Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet.

Transkript

1 Hestådalen* Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Verdal Inventør: JKL Kartblad: 722 I Dato feltreg.: , UTM: Ø:353462, N: Areal: 2864 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Hestådalen ligger rett nord for Hyllfjellet ca 5 kilometer nordøst for Vuku i Verdal kommune. Heståa renner med jevnt svakt fall i en bue langs foten av Hyllfjellet. Mot nordøst er den slake elvedalen avgrenset av fl ere skogkledde koller. Området er dominert av myr, furuskog og granskog. Vegetasjonen er lite variert og stort sett fattig. Hele området er kraftig påvirket av skogsdrift og seterdrift gjennom lange tider. Et særlig stort virkesuttak er gjort i både furu- og granskogen for anslagsvis år siden. Granskogen i lisidene under Snusvola, Almenningsvola og Åsmundfjell er i sen optimalfase og har ganske tett skogstruktur typisk for skog som har vært hardt uthogd tidligere. Bestandene har svak aldersspredning med overvekt av eldre trær (80-00 år). Furuskogen er i regelen småvokst og glissen. Store areal er uten gamle trær, men aldersfordelingen er ellers god. I bedre parti inngår en del trær i alderen år. Dødved mengden er meget lav både i furu- og granskogen. Et relativt stort rektangulært felt er for ca ti år siden hogd fl att like under Storstadvollen. Et fåtall signalarter for eldre barskog er påvist, men ingen rødlistearter. Det er positivt at det er mulig å avgrense et helhetlig landskapsrom (dal) rundt et vassdrag. I negativ retning trekker at området har en lang historie med kraftig skogutnyttelse, og derfor få spesielle biologiske kvaliteter. I tillegg er det meste av arealet lavproduktivt. Området scorer lavt på de fl este kriterier, både variasjon, arter og skogtilstand. Det som forsvarer et verneforslag er at området representerer et relativt stort gammelskogsområde med brukbar skogstruktur og få nyere inngrep. Området bidrar ikke til mangeloppfyllelse ved dagens skogvern (Framstad et al. 2002, 2003). Ingen kjerneområder er skilt ut. Etter en samlet vurdering er området gitt lokal verdi (*). Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av Jon T. Klepsland. Det ble lagt vekt på å fange opp de mest produktive og eldste skogområdene. Hele arealet er dekt inn. Tidspunkt og værets betydning Tidspunkt var gunstig for alle organismegrupper i fokus. Dagen var imidlertid grå, våt og kald, og sikten var til dels dårlig. Dette hadde likevel ikke avgjørende betydning for feltinnsatsen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Hestådalen er den nordlige delen av det opprinnelige utredningsområdet for Kverndalen. Hestådalen er her gitt egen beskrivelse og avgrensingsforslag. Reservatforslaget strekker seg sør til Raudkolla hvor det sør for denne er yngre og mer hogstpåvirket skog. Lengst oppstrøms Heståa, øst for Tjønnmyrhevilen, er et stort myrareal med gran-bjørkeskog rundt. Vegetasjonssammensetningen der er sterkt preget av langvarig beitehevd. Skogen har preg av kultur, med lite død ved og mangel på gamle trær. Flere hytter fi nnes i området. De biologiske kvalitetene for dette arealet er funnet så små, og arealet har såpass liten arronderingsmessig verdi, at det er holdt utenfor verneforslaget. Tidligere undersøkelser Naturtypekartlegging er foretatt i området i 999 (DN-Naturbase 2006). I den forbindelse er det fi gurert ut et lite areal med urskog/ gammelskog i skardet mellom Skardshaugen og Åsmundfjellet. Denne er ikke videreført som kjerneområde på grunn av størrelse og tilstand. Beliggenhet Hestådalen ligger rett nord for Hyllfjellet ca 5 kilometer nordøst for Vuku i Verdal kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi Heståa renner med jevnt svakt fall i en bue langs foten av Hyllfjellet. Mot nordøst er den slake elvedalen avgrenset av fl ere skogkledde koller. Helt i sørøst har elva noe mer fall, og helt i vest drenerer elva gjennom noe ganske trange, men ikke særlig dype, passasjer. Geologi En forkastningssone går i nordøstlig retning like vest for Almenningsvola. Forkastningssona markerer et bergartsskille mellom glimmergneis/ glimmerskifer mot vest og amfi bolitt/ grønnstein mot øst (NGU 2006a). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 80% (ca 0290daa) alpin 20% (ca 2570daa). Etter Moen (998) ligger området i nordboreal sone og (så vidt) i klart oseanisk seksjon (O2). De øvre deler av området ligger i lav-alpin sone (ca 20%). Økologisk variasjon Innefor avgrensingen fi nnes mange eksposisjoner og helningsvinkler, men topografi en er i store trekk slak. Likevel fi nnes bergvegger av både tørr og fuktig utforming. Området er dominert av myr, furuskog og granskog. Vegetasjonen er lite variert og stort sett fattig. Området er ganske høytliggende og spenner over en forholdsvis liten høydegradient på maks 200 meter skogkledd areal. Totalt har området liten økologisk varasjon (*). Vegetasjon og treslagsfordeling I sørvest veksler det ganske hyppig mellom furuskogsmark, granskogsmark og myrer. Gran opptar mer veldrenert og dypere jordsmonn enn furua. Videre oppover Hestådalen er skillet mellom granskog og furuskog mye tydeligere. Der opptar furu det aller meste av det slake terrenget på begge sider av Heståa, mens gran står i de brattere lisidene under Snusvola, Almenningsvola og Åsmundfjell samt langs enkelte bekker på sørsiden av elva. Bjørk opptrer frekvent og er stedvis dominerende i granbestand i bratt terreng. Rogn forekommer spredt i tilknytning til blokkrik mark under Åsmundfjell. Myrene er i all hovedsak fattige fastmattemyrer med bjønnskjegg, rome og blåtopp i dominans. Enkelte intermediærarter fi nnes i små fuktdrag. Furuskogsarealene er ofte grunnlendte og står på røsslyng-blokkebærmark. Lyngvegetasjonen veksler hyppig med myrvegetasjonen. Granskogen står på blåbærmark, på fuktigere mark fi nnes småbregneskog. Sjeldent inngår noen av de vanligste høystaudene. Noen bestand er beitepreget med høy andel smyle og velutviklet bunnsjikt. Skogstruktur og påvirkning Hele området er kraftig påvirket av skogsdrift og seterdrift gjennom lange tider. Et særlig stort virkesuttak er gjort i både furu- og granskogen for anslagsvis år siden. Stubbene står tett etter denne hogstomgangen i hele området. Granskogen i lisidene under Snusvola, Almenningsvola og Åsmundfjell er i sen optimalfase og har ganske tett skogstruktur typisk for skog som har vært hardt uthogd tidligere. Bestandene har svak aldersspredning med overvekt av eldre trær (80-00 år). trær (over 200 år) mangler. Dødved mengden er generelt lav, men skogen er i en fase hvor dødved produksjonen er økende, og i partier er en del dødved i yngre og midlere nedbrytningsstadier. En del partier er ganske åpne og bjørkedominert. Langs Heståa i vest og i bestand sørover mot Geithevilen er granskogen mer naturskogslik med noe bedre sjiktning og fl ere eldre trær og spredte gamle læger. Furuskogen der skiller seg fra den lenger inn i dalen ved å være mer storvokst og rettstammet (mer produktiv). Aldersspredningen er god opp til 50 år i nedre del, og opp til 200 år i øvre del mot Geithevilen. Enkelte eldre trær (inntil 250 år) og spredte gadd av furu fi nnes i hele området. Furuskogen lenger inn er i regelen småvokst og skogen er glissen. Store areal er uten gamle trær, men aldersfordelingen er ellers god. Spredt inngår trær i alderen år. Frekvensen av gamle furuer øker noe innenfor (oppstrøms) en tenkt linje mellom toppen av Hyllfjellet og Almenningsvola. Både gadd og liggende død ved er svært mangelfullt tilstede, læger fi nnes knapt. Et relativt stort rektangulært felt er for ca ti år siden hogd fl att like under Storstadvollen. Granskogen som har stått her har vært ganske storvokst og mer produktiv enn tilgrensende areal. Det ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten Hestådalen Artsmangfold For alle organismegrupper som er undersøkt ved befaring er artsutvalget lite variert og uten spesielt sjeldne habitatspesialister. Et fåtall signalarter for eldre barskog er påvist, men ingen rødlistearter. Alle påviste signalarter er tilknyttet gran. Karplantefl oraen er artsfattig og uten arter med spesielle miljøkrav. Mosefl oraen er tilsvarende triviell. På gran er det stedvis en del gammelgranslav og gubbeskjegg, men lavfl oraen er for øvrig lite godt utviklet. Arter tilhørende lungeneversamfunnet er ikke påvist. Gammelskogselementet innen skorpelav er også dårlig utviklet, bare ett funn av gråsotbeger er gjort. Heståa-området antas å ha større betydning for arealkrevende fauna tilknyttet eldre barskog slik som storfugl og hjortedyr.

3 Tabell: Artsfunn i Hestådalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Skorpelav Cyphelium inquinans Gråsotbeger Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke Cystostereum murrayi Duftskinn DC Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Avgrensing og arrondering Arronderingen er rimelig god ved at en nokså helhetlig dal omfattes. Avrensingen blir likevel noe kunstig mot nord og vest da verneforslagsgrensen her følger grensa for statsalmenningen. Grensene er trukket slik at det som er av skogdekt areal inkluderes. Vernegrensen er forsøkt trukket ned et stykke rundt Hyllfjellet for å unngå for mye treløs lyngmark. Det samme gjelder rundt Snusvola.Verneforslaget grenser til yngre, mer påvirket skog i sørvest og i nordøst. Vurdering og verdisetting Området har små til moderate gammelskogskvaliteter. Hestådalen er et representativt eksempel på eldre, tidligere mye utnyttet, fattig og høytliggende barskogslandskap i indre Trøndelag. Det er positivt at det er mulig å avgrense et helhetlig landskapsrom (dal) rundt et vassdrag. I negativ retning trekker at området har en lang historie med kraftig skogutnyttelse, og derfor få spesielle biologiske kvaliteter. I tillegg er det meste av arealet lavproduktivt, særlig furuskogen. Området scorer lavt på de fl este kriterier, både variasjon, arter og skogtilstand. Det som forsvarer et verneforslag er at området representerer et relativt stort gammelskogsområde med få nyere inngrep der større parti har rimelig god skogstruktur med spredte nøkkelelement, noe som i seg selv er uvanlig i dagens landskap. Imidlertid må det bemerkes at hogstfl aten ved Storstadvollen trekker områdekvaliteten betydelig ned. Det vil ta lang tid før det såret er leget. I forhold til mangelanalysen gitt i evalueringsrapporten om dagens skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) kan man ikke si at området bidrar på noen punkt. Et mulig unntak er kriteriet oseaniske skoger, men området ligger bare så vidt innenfor klart oseanisk seksjon og vegetasjonen er ikke utpreget oseanisk. Kriteriet storområder anses ikke innfridd siden bare en mindre andel utgjøres av produktiv skog. Etter en samlet vurdering gis området lokal verdi (*). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Hestådalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Andre inngrep Av tekniske inngrep fi nnes et par fritidshytter ved Tjønnmyrhevilen innerst i avgrensingsforslaget, og et bygg ved Heståslættet. Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Totalt for Hestådalen * * * ** * - * * * * ** ** * Samlet verdi Referanser Direktoratet for naturforvaltning - Naturbase 2006: Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Moen, A., 998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 99 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250:

4 Hestådalen (Verdal, Nord-Trøndelag). Berg Modal Øver-Elnes Luna Areal 2.864daa, verdi * 7080 Sør-Elnes Sørheim Sandmoen Granfossen Sørmoen Storholmen Vollan Melen 424 Melaberget Skardshaugen 554 Åsmundfjellet Glennholm- bekken Glenna Trosvikdalen Heståa Melavollen Svartbergbekken Hestådalen Heståslættet Allmenningsvola 78 Raudkollbekken 445 Storstadvollen 670 Snusvola Raudkolla 77 Raudkollbekken Geithevilen Tjønnmyrhevilen Merkesdalen Hyllfjellet Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 Heståa mN Heggjavola Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder 727 Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2005) Eksisterende verneområder Målestokk : Ekvidistanse 20m Rutenett km WGS84, sonebelte 33 ± Kartgrunnlag N50 Produsert Blåstøytan 69 Litlfjellet mE mE

5 Bilder fra området Hestådalen representativt utsnitt fra Hestådalen. Myrer dominerer landskapsbildet. Foto: Jon T. Klepsland Karakteristisk utsnitt av landskapet i nord mellom Almenningsvola og Åsmundfjellet. Foto: Jon T. Klepsland Granlomme med noe dødved og relativt store dimensjoner. Langs liten bekk i øvre delav Hestådalen. Foto: Jon T. Klepsland Gammel hogstflate ved Storstadvollen. Foto: Jon T. Klepsland