Hoås statsallmenning-

Transkript

1 Hoås statsallmenning- Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Verdal Inventør: KAB, JKL Kartblad: 722 III Dato feltreg.: , UTM: Ø:630700, N: Areal: 3727 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Alpin Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk Sammendrag Hoås statsallmenning ligger i Nord-Trøndelag fylke og i Verdal kommune ca 3 kilometer sørøst for Verdal sentrum. Topgrafi en er forholdsvis rolig med noen markerte topper og mellomliggende fl ate myrarealer som dominerende landskapselement. Lisidene er av varierende hellingsgrad, men de bratteste partiene mangler. Helt i nordvest går Tromsdalselva i en markert, men liten bekkekløft som øker i størrelse utenfor undersøkelsesområdet. Berggrunnen i området består hovedsakelig av fyllitt og glimmerskifer. Helt i sørvest er det noe innslag av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfi bolitt, men det i nordvest og i en nordøst-sørvestgående kile kommer inn grønnstein og amfi bolitt. Området ligger hovedsakelig i alpin- og nordboreal vegetasjonssone, mens en liten del ligger i mellomboreal vegetasjonssone. Hele området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Utenom kjerneområdene er det lite skog av biologisk verdi. Det meste av arealet ligger over grensa for hvor gran er i stand til å danne bestander. Store deler av arealet er dominert av store, åpne myrer og med enkelte markerte topper/åskammer. Skogdekt areal fi nnes spredt rundt i ytterkant av området og de mest produktive områdene er konsentrert til partiene rundt Lyngvollen og nordover, partier nordøst for Lyngsvola, samt i den vestvendte lisida ved Stuskinvollen. Nordøst for LyngsvoIa og i de fl ateste partiene mellom Skitholvolen og Lyngsvollen er det også noe innslag av furuskog. I granskogen er det blåbærskog som dominerer med enkelte innslag av småbregneskog. Basepåvirkningen er noen steder synlig med innslag av arter som fjellfrøstjerne, jåblom, tranestarr, gulstarr og gulsildre, men dette er konsentrert til noen få, små arealer rundt Lyngvollen og nordover. Skogen er i sen optimalfase til tidlig aldersfase med spredte læger hovedsakelig i yngre klasse. Skogbildet er åpent og forholdsvis godt sjiktet, men stedvis med overvekt av eldre trær (00 år). Snittdimensjonene er 30 cm og maksdimensjonene rundt 50 cm. Det er mange stubber etter gjennomhogster i hele området og seteraktiviteten har satt et tydelig preg på skogen gjennom beite og plukkhogst. Furuskogen er også hardt utnyttet over lang tid med lite innslag av gamle trær og død ved. Skogen er glissen med god aldersspredning og dimensjonsspredning opp til år og ca 30 cm. trær over 200 år er mangelvare. Vegetasjonstypen er dominert av røsslyng-blokkebærskog. Det ble ikke registrert noen rødlistede vegetasjonstyper i området. Området dekker i ingen grad inn mangler påpekt i evalueringen av skogvernet. Arealer med basepåvirket skog regnes som så små at de ikke har noen interesse i denne sammenheng. Hoås statsallmenning innehar lite biologisk interessant skog utenom kjerneområdene. Store arealer myr og fjell dominerer området samtidig som påvirkningsgraden på skogen har vært høy gjennom lang tid. Lavt innslag av nøkkelelementer, lite sammenhengende skog og få registrerte, interessante aret er faktorer som trekker verdivurderingen ned. Verdien i de registrerte kjerneområdene vil også kunne ivaretas gjennom nøkkelbiotopstatus og gjennom standardene gitt i Levende Skog. Området vurderes derfor totalt sett til ikke å være verneverdig. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av to personer i løpet av en lang feltdag den Totalt er det brukt ca tre dagsverk på feltarbeidet. Det meste av området er feltbefart med unntak av de søndre deler rundt Haugsvola som er bedømt ved hjelp av kikkert. Tidspunkt og værets betydning Under feltbefaringene regnet det tungt og blåste hardt under store deler av dagen. Værforholdene var således ikke spesielt gunstige, men til tross for forholdene er området godt undersøkt. Tidspunktet på året skulle være gunstig for å stadfeste soppfl oraen, men noe sent for karplantefl oraen. Tidspunktet er uten betydning for lavfl oraen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent noen andre undersøkelser fra området. Beliggenhet Hoås statsallmenning ligger i Nord-Trøndelag fylke og i Verdal kommune ca 3 kilometer sørøst for Verdal sentrum.

2 Naturgrunnlag Topografi Topgrafi en er forholdsvis rolig med noen markerte topper og mellomliggende fl ate myrarealer som dominerende landskapselement. Lisidene er av varierende hellingsgrad, men de bratteste partiene mangler. Helt i nordvest går Tromsdalselva i en markert, men liten bekkekløft som øker i størrelse utenfor undersøkelsesområdet. Geologi Berggrunnen i området består hovedsakelig av fyllitt og glimmerskifer. Helt i sørvest er det noe innslag av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfi bolitt, men det i nordvest og i en nordøst-sørvestgående kile kommer inn grønnstein og amfi bolitt (NGU 2006a). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: alpin 40% nordboreal 55% mellomboreal 5%. Området ligger hovedsakelig i alpin- og nordboreal vegetasjonssone, mens en liten del ligger i mellomboreal vegetasjonssone. Hele området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 998). Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Hoås statsallmenning. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Skitholvola N Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:628800, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 43,6daa Nordvendt li med storvokst granskog. Grenser til hogstfl ater både i øst og vest samt skog med mindre volum og færre elementer. Vegetasjonstypen er en fuktig blåbærskog med en del myrlendte partier. Rikere sig inngår også. Deler av lia er såpass bratt at tresjiktet mangler. Foruten gran er en del rogn og litt bjørk. Skogen er i tidlig aldersfase og domineres av eldre trær. Sjikningen og aldersspredningen er derfor mindre god, men skogbildet er for øvrig naturlig åpent med god tredekning og stor barmasse. Øvre trealder er om lag 50 år, største brysthøydediameter ligger på 60cm. Det er spredt med død ved av gran, overveiende i yngre nedbrytningsklasser, men også noe i midlere stadier. Enkelte gjenliggende stokker etter gjennomhogst fi nnes. Lia er sist (hardt) plukkhogd for om lag 50 år siden. Stubber inntil 80 cm i diameter står igjen fra denne tiden. Lokalklimaet er ut i fra artssammensetningen å dømme tydelig stabilt fuktig. Lokaliteten har et overraskende høyt artsmangfold og vil trolig utvikle store naturskogskvaliteter på relativt kort sikt. Lokaliteten vurderes som noe mellom lokalt og regionalt viktig, men havner på sistnevnte på grunn av størrelsen. 2 Skitholvola S BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 24daa Lokaliteten ligger noe beskyttet til og skiller seg derfor ut som et voksent skogbestand i et ellers skogfattig terreng. Bestandet er i sen aldersfase, noe som er en sjeldent langt fremskredet suksesjonsfase for granskog i regionen. Det er ganske god alderspredning opp til 50 år, men yngre aldersklasser er underrepresentert. Mange trær er cm i brysthøydediameter, enkelte til 60 år og muligens over 200 år. Død ved i alle nedbrytningsfaser fi nnes selv om død ved profi len er skjøvet mot yngre klasser. Vegetasjonen er overveiende fattig, men med innslag av taggbregne. Skogtilstand og artsinventar tilsier regional verdi (B). 3 Skoddeberget V Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:628220, N: Hoh: moh Areal: 7,8daa Omfatter et par små bestand med relativt storvokst gran adskilt av intermediær myrstreng. Bestandene er i aldersfase og har god naturskogsstruktur med forekomst av død ved i fl ere nedbrytningsstadier. Død ved mengden er likevel lav på grunn av lokalitetens lille skogareal, og død ved profi len er skjev i retning yngre klasser. Størrelsen avgjør verdisettingen som lokalt viktig. 4 Lauvbrøyta Hoh: moh Areal: 26,daa Gran lomme langs bekk. Bekken renner langs en bratt skråning som reiser seg til så vidt over skogen i øst. Brattskråningen har en del blottlagt mineraljord og litt frodig vegetasjon. Bjørk og noe rogn dominerer skogbildet fra et stykke opp i skråningen og oppover. På vestsiden av bekken er terrenget fl att og fuktig, vegetasjonen kan benevnes som en blåbærrik småbregneskog. Skogbildet er naturlig åpent og i sen optimalfase. Eldre trær (ca 00 år) dominerer, aldersspredningen er mindre god. trær mangler, det er lite død ved i bestandet, kun et par relativt ferske læger. Lokaliteten ligger på kanten til å fi gureres ut som kjerne, men den generelt lave dekningen av skog i området ble avgjørende.

3 5 Stuskinvollen V Hoh: moh Areal: 50,3daa Østvendt liten liside ned mot bekk med granskog på småbregne- og blåbærmark. Noe innslag av bjørk. Granskogen er stedvis glissen, lavproduktiv og med mange glenner etter minst en stormfelling. Det er mye død ved i ferske og midlere nedbrutte stadier, men tydelig brudd i kontinuitet da sterkt nedbrutte læger mangler. Det fi nnes en del spredte innslag av gamle trær. Området har trolig vært mye mer åpent for noen tiår siden grunnet seteraktivitet og området bærer tydelig preg av å vokse igjen. Skogen er nå i oppløsning. Verdiene fortsetter noe sørover, men området er ikke prioritert undersøkt. Tabell: Artsfunn i Hoås statsallmenning. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Skorpelav Cyphelium inquinans Gråsotbeger Sclerophora coniophaea Rustdoggnål 2 Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke 2 2 Cystostereum murrayi Duftskinn DC Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke DC Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC Avgrensing og arrondering Det ble ikke gjort noen avgrensning av et verneverdig skogområde, og det er derfor heller ikke utarbeidet forslag til forvaltningsgrenser. Fem kjerneområder er identifi sert. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Hoås statsallmenning. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Skitholvola N * * * ** * - ** ** * * - - ** 2 Skitholvola S *** ** ** ** * - * * * ** - - ** 3 Skoddeberget V ** ** ** ** * - * * * * - - * 4 Lauvbrøyta ** * * * * - * ** * * - - * 5 Stuskinvollen V ** ** * ** * - * * * * - - * Totalt for Hoås statsallmenning * * * * * - ** * * * ** ** - Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 200. Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : -23. Moen, A., 998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 99 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250:

4 Hoås statsallmenning (Verdal, Nord-Trøndelag). Areal 37.8daa, verdi - Gjeldsåsen 90 Bjørnstrupen Byahøgda 566 Skitholvollen 432 Steikpannvola 579 Skjettholvola 6 Lyngsvola Tortåsmyra Tortåsvollen Ge Skåddåberget Lyngvollen 5 Stuskinvola 628 Stuskinvollen n Kløvjanbustad Munkebybustaden Burbustadmyran Helbergvollen Kammer- Kammarvola 630 Munkebyvola knoppen Lyngstjønna 569 Nonsknoppen Fensåsbekken Haugsvola øvre 528 Haugsvollen Heståsvollen Heståsvola Mulebustaden 494 nedre Haugsvollen Glunka Heståsbekken Heglesvollen Kaldsletthaugen Salthammarvollen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk : Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2005) Rutenett km 425 Kjerneområder 449 Eksisterende 47 verneområder WGS84, sonebelte 32 Reinsjøen ollen mE mE Glunkvollbek 700 Færsvola mN

5 Bilder fra området Hoås statsallmenning Store areal med fattig fastmattemyr og lynghei preger høyereliggende deler av undersøkelsesområdet. Foto: Jon T. Klepsland Eldre beitepåvirket granskog med spredte læger i nedre del av lia helt i nord. Foto: Jon T. Klepsland Gammel granskog med grove læger i ulike nedbrytningstrinn i Skitholvola S. Foto: Jon T. Klepsland Glissen furuskog i nordøstre del av området ned mot bekkekløft. Foto: Kim Abel