Holmlitjønna (tidl. Tjuvdalsbekken)*

Transkript

1 Holmlitjønna (tidl. Tjuvdalsbekken)* Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Verdal Inventør: THH Kartblad: 172 I Dato feltreg.: 08/08/05, UTM: Ø:648092, N: Areal: 670 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Holmlitjønna ligger rett sør for Holmliseteren i Malsådalen, nord i Verdal kommune, og lokaliteten utgjør en liten del av dalbunnen med hovedelva rennende rolig gjennom området. Elveløpet er svingete, med brede loner og utbuktninger der Holmlitjønna er den største. Granskogskledde lisider stiger opp på begge sider, grensene i vest til skogsbilvei og i øst opp til skrinne furukoller. Granskogen veksler mellom blåbær- og småbregnetype, med førstnevnte som vanligst. Det er også litt sumpskog, samt langs elveløpet også noe rikmyr og dessuten breie sivbelter i lonene. Skogen er over det hele hardt preget av tidligere tiders gjennomhogster, og fattig på viktige strukturer som gamle trær og død ved. Det meste av skogen er likevel gammelskog, ganske produktiv og kompakt, med relativt storvokste trær og aldre på år som ganske vanlig. Helt lokalt (mest i sørøstre del) har det nylig begynt å dannes noe død ved (rotvelter) etter små vindfellinger. Ellers har mye av skogen er relativt homogent og svakt til moderat fl ersjiktet skogbilde. Artsmangfoldet er fattig og tydelig utarmet, og med unntak av en del gubbeskjegg på trærne i litt lysåpne deler av den fuktige granskogen ble det ikke påvist signal- eller rødlistearter. I hovedsak er verneverdiene knyttet til at dette er et restområde av eldre, produktiv granskog i et ellers hardt hogd dalføre, med en viss landskapsøkologisk funksjon. I tillegg er det relativt uvanlig at såpass mye produktiv granskog har fått stå uten større hogstinngrep i nyere tid i en velavgrenset dalbunn. Verneverdiene må likevel sies å være svake. Ingen viktige skogvernmangler kan sies å fanges opp. Verdiene er her først og fremst knyttet til at lokaliteten utgjør en velavgrenset dalbunn med eldre, produktiv granskog i et ellers hardt påvirket landskap, men med svake gammelskogskvaliteter og lite areal kan ikke Holmlitjønna vurderes høyere enn lokalt verneverdig (*). Feltarbeid Lokaliteten ble undersøkt av Tom H. Hofton i godt vær i løpet av en dag. Hele området ble da gjennomgått, og som følge av svært lite interessant skog vurderes området som godt undersøkt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Det var avgrenset et areal på daa som skulle undersøkes, dette omfattet hele bekkedalen til Tjuvdalsbekken fra et stykke nedenfor Holmlitjønna inn til grensa for statsallmenningen inn mot vasskillet i nordøst. Det aller meste av denne bekkedalen viste seg imidlertid å være helt uthogd, med store hogstfl ater og mye ungskog, og bare et lite område i nedre deler er derfor avgrenset som verneverdig. Bakgrunnen for utvelgelse av undersøkelsesområdet synes å være en stor naturtypelokalitet registrert i forbindelse med naturtypekartlegging i Verdal kommune - lokalitet Tyvdalen på 291 daa, med verdi A (Rian udatert/2003, no). Her må det ha skjedd en forveksling med beliggenhet av lokaliteten, det verdifulle området ligger nemlig utenfor statsallmenningen (tilgrensende i øst), og omfatter Tjuvdalen som drenerer ned til Skjækerdalen. Tidligere undersøkelser Innenfor det aktuelle området kjenner en ikke til at det er foretatt relevante naturfaglige undersøkelser tidligere. Den tidligere nevnte naturtypelokaliteten Tyvdalen over mot Skjækerdalen, som altså ligger utenfor statsallmenningen, beskrives som gammel naturskog og også med en del interessante artsfunn (Rian udatert/2003). Beliggenhet Området ligger like sør for Holmliseteren i dalbunnen i indre del av Malsådalen, en sidedal som drenerer ned til Helgådalen fra nordøst i den nordlige delen av Verdal kommune, omtrent 27 km nordøst for Verdalsøra. Området er lokalisert mellom sørvestre ende av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark 4 km mot øst og den verneverdige lokaliteten Høgmannen-Hærvola noen kilometer mot nordvest (beskrevet annet sted i denne rapporten). For det meste grenser området til hardt påvirket og lite interessant skog på alle kanter.

2 Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten ligger der elva Malsåa danner en fl at og slak dalbunn, med slake granskogsdekte hellinger opp på begge sider. Elveløpet slynger seg i stillefl ytende, svingete loner og utbuktninger, med Holmlitjønna som den største utvidelsen, og med små myrpartier omkring. Et par mindre bekkedaler faller ned fra øst (bl.a. Tjuvdalsbekken). Geologi Berggrunnen i området er hovedsakelig fattig. Lokaliteten ligger i et smalt belte med veksling mellom glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfi bolitt (NGU 2006a). Berggrunnen har imidlertid liten innvirkning på vegetasjonen i området, siden ganske tykke løsmasser i form av lite næringsrik morene dekker det meste av området. Klima Klimaet i området er relativt humid, selv om området ligger litt beskyttet i en lokal regnskygge og slik sett ikke har like fuktig preg som en del andre områder i regionen. Lokaliteten ligger på overgangen mellom klart oseanisk (O2) og svakt oseanisk (O1) vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Størsteparten av dalbunnen og liene domineres av eldre granskog, med veksling mellom blåbærskog og småbregneskog. Blåbærskog er trolig arealmessig vanligst, mens småbregneskog helst kommer inn i nedre deler av litt brattere partier med næringsrikt sig. I tillegg fi nnes litt fattig gransumpskog (molte, skogsnelle, torvmoser) i søkk og myrkanter nederst. Furuskog kommer så vidt inn på kollene i sørøst og nordøst, stort sett som røsslyng-blokkebærskog, men også med fragmenter av bærlyngskog. Brattlia oppunder Tjuvdalshalla (kjerneområde 1, utenfor hovedlokaliteten), har ganske frodig, steinete høgstaudegranskog. Her kommer det inn en ganske rik karplantefl ora, bl.a. med skogmarihånd, brudespore, fjellfi ol, turt, tyrihjelm, myskegras, kvitsoleie, grønnburkne (bergvegg), samt gulstarr og klubbestarr i fuktige sig. I dalbunnen fi nnes overganger fra fastmattemyr via mykmattemyr over til våtmarksvegetasjon i elveløpet og videre til ganske breie sivbelter i lonene og i Holmlitjønna. Myrpartiene er til dels ganske rike, med innslag av arter som dvergjamne, bjønnbrodd, sveltull, jåblom, gulstarr, fjelløyentrøst og engmarihånd. I tilknytning til elveløpet står også noe bjørkedominert og delvis fl ompåvirket skog. Skogstruktur og påvirkning Skogen i dalbunnen preges av å ha vært hardt utnyttet i tidligere tider, i form av gjennomhogst og (delvis) trolig også småfl atehogster. Skogfasen veksler mellom alders- og sein optimalfase. For det meste er der snakk om ganske kompakt og virkesrik skog som varierer i sjiktning fra ensjiktet optimalfaseskog (særlig på småbregnemark vest for elva) til moderat fl ersjiktet naturskog. Grana har gjerne dimensjoner på cm dbh. Biologisk gamle trær mangler i stor grad. Alderen på herskende generasjon ligger trolig rundt år, og det er således ikke så langt fram i tid før en mer variert og naturskogsnær struktur vil begynne å utvikle seg. Allerede i dag har det begynt å dannes litt gadd og læger i ferske og middels nedbrutte stadier i små, lokale konsentrasjoner, mest i lia sørøst i lokaliteten. Mye av granskogen har et relativt fuktig preg, bl.a. med en del gubbeskjegg på trærne fl ere steder. Furuskogen på kollene er ganske gammel, med god aldersspredning opp til rundt 300 år. Dette er imidlertid skrinn, glissen og småvokst skog, og med ubetydelig innslag av død ved. Et mindre gammelgranskogsparti står isolert fra resten oppunder fjellet på Tjuvdalshalla (kjerneområde 1). I en bratt vestnordvestvendt skrent inneklemt mot berg og fjellvegg i bakkant står her et parti fuktig, rik høgstaudegranskog med en del bjørk og rogn innimellom. Dette er eldre naturskog, brukbare dimensjoner på grana, og moderat fl ersjiktet skog, men også her tydelig plukkhogstpåvirket og med få gamle trær. Spredte læger ligger her og der. Den øverste fl iken har innslag av en del tydelig eldre trær (de eldste granene i hele området fi nnes her). Kjerneområdet er isolert fra hovedområdet i dalbunnen av grunnlendte koller med skrinn, eldre furuskog. Undersøkelsesområdet ellers (dvs. oppover Tjuvdalsbekken, utenfor det avgrensete området) er stort sett helt uthogd og består av tett ungskog i hogstklasse 2 og 3. En liten fl ik av gammelskog fi nnes aller lengst inn i form av fuktig småbregneskog som har begynt å danne en del død ved i nyere tid. Dette partiet hører naturlig til naturtypelokaliteten mot øst. Huldreslørsopp Cortinarius ionophyllus ble funnet her. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Holmlitjønna (tidl. Tjuvdalsbekken). Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Tjuvdalshalla Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 56,8daa Oppunder Tjuvdalshalla ligger en vest- nordvestvendt brattskrent trengt inn mot berg og fjellvegg opp mot snaufjellet. Fuktig og rik høgstaudeskog, delvis med ganske rik karplantefl ora er vanlig. Her står en eldre, hardt plukkhogstpåvirket naturskog av gran, med et

3 jevnt over moderat sjiktet skogbilde som delvis er noe opprevet som følge av det bratte terrenget med steinblokker. Trærne har brukbare dimensjoner, men tydelig gamle trær mangler. Unntaket er den øverste fl iken der noen trær på rundt 200 år inngår. Læger fi nnes bare sparsomt. En rask sjekk ga ingen funn av signalarter. Svakt utviklet gammelskogsstruktur og dårlig artsmangfold gir verdien C. Artsmangfold Skogen både i dette området og ellers i Malsådalen virker hardt påvirket av skogbruk gjennom lang tid og i fl ere omganger. Dette har ført til at tettheten av viktige egenskaper for biologisk mangfold er svak, og artsmangfoldet virker sterkt utarmet. Påfallende nok ble det da også bare gjort noen få tilfeldige funn av svake signalarter i området, i form av skorpelaven Pyrrospora elabens på en furugadd (restelement) nord for Tjuvdalsbekken og huldreslørsopp lengst inn i Tjuvdalen. Begge ble funnet i små, gjenværende gammelskogsfragmenter utenfor området som er avgrenset som verneverdig. Derimot kan en ikke utelukke at det kan være en interessant insektfauna knyttet til sivbeltene og det stillefl ytende elveløpet, men det foreligger ingen dokumentasjon på dette. Muligens er området noe for langt inn i dalen og vel høytliggende for denne artsgruppen. Tabell: Artsfunn i Holmlitjønna (tidl. Tjuvdalsbekken). Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering Granskogen omkring Holmlitjønna er et lite restområde med gammelskog i et landskap som ellers i stor grad er uthogd. Likevel må lokaliten sies å være ganske velavgrenset, i og med at hele gryta i dalbunnen, med elveløpet gjennom hele området og med lisider på begge sider er inkludert. Andre inngrep Lokaliteten slik den nå er avgrenset er uten moderne inngrep, med unntak av skogsbilveien som danner grense inntil området i nordvest. Landskapet omkring preges imidlertid av et omfattende bestandsskogbruk. Vurdering og verdisetting Holmlitjønna utgjør et lite areal med eldre granskog i et landskap som ellers er hardt påvirket. Slik sett har det en viss landskapsøkologisk betydning. Ikke minst siden skogen er ganske produktiv og dekker inn dalbunnen øker denne betydningen av området. Samtidig er skogen hardt påvirket fra tidligere, med manglende kontinuitet og lav tetthet av nøkkelelementer, slik at artsmangfoldet er utarmet og fattig. Det er derfor her snakk om et skogområde som må gjennomgå en langsiktig restaureringsprosess. I en slik sammenheng vil det være mange andre områder som trolig er bedre egnet. Lokaliteten kan heller ikke sies å bidra til å oppfylle noen av de viktige manglene som er påpekt ved skogvernet (jf. Framstad et al. 2002, 2003). Verdiene er her først og fremst knyttet til at lokaliteten utgjør en velavgrenset dalbunn med eldre, produktiv granskog i et ellers hardt påvirket landskap, men med svake gammelskogskvaliteter og lite areal kan ikke Holmlitjønna vurderes høyere enn lokalt verneverdig (*). Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Holmlitjønna (tidl. Tjuvdalsbekken). Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Tjuvdalshalla * * * ** * - ** * ** * - - * Samlet verdi Totalt for Holmlitjønna (tidl. Tjuvdalsbekken) * * 0 * 0 - * ** ** 0 * ** * Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: Rian, T. udatert. Naturtyper i Verdal.

4 Holmlitjønna (Verdal, Nord-Trøndelag). n Areal 670daa, verdi * 88 Holmliseteren 272 Holmlitjønna Tjuvdalsbekken 87 1 ± 502 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2005) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 33 Tjuvdalshalla Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE mN

5 Bilder fra området Holmlitjønna (tidl. Tjuvdalsbekken) Dalbunnen i området, med elva rolig slyngende omkranset av granskog. Foto: Tom Hellik Hofton Enkelte trær kan ha ganske mye gubbeskjegg, men artsmangfoldet er generelt fattig og utarmet. Foto: Tom Hellik Hofton Granskogen i området er hardt plukkhogstpåvirket og fattig på viktige strukturer. Foto: Tom Hellik Hofton Store deler av undersøkelsesområdet langs Tjuvdalsbekken er helt dominert av ungskog og uinteressant i vernesammenheng. Foto: Tom Hellik Hofton