Lillehammer kommune Kommunestyret PROTOKOLL. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Tid: 17:30-22:09

Transkript

1 Lillehammer kommune Kommunestyret PROTOKOLL Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Tid: 17:30-22:09 Innkallingsmåte: Skriftlig Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Espen Granberg Johnsen Medlem Pål Kr. Nordby Helle FO Medlem Irene Thorsplass Medlem Gro Vasbotten Medlem Arild Haugstad Medlem Kari Fjeset Aasen Medlem Anders Brabrand FO Medlem Rolf Kristiansen Medlem Svein Grandalen Medlem Øyunn Romtveit FO Medlem Einar Gunnar Aavik Medlem Monica Lunde Medlem Espen Granli Medlem Ingrid S. Bungum Medlem Lisbeth Bodin FO Medlem Hans Kr. Enge Medlem Kine Holmstrøm Medlem Lise J. Haugstad Medlem Knut Arne Vassdokken Medlem Gunnar Linderud Medlem Jens Chr. Bechensten Medlem Turid Thomassen FO Medlem Øyvin Aamodt Varaordfører Per Johannes Prestrud Medlem Ole Amund Hov Medlem Hilde Ekeberg FO Medlem Jytte Sonne Juliussen Medlem Terje Rønning Medlem Terje Kongsrud Medlem Bjørg S. Lien Medlem Sanna P. Sarromaa FO Medlem Per Andreas Mæhlum Medlem Eivind Falk Medlem Kjersti E Kumle Bjørstad Medlem Ole Rolstad Medlem Berit O. Lyftingsmo FO Medlem Hans Olav Sundfør

2 Medlem Trygve Belsvik Medlem Christen B Bjørnsgaard FO Medlem Håkon Erdal Medlem Berit G. Denstad Medlem Kåre Martin Tøftum FO Medlem Anne-Grete Brath Medlem Tom Karlsen Medlem Astrid Gaassand Medlem Einar Brusveen FO Medlem Torbjørn Dahl Varamedlem Svein Erik Lund Pål Kr. Nordby Helle Varamedlem Arnfinn Stubrud Anders Brabrand Varamedlem Jan Petter Hammervold Øyunn Romtveit Varamedlem Hanna Røberg Turid Thomassen Varamedlem Steinar Saltvik Hilde Ekeberg Varamedlem Arne Christian Stryken Sanna P. Sarromaa Varamedlem Tonje Falk Berit O. Lyftingsmo Varamedlem Knut Johnsen Christen B Bjørnsgaard Varamedlem Kjetil Dahlen Kåre Martin Tøftum Varamedlem Wenche K H Almestrand Einar Brusveen Andre Rådmann Christian Fotland, assisterende rådmann Tord Buer Olsen, kommunalsjefene Lars Rudi, Anne Hvattum, Randi Øverhaug Sagheim, Terje Næss og Sidsel Brath. Møtesekretær: Kristen Rusaanes Av 47 var 35 representanter og 9 vararepresentanter til stede ved møtets start. Jan Petter Hammervold (Ap) og Berit Denstad (H) tok sete før behandling av sak 47/14. Det var således 46 stemmeberettigede til stede, hvorav 10 vararepresentanter. To representanter ble i løpet av møtet innvilget permisjon. I sak 54/14 til og med 57/14 var det derfor 44 stemmeberettigede til stede. Godkjenning av innkalling: Godkjenning av sakliste: Godkjenning av protokoll fra møte : Godkjent Godkjent Godkjent

3 GRUNNGITTE SPØRSMÅL Grunngitt spørsmål fra Astrid Gaasand (Frp) Finna bru er fortsatt stengt Finna bru over Mesnaelva er stengt for gangtrafikk p.g.a. betydelige råteskader i bærende konstruksjoner. Lillehammer kommune vil vurdere mulighet for midlertidige sikringstiltak, men omfattende restaurering er nødvendig for å sikre den gamle trebrua for fremtiden. Dette står det på Lillehammer kommune sin nettside og har ikke vært oppdatert siden Vi er nå kommet til vår 2014 og ingen ting er endret. Ordfører ga godt svar på kostnader og rehabilitering av brua og stipulerte et beløp på kr ,- i kommunestyremøte 29. august Hvor det også ble sagt at planlagt rehabilitering og sikring av Finna bru gjennomføres våren Siden da har: Investeringsbevilgning på Park og idrett økte med 1,43 mill. kroner (ref. møte sak 80/13) med det for øyet at bla. Finna Bru skulle utbedres. Dette var en del av behandlingen av 2. tertial Dette på bakgrunn av at Rådmannen ønske om brua skulle rehabiliteres høsten 2013 (minst vannføring i elva). Vi er nå langt etter høst 2013 og vår 2014 er snart over. Dette er en bru som er mye benyttet av turgåere samt av gjester som bor på Birkebeineren Hotell og Radisson Blu Lillehammer Hotel. I mai mnd kommer det tusenvis av russ til Lillehammer og området Badedammen og vi håper at brua ikke er i så dårlig forfatning eller ikke er godt nok sikret slik at ingen hverken turgåere, konferansegjester eller russ vil komme til skade. 1. Når vil utbedringsarbeider av Finna bru iverksettes? 2. Har denne utsettelsen av rehabiliteringen sørget for at utbedringskostnaden øker? Ordførers svar: Betydelige råteskader i bærende konstruksjoner ble oppdaget i 2011, i samråd med kontrollør ble det allikevel besluttet å holde brua åpen for gangtrafikk. Ved ny inspeksjon sommeren 2013 anbefalte uavhengig kontrollør at brua ble stengt for all gangtrafikk inntil utbedringer er gjennomført. Utbedringer er pr. i dag ikke utført og brua er fysisk stengt. I forhold til gangvegsystemet er stenging ikke vurdert som kritisk da funksjonen på tur/gangvegsystemet i det aktuelle området ivaretas ved den nærliggende brua over badedammen. Sommeren 2013 ble det prosjektert og kostnadsberegnet en midlertidig sikring av brua til kr ,- eks. mva. Et slikt tiltak ville imidlertid ikke være en del av en permanent utbedring av brua. Med bakgrunn i totalkostnad og behovet for en permanent utbedring ble en midlertidig sikring ikke gjennomført.

4 Det foreligger kostnadsoverslag for utbedring av brua fra 2013, en estimert kostnad på kr ,- eks. mva. og eks. prosjektering, byggeledelse, rigg og drift. Det presiseres at det er stor usikkerhet knyttet til utbedringskostnadene da omfanget av råteskader er usikkert, byggeteknikken er spesiell og erfaringspriser vanskelig å innhente. Det er også usikkert om man får kontrakt på fast pris på denne type arbeid.. Det ble med bakgrunn i tidligere kostnadsoverslag bevilget kr ,- i forbindelse med kommunestyrets behandling av økonomirapportering for 2. tertial Saken var lagt fram for behandling i kommunestyret i september 2013 men ble utsatt til oktober. Utover kommunens egenandel (låneopptaket) er det etablert kontakt med Statens vegvesen som har gitt tilsagn om bidrag på kr ,- til utbedring. I tillegg er det søkt kulturminnefondet om et tilskudd på kr ,-. Det er fortsatt stor usikkerhet tilknyttet utbedringskostnadene, men forutsatt tildeling fra kulturminnefondet vurderes det slik at prosjektet vil være fullfinansiert uten behov for ytterligere låneopptak, dette inkluderer også kostnader til prosjektering, byggeledelse, rigg og drift. Planlegging av utbedringen, inkl. avtale og kontrakt for utførelse, var planlagt gjennomført vinteren 2013/2014 slik at det var klart for igangsetting umiddelbart etter en eventuell tildeling fra kulturminnefondet i april. Det er etablert kontakt med fylkeskonservatoren og Museal regionkontakt i Statens vegvesen for å kvalitetssikre prosess og gjennomføring. For tildeling av midler fra kulturminnefondet er det en forutsetning at prosjektet ikke er påbegynt før endelig tilsagn er gitt. Tildeling skjer normalt i april, men for 2014 er ordføreren gjort kjent med at tildelingen er utsatt til siste halvdel av juni på bakgrunn av stor søknadsmengde. Utbedring vil med bakgrunn i dette bli utsatt til sensommeren/høsten Det kunne ha vært aktuelt å trekke søknad om tilskudd fra kulturminnefondet for tidligere gjennomføring, men det er imidlertid vurdert slik at en utsettelse for gjennomføring av tiltaket ikke er avgjørende. En utsettelse vil heller ikke medføre økte utbedringskostnader. Det viktigste vil være en kvalitetsmessig god utbedring av Finna brus bærekonstruksjon innenfor en akseptabel økonomisk ramme. Stenging er som nevnt heller ikke vurdert som kritisk da funksjonen tilknyttet tur/gangvegsystemet i det aktuelle området ivaretas ved brua over Badedammen. Brua er fysisk avsperret, jeg er gjort kjent med at enkelte kommer seg forbi sperringene og at plakatene har en tendens til å forsvinne. Det er derfor nå gjennomført ytterligere sikring ved å plassere ut høyere byggeplassgjerder og bedre informasjon

5 Grunngitt spørsmål fra Monica Lunde (Ap) Frivillighet og beredskap i Lillehammer kommune De ni største frivillige redningsorganisasjonene har ca operative mannskaper. Hver dag, hele året, deltar de frivillige redningstjenestene på oppdrag og gjør en uvurderlig innsats. Samvirkeprinsippet sier at myndigheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med andre når det gjelder forebygging, beredskap og krisehåndtering. Likevel er inntrykket at de frivillige redningsorganisasjonene lite framhevet i beredskapsarbeidet nasjonalt er det også slik lokalt? I mai 2013 ble distriktet her og litt lenger nord rammet av flom. Flere hundre mennesker ble evakuert, og flommen gjorde store skader. Vi vil også i framtida se at vær og terrengforhold, mer ekstremvær og klimaendringer, kommer til å føre til mer ekstreme redningsaksjoner der det er større behov for å ha en annen type kunnskap om vær og terrengforhold, og der man blir veldig avhengig av å ha ressursene fordelt lokalt. Store nedbørsmengder kan gi oss jordskred, snøskred og flom. Det utfordrer hvordan vi tenker beredskap i Norge, og den lokale kapasiteten kommer til å bli viktigere framover. Med dette som bakteppe ønsker jeg å se på om Lillehammer kommune har nødvendig beredskap for slike og lignende kriser. Beredskap betyr å være forberedt på en hvilken som helst krisesituasjon eller andre uønskede hendelser i et samfunn. Er alle tilgjengelige ressurser kartlagt og blir alle aktørene involvert i planlegging av beredskap og gjennomføring av øvelser? Den frivillige innsats og beredskap er variert. Det er mange nordmenn som bruker fritiden sin på å stille opp for oss enten vi går oss bort på fjellet, får havari på båtmotoren, det brenner som i Lærdal i vinter, eller stiller opp når elver og bekker flommer over. Men i media er det ofte fokus på den spissede delen av innsatsen: de store offentlige institusjonene som bidrar. Men det som vanligvis ligger bak en redningsaksjon, er timevis med forberedelser og år med dugnad. Det er ofte at det er en fra en frivillig redningsorganisasjon som stiller opp og som også ofte har ledelsen i en søksoperasjon. Samhandling mellom politiet, de andre nødetatene og de frivillige organisasjonene innen redningstjenesten er viktig. Det er viktig både for treningen sin del, men også for å få fram nødvendig gjensidig forståelse for hverandres kompetanse og begrensinger. Det er ikke bare nødstedte turgåere som får assistanse fra den organiserte frivilligheten. F.eks Norsk Folkehjelp opplever at i 2013 gikk en tredjedel av oppdragene deres ut på å finne demente som var savnet. En tredjedel av oppdragene var mer typiske redningsaksjoner, og den siste tredjedelen gjaldt personer med økt selvmordsrisiko Kortfattet kan man si at de frivillige organisasjonene innen redningstjenesten representerer en multirolleressurs som det er viktig å involvere i beredskapsarbeidet til kommunene i vårt langstrakte land..

6 Vi er helt avhengig av det lokale bidraget og den lokale kunnskapen de frivillige representerer, når kriser, ulykker eller katastrofer rammer. Derfor er det viktig å ha med den frivillige kapasiteten i opplæring i forkant, i håndtering av kriser og i oppfølgingen i etterkant. Kommunene har ansvar for lokalt beredskapsarbeid. Vi har hørt mye om å involvere og bruke frivilligheten inn mot helse og velferdsfeltet. Gjelder dette også innen beredskapsarbeidet? Å få lov til å delta i planarbeidet er viktig. Det blir bedre resultater når en får samarbeide og får planlagt beredskapen sammen. Hvordan vil kommunen utnytte kapasiteten og kompetansen i frivillige organisasjoner før, under og etter at den store eller den lille katastrofen inntreffer? 1. Har Lillehammer kommune nødvendig oversikt over samlet beredskapsressurser i kommunen 2. Har Lillehammer kommune nødvendige rutiner for å involvere de frivillige redningsorganisasjonene i området gjennom øvelser, planarbeid o.l 3. Har Lillehammer kommune gjennomført større fellesøvelser knyttet til beredskap i ulike scenarioer. Ordførerens svar: Representanten beskriver helt riktig viktigheten av den frivillige innsatsen i samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet. Samhandling mellom nødetater, offentlige instanser inkl. kommunen, ved hendelser - og de frivillige - er svært ofte helt avgjørende for god gjennomføring og et vellykket utfall. Og vi kjenner alle tryggheten ved at for eksempel Røde Kors og andre er tilstede i påskefjellet. De totale frivillige resursene er derfor av uvurderlig betydning i denne sammenhengen. Jeg er derfor glad for å kunne slå fast at vi i Lillehammer har mange slike ressurser, og at kommunen har et godt samarbeid med dem. Kommunen har de senere årene fått tydeliggjort sitt ansvar og rolle i beredskapssammenheng, bla. ved lov. Kommunen har derfor en sentral rolle i dette arbeidet; de fleste hendelser skjer i en kommune, det er der folk bor og ferdes. Kommunen har et selvstendig ansvar for beredskapsarbeid i egen virksomhet, men like viktig er dens rolle som støtte til nødetater og andre ved hendelser. Lov om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunen å ha utarbeidet overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) - og beredskapsplan. Lillehammer kommune har ROS-analyse vedtatt av kommunestyret, og revidert beredskapsplan vil bli fremmet for kommunestyret i møte i juni i år. Beredskapsplanen er bygd opp iht. lovens krav med hoveddel, varslingsplan, kriseinformasjonsplan, ressursplan og evakueringsplan. I planen er forholdet til de frivillige ressursene beskrevet. To organisasjoner har plass i beredskapsrådet; Røde Kors og Sanitetskvinnenes omsorgsberedskap. I tillegg har Sivilforsvaret, som også har plass i beredskapsrådet også en betydelig andel frivillig innsats. Kommunen har god kontakt med de nevnte organisasjonene. I tillegg fins Norsk Radio Relæliga (nødsamband) i vårt område. Alle disse organisasjonene overleverer regelmessig sine oppdaterte beredskapsplanverk til kommunen. I tillegg fins avdeling av Norske Redningshunder, og andre organisasjoner som kan mobiliseres. Ift. representantens spørsmål mener ordføreren derfor:

7 1. Ja, vi har god oversikt over beredskapsressursene de frivillige representerer. 2. Vi har jevnlig kontakt med de store frivillige aktørene i vårt område. De var involvert i vårt planarbeid ift. ROS, der de deltok aktivt i arbeidsgrupper, og nå ift. beredskapsplanen via beredskapsrådet. 3. Kommunens øvingsaktivitet styres overordnet av Fylkesmannen, og Lillehammer er involvert i større øvelser annethvert år sammen med Øyer og Gausdal kommuner. I høst skal f.eks. Øyer og Lillehammer kommune planlegge og gjennomføre øvelse for Gausdal. I 2016 skal Lillehammer øves. De frivillige ressursene er i varierende grad involvert i slike øvelser, avhengig av type hendelse som velges. Jeg vil tro at øvelser med frivillige i større grad er aktuelt for nødetatene enn for kommunen alene. SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr Sakstittel 47/14 13/2661 MILJØPLAN MED KLIMA OG ENERGI SOM HOVEDTEMA - PLANPROGRAM 48/14 13/6207 HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER - DEL 2 49/14 14/1806 STATUS FOR ARBEIDET MED FAIRTRADE OG INNKJØP AV VARER OG TJENESTER 50/14 14/1864 LÆRLINGESTRATEGI FOR LILLEHAMMER KOMMUNE 51/14 14/1960 FINANSRAPPORTERING PR /14 14/1500 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING LILLEHAMMER KOMMUNE 53/14 11/4350 VEDTAK - REGULERINGSPLAN FOR ØVRE ÅLSLIA 54/14 13/5133 REGULERINGSPLAN FOR BIRKEBEINEREN FRILUFTSBARNEHAGE - VEDTAK 55/14 13/6203 BARNAS SENTRUM - PROSJEKTPLAN

8 56/14 14/2654 REVIDERT FORSKRIFT FOR KOMMUNAL RENOVASJON I GAUSDAL, LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER 57/14 13/5174 FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I SMISO IKS STØTTESENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP I OPPLAND -

9 Sak 47/14 MILJØPLAN MED KLIMA OG ENERGI SOM HOVEDTEMA - PLANPROGRAM I N N S T I L L I N G : Kommunestyret vedtar planprogram datert den for Miljøplan med klima og energi som hovedtema. Torbjørn Dahl (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: 1. Det arrangeres åpne møter for økt kunnskap og involvering av Lillehammers befolkning i planarbeidet. 2. Styringsgruppa utvides med en representant fra fagutvalget for samfunnsutvikling. 3. Det utredes om formål og retningslinjer for en eventuell miljøpris i Lillehammer. Hanna Røberg (R) fremmet følgende tilleggsforslag: «Kommunestyret forutsetter at de ansatte er representert i alle aktuelle fora i planarbeidet, inkludert styringsgruppa.» Det ble først votert over kommuneplanutvalgets innstilling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Deretter ble det votert punktvis over de fremsatte forslagene: Punkt 1 i forslaget fra Dahl fikk 29 stemmer og ble vedtatt. Punkt 2 i forslaget fra Dahl ble enstemmig vedtatt. Punkt 3 i forslaget fra Dahl fikk 30 stemmer og ble vedtatt. Forslaget fra Hanna Røberg fikk fem stemmer og falt

10 1. Kommunestyret vedtar planprogram datert den for Miljøplan med klima og energi som hovedtema. 2. Det arrangeres åpne møter for økt kunnskap og involvering av Lillehammers befolkning i planarbeidet. 3. Styringsgruppa utvides med en representant fra fagutvalget for samfunnsutvikling. 4. Det utredes om formål og retningslinjer for en eventuell miljøpris i Lillehammer. Sak 48/14 HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER - DEL 2 I N N S T I L L I N G : Kommunestyret vedtar handlingsplan mot vold i nære relasjoner del 2 med følgende tilleggspunkter: 1. Inkluder gutter/menn og omskjæring side 7 under overskrift Kjønnslemlestelse/omskjæring 2. Inkluder i planen punkt 1, 2 og 8 fra flyktninghelsetjenesten. Under deres overskrift Forebygging og tidlig avdekking a. Helsekurs for voksne flyktninger b. Sommerkurs på Lillehammer læringssenter c. Sinnemestringskurs for menn. 3. Redaksjonelt: Se på hva som er saksinnhold og hva som er del av handlingsplanen, Eks pkt 2 side 3. og kapitel 7. Gro Vasbotten (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 4: «Hovedvekten av vold i nære relasjoner utøves mot kvinner som kjønn. Tiltak må utvikles med denne innsikten.» Tonje Falk (H) fremmet følgende forslag: Stryk «for menn» under pkt 2 c i innstillingen. Det ble først votert over den innledende setningen i innstillingen: «Kommunestyret vedtar handlingsplan mot vold i nære relasjoner del 2 med følgende tilleggspunkter»: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Den videre voteringen forløp slik: Punkt 1 i innstillingen ble vedtatt mot to stemmer. Punkt 2 a og b ble enstemmig vedtatt.

11 Punkt 2 c. Innstillingen ble satt opp mot endringsforslag fra Tonje Falk. Tonje Falks forslag ble enstemmig vedtatt. Punkt 3 i innstillingen ble enstemmig vedtatt Det ble til slutt votert over tilleggsforslaget fra Gro Vasbotten. Forslaget ble vedtatt med overveldende flertall. Kommunestyret vedtar handlingsplan mot vold i nære relasjoner del 2 med følgende tilleggspunkter: 1. Inkluder gutter/menn og omskjæring side 7 under overskrift Kjønnslemlestelse/omskjæring 2. Inkluder i planen punkt 1, 2 og 8 fra flyktninghelsetjenesten. Under deres overskrift Forebygging og tidlig avdekking a. Helsekurs for voksne flyktninger b. Sommerkurs på Lillehammer læringssenter c. Sinnemestringskurs. 3. Redaksjonelt: Se på hva som er saksinnhold og hva som er del av handlingsplanen, Eks pkt 2 side 3. og kapitel 7. 4.Hovedvekten av vold i nære relasjoner utøves mot kvinner som kjønn. Tiltak må utvikles med denne innsikten Sak 49/14 STATUS FOR ARBEIDET MED FAIRTRADE OG INNKJØP AV VARER OG TJENESTER I N N S T I L L I N G: Kommunestyret tar fremlagt status til orientering. Gunnar Linderud (SV) fremmet følgende tilleggsforslag: «Rådmannen bes fremlegge en oversikt over de innkjøpsavtaler kommunen har slik at formannskap/kommunestyret får muligheter for å diskutere de kriterier som gjelder for valg av leverandører.»

12 Det ble først votert over innstillingen: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Det ble deretter votert over forslaget fra Linderud: Forslaget fra Linderud fikk 6 stemmer og falt. VEDTAK: Kommunestyret tar fremlagt status til orientering. Sak 50/14 LÆRLINGESTRATEGI FOR LILLEHAMMER KOMMUNE I N N S T I L L I N G: 1. Lillehammer kommunestyre vedtar «Lærlingestrategi for Lillehammer kommune» 2. Ved offentlige anskaffelser i Lillehammer kommune bes rådmannen vurdere bedrifter som har offentlig godkjent lærlingeordning Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 1. Lillehammer kommunestyre vedtar «Lærlingestrategi for Lillehammer kommune» 2. Ved offentlige anskaffelser i Lillehammer kommune bes rådmannen vurdere bedrifter som har offentlig godkjent lærlingeordning

13 Sak 51/14 FINANSRAPPORTERING PR I N N S T I L L I N G : Rapportering vedrørende Lillehammer kommunes finansforvaltning pr tas til orientering. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Rapportering vedrørende Lillehammer kommunes finansforvaltning pr tas til orientering. Sak 52/14 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING LILLEHAMMER KOMMUNE I N N S T I L L I N G : 1. Lillehammer Kommunes regnskap for 2013 vedtas i henhold til vedlegg Årsmelding 2013 for Lillehammer kommune tas til orientering. Ole Rolstad (H) ba på vegne av H, V, KrF og Frp om at følgende protokolltilførsel ble inntatt:

14 «Partiene Høyre, Venstre, KrF og Frp (Samarbeidspartiene) viser til Innlandet Revisjon IKS sitt forbehold vedrørende kommunens anskaffelser av IKT-tjenester fra IKOMM AS. Disse har ikke vært gjenstand for anbudskonkurranse. Samarbeidspartiene er kjent med at kontrollutvalget den skal behandle en statusrapport fra rådmannen vedrørende oppfølgingen av revisjonsrapporten «Kommunens etterlevelse av anskaffelsesregelverket», der bl.a. kjøp av IKTtjenester er et tema. Samarbeidspartiene ønsker å påpeke at dette er et alvorlig brudd på lov om offentlige anskaffelser. Det forventes at det gis gode svar på hvordan dette kan ha skjedd i så lang tid i rådmannens rapport til kontrollutvalget.» Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 1. Lillehammer Kommunes regnskap for 2013 vedtas i henhold til vedlegg Årsmelding 2013 for Lillehammer kommune tas til orientering. Sak 53/14 VEDTAK - REGULERINGSPLAN FOR ØVRE ÅLSLIA I N N S T I L L I N G: Reguleringsplan for Øvre Ålslia med plankart datert og bestemmelser datert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Reguleringsplan for Øvre Ålslia med plankart datert og bestemmelser datert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven

15 Sak 54/14 REGULERINGSPLAN FOR BIRKEBEINEREN FRILUFTSBARNEHAGE - VEDTAK I N N S T I L L I N G : Reguleringsplan for Birkebeineren friluftsbarnehage med plankart datert og bestemmelser datert godkjennes. Eventuelle støyreduserende tiltak for at barnehagen skal møte kravene i retningslinjen, skal bekostes av barnehagen. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Før behandling av sak 54 ble søknader om permisjon fra resten av møtet innvilget for Bjørg S. Lien (V) og Terje Kongsrud (V). Det var etter dette 44 stemmeberettigede til stede. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Reguleringsplan for Birkebeineren friluftsbarnehage med plankart datert og bestemmelser datert godkjennes. Eventuelle støyreduserende tiltak for at barnehagen skal møte kravene i retningslinjen, skal bekostes av barnehagen. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Sak 55/14 BARNAS SENTRUM - PROSJEKTPLAN

16 I N N S T I L L I N G: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til at prosjekt «Barnas Sentrum» gjennomføres Ihht. prosjektplanen. 2. Kommunestyret vil ha seg forelagt resultater etter prosjektets fase 1 kartlegging og foranalyse for å vurdere om det er aktuelt å gå videre med prosjektet. 3. Kommunestyret forutsetter også å få seg forelagt «Handlingsplan for utvikling av Barnas Sentrum i Lillehammer» i forkant av behandling av Strategi- og økonomiplan for for evt. gjennomføring av tiltakene i planen. 4. Utgifter knyttet til gjennomføringen av planen dekkes i 2014 innenfor vedtatt budsjett. Utgifter knyttet til videreføring av prosjektledelse og drift, samt aktuelle tiltak, innarbeides i strategi- og økonomiplaner og årsbudsjett. Per Andreas Mæhlum (V) fremmet følgende forslag: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til at det etableres en prosjektgruppe for gjennomføring av et forprosjekt Barnas Sentrum heretter benevnt Sentrumsløftet. Dette arbeidet gjennomføres i en arbeidsgruppe i samarbeid med følgende parter: Lillehammer kommune v/næringssjef og kommunalsjef, Visit Lillehammer/Snowball (1 representant), Lillehammer Sentrum Drift (1 representant) og 1 representant fra fagutvalg for samfunnsutvikling og fagutvalg for oppvekst og utdanning. 2. Prosjektgruppa legger fram resultatet via fagutvalg for samfunnsutvikling til kommunestyret med en innstilling for videre handlingsplan og gjennomføring av prosjektet. Dette gjøres i forkant av behandling av strategi- og økonomiplan for for innarbeiding av tiltakene i planen. 3. Utgifter knyttet til gjennomføringen av planen dekkes i 2014 innenfor vedtatt budsjett. Utgifter knyttet til videreføring av prosjektledelse og drift, samt aktuelle tiltak, innarbeides i strategi- og økonomiplaner og årsbudsjett. Trygve Belsvik (H) fremmet følgende forslag: Innstillingens pkt 1 endres til det følgende: «Kommunestyret gir sin tilslutning til at prosjektet "Barnas Sentrum", heretter kalt "Sentrumsløftet", gjennomføres Ihht prosjektplanen, men med følgende endringer: a. Prosjektets formål er å styrke Sentrums attraktivitet og konkurransekraft, herunder gjøre sentrum attraktivt for barnefamilier og ungdom. b. Prosjekteier er kommunestyret. Visit Lillehammer og Lillehammer Sentrum Drift inviteres til å være med som prosjekteiere. c. Prosjektgruppen består av en representant for rådmannen og en representant for hver av Lillehammer Sentrum Drift, Visit Lillehammer og Fagutvalget for samfunnsutvikling, samt prosjektleder. Prosjektgruppen engasjerer prosjektleder. Prosjektgruppen kan utvides dersom prosjekteierne er enige om det.

17 Gunnar Linderud (SV) stilte spørsmål ved habiliteten til enkelte av aktørene i debatten. Til dette svarte ordføreren at den enkelte representant har et selvstendig ansvar for å vurdere egen habilitet.. Ordfører Espen Granberg Johnsen fremmet følgende forslag: Fagutvalgets forslag til vedtak, samt forslagene fra Mæhlum og Belsvik oversendes fagutvalget for samfunnsutvikling uten realitetsbehandling. Kommunestyret sluttet seg enstemmig til forslaget fra ordføreren. Fagutvalgets forslag til vedtak, samt forslagene fra Mæhlum og Belsvik oversendes fagutvalget for samfunnsutvikling uten realitetsbehandling. Fagutvalgets forslag til vedtak: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til at prosjekt «Barnas Sentrum» gjennomføres Ihht. prosjektplanen. 2. Kommunestyret vil ha seg forelagt resultater etter prosjektets fase 1 kartlegging og foranalyse for å vurdere om det er aktuelt å gå videre med prosjektet. 3. Kommunestyret forutsetter også å få seg forelagt «Handlingsplan for utvikling av Barnas Sentrum i Lillehammer» i forkant av behandling av Strategi- og økonomiplan for for evt. gjennomføring av tiltakene i planen. 4. Utgifter knyttet til gjennomføringen av planen dekkes i 2014 innenfor vedtatt budsjett. Utgifter knyttet til videreføring av prosjektledelse og drift, samt aktuelle tiltak, innarbeides i strategi- og økonomiplaner og årsbudsjett. Forslag fra Per Andreas Mæhlum (V): 4. Kommunestyret gir sin tilslutning til at det etableres en prosjektgruppe for gjennomføring av et forprosjekt Barnas Sentrum heretter benevnt Sentrumsløftet. Dette arbeidet gjennomføres i en arbeidsgruppe i samarbeid med følgende parter: Lillehammer kommune v/næringssjef og kommunalsjef, Visit Lillehammer/Snowball (1 representant), Lillehammer Sentrum Drift (1 representant) og 1 representant fra fagutvalg for samfunnsutvikling og fagutvalg for oppvekst og utdanning. 5. Prosjektgruppa legger fram resultatet via fagutvalg for samfunnsutvikling til kommunestyret med en innstilling for videre handlingsplan og gjennomføring av prosjektet. Dette gjøres i forkant av behandling av strategi- og økonomiplan for for innarbeiding av tiltakene i planen. 6. Utgifter knyttet til gjennomføringen av planen dekkes i 2014 innenfor vedtatt budsjett. Utgifter knyttet til videreføring av prosjektledelse og drift, samt aktuelle tiltak, innarbeides i strategi- og økonomiplaner og årsbudsjett.

18 Forslag fra Trygve Belsvik (H): Innstillingens pkt 1 endres til det følgende: «Kommunestyret gir sin tilslutning til at prosjektet "Barnas Sentrum", heretter kalt "Sentrumsløftet", gjennomføres Ihht prosjektplanen, men med følgende endringer: a. Prosjektets formål er å styrke Sentrums attraktivitet og konkurransekraft, herunder gjøre sentrum attraktivt for barnefamilier og ungdom. b. Prosjekteier er kommunestyret. Visit Lillehammer og Lillehammer Sentrum Drift inviteres til å være med som prosjekteiere. c. Prosjektgruppen består av en representant for rådmannen og en representant for hver av Lillehammer Sentrum Drift, Visit Lillehammer og Fagutvalget for samfunnsutvikling, samt prosjektleder. Prosjektgruppen engasjerer prosjektleder. Prosjektgruppen kan utvides dersom prosjekteierne er enige om det. Sak 56/14 REVIDERT FORSKRIFT FOR KOMMUNAL RENOVASJON I GAUSDAL, LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER I N N S T I L L I N G : 1. Revidert forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, vedtas. 2. Revidert forskrift gjøres gjeldende med virkning fra og erstatter forskrift fra 1. januar Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 1. Revidert forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, vedtas.

19 2. Revidert forskrift gjøres gjeldende med virkning fra og erstatter forskrift fra 1. januar Sak 57/14 FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I SMISO IKS STØTTESENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP I OPPLAND - I N N S T I L L I N G: 1. Lillehammer kommune slutter seg til SMISO IKS Oppland. 2. Det bevilges kr 3 pr innbygger som Lillehammer kommunes andel. Tilskuddet belastes formannskapets reserve. 3. Rådmannens bes innarbeide kommunens andel i budsjettet for 2015 og Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 1. Lillehammer kommune slutter seg til SMISO IKS Oppland. 2. Det bevilges kr 3 pr innbygger som Lillehammer kommunes andel. Tilskuddet belastes formannskapets reserve. 3. Rådmannens bes innarbeide kommunens andel i budsjettet for 2015 og 2016 Til å signere protokollen ble valgt Espen Granberg Johnsen Ordfører Per Andreas Mæhlum (V)