Lillehammer kommune Kommunestyret PROTOKOLL. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Tid:

Transkript

1 Lillehammer kommune Kommunestyret PROTOKOLL Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Tid: Innkallingsmåte: Skriftlig Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Espen Granberg Johnsen Medlem Pål Kr. Nordby Helle Medlem Irene Thorsplass Medlem Gro Vasbotten Medlem Arild Haugstad Medlem Kari Fjeset Aasen Medlem Anders Brabrand FO Medlem Rolf Kristiansen FO Medlem Svein Grandalen Medlem Øyunn Romtveit Medlem Einar Gunnar Aavik Medlem Monica Lunde FO Medlem Espen Granli Medlem Ingrid S. Bungum Medlem Lisbeth Bodin Medlem Hans Kr. Enge Medlem Kine Holmstrøm FO Medlem Lise J. Haugstad Medlem Knut Arne Vassdokken Medlem Gunnar Linderud Medlem Jens Chr. Bechensten Medlem Turid Thomassen Medlem Øyvin Aamodt Varaordfører Per Johannes Prestrud Medlem Ole Amund Hov Medlem Hilde Ekeberg Medlem Jytte Sonne Juliussen Medlem Terje Rønning Medlem Terje Kongsrud Medlem Bjørg S. Lien Medlem Sanna P. Sarromaa Medlem Per Andreas Mæhlum Medlem Eivind Falk Medlem Kjersti E Kumle Bjørstad FO Medlem Ole Rolstad Medlem Berit O. Lyftingsmo Medlem Hans Olav Sundfør

2 Medlem Trygve Belsvik Medlem Christen B Bjørnsgaard Medlem Håkon Erdal FO Medlem Berit G. Denstad Medlem Kåre Martin Tøftum FO Medlem Anne-Grete Brath FO Medlem Tom Karlsen FO Medlem Astrid Gaassand Medlem Einar Brusveen Medlem Torbjørn Dahl FO Varamedlem Svein Erik Lund Anders Brabrand Varamedlem Trine Plassen Rolf Kristiansen Varamedlem Arnfinn Stubrud Monica Lunde Varamedlem Bjørn Håvard Lunke Kine Holmstrøm Varamedlem Tonje Falk Kjersti E Kumle Bjørstad Varamedlem Knut Johnsen Håkon Erdal Varamedlem John Bratberg Kåre Martin Tøftum Varamedlem Wenche K. H. Almestrand Tom Karlsen Varamedlem Lars Kjelkenes Giæver Torbjørn Dahl Andre Av 47 møtte 37 representanter og 8 vararepresentanter. Da møtet ble satt var det 45 stemmeberettigede. Wenche K.H. Almestrand tok sete klokka 18.30, før behandling av sak 86/13. I sak 5/13 samt i sak 91/13 og 92/13 var det 45 stemmeberettigede til stede. I sak 86/13-89/13 var det 46 stemmeberettigede til stede. I Sak 90/13 var det 44 stemmeberettigede til stede Godkjenning av innkalling: Godkjenning av sakliste: Godkjenning av protokoll fra møte : Godkjent Godkjent Godkjent Grunngitte spørsmål stilt av Turid Thomassen (R): Siden 1991 har legevakta vært fysisk tilknytta sykehuset i Lillehammer. Det er 5 kommuner som har benytta seg av den kompetansen som legevakta og sykehuset innehar. Men nå vil ikke Sykehuset Innlandet mer, og legevaktas leiekontrakt er sagt opp fra Sykehuset har så vidt vites nok plass til både sin egen drift og kommunenes legevakt. I 2012 trådte Samhandlingsreformen i kraft. Intensjonen var blant annet å legge til rette for bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, blant annet sykehusene, og kommunehelsetjenesten, blant annet legevakta. I denne saken kan det utenfra virke som om samhandling betyr at Sykehuset Innlandet bestemte seg helt på egen hånd, uten å rådføre seg det minste med eller å lytte til samarbeidskommuner.

3 Ingen av kommunene hadde noe ønske om å flytte legevakta. Det er en god praktisk, faglig og økonomisk løsning å være på samme sted. Den har fungert godt i mange år. Sykehuset Innlandet har på denne måten satt samarbeidskommunene i en vanskelig situasjon hvor store investeringer må vurderes i tillegg til en eventuell mindre utvidelse av nåværende lokaler. Rødts spørsmål til ordføreren er: Hva har ordføreren i Lillehammer, eventuelt sammen med sine kolleger i Gausdal, Øyer, Ringebu og Ringsaker, gjort og hva vil han gjøre for å unngå denne tvangssituasjonen? Kan ordføreren på vegne av Lillehammer kommune jobbe for at Sykehuset Innlandet deltar i en reell dialog for å finne best mulig løsning som kan dekke både sykehusets og kommunenes behov? Ordførerens svar: Legevakt for Lillehammers innbyggere ble etablert på sykehuset i Fra 2007 ble ordningen interkommunal for kommunene Ringebu, Øyer, Gausdal, Nordre Ringsaker og Lillehammer. Fra å være en legevakt for ca innbyggere dekker legevakta nå ca fastboende og turister. Legevakta betjener ca pasienter årlig. Både Sykehuset Innlandet, Lillehammer og Lillehammer kommune er enige om at dagens plassituasjon for legevakta er meget problematisk, både for brukere og ansatte. Det er derfor enighet om at dagens ordning ikke kan videreføres i sin nåværende form utover dagens leieavtale som løper fram til Ansatte i dagens akuttmottak og legevakt beskriver en vanskelig arbeidssituasjon med trangboddhet og utfordringer knyttet til prioritering, spesielt når det kommer inn pasienter med livstruende sykdom eller skader i akuttmottaket. I slike situasjoner vil naturlig nok pasienter i akuttmottak ha prioritet framfor legevaktas pasienter med den følge at det kan oppstå uønsket ventetid på telefon og for frammøtte pasienter i legevakta. Allerede i 2007 ble plassbehovet for legevakta drøftet med sykehuset. Problemstillingen ble på nytt reist i forbindelse med prosjektet «veien inn» i 2010/11. Et prosjekt hvor sykehuset så på kvalitet knyttet til pasientforløpene ved innleggelse. Ved begge anledningene ble det sett på fysiske muligheter for å løse legevaktas plassbehov. Konklusjonen var at det ikke var mulig å løse innenfor dagens plassering i akuttmottaket. Som en del av kommunestyrets behandling av etablering av øyeblikkelig hjelp plasser på Lillehammer Helsehus, sak 38/12, ble rådmannen bedt om å utrede om det kunne være hensiktsmessig å etablere legevakt på Lillehammer Helsehus. Som oppfølging av denne saken, og for å kunne gi kommunestyret reelle alternativer til framtidig plassering av legevakta tok rådmannen kontakt med Sykehuset innlandet Lillehammer med ønske om å utrede en alternativ plassering av legevakta på sykehuset. Utredningsarbeidet ble gjennomført i perioden mars til juni 2013 med bred deltagelse fra sykehuset, legevaktleger og leder av den interkommunale legevakta. Det ble utarbeidet et romprogram for legevaktas behov anslått til ca. 600 m2. Gjennom prosessen ble det nok en gang slått fast at det ikke er mulig å finne nødvendig plass for samdrift av akuttmottak og legevakta. Gjennom den videre prosessen ble

4 det lagt til grunn at alternativ plassering av legevakta måtte sikre nær beliggenhet til akuttmottak og god eksponering fra Anders Sandvigsgate. Av til sammen 8 ulike alternative plasseringer som ble vurdert i prosessen kom man fram til at beste plasseringsalternativ synes å være nedenfor kirurgisk poliklinikk, under det såkalte «Torglokket». I sak om framtidig plassering av legevakta som kommer til behandling i politiske fora over nyttår er dette alternativet anbefalt som beste plasseringsalternativ ved sykehuset. Ordføreren er av den oppfatning at det er gjennomført en veldig god prosess med tett samarbeid mellom Sykehuset Innlandet Lillehammer og Lillehammer kommune for å finne et best mulig løsningsalternativ for en plassering av legevakta på sykehuset. Dagens plassering er ikke ønsket videreført fra noen av partene, og en har funnet en alternativ plassering som på en best mulig måte ivaretar de fordelene en plassering på sykehuset har. Med denne utredningen vil kommunestyret bli forelagt to reelle alternativer for framtidig plassering av legevakta når saken kommer opp til politisk behandling over nyttår. Ordføreren ser derfor ikke at det er grunn til å ta ytterligere initiativ for å utrede alternative plasseringer for legevakta på sykehuset. Grunngitt spørsmål stilt av Lars Kjelkenes Giæver (MDG): Insektsdød og matproduksjon Uten insekter ville verdens matproduksjon blitt kraftig redusert. Bare biene pollinerer en tredjedel av all mat i verden og er uerstattelige i vårt økosystem. Bidøden i USA, England og Frankrike er alarmerende, og det er mange indikasjoner på at årsaken er omfattende bruk av sprøytemidler. Forskning fra Tyskland viser at bruk av neonikotinoider er knyttet til bidøden, men også andre insektmidler kan være medvirkende årsak. Norge og Norden er ennå ikke rammet i særlig grad, men den danske miljøbestyrelsen har allerede vedtatt forbud mot flere neonikotinoider. Det samme har skjedd i Tyskland, Frankrike, Italia og Slovenia. Norge forbyr ett sprøytemiddel fra Lillehammer kommune har ikke myndighet til å forby bruk av innsektsmidler, men kan gå foran ved å begrense egen bruk og advare mot bruk av midlene. Sprøytemidler blir i dag brukt i landbruket, av vegvesenet, NSB, i kommunens egenregi og privat. Miljøpartiet De Grønne har følgende spørsmål: 1. Har ordføreren oversikt over bruken av sprøytemidler i kommunen? 2. Hva kan kommunen gjøre for å begrense bruken?

5 Ordførerens svar: Bruk av sprøytemidler i kommunal regi: Lillehammer kommune har oversikt over bruk av sprøytemidler i egen regi. Tjenesteområde Park og idrett bruker sprøytemidler i meget begrenset omfang for ugressbekjempelse i sentrale parkanlegg. Her brukes midler som ikke inneholder neonikotinoider. I tillegg sprøytes det mot lus og sopp på to små rosefelt. Driftsmannskap som bruker sprøytemidler er sertifisert for bruk av plantevernmidler og det legges vekt på å begrense bruken av plantevernmidler. Det brukes ikke sprøytemidler tilknyttet kommunale veger og kun unntaksvis tilknyttet andre kommunal eiendommer. Dette innebærer at bruk av sprøytemidler i kommunal virksomhet er minimal. Landbruk og matproduksjon: Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen har ikke statistikk som viser bruken av sprøytemidler i landbruket i kommunen, men ut fra den produksjonen som foregår er det grunn til å tro at bruken er veldig begrenset. Hoveddelen av produksjonen er grasproduksjon. Der brukes det sprøytemidler i lite omfang for å bekjempe ugras. Det brukes noe mer sprøytemidler i kornproduksjonen, men også her er bruken av insektmiddel som inneholder neonikotinoider sjelden. Mest aktuelt er det å bruke insektmidler i bær, grønsaks- og hagevekstproduksjon, men det er det lite av i Lillehammer. Kommunen er med på arbeidet med å bekjempe spredningen av svartelisteartene kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø. I denne bekjempelsen er det funnet nødvendig å bruke noe ugrasmiddel, men det er et bevisst valg opp mot å la svartelisteartene bre seg ytterligere. Det er en tilskuddsordning for begrensing av bruken av ugrasmiddel i regionalt miljøprogram for jordbruket i Oppland. Denne tilskuddsordningen forvaltes av landbrukskontoret. Kommunen har også ansvaret for å utstede autorisasjonsbevis for bruk av sprøytemidler. Gjennom dette sikrer kommunen at de som bruker sprøytemidler har opplæring i riktig bruk av sprøytemidler og at de har opplæring i hvordan bruken av sprøytemidler skal begrenses. For skogbruket: Skogbruket i Lillehammer bruker lite sprøytemiddel og er pålagt å minimalisere dette gjennom sin egen sertifisering. På ugrasrik mark søker et fåtall skogeiere om å bruke ugrasmiddel for å kunne forynge arealer med granplanter. Søknader om dette behandles av Miljøretta helsevern i kommunen og landbrukskontoret i Lillehammer-regionen etter forskrift om spredning av plantevernmiddel i skog. Med veiledning i tidlig planting og bruk av riktige skogplanter er landbrukskontoret med og reduserer behovet for bruk av ugrasmiddel. Andre aktører: Lillehammer kommune har ingen direkte oversikt over eller innvirkning på bruken av sprøytemidler hos andre offentlige aktører. Eksempelvis opplyser Statens vegvesen at det i forbindelse med riks- og fylkesveger tillates sprøyting under stålrekkverk samt noe sprøyting for bekjempelse av kjempespringfrø, som er svartelistet. Det brukes midler som ikke inneholder neonikotinoider. Utførende entreprenør rapporterer mengde til Statens vegvesen.

6 SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr Sakstittel 5/13 13/6203 INTERPELLASJON - BARNAS BY 86/13 13/5636 FRITAK PÅ EIENDOMSSKATT FOR FREDA OG VERNEVERDIGE BYGNINGER OG REGULERTE USOLGTE TOMTER 87/13 13/5630 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "KOMMUNENS ETTERLEVELSE AV ANSKAFFELSESREGELVERKET" FRA INNLANDET REVISJON IKS 88/13 12/1939 VEDTAK - REGULERINGSENDRING FOR BARNAS GÅRD - HUNDERFOSSEN 89/13 12/2519 REGULERINGSPLAN FOR LEIRVIKEN PARK SLUTTBEHANDLING 90/13 13/6121 FRAMTIDIG ORGANISERING AV SENTRUM PARKERINGSHUS LILLEHAMMER AS 91/13 13/5875 ARBEIDSMILJØPRIS 92/13 13/610 AVGIFTSPARKERING - TILTAK FOR Å STIMULERE TIL ØKT AKTIVITET I SENTRUM - EVALUERING

7 Sak 5/13 INTERPELLASJON - BARNAS BY Behandling: Interpellasjon fra Terje Rønning (V) på vegne av Høyre, Venstre, Frp og KrF: Lillehammer sentrum med gågata er en unik bykjerne med pittoreske hus og bygninger, butikker og cafeer. Likevel skulle vi gjerne sett mer liv, spesielt barneliv, i sentrumet. Vi lurer på hvordan barnefamilier kunne ta byrommet, sentrumet, mer i bruk hvordan de kunne tilbringe mer tid og skape mer liv i sentrum. Hvordan kan vi som kommune legge til rette for at familier legger turen til sentrum og tilbringer fritid der? Det er mange fine tiltak på gang i byen. Snowball har fått midler til et prosjekt som heter Best på barnefamilier hele året. Lillehammer Sentrum drift har de siste årene hatt mange fine tanker og prosjekter. Dette er enkelte prosjekter, vi i de fire partiene mener dette må bli mer organisert, mindre sporadisk og mer gjennomtenkt og systematisk og håndfast. Det bør settes i gang et helhetlig prosjekt som favner området fra Lilletorget til Søndre park. Prosjektet bør gå ut på å lage aktiviteter og tilbud som vil gjøre sentrum attraktivt for barnefamilier å oppholde seg i. I området fra Lilletorget til Søndre park bør det utvikles tiltak som legger byen bedre til rette for barnefamilier. Det er i dag mange store prosjekter, som f.eks. Julebyen, som kan gå inn i et sånt prosjekt og utvikles videre. Det er også mange anlegg som kan brukes, vi tenker på Terrassen, kinoen, Stortorget, Sigrid Undsets plass, gågata med sine bakrom, osv. Hva skal til for at familier trives i byrommet? Hva skal til for at sentrum fylles av liv og latter, aktiviteter og glede? Rønning fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Fagutvalget for oppvekst og utdanning, og fagutvalget for samfunnsutvikling setter seg inn i saken og presenterer et forslag til en plan for kommunestyret innen juni Snowball, Lillehammer Sentrum drift og andre aktuelle aktører kobles inn til fagutvalgets arbeid. 3. Det tas fra næringsutviklingsfondet til prosjektet.

8 Ordførerens svar: Lillehammer sentrum er viktig for Lillehammer by. Som representanten Rønning skriver er bykjernen unik, og de fleste er enige om at sentrum er en attraksjon. Et fortsatt levende sentrum er viktig, fordi det bevarer det unike ved Lillehammer og fordi sentrum er en viktig møteplass for mange. Sentrumsbutikkene har sterk konkurranse, spesielt fra netthandelen, og det er derfor nødvendig at det å handle i sentrum oppfattes som en opplevelse i seg selv. Lillehammer sentrum drift har forstått dette, og står selv for et betydelig antall arrangementer i sentrum. I tillegg er både Lillehammer sentrum drift og Lillehammer kommune positive tilretteleggere for andre som ønsker å arrangere noe i sentrum. Mange av disse arrangementene retter seg mot barn og unge. I Lillehammer sentrum i dag er det ikke mange faste aktiviteter tilrettelagt for barn. Sigrid Undsets plass har blitt svært populært for barnefamilier, med sin kombinasjon av utekafé og enkle, men virkningsfulle, aktiviteter for barn. I tillegg er selvfølgelig biblioteket og kinoen viktige for å gjøre sentrum attraktivt for barnefamilier, og Søndre Park er et flott rekreasjonsområde. Ved siden av det som finnes i butikkene, er det utover dette begrenset med aktiviteter som er spesielt rettet mot barn. Når representanten Rønning mener at det bør arbeides med et helhetlig prosjekt for å gjøre Lillehammer til Barnas by, er dette noe jeg støtter. Snowball, Visit Lillehammer og Lillehammer sentrum drift vil være sentrale medspillere i prosjektgjennomføringen, og det er viktig at prosjektet tidlig kobles opp mot pågående initiativer, slik som eksempelvis Snowball-prosjektet «Familieeventyret Lillehammer». Dette prosjektet har som målsetning at Lillehammer skal bli Norges beste reisemål for barnefamilier hele året, og kanskje kan kommunen ha tilsvarende målsetning for Lillehammer som bosted for barnefamilier? Det er også viktig at kommunen selv klarer å koordinere sine initiativer. Når kommunestyret skal behandle budsjettet for 2014 vil Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt blant annet fremme forslag om at det avsettes midler til nødvendige forberedelser for opprustning og fornying av gågata og Lilletorget. Dette bør også hensynta et prosjekt rettet mot barneaktiviteter. Etter ordførerens oppfatning er det mest ryddig å gi ett av fagutvalgene ansvar for oppfølging av videre arbeid. Siden det er fagutvalg for samfunnsutvikling som følger opp sentrumsutviklingssaker, er det derfor naturlig at de også får ansvaret for denne saken. Fagutvalg for oppvekst og utdanning inviteres til å gi innspill i denne prosessen. De økonomiske sidene ved prosjektet er vanskelig å forutse i dag, og jeg mener derfor at spørsmålet om økonomi bør avventes til fagutvalget har et forslag til prosjektplan som kan behandles i kommunestyret. Ordfører Espen Granberg Johnsen fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Fagutvalg for samfunnsutvikling legger fram en prosjektplan for «Barnas by», inkludert budsjett, for kommunestyret innen juni Fagutvalg for samfunnsutvikling kontakter Visit Lillehammer og Lillehammer Sentrum Drift for å koordinere dette arbeidet med allerede vedtatte prosjekter for barnefamilier og utvikling av sentrum.

9 3. Fagutvalg for oppvekst og utdanning kobles inn i fagutvalg for samfunnsutvikling sitt arbeid på egnet måte. Rønning trakk etter dette sitt forslag og varslet støtte til ordførerens forslag. Votering: Ordfører Espen Granberg Johnsens forslag ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: 1. Fagutvalg for samfunnsutvikling legger fram en prosjektplan for «Barnas by», inkludert budsjett, for kommunestyret innen juni Fagutvalg for samfunnsutvikling kontakter Visit Lillehammer og Lillehammer Sentrum Drift for å koordinere dette arbeidet med allerede vedtatte prosjekter for barnefamilier og utvikling av sentrum. 3. Fagutvalg for oppvekst og utdanning kobles inn i fagutvalg for samfunnsutvikling sitt arbeid på egnet måte. Sak 86/13 FRITAK PÅ EIENDOMSSKATT FOR FREDA OG VERNEVERDIGE BYGNINGER OG REGULERTE USOLGTE TOMTER I N N S T I L L I N G: 1. Freda bygninger gis fullt fritak f.o.m Det gis ikke fritak for eiendomsskatt for verneverdige bygninger og ubebygde tomter. Behandling: Per Prestrud (Sp) la fram følgende forslag: 1. Freda bygninger gis fullt fritak f.o.m Det gis fullt fritak for eiendomsskatt for ubebygde tomter f.o.m Det gis ikke fritak for verneverdige bygninger.

10 Eivind Falk (H) fremmet på vegne av H, V, Frp og KrF følgende forslag: Saken utsettes og behandles i budsjettmøtet i desember. Votering over utsettelsesforslaget: Det ble votert over utsettelsesforslaget. Forslaget fikk 21 stemmer og falt. Astrid Gaassand (Frp) fremmet følgende forslag: 1. Freda bygninger gis fullt fritak f.o.m Det gis fullt fritak for eiendomsskatt for verneverdige bygninger f.o.m Det gis fullt fritak for eiendomsskatt for ubebygde tomter f.o.m Ole Rolstad (H) fremmet på vegne av H, V og KrF følgende forslag: 1. Fredede bygninger gis fullt fritak for eiendomsskatt fra og med Det gis fullt fritak for eiendomsskatt på ubebygde tomter fra og med Det gis 10 pst fritak for eiendomsskatt for verneverdige bygninger fra og med Kommunestyret bør på sikt følge Riksantikvarens anbefaling om å frita helt både fredede og verneverdige bygninger for eiendomsskatt. 5. Inndekningen behandles i 2014-budsjettet. Votering: Ved votering forelå det i alt 11 forslag i tillegg til rådmannens innstilling. Flere av forslagene var likelydende. Det ble først votert over pkt 1 i rådmannens innstilling. Til dette punktet var det ikke fremmet noen avvikende forslag. Punkt 1 i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Det ble deretter votert over pkt 2 i rådmannens innstilling. Under voteringen ble innstillingens punkt 2 delt i to, slik at det kunne voteres separat over spørsmålet om fritak for hhv. ubebygde tomter og verneverdige bygninger: 1. Rådmannens innstilling om ikke å gi fritak for eiendomsskatt for ubebygde tomter ble satt opp mot forslag fra Prestrud (Sp), Gaassand (Frp) og Rolstad (H) om å gi fritak fra og med Rådmannens forslag fikk 23 stemmer og ble vedtatt med ordførerens stemme. 2. Rådmannens innstilling om ikke å gi fritak for verneverdige bygninger ble satt opp mot forslag fra Gaassand (FrP) om å gi fullt fritak fra og med Forslaget fra Gaassand (Frp) fikk 3 stemmer og falt. Rådmannens innstilling om ikke å gi fritak for verneverdige bygninger ble deretter satt opp mot forslag fra Rolstad (H) om å gi 10 pst fritak for eiendomsskatt for verneverdige bygninger fra og med Rådmannens innstilling ble vedtatt mot 21 stemmer. Det ble deretter stemt over pkt 4 i Rolstads (H) forslag.

11 Forslaget fikk 21 stemmer og falt. Som resultatet av voteringen falt punkt 5 i forslaget fra Rolstad (H) bort som voteringstema. V E D T A K: 1. Freda bygninger gis fullt fritak f.o.m Det gis ikke fritak for eiendomsskatt for verneverdige bygninger og ubebygde tomter. Sak 87/13 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "KOMMUNENS ETTERLEVELSE AV ANSKAFFELSESREGELVERKET" FRA INNLANDET REVISJON IKS INNSTILLING: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten «Kommunens etterlevelse av anskaffelsesregelverket» til orientering. 2. Kommunestyret ber om at anskaffelser av IKT-tjenester skjer i henhold til lov om offentlige anskaffelser, enten ved at det gjennomføres konkurranse eller at Ikomm AS styres slik at kravet til egenregi sikres. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi en statusrapport til kontrollutvalget vedrørende oppfølgingen av rapporten og dens anbefalinger innen Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

12 V E D T A K: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten «Kommunens etterlevelse av anskaffelsesregelverket» til orientering. 2. Kommunestyret ber om at anskaffelser av IKT-tjenester skjer i henhold til lov om offentlige anskaffelser, enten ved at det gjennomføres konkurranse eller at Ikomm AS styres slik at kravet til egenregi sikres. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi en statusrapport til kontrollutvalget vedrørende oppfølgingen av rapporten og dens anbefalinger innen Sak 88/13 VEDTAK - REGULERINGSENDRING FOR BARNAS GÅRD - HUNDERFOSSEN I N N S T I L L I N G: Forslag til reguleringsplan for Barnas gård, Hunderfossen, med plankart datert og planbestemmelser datert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i planog bygningsloven Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: Forslag til reguleringsplan for Barnas gård, Hunderfossen, med plankart datert og planbestemmelser datert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i planog bygningsloven

13 Sak 89/13 REGULERINGSPLAN FOR LEIRVIKEN PARK SLUTTBEHANDLING I N N S T I L L I N G : Forslag til reguleringsplan for Leirviken Park, med plankart datert og planbestemmelser datert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Behandling: Votering: Innstilingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: Forslag til reguleringsplan for Leirviken Park, med plankart datert og planbestemmelser datert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven

14 Sak 90/13 FRAMTIDIG ORGANISERING AV SENTRUM PARKERINGSHUS LILLEHAMMER AS I N N S T I L L I N G: 1. Ordfører får fullmakt til å stemme slik at den foreslåtte eierutvidelsen og endringene i vedtektene kan skje i tråd med intensjonen i denne saksframstillingen. 2. Lillehammer kommune legger fram en egen sak om forholdet mellom frikjøpsplasser og andeler i P-hus som også blir førende for SPL AS. Behandling: Følgende personer hadde på før møtet reist spørsmål ved egen habilitet: Gunnar Linderud (SV), Per Andreas Mæhlum (V) og Trygve Belsvik (H). De tre representantene trådte til side i behandlingen av habilitetsspørsmålet. For Mæhlum trådte vararepresentant Arne Edsberg (V) inn og det var således 44 stemmeberettigede til stede. Kommunestyret sluttet seg til forslaget fra ordfører Espen Granberg Johnsen om å vurdere Linderud som inhabil etter forvaltningslovens 6, 2. ledd og Mæhlum og Belsvik som inhabile etter forvaltningslovens 6, 1. ledd, bokstav e, punkt 2. I behandlingen av sak 90/13 var det følgelig 44 stemmeberettigede til stede. Eivind Falk (H) fremmet følgende forslag på vegne av H, V, Frp og KrF: Lillehammer kommune vil i tråd med de miljøpolitiske målsettingene i økonomi- og strategiplan sørge for at det etableres oppstillingsplasser og lademuligheter for el-bil i P-huset. Votering: Det ble først votert samlet over rådmannens innstilling i to punkter. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Det ble deretter votert over tilleggsforslaget fra Falk: Forslaget fra Falk fikk 24 stemmer og ble vedtatt. V E D T A K: 1. Ordfører får fullmakt til å stemme slik at den foreslåtte eierutvidelsen og endringene i vedtektene kan skje i tråd med intensjonen i denne saksframstillingen.

15 2. Lillehammer kommune legger fram en egen sak om forholdet mellom frikjøpsplasser og andeler i P-hus som også blir førende for SPL AS. 3. Lillehammer kommune vil i tråd med de miljøpolitiske målsettingene i økonomi- og strategiplan sørge for at det etableres oppstillingsplasser og lademuligheter for el-bil i P- huset. Sak 91/13 ARBEIDSMILJØPRIS I N N S T I L L I N G: 1. Det innføres en årlig arbeidsmiljøpris for utdeling til en kommunal virksomhet fra og med Prisen deles ut av ordfører i kommunestyrets møte i juni måned. 3. Prisen er på kroner. 4. Prisen finansieres over årlig budsjettvedtak. Behandling: Før behandlingen av sak 91/13 tok Mæhlum og Linderud igjen sete, mens vararepresentant Edsberg trådte til side. Det var 45 stemmeberettigede til stede under behandlingen av saken. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: 1. Det innføres en årlig arbeidsmiljøpris for utdeling til en kommunal virksomhet fra og med Prisen deles ut av ordfører i kommunestyrets møte i juni måned. 3. Prisen er på kroner. 4. Prisen finansieres over årlig budsjettvedtak.

16 Sak 92/13 AVGIFTSPARKERING - TILTAK FOR Å STIMULERE TIL ØKT AKTIVITET I SENTRUM - EVALUERING I N N S T I L L I N G: 1. Gratis kommunale parkeringsplasser mellom og videreføres. 2. Gratis lørdagsparkering i Lurhaugen videreføres. 3. Skilting til P-hus forutsettes gjennomført i Ubrukte midler for 2013 overføres til Behandling: Representantene Mæhlum og Belsvik hadde før møtet stilt spørsmål ved egen habilitet i saken. Mæhlum og Belsvik trådte til side og deltok ikke i kommunestyrets behandling av habilitetsspørsmålet. For Mæhlum trådte vararepresentant Arne Edsberg inn, og det var 45 stemmeberettigede til stede. Kommunestyret sluttet seg til ordfører Espen Granberg Johnsens vurdering av de to som inhabile etter forvaltningslovens 6, 1. ledd, bokstav e, punkt stemmeberettigede deltok således i behandlingen av sak 92/13. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: 1. Gratis kommunale parkeringsplasser mellom og videreføres. 2. Gratis lørdagsparkering i Lurhaugen videreføres. 3. Skilting til P-hus forutsettes gjennomført i Ubrukte midler for 2013 overføres til Til å signere protokollen ble valgt Espen Granberg Johnsen Berit Denstad (H)