Jakt og fiske. med kart og kompass. Norges Jeger- og Fiskerforbund

Transkript

1 Jakt og fiske med kart og kompass Norges Jeger- og Fiskerforbund

2 Hvorfor bruke kart og kompass til jakt og fiske? Foto: Bjørn Erik Lauritzen Selv om flere jegere og fiskere er kjent med hvordan de bruker kart og kompass, er det kanskje ikke alle som er like flinke til å benytte disse i praksis. Resultatet har enkelte ganger vært leteaksjoner og i de verste tilfellene har liv gått tapt. Ved aktiv bruk av kart og kompass kunne flere slike situasjoner vært unngått. Men kart og kompass er ikke bare hjelpemidler for å komme seg fra punkt A til punkt B. Ved å kombinere kart- og kompassbruk med kjennskap til fiskens og viltets biologi, kan du øke fangstsannsynligheten betraktelig. I stedet for å jakte på måfå og fiske tilfeldig i et område hvor du ikke er kjent, kan du aktivt oppsøke de "gyldne" områdene for å drive jakt og fiske. Alt som skal til er litt kjennskap til kartlesning og viltets/fiskens biologi. Det får du servert her! 2 JAKT OG FISKE MED KART OG KOMPASS

3 Hvordan bruke kart og kompass ved jakt og fiske Foto: Knut Greivstad Kart er et bilde av terrenget sett rett ovenfra og forminsket ned på ett kartblad. Alle kart har en målestokk som sier oss noe om avstander på kartet i forhold til ute i terrenget. Turkart er vanligvis laget i målestokk 1: Det betyr at en centimeter på kartet er det samme som centimeter i virkeligheten. For enkelhets skyld regner vi om dette i meter ved å stryke to nuller centimeter blir da til 500 meter og vips så har vi dannet oss et bilde av avstanden overført i terrenget. Høydekurvene på kartet viser oss hvordan landskapet er formet, og vises på kartet som brune streker og sirkler. Noen steder er disse strekene tegnet veldig tett mens andre steder er det langt mellom strekene. Tette streker betyr at fasongen på terrenget er bratt. Jo tettere streker, dess brattere er det i terrenget. Høydekurver starter på null nede ved havoverflaten og er merket med tall for hver 100 meter terrenget blir høyere. Hvis det f,eks er 4 høydekurver mellom 100 meter og 200 meter så er høydeforskjellen mellom hver kurve 20 meter. Denne avstanden kalles ekvidistanse og er oppgitt på alle kart. Strekene som går fra øverst til nederst på kartet kalles meridianer eller nordlinjer. Disse viser den rette linjen mellom nord og sør på kartet, der nord er øverst. Noen kart har også øst - vest linjer. Kartets farger og symboler finnes det forklaring på øverst eller nederst på kartbladet. Vi skal her kort forklare hva de ulike fargene på kartet viser. Blått er vått! Fargen viser hva som er av sjø, vann, elver, bekker og myrer i terrenget. Myrene er skravert blå mens elver og bekker er blå streker hvor tykkelsen viser bredden på bekken eller elven. Grønt er skog. Om det er barskog, løvskog eller blandingsskog vises ikke på et vanlig turkart men det finnes generelle regler. Større skogsområder er ofte barskog på Østlandet og i Midt-Norge. I nord-norge, sør- og Vestlandet pleier dette å være løvskog. Dess høyere til fjells og dess lengre nord du kommer i landet, dess mer løvskog blir det i form av ren bjørkeskog. Hvitt er snaufjell. Det vil si at det finnes lite eller ingen skog i området. Gult eller hvitt er dyrket mark. Det vil si jorder, åkrer og beiter. Brunt er høydekurver, og angir høydeforskjellene i terrenget. Svart er hardt og forteller oss om veier, stier, kraftledninger, stein m.m. Dette står det en fullstendig forklaring på under karttegnene. JAKT OG FISKE MED KART OG KOMPASS 3

4 I tillegg kan det være en del andre symboler på kartet som vi ikke skal gå inn på her, men som du finner forklaring på i kartbladet. Kompasset Det finnes mange ulike kompass å få kjøpt, men de fungerer i prinsippet på samme måte alle sammen. Det vanligste kompasset er kun utstyrt med et centimetermål i tillegg til selve kompasset. Andre har utstyr som forstørrelsesglass, speil for nøyaktig sikting og annet som kan være til hjelp i spesielle situasjoner. Vi orienterer oss Før vi kan begynne å ta ut kompasskurs må vi orientere kartet slik at det stemmer overens med terrenget. Dette gjør du ved å snu kartet slik at nord på kartet peker samme vei som nordpila (den røde pila) på kompasset. Her er det viktig at du ikke har noe av metall i nærheten av kompasset. Dette kan virke inn på kompasset fordi nordpilen i kompasset er magnetisk og vil tiltrekkes av andre magnetiske gjenstander. Hold derfor eksempelvis hagla godt unna kompasset! Når du har orientert kartet så er du klar til å ta ut en kompasskurs. Under følger en veiledning på dette. 1 Finn ut hvor du er på kartet og hvor du skal. 2 Legg kanten av kompasset så den går i en rett linje fra der du er til dit du skal. Her må du være nøye om du skal treffe stedet. Husk at marsjpila på kompasset skal peke i den retning du skal, ellers havner du i stikk motsatt retning. 3 Vri kompasshuset slik at kompasshusets nordpil peker nordover og oppover på kartet, og nordlinjene blir parallelle med kartets nordlinjer. 4 Ta kompasset vekk fra kartet. Hold det vannrett i hånden med bakkanten inn mot magen. Snu Foto: Harald Engblom deg og kompasset slik at kompassnålen ligger inne i kompasshusets nordpil. Pass på at den røde delen av kompassnålen peker mot N-merket inne i kompasshuset. Marsjretningspilen peker nå i den retningen du skal gå. Orientering om vinteren er den samme som om sommeren, men terrenget kan da se veldig forskjellig ut i forhold til kartet. Grunnen til dette er at snøen ofte forandrer landskapet vesentlig vinterstid. Vann, små topper, bekker osv. blir borte og holdepunktene blir færre. Vær derfor veldig nøye med orienteringen på denne årstiden. Nå har du lært deg å bruke kart og kompass som et hjelpemiddel til å finne veien ute i naturen og det er på tide å se litt på hvordan du kan nyttiggjøre deg av kartet i forbindelse med jakt og fiske. 4 JAKT OG FISKE MED KART OG KOMPASS

5 Jakt Foto: Torgeir Wittersøe Schanke

6 Lirype Dette er det viltet som det skytes mest av i Norge. Lirypa finnes i hovedsak i bjørkebeltet i overgangen til snaufjell. Her har den mengder med mat den kan spise i tillegg til at den har mange gjemmesteder. Finnes det områder på snaufjellet med spredte innslag av trær er disse markerte med små grønne prikker på kartet. Det er en generaltabbe å ikke undersøke disse områdene. Under den minste busk kan det ligge et helt kull med liryper. Bruker du hund kan du dirigere denne til å undersøke krattet, mens du selv tar oppstilling rett Foto: Håvard Fredly på utsiden. Det er også jegere som har med seg noen småstein i lomma som de kaster inn i buskene for å få eventuelle fugler på vingene. Ellers trives også lirypa i områder med små bekkefar/ myrer. Her er det ofte mye bær og knopper som lirypa lever av. Finn områdene på kartet og gjennomsøk terrenget nøye. Ha hagla klar for plutselig flakser de opp av lyngen. Fjellrypa Fjellrypa er høyfjellets vilt nummer èn. Den trives best øverst i fjellheimen blant steinrøyser og nakne rabber. På grunn av sin grålige fjærdrakt er den nesten umulig å oppdage om den sitter rolig ved foten av steinurer eller på små hyller helt oppunder toppene. Let på markerte topper. Her sitter som oftest fjellrypa, eller "skarven" som den også kalles. Topper med renner, røyser og rygger er gull! Den praktiske jakta bærer preg av forsiktighet. Gå sakte fremover, stopp ofte opp og se nøye gjennom terrenget foran og rundt deg. En kikkert kan være et godt hjelpemiddel. Er det mye vind den dagen du jakter så let spesielt godt i lesidene, dvs. de sidene av fjellet som vinden ikke får så godt tak. Være oppmerksom hele tiden for plutselig kan det sprute av fugl! Foto: Bjørn Erik Lauritzen 6 JAKT OG FISKE MED KART OG KOMPASS

7 Orrfugl Leveområdet til orrfuglen varierer og den setter ikke krav til noen særskilt skogtype. Du finner den fra fjellet og helt ned til kysten. Det eneste kravet den har er at det er større områder med skog. Orrfuglen trives godt blant forskjellige treslag både i ung og gammel skog. Er det myrlendt terreng med innslag av barskog så må du være godt forberedt med hensyn til å få hagla Foto: Per Rune Stav i posisjon. Orrfuglen er rask, så det gjelder å få den på kornet så fort som mulig. Går du i veldig tett skog så prøv å holde deg på nedsiden av områdene du mener det kan sitte fugl. Den har nemlig en tendens til å slippe seg nedover i terrenget og da står du bedre plassert på nedsiden. Storfugl Storfuglen er en luring. Hvor mange ganger har ikke jegerne sneket seg rundt i skogen på jakt etter denne fuglen for i beste fall å få et glimt av den i det den flyger i skjul bak tett skog? Men det finnes metoder som er bedre egnet en andre for å komme i kontakt med denne flotte fuglen. Skal du på storfugljakt så bør du studere kartet nøye før du legger i vei. Finn steder som markerte høydedrag. Her sitter ofte tiuren, hannfuglen, på kantene fordi den da har mulighet til å slippe seg utfor når den blir støkt. Jakt nedenfra og opp. Da blir det ofte flere skuddsjanser for tiuren slipper seg nesten alltid nedover. Tiuren er også glad i gammel skog, så oppsøk også disse områdene. På høsten spiser tiuren mye bær på samme måte som de andre skogsfuglene. Skal du overraske den på bakken så er tidlig morgen eller sen ettermiddag de beste tidene. Midt på dagen sitter den ofte i trærne og er da vanskeligere å komme inn på. Røya, hunnfuglen, er det lettere å komme i kontakt med. Den er som regel ikke så mistenksom som tiuren og bruker å sitte mye lenger før den tar til vingene. Oppsøk områder på kartet som er merket med myr og bekkedaler, gjerne i kombinasjon med barskog. Gamle hogstflater kan også være bra, spesielt langs kantene. Foto: Steinar Hynne JAKT OG FISKE MED KART OG KOMPASS 7

8 Jerpe Jerpa er den minste av våre skogsfugler. Jakta kommer som regel i skyggen av annen fuglejakt og de fleste jegere regner jerpa som bonusfugl i forbindelse med annen skogsfugljakt. Jerpa er til tider veldig sky, men røper seg ved den karakteristiske vibrasjonslyden den lager med vingene under oppflukt. Jerpa holder til i frodig løvskog, gjerne i bekkefar omkranset av barskog. Let etter slike steder på kartet. Finnes det i tillegg oretrær på stedet må du ha børsa klar! Jerpa er vill etter orerakler! Foto: Roar Hansen Ender Endene lever i områder med tilknytning til vann, elver, bekker og hav. Her lever de av gress, vannplanter og fisk. Let altså etter de blå områdene på kartet. Vann med grunne partier og viker med siv er "hot-spots". Inne i sivet finner endene skjul, samtidig som det er deres spiskammer. Elvestrekninger som renner gjennom kulturlandskap er meget gode steder å jakte ender. Det er også elvedeltaer, dvs grunne områder ved elveutløp. Foto: Torgeir Wittersøe Schanke Her finnes det rikelig av snaddermat for ender. Mange av dem er også glad i korn og dermed kan en finne seg steder hvor åkrene går helt ned til elvekanten og drive posteringsjakt her. Pass på å holde deg godt kamuflert. Ser endene deg så styrer de utenfor skuddhold med en gang. Vær også oppmerksom på at endene kommer i stor fart og at svingen i hagla bør sitte dersom det skal bli and til middag. 8 JAKT OG FISKE MED KART OG KOMPASS

9 Hare "Ingen vet hvor haren hopper" sies det, og det er sant! Den finnes overalt, bortsett fra i byer selvsagt! Jakt på hare utføres for det meste med hund. Hunden finner frem til haren og forfølger denne samtidig som den bjeffer. Jegeren står plassert på en post hvor han håper haren vil løpe forbi. Noen driver allikevel harejakt Foto: Bjørn Erik Lauritzen uten hund. Dette er ofte i fjellet eller på øyer med lite skog. Sikre haresteder er ofte i røyser som vender mot syd. Bruk kartet og finn disse stedene. Her koser den seg i sola, samtidig som den napper i seg en og annen plante. Smyg forsiktig innpå! Rev Reven hører først og fremst til de steder hvor det finnes mennesker. Her finner den mat i form av avfall som vi har kastet. Bruk kartet og let for eksempel etter gårder eller søppelplasser. På disse stedene blir det ofte liggende en del avfall å slenge og dette vet reven å sette pris på. Dette er gode steder å jakte "Mikkel". Foto: Håvard Fredly Det finnes mange måter å jakte rev på, men den aller vanligste metoden er åtejakt i kulturlandskapet, det vil altså si i de gule/hvite områdene på kartet. Åtejakt: Man fôrer inn reven over tid og en kveld med måneskinn og hvitt snødekke setter man seg ut i et skjul og venter. Forvent opptil flere besøk på åteplassen! JAKT OG FISKE MED KART OG KOMPASS 9

10 Fiske I det følgende kan du få noen tips til hvor vi kan finne noen av de mest vanlige fiskeartene vi treffer på ved innlandsfiske, med unntak av laks, sjøørret og sjørøye.

11 Røye Røye er en utmerket sportsfisk. Her til lands er den utbredt i alle landsdeler og vi finner den i vann fra havet til høyfjellet. Røya liker seg best i kalde, klare næringsfattige vann hvor den enkelte steder kan danne svært tette bestander. Røya lever i alle vannlag, både ved bunnen, i de frie vannmassene og i overflaten, hvor den finner mat. Isfiske er den vanligste formen for fiske. Her bruker vi små pilker eller røyeblinker for å lokke til oss fisken. Under disse blinkene henger det gjerne en krok agnet med maggot, meitemark, reke eller blekksprut. Foto: Bjørn Erik Lauritzen For å finne røyevann ved hjelp av kartet bør vi lete etter større vann som er forholdsvis dype. Dette finner vi ut ved å se på terrengformasjonene rundt vannet. Er det tett mellom høydekurvene vet vi at terrenget er bratt, og at det sannsynligvis er slik under vann også. Ved isfiske etter røya er det lurt å begynne fisket på ganske grunt vann for så å fiske seg utover på dypere vann inntil en finner ut hvor fisken står. Grunner rundt øyer er ofte gode røyeplasser. Harr Harren er utbredt i den nordligste delen av landet samt i flere elver og vann på Østlandet. Det finnes knappest den redskap harren ikke tar på og derfor er det en artig sportsfisk. Den liker seg best i Foto: Morten B. Stensaker elver og særlig i partiene med mye strøm. Stryk og yttersvinger i elver er gode plasser. Dype høler i elva kan også være gode steder da de har skjul men også tilgang til noe mat. JAKT OG FISKE MED KART OG KOMPASS 11

12 Ørret Ørreten er som røya en veldig vanlig art i våre vann. Den finnes over hele landet i alt fra små bekker til de høyeste fjellvann. Den liker seg godt i klare, kalde næringsfattige innsjøer og kan her oppnå høy vekt, men er også å finne i mer næringsrike vann, bekker og elver. Elvefiske Vi finner ørret i alle deler av elven, men enkelte steder er sikrere enn andre. Som hovedregel kan vi si at de dypere partiene i elven gir fisken skjul, mens de grunne partiene ofte er områder hvor ørreten finner mer mat. Derfor er steder hvor dyphøler og grunner ligger i nærheten av hverandre ofte gode fiskeplasser. Som regel vil ørreten stå i de dypere partiene på dagen, mens den søker seg inn på grunner om kvelden og natten for å spise. De dype og rolige partiene av elva finner vi ofte der hvor elva er bredest og renner gjennom svakt skrånende landskap. Bruk høydekurver og bredden på den markerte elven på kartet for å finne disse stedene. Høler under fosser og stryk er også som regel dypere enn andre strekninger av elva. Innsjøen I innsjøen går gjerne ørreten på næringssøk i de grunne partiene av vannet. Dette kan være grunne viker eller rett og slett grunner ute i selve vannet. Det er også en del fisk som holder seg utenfor nes og odder da dette er steder med mer bevegelse i vannet og følgelig kommer det mat drivende her. Finn disse stedene på kartet og prøv fiskelykken her. Innos og utos er velkjente fiskeplasser fordi det på disse stedene samler seg mer mat enn ellers i vannet, særlig ved høy vannføring i bekker og elver. Gå aldri forbi disse stedene uten å prøve noen kast. Innos og utos finner du på kartet der hvor bekker eller elver renner inn/ut av innsjøen eller vannet. Når ørreten ikke går på næringssøk trekker den ofte ut på litt dypere vann og vi bør derfor finne steder hvor terrenget skråner bratt ned i vannet. Foto: Håvard Fredly 12 JAKT OG FISKE MED KART OG KOMPASS

13 Abbor Abbor finnes i omtrent alle vann i lavereliggende strøk i Sør-Norge, men også i enkelte vann lenger nord. Den er en stimfisk og har evnen til å formere seg i enorme mengder. Dette har gjort at vi i veldig mange vann har bestander av abbor som vi kaller "tusenbrødre" på grunn av liten størrelse. Abboren fiskes ofte med naturlig agn, i første rekke meitemark/agnfisk om sommeren og maggot eller fjærmygglarver om vinteren. Den er også til tider vill etter spinnere, sluker og små jigger. Karpefisk I Norge finnes det ganske mange arter av karpefamilien. Vi kan nevne sørv, karuss, vederbuk, flire, mort, stam, brasme, suter med flere. Felles for dem alle er at de liker seg i næringsrike vann og stilleflytende elver i sørlige lavlandsstrøk. Vi finner dem sjelden over 200 m.o.h. I tillegg er de fleste satt ut i våre vann og således ikke naturlig innvandret. Mange av vanna ligger i tilknytning til kulturlandskap og dyrket mark. Finn disse vanna på kartet og ta utgangspunkt i fisketuren her. Karpefiskene lever som regel i områder med grunt vann og mye vannplanter. Finn disse på kartet. Mange av karpefiskene finnes i stimer i hele vannet/elver. Karpefiskene fiskes i hovedsak med bittesmå kroker og agn som meitemark, mais, brød, samt ulike blandinger av pellets. Maggot (spyfluelarver) er også et godt alternativ. Et godt tips er å fôre inn fisken på forhånd med brød som først er moset i en bøtte med vann. Foto: Espen Ørud Abboren liker seg best i gruntområder, gjerne i kombinasjon med mye vannplanter som den kan gjemme seg blant. Vanligvis er den enklest å fiske på ettermiddag eller kveld i sommermånedene. Bruk kartet til å lete etter steder med grunne partier. Lune viker er typiske steder abboren stortrives. Prøv utenfor siv og blant vannliljer. Her føler abboren seg trygg mens den jakter etter mat. Odder, skjær og elveutløp er også steder hvor abboren foretrekker å jakte på mat. Kikk på kartet og finn frem til den plassen du har mest tro på! Foto: Espen Ørud JAKT OG FISKE MED KART OG KOMPASS 13

14 Gjedde Gjedde finnes hovedsakelig i lavereliggende strøk på Øst- og Sørlandet, og enkelte steder i Finnmark. Ellers i landet finnes den spredt. Gjedda er den fullkomne drapsmaskin der den med sin kamuflasjedrakt tar oppstilling inne i sivet, ventende på at byttet skal komme svømmende forbi. Gjedda er glupsk og tar det meste som kommer i dens vei. Den går således heller ikke av veien for å sette til livs sine artsfrender. Gjedda kan fiskes med agn, sluk, wobbler, flue eller spinner. Siden gjeddas munn er tett bekledd med sylskarpe tenner så bruker vi gjerne en fortom av stålwire eller tykk nylonsene. Ved hjelp av kartet kan vi finne frem til gode gjeddevann da den trives i områder hvor det finnes mye bytte Foto: Håvard Fredly fisk. Du får ofte kontakt med den i grunne viker med siv og vannplanter, utenfor odder og rundt skjær og grunner i vannet. Bruk kartet! For å finne fiskeplasser ved bruk av kart skal vi huske på følgende: Gjedda leker på grunnene om våren/forsommer. Når vanntemperaturen blir for høy trekker den seg ut på dypere vann, altså i juli, august for så på høsten å komme inn på grunt vann igjen for å jakte på mat. Overfører vi dette til kartet så betyr det at vi leter etter gruntområder på vår og høst, mens vi i den varmeste perioden på året bør finne steder som er dypere. 14 JAKT OG FISKE MED KART OG KOMPASS

15 Oppsummering Vi har satt fokus på en del momenter som kan være til hjelp for deg som ønsker å lære mer om bruk av kart og kompass i utøvelsen av jakt og fiske aktiviteter. Det sier seg selv at det ikke er mulig å få med seg alt i en slik oversikt, men vi håper at dette har inspirert til videre praktisering av jakt og fiske med kart og kompass. Ønsker du å skaffe deg mer informasjon om emnet finnes det mye fagstoff på markedet. I tillegg kan det også være lurt å ta kontakt med en av våre lokale jeger- og fiskerforeninger hvis du har spørsmål om emnet. Her finnes det hyggelige og engasjerte friluftsmennesker som sikkert kan hjelpe deg videre! Ha en riktig god jakt-/fisketur! Vennlig hilsen Norges Jeger- og Fiskerforbund Foto: Bjørn Erik Lauritzen

16 Norges Jeger- og Fiskerforbund - Vi gir deg de gode opplevelsene! NJFF er en interesseorganisasjon for landets jegere og fiskere. Formålet er å sikre at vi kan jakte og fiske også i fremtiden. NJFF engasjerer seg i naturforvaltning som sikrer oss levedyktige bestander av vilt og fisk, vi jobber for at flest mulig skal ha mulighet til å jakte og fiske, samt at dette skal foregå så sikkert og humant som overhodet mulig. Gjennom dette arbeidet sikrer vi at jakt og fiske fremdeles skal være en selvfølgelig del av det norske friluftslivet. Antall jegere og fiskere registrert i NJFF i 2002 er omlag Barn og unge er fremtiden vår, så NJFF har et bredt tilbud til disse. På ungdomssiden arrangeres det blant annet: Jegerprøven Opplæringsjakt, både på småvilt og storvilt Jaktleirer Fiskeleirer Fiskestellkurs Viltstellkurs Kurs i hagle- og rifleskyting Fluekastekurs m.m. Ta kontakt med en lokalforening og få en fullstendig oversikt over aktiviteter som arrangeres på ditt hjemsted. NJFF har i tillegg en egen Fiskeklubb for barn og unge mellom 7 og 15 år. Her satses det på mange aktiviteter og målet er å bidra til at barn og unge blir glad i naturen gjennom fiske. NJFF engasjerer seg i skolene. Ta kontakt med NJFF i ditt fylke for mer informasjon. God tur! Vennlig hilsen Norges Jeger- og Fiskerforbund NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Postboks Nesbru Tlf Fax E-post njff@njff.org Utgitt av: Norges Jerger- og Fiskerforbund Telemark - Foto forside: Håvard Fredly, bakside:bjørn Erik Erik Lauritzen - Layout og trykk: Dyring trykk as