kommunane. Variert oppfatning av prosjektarbeid: For mange prosjekt og kva er gevinsten? Andre argumenterte for at regionen har nytt godt av felles prosjekt som t.d samarbeid på kraftkompetanse og IKT. Må finne ei arbeidsform i rådet som styrkar regionen, særleg nå med fylkessamanslåinga. Det er viktig å stå saman no som fylka slår seg saman, rådet har ei viktig rolle her. Det har vore store, krevjande saker som har kravd sine debattar. Har fått negativ omtale i media. Tingmøta må gjerast meir interessante, oppfattast som kjedelege og lite engasjerande. Rådsmøta er ein viktig møtearena for ordførarar, og for rådmenn. Ynskjer fast referatsak/ informasjon frå rådet, gjerne både til formannskap og kommunestyre. Ynskjer å ha styring på næringsarbeidet sjølve, og stilte spørsmål om dei ynskte å overdra ansvar til regionen på næringssida? Nissedal formannskap 20 september 2018 Rådet har ein viktig funksjon for samarbeid. o Ikkje alt samarbeid kan resultatfestast, men det er og ein eigen verdi i det å samarbeide. o Er positive til samarbeid. Det blir spesielt vist til samarbeidet med Kviteseid, der gjensidig tillit er alfa og omega. Må få til fleire slike. o Elles blei det vist til andre gode samarbeidsprosjekt: Kraftkompetanse Digitalisering o Ynskjer å vera rause, men må få noko igjen for samarbeidet. Denne perioden blir oppfatta som annleis enn den førre. Tillit bygger ein over tid. Ikkje same tillit som for 2 år sidan. Ikkje ynskjeleg med fleire utval, då en brukar frivillige til å arbeide på fritida si på fleire arenaer. Må derfor avgrense talet på møtearenaer. Næringssamarbeidet fungerer bra. Kan utvidast til å bli meir forpliktande. Ynskjer å drøfte dette i kommunestyret. Det blei konkludert med at det var; o Veldig mykje veldig bra o Mykje godt samarbeid og resultat på samferdsel/infrastruktur o Prosjekt er viktig. o Ynskjer å bli betre og jobbe for Vest-Telemark på eit høgare nivå.

57 o Kan nytte myndigheitskontakt, men ikkje i slik utstrekning som vart presentert av Kåre Fostervold i rådsmøtet 21. august.. Kan benytte myndigheitskontakt i spesifikke saker som gjeld oss. o Det er viktig å følge opp saker som blei tatt opp med Telemarksbenken. Må ha klare forventningar til at stortingspolitikarane frå Telemark tar tak i dei sakene som rådet legg fram. o Legge opp til meir spenst i tingmøtet. T.d invitere stortingspolitikarar, fylkesmann for å ha innlegg. o Marknadsføre rådsarbeid og frontfigur ( regionordførar). o Ein utviklingsleiar var eit veldig aktivum. Ole si rolle var viktig. Bør tilsette nokon i denne stillinga. Seljord kommune 27. september 2018 Viser og til vedlagte innspel frå arbeidsgruppa i Seljord. Rådet har ei utruleg viktig rolle. Blir ennå viktigare no sett i relasjon til regionreforma. Samarbeidet i Vest-Telemark kan bli enda betre. I årsmeldinga er det mange prosjekt, det er ikkje mogleg å nå alle resultata skissert i dei mange prosjekta. Kva gagnar desse prosjekta Vest-Telemark? o Arbeid med digitalisering og kraftkompetanse er viktig satsing o Nasjonale verkemiddel er lagt opp til prosjekt, som t.d breibandutvikling o Prosjekta må vera konkrete og målbare Små kommunar som har vald å ikkje slå seg saman. Målet med samarbeid må vera utvikle betre tenester, redusere kostnader, og auke inntekter. Veldig bra jobb på samferdsel/infrastruktur Mislukkast med folketalsutviklinga er ein viktig målsetting og arbeidsområde for rådet. Felles høyringsuttale er viktig i ulike samanhengar. Samarbeid med andre regionråd, t.d Hallingdal og Kongsberg. Samarbeid med regionråd som har same strukturelle forhold som oss sjølve. Gjensidig tillit! Veldig viktig. Myndigheitskontakt: o Vest-Telemark har større behov for å drive med lobbying. Må rigge seg slik som mange andre kommunar. o Må ikkje tilsette, må nytte proff lobbyist Næringsutvikling, sjå eiget framlegg o Bør samle ressursane-ikkje klokt det vi driv med no. Må ikkje spreie oss slikt. Bør ha eit regionalt utviklingsselskap der god kompetanse er samla. Viser til Telemarksforskings rapport frå 2009 der det vart tilrådd at næringsressursrane blei samla. Arbeidet til rådet må bli presentert og forankra i kommunestyra. Rådet må drøfte fleire område og så bli samde om fleire lokaliseringsstader. Ta det meir samla, ikkje ta ein og ein lokaliseringsdebatt.

58 Kviteseid kommune 27. september 2018 Lobbyverksemd blir meir og meir vanleg, og vil vera ein kontinuerleg prosess. Den kan utførast av administrasjonen og politikarane. o Ein lobbyist er «ferskvare». o Bør sette av eit beløp til kjøp av ei slik teneste ved behov Rett person på rett plass, så kan ein utviklingsleiar gjera ein god jobb Drøfting rundt rådet si rolle i næringsutvikling no som VTNU er fusjonert inn i VTN o Det er mange aktørar, så det bør vera nokon som har ei koordineringsrolle. Skal det vera rådet? o Positivt med samarbeid på reiseliv, vart vist til forprosjekt som vart vedteke i same formannskap. o Som eit råd, så må ein samarbeide om næringsutvikling og verdiskaping, men akkurat korleis rådet si rolle skal vere blei ikkje definert. Det vart uttrykt at næringsutvikling må vera ei sentral oppgåve for rådet. Knytte seg til strategiske alliansar er viktig. Arbeidet som blir gjort i rådet har ikkje alltid like god nok forankring i kommunane. Bruke meir tid på å få det til slik at saker får ei breiare drøfting, viktig at det blir landa på eit kommunestyrevedtak. Ingen bråhast-så kan bruke meir tid. Rådet er viktig! Marknadsføring og synleggjering-finne fram til vinnarsaker som media er opptatt av. Om ikkje alle prosjekt har vore like vellukka, er det likevel verdt å satse på. Attraksjonsskaping-framheve det positive i regionen. Tingmøtet er stort, tungt og kjedeleg, som samlar mykje folk. Må ha sakliste som skapar diskusjon og engasjement Fyresdal kommune 3. oktober 2018 Ein må allereie no tenkje på finansieringa av rådet etter regionreforma. Finansiering av rådet med TUF midlar er til 2026, og ein veit heller ikkje kva som skjer med skjønnsmidlar etter På denne bakgrunn blir det stilt spørsmål om ein skal tilsette ein utviklingsleiar. Positive til prosjekt og at desse blir køyrt på tvers av kommunar og tema. Spesielt prosjektet på lokalmat vart framheva. Ynskjer brei orientering om samarbeidet. Samarbeid heng mykje på dei utfordringane som vart skissert i drøftingsnotatet, meinte desse var veldig dekkande. Men lokalisering er den største utfordringa, og som set ein stoppar for mange gode samarbeidstiltak. o Lite som har havna i Fyresdal av slike samarbeid. Sett frå Fyresdal si side så er det ingenting som fell på dei, men dei er med på alle samarbeid. Det vart uttalt at Fyresdal og Nissedal har fått ingenting. o Må vera balanse i samarbeidet, slik at det er behov for å utarbeide eit system som ivaretar dette. o Motivasjonen søkk når ein ikkje får noko tilbake. Det må vera ei viss fordeling for at samarbeid mellom kommunane skal fungere. I praksis har det ikkje skjedd og det har gått 25 år. Må sjå gevinsten gevinsten av samarbeidet dersom ein skal halde fram

59 o Det vart vist til samarbeidet mellom Kviteseid og Nissedal som eit godt døme på samarbeid der dei har lukkast med å fordele likt. o Utføring av tenester på ulike område kan vera vanskeleg utan gode samarbeid. Derfor bør ein og satse vidare på nye samarbeid. o Samarbeid bør koma «innanfrå», då blir det mykje enklare å lukkast, det gode dømet er Barnevernssamarbeidet som hadde sitt utspring i initiativ frå dei tilsette. Vinje kommune 1. november 2018 Det vart uttalt skuffelse over at samarbeidet gjennom 25 år ikkje har resultert i store resultat for Vinje. Og det til tross for at Vinje kommune betalar inn mest i samarbeidet. o Det må bli ein meir jamn fordeling mellom kommunane, slik at gevinsten blir meir lik. Det blei foreslått å sjå meir over Rauland til Tinn. (Det vart opplyst i møtet om at Tinn er med i Kongsbergregionen, og dette regionrådsamarbeidet mellom kommunar i Buskerud og Telemark vil halde fram sjølv om Telemark og Vestfold blir eit fylke) Næringsutvikling; o Vinje med sine eigne ressursar innan næring har vore vellukka. o Halde engasjementet til rådet i næringsarbeid på det nivået som det er i dag. o Ein har tilgang til informasjonen om rådsarbeid, spørsmålet er om politikarane er engasjerte. Blir uansett orientert om særskilte saker. Ordføraren orienterer godt. Positive til at rådssaker blir referatsak i kommunestyret Ynskjer ikkje å utvide til fleire utval knytt til rådet. Mykje bra som har skjedd på samferdsel. Rådet er eit viktig felles talerør, spesielt mot stat og fylkeskommune. Rådet har kontakt med sentrale myndigheiter og frontar saker saman som er knytt opp mot t.d. domstolsadministrasjon, ambulanseplan, m.m. Ein viktig felles møteplass for ordførarane. Myndigheitskontakt: o Kjøpe tenester ved behov. o Ordførarane gjer ein verdifull jobb her. o Å ha nokon i gangane i Oslo er kostbart, kva er kost/nytte-effekten?? Lobbyverksemd er meir og meir eit etterarbeid for stortingspolitikarar- retrett stilling. Prosjektarbeid: o Er viktig, men må unngå å drive med «prosjektmakeri»- med andre ord ta prosjekt der det er finansiering å finne. o Gå ned på prosjektportefølja. o Utviklingsleiar; kanskje ikkje skilje det og myndigheitskontakt. Fokusere meir på befolkningsutvikling. o Stilling som utviklingsleiar betyr mykje for regionsamarbeidet Tenkje finansiering. Atterhald med for stor stab; då det er usikkert med finansiering etter 2026, og usikkert kva som skjer med skjønnsmidlar etter regionreforma. Skal ein revitalisere seg så må kommunestyret få høve til å meine noko.

60 Handsaming i Formannskapet : Framlegg frå Ap v. Børre Rønningen: 1. Vinje kommune ynskjer ei evaluering av Vest-Telemarksamarbeidet før ein tek stilling til eventuelle samarbeidsformer vidare. 2. Samarbeidet blir tema i samband med kommunevalet Framlegg frå Sp v. Jon Rikard Kleven: Formannskapet drøfta saka. Framlegget til Rønningen blei sett opp mot Klevens. Rønningens framlegg fall med 4 mot 3 røyster.

61 SELJORD KOMMUNE Rådmann Vest-Telemarkrådet v/ Anne Aasmundtveit Innspel frå Seljord kommune Revitalisering av Vest-Telemarkrådet Deres ref: Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2018/ Finn-Arild Bystrøm Formannskapet i Seljord kommune handsama sak 55/18, Seljord formannskap Revitalisering av Vest-Telemarkrådet den 27.september Formannskapet gjorde fylgjande samrøysta vedtak: «Halfdan Haugan (Ap), ordførar, Gunnar Eilefstjønn (H), Henry Mæland (Sp) settas ned som redaksjonskomité for å samanstille diskusjonen og gje innspel til Vest-Telemarkrådet for formannskapet.» Måndag 1. oktober 2018 møttest redaksjonskomiteen. Seljord kommune gjer fylgjande innspel i debatten om revitalisering av Vest-Telemarkrådet: Det er ynskeleg å satsa meir på eit felles utviklingsselskap i Vest-Telemark som arbeider med næringsutvikling. Korleis eit slik selskap skal organiserast må diskuterast ytterlegare, men det bør vera kommunanes sitt selskap. Vest-Telemarkrådet bør være den politiske koplinga og ein strategisk aktør inn i det arbeidet, men ikkje ha sjølve utviklingsarbeidet. Ein naturleg konsekvens av dette er at utviklingsarbeidet og prosjekter i eigen regi takast ut av VTR. Det må etablerast ein myndigheitskontakt som leigast inn i VTR, og ikkje som ein fast tilsett i VTR. Kompetansestøtten til myndigheitskontkaten kan variere avhengig av prosjektets innhald og mål. VTR må inngå strategiske alliansar/samarbeid med aktørar i Telemark for å styrke Vest- Telemark inn i det nye fylket Vestfold-Telemark. VTR må søke erfaring og kunnskapsutveksling frå andre regionsråd for å finne mogelegheiter for forbetringar av VTR. Det må gjerast ein ny runde på kva for kommunaletenester som VT kommunane kan/bør samarbeide om. Det er allereie gjort ein kartleggingsarbeid av rådmennene på dette. Eit forslag kan vera at rådmennene jobbar ut fordelingsnøklen på tenester og gjennomføring som ein del av deiras delegerte mynde. Ynskje om eit samarbeid er allereie gjett politisk. Konkret sakssamarbeid med andre regionråd må vurderast i aktuelle saker av felles interesse. Finn-Arild Bystrøm Rådmann Seljord kommune 1

62 Vest-Telemarkrådet Rådsmøte 20. november 2018 Sak 40/2018 Framlegg til budsjett 2019 I tråd med etablerte økonomirutinar leggast sak med framlegg til budsjett for komande år fram for Vest-Telemarkrådet, for endeleg handsaming i Vest-Telemarktinget 11. desember. Budsjettet er basert på kostnader knytt til drift av faste administrative oppgåver, gjennomføring av felles prosjekt, driftskostnader for fellestenesta Etablerarkontoret, og tilskot til mellom anna Vest-Telemarkkonferansen og yrkesmessa på Dalen. Finansiering Driftsbudsjett har ei delt finansiering mellom kommunane i Vest-Telemark og Telemark Utviklingsfond (TUF), der kvar part finansierer 50%. Finansieringa er fastsett i avtale mellom partane etter at Fellesfondet i Vest-Telemark gjekk inn som ein fast del i TUF. Dei øvrige kostnadane er knytt til prosjekt med tilhøyrande finansiering. Vi legg til grunn i budsjettet at Fylkesmannen i Telemark vidarefører ordninga med skjønnsmidlar til prosjektarbeid i Vest- Telemark med for Driftsbudsjettet aukast i tråd med TUF sine justeringar, som igjen regulerast etter konsumprisindeksen. I år er prisveksten estimert til 2,1% frå 2018 til Rådets driftsbudsjett for 2018 var på kr og etter justering er budsjettet for 2019 på kr Totalt er budsjettet til VTR for 2019 på kr 8.113,- når ein også tek med disponering av skjønnsmidlar frå Fylkesmannen (1710 ), planlagt bruk av avsette bundne fond (kr kr 510 ), samt bruk av generelt disposisjonsfond (kr 500 ) Til grunn ligg også Vest-Telemarkrådet sitt arbeidsprogram for og den framlagte Vitaliseringsstrategien. Framlegg til vedtak: Vest-Telemarkrådet tilrår at Vest-Telemarktinget godkjenner det framlagte forslaget til budsjett 2019.

63 Framlegg til Budsjett 2019 Til handsaming i Vest-Telemarkrådet 20. november 2018 og Vest-Telemarktinget 11. desember 2018 Vest-Telemarkrådet, Kviteseidgata 18, 3850 Kviteseid Tlf: , aa@vest-telemark.no, Org. nr:

64 Budsjett 2019 for Vest-Telemarkrådet Budsjettet til Vest-Telemarkrådet er basert på kostnadar knytt til drift av faste administrative oppgåver, gjennomføring av felles prosjekt, driftskostnader for fellestenesta Etablerarkontoret, og tilskot til mellom anna Vest-Telemarkkonferansen og yrkesmessa på Dalen. Driftsbudsjett har ei delt finansiering mellom kommunane i Vest-Telemark og Telemark Utviklingsfond (TUF), der kvar part finansierer 50%. Finansieringa er fastsett i avtale mellom partane etter at Fellesfondet i Vest-Telemark gjekk inn som ein fast del i TUF. Dei øvrige kostnadane er knytt til prosjekt med tilhøyrande finansiering. Vi legg til grunn i budsjettet at Fylkesmannen i Telemark vidarefører ordninga med skjønnsmidlar til prosjektarbeid i Vest- Telemark med for Driftsbudsjettet aukast i tråd med TUF sine justeringar, som igjen regulerast etter konsumprisindeksen. I år er prisveksten estimert til 2,1% frå 2018 til Rådets driftsbudsjett 2018 var på kr og etter justering er budsjettet for 2019 på kr Totalt er budsjettet til VTR for 2019 på kr 8.113,- når ein også tek med disponering av skjønnsmidlar frå Fylkesmannen (1710 ), planlagt bruk av avsette bundne fond (kr kr 510 ), samt bruk av generelt disposisjonsfond (kr 500 ). Om budsjettarbeidet Vest-Telemarkrådet fører rekneskapen etter kommunelovas prinsipp og har gode rutinar for rekneskap og budsjett. Vest-Telemarkrådet har i samarbeid med rekneskapskontoret og revisor utarbeidd Årshjul for økonomirutinar i Vest-Telemarkrådet som sikrar at dei naudsynte økonomiske rutinane vert gjennomført. Kommentar til enkelte postar og prosjekt: Tilsette og fast løn I Vest-Telemarkrådet er det to faste stillinga, ein som regionrådsleiar og ein som utviklingsleiar, sistnemnde stilling er for tida ubesatt. Det er budsjettert med at det blir tilsett ein utviklingsleiar i løpet av sommaren Det er og ei 100% mellombels stilling i eit tre-årig digitaliseringsprosjekt Løn til sistenemnde stilling er budsjettert i prosjekt nr 1130 Digitalisering og velferdsteknologi. Etablerartenesta I 2018 vart det utlyst konkurranse for gjennomføring av etablerarkontoret i Vest-Telemark. Telemark Næringshage vann konkurransen og avtala løper med gjensidig oppseiing på 6 månadar. Ramma for denne tenesta er sett til 500, og dekkast av driftsbudsjettet i VTR. Husleige og matvarer Vest-Telemarkrådet leiger lokale i Vest-Telemark Næringspark AS i Kviteseid. Det er stor møteverksemd knytt til arbeidet i Vest-Telemarkrådet, og kostnader knytt til servering og leige av møterom er å finne i postane 1115 og 1190 der kontorleige/felleskostnad med møteverksemd i næringshagen er inkludert. Husleige som gjeld kontor til digitaliseringskoordinatoren ligg i prosjekt Næringskollegiet - prosjektgrep Etter handsaming i kommunestyra i 2017, vart det klart at samarbeidet på næringsutvikling skulle styrkast og vera meir forpliktande. I budsjettet for 2019 er det, som i 2018, samla ei rekke Forslag til budsjett for Vest-Telemarkrådet 2019 Side 2! av 8!

65 «småprosjekt» til ein felles prosjektpott som disponerast av næringskollegiet. Desse skal gå til fellestiltak som styrker næringsutviklinga og samarbeidet i næringskollegiet i Vest-Telemark og dekkast av driftsbudsjettet. Samarbeid på konsesjonskraftkompetanse I 2018 var det sett av kr 700 til samarbeid på konsesjonskraftkompetanse. I justert budsjett blei denne posten som var finansiert av driftsmidlar, redusert til kr 200, og unytta midlar blei ført på disposisjonsfondet. Prosjektet er gang med å etablere eit kommunalt oppgåvefellesskap for kraftkompetanse med lokalisering i Vinje. Men det gjenstår ein del arbeid i samband med denne etableringa som det må budsjetterast for, budsjettert beløp for 2019 er kr. 250 finansiert av disposisjonsfondet. Digitalisering og Velferdsteknologi Vest-Telemarkrådet vedtok i møte av 13. mars 2018 å tilsette ein digitaliseringskoordinator i ein 3-årig prosjektstilling Rådet vedtok og ein digitaliseringsdisposisjon som også er handsama i alle seks kommunane. Hovudoppgåvene i digitaliseringsdisposisjonen er følgjande felles prosjekt: digital kommunikasjon, orden i eget hus, personvern og velferdsteknologi. Det er digitaliseringskoordinatoren som har ansvaret for å iverksette og gjennomføre prosjekta, samt igangsette nye. For 2019 er det budsjettert med kr 3 mill til ovannemnde prosjekt inkl løn m.m. til digitaliseringskoordinatoren. Finansieringa av det totale prosjektet, prosjekt 1130, ser slik ut: Kr. 750 frå bundne fond (unytta skjønnsmidlar) Kr. 510 unytta midlar i opprinneleg budsjett 2018 for prosjekt 1130 var ført på bundne fond i justert budsjett Kr skjønnsmidler 2019 Kr. 30 disposisjonsfondet Myndigheitskontakt/Lobbyverksemd Som framlegg til nytt prosjekt er det foreslått å øyremerka kr 300 til bruk av ein myndighetskontakt dersom det er særskilt behov for dette, men etter vedtak i rådet. Forslag til budsjett for Vest-Telemarkrådet 2019 Side 3! av 8!

66 Spesifisert budsjett 2019 Budsjettet er justert etter forventa aktivitet for Vest-Telemarkrådet i Arbeidsprogram for Vest- Telemark vart og handsama av Vest-Telemarktinget i 2017, og det ligg til grunn at dette kan gjennomførast innanfor foreslåtte budsjett. I tillegg er det tatt høgde for i budsjettet at tiltaka i det framlagte forslaget til Vitaliseringstrategien vert vedteke. Under er spesifisering av postar som er knytt opp mot ordinær drift av rådet. Direkte eksterne kostnadar knytt til prosjektgjennomføring kjem i tillegg, og dette gjeld også tenesta «Etablererkontoret» som er ei teneste som blir kjøpt inn inn på vegne av kommunane. Endring frå 2018 til 2019 er i hovedsak at det er budsjettert med kr. 300 til konsulenttenester som er ein direkte konsekvens av at stillinga som utviklingsleiar er ubesatt. Medlemsskap i Lyntogforum (kr , per år) og i Fjellnettverket (kr ,- per år) er flytt frå prosjekt til drift.». Budsjett, VTR 2019 Konto.: Fast løn Annan løn og trekkpliktige godtgjersle Godgjersle folkevald Pensjonsinnskot og trekkpliktige forsikringsordning Arbeidsgjevaravgift Kontormateriell Matvarer Anna forbruksmateriell / råvarer og tenester Post, banktenester, telefon Annonse, reklame, informasjon Opplæring, kurs Utgifter og godtgj. for reiser, diett, bil og likn Andre oppgåvepliktige godtgjersle Transportutgifter og drift av egne transportmidlar Forsikringar og utgifter til vakthald og sikring Leige av lokale og grunn Avgifter, gebyr lisensar og liknande Konsulenttenester Inventar og utstyr SUM Forslag til budsjett for Vest-Telemarkrådet 2019 Side 4! av 8!

67 Avsette fond 2019 Oversikt på generelt disposisjonsfond og bundne fond i Vest-Telemarkrådet Avsatt fond Beskriving Budsjett 2019 Generelt disposisjonsfond Fondsmidlar, grunnfondet (frå fellesfondet) BUNDNE FOND Tiltak i IKT-strategien ByR i Vest-Telemark Interkommunalt samarbeid Til disposisjon for rådmannskollegiet Digitalisering Totalt avsett fond Forslag til budsjett for Vest-Telemarkrådet 2019 Side 5! av 8!

68 Prosjektoversikt Oversikt over prosjekt knytt til budsjettet for Vest-Telemarkrådet Prosjekt 2019 P.nr. Prosjekt 2017* Finansiering Prosjektstatus Slutt 1103 Webforum - nettsamarbeid Driftsbudsjett Drift og gjennomføring av møte Løpende 1108 Vest-Telemarkkonferansen og yrkesmessa på Dalen Driftsbudsjett Yrkesmessa på Dalen (50 ) lvtkonferansen (120 ) Løpande 1112 Etablererkontoret i Telemark Driftsbudsjett Anbod: drift av tenesta: 450 drift av næringskalender: 50 Løpende 1127 Lokalmat i fjellområda Drift 200 og Tfk 300 Vidareføring satsing av lokalmat i Fjell Telemark hovudprosjekt i 3 år Fellestiltak i næringskollegiet Driftsbudsjett Overføring av mindre prosjekt som tellus-forum (30 ), tilskuddsportalen (70 ), vt-brosjyra (50 ) og tiltak oppstått i driftsåret, tiltak i gründeruka Årleg 1130 Digitalisering og velferdsteknologi Skjønnsmidlar, bundne fond og disposisjonsfond Forslag til prioriterte tiltak for ordinære skjønnsmidler i Konsesjonskraftkompetanse - etablere samarbeid Bundne fond Budsjett 2019: Følger interkommunalt samarbeid Myndigheitskontakt/ lobbyverksemd 300 Innparte midlar 2018 Jf Vitaliseringsstrategi Sum 5270 *Prosjekt som er avslutta i 2018 og 2019 er ikkje tatt med i oversikten. Forslag til budsjett for Vest-Telemarkrådet 2019 Side 6! av 8!

69 Finansiering - driftsbudsjett Under er oppsettet for finansiering og kommunal andel for Vest-Telemarkrådet. Ein skil på finansiering av drift og prosjektfinansiert aktivitet. Storleiken på driftsbudsjettet er nedsett i avtale mellom Vest- Telemarkkommunane og Telemark Utviklingsfond, og regulerast årleg etter konsumprisindeksen. Fordeling Totalt budsjett for 2019 KR TUF: KR Prosentvis fordeling: KR Fast fordeling: KR Kommune Folketal per 1. januar 2018 Kommune Antall innbyggerar Prosent Kjelde Fyresdal ,36 % SSB.no Nissedal ,55 % SSB.no Kviteseid ,99 % SSB.no Seljord ,97 % SSB.no Tokke ,85 % SSB.no Vinje ,29 % SSB.no Vest-Telemark ,00 % Finansiering, drift av Vest-Telemarkrådet 2019 Fast fordeling %-vis innbyggerand el %-andel Andel for 2019 Fyresdal kr ,36 % kr kr Nissedal kr ,55 % kr kr Kviteseid kr ,99 % kr kr Vest- Telemark Seljord kr ,97 % kr kr Tokke kr ,85 % kr kr Vinje kr ,29 % kr kr kr ,00 % kr kr Forslag til budsjett for Vest-Telemarkrådet 2019 Side 7! av 8!

70 Årshjul for økonomirutinar i Vest-Telemarkrådet Oppdatert: Dato Aksjon Forklaring 15. januar Rapportering til Fylkesmannen VTR administrasjonen har ansvar for å rapportere. 15. januar Brønnøysundregisteret Oppdatering 1. februar 10. februar 15. februar Søke skjønnsmidler Fristen for å søke moms kompensasjon Avlagt årsregnskap og årsberetning VTR administrasjonen har ansvar for å søke. Revisor skal attestere og gå gjennom alle bokførte bilag før dette. Styret skal ha dette lagt fram, mellom 15. feb og 15. april 15. februar Rapportering til KOSTRA Sendes inn fra regnskapssystemet. 31. mars Årsberetning Skal leverast til revisjon 31. mars. 1. april Sikre overføring av Skjønnsmidler Fylkesmannen overfører midlene til kommunen. 1. april Sende krav til kommunane Følger avtale med i TUF 31. mars Rapportering til TUF Rapport i fohold til avtalt ramme på drift i VTR. 15. mai 15. september Regnskapsgjennomgang Regnskapsgjennomgang Samspill mellom VTR og regnskapskontor. Samspill mellom VTR og regnskapskontor. sept - oktober Justering av budsjett Justere budsjett på høsten oktober Utbetaling av godgjersle Påminning: til reg. ordførar / varaordførar. 10. november Budsjett Blir behandlet i tinget siste møte før jul. 15. november Regnskapsgjennomgang Samspill mellom VTR og regnskapskontor. Forslag til budsjett for Vest-Telemarkrådet 2019 Side 8! av 8!