PROTOKOLL. Kommunalsjefene Lars Rudi og Terje Næss, kultursjef Øivind Pedersen, rektor Eivind Nåvik og møtesekretær Mildrid Einbu.

Transkript

1 Lillehammer kommune Fagutvalg for samfunnsutvikling PROTOKOLL Utvalg: Fagutvalg for samfunnsutvikling Møtedato: Tid: 09: Innkallingsmåte: Skriftlig Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Ingrid S. Bungum FO Svein Erik Lund Nestleder Hans Kr. Enge Medlem Kine Holmstrøm Permisjon fom. sak 10/14. Medlem Jens Chr. Bechensten FO Medlem Kåre Martin Tøftum Medlem Anne-Grete Brath Medlem Einar Brusveen FO Medlem Per Andreas Mæhlum Varamedlem Svein Erik Lund Varamedlem Berit Bolton Arnesen Varamedlem Gunn Høyesveen Andre Kommunalsjefene Lars Rudi og Terje Næss, kultursjef Øivind Pedersen, rektor Eivind Nåvik og møtesekretær Mildrid Einbu. Av 8 møtte 5 representanter og 1 vararepresentanter. Godkjenning av innkalling: Godkjenning av sakliste: Godkjenning av protokoll fra møte : Godkjent. Godkjent. Godkjent. SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr Sakstittel 8/14 14/600 FAGUTVALG FOR SAMFUNNSUTVIKLING - ORIENTERINGSSAKER - MØTE 5. FEBRUAR 2014.

2 9/14 13/6203 BARNAS BY - VIDERE ARBEID MED PROSJEKTPLAN JFR. KOMMUNESTYRETS VEDTAK /14 14/57 UTVIKLINGSPLAN FOR LILLEHAMMER KULTURSKOLE /14 14/390 STRATEGI- OG ØKONOMIPLAN Sak 8/14 FAGUTVALG FOR SAMFUNNSUTVIKLING - ORIENTERINGSSAKER - MØTE 5. FEBRUAR Behandling: Orienteringssaker: Lillehammer kommune søknad om å bli Norges Unesco litteraturby. Kultursjef Øyvind Pedersen og leder for Norsk litteraturfestival Sigrid Undseth-dagene Marit Borkenhagen orienterte om status vedr. søknaden. Lillehammer som litteraturby er friby for forfattere. Har kontakt med andre fribyer, samarbeid med Høgskolen, Nansenskolen, Maihaugen, Nansen fredssenter og Norsk Litteraturfestival. Lillehammer vil være første norske Unesco litteraturby. Søknaden skal endelig behandles i mars. Marit Borkenhagen mente Lillehammer er en litteraturby, og vil befeste dette ved denne søknaden. Lillehammer har allerede Norsk litteraturfestival/sigrid Undseth-dagene, har dikterhjem til to Nobelprisvinnere, er friby for forfulgte forfattere, har et bibliotek som er et litteraturhus, Nansenskolen som litterær arena og fredsbygger. Filmbyen. Satsing på barn og ungdom. Erfaring med store arrangementer. Lillehammer har en kulturarv å ta vare på, og vil være en litterær kanon med muligheter som en Unescos litteraturby. Det ligger noen økonomiske forutsetninger og muligheter koordinator i 50% stilling. Det kan søkes om utviklingsmidler. Det bør være en overordna visjon for litteraturbyen Lillehammer å søke om å bli Norges Unesco litteraturby. Konklusjon: Fagutvalget stilte seg positivt til søknadsprosessen.

3 Kommunedelplan for vann og avløp. Kommunalsjef Lars Rudi orienterte om status vedr. kommunedelplan for vann og avløp. Planprosessen er forsinket. Det gjenstår økonomiske avklaringer og prioritering av investeringer. Konklusjon: Orienteringene tas som foreløpig informasjon. K O N K L U S J O N: Orienteringene tas som foreløpig informasjon.

4 Sak 9/14 BARNAS BY - VIDERE ARBEID MED PROSJEKTPLAN JFR. KOMMUNESTYRETS VEDTAK I N N S T I L L I N G : Behandling: Leder i Lillehammer Sentrum Drift AS - Aud Hulberg innledet med følgende punkter vedr. prosjektet Barnas By:. o Park til Park med hovedvekt på Lilletorget o Aktiviteter for hele familien o Bruke plassene Sigrid Undseths plass, Stortorget, Lilletorget o Det bør være lekemuligheter, kafemuligheter for voksne, sein ettermiddag kveld, teaterforestillinger, Søndre Park. Utvikle julebyen. Aktivisere unger. o Terrassen, Nordre Park lekeapparater etc. Vandreløype gjennom byen. Skøytebane. Bakgårder m/gamle leker. Storskjerm m/aktiviteter. Fisking i Mesna-elva. o Utvikle samarbeid med Hafjell, Hunderfossen. Sentrum med aktiviteter.. Stellerom ikke lykkes enda, sentralt i Gågata. Skiløyper ned i sentrumsområdet. o Parkene sted hvor barnefamilier kunne møtes for aktiviteter. Knytte Lurhaugen opp mot Terrassen. Prosjektleder for Snowball-prosjektet Karen Lauvålien innledet med følgende: o Familieeventyret Lillehammer: o Barnefamilier er regionens viktigste enkeltstående målgruppe o Lillehammer Norges beste reisemål for barnefamilier hele året. o Service og vertskapsrollen delegere avgjørelser pga. beste mulig service o Google søk viktig for regionen. o Mange tilbud i regionen hva med foreldre? o Kvalitetssikring hva er familievennlig? Symbolsette familievennlige steder. o Prisbilde aktiviteter i høysesong - Lik praksis det å være barn o Regionkart o Søndre Park til Lilletorget Mesnaelva Sportsplassen litt langt unna estetisk byggteknikk og materiale må bevares barnefokus på familieaktiviteter aktiviteter i samarbeid med butikkene knytte bykjernen med Strandtorget. o Kjent for Aktiv by med fokus på idrett og kultur. Vi ønsker aktive, sunnere og trygge barn. Arbeide med tydelige og helhetlige mål o Involvere barna hva er drømmebyen? Følgende hadde ordet i saken: Per Mæhlum V, Kåre Martin Tøftum H, Hans Kr. Enge og fra

5 Administrasjonen næringssjef Eirik Haagensen, kultursjef Øivind Pedersen og kommunalsjef Lars Rudi. Følgende temaer er notert fra innleggene: Trygghet, sikkerhet og tilgjengelighet. Spydspiss som ingen andre har. Synlig og tydelig at det er Barnas by. Hva er Lillehammer mest kjent for? Utvikle til å være attraktivt for barn. Engasjere næringslivet. Produktmiksen i sentrum for barnefamilier. Barnas sentrum i regionen. Forankre i noe eks. ostehøvel/sklie, fjellpulken. Sertifisering av steder/attraksjoner til å være barnevennlige. Lage plan. Knytte Lurhaugen mot byen. Snakke med ungene. Kjøpesenter også barnevennlig. Organisering og tydelig framdrift av prosjektet. Barnas By vil forplikte. Barn som målgruppe. Barn blir ungdom. Satsing aktører kan bidra økonomisk ved søknad. Ikke lekeapparater i Søndre Park. Bra med enkel tilrettelegging. Strenge krav ved off. tilrettelegging. Skøytebane på plast har vært forsøk. Boligbygging i sentrum betyr fortetting. Ide om felles samling med næringsliv, Maihaugen, Hunderfossen, Hafjell etc. Konklusjon: 1. Fagutvalg for samfunnsutvikling gir fungerende leder Hans Kr. Enge Ap fullmakt til å definere innhold i prosjektets framdrift til neste møte 12. mars, for deretter å invitere til dialog med andre aktører etter dette møtet. 2. Fagutvalg for samfunnsutvikling ber rådmannen om å finne prosjektleder for å drifte prosjektet Barnas By videre ihht. kommunestyrets vedtak. V E D T A K : 1. Fagutvalg for samfunnsutvikling gir fungerende leder Hans Kr. Enge Ap fullmakt til å definere innhold i prosjektets framdrift til neste møte 12. mars, for deretter å invitere til dialog med andre aktører etter dette møtet. 2. Fagutvalg for samfunnsutvikling ber rådmannen om å finne prosjektleder for å drifte prosjektet Barnas By videre ihht. kommunestyrets vedtak.

6 Sak 10/14 UTVIKLINGSPLAN FOR LILLEHAMMER KULTURSKOLE I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar at utviklingsplan for Lillehammer kulturskole skal være retningsgivende for utviklingen av kulturskolen i årene framover. 2. Kommunestyret ber om at rådmannen utreder nærmere hvordan behovet for lokaler skal løses, innen 1.april Behandling: Kine Holmstrøm ble innvilget permisjon under behandling av saken. 5 medlemmer til stede. Kulturskolerektor Eivind Nåvik orienterte og svarte på spørsmål vedr. saken. Per A. Mæhlum V fremmet følgende forslag til nytt punkt 2: 2. Kommunestyret ber om at rådmannen utreder nærmere hvordan behovet for lokaler skal løses, primært med utgangspunkt i Kulturhuset Banken, innen 1. april Votering: Enstemmig. I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar at utviklingsplan for Lillehammer kulturskole skal være retningsgivende for utviklingen av kulturskolen i årene framover. 2. Kommunestyret ber om at rådmannen utreder nærmere hvordan behovet for lokaler skal løses, primært med utgangspunkt i Kulturhuset Banken, innen 1.april 2015.

7 Sak 11/14 STRATEGI- OG ØKONOMIPLAN V E D T A K : Fagutvalget slutter seg til den foreslåtte prosessen. Behandling: Kommunalsjef Lars Rudi orienterte om behandlingsprosess og arbeidshefte 1 for strategi- og økonomiplan Følgende punkter framkom i møtet: Kultur og idrett strategier - utviklingsperioden: Folkehelseperspektivet Uorganisert aktivitet Støtte opp om frivillige organisasjoner. Kulturindeksen - eks i årsmelding. Helhetlig opplevelse av ulike tilbud. Hva er kommunens rolle kontra privat næring? Hvilke type arrangementer skal kommunen støtte? Hvilke ringvirkninger har ulike arrangementer. Tall på aktiviteter/utvikling vedr. kultur, som bibliotek, kino, kultur og fritid etc. Kvalitative mål/kvantitative mål. Må defineres. Bestille konkrete tall vedr. tiltak som iverksettes. Nullstillingsanalyser. Mer konkrete tall i en utviklingsperiode for iverksetting - måloppnåelse. Jfr. behandling av kommuneplanens samfunnsdel kultur og idrett resultater. By- og næringsutvikling strategier: Næringsareal og næringsbygg synliggjøring og tilgjengelig på kort varsel Tilgjengelige boliger og ledige jobber Kulturliv klar til å ta imot Detaljhandel ikke utenfor sentrum. Definisjon hva er detaljhandel? Skal politikere være pådrivere for omregulering til detaljhandel eks. ved Gausdal Landhandleri? Hvordan kan det legges til rette for bedre detaljhandel i sentrum? Off. virksomhet plasseres sentralt.

8 Flere mennesker må bo i sentrum for mer aktivitet der. Vil store firmaer etablere seg i nabokommuner? Det må være en plan for hva vi ønsker skal etableres eller ikke. Næring flytter til kommunen pga. strategiske valg. Attraksjonsverdien vektlegges. Kommunen avhengig av grunneiers syn vedr. arealer. Er reguleringsbestemmelsene gode nok i forhold til hvilke næring som ønskes? Kompetanse manglende kapasitet og ev. tilleggskompetanse/spisskompetanse. Kostnadsnivå boliger høye variert og bredt boligtilbud til alle grupper. Byfortetting gjøres mulig. Utvikling av strategier i et større perspektiv. Hvordan arealer er regulert. Type næring i ulike områder i byen. Adkomst og parkering. Innbyggerundersøkelse hvert 4. år tilrettelegging barnefamilier? Legge til rette for boligbygging unge mennesker i etableringsfasen. Subsidiering? Samferdsel og infrastruktur strategier: Drikkevann måles etter parameter, avvik registreres, og må være etter gjeldende lovverk. Ledningsnett - fornyingstakt på 100 år kan rapporteres om. Vegnett og jernbanetilbud i regionen: o Enighet i kommunestyret o Enighet i byen o «Lokk» over Banken-krysset? o Sammenheng vekst i kommunen og samferdsel o Tall på «flaskehalser» eks. Banken-krysset og Fåberggata o Ev. politiske vedtak som vil være i samsvar med rammene. o Sykkelbyprosjektet data. o Vekting mot kollektivtilbudet? Fins indikatorer kan måles. o Interessant hva skjer i egen kommune og ikke bare regionen. o Standard veger asfalterte/ikke asfalterte etc. o Savner definering egen kommune vedr. status kollektivtransport/vegstandard. o Indre bykjerner mest mulig bilfrie i framtiden. o Kostnader pr. løpemeter veg indikator. o Kostbar brøyting i kommunen sikre tilgjengelighet og næringsutvikling. Klima og miljø strategier: Nasjonale og regionale klima- og miljømål egne målestasjoner Luftkvalitet, svevestøv og usynlig gass Kommunal eiendomsmasse tiltak for energi Rapportere mengde lokale klimagassutslipp Samfunnssikkerhet og beredskap strategier: Tallmateriale kriminalitet, brann hendelser ulykker sammenlignet med hele landet Flom, ras, grusuttak i Gausa etc.

9 Trehusbebyggelse Krisehåndtering Dokumentering. V E D T A K : 1. Fagutvalget slutter seg til den foreslåtte prosessen. 2. Punkt framkommet under behandling av saken i fagutvalg for samfunnsutvikling, tas med videre i prosessen.