Uttalelser til besøksstrategi for Forollhogna, saksnr.: 2015/9136

Transkript

1 Uttalelser til besøksstrategi for Forollhogna, saksnr.: 2015/9136 Uttalelse fra: Kommune/fylke 1 Budal bygdeutvikling v/ingebrigt Dragset Midtre Gauldal/Sør-Trøndelag 2 Fylkesmannen i Hedmark Felles Hedmark 3 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Felles Sør-Trøndelag 4 Os kommune Os/Hedmark 5 Kvikne nasjonalparksenter/vollan Gård Tynset/Hedmark 6 Pilegrimsleden (ST. Olavsvegene til Trondheim) Felles hele området 7 Nidaros Pilegrimsgård Felles hele området 8 Sør-Trøndelag fylkeskommune Felles Sør-Trøndelag 9 Landsbyrådet i Vingelen Tolga/Hedmark 10 Ålen fjellstyre Holtålen/Sør-Trøndelag 11 Destinasjon Røros Rørosregionen, Sør-Trøndelag og Hedmark 12 Hedmark fylkeskommune Felles Hedmark 13 Forollhogna villreinutvalg Felles hele Forollhogna-området 14 Holtålen kommune Holtålen/Sør-Trøndelag 15 Sør-Trøndelag bondelag Felles Sør-Trøndelag 16 Dalsbygda jaktlag Os/Hedmark 17 Tolga bonde- og småbrukarlag Tolga/Hedmark 18 Tolga kommune Tolga/Hedmark 19 Vingelen fjellførerlag Tolga/Hedmark 1

2 1. Budal Bygdeutvikling v/ingebrigt Dragset (MIDTRE GAULDAL) - Grundig og omfattende dokument som varsler en mer offensiv og profesjonell formidling og markedsføring av området. Positivt at verdiskaping og næringsutvikling blir satt på dagsorden. - Gode delstrategier og tiltak, men disse bør samles/samordnes i 2-3 satsingsområder (jfr. målsettingene). Deretter en klarere prioritering blant nevnte strategier/tiltak med tilhørende tidsplan for gjennomføring. - Utrede bedre økonomiske konsekvenser av strategiene. Bør være en klar plan/oppfatning av hvordan de ulike strategier/tiltak skal finansieres. Ønsker: - Prioritere verdiskaping og næringsutvikling (høyest prioritet) - Etablering av info-senter i Budalen 2. Fylkesmannen i Hedmark (landbruk og miljø) - Omfattende dokument som drøfter problemstillinger på en god og grundig måte, dokumentet vil kunne gi viktige og verdifulle føringer for den praktiske forvaltningen av verneområdene - Fylkesmannen er tilfreds med at det under mål og strategier påpekes at nasjonalparken skal opprettholdes om et område med liten grad av fysisk tilrettelegging for friluftsliv og ferdsel. - Fylkesmannen er enig i at kunnskap om natur- og kulturverdiene i Forollhogna skal formidles, og at det skal legges til rette for at besøkende skal få gode opplevelser og at det skal være rom for verdiskaping. Utkastet til besøksstrategi synes å balansere disse hensynene på en god måte. - Fylkesmannen er enig i at det er viktig å profilere Forollhogna-området som en helhet med de samlede verdiene, dvs. unngå ensidig fokusering på nasjonalparken som besøksmål. - Fylkesmannen slutter seg til utsagnet på s. 31 om at økt tilrettelegging i randsona til nasjonalparken, i landskapsvernområdene og nær bygdene i større grad vil kunne bidra til lokal verdiskaping enn ferdsel til de sentrale fjellområdene i nasjonalparken og Forollhogna-toppen. En stor og viktig del av verdiskapingen i området er med basis i landbruket rundt, i randsona til og innenfor landskapsvernområdene. Fylkesmannen er positiv til videre næringsutvikling i disse områdene. - Fylkesmannen er enig i målsettingen om å unngå å legge til rette for å forsterke den gjennomgående trafikken langs «Forollhogna-aksen». 2

3 - Samordning av virkemiddelbruken i områder med status som både Utvalgte kulturlandskap og landskapsvernområder blir viktig framover. Samordning av ulike kvalitetsstempel/kvalitetsstatuser er viktig. Ønsker: - I det utvalgte kulturlandskapet i Os ønsker vi at arbeidet med informasjon, for eksempel ved innfallsportene, så godt som mulig samordnes med informasjon om nasjonalparken og verdensarvområdet. - Fylkesmannen ber om at Grøntjønnan naturreservat spesifikt nevnes sammen med nasjonalparken under områder som bør holdes mest mulig uberørt av fysisk skilting, infomrasjon og tilrettelegging (s. 45 i strategien) Korrigeringer - S. 26 riktig betegnelse på dokument: «St. meld. Nr. 62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge.» 3. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (miljøvernavdelingen) - Villreinens bruk av sitt leveområde, samt faktorer som bestandsstørrelse, beiteslitasje, vekter og kalveproduksjon vil være viktig å følge med på i årene framover, og å se at disse data i sammenheng med ferdselen i verneområdene. Denne kunnskapen kan gi grunnlag for tiltak for å bedre villreinens levevilkår, om utviklingen går i negativ retning. - Fylkesmannen støtter strategien om å forsøke å redusere oppmerksomheten og trykket på ferdselen opp til Forollhogna-toppen, ved å etablere ulike tilbud i landskapsvernområdene og i randsona til nasjonalparken. Dette for å redusere ulemper for landbruksdrift/seterdrift og den barrierevirkning ferdselen kan ha for villrein. Fylkesmannen tror det er en riktig strategi å involvere lokalsamfunnene rundt verneområdene til å utvikle tilbud utenfor nasjonalparken for både tilreisende og bygdas egne innbyggere. - Fylkesmannen påpeker at økt ferdsel i områdene rundt nasjonalparken også kan bidra til økt ferdsel på Forollhogna-toppen. Det bør ses på løsninger særlig i Vangrøftdalen/Såttåhaugen som gjør at ferdselen er til mindre ulempe for lokalsamfunnet. - I forhold til markedsføring av ulike tilbud bør det legges opp til å knytte seg opp til eksisterende og godt kjente ordninger slik som Destinasjon Røros og Trøndelag Reiseliv heller enn å utvikle egne overbyggende nettsider som kan vise seg å være vanskelig å drifte. 3

4 4. Os kommune (kommunestyret) Os kommune slutter seg til hovedinnholdet i framlagte forslag til besøksstrategi med følgende tillegg: - Dalsbygda og Budalen bør særlig prioriteres i forhold til å få på plass det som er nødvendig for å etablere et info-punkt - Fosskleiva bør tas med som en pilot for plakatinformasjon/skilting - Reiseliv og landbruk bør tas inn som en egen strategi i kapittel 3 Os kommune mener profileringen «Forollhogna frodige fjell og seterdaler» beskriver området best. Det er behov for bred profilering av området. Kommunen mener det er særlig viktig å legge vekt på seterdalene og virksomheten her som viktige kulturtradisjonsbærere. Landbruksverdier og verneverdier bør ses i sammenheng. Forholdet til landbruket er i liten grad nevnt videre i dokumentets mål og strategier. Det vises til oppfølging av mål for verneverdier s. 44. Kommunen mener at temaet reiseliv og landbruk før utformes som en egen strategi. Det er viktig at landbruket gis rom til å utvikle seg og at det gis rom til nye driftsformer i landbruket også innenfor verneområdet. Kommunen slutter seg til at villrein ikke bør benyttes i markedsføring av området. Det er positivt at man knytter informasjon opp mot faste punkter og at det legges opp til god og kvalitetssikret informasjon. For Dalsbygda bør det være et ekstra fokus på seterdaler og landbrukets betydning for området. Kommunen slutter seg til at det er behov for en gjennomgang av eksisterende plakatinformasjon, samordning mellom ulike kvalitetsstatuser er viktig. - Kommunen vil fraråde bruken av turbøker på toppene, særlig når det blir organisert ferdsel rundt det. Dersom det skal utplasseres bør det vær ei samråd med forvaltningen. Man bør vurdere om organiserte toppturer i regi av turlag bør være søknadspliktig. - Reiselivet og landbruket må begge tas med i dialog om hvordan man skal utvikle området og ta vare på dets verdier slik at man på en best mulig måte sammen kan utnytte de verdiene som ligger i området for alles beste. - Det bør vurderes om strategiene kan slås sammen og heller ha flere tiltak pr. strategi for forenkling av dokumentet. Det må være et klarere skille mellom tiltak og strategi. - Det er behov for en klar og tydelig rolleavklaring, særlig i forhold til informasjonsarbeid. Kommunen støtter forslaget om at nasjonalparkstyret bør ha fokus på fellestiltak. - Det er viktig at det etableres gode samarbeidsarenaer hvor de ulike aktørene kan 4

5 møtes, både lokalsamfunn, reiseliv/destinasjonsselskaper og forvaltning. Ønsker: - Det bør være en kortversjon av dokumentet tilgjengelig - Seterdalene og drifta her bør tillegges større vekt i kap. 3.2 med bakgrunn i oppgitte mål for verneverdiene er at antall husdyr på utmarksbeite skal økes. - For Os sin del må det avklares hvor innfallsporten skal være, hvordan og hvem som kan drifte en slik lokalitet og hva den skal inneholde. Det er viktig å få til en god dialog på dette og gjøre noen avklaringer før videre arbeid. - Fosskleiva i Vangrøftdalen er et område som viser flere typer bruk og et bilde på mange statuser. Området bør tas med som en pilot for plakatinformasjon/ skilting og gis prioritet i strategien. - Det bør gis prioritet å jobbe mot en felles type skilting til turmål, dette bør ses i sammenheng med utvikling av turapp. Felles type skilting bør også omfatte veiskilt innenfor verneområdet. - Kommunen støtter arbeidet med turapp og ønsker at denne løsningen videreutvikles og synliggjøres. 5. Kvikne nasjonalparksenter/stiftelsen Vollan Gård (TYNSET) - Utkastet er et godt og grundig dokument som behandler mange vesentlige problemstillinger knyttet til verneområdene - Hovedfokus må være tiltak som sikrer nasjonalparkens kvaliteter og innhold. Vi må informere og lede de besøkende og utnytte potensialet som ligger i randsonene og bygdene rundt. Det er også viktig å understreke landskapsvernområdenes egenverdi og som buffer mot nasjonalparken. - Det er viktig å sikre rammebetingelser som gjør det mulig å opprettholde drift i seterdalene. En ekstra utfordring er knyttet til den bebyggelsen som ikke lenger har noen funksjon i næringssammenheng. Dette er bebyggelse som er en viktig del av kulturlandskapet, og som samtidig representerer en ressurs i næringssammenheng. Med restaurering og utleie vil de være attraktive reisemål. - Det er viktig at sentrale myndigheter ser den viktige kombinasjonen som ligger i samspillet natur- og kultur, som er en forutsetning for landskapsvernområdene. - Med innfallsveger fra RV3 og E6 ligger Kvikne godt til for å kunne trekke folk til nasjonalparke og randområdet. Avstanden fra bygda til nasjonalparken er relativt kort. For informasjon og kunnskapsformidling må man bruke ulike kanaler med kombinasjon av gammelt og nytt. Det er naturlig at ei hjemmeside med forollhogna.no etableres, slik at det 5

6 er lett å finne fram. Forollhogna er merkenavnet som må frem. Ei felles side må sikres midler til drift, slik at lokale løsninger kan kobles til. Uansett tekniske løsninger er det viktig å utvikle miljø og kapasitet til å framskaffe og kvalitetssikre kunnskap. Dette skaffes lokalt i samarbeid med relevante miljøer. Gode bilder er viktige, både i planutkastet og ellers i formidlingen av Forollhogna. Her må det sikres god spredning, geografisk og tematisk. Utfordringen går nok en gang tilbake til aktørene rundt nasjonalparken. Det er viktig å få frem det aktive livet i landskapsvernområdene, få frem at det foregår næringsaktivitet, med ku, sau, traktor, mjølkebil og dyrebil, kort sagt det aktive seterliv. Ønsker: Det må utvikles et gjensidig samarbeid mellom bygdene rundt Forollhogna, slik det er gjort opptak til, samtidig som hver bygd organiserer et miljø som kan arbeide aktivt med ulike tiltak og styrke bevisstheten og tilknytningen til Forollhogna. Mye ansvar ligger lokalt, men det er viktig at Nasjonalparkstyret følger opp arbeidet. Aktuelle prosjekt på Kvikne: 1) Merke, informere om veger inn mot nasjonalparken 2) Utvikle utkikkspunkter og turer inn i nasjonalparken 3) Utvikle miljøet ved Svartsjøen som naturlig stopp og innfallspunkt 4) Utvikle muligheter i randsona (turer og opplevelser (4 forslag) 5) Utvikle muligheter nede i bygda (Kvikne kirke, Bjørgan) 6) Utvikle Kvikne nasjonalparksenter/aktiviteter på Vollan 7) Større fokus på Kvikne som innfallsport til Knutshø lvo 6. Pilegrimsleden (St.Olavsvegene til Trondheim)/Nasjonalt pilegrimssenter s.11: Det samlenavnet som den nasjonale pilegrimssatsingen bruker er «Pilegrimsleden St.Olavsvegene til Trondheim», der det spesifikke navnet er Østerdalsleden. Pilegrimsleden har gjennom Europarådet fått status som Europeisk kulturvei. Dette navnet kan gjerne brukes, og også forklares, om det er plass til det. s.18: Besøksstrategien henvender seg til mange målgrupper både besøkende, næringsaktører og offentlige aktører. s.23: Nasjonalt Pilegrimssenter er gjerne behjelpelig med å ta frem planer, bøker og historiske dokument som ligger til grunn for leden, og som kan bidra til en større forståelse for Østerdalsleden opp mot besøksstrategien. s. 24 og s. 26: Pilegrimsleden kan kalles «Pilegrimsleden St. Olavsvegene til Trondheim/Østerdalsleden.» s.26: ad. vegtrafikk i Vangrøftdalen: Kna man tenke på muligheten med å begrense/redusere strekningen der biler får kjøre opp i dalen? Legge til rette for vandring i dalen i stedet og 6

7 dermed overnatting og mat? s.28 og s. 40: Liten trafikk av rene pilegrimer på strekningen i dag. Ca. 200 passeringer sommer 2015 (sjekk tall med NINA) og 29 pilegrimer som ankom Trondheim hadde gått Østerdalsleden. Organiserte vandringer bør knyttes til utdanning av guider som ivaretar hensyn til verneverdier. Leden bør beholdes der den er, men næringsprosjekt knyttet til leden kan godt foregå langs den «alternative trasèen». Det er ikke ønskelig å fragmentere Pilegrimsleden over i alternative leder. Sykling på alternativ led lenger øst anses som positivt, og en mulighet for sykkel-pilegrimer. Det er da viktig at denne trasèen blir godt skiltet og merket med eget symbol (ikke pilegrim), slik at det er lett å finne frem. Informasjon om denne trasèen kan godt presenteres på infotavler med Pilegrimssymbol på de stedene der sykkeltrasèen tar av fra Pilegrimsleden. En sånn sykkelsti kan også med fordel brukes av vandrende pilegrimer ved hardt vært, mye snø i fjellet og slik bli en god alternativ trasè for alle. En sykkelsti her bør utformes enkelt uten særlig inngrep i naturen for å ivareta områdets verneverdier. Langs alternativ trasè bør det finnes overnattingstilbud. Strategi lokale guider er en spennende tanke, men det bør ikke stilles som et krav, men en anbefaling ved gjennomføring av guidede turer i området. Man kan også arrangere en ordning der alle grupper som skal inn i parken kan kjøpe en «informasjonstime» av en lokal guide. Ønsker/ forslag: - Vurdere å sette opp egne «pilegrimstavler» med informasjon om reinen både på norsk, tysk og engelsk. Mindre sannsynlig at de langvegsfarende kan laste ned app. - Nettsidene leses av mange pilegrimer. Vi stiller gjerne denne til disposisjon for å informere om Forollhogna og reinen om det er ønskelig, og kan legge inn et eget avsnitt om ønsket oppførsel. - Det hadde vært fint om det kunne blitt med noe mer dokumentasjon om Pilegrimsleden under punktet «spor fra tidligere tiders bruk». Dette styrker betydningen av Forollhogna som kultursted, og Pilegrimsleden som historisk vandrerute. Dokumentasjon kan formidles. - Et ønskemål er at pilegrimen som vandrer på Østerdalsleden skal få oppleve norsk seter- og matkultur, samt ha mulighet å kjøpe seg overnatting langs leden. Slik sett kan pilegrimene so brukergruppe bidra til lokal verdiskaping i Forollhogna-regionen. Her blir det viktig å se på hvilke tilbud som finnes, og hvordan disse eventuelt i større grad kan rettes mot pilegrimenes behov. 7

8 7. Nidaros Pilegrimsgård Nidaros Pilegrimsgård fungerer også som et regionalt pilegrimssenter, der senteret har oppfølgingsansvaret for den del av Østerdalsleden som ligger i Sør-Trøndelag. Vår generelle interesse for en god og velfungerende Østerdalsled gjelder hele trasèen fra Trysil. s.28: Vi støtter derfor formuleringen om at den enkle pilegrim fortsatt må kunne vandre her, og vi ser så langt ingen tendenser som tilsier en massiv økning i antallet pilegrimer her i årene som kommer. Om vi ser for oss en beskjeden økning i antall pilegrimer på Østerdalsleden, håper vi at man likevel kan tilrettelegge godt for disse og gi de en opplevelse av seterlivet. Et innblikk i seterlivet, overnatting på setrene og evt. matservering her passer pilegrimen som brukergruppe svært godt. En økt satsing på denne type næringsvirksomhet virker å være helt i tråd med de verneinteresser strategien beskriver, og vil forhåpentligvis være tilbud som mange andre brukere enn pilegrimene også kan benytte. Kun den originale leden bør benevnes som Pilegrimsled, men vi kan gjerne informere om at det finnes alternativer, men med et annet navn og en annen merking/logo enn selve leden. s.37: Mange pilegrimer setter stor pris på overnatting og matservering på aktive setre, som en variasjon fra telt og medbrakt mat. Dette har vi fått direkte tilbakemelding på fra pilegrimer som har hatt flotte opphold og opplevelser på Spellmovollen og Storbekkøya. Om ønskelig kan dette være noe man fokuserer på i enda større grad i markedsføringen av Østerdalsleden og kanskje slik bidra til (forsiktig) vekst i antall pilegrimer. Det aktive seterlivet er i alle fall å betrakte som noe som skiller Østerdalsleden fra andre leder, og noe vi gjerne promoterer i enda større grad i dialog med nasjonalparkstyret. En mulig alternativ rute for sykkelpilegrimer er en fin idè. Sommeren 2015 opplevde vi at det lå snø langt ut i vandresesongen. Dersom en alternativ sykkeltrasè også kunne benyttes som alternativ vandrevei ved mye snø rundt Forollsjøne, kunne det vært en god dobbel effekt. 8. Sør-Trøndelag fylkeskommune (fylkesutvalget) 1. Fylkeskommunen mener utkast til besøksstrategi for Forollhogna på en god og fyldig måte synliggjør mulighetsrommet mellom ivaretagelse av natur- og kulturarv, tilretteleggelse for opplevelse og lokal verdiskaping samt mulighetene for å bidra til lokal forståelse for vernet. 2. Strategien fokuserer på bred kunnskapsformidling om natur- og kulturarven og vektlegger kunnskap om natur- og kulturarven som avgjørende for å ta vare på 8

9 verdiene, og for å tilrettelegge for ulik bruk, opplevelse og verdiskaping. 3. Fylkeskommunen stiller seg bak nasjonalparkstyrets utkast til besøksstrategi, og ber om at punkter under drøfting tas til vurdering. 4. Fylkeskommunen oppfordrer nasjonalparkmyndighetene om å søke tett samarbeid med fylkeskommunen i det videre arbeidet i besøksforvaltningen. Fra saksutredning: Med gode forutsetninger i et levende og aktivt landbruk ligger premissene godt til rette for å videreutvikle det lokale produktspekteret. Fylkesrådmannen ser det som en god mulighet å benytte nasjonalparkforvaltningen som konsept for å lykkes i arbeidet med verdiskaping. Dette forutsetter likevel et sterkere engasjement fra kommuner og fylker enn det som har vært til nå, samt lokalt engasjement fra næringsliv. For å kunne øke verdiskapingen er området også avhengig av en god utvikling på øvrig reiselivsstruktur som veg, bane, fly og destinasjonsstrukturer. Denne dimensjonen er ikke omtalt i planen. «Forollhogna den grønne nasjonalparken» foreslås som et nytt slagord, blant annet for å redusere fokus på villreinen og Forollhogna-toppen som attraksjon. Dette synes å være et klokt valg. I utviklingen av merkevaren er det viktig å drøfte hva tilreisende «nasjonalparkturister» forbinder og forventer av Forollhogna som besøksmål. Nasjonalparkmyndighetene står sentralt i å påvirke hvordan «det riktige budskapet» skal formidles til de besøkende. Kommunikasjon på flere språk vil også være nødvendig for å kunne nå ut til internasjonale besøkende. Gjennom en løpende utvikling av nasjonalparkkonseptet og verdiskaping, slik det er beskrevet i planen ser Fylkesrådmannen positivt på utviklingen av Forollhogna nasjonalparkområde. Fylkesrådmannen anser på bakgrunn av tidligere erfaringer det som naturlig at nasjonalparkstyrets informasjonsarbeid bidrar til å spre informasjon om lokalt næringsliv og tilbydere, da dette vil være til stor nytte for de minste aktørene. Næringsaktører må selv bidra i drift av aktivitet knyttet til aktiv markedsføring og salg. Hvorvidt dette skal skje i samme plattform må drøftes nærmere ut i fra et langsiktig og økonomisk bærekraftig perspektiv. Besøksstrategien fanger fokusområdene i fylkeskommunens Regional plan for kulturminner i Sør-Trøndelag (21): kulturarven som ressurs. Bevaring og skjøtsel. I fylkeskommunens regionale plan for kulturminner er Budalen et av de prioriterte kulturminnemiljøene både på fornminnelisten og på nyere tids listen. 9

10 Det er brukt betydelige midler til utvikling av Storbekkøya museumsseter med tilhørende kultursti. Museumssetra fungerer som et navn i undervisning, videreføring av kompetanse og formidling av kunnskap. Denne piloten er i tråd med utkastet til besøksstrategi med fokus på tilrettelegging i randsona, se natur- og kulturarv i sammenheng mv. Kulturminneforvaltningen ser Turapp Forollhogna som et godt grep og et av flere gode informasjonsverktøy. Den personlige historiefortelleren er det imidlertid ingenting som slår. Besøksstrategien vektlegger flere kunnskaps- og informasjonskanaler. Fylkesrådmannen anbefaler at det jobbes videre med mulighetene for å bruke «tilhørigshetslogoer». Det antas at dette vil være interessant for det lokale næringslivet rundt Forollhogna, både i forhold til å markedsføre og selge lokale varer innen mat og håndverk, samt for å profilere lokale overnattingsbedrifter og aktivitetstilbydere. Når det gjelder gjennomføring av strategien og tiltak, vil ressurstilgangen være en begrensende faktor, noe som bør synliggjøres bedre i dokumentet. Strategier og tiltak kan med fordel gis en prioritert rekkefølge og settes inn i en tidsplan. Ønsker/ behov/ tiltak: I fylkeskommunens regionale plan for jakt, fiske og friluftsliv er det skissert at jakt, fiske og friluftsliv skal være viktige fokusområder for fylkeskommunen i arbeidet med utvikling av «naturbasert reiseliv» og «nasjonalparkturisme». Som tiltak for produktutvikling og verdiskaping er det vedtatt at fylkeskommunen skal følge opp nasjonalparkområdenes arbeid med besøksstrategier. Fylkesrådmannen oppfordrer derfor nasjonalparkmyndighetene om å søke tett samarbeid med fylkeskommunen i det videre arbeidet. Under strategi «Gi merkevaren Forollhogna et nytt innhold» - forslag om ny brosjyre. Dette er et viktig tiltak som må prioriteres. Nytt informasjonsmateriell bør være flerspråklig. Fylkesrådmannen foreslår å utrede muligheten og konsekvenser av å legge ned pilegrimsleden forbi Forollhogna-toppen, og erstatte denne med ny trasè. Tanken om å utvikle et lokalt guidekorps syne så være en god idè. Fylkesrådmannen anbefaler at lokale guider, gjerne kvalitetssikrede, ikke begrenses til å bare kunne operere i randsonen og bygdenære strøk. 10

11 9. Vingelen nasjonalparklandsby (landsbyrådet med vedlegg fra styreleder Bunåva) TOLGA Landsbyrådet slutter seg til hovedføringene i strategien. Det er viktig at det føres en landbrukspolitikk som gjør det mulig å opprettholde beiting i utmarka. Forollhogna bør profileres om den nasjonalparken hvor beiting og annen høsting av utmarksressursene er avgjørende viktig. Åpent beitelandskap og dyr på beite gir økt opplevelsesverdi for besøksnæringen. Med en bevisst strategi for å bruke beiteområdene, kan Forollhogna profilere seg som «den grønne nasjonalparken». I det videre arbeid med verdiskaping er det viktig at fokus settes på randsonen rundt verneområdene. Her finnes levedyktige lokalsamfunn/bygder hvor nærheten til verneområdene kan brukes til næringsutvikling. Det er viktig å kanalisere trafikk og aktiviteter til de ulike bygdene rundt verneområdene. Alternativ Pilegrimsrute er et eksempel på dette. Nasjonalparklandsbyen Vingelen kan være en spydspiss i det videre arbeid med verdiskaping i bygdene rundt Forollhogna. Opparbeidelse og drift av Bunåva er et eksempel. Landsbyrådet vil fremheve følgende tiltak for videre arbeid: - Tilrettelegge for turer, både i nærområdet, men også langløyper i randsona - Alternativ Pilegrimsrute - Bedre tilrettelegging for sykkel sykkelkart med forslag til turer Forollhogna rundt? - Destinasjon Røros er en naturlig samarbeidsaktør i arbeidet med reiselivsutvikling, Røros Mat er en naturlig samarbeidsaktør i forhold til formidling og salg av lokal mat. Lokalmat står sterkt i hele området, og er i stadig vekst «Smaken av Forollhogna» kan bli et spennende prosjekt. Nord-Østerdalen har en, i norsk sammenheng, svært aktiv og framoverlent jordbruksnæring, der grovforbasert produksjon av kjøtt og mjølk er helt sentralt. Seterbruket og aktiv beitebruk er fortsatt levende. En mangfoldig og voksende næringsmiddelindustri profilere seg som Norges fremste på lokalmat og økologiske produkter, og slagord som «smaken av Forollhogna» og ulike produkter der beite brukes aktivt kan ha et potensial. I tillegg til dette er store deler av Forollhogna blant Norges aller beste fjellbeiter. - Profilere Forollhogna som «Den grønne nasjonalparken» med unikt utmarksbeite der beite har betydning for både biologisk mangfold, matproduksjon og opplevelsesnæring. Ønsker: - Videreutvikling av flere, mindre info-punkter. Vingelen kan stå sentralt i utviklingen av dette (som pilot og /eller nav). Det er også naturlig å trekke veksler på nettverket med de øvrige nasjonalparklandsbyene. 11

12 10. Ålen fjellstyre (HOLTÅLEN) - Ålen fjellstyre er enig i at det må arbeides med å legge til rette slik at en kan styre bruken av området til randsonene for om mulig å redusere ferdselen inn mot toppen av Forollhogna. Økt bruk av randsonene vil også kunne medføre økte inntekter fra de besøkende til området. - Ålen fjellstyre understreker viktigheten av å skåne villreinen for negativ påvirkning av konsentrert ferdsel i sentrale deler av villreinområdet, ferdsel som kan virke som barrierer og stenge reinen bort fra store områder. Fjellstyret viser i den forbindelse til registreringene av ferdsel som har framkommet gjennom prosjektet «menneskelig aktivitet og villrein i Forollhogna», tall som klart viser at ferdselen medfører problemer for villreinens trekk rundt Forollhognatoppen. - Ålen fjellstyre påpeker viktigheten av at det blir oppført sentrale informasjonstavler i alle kommuner rundt området. - Ålen fjellstyre støtter det fremlagte forslaget til besøksstrategi for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder. Det ferdige produktet bør komprimeres slik at det blir enkelt å finne fram til de mål og tiltak som legges til grunn for framtidig besøksstrategi for Forollhogna nasjonalpark og tilliggende landskapsvernområder. Det bør vurderes å endre utformingen slik at dagens del 3 (mål og tiltak) blir selve dokumentet med dagens del 1 og 2 som vedlegg Ønsker: - Slettæle villmarkscamp, ved inngangsporten til Øyungen landskapsvernområde/ Forollhogna nasjonalpark fra Holtålen, bør derfor prioriteres (s. 51 i utkastet). 11. Destinasjon Røros Vi støtter en omdømmebygging og profilering rundt den Grønne Nasjonalparken! Forollhogna nasjonalpark og landskapsvernområdene preges av et frodig kulturlandskap. Dette er et resultat av at det har vært ført et aktivt og levedyktig jordbruk gjennom generasjoner. Det er derfor viktig at det føres en landbrukspolitikk som gjør det mulig å opprettholde denne driften. Kanskje man bør profilere Forollhogna som den nasjonalparken hvor det beites mye? Det vil også være svært attraktivt å gå på tur i områder der husdyr beiter, og aktiv bruk av både folk og beitedyr er med på å holde rovdyra på avstand. Seterområdene og bygdene rundt er viktig for attraktiviteten og verdisakpingen. I det videre arbeidet med verdisakping, er det viktig at fokus settes på randsonen rundt verneområdene. Her finnes levedyktige lokalsamfunn/bygder hvor nærheten til verneområdene kan brukes i næringsutvikling. Disse områdene har i seg selv kvaliteter 12

13 som kan brukes, og som gjør at presset mot sjølve verneområdene blir mindre. Nye ruter i tillegg, merking og synliggjøring. Det er viktig å kanalisere trafikk og aktiviteter til de ulike bygdene rundt verneområdene. I dag går veldig mye av turisttrafikken på aksen Såttåhaugen Hogna Budalen. Det bør derfor være et mål at mer av dette spres ut på de andre områdene. Som et eksempel nevnes «alternativ pilegrimsrute» som ikke går forbi selve toppen. Vi støtter også de konkrete tiltak som landsbyrådet, med våre innspill, har foreslått. Rutene er godt kommunisert gjennom App og vi poengterer viktigheten av at rutene også legges ut på ut.no og beskrivelse kobles opp mot roros.no. Nasjonalparklandsbyen Vingelen er viktig, og må fokuseres ytterligere på gjennom besøksstrategien. Gjennom arbeidet med nasjonalparklandsbyen har Vingelen opparbeidet seg god kompetanse på både nærings- og stedsutvikling. Det vil være naturlig at erfaringene med dette kan komme andre bygder rundt Forollhogna til gode. 12. Hedmark fylkeskommune Foreliggende utkast til besøksstrategi for Forollhogna med tilliggende landskapsvernområder er et godt utgangspunkt for videre arbeid med forvaltning og utvikling av området i tråd med prinsippene for bruk og vern. Saksvurdering: Utkastet er et grundig dokument utarbeidet gjennom en bred medvirkningsprosess. Besøksstrategien forholder seg på en god måte til det kunnskapsgrunnlaget som finnes. Dokumentet bærer preg av kreativ jobbing med tanke på framtida for området i lys av bruk- og vernperspektivet. Med tanke på lesbarhet er kanskje dokumentet vel omfangsrikt. I del 3 kan man med fordel spisse teksten slik at budskapet kommer tydeligere fram. Det vil være hensiktsmessig å gradere tiltakene i forhold til hvor langt de er kommet i prosessen dvs. hva som ligger først i rekken i forhold til gjennomføring, og hva som krever ytterligere bearbeidelse. En spissing av teksten bla. Med entydige mål- og strategiformuleringer og generelt mindre bruk av utfyllende tekst, vil være hensiktsmessig med tanke på lesbarhet- Når det gjelder gjennomføring av tiltak, vil ressurstilgangen være en begrensende faktor, og dette bør synliggjøres bedre i dokumentet. Samtidig vil det være hensiktsmessig å gradere tiltakene i forhold til hvor langt de er kommet i prosessen. 13

14 13. Forollhogna villreinutvalg Saken ble lagt frem i rettighetshavermøte på Røros den Villreinutvalget er enig i at det må arbeides med å legge til rette slik at en kan styre bruken av området til randsonene for om mulig å redusere ferdselen inn mot toppen av Forollhogna. Økt bruk av randsonene vil også kunne medføre økte inntekter fra de besøkende til området. Villreinutvalget understreker viktigheten av å skåne villreinen for negativ påvirkning av konsentrert ferdsel i sentrale deler av villreinområdet, ferdsel som kan virke som barrierer og stenge villreinen bort fra store områder. Villreinutvalget viser i den forbindelse til registreringene av ferdsel som har framkommet gjennom prosjektet «Menneskelig aktivitet og villrein i Forollhogna», tall som klart viser at ferdselen medfører problemer for villreinens trekk rundt Forollhogna-toppen. Villreinutvalget støtter det framlagte forslaget til besøksstrategi for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder men ber nasjonalparkstyret vurdere en annen utforming for å få fokus på mål og tiltak. (kortversjon) 14. Holtålen kommune (formannskap) Holtålen kommune tar forslag til besøksstrategi til etterretning. Ut fra områdets kvaliteter og betydning i landbruksmessig sammenheng tilrås ei profilering som «Forollhogna den grønne nasjonalparken». En treffende tilhørighetslogo anses interessant. Strategiene og tiltakene som er beskrevet i punkt 3.1 støttes. Spesielt punktet utvikling av Kjurrudalsaksen og seterleden er meget viktig for Holtålen kommune. Det kan opprettes Facebook-sider i kommunene/bygdene der en legger ut informasjon om turer, aktiviteter, arrangementer mm. Gjennomføring av tur- og sykkelsti mellom Kjurrudalen Kjølidalen bør ha en høy prioritet. Sykkelstien må tilrettelegges slik at det går fint å sykle der uten å måtte ha en «ekstra ferdighet» i forhold til det å sykle på vei. Tilsvarende tilrettelegging bør vurderes for strekningen Meiåan Øyavollen. Gaula natursenter bør bli en sentral plass i formidlings- og informasjonsøyemed. Turapp.no videreutvikles slik som beskrevet i besøksstrategien. 14

15 Ønsker: Innfallsporten til nasjonalparken med tilliggende landskapsvernområde i Holtålen kommune, blir informasjonsplassen som er under oppbygging på Hessdalskjølen. Holtålen kommune forventer at nasjonalparkstyret bidrar med ressurser for å få til en god og informativ informasjon om nasjonalparken og landskapsvernområdene på infoplassen. Det bør vurderes opprettelse av et enkelt informasjonspunkt ved Leset i Haltdalen innfallsporten til Ledalen. Kombineres med kulturminnet, Leset smeltehytte. På side 32, under museer i regionen, må Petran Museum i Haltdalen tas med. Det bør opprettes en hjemmeside for Forollhogna, med tilliggende landskapsvernområder, der en finner fakta og helt generell informasjon. Denne hjemmesiden må lages så konkret og enkel at en slipper hyppige oppdateringer. Langen handicapfiskeplass i Båttjønndalen markedsføres og utvikles sammen med Ålen fjellstyre. Konkrete forslag til aktuelle opplevelser og interessante turer/turmål: - Hessjøen rundt (allerede merket etter nasjonal skiltstandard) - Tur til Berghøgda fra Slettæle/grustaket ved Øyungen - Tur til Måstjønnskarven fra Båttjønndalen - Kulturminnetur fra Elgsjømoen til Finnkoihaugen - Tur innover stien fra Leset til Ledalen med evt. Forlengelse til toppen på Romundhaugen - Tur til Høgvolden i Øggdaln fra Hessdalskjølen - Lysfenomenet i Hessdalen 15. Sør-Trøndelag bondelag Utkast til besøksstrategi for Forollhogna med tilliggende landskapsvernområder er interessant og lærerik lesing, og kunnskapsformidling om området er viktig. Forollhogna er kjent for flotte opplevelser i åpent kulturlandskap med aktive og velholdte setervoller/seterhus. Åpent kulturlandskap fordrer beitedyr og beitedyr er en forutsetning for de unike områdene i og i tilknytning til Forollhogna nasjonalpark. Forutsetningene for å ha beitedyr i fjellområdene er en landbrukspolitikk som ivaretar fjellandbruket og en rovdyrpolitikk der hele området gjøres til prioritert beiteområde. Forollhogna nasjonalpark og tilliggende områder trenger beitedyr for å ivareta kulturlandskapsverdiene og hindre gjengroing. NINA-rapport 1123 sier at beitekapasiteten er det dobbelte av det beitetrykket en har i dag, inkludert villreinen. I dag slippes mellom sau i området. Og det trengs mer storfe inn. Sør-Trøndelag bondelag synes det er bra at vi har fokus på områdene og bygdene som er tilknyttet nasjonalparken og verdiskapinga som skjer her. De ser at landbrukets 15

16 verdier står sterkt i arbeidet som gjøres og det setter de pris på. En verdi som Forollhogna-området er kjent for og fortsatt skal være kjent for er de flotte, velholdte seterdalene med aktiv bruk av beiteområdene og setervollene. Her kan folk hente gode opplevelser og rekreasjon. Forutsetninger for å få dette til: - Setervollene brukes, seterhusene vedlikeholdes og en har mulighet for utvikling av setervollene når det gjelder tradisjonell seterdrift, turisme og nytenking når det gjelder bruk av setervollene. - Kunnskapsformidling mellom generasjonene/neste ledd ser muligheter og økonomi i beitebruk og/eller setring. - Tilgjengelighet som veier og parkeringsplasser. - Liten rovdyrbelastning. - Bevisst bruk av og vedlikehold av stier og ferdselsårer. Stort trykk på disse gir synlige sår i terrenget. Vegetasjon og jordlaget forsvinner med store regnskyll. Ønsker: Sør-Trøndelag bondelag ønsker at beitenæringa synliggjøres i kunnskapsformidlinga via digitale medier og i kunnskapsformidlinga generelt om området. Vi tenker da på kunnskap om beitedyr, forutsetninger for å holde beitedyr og beitedyras betydning for kulturlandskapet. 16. Dalsbygda jaktlag (OS) Dalsbygda jaktlag støtter fullt ut utkastet til besøksstrategi, og har ingen forslag til endringer. Jaktlaget mener det er gjort et godt og grundig arbeid i utarbeidelsen av dokumentet. 17. Tolga bonde- og småbrukarlag (TOLGA) Styret i Tolga bonde- og småbrukarlag mener besøksstrategien må støtte opp om aktivt jordbruk og spesielt beitebruken (med ei enhetlig forvaltning av jerv) for hele området. Tolga BS støtter intensjonen om å styre besøksaktiviteten til sæterområdene for å støtte opp om næringsutvikling og lønnsomhet her. Hele Forollhogna nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder er ett direkte resultat av kultivering av familiejordbruket i generasjoner! 16

17 18. Tolga kommune (formannskap) Tolga kommune slutter seg til hovedlinjene i besøksstrategien. Profilering av Forollhogna nasjonalpark og landskapsvernområdene bør fokusere på at dette er et stort sammenhengende kulturlandskap, og at verneverdiene er skapt av menneskers bruk og aktiv beiting. Mat skapt av dyr på beite vil i forhold til dagens trender bli mer og mer etterspurt. Man kan da formidle hvorfor dette området er s godt egnet for beiting, jobbe aktivt med å skape mer beiting og opplevelser knyttet til dette. Viktig å formidle og stimulere til seterdrift. Formidle hvordan setring i eldre tider foregikk og hvordan moderne setring skjer. Aktiviteter og opplevelser knyttet opp mot bruk av utmark bør være en hovedstrategi i arbeidet. Turapp Forollhogna er et positivt tiltak, og denne må videreutviklge, Det vil være behov for å kunne formidle noe av tilbudet gjennom egne bygdesider som f.eks og Tolga kommunes sine sider. Dersom det i fremtiden utvikles egne løsninger for å formidle sti- og løypenettet i hele Tolga kommune eller i et samarbeid med flere kommuner, må det utvikles løsninger som kan supplere og utfylle hverandre slik at det blir mest mulig brukervennlig. Å utvikle en egen tilhørighetslogo for Forollhogna bør være interessant om det kan bidra til å øke verdiskapingen knyttet til matproduksjon og matopplevelser som er basert på beiteområdene i Forollhogna-området. Jfr. kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune skal Vingelen nasjonalparklandsby og Forollhogna informasjonssenter (Bunåva) være nasjonalparkens foretrukne sentrum for natur- og kulturbasert næringsutvikling. Derigjennom mener Tolga kommune det er naturlig at Forollhogna informasjonssenter får en sentral rolle i å utvikle informasjon og utstillinger som kan deles/distribueres til de andre innfallsportene. Kapittel 3 bør utarbeides som en kortversjon slik at flest mulig tar seg tid til å lese om mål og strategier. I målet bør det komme tydeligere fram at opplevelser knyttet til beitebruk i sterkere grad knyttes opp mot bruken av området. Det bør også utarbeides en strategi som kan vise hvordan en kan øke tilbudet av opplevelser knyttet til beitebruk. For å styrke lokal forankring og regionale synergier bør mål og virkemidler i besøksstrategien sammenfalle med vedtatte planer i kommunene tilknyttet Forollhogna. 17

18 19. Vingelen fjellførerlag Det er et grundig og omfattende dokument med veldig mye bra innhold. Vi tror det har vært lurt å ha åpne bygdemøter, der mange kunne ha bidratt. En bred høring med både offentlige og frivillige organisasjoner har gitt mange muligheter til å uttale seg. Profilering: Området må profileres med en unik natur og kultur med levende bygder. Uten et aktivt jordbruk hvor setrer og utmarksbeite blir holdt i hevd, vil det unike kulturlandskapet gro igjen. For fortsatt å ha levende bygder, er det ikke nok å ta vare på det vi har, det er vel så viktig at vi er åpen for nytenking og ekspansjon. Om vi ikke har levende genuine bygder, har vi heller ingenting å tilby folk. Det være seg folk som ønsker å bosette seg i distriktet, hyttefolk eller turister. «Den grønne nasjonalparken med levende bygder og et aktivt miljø, men der du også kan finne rom for stillhet og ettertanke». Markedsføring: Felles skilting er viktig for hele området. Om det er en felles merking for alle Nasjonalparker i Norge, bør det brukes. Det bør satses tungt på markedsføring på nett. Egne nettsider, Facebook etc. Turapp n var et kjempefint tiltak. Organisert ferdsel, guiding (avklare hvem som kan ferdes i nasjonalparken): Det bør avklares nærmere hvem som kan ferdes i nasjonalparken. Frivillige organisasjoner, skoler etc. kan ferdes fritt i parken uansett hvor mange de er. Men ved guiding i kommersiell øyemed er det strengere restriksjoner. Dette er et paradoks som kanskje bør tas opp til ny vurdering, spesielt da verdiskaping er en del av formålet. Klargjøre føringer på hvem som kan guide i nasjonalparken Utfordringer fremover: Modellen over oppgavefordelingen mellom nasjonalparkstyret og reiselivsnæringa utarbeidet av Miljødirektoratet er klargjørende. Her må initiativ fra lokalmiljøet og Nasjonalparkstyret «trekke vogna sammen». For framtida blir det svært viktig med samarbeid. Ulike interessegrupper må samarbeide og det må samarbeides på tvers av grupper. Utfordringene her blir å ha noen til å samordne tiltak, dra det i samme retning. Ønsker: Et guidekorps i hver bygd er ingen dum idè. Kanskje bør disse ha en viss kompetanse eller ferdighet. Hvem er det greit guider i nasjonalparken? Hva med jaktguiding utført av medlemmer i grunneierlag og grunneiere som guider egne solgte jaktkort? Dette kontra guiding i andre tema som plantelivet, dyreliv og geologi? Dette synes vi er uklart nå i dag og bør drøftes og avklares nærmere. 18

19 Oppsummering alle (viktigste momenter): Profilering av området Alle er opptatt av at nasjonalpark og landskapsvernområder må ses i sammenheng som en naturlig helhet. Bygder, seterdaler og fjell må ses i sammenheng. Omfanget av gode beiteressurser fremheves, muligheter for verdiskaping knyttet til setre og utmarksressurser, og landbrukets betydning for kulturlandskapsverdiene. «Den grønne nasjonalparken» klinger godt for de fleste, mens Os kommune mener slagordet «Forollhogna frodige fjell og seterdaler» symboliserer området som helhet best. Hovedprinsipp Alle støtter hovedinnholdet i besøksstrategien (målsettinger og strategier) og synes det er gjort en grundig og god jobb med muligheter for god medvirkning. Alle støtter strategiene «rundt Forollhogna», verdiskaping i randsonene, fokus på seterdaler og bygder, fokus vekk fra Forollhognatoppen og villrein, infopunkt/besøkssenter i de foreslåtte 4 innfallsportene, se muligheter i «Kjurrudalsaksen» mv. Foreslåtte tiltak støttes og da særlig ny brosjyre, turapp, info på nett og guidekorps Dokumentets utforming og innhold. De fleste mener dokumentet er for omfattende til videre bruk og ønsker seg en kortversjon. Mange mener det vil være riktig å forenkle kapittel 3, slik at det blir færre strategier og mer tydelig skille mellom mål, strategier og tiltak. Flere fremhever betydningen av å bli enda mer konkret når det gjelder oppfølging av delmål knyttet til verdiskaping (reiseliv og landbruk). Viktigst i første omgang er derfor: - Finne/velge en tydelig profilering av området og hva som bør følges opp først (prioritert tiltak) i forhold til dette. - Arbeid med å forenkle og samle flere strategier til færre og mer tydelige vegvalg på kort og lang sikt. Tydeliggjøre klare strategier for reiseliv og landbruk (verdiskaping) - Det bør lages en egen tiltaksoversikt knyttet til de ulike strategiene. - Det bør arbeides videre med en kortversjon av dokumentet (i hovedsak kap. 3.) - Det bør klargjøres tydeligere hvem som vil ha hovedansvar for de ulike tiltak og strategier, og hvordan disse skal følges opp. Dette må se i sammenheng med tilgjengelige ressurser. Hva er nasjonalparkstyrets viktigste rolle/arbeidsoppgaver videre, sett i forhold til andre aktører som lokalsamfunn, kommuner, næringsliv. Spesielt må forholdet til de ulike infopunktene/besøkssenter avklares (hvem har hvilke roller er viktig) - Finne ut på hvilken måte Miljødirektoratets merkevare- og kommunikasjonsstrategi skal og kan brukes i området på hvilken måte kan vi synliggjøre og bruke denne? 19

20 - På hvilken måte kan Vingelen nasjonalparklandsby/forollhogna info-senter være en spydspiss og ressurs for de andre bygdene i arbeidet med natur- og kulturbasert næringsutvikling i tilknytning til nasjonalparken? Hvordan kan vi aktivt bidra til å etablere viktige info-punkt i Budalen og Dalsbygda som hovedinnfallsporter. (ses i sammenheng med samarbeid mellom de 4 bygdene om verdiskaping, søkt prosjektmidler) 20