Tematiske konfliktvurderinger av meldte vindkraftprosjekter. Miljø og kulturminner.

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua Oslo 05/5866 ARE-PI-MLS /2 Tematiske konfliktvurderinger av meldte vindkraftprosjekter. Miljø og kulturminner. Vi viser til brev fra Olje-og Energidepartementet datert 20. juni 2005, hvor det går fram at NVE gis ansvaret for å koordinere og sikre gjennomføringen av tematiske konfliktvurderinger av vindkraft. Gjennomføringen er beskrevet i notat vedlagt brevet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren (RA) har fått i oppgave å utarbeide tematiske konfliktvurderinger innenfor sine ansvarsområder. Dette innebærer å vurdere konflikter mellom planlagte vindkraftprosjekter og nasjonale miljømål og nasjonalt viktige miljøverdier. Direktoratene har vurdert konflikten med miljø og kulturminner for 52 prosjekter. Totalt 8 prosjekter er vurdert til høyeste konfliktnivå svært stor konflikt. (Tre av disse er allerede utsatt av NVE pga konfliktnivået.) 21 prosjekter er vurdert å gi stor konflikt, men for en del av disse prosjektene kan konfliktnivået reduseres med prosjektendringer. Det understrekes at kunnskapsgrunnlaget for de fleste prosjektene er svært mangelfullt, siden de er i en tidlig fase av planleggingen. Vurdering av konfliktnivå kan endres når prosjekter evt. kommer til søknadsfasen. Grunnlaget for vurderingene finnes i vedlegg. DN og RA forutsetter at den foreløpige konfliktvurderingen blir benyttet som viktige innspill til videre prioritering og planlegging av en miljøvennlig vindkraftutbygging. Rammene for konfliktvurderingen dvs tidsbruk og overordnet metodikk er gitt i brev fra OED. DN og RA har basert sine vurderinger på innspill fra regionale miljøvernmyndigheter og på utredninger (der disse finnes), faglig kompetanse i egne etater samt data fra egne databaser. Det understrekes at konfliktvurderingen er overordnet, og ikke er en etterprøving av eller et alternativ til konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. DN og RA mener at det ut fra et mål om å minske miljøkonfliktene er prinsipielt uheldig å anlegge mange små anlegg langs kysten. Slike anlegg vil kunne gi svært store sumvirkninger på miljø og kulturminner, samtidig som de bidrar lite til energibalansen og nasjonale mål om produksjon av fornybar energi. Rammene for konfliktvurderingen har ikke gitt rom for å skille mellom store og små anlegg. Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Mari-Lise Sjong Telefon:

2 Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren (RA) har tidligere (brev av ) oversendt tematisk konfliktvurdering av i alt 15 konsesjonssøkte vindkraftverk for tema miljø og kulturminner. I denne omgang omfatter oppdraget konfliktvurdering av meldte prosjekter til og med 1. juni Etter denne dato er fire meldinger kommet til. Disse inngår også i konfliktvurderingen, etter samråd med NVE. Videre er et av de meldte prosjektene Hammerfest kommet som søknad med KU, og tre mindre prosjekter Hamnefjell, Royrmyrå og Friestad er kommet som søknader. Disse fire siste presenteres i eget avsnitt. Snefjord og Midtfjellet har nå også kommet som søknader, men så sent i arbeidet at konsekvensutredningene ikke er lagt til grunn i vurderingene her. Brevet har følgende vedlegg: Tabeller for hvert enkelt prosjekt med verdi- og konfliktvurderinger og konfliktkategori for våre undertema naturmiljø, kulturmiljø og landskap - og en samlet konfliktkategori for hovedtema med en kortfattet begrunnelse. Kortfattede redegjørelser for de faglige problemstillingene og vurderingsgrunnlaget som er anvendt for de tre undertemaene naturmiljø, kulturmiljø og landskap. Relevante nasjonale miljømål. Kart med sum-virkninger for inngrepsfrie naturområder (INON). Geografisk lokalisering av prosjekt med konfliktgrad. Direktoratenes arbeid med konfliktvurderingen Overordnete rammer Oppdraget ble gitt DN/RA med følgende rammer: Etatenes ansvarsområder - naturmiljø, kulturmiljø og landskap - skal slås sammen i ett tema miljø og kulturminner og gis én karakter. Konfliktvurderingen skal gjøres utelukkende basert på eksisterende kunnskap. Alle prosjekter store og små skal vurderes etter samme skala med konfliktkategorier fra A (liten eller ingen konflikt) til E (svært stor konflikt). Det er ikke gitt rom for å skille mellom ulike alternativer eller mellom ulike faser i utbyggingen av de enkelte prosjekter kun én karakter for prosjektet som helhet. Tema miljø og kulturminner er et felles ansvar for Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren (RA). DN har ansvar for naturmiljø, RA for kulturmiljø og de to direktorater har et felles ansvar for landskapstemaet. DN har hatt ansvaret for å koordinere arbeidet. Avgrensning av oppgaven I forhold til vindkraftutbygging er også andre miljøtemaer enn naturmiljø, kulturmiljø og landskap relevante, det gjelder kanskje i første rekke konflikter knyttet til støy og konflikter for nærmiljø. Det ligger ikke innenfor vårt mandat å vurdere disse temaene, eller nærliggende tema som for eksempel reiseliv. 2

3 Direktoratene er satt til å vurdere konflikter med nasjonale miljømål (se vedlegg) og nasjonalt viktige miljøverdier innenfor sine ansvarsområder, jf brevet fra OED av Det innebærer at konsesjonsmyndigheten dvs NVE - i tillegg må støtte seg til uttalelser de har mottatt fra andre høringsparter, først og fremst regionale miljøvernmyndigheter og kommuner når det gjelder enkeltsakers konflikt med lokale og regionale miljømål og miljøverdier. Det er ikke direktoratenes oppgave å vurdere disse forholdene. Konfliktvurdering miljø og kulturminner meldte prosjekter Temaet miljø og kulturminner er svært sammensatt. Høy konflikt for et undertema betyr ikke nødvendigvis at konflikten for andre undertema trenger å være høy. I hovedsak har undertema med høyest konflikt vært bestemmende for den endelige samlekarakteren. For noen av anleggene med høyeste konfliktkategorier er det likevel verdt å merke seg at konflikten er høy for alle undertema. DN og RA har begge et forvaltningsmessig ansvar for undertema landskap. I denne sammenheng er vi bedt om å gi en felles vurdering av konflikt med landskap. Denne vil bygge på de nasjonale miljømålene for landskap og basere seg på en forståelse av landskapet som en helhet av naturgitte og menneskeskapte forhold og samspillet mellom disse. Når det gjelder fagtemaet naturmiljø, er dette sammensatt av fire ulike undertema: fugl, naturtype, friluftsliv og INON (inngrepsfrie naturområder). I tillegg er det, for noen få prosjekter, blitt vurdert verdi- og konflikt for temaet økologisk funksjon. Også disse undertemaene kan slå svært ulikt ut når det gjelder konfliktnivå innenfor ett og samme planområde. Grunnlaget for karaktersettingen på naturmiljø vil om kort tid bli lagt ut på DNs nettsider ( Tema kulturminner og kulturmiljø (forkortet til kulturmiljø i tabellen) omfatter det samlete ansvarsområdet til Riksantikvaren: automatisk fredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer. Temaet dekker kulturminneinteresser på land og under vann. En nærmere redegjørelse for vurderingsgrunnlaget på de tre undertemaene er gitt i vedlegg. Prosjektene er i oversikten nedenfor rangert ut fra samlet foreløpig konfliktnivå for miljø og kulturminner, der E er høyeste konfliktnivå. Det er viktig å understreke at: Karakterene er (med unntak av de omsøkte prosjektene) foreløpige og kan endres senere, dersom man får ny kunnskap fra evt konsekvensutredning. Karakterene (med unntak av E) kan, etter direktoratenes foreløpige vurderinger, gi rom for endringer av prosjektene som kan senke konfliktnivået. Eksempel på endringer kan være konkretisering/begrensning/justering av utbyggingsområdet. Noe av dette vil gå fram av vedlagte prosjektskjema. Da denne konfliktvurderingen kun er basert på meldinger, er forklaringen til konfliktkategoriene noe justert i forhold til de konsesjonssøkte, for å understreke at de er foreløpige. Kategoriene er forklart under tabellen. Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren har gjort følgende foreløpige faglige vurdering av konfliktnivået på de ulike meldte prosjektene: 3

4 Fylke Prosjekt Landskap Kulturmiljø Naturmiljø Sum Finnmark Seglkollfjellet E D C-B E Finnmark Domen E E C-B E Finnmark Snefjord D D E E Nordland Sleneset E-D C-D E E Sogn og F. Okla E D-E C-D E Rogaland Ulvarudla E C D-E E Møre og R. Havsul III E E D E Møre og R. Havsul IV D D E E Finnmark Rakkucærro D C C D Finnmark Bugøynes D C B-C D Troms Måsvik D C D D Troms Rieppi D D C D Nordland Nygårdsfjellet trinn II B D B D Nordland Straumøya D C D D Nordland Gimsøy D D D D Sør-Trøndelag Oksbåsheia D D D D Møre og R. Havsul I C C D D Møre og R. Havsul II C C D D Møre og R. Steinshamn C C D D Sogn og F. Bremangerfjellet D-C C-D C D Hordaland Langevåg C D C D Hordaland Midtfjellet B B D D Rogaland Moi-Laksesvelafjellet C-D C D D Rogaland Karmøy D C D D Rogaland Egersund C C D D Rogaland Gilja D B C D Vest-Agder Lindesnes D D-E D D Rogaland Eikeland B D B-C D Rogaland Steinsland B D C D Finnmark Skjøtningberg B C B-C C Finnmark Eliastoppen C C B-C C Finnmark Laukvikdalsfjellet C C B C Troms Raudfjell C C C-D C Troms Flatneset C C B-C C Nordland Skavdalsheia C C B C Sør-Trøndelag Kvenndalsfjellet B C C-D C 4

5 Møre og R. Haugshornet B B C-D C Sogn og F. Mehuken C B B C Sogn og F. Gulafjorden B B C C Rogaland Gravdal B B D-C C Rogaland Skinansfjellet C B D-C C Vest-Agder Håskogheia C B C C Vest-Agder Skorveheia C B C C Finnmark Sørøya B B B B Sør-Trøndelag Roan B B C-B B Rogaland Svåheia B B A-B B Rogaland Tellenes B B B-C B Rogaland Helleheia B B B-C B Kategori A: Antatt liten eller ingen konflikt. Basert på tilgjengelig kunnskap på meldingstidspunktet medfører tiltaket liten eller ingen konflikt i forhold til nasjonale miljømål. Denne vurderingen kan bli endret når økt kunnskapsgrunnlag foreligger i en konsesjonssøknad/konsekvensutredning/undersøkelse etter kulturminnelovens 9. Kategori B: Antatt mindre konflikt. Basert på tilgjengelig kunnskap på meldingstidspunktet medfører tiltaket mindre konflikt i forhold til nasjonale miljømål. Denne vurderingen kan bli endret når økt kunnskapsgrunnlag foreligger i en konsesjonssøknad/konsekvensutredning/undersøkelse etter kulturminnelovens 9. Kategori C: Antatt middels konflikt. Basert på tilgjengelig kunnskap på meldingstidspunktet ser tiltaket ut til å innebære middels konflikt i forhold til nasjonale miljømål. Denne vurderingen kan bli endret når økt kunnskapsgrunnlag foreligger i en konsesjonssøknad/konsekvensutredning/undersøkelse etter kulturminnelovens 9. Kategori D: Antatt stor konflikt. Basert på tilgjengelig kunnskap på meldingstidspunktet ser tiltaket ut til å innebære stor konflikt i forhold til nasjonale miljømål. Denne vurderingen kan bli endret når økt kunnskapsgrunnlag foreligger i en konsesjonssøknad/konsekvensutredning/undersøkelse etter kulturminnelovens 9. Kategori E: Antatt svært stor konflikt. Basert på tilgjengelig kunnskap på meldingstidspunktet ser tiltaket ut til å innebære svært stor konflikt i forhold til nasjonale miljømål. Det er lite trolig at avbøtende tiltak vil kunne redusere konflikten. Denne vurderingen vil bli gjennomgått på nytt der økt kunnskapsgrunnlag foreligger i en evt. konsesjonssøknad/konsekvensutredning/undersøkelse etter kulturminnelovens 9. Sum: Viser endelig karakter for miljø og kulturminner for prosjektet. I sammenslåingen har i all hovedsak høyeste karakter på undertema gitt den endelige karakteren. Konfliktvurdering miljø og kulturminner konsesjonssøkte prosjekter Fylke Prosjekt Landskap Kulturmiljø Naturmiljø Sum Finnmark Hammerfest B C C C Finnmark Hamnefjell C-B A B B Rogaland Royrmyrå B eget skjema Rogaland Friestad C eget skjema 5

6 Kategori A: Liten eller ingen konflikt. Tiltaket medfører liten eller ingen konflikt i forhold til nasjonale miljømål. Kategori B: Mindre konflikt. Tiltaket medfører mindre konflikt i forhold til nasjonale miljømål. Konfliktnivået kan reduseres med mindre justeringer. Kategori C: Middels konflikt. Tiltaket medfører middels konflikt i forhold til nasjonale miljømål. Konfliktnivået kan reduseres med justeringer av tiltaket. Kategori D: Stor konflikt. Tiltaket medfører stor konflikt i forhold til nasjonale miljømål. Reduksjon av konfliktnivået er kun mulig gjennom omfattende endringer av tiltaket. Kategori E: Svært stor konflikt. Tiltaket innebærer svært stor konflikt i forhold til nasjonale miljømål. Avbøtende tiltak kan ikke redusere konflikten. Royrmyrå og Friestad Royrmyrå og Friestad er to mindre anlegg som planlegges i Hå kommune. De består av vindmøller i størrelse fra 0,25 til 0,50 MW. Størrelsen er grunnen til at DN og RA i samråd med NVE har tatt disse ut av den samlete konfliktlista. Anleggene er i et eget skjema vurdert i forhold til kulturminner og kulturmiljø, og lagt i vedlegget med prosjektskjemaene.. Om grunnlaget for konfliktvurderingen kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåte Direktoratenes vurderinger er, i tråd med oppdraget, basert på eksisterende kunnskap. I tillegg til meldingene har vi brukt opplysninger fra miljøforvaltningens databaser (Naturbase, database over inngrepsfrie områder (INON) og kulturminnebasen Askeladden) og supplert dette med lokal og regional kunnskap i regional miljøvernforvaltning. Kvaliteten på meldingene er jevnt over svak. I flere av meldingene har man eksempelvis ikke greid å fange opp og synliggjøre opplagte miljøverdier som er enkelt tilgjenglige. Arbeidet har ikke gitt rom for å foreta omfattende søk eksempelvis i vitenskapelig litteratur for å belyse verdier og konsekvenser bedre. I denne runden er det lagt stor vekt på å innhente vurderinger og skjønn fra den regionale miljøforvaltningen: Fylkesmannens miljøvernavdeling, og Fylkeskommunens og Sametingets kulturminneforvaltning. Når det gjelder Fylkesmannens miljøvernavdeling har DN bedt om en vurdering av enkeltprosjektene, samt en regional vurdering. I enkelte tilfeller har DN kommet til andre resultater enn Fylkesmannen. Avvik har vært drøftet, og begge parter har vært inneforstått med grunnlaget for de ulike vurderingene. RA har bedt fylkeskommunene og Sametinget om vurderinger av enkeltprosjektene og direktoratet har gjennomført møter med fylkeskommunens og Sametingets kulturminneforvaltning i de mest berørte fylkene/regionene. For Rogaland er det også gjennomført en dags befaring til noen av lokalitetene. På landskapstemaet har vi hatt en gjennomgang med NIJOS knyttet til alle prosjektene, og fått nyttig kunnskap og råd derfra. Det er imidlertid DN og RA som står for de endelige vurderingene. Mange av de meldte vindkraftlokaliteter er, rimelig nok, lite preget av annen aktivitet, noe som medfører at det heller ikke er gjennomført undersøkelser av miljøinteresser i forbindelse med annen planlegging. For enkelte av områdene eller lokaliteter innenfor områdene er verdiene bedre kjent, for eksempel fordi de har vært vurdert i forbindelse med ulike prioriteringer eller verneplanprosesser. Resultatene av slike vurderinger vil for en stor del finnes i de nevnte databasene, mens andre ikke gjør 6

7 det. Det gjelder f. eks. Riksantikvarens foreløpige oversikt over mulige konfliktområder i forhold til vindkraft. Riksantikvaren har i august 2005 utarbeidet notatet Kulturminneinteresser og vindkraftutbygging som gir RAs foreløpig oversikt over større områder med høyest konfliktpotensial i forhold til utbygging av vindkraft. Notatet er benyttet som et grunnlagsmateriale for konfliktvurderingene på undertema kulturminer og kulturmiljø og til dels på undertema landskap. Det er sju meldinger om vindkraftverk som foreslår utbygging i slike områder. Dette er angitt i konfliktskjemaene. Notatet er tilgjengelig på Det er på meldingsstadiet lettere å si noe om verdier i området enn å gi konkrete konfliktvurderinger. Meldingene har svært lite nøyaktige beskrivelser og kartframstillinger av tiltaket. Dette fører til at en høy verdi på området, gir en foreløpig høy konfliktgrad. En endelig konfliktvurdering kan først gjøres når konsekvensutredning foreligger. Der det har vært grunnlag for det, har vi påpekt hva som kan gjøres med prosjektet for å redusere konflikten. Det gjelder i tilfeller der vi kjenner til at verdien f.eks er knyttet til delområder, til område for vegtilknytning og lignende. For Hammerfest har det foreligget en grundig konsekvensutredning, som har vært hovedgrunnlaget for konfliktvurderingen, men med supplerende drøftinger bl.a. på friluftsliv. Vi har for enkelte prosjekter fått tilsendt foreløpige konsekvensutredninger på enkelte tema. DN og RA vil understreke at våre faglige vurderinger og vårt faglige skjønn bygger på: Regional miljøvernforvaltning sine vurderinger, med det faglige skjønn de baserer seg på Data fra egne databaser, bl.a. Naturbase, INON-databasen og kulturminnebasen Bidrag fra DNs og RAs egen fagkompetanse Bidrag fra andre fagmiljøer, særlig innen landskapsvurderinger Utførende utrederes vurderinger (kun få saker i denne runden), med det faglige skjønn de baserer seg på DN og RA har i tillegg til dette hatt mulighet til å sammenligne og se regionalt ledd og utrederne sine vurderinger av enkeltprosjekter i forhold til hverandre. Dette har muliggjort en oversikt over totalbildet og en nivellering i de tilfeller der vi mener enkeltvurderinger avviker fra nivået som ellers er lagt til grunn. I vedlegg gis en redegjørelse for metodisk tilnærming til de tre undertemaene naturmiljø, kulturmiljø og landskap. Om små vs store vindkraftanlegg Det er en metodisk utfordring å sammenligne konfliktnivået på små og store anlegg. Små vindkraftanlegg vil ofte føre til mindre konflikt enn store anlegg, dersom en kun ser på de absolutte konfliktene. Imidlertid vil konflikt pr KWh kunne være mye større for små anlegg enn for de større. DN og RA er bedt om å vurdere alle prosjekter uavhengig av størrelse etter samme skala og ut fra absolutt konflikt med miljø og kulturminner. DN og RA vil peke på at ut fra et mål om å minimere miljøkonfliktene, er det prinsipielt uheldig å anlegge mange små anlegg spredt utover langs kysten. Slike anlegg bidrar lite til energibalansen og 7

8 nasjonale mål om produksjon av fornybar energi. Samtidig vil sum-virkningene på natur- og kulturminneverdier samt landskap kunne bli svært store. Samlet sett vil store vindkraftanlegg plassert på lokaliteter uten store miljøkonflikter være den klart beste løsningen både samfunnsøkonomisk i et totalt miljø- og ressursregnskap og for å oppnå effektiv produksjon av ren, fornybar energi. Dette forutsetter imidlertid at andre deler av kysten med større miljøverdier holdes fri for vindkraftanlegg. Rammene for den tematiske konfliktvurderingen har ikke gitt mulighet til å balansere konfliktene i forhold til mengde produsert energi. Om store vs små planområder Enkelte prosjekter er presentert med svært store planområder opptil 150 km 2. Vi er klar over at i mange tilfeller er bare deler av det opprinnelige planområdet tenkt benyttet til utbygging, i alle fall i første omgang. I de fleste tilfeller vil konfliktgraden variere innen et stort planområde. I konfliktvurderingen har det imidlertid ikke vært mulig å ta hensyn til evt framtidige avgrensninger og konkretisering av lokalisering. Vi har måttet forholde oss til det meldingene har gitt av informasjon. For enkelte prosjekter vil derfor konfliktene kunne bli vurdert høyere enn det som evt vil bli realiteten (jf også avsnittet ovenfor). En reduksjon av planområdet, kombinert med å holde møller unna de mest konfliktfylte delområdene, kan ofte være tilstrekkelig for å redusere konfliktnivået. Dette er kommentert i skjema der vi har hatt grunnlag for det. Om off-shore anlegg I Norge har vi til nå ingen erfaring med såkalte off-shore vindkraftanlegg. Meldte Havsul og Steinshamn vindkraftanlegg omfatter store sammenhengende gruntvannsområder med antatt stor verdi på mange fagområder. Kunnskapen om hvordan disse verdiene blir påvirket av for Norge hittil uutprøvde installasjoner er - både på naturmiljø- og kulturmiljøsiden - så begrenset at det er vanskelig å gjøre en konkret vurdering av konfliktgrad. Havsul-anleggene berører gruntvannsområder med svært viktig økologsk funksjon, og ligger nært inntil eksisterende og foreslåtte verneområder. Disse gruntvannsområdene har alltid vært en utfordring for sjøtrafikken, og.skipsfarten har satt sitt preg på de aktuelle planområdene med utallige forlis. Mange skip er gått ned, men vrakene ligger ikke nødvendigvis på de skjæra de forliste på, slik at posisjonen for disse er ukjent. Det er et svært stort potensial for funn av marinarkeologiske forekomster innenfor områdene. Grundige undersøkelser av havområdene må gjøres med tanke på å unngå konflikter med kulturminner under vann. Da Havsulanleggene I, II og IV er så vidt store i utstrekning, vil det likevel være mulig å nedjustere konfliktgraden ved å ta ut deler av planområdet eller tilpasse plasseringen av turbinene, bl.a. slik at en unngår direkte konflikt med kulturminner under vann (noe karakteren E normalt ikke gir rom for). Dette er kommentert i prosjekt-skjemaene i vedlegg Om urørt natur Urørthet er en viktig verdi i naturforvaltningssammenheng. Det verktøyet vi i dag har for å måle urørthet er INON (inngrepsfrie naturområder dvs områder med en viss avstand fra større tekniske inngrep). Selv om det er et uttalt mål fra Stortinget å ta vare på urørte naturområder (jf. St.prp nr. 1, ), har DN vært tilbakeholden med å la urørthet stå alene som utslagsgivende begrunnelse 8

9 for konflikt på naturmiljø. Urørthet har alltid vært støttekriterium sammen med andre viktige kriterier. I den foreliggende tematiske konfliktvurderingen har vi likevel i ett enkelt prosjekt Snefjord - vurdert urørthet til å være så viktig at det er hovedargumentet for maksimal konflikt (E) på naturmiljø, der de øvrige karakterene ligger på D. Snefjordhalvøya utgjør et av de siste gjenværende større villmarksområder fra fjord til fjell, og vurderes derfor som svært viktig. Det foreslåtte prosjektet vil føre til bortfall av dette området, noe DN mener innebærer svært stor konflikt. Om naturvernområder Flere av prosjektene berører direkte eller indirekte områder vernet etter naturvernloven. Verdier og konflikter knyttet til vern er vurdert under naturmiljø der hovedformålet med vernet er å ta vare på arter eller naturtyper, og vurdert under landskap der hovedformålet med vernet er å ta vare på landformer og landskap. Direkte inngrep i vernede områder gir automatisk høy konfliktgrad. Der formålet med vernet knytter seg til landskapsverdier vil også indirekte påvirkning kunne vurderes til høy konflikt. Om forholdet til idriftsatte eller konsesjonsgitte anlegg Noen av de vurderte prosjektene er lokalisert i nærheten av idriftsatte eller konsesjonsgitte anlegg, eksempelvis Raudfjell og Skjøtningberg som ligger rett ved hhv Kvitfjell og Kjøllefjord/Gartefjell. For miljøforvaltningen vil det ofte være et viktig prinsipp å samle inngrep. Dette vil bety at det vil være fordelaktig å legge et nytt anlegg inntil et allerede eksisterende, og bl.a. utnytte felles infrastruktur. Konflikten justeres ned for det evt nye anlegget. I andre tilfeller, der de aktuelle områdene inneholder store verdier, vil man imidlertid ønske å begrense skadene. Dvs miljøforvaltningen mener det tross en eksisterende utbygging/konsesjon står store verdier på spill, og konflikten vil derfor forsterkes med et evt nytt anlegg. Et eksempel på sistnevnte konklusjon er Lindesnes, der meldte anlegg får høy konfliktvurdering selv om det eksisterer fem mindre møller på Lindesneshalvøya. Slike vurderinger vil måtte gjøres fra sak til sak. Om sum-virkninger og overlappende influensområder Med det store antall planer om vindkraftanlegg som til nå er lagt fram enten som søknader eller meldinger, blir spørsmålet om sum-virkning på naturmiljø, kulturmiljø og ikke minst landskapet i stor skala relevant å ta tak i. Når det gjelder INON, der både verdier og konflikter er absolutte, har DN gjort en analyse av sumvirkningene av alle de til sammen 67 anleggene som har vært gjenstand for konfliktvurdering (dvs både de konsesjonssøkte og de meldte). Resultatene finnes vedlagt, og viser et tap på totalt 839,7 km 2 inngrepsfritt areal, herav 412,2 km 2 villmark. Til sammenligning var tapet pga alle typer inngrep i perioden på hhv 500 og 303 km 2. En har i beregningen av tap av INON-områder i hovedsak tatt utgangspunkt i planområdene, slik at det reelle tapet ved evt realisering av prosjektene vil kunne bli mindre. Det er ikke tatt hensyn til bortfall av inngrepsfrie områder pga nødvendige kraftlinjer, som kan utgjøre et betydelig tillegg. 9

10 Når det gjelder naturmiljø for øvrig vil det være en stor jobb å gi en grundig vurdering av sumvirkninger. Det kan imidlertid nevnes at ut fra foreliggende kunnskapsgrunnlag berører minst 29 av prosjektene rødlistede fuglearter, herav berører 15 prosjekter havørn og 15 prosjekter hubro. Dette gir grunn til bekymring og behov for videre utredning. Lommer er også eksempel på en gruppe fugler som antas svært utsatt ved denne typen inngrep, og som berøres i svært mange prosjekter. Også når det gjelder kystlynghei er det grunn til å følge dette nøye. Ca 12 av prosjektene i den sørlige delen av landet berører kystlynghei med registrert verdi. Vi har i vedlagte prosjekt-tabeller gitt en vurdering av evt overlappende influensområder. Der anlegg er planlagt så tett at de influerer på samme landskapsrom, samme naturtype, økosystem, friluftslivsområde eller kulturmiljø har vi kommentert dette særskilt. Dette er ikke tatt inn som grunnlag for karaktersettingen, men mer som grunnlag for videre utredning. Problemstillingen med overlappende influensområder er som man vil se av tabellene aktuell i mange tilfeller. Vi finner grunn til spesielt å trekke fram området Høg-Jæren-Dalane der det innenfor et høyereliggende areal sentralt i Rogaland og dels synlig over store områder, blir planlagt en massiv vindkraftutbygging. I tillegg til det konsesjonsgitte kraftverket på Høg-Jæren planlegges det seks andre prosjekter. Planområdene til de meldte prosjektene er på over 100 km 2, og produksjonen på ca. 1,8 TWh. Vår vurdering er at det i områder der prosjektene i realiteten grenser mot hverandre er helt nødvendig å vurdere prosjektene samlet også under en konsesjonsbehandling. Både i forhold til landskapsvirkninger og andre miljøforhold, herunder lokalmiljø. Også når det gjelder off-shore prosjektene er det grunn til å gjøre en samlet vurdering. Alle prosjektene berører eksempelvis deler av et større gruntvannsområde som er svært viktig for en reke sjøfuglarter. Om vindkraft og verneplan for vassdrag Noen av de behandlede vindkraftprosjektene er plassert i nedslagsfeltet til verna vassdrag: Segelkollfjellet Sandfjordelva De vestre deler av planområdet Båtsfjordfjellet (søkt) Syltefjordelva Den sørlige del av planområdet Digermulen (søkt) Langfjordelva Hele planområdet Skavdalsheia Åelva En liten del av planområdet i sør Okla Dalsbøvasdraget Den delen av planområdet som drenerer sørover Gilja Frafjordelva Mer enn halvparten av planområdet Uldvarudla Håelva Storparten (90 %) av planområdet Moi/Laksesvela Bjerkreim vassdraget Ca. 30 % av planområdet Skinansfjellet Fuglestadsåne Ca. 25 % av planområdet Vassdragsvern i hht. vannressursloven er i utgangspunktet et vern mot konsesjonspliktig vannkraftutbygging. Dvs. at vassdragsvernet ikke nødvendigvis utelukker vindkraftutbygging. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag skal gi grunnlag for å: unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Retningslinjene omfatter vassdragsbeltet og andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. I konfliktvurderingene har vi ikke vektlagt verneplan for vassdrag. Forholdet til verneplanen bør imidlertid behandles i KU er, og vurderes under konsesjonsbehandlingen. 10

11 Om kraftlinjer Direktoratene har lagt hovedtyngden av sin vurdering på selve planområdene og influensområdene for vindkraftanleggene. Konfliktnivået for kraftledningstraseer er ikke vurdert separat, og heller ikke systematisk bakt inn i konfliktvurderingen. Grunnlagsmaterialet varierer her mye, men i mange tilfeller foreligger det ikke beskrivelse av aktuelle alternativer for overføring. For enkelte prosjekter vil trolig konfliktpotensialet øke der man trekker inn konflikter med overføringslinjer. For noen planer, der det er kjent at viste ledningstraseer medfører stor konflikt, er det likevel kommentert. Med hilsen Janne Sollie Direktør DN Nils Marstein (sign.) Riksantikvar Kopi med vedlegg til Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Fylkesmannen i Finnmark Statens Hus 9815 Vadsø Fylkesmannen i Hordaland Postboks Bergen Møre og Romsdal fylke Fylkeshuset 6404 Molde Møre og Romsdal fylke Fylkeshuset 6404 Molde Fylkesmannen i Nordland Statens Hus 8002 Bodø Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Statens Hus 7734 Steinkjer Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen Leikanger Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus 7468 Trondheim Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø Fylkesmannen i Vest-Agder Serviceboks Kristiansand S Vest-Agder fylkeskommune 4605 Kristiansand S Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens pl Vadsø Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Rogaland fylkeskommune Postboks 130, 4001 Stavanger 11

12 Sentrum Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset 6863 Leikanger Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks Fylkeshuset, 7004 Trondheim Postuttak Troms fylkeskommune Postboks Tromsø Sametinget, avdeling for rettigheter, næring og miljø Postboks Varangerbotn Sametinget, Regionkontor Finnmark Sametinget, Regionkontor Troms Sametinget, Regionkontor Nordland Sametinget, Regionkontoret for Sørsameområdet Postboks Varangerbotn Samuelsberg Drag Snåsa Kopi uten vedlegg til: Bremanger kommune Postboks Svelgen Vardø kommune Kirkeg Vardø Lebesby kommune Postboks Kjøllefjord Berlevåg kommune Rådhusgt Berlevåg Tromsø kommune Fr. Langesg. 19/ Tromsø Bodø kommune Postboks Bodø Hammerfest kommune Postboks 1224/k 9616 Hammerfest Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Sande i Møre og Romsdal 6084 Larsnes Sør-Varanger kommune Postboks Kirkenes Karmøy kommune Rådhuset 4250 Kopervik Flekkefjord kommune Kirkegt Flekkefjord Flatanger kommune 7770 Flatanger Osen kommune 7740 Steinsdalen Lindesnes kommune Postboks Sør-Audnedal Lurøy kommune 8766 Lurøy Båtsfjord kommune Hindbergg Båtsfjord Måsøy kommune Torget Havøysund Bjerkreim kommune Postboks Vikeså Andøy kommune Storg Andenes Berg kommune 9385 Skaland Storfjord kommune Hatteng 9046 Oteren Fitjar kommune Postboks Fitjar Vågsøy kommune Postboks Måløy Selje kommune 6740 Selje Åfjord kommune Årnes 7170 Åfjord Vågan kommune Storg Svolvær Roan kommune 7180 Roan Gulen kommune 5966 Eivindvik Aukra kommune Falkhytten 6480 Aukra Haram kommune Storgt Brattvåg 12

13 Fræna kommune Kommunehuset 6440 Elnesvågen Giske kommune 6050 Valderøy Lund kommune Moiv Moi Sokndal kommune Gamlev Hauge I Dalane Sandøy kommune 6487 Harøy Eigersund kommune Postboks Egersund Time kommune Postboks Bryne Gjesdal kommune Rettedalen Ålgård Narvik kommune Postboks Narvik Hasvik kommune Postboks Breivikbotn Hå kommune Postboks Varhaug Vedlegg Metodisk tilnærming Tap av inngrepsfrie områder pga planlagte vindkraftanlegg Geografisk lokalisering av prosjekter med konfliktgrad Relevante nasjonale miljømål Konfliktvurdering kulturmiljø, naturmiljø og landskap enkeltprosjekter 13