Sensurveiledning IN1050, høsten 2018

Transkript

1 Sensurveiledning IN1050, høsten 2018 Hei kjære sensorer, Denne sensurveiledningen er ment som en rettesnor på hva jeg har sett for meg at kandidatene svarer, men dere står fritt til å gjøre egne vurderinger utover veiledningen hvis dere opplever at dere ser andre elementer som kan angi styrken på svaret. Dere velger selv hvilken sluttkarakter en besvarelse fortjener, men vi baserer oss på poeng (0-100) slik at vi kan mappe et utgangspunkt som også gjør at vi forhåpentligvis er nokså like i sensuren på tvers av kommisjonene. Fordi man mister så mange småpoeng underveis er det sjeldent vi ser 90+ poengs besvarelser. For å gi dere en røff indikasjon på mappingen vi har brukt tidligere: 0-33 F E D C B 81+ A Merk at dette ikke er absolutt, og det er ingen automatikk i at X antall poeng gir karakter Y. F.eks. bør man ikke kunne bomme veldig på en diskusjonsoppgave og fortsatt få A selv om poengsummen er over 81 poeng. Så det er helhetsinntrykket gjennom alle oppgavene som bør bestemme sluttkarakteren. Som et utgangspunkt synes jeg en A-kandidat bør score bra (7+) på alle tre diskusjonene, mens en B-kandidat bør ha et snitt på rundt 7 (dvs. ca. 21/30 poeng). Studenter som svarer bra på diskusjonsoppgavene til tross for dårligere besvarelser på oppgave 1-3 bør vurderes opp i en vippesituasjon. Jeg har også for del 1 og del 2 utpekt noen oppgaver jeg tror vil skape mer variasjon i kvaliteten enn andre, og dette er typisk vanskeligere spørsmål som gjerne kan brukes til å trekke studenter i en vippesituasjon opp. Dette står i starten av løsningsforslaget for del 1 og del 2. I del 3 forsøker vi en ny variant med et case og konkrete spørsmål hvor pensum må kombineres med en bestemt situasjon. Denne oppgaven får dermed litt lik utforming som del 4 og bør også trekke opp i en vippesituasjon sammen med del 4. Her er det også viktig å se etter helhetlig forståelse fremfor detaljer i enkeltspørsmål. Det står nærmere forklart i introduksjonen til del 3 i denne veiledningen. En annen ting som er litt annerledes i dette kurset enn i mange andre kurs er at det er veldig lett å forsøke seg på et svar også når man ikke har greie på hva vi spør etter. Det betyr at dere gjennom hele oppgaven vil finne svar som baserer seg på «sunn fornuft» mer enn pensum. Dette vil jeg at vi slår hardt ned på. Flere av oppgavene (spesielt i oppgave 2) er formulert slik at det er flere spørsmål som skal besvares og da er det viktig å sjekke at de har svart på alt. Pass også på at mange av oppgavene er formulert på en slik måte at studentene forsøker å snike seg unna ved å skrive langt og utfyllende om noe som er relatert til spørsmålet, men ikke et direkte svar på spørsmål. Om vi f.eks. spør om dimensjoners rolle i designprosessen, vil mange unngå dette spørsmålet ved å heller forklare hva konkrete dimensjoner går ut på. Men spørsmålet handler om dimensjoners rolle, og selv om forklaring av enkeltdimensjoner kan løfte hele besvarelsen, er det først og fremst svaret på dimensjoners rolle som skal utgjøre poenggrunnlaget. Så dette må vi være litt obs på! I denne veiledningen står det litt om hver enkelt del før jeg presenterer løsningsforslagene til de ulike deloppgavene, så pass på å lese den generelle innledningen før dere begynner rettingen. Vi ber om at alle kommisjonene har ferdigstilt sin endelige fellessensur senest 20. desember slik at vi kan ha et møte på ettermiddagen den dagen, evt. dagen etter. Da får alle ti dager på seg, og jeg forventer ikke at det blir mer enn ca timers arbeid per sensor. Lykke til! Joshi

2 Del 1: Denne oppgaven er ment å være enkel å besvare - noe som forhåpentligvis gjør den enkel å rette. Dere må ikke ta lengden på besvarelsen med i vurderingen. Så lenge de har svart korrekt holder det. Jeg har sagt at 1-2 utfyllende setninger er normalt og at dersom oppgaven ber om tre eksempler (f.eks. i oppgave 1e) så holder det at de kommer med tre eksempler - ingen forklaring er nødvendig. Dere kan selvfølgelig gjøre individuelle vurderinger, men disse tre deloppgavene kan være gode å se på i vippesituasjoner: 1d, 1e, 1g, 1h. Fordi disse oppgavene skal være nokså greie å besvare (og rette) har jeg ikke skrevet noe, men heller sakset inn det relevante lysarket fra forelesning hvor svaret på spørsmålet ble gjennomgått. Oppgave 1a Hvilke tre tilnærminger har vi til evaluering?

3 Oppgave 1b Hva menes med et domene og i hvilken sammenheng er det relevant innen HCI? Oppgave 1c Hva menes med bias?

4 Oppgave 1d Nevn noen eksempler på teknikker som kan inngå i experience prototyping innen tjenestedesign.

5 Oppgave 1e Nevn tre eksempler på konkrete brukbarhetsmål som kan inngå i en brukbarhetstest. Oppgave 1f Hva menes med gamification?

6 Oppgave 1g Hvilke typer skalaer benytter vi gjerne i utformingen av spørreskjemaer? Oppgave 1h Hvilke type krav snakker vi om innen HCI?

7 Oppgave 1i Hva menes med et ustrukturert intervju? Oppgave 1j Hva menes med et kompromiss innen prototyping?

8 Del 2: Denne delen består av spørsmål som krever forklaring eller redegjørelse. Lengden på besvarelsen er ikke viktig, men jeg har sagt at en normal besvarelse typisk er på 3-5 utfyllende setninger. Vær ekstra obs på at de forklarer alle delene av spørsmålet. Se også etter besvarelser hvor man har forsøkt seg på å bare ramse opp masse som er pugget fremfor å faktisk svare på det oppgaven ber om. Her vil dere nok oppleve variasjoner i kvaliteten på svarene. Tematikkene i spørsmålene er kjente, men et godt svar på disse oppgavene krever at de har fått med seg mer enn bare kjernedefinisjonen. Følgelig blir det nok mange som forsøker å snakke seg rundt selve spørsmålet, så vær obs på at de faktisk svarer på spørsmålene og at de får med relevante begreper i forklaringen. De fleste spørsmålene (unntaket er 2a) er ment å være noe mer enn bare «hva er»-spørsmål slik at studenter som kun svarer hva noe er uten å faktisk adressere selve spørsmålet ikke bør være i stand til å få mer enn 2-3 poeng maks. Oppgaven helt klart skapte mest forvirring var 2d. Maria nevnte at det kanskje kom til å bli uklart, men jeg har ønsket å ha 1-2 litt vanskeligere spørsmål på del 1 og 2 for å gi de som har fulgt med gjennom hele semesteret en sjanse til å vise det. Men etter alle spørsmålene innser jeg at det kanskje ble mer forvirrende enn vanskelig og at det er få som vil ha skjønt spørsmålet. Jeg tenker derfor at denne ene oppgaven ikke bør trekke ned på helhetsvurderingen dersom resten er på et høyere nivå. Men om noen faktisk har fått den til slik jeg beskriver under bør vi absolutt bemerke oss det og huske på det i helhetsvurderingen. Dere kan selvfølgelig gjøre individuelle vurderinger, men disse tre deloppgavene kan være gode å se på i vippesituasjoner: 2d, 2e, 2g. Oppgave 2a UCD Redegjør kort for de fire basisaktivitetene som inngår i UCD. ( , lysark 26)

9 Oppgave 2b Observasjon Hvilke former for observasjon har vi? Kom med noen eksempler på hvilke vurderinger vi typisk gjør når vi velger hvordan vi skal gå frem. ( , lysark 47)

10 Oppgave 2c Personas Hvordan går vi frem for å utforme personas? ( , lysark 26-28) Dette handler ikke om hva en person skal inneholde, men utformingen. Med det så menes da fremgangsmåten (f.eks. hvilke vurderinger og betraktninger som inngår) når man skal lage persona. Derfor må vi passe på besvarelser som kun adresserer innholdet ikke får mer enn maks halvparten av poengene. Et sentralt poeng er at studentene enten eksplisitt sier eller evt. viser gjennom besvarelsen at personas er ment å informere design samt kommunisere antagelser. En viktig ting å tenke på er derfor hvordan vi best kan fange et inntrykk av muligheter og utfordringer for den fiktive personen vi beskriver slik at det får en nytteverdi for oss. Det betyr at det ikke holder med navn, alder, kjønn, yrke. En god persona bør f.eks. inneholde konkret informasjon om personen som påvirker designvalg og utvikling, f.eks. rutiner, holdninger, hverdagsaktiviteter, kompetanse, erfaringer, bakgrunn etc. Ellers henvises det til lysark 26 for en punktliste over sentrale betraktninger i utformingen av en persona.

11 Oppgave 2d Iterasjoner Hvilke forhold avgjør typisk hva vi vektlegger i en enkeltiterasjon som en del av en større prosess? ( , lysark 11-13) Her var det mange spørsmål og uklarheter. Det vi har snakket om i dette kurset går på hvordan vi kan snakke om en prosess som bestående av flere iterasjoner og at ulike iterasjoner har ulike formål. I en tidlig fase ønsker vi kanskje å legge opp til iterasjoner som hjelper oss med å få kontakt med problemstillingen samt menneskers behov, mens man senere ønsker å bruke mer tid og plass til å gjennomføre prototyping og evaluering. Dermed blir det til at ulike iterasjoner har litt ulike formål og litt ulikt fokus. Og det som typisk avgjør hva vi fokuserer på og hvor mye tid vi bruker på de ulike aktivitetene har jeg forsøkt å beskrive som en reflektiv prosess hvor man tenker gjennom funn, lærdommer og konklusjoner. Mer presist har vi snakket om at formål, antagelser, begrensninger og betrakninger utgjør eksempler på sentrale spørsmål som bidrar til en type refleksjon som kan styre, rettlede og posisjonere videre iterasjoner i designprosessen. Men det viktigste i vurderingen av denne oppgaven er at dere ser etter besvarelser som skjønner hvordan man gjennom modning av sin egen innsikt kan styre fremtidige aktiviteter og prosesser i retning det man tror er riktig for å få best mulig svar på spørsmålene/agendaen for hele designprosessen.

12

13

14 Oppgave 2e Affordance Hva menes med designprinsippet affordance og hvordan skiller det seg fra consistency? ( , lysark 36-40) Dette er et tema som mange i obligene har klart å forveksle (forståelig nok). Vi har ikke gått gjennom Normans artikkel eller Gibsons arbeid på dette, så perceived affordance, signifiers etc. har kun så vidt blitt nevnt. Men hovedforskjellen vi ønsker de skal adressere er at consistency beskriver lik representasjon på tvers av interaksjoner, systemer og kontekster mens affordance på den andre siden beskriver objektet/artefaktets attributter kan ha iboende egenskaper som signaliserer og kommuniserer et handlingsrom. Vi forventer ikke at noen husker alle begrepene knyttet til affordance, men det å skjønne at det ikke bare handler om hvordan noe ser ut, men hvordan det muliggjør handling gjennom at brukere forstår og opplever det er viktig. Oppgave 2f Kognisjon Forklar kort hvorfor vi er opptatt av kognisjon innen HCI og nevn et par eksempler på relevante kognitive prosesser. ( , lysark 13-14) Vi har snakket om kognisjon i mindre grad enn tidligere så her er det ikke så mye dybdekunnskap å vise annet enn at det er viktig å unngå å blande begreper. Det vi tidligere har hatt av forelesninger om persepsjon er også tatt ut. Men det viktigste står på lysarkene under. Viktig at vi belønner de som har skjønt at det gir oss teoretiske rammer, begreper og konsepter som er nyttige i å realisere vårt overordnede mål, nemlig å ta hensyn til aspekter ved brukerne som adresserer mulighetene og forutsetningene deres til interaksjon med teknologi.

15 Oppgave 2g Evaluering Hvordan kan vi evaluere ikke-interaktive prototyper (f.eks. videoprototyper eller bildeserier)? ( , lysark 10) Dette er i praksis noe alle har gjort i obligene sine, nemlig å evaluere lavoppløselige prototyper. Gode svar bør si noe om metoder eller teknikker som gir mer frihet til å evaluere uten konkret interaksjon, f.eks. kognitiv gjennomgang med forklaring, fokusgrupper eller andre former for diskusjon etc. Et viktig poeng her er at studentene klarer å vise at de ikke bare banker gjennom en metode eller teknikk som i utgangspunktet ikke er egnet for denne type prototyper (f.eks. observasjon eller brukbarhetstesting), men at de viser forståelse og tilpasningsevne for hvordan prototypens egenskaper påvirker mulighetsrommet for evaluering. Uten å vise dette gjennom konkrete metoder og teknikker som av natur egner seg eller ved å vise at man kan tilpasse og justere andre bør i utgangspunktet ikke gi mer enn 1-2 poeng.

16 Del 3: Oppgave 3 Teknologi, ensomhet og sosial isolasjon Du har fått i oppdrag å undersøke i hvilken grad teknologi kan ha en rolle i å motvirke ensomhet og sosial isolasjon blant yngre barneskoleelever. Svarene bør trekke inn nødvendige begreper, men skal begrense seg til denne konkrete situasjonen. Svarene bør derfor være korte og presise (maks 4-5 setninger per spørsmål). Tanken bak denne oppgaven er at dere skal kunne sette 1-5 poeng på hver av de tre delene (3a, 3b og 3c) fremfor å fordele poeng mellom spørsmål 1 og 2 på hver del. På denne måten legges det mindre press på enkeltspørsmål og det skaper mer rom for å belønne helhetlig forståelse. Denne oppgaven bør sammen med del 4 være med på å trekke opp dersom studentene gjør et bedre inntrykk her enn i del 1-2. Oppgaven gir et veldig begrenset utgangspunkt til å ta informerte valg, men formålet her er å se hvordan de argumenterer for konkrete valg og rettferdiggjør disse tankene. Vi er ikke så opptatt av om vi selv ville valgt det samme som dem, men heller om de klarer å belyse faktorer ved ensomhet og sosial isolasjon som tema eller ved yngre barn som målgruppe som er troverdig at får metodologiske eller praktiske følger. I så måte er det helt fint om studentene gjør nærliggende antagelser om tema eller målgruppe. Men det er altså evnen til å vite hva man bør tenke gjennom når pensum skal kombineres med et case som er det vi ønsker å vurdere her. Oppgave 3a Datainnsamling 1. Hvilke behov mistenker du vil kunne være mest fremtredende blant barna som inngår i målgruppen? 2. Hvordan ville du gått frem med datainnsamlingen i denne situasjonen? I denne deloppgaven handler det først om å vise at man klarer å komme på noen behov som passer seg for dette caset. Eksempler på dette er sosialisering, trygghet, nærhet, kommunikasjon etc. Antall behov som nevnes er ikke så viktig, men gjerne 2-3 behov. Det er også fint om det er sagt noe om hvorfor disse behovene er aktuelle i dette caset. På spørsmålet om datainnsamling gjelder det å se etter hvorvidt skissert plan for datainnsamling gir mening med tanke på situasjonen: det er barn involvert, det er et sensitivt og delvis komplisert tema. Det er viktig at svaret legger opp til at de kan undersøke eller i det minste komme i kontakt med de behovene de har nevnt i foregående oppgave. Hvordan legges det opp til å lære mer om disse behovene og er det gjort noen metodiske tilpasninger i fremgangsmåten basert på caset? Oppgave 3b Prototyping Du har prototypet noen lavoppløselige skisser av mulige forslag til hvordan teknologi kan inngå, men disse er foreløpig ikke konkrete nok til å definere et bestemt grensesnitt eller interaksjonsform. 1. Hvordan ville du gått frem for å prototype noe mer høyoppløselig enn skisser i en situasjon hvor du ennå ikke har landet et konkret grensesnitt eller interaksjonstype? 2. Hvilke dimensjoner og kompromisser virker mest naturlig å trekke inn i denne situasjonen? Her vil dere nok se mange ulike type svar i vidt forskjellige retninger. Det er viktig å lese svaret med utgangspunkt i premisset for de to spørsmålene: (1) vi har kun noen lavoppløselige skisser, og (2) vi har ikke konkretisert et grensesnitt eller en bestemt en interaksjonsform. Det ligger litt i kortene at vi er i en tidlig fase og at vi ønsker å utforske mer enn å avgrense konkrete ideer. Når vi i første spørsmål spør om hvordan de ville gått frem med prototyping av mer høyoppløselige prototyper er ikke formålet at de bare skal liste opp eksempler på teknikker for høyoppløselige prototyper. De skal vise at de (på samme måte som i oppgave 3) forstår begrensninger med lavoppløselige prototyper. Å lage videoprotoyper, bildeserier etc. kan være bedre prototyper for å kommunisere et så stort tema som ensomhet enn hva konkrete interaksjonsmekanismer og grensesnitt klarer å gjøre hvis konteksten er helt borte. Så vi ser etter refleksjoner på hvordan valg av prototypingsteknikk henger sammen med hva vi har utforsket, prototypet og vektlagt så langt. Klarer de å vise dette poenget et eller annet sted i del 3 kan vi være litt mindre strenge om de ikke har klart å si det helt eksplisitt. På spørsmålet om dimensjoner og kompromisser kan vi være litt strenge. De har lært om ulike dimensjoner, men de fleste husker de vanligste (utseende, funksjonalitet, interaktivitet, materiale etc.) og kommer nok til å nevne disse. Hvis de har en troverdig argumentasjon kan det aksepteres, men i utgangspunktet gir det lite mening å prototype slike dimensjoner som tar utgangspunkt i at man har kommet frem til konkrete grensesnitt og interaksjoner. Mer korrekte dimensjoner i et slikt tilfelle vil være dimensjoner som faktisk lar seg prototype når vi jobber med ensomhet blant barn og samtidig ikke har noen konkrete grensesnitt eller

17 interaksjoner. Eksempler på dette er data (f.eks. personvern) eller scope (kontekstualisering). Når det kommer til kompromisser er det rom for å velge både horisontale og vertikale prototyper, men svaret bør sees i lys av forrige spørsmål samt behovene nevnt i 3a. Det mest nærliggende er nok å tenke bredde fremfor dybde siden vi ikke har noen konkrete grensesnitt eller interaksjoner klare, men samtidig går det an å argumentere for at enkelte ting ikke er så viktige å utforske i dybden da det fort kan bli viktigere med prototypens evne til å muliggjøre forandring fremfor å pirke på detaljer som hva slags ikoner man skal velge. Uansett er vi på jakt etter gode refleksjoner og argumenter som viser at man tar innover seg både pensum og dette konkrete caset fremfor noe annet. Oppgave 3c Evaluering Du ønsker tilbakemelding på dine tidlige prototyper og planlegger en første runde med evaluering. 1. Hvilken tilnærming tror du ville egnet seg i en tidlig fase hvor du jobber med en sensitiv problemstilling og du ikke har høyoppløselige prototyper ferdigstilt? 2. Hvilke etiske utfordringer utover behov for informert samtykke mistenker du kan oppstå i denne situasjonen? Samme tanker som i 3a og 3b: hvordan kombinere det lille man får av informasjon med pensum til å vise interessante refleksjoner? Her er det viktig å vise god argumentasjon i valg av tilnærming og metode da vi i praksis ber dem tenke gjennom alt DECIDErammeverket belyser. Alt fra praktiske og etiske forhold til hvordan vi jobber med lavoppløselige prototyper. Det er fint om de belyser andre måter å snakke om dette på enn å involvere barna (selv om det også kan gjøres) for å vise at de forstår metodikk i lys av temaets sensitive natur. F.eks. inkludering av domeneeksperter, lærere, foreldre kan utgjøre gode eksempler på noen utenfor målgruppen som kunne kommet med gode innsikter rundt lavoppløselige prototyper. Bruk av litteratur som f.eks. heuristikker i en analytisk tilnærming er også et annet nærliggende eksempel. På spørsmålet om etiske utfordringer er vi på jakt etter forhold utover det som dekkes av et informert samtykke. F.eks. det å unngå stigmatisering av barn eller stempling som «ensomme» er viktige forhold. Det å ikke introdusere eller love bort garantier om «en bedre hverdag» er også noe vi må forholde oss til. Andre ting inkluderer f.eks. at vi gjennom evalueringen kan belyse forhold vi ikke var interessert i å vite om f.eks. problemer i hjemmet, stygge episoder ikke kjent for lærerne, alvorlig depresjoner som vi ikke kan ignorere når vi først har fått kjennskap til dem.

18 Del 4: Her er det helhetsinntrykket som må telle tyngst, og det er her kandidaten som oftest avslører hvilken karakter de fortjener. Her er mitt beste tips bare å utøve skjønn mens dere retter. Mitt ønske er at de som bare har pugget lysarkene uten å ha lest boka og deltatt i undervisningen skal bli avslørt i denne delen. Det vi ser etter er studentenes evne til å tenke rundt et tema ved å belyse utfordringer, tilnærminger, fordeler, ulemper. De må selv introdusere problemstillinger de ønsker å drøfte så det er opp til dem å både stille viktige spørsmål samt reflektere rundt dette. Kun tre av de seks deloppgavene skal besvares og studenten velger selv hvilke de vil besvare. Alle gir lik uttelling, men studenter velger ofte oppgaver som er tettest knyttet opp mot obligene. Jeg mistenker derfor at oppgave 4c, 4d og 4f kommer til å bli mer populære enn f.eks. oppgave 4b. Siden de selv har kunnet velge hvilke tre av seks oppgaver de ønsker å besvare, bør vi kunne stille litt høyere krav til innhold i denne delen. Jeg har sagt på forhånd at en typisk lengde på en diskusjonsoppgave bør være rundt ord og at de bør prøve å strukturere innholdet i svaret rundt 4-5 gode poeng de ønsker å ta opp. Noen vil skrive lenger, andre kortere, så se heller etter dybden i svarene. De har også fått lov til å bruke tegneverktøyet til å komplementere besvarelsen, men jeg har også sagt at dette ikke er nødvendig på noen av oppgavene for å få full pott. Men belønn gjerne besvarelser som bruker tegneverktøyet på en fin måte selv om det ikke forventes. Her er noen faste punkter på det vi pleier å sende ut om del 4: En god besvarelse (7+ poeng) bør ha minst 3-4 gode argumenter/poeng i hver diskusjon som de bygger besvarelsen rundt. Dette er da utfordringer, motsetninger, uklarheter etc. som de selv introduserer som noe de videre drøfter ved å trekke inn pensum. Det bør være illustrerende eksempler (enten fra pensum, virkelig verden, eller eget arbeid i obligene) som underbygger poengene de kommer med. Hvilke argument/poeng de tar opp er opp til dem, men vi krever at de klarer å relatere dette til pensum ved å bygge rundt begreper og teori. En skikkelig god besvarelse (9+) bør henvise til pensum/litteratur/artikler for å støtte diskusjonen. Vi gir ikke ekstrapoeng til de som har forsøkt seg på mer enn tre oppgaver i oppgave 4. Om noen mot formodning svarer på mer enn tre oppgaver velger dere selv hvilke tre dere vil sensurere. Dette har de fått beskjed om, så forhåpentligvis har ingen forsøkt seg på mer enn tre oppgaver. Pass på at dere ikke belønner diskusjoner som er interessante, men som ikke svarer på det oppgaven ber om. Mange har pugget punkter som de bare forsøker å plassere inn der hvor det passer best. Pass også på at de som bruker halve oppgaven på å definere og forklare mer enn å problematisere og reflektere ikke får særlig uttelling for dette. Oppgaven er å diskutere og poengsummen bør reflektere i hvilken grad de har diskutert (uavhengig av hvor mye annet de har skrevet), og det å forklare hva noe er vil være noe vi setter pris på først og fremst når de gjør det for å bruke sin definisjon av noe inn i et større diskusjonspoeng. Ellers er oppramsing av puggede begreper som ikke diskuteres ikke noe vi belønner. Se etter evne til å reflektere ved hjelp av pensum. I denne deloppgaven er det viktig at vi slår ned på de som ender opp med å svare ut i fra "sunn fornuft" fremfor pensum. Det er alltid mulig å skrive noe svada (noe som er relatert, men ikke faglig forankret) på de fleste av disse oppgavene. Vær derfor ekstra på utgikk etter bruk av begreper fra pensum i diskusjonen. Ikke bare name-dropping, men aktiv bruk av begreper. Dere kan trekke mye i besvarelser hvor det er få/ingen begreper fra pensum med i diskusjonen. Mange har erfaring med nærliggende områder av HCI som passer godt å trekke inn i en diskusjon. F.eks. kan de som har studert psykologi sikkert masse om kognitive prosesser og kan trekke dette inn i de fleste situasjoner. Jusstudenter har sikkert mange spennende refleksjoner rundt lovverket og regler tilknyttet teknologibruk. Men det viktige er at studenter bruker pensum i vårt kurs til å forankre utfordringer og diskusjonspoeng. Så er det videre bare fint om de kan belyse hvordan dette er relevant for andre fagområder. Men poenget i seg selv bør starte og slutte med pensum slik at diskusjonen er posisjonert innenfor vårt kurs og vårt pensum. Utover det er det bare bra å trekke inn andre eksempler og relaterte diskusjoner, f.eks. fra andre fagfelt.

19 Oppgave 4a Designprinsipper Diskuter hvordan designprinsipper kan benyttes som en rød tråd gjennom datainnsamling, prototyping og evaluering. I denne oppgaven er det nok mange som har god kontroll på hvordan vi bruker designprinsipper til prototyping, men som vil slite mer med de to andre aktivitetene, spesielt datainnsamling. Vær derfor obs på at ikke hele diskusjonen handler om prototyping, men faktisk alle tre delene samlet. Her er det nok mange som forsøker å samle poeng ved å liste opp alle designprinsippene og egentlig ikke gjøre noen diskusjon. Vær derfor strenge med de som bare lister opp og forklarer de konkrete designprinsippene det er ikke det oppgaven ber om. Det vi ønsker er å forstå mer av hvordan vi kan bruke designprinsipper til å informere, styre, kommunisere og de respektive aktivitetene datainnsamling, prototyping og evaluering. F.eks. i datainnsamling kan vi bruke designprinsipper til å forstå mer av hva som kan være utfordrende, hva vi bør være ekstra opptatt av i designet etc., mens vi i evalueringen f.eks. kan bruke designprinsipper som heuristikker. En god besvarelse her bør klare å heve seg over hva de enkelte designprinsippene er opptatt av. En måte å se at studentene har skjønt dette på er hvis de diskutere hvordan det finnes ulike designprinsipper, skrevet av ulike mennesker, og at disse gjerne operer på ulike nivåer. Om de nevner retningslinjer og standarder på en fornuftig måte kan det være en godt poeng, og referanser til pensum som Donald Normans syv prinsipper, Ben Shneidermans åtte gylne regler, Jakob Nielsens ti heuristikker bør forventes av en 8+ oppgave. Det bør også sies at de har fått eksempler på andre prinsipper, f.eks. strategier for enkelhet og strukturelle designprinsipper. Uten å ha adressert alle tre delene klarer man ikke å svare på dette med rød tråd og i de tilfellene hvor svaret først og fremst er faglig på delen om prototyping ville jeg tenkt at maks 4-5 poeng er rettferdig. Jeg bruker mest tid på å komme med eksempler på datainnsamling (og litt evaluering) her siden det nok er der de fleste vil miste poeng på denne oppgaven. I datainnsamling er det nærliggende å benytte seg av designprinsipper til å hjelpe til med å strukturere aktivitetens fokus og retning. F.eks. kan man bruke designprinsipper til å hjelpe utformingen av intervjuguider eller spørreskjema. Man kan også bruke det til å gi mer kvalitative metoder en linse som avgrenser og abstraherer vekk noe fra konteksten slik at det blir lettere å se etter det samme på tvers av metoder i samme aktiviteter samt på tvers av ulike datainnsamlinger. Så det kan benyttes for å støtte triangulering. Andre diskusjonspoeng rundt datainnsamling kan være f.eks.: evne til å sammenlikne ulike brukere ved å bruke prinsipper som den rød tråden; bistand med å identifisere kritiske problemer med dagens løsninger for å hjelpe til med å utlede behov; kan bistå i analyse av innsamlet data (f.eks. intervjudata) ved å tilføre forhåndsdefinerte koder og kategorier i kvalitativ analyse (f.eks. som temaer i tematisk analyse) eller til å hjelpe til med å identifisere ulike grupper i bruken av affinity-diagrammer. Dette vil avgrense noen av følelsen av å være «overveldet av all informasjonen» som man ofte får når man samler inn data uten å vite hva man ser etter. For diskusjonspunkter under prototyping er det forelesningen som er den mest relevante, og gode poeng til diskusjon finner man også i de to pensumutdragene av hhv. Norman og Schlatter & Levinson. Under evaluering er det viktigste å vise hvordan evalueringen kan styres av de samme underliggende ideene som vi hadde da vi startet datainnsamlingen. Det gjelder for studentene å vise at de forstår hvordan bruken hele veien fra datainnsamling til evaluering kan bidra til å holde studiet konsistent, f.eks. med tanke på studiets gyldighet. Det vi lærer i datainnsamlingen ved å strukturere innsamling, og evt. analyse, rundt designprinsipper bør utgjøre de antagelsene vi tar med oss inn i senere aktiviteter slik at premisset holdes likt gjennom alle aktivitetene. Om vi bruker samme forståelse om designprinsipper til å forstå situasjonen som vi bruker til å evaluere løsninger vi prototyper så er sjansen størst for å: få svar på det vi faktisk lurte på; ende opp med noe brukerne skjønner ut i fra egne behov; ikke miste fokus underveis. Et siste poeng som kan være nyttig her er at designprinsipper ikke er like rigide som retningslinjer og standarder, og tilfører derfor rom for å være åpne, men samtidig litt strukturerte. Dette er veldig nyttig i designprosesser hvor man har lite kjennskap til hvor vi er på vei hen og trenger litt struktur for å passe på at vi hvert fall beveger oss i riktig retning. Oppgave 4b Utfordringer med kvalitativ analyse Diskuter hva som menes med at kvalitativ analyse er en systematisk undersøkelse samt hvilke utfordringer vi gjerne møter i en slik analyse. ( lysark 27; I denne oppgaven er det to ting som diskuteres og jeg mistenker mange velger å «ignorere» den første delen, nemlig hva som menes med systematisk undersøkelse. Jeg synes de må ha svart ordentlig på den delen om de skal få mer enn 6-7 poeng uansett hvor godt de svarer ellers i oppgaven. Dette med systematikk handler først og fremst at vi ikke bare hopper fra rådata til konklusjon, men klarer å strukturere prosessen vår ved å beskrive fremgangsmåte, reflektere over bias/svakheter, bringe nok innsikt i nøkkelsituasjoner (f.eks. sitater, bilder, anekdoter) til å samlet si noe om hvordan vi har tolket dataen vår og hvordan dette har ledet frem til funn. Det er først og fremst det å gå fra rådata til funn/konklusjoner som krever systematikk spesielt i kvalitativ analyse hvor det ligger mange latente poeng og et lag med tolkning fra forskerens side mellom rådata og funn. Her er det mange relevante begreper å trekke inn, men begreper tilknyttet validitet og bias er nok mest relevante. Legger ved et lysark som beskriver det viktigste og som bør ha blitt trukket inn her.

20 Spørsmålet om utfordringer med kvalitativ analyse var med på eksamen i fjor, så det er mange som har pugget dette. På denne delen ønsker jeg i hovedsak at studenter skal klare å belyse generelle utfordringer med kvalitativ analyse. Dette er forhold som subjektiv tolkning, generelle problemer med kvalitativ empiri, unøyaktighet i data etc. De tre lysarkene under er der hvor jeg tenker hovedpoengene ligger. F.eks. det å kunne påpeke utfordringer med troverdighet, sporbarhet, gyldighet, generaliserbarhet etc. er pluss hvis noen klarer å nevne. Eller synes jeg et eksempel på en moden refleksjon er å forstå hvilken type data vi gjerne bruker og hvilke type fenomener vi gjerne kan si noe om med kvalitativ data. Det er en klar begrensning i at vi ikke alltid kan svare på alt vi lurer på med bruk av kvalitativ data. Det er nok noen som kommer inn på konkrete svakheter ved spesifikke metoder og teknikker (f.eks. koding eller tematisk analyse), men det må ikke belønnes for mye om de ikke klarer å forstå dette som eksempler på kvalitativ analyse generelt.

21

22 Oppgave 4c Prototyping Diskuter hvordan og hvorfor vi under prototyping ofte blir tvunget til å fokusere på veldig konkrete detaljer fremfor hele løsningen. Denne oppgaven gjelder det igjen å skille mellom oppramsing av relevante begreper og faktisk diskusjon. Vi har fem nøkkelbegreper tilknyttet prototyping: oppløsning (low-fi, hi-fi), dimensjoner, kompromisser (vertikal, horisontal). Det er vanskelig å besvare denne oppgaven godt uten å trekke inn både dimensjoner og kompromisser i diskusjonen da disse er svært delaktige i å definere fokus i prototypingsfasen. Den relevante forelesningen er her og påfølgende uker. Her er det ingen bestemt retning på svarene vi bør forvente, men det er viktig at det blir en faglig diskusjon og ikke bare et svar av typen: «det er praktisk vanskelig å ha tid og penger til å prototype alt». Det er mange relevante praktiske poeng, f.eks. at man er låst fra prosjektets side (som det å bruke Arduino i IN1060/INF1510), men disse bør ikke utgjøre hovedvekten av diskusjonspoengene. Det å kommunisere komplekse løsninger til brukere gjennom prototyping krever ofte at vi reduserer og isolerer ideene våre til konkrete deler av systemet. Dette er generelle utfordringer med at low-fi og hi-fi begge har trade-offs som gjør at man hele tiden må vurdere graden av «ektehet» i en mer høyoppløselig prototype og dens evne til å kommunisere tankene bak gjennom prototypen i seg selv. Prototyping av høyoppløselige prototyper krever gjerne også at vi kan realisere komplekse tekniske løsninger, noe som krever tekniske ferdigheter samt tid og penger. Dette krever enten store team eller svært kompetente designere. Dermed blir ofte vår erfaring, kunnskap og praksis fra tidligere med på å styre designprosessen inn mot retninger vi vet vi er i stand til å realisere. Her er igjen begreper som dimensjoner med på å belyse hvor mange ulike deler av prototypen vi kan vektlegge og det å prototype utseendemessige egenskaper krever kanskje en annen ekspertise enn de som skal prototype romlig struktur og teknisk krysskompatibilitet mot andre systemer. Det er også en kjentsak at man glemmer et viktig poeng i UCD med å presentere «ulike alternativer» og «re-designe» (jf. Oppgave 2a) før vi begynner å snakke om konkrete løsninger. Vi blir ofte så fokusert på en god idé at vi for raskt avgrenser vårt design space til konkrete grensesnitt og interaksjoner selv om ikke det ville vært nødvendig fra brukernes perspektiv. Her har vi snakket om ulike faser av utviklingen (f.eks. lysark 58, ) hvor vi viser at forskjellen på eksplorativ og formativ utvikling ligger i graden av forandringer vi gjør. Dette krever at vi bestemmer oss og avgrenser problemet til konkrete detaljer før vi beveger oss fra radikale til inkrementelle forandringer. Et annet viktig poeng er at mange bruker designprinsipper, noe som ofte kan bli veldig reduksjonistisk spesielt i større og komplekse problemstillinger ettersom de er opptatt av å isolere ut problemer. I tillegg er de først og fremst gode på å problematisere utfordringer for brukeren gjennom beskrivelse av konkrete grensesnitt og interaksjon, noe som kan være vanskelig å gjøre i mer overordnede og større case hvor det er kombinasjonen av flere forhold som først og fremst er utfordringen. Det samme gjelder retningslinjer og standarder som ofte låser oss i enda større grad. Ofte har ønsker vi å generalisere, dvs. at brukerne vi inkluderer kun er representanter for et større utvalg. Det viser seg ofte vanskelig, og en måte å uttale seg om funn og mangler som kan gjelde alle er å redusere «problemet» til konkrete detaljer fremfor å ta med alle detaljene. Dette blir enda lettere om man snakker om problemer som konkrete utfordringer. Det var noen eksempler på relevante diskusjonspoeng, men jeg er sikker på at studentene har flere gode. Bare vær obs på bruken av begreper, evnen til å holde diskusjonen faglig relevant, samt gode eksempler fra pensum og tilleggslitteratur til å belyse poengene. Oppgave 4d Evaluering Diskuter hvilke vurderinger vi må gjøre når vi skal evaluere, analysere, tolke og presentere dataen fra en evaluering. Denne oppgaven kommer nok mange til å velge da den minner mye om oblig 4 i kurset. Den siste delen av spørsmålet («evaluere, analysere, tolke og presentere dataen fra en evaluering») henviser direkte til overskriften på siste del av DECIDE-rammeverket og er i så måte en oppgave som de har gode forutsetninger for å klare. Punktene de bør bruke til å strukturere sin diskusjon er derfor de fem punktene som står nevnt på lysarket under. Det er dog ingen forventninger fra min side at de nødvendigvis diskuterer alle eller noen bestemte av dem, men heller at de er inne på denne type temaer som angår dataen vi får ut av evalueringen. Det er nok mange som har listet opp de andre bokstavene i DECIDE-rammeverket, men de trengs ikke utredes for å kunne inngå i diskusjonen. Jeg tenker derfor at de som har brukt plass på å bare forklare hele DECIDE ikke bør få uttelling for det. Om de vil trekke inn forhold fra andre av DECIDE-bokstavene (f.eks. valg av tilnærming og metode i bokstav C) er det helt supert, men da holder det at de beskriver denne ene bokstaven og ikke hele rammeverket. Dette er altså ikke et spørsmål om gjennomføringen av evalueringen eller noe vi gjør etter gjennomføringen, men refleksjoner vi typisk ønsker å gjøre før vi går i gang med evaluering som en del av planleggingen (derav DECIDE). Vær obs på at de trekker inn relevante begreper (jf. lysarket) og at de bruker begrepene riktig. Det er lett å blande ulike begreper som sier noe om studiets styrke (pålitelighet, gyldighet, økologisk gyldighet, bias, omfang, validitet og verifisering). Her vil jeg si at de må ha mint 2-3 av sine diskusjonspoeng knyttet opp mot disse forholdene fra lysarket med tilhørende eksempler for å anses som en god besvarelse (7+ poeng) i tillegg til at de må ha 1-2 andre gode poeng. Om de diskuterer de samlet eller hver for seg spiller ingen rolle. Andre forhold som trekkes inn er supert, men hoveddelen av besvarelsen bør kunne sees i lys av dette lysarket.

23 Gode svar her bør si noe om at hva vi ønsker å svare på, samt hvilken data vi forventer å få, er viktige faktorer som påvirker vurderingene våre. Det er f.eks. forskjell på kvalitativ og kvantitativ data når det kommer til analyse og hvordan vi går frem for å snakke om validitet og sikkerhet. Vi har snakket om at disse ulike tilnærminger gir opphav til ulike metoder og teknikker. Det er veldig lett for studentene å begynne å diskutere konkrete metoder så pass derfor på at dette ikke blir en metodediskusjon, men heller en diskusjon om utfordringer hvor konkrete metoder kan brukes til å illustrere et større poeng. Poenget bør altså ikke starte med metodene, men med bokstav E i DECIDE. Det er selvfølgelig bare bra hvis de bruker metoder som eksempler på å illustrere en forskjell, men poenget bør altså være forankret i de fem punktene over eller noe på samme overordnet nivå. Det forventes god bruk av begreper i denne diskusjonen. Relevante diskusjoner her er fravær av brukere, fravær av ekthet i kontekst etc. En god diskusjon vil klare å trekke inn relevante begreper, f.eks. at det å evaluere i naturlige omgivelser ofte skaper økt økologisk gyldighet, men samtidig utfordrer muligheten til å gjennomføre kliniske, sammenliknbare og kvantitative studier slik vi ofte får til i kontrollerte omgivelser. Økt sjanse for gyldighet og reproduserbarhet i kontrollert omgivelser er et annet eksempel. Bruk av modeller, verktøy og heuristikker muliggjør ofte mer avanserte evalueringer enn vi kan få til med brukere pga. tid- og kostnadsbegrensninger. Evaluering i naturlige omgivelser krever ofte litt mer høyoppløselige prototyper for å kunne inneha nok selvstendighet til å overleve og inngå i en naturlig kontekst. Det er ofte en annen type bias i de ulike tilnærmingene (f.eks. feil i måleinstrument i kontrollerte omgivelser vs. observasjonsbias i naturlige omgivelser). Her vil dere nok se mange relevante og gode diskusjoner, men det eneste jeg ber dere være obs på er at de ikke henger seg opp i feil bokstaver i DECIDE eller reduserer problemet til metode A vs. metode B uten å klare å løfte diskusjonen. Det må vi slå litt hardt ned på.

24 Oppgave 4e Tjenestedesign Diskuter hvorfor det er utfordrende å design for tjenester og hvordan vi typisk imøtekommer disse utfordringene. Vi har kun én forelesning til å gå gjennom tjenestedesign og i så måte er det begrenset hvor mye vi kan forvente av studentene her. Det er allikevel sentrale problemstillinger, begreper og eksempler vi har nevnt på forelesning, plenum og gruppetimer som gjør at vi kan forvente gode svar også på denne oppgaven. Vi har veldig få begreper knyttet til denne forelesningen: touchpoints, experience prototyping og customer journey map. Vi har ikke snakket om frontstage, backstage etc., men dette står i pensumutdraget så stor bonus til de som nevner det også. Men ellers handler denne oppgaven mest om å vise hvilke egenskaper ved tjenester som er utfordrende å adressere med tradisjonelle designtilnærminger samt hvordan tjenestedesign gjerne løser dette. Det er altså to ulike deler/spørsmål nok en gang og de må drøfte begge for å få god uttelling. Dette krever ikke at studentene først bruker masse tid på å liste opp egenskaper ved tjenester. Det holder at de beskriver relevant egenskap når de gjør et større poeng. Et eksempel er at tjenestedesign fokuserer på hele systemet i bruk (lysark 22, ) og det minner nok mest om systemdesign og holistiske perspektiver som kan se forbi brukeren og konkrete grensesnitt- og interaksjonsutfordringer. Dette gjør at vi trenger andre metoder og teknikker for å kommunisere en større varighet og kompleksitet enn vi ellers ville vært i stand til. Systematiske fremstillinger i form av modeller (service blueprints, customer journey maps etc.) er med på å visualisere noe av kompleksiteten tjenestedesign nødvendigvis må forholde seg til, men som vi i andre tilnærminger kan abstrahere vekk. Forresten, customer journey map (kundereise) er noe mange nok har pugget og automatisk føler trang for å nevne i kontekst av tjenestedesign, men for dette konkrete spørsmålet er ikke customer journey map noe mer enn et godt eksempel på en metode for å identifisere og kommunisere touchpoints og hvordan kunden kommer i kontakt med en tjeneste. I så måte bør dere ikke gi poeng for å bare namedroppe dette med mindre de bruker det for å gjøre et poeng ut av hvordan det metodisk adresserer noe på en konkret måte på bakgrunn av at tjenesters egenskaper. Et slikt eksempel er tidsperspektivet man har i tjenestedesign og kundeleverandør-forholdet som begge er med på å skape situasjoner hvor kunde kommer i kontakt med en tjeneste i ulike faser av sine reise. Dette er mindre relevant i UCD og andre tilnærminger hvor fokus ligger på brukers interaksjon med teknologi fremfor hvordan teknologien inngår som en del av en tjenesteopplevelse. Ellers ville jeg brukt tid på å se hvor mange av poengene som faktisk er forankret i egenskaper ved tjenester. Husk at oppgaven ber dem om å nevne måter å møte utfordringene på, så typiske tankeganger, metoder, teknikker og praksiser innen tjenestedesign må trekkes inn i hvert diskusjonspoeng for å få full uttelling. En god diskusjon (7+ poeng) bør være innen på de fleste av punktene i lysarket under. Når de skal begynne å snakke om typiske måter å møte utfordringer på bør de også trekke inn eksempler på konkrete metoder og teknikker som egner seg. Et slikt eksempel er hvordan tjenestedesign ikke kan prototype konkrete løsninger uten å også måtte tenke på design for opplevelsen også. Dermed er man plutselig opptatt av prototyping av opplevelser i seg selv (experience prototyping) og løsningene våre skal bare inngå som en del av en større opplevelse kunden har i møte med leverandøren.

25 Oppgave 4f Datainnsamling Diskuter hva vi bør vurdere når vi skal velge intervjustruktur og spørsmålstyper i en datainnsamling. Nok en oppgave som jeg mistenker mange velger mye på grunn av dens nære tilknytning til obligene. De to sentrale forelesningene her er fra og Her tror jeg veldig mange bruker mye tid på forklaring vi ikke har bedt om eller begynner å liste opp alle begreper de kan. Ingen av disse tingene bør gi poeng i seg selv. I kapittel 7 står det noe om data og det har vi også snakket om på forelesning (lysark 27 og utover, ). Det å si noe om dataen vi ønsker å få inn dvs. forskjellen på kvalitativ og kvantitativ data kan være et viktig diskusjonspoeng. Hva vi ønsker å kunne si

26 noe om gjennom dataen er en viktig faktor når vi skal velge struktur og spørsmål. Ønsker man f.eks. å generalisere er det mer nærliggende med et rigid og lett sammenliknbart oppsett hvor spørsmålene er lukkede og intervjuet er mest mulig strukturert. Det er nesten så det metodisk begynner å minne om spørreskjemaer som man gjerne finner i mer generaliserende studier (f.eks. meningsmålinger). Spørsmålene gir også forskeren mye makt. Ikke bare innholdet i spørsmålene, men også hvilket rom de gir deltagerne for å foreslå, påvirker hvilket «eierskap» de føler for prosessen og løsningene som diskuteres. Det å bruke åpne eller semi-strukturerte intervjuer gir deltagerne rom for å selv trekke inn sentrale poeng som falt ut av spørsmålet, og det kan være ekstra viktig når det kommer til å samle innsikt. F.eks. i domenetunge problemstillinger det nærliggende å enten har åpne spørsmål at vi inkluderer domeneeksperter i utformingen av intervju og spørsmål. Apropos graden av kjennskap til kontekst og domene: er vi i en tidlig datainnsamlingsfase hvor vi skal lære mer om brukernes liv og behov i en ukjent kontekst er kanskje mer ustrukturerte og åpne tilnærminger det beste, mens vi i en senere fase hvor vi ønsker å samle inn data om konkrete utfordringer i en kontekst vi allerede kjenner gjerne benytter oss av lukkede spørsmål da vi vet mer om hva vi trenger å lære mer om. Hvor vi er hen i designprosessen er også viktig da det ofte sier noe om fokuset vårt. Her er det mye som er nevnt tidligere i denne eksamensoppgaven som kan være relevant (iterasjoner og fokus, utfordringer med analyse, domenekjennskap etc.). En ting vi har snakket om på forelesning og plenum er hvordan vi ønsker å unngå enkelte type spørsmål. Dette bør forventes at de flinkeste studentene klarer å trekke inn. Jeg legger ved lysarket under her, men dette går typisk på forhold som lange og ledende spørsmål samt uheldige formuleringer. Det mest sentrale fra pensum her er nok for mange studenter «five key issues» (lysark 29, ). Her er fem hovedforhold som angår datainnsamlingen, men som samtidig belyser viktige vurderinger for dette spørsmålet. Et slikt eksempel er triangulering som sier noe om at hva vi gjør i én metode/teknikk gjerne må sees i lys av øvrige datainnsamlinger vi gjør også når det kommer til utforming av struktur og spørsmål. Som dere ser er det mye å ta tak i her, men vi kan forvente mye av studentene her med tanke på hvor mye tid vi har brukt på dette både på forelesning/plenum, men også i obliger og gruppetimer. En god besvarelse her bør klare å ha minst to punkter om hver av dem (intervjuets struktur og typen spørsmål), men det gjør ikke noe om de isolerer dem eller holder dem samlet. Det er viktig at de trekker inn sentrale begreper i sin diskusjon, men er viktig at poengene står på egne ben. Siden alle har reflektert over dette spørsmålet i obligen bør de klare å ha gode eksempler fra enten obligene eller andre sammenhenger, så det er et must for gode besvarelser (7+ poeng). Om struktur eller typer sammenliknes, f.eks. «ustrukturert vs. strukturert» eller «åpne vs. lukkende» bør det være helt tydelig hva det overordnede poenget med å sammenlikne struktur og type er i utgangspunktet og hvorfor det er noe vi må forholde oss til.

27