M I L JØ P R O G R AM

Transkript

1 M I L JØ P R O G R AM For d etaljregulering Langhussenteret 3B i Langhus sentrum (Utarbeidet av: alt.arkitektur as Sist revidert : ) Innhold Beskrivelse av prosjektet Forankring av miljøprogrammet Viktig bakgrunnsdokumentasjon Vurdering av miljøtemaer og deres relevans for prosjektet... 3 Naturmiljø Forurensning Ressursbruk Prosjektets miljømål Transport Trafikksikkerhet Universell u tforming Nærmiljø forøvrig Anleggsområde Lysforurensning Massehåndtering Fremmede arter Luft Flom Overvannstiltak Jord Støy Vegetasjon Avfall

2 Materialbruk Etikk Energi Energibruk i anleggsfasen Forslag til videre utredninger Beskrivelse av prosesser for endring av miljømålene Miljøoppfølgingsplan Følgen de skal innsendes ved anleggsstart: Rapportering Tema og kontaktpersoner Beskrivelse av prosjektet Prosjektet består av detaljregulering for felt BB/T i Langhus sentrum. Detaljreguleringen har som formål å regulere for bolig blokkbebyggelse. Det planlegges blokkbebyggelse og terrasseblokker, med til sammen ca 240 boenheter, fordelt på 4-6 etasjer underetasjer. All parkering skal plasseres under bakken. Felt BB/T ligger i Langhus sentrumsområde, Ski kommune, innenfor områderegulering for Langhus sentrum. Varsel om oppstart av detaljregulering ble sendt juli Prosjektet vil gå igjennom følgende faser: - Detaljregulering - Byggeprosjekt - Driftsfase Innsendelse av planforslag for førstegangs behandling oktober Antatt tidligst innflytting av boligene vår Omgjøring til boligformål anses å være permanent, og prosjektet har derfor ingen sluttidspunkt. Som en konsekvens av detaljreguleringen og etablering av ny avkjørsel fra Vevelstadveien, kan det bli behov for ytterligere tilpassing av veistrekningen. Det kan bli behov for masseuttak, og deponering av masse fra eiendommen ved bygg ing av boligblokker me d kjeller. Forankring av miljøprogrammet I reguleringsbestemmelsene til områderegulering for Langhus sentrum stilles det krav om utarbeidelse av miljøprogram. Dette dokumentet skal foreligge sammen med forslag til detaljreguleringsplan og legges samlet ut til offentlig ettersyn. Basert på de innspill som kommer inn, skal det lages en miljøoppfølgingsplan som skal sendes inn sammen med søknad om byggetillatelse. Miljøprogrammet skal revideres når ny kunnskap om miljøpåvirkninger fremkommer, eller det foret as endringer i prosjektet og dets rammebetingelser. Behovet for revisjon skal vurderes planmessig. 2

3 Dette miljøprogrammet bygger på Veiledning til miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for Ski sentrum ( ). Miljømålene i dette miljøprogrammet er lage t med utgangspunkt i fokusområder beskrevet i nevnte veiledning. Informasjon om videre arbeid med miljøoppfølgingsplan fra dette heftet er tatt med til slutt i dette dokumentet. I tillegg bygger miljømålene i dette dokumentet på Overordnet kvalitetsprogram for klima - og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune, og Kvalitetsprogram for klima - og miljøvennlig byutvikling for felt BB/T i Langhus sentrum. Miljøprogrammet er ikke et juridisk bindende dokument, men en retningslinje. Juridisk bindende for prosjektet er gjeldende plan og bygningslov, teknisk forskrift og kart og planbestemmelser for felt BB/T i Langhus sentrum. For best mulig måloppnåelse skal de forskjellige miljømålene implementeres i de aktuelle dokumenter, som for eksempel ved utarbeidelse av anbu dsdokumenter. Tiltakshaver og byggherre for prosjektet er Selvaag Bolig Langhus AS. Byggherrens prosjektleder har hovedansvar for miljøoppføl gi ngen. Viktig bakgrunnsdokumentasjon - Overordnet kvalitetsprogram for klima - og miljøvennlig byutvikling i Ski komm une (versjon ) - Kvalitetsprogram for klima - og miljøvennlig byutvikling for felt BB/T i Langhus sentrum (dato ) - Områderegulering for Langhus sentrum (rev ) - Veiledning til miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for Ski sentrum (versjon ) - NS3466:2009 «Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg - og anleggs - og eiendomsnæring» - Plankart, planbeskrivelse og planbestemmelser for detaljregulering av felt BB/T i Langhus sentrum. (dato ) Vurdering av miljøtemaer og deres relevans for prosjektet Naturmiljø Område fremstår i dag som delvis bebygd med svømmehall, gymsal og noe asfaltert vei. Tidligere har det stått en skole på eiendommen. Dette arealet fremstår som delvis asfaltert og delvis med grus. Ut over dette fremstår området som en naturtomt bestående av koller med vegetasjon og trær. Etablering av boligområde vil gjøre en inngripen i eksisterende vegetasjon på eiendommen. Tidligere utført konsekvensutredning i forbindelse med områderegulering for L anghus sentrum konkluderer med at de skrinne fattige kollene som dominerer i planområdet har små biologiske verdier. Det er et mål å bevare områdets karakter ved å beholde vegetasjon, og at eventuell ny vegetasjon er stedstilpasset. I følge artsdatabanken.no er det ikke funnet noen truede arter innenfor planområdet. Av svartelistede arter er h agelupin og rødhyll som er betegnet med svært høy risiko og høy risiko registrert i planområdet. Ved behov for massedeponering fra området er de t et mål å hindre videre spredning av disse artene. Lokalklima vil få endret sol - og skyggeforhold ved etablering av nye bygninger og fjerning av eksisterende vegetasjon. 3

4 Forurensning Den største forurensingsfaren vil være i byggefasen av prosjektet. Forur ensingsfaren gjelder både luftforurensning (fra anleggsmaskiner), lysforurensing og vann til grunn. Det er et mål å tilstrebe fossilfri anleggsplass, som også vil føre til lavere forurensende utslipp. Overvannshåndtering et viktig tema i alle prosjektets faser, og skal håndteres innenfor området. Ressursbruk Som energikilde er det ifølge TEK ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Det angis mål for å benytte materialer med lang levetid, og unngå helse - og miljøfarlige stoffer i produktene i prosjektet. Avfall både fra byggeplass og boligområde skal kildesorteres. Prosjektets m iljømål Fra de relevante miljøtemaene er det utformet m iljømå l. Disse er sortert og listet opp e tter fokusområder angitt i «Veil e dning til miljøprogram og miljøoppfølgingsplan» (versjon ) Transport For nytt boligområde: Fremtidig transportvekst skal tas med kollektivtransport, sykkel og til fots. Parkeringsløsningene skal bidra til økt bruk av kollektive reisemidler. Korte og tryg ge gå - og sykkel - avstander mellom dagliglivets funksjoner (nærhetsbyen). Forbedre og opprettholde gode gang - og sykkelforbindelser til rekreasjonsområder. Tilrettelegge for lading av el - biler i garasjeanlegg. Begrense belastningen av anleggs - trafikk i anleggsfasen. Alt parkeringsbehov blir løst på egen tomt også i anleggsfasen Ved utbygging av planområdet i faser skal byggeplass og transport Området har god kollektiv - dekning både med nærhet ti l togstasjon og kort vei til bu s - stopp. Sykkelplasser plasseres lett tilgjengelig, og 50% under tak. Antall reiser med bil / kollektivtransport Begrense antall parkeringsplasser Ved antall parkerings - med maks antall tillat t e plasser i ferdig prosjekt, parkeringsplasser og antall reisende med kollektivtransport. Krav i detaljregulering om at eksisterende gangveier skal oppgraderes. Krav i detaljregulering om a t eksisterende gangveier skal oppgraderes. Krav i detaljregulering om at minst 20 % av plassene skal ha kurs til ladepunkt. 4

5 til byggeplass begrense slik at eksisterende svømmehall kan benyttes som i dag. Trafikksikkerhet Informere berørte virksomheter før anleggsarbeid starter for informasjon - og trafikk sikkerhets - arbeid. Virksomheter som bør varsles: Berørte parter er varslet og invitert til å komme med innspill i forbindelse med planarbeid. Nabovarsel ved regulering og ved rammesøknad - Skole Vevelstadåsen barneskole - SFO - Barnehage - Brukere av svømmehall og gymsal - Naboer, inkludert næringsvirksomhet i Langhussenteret. Eksisterende gang - og sykkel - forbindelser skal om mulig opprettholdes under anleggs - perioden uten at dette går utover Måles i lengde gangvei og antall forbindelser som ikke er stengt under anleggsarbeidet. trafikksikkerheten. Midlertidig alternative forbindelser skal minst være like trafikksikre som dagens forbindelser. Ved utbygging av planområdet i faser skal byggeplass og transport til byggeplass begrense slik at atkomst til eksisterende svømme - hall ikke går på bekostning av trafikksikkerheten. Universell utforming For boligområde: Uteoppholdsareal skal være universelt utformet. Hvis deler av uteoppholdsarealet er uegnet for personer med funksjons - nedsettelse skal adkomst til dette arealet likevel være universelt utformet Krav i TEK17, for boliger med heis 5

6 Eksisterende og nye gang - og sykkelforbindelser skal etterstrebes å ha universell utforming hvor dette er mulig. Midlertidige alternative for - bindelser under anleggsarbeid skal ha universelt utformet alternativ. Nærmiljø forøvrig For boligområde: God informasjon gjennom å varsle naboer/berørte både under plan - Varsel er sendt i forbindelse med reguleringsarbeid. arbeidet, og senere ved byggesak Varsle og informere i god tid ved oppstart av anleggsarbeid Anleggsområde Begrense utstrekning av anleggsområde, slik at offentlig tilgjengelige gang - og sykkel - forbindelser, eventuelt svømme - hall og gymsal som fortsatt er i bruk kan benyttes mens det pågår anleggsarbeid. Lysforurensning All anleggsbelysning skal plassere slik at det ikke oppleves sjenerende for nærområdet. Massehåndtering For boligområdet: Plassering av bygningsmasse skal tilpasses eksisterende terreng for I detaljregulering er eksisterende kolle beholdt som en kvalitet. 6

7 å minske behov for fjerning av masse fra tomt. Masser som tas ut for parkerings - kjeller skal om mulig gjenbrukes på egen tomt. Topplag med stedsegen frøbank tas om mulig vare på og legges tilbake i arealer som skal revegeteres. Masser som ikke skal gjenbrukes skal fraktes ut av området uten mellomlagring. Ved å gjøre dette unngår man at man må frakte ut store masser. Antall m 3 masse som blir fjernet fra tomt. Fremmede arter Benytte beplanting og vegetasjons bruk som er til fordel for biologisk mangfold og stedsidentiteten samt estetisk tiltalende. Legge vekt på vekster som er fordelaktige for humler, bier og andre insekter. Allerg i - fremkallende arter unngås. Parklind, storlind og sølvlind skal ikke benyttes. Humlebestand Fravær av parklind, storlind og sølvlind. Luft For boligområdet: Boligområdet skal ikke bidra til luftforurensning. Ikke fossilt brensel som energikilde Forurensing av luft fra byggeplass skal være minst mulig. Avbøtende tiltak skal vurderes. Se også energibruk i anleggsfase. Flom For boligområdet: Det skal ikke bygges i flomutsatt område. Hensynsone for flom er inntegnet på reguleringskart. Det er ikke tillatt med byggetiltak innenfor hensynsonen. 7

8 Overvannstiltak For boligområdet: Overvann skal håndteres på eget område. Fordrøyning på tak og infiltrasjon i utearealene. Blågrønn faktor benyttes for beregning av overvannshåndtering. Planbestemmelse om overvannshåndtering Ved Blågrønn faktor 0,8 for utbygging/prosjekter 0,4 for allm ent tilgjengelige gater og plasser Forurenset overvann skal ikke slippes ut fra byggeplass, hverken innenfor planområde, eller til omkringliggende områder. Jord Jord og grunn skal undersøkes for forurensing. Eventuelt forurenset grunn, krever tiltaksplan for håndtering. Krav om grunnundersøkelser, og radommåling er langt inn i detaljregulering. Støy For boligområde: Bolig og uteareal skal ha tilfreds - Krav om støyutredning, og Støymålinger stillende støyskjerming fra støy fra Vevelstadveien. støybestemmelser med krav for privat, felles uteoppholdsareal og oppholdsrom i detaljreguleringen. Sjenerende støy i anl eggsperioden skal begrenses, og varsles til omkringliggende berørte parter iht. T Vegetasjon For boligområde: Benytte beplanting og vegetasjonsbruk som er til fordel 8

9 for biologisk mangfold og stedsidentiteten samt estetisk tiltalende. Beholde eksisterende vegetasjon i skråninger og på kolle. Begrense utstrekning av byggeplass for å bevare mest mulig av eksisterende og stedegen ve getasjon. Ivaretas ved etablering av byggegrenser. Merking av trær med rotsone som bevares, bøtelegg else Avfall For boligområde: Alt avfall fra boligområde skal Dokumentert kildesorteres. Mest mulig av avfall fra byggeplass skal kildesorteres Avfallsplan Materialbruk Materialene skal være tilpasset sitt formål og ha lang levetid. Materialer som benytter helse - eller miljøskadelige stoffer under produksjon, eller inneholder stoffer som finnes på Miljødirektoratets prioriteringsliste skal heller ikke benyttes der brukbare alternativer finnes. Minimere bruk av materialer fra ikke - fornybare ressurser. Det skal ikke benyttes materialer som kommer fra sårbare bestander av skog. Etikk Produkter skal ikke være produsert av barn eller personer uten tilfredsstillende arbeidsrettigheter iht. FNs og ILOs konvensjoner. Ved dokumentasjon som viser at produktene er produsert av personer med tilfredsstillende arbeidsrettigheter. 9

10 Energi Kun fornybare energikilder skal benyttes. Etablere energifleksible varmesystem i ny bygningsmasse Krav ifølge TEK17 for bygninger over 1000 m 2 Energibruk i anleggsfasen Tiltak for å tilstrebe mest mulig fossilfri anleggsplass. (Anleggsmaskiner som kan drives med strøm, hydrogen eller diesel som følger standard EN (HVO/BTL)) Forslag til videre utredninger. Miljømålene for de forskjellige fokusområdene kan videre konkretiseres og skal t ilføre s aktuelle måleparameter, som tilpasses prosjektet ved videre detaljering. Beskrivelse av prosesser for endring av miljømålene Ved nye myndighetskrav og retningslinjer, ny kunnskap om miljøpåvirkninger og miljøtiltak og endringer av selve prosjektet kan det bli aktuelt å endre miljøprogrammets miljømål. Endringer skal begrunnes og beskrives og følge dokumentet. Det skal inneholde - Endringer som har skjedd fra det tidspunktet miljøprogrammet ble utarbeidet. - Dokumentasjon av hvem som har vært ansvarlig for å beslutte endring av miljømålene - Begrunnelser for endring av miljømålene - Eventuelle forenklinger og antakelser ved endring av mi ljømålene - Nye miljømål og eventuelle nye måleparameter. Miljøoppfølgingsplan Med utgangspunkt i de overnevnte mål for hvert fokusområde skal det utarbeides en miljøoppfølgingsplan som skal følge byggesøknaden. Se for øvrig «Veiledning til miljøprogram og miljøoppfølgingsplan» (Versjon ) for tema som skal gjennomgås. 10

11 Følgende skal innsendes ved anleggsstart: - Kontaktinformasjon til de ansvarlige personene som utbygger har engasjert for å sikre at miljøoppfølgingsplanen blir fulgt. - HMS - blikk i lommeformat. Notatblokka skal være tilpasset prosjektet og skal gis til alle som skal jobbe på prosjektet. Den skal inneholde nødvendig informasjon til rutiner som er satt for å hindre unødvendige skader og ulemper i anleggsfasen. Blokken bør også innehold e ark som kan brukes for å melde om uønskede hendelser. - Det skal settes opp byggeplasskilt med kontaktinformasjon ved publikumshenvendelse. Rapportering Hyppighet Transport Trafikksikkerhet Universell utforming Massehåndtering Anleggsområde Luft Overvann Jord Støy Vegetasjon Fremmede arter Andre konsekvenser Det skal sendes inn samlet rapport hvert kvartal. For særskilte temaer eller faser av anleg gsperioden kan det bli bedt om hyppigere rapportering. I disse tilfellene vil det bli gitt en særskilt begrunnelse. I starten av prosjektet vil kommunen ta initiativ til møte med ansvarlig kontaktperson for gjennomgang av rapporteringen. Det skal rapporteres om endring av fremdrift og om avvik. Ved behov for endring av trafikkavviklingsplan, skal dette klareres med kommunen på tidligst mulig tidspunkt. Uønskede hendelser og behov for oppfølging skal rapporteres umiddelbart. E n oppsummering skal fremgå i den ordinære rapporteringen. Uønskede hendelser og problemstillinger skal rapport e re s umiddelbart sammen med vurdering av løsning. En oppsummering skal fremgå i den ordinære rapporten. Vurdering av fremdrift, trafikkbelastning, uønskede hendelser og hvor massene fraktes. Visuell vurdering av anleggsområde knyttet til sikkerhet for nærmiljøet. Vurdering av behov for avbøtende tiltak. Der det er krav om støvmåling ska l måleresultatene rapporteres. Der det er krav om prøvetakning skal analyser på vannprøver sendes med kopi til kommunalteknisk virksomhet v/ Anne - Marie.Holtet@ski.kommune.no Prøver skal tas i forkant av anleggsperioden. Vurdering av behov for prøvetakning skal gjøres i samråd med kommunens miljøvernrådgiver og kommunalteknikk som ledning s eier og ansvarlig for kommunens vannovervåkning. Forurenset byggegrunn håndteres som egen sak. Planlagt støyende aktivitet skal godkjennes av kommunelegen. Endringer i plantevalg skal avklares på forhånd med kommunens miljøvernrådgiver for naturforvaltning. Bekjempelse kan rapporteres direkte til kommunens miljøvernrådgi ver for naturforvaltning. Dokumentasjon for korrekt håndtering av kontaminerte masser. Vurdering om det er andre konsekvenser for befolkingens helse som følge av den pågående anleggsvriksomheten. 11

12 Tema og kontaktpersoner Tema Informasjon Kontaktperson Rapportering Utbygger er ansvarlig for sende inn rapport til kommunen hvert kvartal. Rapporten skal sendes kommunens postmottak. Rapporten vil bli behandlet og koordinert av Byggesaksavdelingen som også ivaretar kommunens rolle s om forurensningsmyndighet. Helge Klevengen Overingeniør - Teknisk miljø Telefon: helge.klevegen@ski.kommune.no Overordnet kvalitetsprogram for klima - og miljøvennlig byutvikling Blåg rønn struktur (inkludert fremmede arter) Miljørettet helsevern f.eks. støy og annen forurensning Kommunen har utarbeidet et kvalitetsprogram for sentrumsplanleggingen i Ski. Dokumentet er ikke juridisk bindende, men redegjør for visjoner og målsetninger for miljø - og klima aspektet i områdeutviklingen. Formålet er å benytte dokumentet som et styrings - og veiledningsverktøy for å gjennomføre prosjektet med høy klima - og miljøprofil. Ved planlagt støyende tiltak utover støygrenser som er satt i T 1442 skal det søkes om dispensasjon i god tid f ør arbeidet igangsettes. Tiltak som k an føre til negativ helsekonsekvens for befolkningen skal avklares i god tid før arbeidet kan igangsettes. Kommunen ber utbyggere legge stor vekt på å ha god informasjon og varslingsrutiner. Dette gjelder spesielt stø y eller annet arbeid som kan føre til negativ påvirkning av berørte naboer og innbyggere. Maja Dinéh Sørheim Miljøvernrådgiver Naturforvaltning Telefon: maja.dinehsorheim@ski.kommune.no Geir Jentoft Korsmo Kommuneoverlege Telefon: Geirjentoft.Korsmo@ski.kommune.no 12

13 Universell utforming av utearealer, veier og gater. Kommunen har utarbeidet en veileder som er i hovedsak utarbeidet med basis i Statens Vegvesens Håndbøker. Intensjonen er at Ski kommunes uteområder, veier og gater utformes etter standarder i denne normen. Der veilederen viser til slike håndbøker, vil det alltid være sist oppdaterte versjonen som skal legges til grunn. Denne veilederen er vedtatt av kommunestyret til også å gjelde i anleggsperioden. Trafikkavviklingsplan Planen skal godkjennes av kommunen før tillatelse gis. (Tverrfaglig godkjenning av kommunalteknikk, kommunelege, byggesak og utrykningsetatene etc.) Hege Narvåg Leder av ressursgruppa for Universell utformi ng Telefon: Hege.narvag@ski.kommune.no Jan - Ove Karlsen Overingeniør Telefon: Jan - Ove.Karlsen@ski.kommune.no Håndtering av overvann under anleggsvirksomhet Det vil bli stilt krav om faseplaner i trafikkavviklingsplanen. Overvann fra anleggsvirksomhet skal sedimenteres/renses før det kan slippes til overvannsledning/terreng eller direkte til vannf orekomst. Anne - Marie Holtet Overingeniør Telefon: Anne - Marie.Holtet@ski.kommune.no Vassdragene i Ski er regnet som sårbare resipienter med lav tålegrense for forurensende utslipp. Partikkelinnholdet etter rensing skal i utgangspunktet ikke voerstige 50 mg SS/liter (S= Suspendert stoff) før utslipp til vassdrag. Ved anleggsvirksomhet som kan medføre risiko for skadevirkninger i vassdrag, skal det foreligge tillatelse til utslipp fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Ved fare for skadevirkning, skal det gjennomføres en miljørisikovurdering og overvåkningsprogram i anleggsperioden. Utslippet skal Trond Henrik Hanssen Rørleggerkontrollør Telefon: / TrondHenrik.Hanssen@ski.kommune.no 13

14 Overordnet kvalitetsprogram for klima - og miljøvennlig byutvikling Energi, materialbruk og transport. kontrolleres gjennom prøvetaking og rapporteres til kommunen. Ved oljeforurenset overvann skal det monteres oljeutskiller, jf. Forurensingsforskirften kap. 15 Oljeholdig avløpsvann Kommunen oppfordrer til å lage beregninger for å vise kostna der for energi og materialer i et livsløpsperspektiv. Anders Berggren Miljøvernrådgiver klima og energi Telefon: Anders.Berggren@ski.kommune.no 14