Saksframlegg. Trondheim kommune. TILTAKSUTREDNING, LOKAL LUFTKVALITET I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 04/ Forslag til vedtak/innstilling:

Transkript

1 Saksframlegg TILTAKSUTREDNING, LOKAL LUFTKVALITET I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 04/31710 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Bystyret viser til anleggseiers (forurensers) ansvar i.h.h.t. forurensningsforskriftens kap. 7 om gjennomføring av tiltak ved brudd på grenseverdikravene for lokal luftkvalitet. Brudd på grenseverdiene i forurensningsforskriften forekommer i Trondheim i dag hovedsakelig langs riksvegnettet. Bystyret ber Statens vegvesen som eier av riksvegnettet (anleggseier) om snarest å utarbeide detaljerte tiltaksplaner og gjennomføre tiltak slik at grenseverdier og krav som følger av forurensningsforskriften oppfylles. Bystyret ber om at dette skjer snarest og innen følgende tidsfrister: a. Tiltaksplaner bør være ferdige innen b. Alle tiltak skal være iverksatt innen Der kommunen er ansvarlig, må kommunen gjennomføre tiltak. Bystyret slutter seg til at anbefalte tiltak fra rapporten Bedre luftkvalitet i Trondheim. Utredning av tiltak og forslag til tiltakspakker for bedre luftkvalitet legges til grunn for å oppnå bedre luftkvalitet. 2. Bystyret ber Samferdselsdepartementet om endring av forskrift om bruk av kjøretøy 1-4 nr. 3 alternativt gir annen hjemmel slik at Trondheim kommune får hjemmel til å innføre forbud mot kjøring med piggdekk i Trondheim fra og med 1. april, eller 3. påskedag dersom avslutning av påske faller tidligere enn 1. april. Forbudet må gjelde alle vegstrekninger unntatt riksvegnettet. 3. Bystyret vedtar at kommunale kjøretøy (i.h.h.t. unntak i forskrift om gebyr for bruk av piggdekk) i utgangspunktet skal kjøre piggfritt. Dersom det skal brukes piggdekk, må det søkes om dispensasjon. Rådmannen vil utarbeide administrative regler for dette 4. Kvalitetssikring av strøsand a. Bystyret vedtar at strøsand som benyttes på kommunale veger, fortau og gang- og sykkelbaner i Trondheim kvalitetssikres med hensyn til produksjon av svevestøv b. Bystyret ber Statens vegvesen om å gjennomføre en tilsvarende kvalitetssikring av strøsand de benytter i Trondheim 5. Bystyret vedtar at det skal stilles krav om plan for støvdempende tiltak for bygge- og anleggsvirksomhet i Trondheim. Rådmannen vil utarbeide planretningslinjer for dette. 6. Bystyret vedtar at nasjonale mål for lokal luftkvalitet, år 2010 skal være premiss for framtidig areal- og transportplanlegging i Trondheim. De nasjonale målene innarbeides som politisk vedtatte planretningslinjer Saksfremlegg - arkivsak 04/

2 Saksutredning: Bakgrunn Forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet Forurensningsforskriften av , gjør kommunen til forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Kommunen skal i følge denne forskriften sørge for at kravene i forskriften overholdes. Kravene omfatter grenseverdier for en rekke luftforurensende stoff, målinger og/eller beregninger, rapportering, og eventuelt tiltaksutredning og gjennomføring av tiltak for å sikre at grenseverdiene for luftkvalitet overholdes. Foreliggende sak er et svar på kravene i forskriftens kap. 7 (lokal luftkvalitet) om utarbeiding av en tiltaksutredning og forslag til tiltak for å oppfylle gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet. Forurensningsforskriftens kapittel 7 sier at forurenser (i forskriften kalt anleggseier) gjennomfører og betaler for nødvendige tiltak i forhold til sin del av ansvaret for overskridelse av en grenseverdi. Anleggseiers ansvar omfatter også å medvirke til utarbeiding av tiltaksutredning, og gjennomføring av luftkvalitetsmålinger og -beregninger. Anleggseier (forurenser) er her definert som eier av forurensningskilden, for eksempel en industribedrift eller et forbrenningsanlegg. For forurensning fra veg er det vegeier (for eksempel kommunen, Statens vegvesen eller Fylkeskommunen) som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak. Kommunen kan, som myndighet for lokal luftkvalitet, pålegge vegeier å gjennomføre tiltak for å oppfylle kravene og grenseverdiene i forurensningsforskriften. Kommunen kan derimot ikke stille krav om hvilke tiltak som gjennomføres, så lenge tiltaket/tiltakene er tilstrekkelige. Er ved-/oljefyring en medvirkende årsak til grenseverdioverskridelser, kan kommunen pålegge den enkelte eier av fyringsanlegg (både private og bedrifter) å dekke deler av tiltakskostnadene. Kommunen kan også gjennom forskrift eller enkeltvedtak stille krav til utslipp fra slike fyringsanlegg. Forurensningsforskriftens grenseverdier for noen utvalgte stoff er vist i Tabell 1. Tabell 1. Forurensningsforskriftens grenseverdier for PM 10, NO 2 og benzen i mikrogram (µg) stoff pr. kubikkmeter luft. Antall tillatte overskridelser er gjengitt i parentes under verdiene. Stoff PM 10 (Svevestøv; partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer) Døgngjennomsnit t Grenseverdi (µg/m³ luft) 50 1) (maks. 35 døgn/år) PM 10 Årsgjennomsnitt 40 1) NO 2 Timegjennomsnitt 200 2) (Nitrogendioksid) (maks. 18 timer/år) NO 2 Årsgjennomsnitt 40 2) 1) Gjeldende fra ) Gjeldende fra Benzen Årsgjennomsnitt 5 2) Norges grenseverdier for lokal luftkvalitet er stort sett identisk med EU sine. Saksfremlegg - arkivsak 04/

3 Fakta Status for luftkvaliteten i Trondheim (Se Vedlegg 1 for mer om status for luftkvaliteten i Trondheim.) Luftforurensningsproblemene i Trondheim skyldes i hovedsak svevestøv PM 10 (partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer d.v.s. 1/100 mm). Beregninger av luftkvaliteten i Trondheim utført av Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Asplan Viak Trondheim viser brudd på forurensningsforskriftens grenseverdi for svevestøv i deler av sentrum, deler av singsakerringen, langs Osloveien, langs E6 Omkjøringsvegen, og langs innfartsårene (E6) sør og øst for byen (inklusive Holtermannsveg, Elgesetergate, Prinsens gate og Innherredsveien) (Figur 1). Figur 1. Vegstrekninger med brudd på grenseverdikravet for PM 10 pr (røde, tykke linjer) i følge beregninger av luftkvaliteten. Problemene kan strekke seg meter ut på hver side av vegen. Kilde: NILU, Asplan Viak Trondheim og Trondheim kommune. Hovedårsaken til svevestøvproblemene i Trondheim er asfaltslitasje på grunn av kjøring med piggdekk på bar asfalt og oppvirvling av dette støvet; % av overskridelsene av grenseverdien for PM 10 skyldes denne kilden (Figur 2). Vedfyring, eksos og andre kilder er årsak til % av grenseverdioverskridelsene, og det er kun nært sterkt trafikkert veg at eksos utgjør en viktig kilde til svevestøv (Figur 2). De aller fleste overskridelsene forekommer i siste halvdel av februar, og i mars, april og november, når vegene i lange perioder er bare og tørre. Saksfremlegg - arkivsak 04/

4 Ved sterkt trafikkert gate Ved trafikkert gate 200 m fra sterkt trafikkert gate Elgeseter 3 % 4 % 9 % Rosendal/ Bakke kirke 3 % 8 % 0 % Teknostallen 4 % 12 % 0 % 84 % Fyring Eksos Vegstøv Annet 89 % Fyring Eksos Vegstøv Annet 84 % Fyring Eksos Vegstøv Annet Figur 2. Årsaksfordeling for overskridelser av grenseverdien for PM 10 ved målestasjonene i Trondheim. Tallene er gjennomsnitt for perioden , og er basert på rapporterte tall til nasjonale myndigheter. Økt piggfriandel (p.g.a. innføring av piggdekkgebyr f.o.m og spesialrenhold/ støvdemping med magnesiumklorid (f.o.m ) har redusert PM 10 -nivåene i Elgesetergate med ca. 35% siden år Likevel må svevestøvnivåene i Trondheim reduseres med ytterligere ca. 30 % basert på nivåene ved utgangen av 2005 for å oppfylle grenseverdikravene i forurensningsforskriften. Her er tiltak for å redusere asfaltslitasjen og oppvirvlingen av vegstøv helt nødvendige. Kun reduksjoner i fyrings- og eksosutslipp av svevestøv vil ikke være tilstrekkelig, siden mer enn 4/5 av overskridelser fra svevestøv skyldes asfaltslitasje. Vurdering Om utredningen Tiltaksutredningsarbeidet er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune (Miljøenheten, Trondheim byteknikk og Byplankontoret) og Statens vegvesen (Sør-Trøndelag distrikt og Region midt). Arbeidet ble ledet fra Miljøenheten. Hensikten med utredningen er å utrede og foreslå tiltak som bidrar til å oppfylle forurensningsforskriftens grenseverdikrav for luftforurensninger. Tiltakene er utredet med hensyn på effekter på luftkvalitet, gjennomføringsmuligheter, kostnader og samfunnsøkonomisk gevinst. Utredningen omfatter totalt 18 tiltak og omtaler ytterligere 10 ikke utredede tiltak. Dokumentasjonen som ligger til grunn for utredningens konklusjoner og foreslåtte tiltak inkluderer et omfattende materiale av måledata fra byens målestasjoner for luftkvalitet, og luftkvalitetsberegninger, analyser og vurderinger gjennomført av Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Asplan Viak Trondheim AS. Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter også kunnskap, litteratur og data/resultater fra Norges geologiske undersøkelse, NTNU (flere fagmiljø), Trondheim byteknikk, Trondheim bydrift, Byplankontoret, Miljøenheten, Statens vegvesen, Meteorologisk institutt m. fl. Tiltaksutredningen foreligger som utrykt vedlegg til saken. 1. Tiltaksplaner Det er langs E6 forbi og gjennom sentrum vi har det største omfanget av brudd på grenseverdikravet for PM 10 i Trondheim (Figur 1). Som eier av riksvegnettet har derfor Statens vegvesen et betydelig ansvar for forbedring av luftkvaliteten i Trondheim. I følge beregninger utført av Asplan Viak Trondheim, kan de tre følgende faktorene/tiltakene bidra til å oppfylle grenseverdikravet for PM 10 langs E6: 80 % piggfritt trafikkarbeid Saksfremlegg - arkivsak 04/

5 Renhold/Støvdemping på E6 forbi Trondheim fra Sandmoen via Omkjøringsvegen til Rotvoll, og E6 gjennom sentrum fra Sluppen til Strindheim Fullføre legging av hardt asfaltdekke med jaspis som tilslagsmateriale (steinmateriale) på E6 forbi Trondheim, og legging av av slikt dekke på E6 gjennom sentrum I posten 80 % piggfritt trafikkarbeid ligger til sammen 8 supplerende tiltak/virkemiddel for å nå denne målsettingen raskest mulig. Tiltak i denne posten der Trondheim kommune er involvert som ansvarlig/delansvarlig er: Gjennomføring av piggdekkontroller Sak/Søknad til Samferdselsdepartementet om å få øke piggdekkgebyret og tilleggsgebyret for å kjøre med piggdekk uten å betale piggdekkgebyr Høy/Forbedret vinterdriftsstandard på kommunalt vegnett i Trondheim (brøyting, strøing, varmsand, og evt. utvidet bruk av renhold/støvdemping) Piggdekkontroller er selvfinansierende og vil derfor ikke kreve ekstra midler; styrket vinterdrift dekkes i dag over piggdekkfondet. Disse supplerende tiltakene vil ikke medføre kostnader av betydning. Renhold/støvdemping på E6 gjennom sentrum, strekningen Sluppen-Rosendal gjennomføres allerede i dag (startet opp medio februar 2003). Tiltaket gjennomføres av Trondheim bydrift i samarbeid med Miljøenheten, og kostnadene dekkes over piggdekkfondet. Tiltaksutredningens foreslåtte tiltak for Statens vegvesen sin del av ansvaret (E6 forbi og gjennom Trondheim sentrum) med kostnadsoverslag, samfunnsøkonomisk gevinst, effekt på luftkvalitet og effekt på andre forhold er oppsummert i Tabell 1, Vedlegg 1. Tiltakene vil være tilstrekkelige for å oppfylle grenseverdikravet for PM 10. Rådmannen anbefaler derfor at disse tiltakene legges til grunn for å oppnå tilfredsstillende luftkvalitet i Trondheim: Supplerende tiltak for raskere å nå mål om 80% piggfritt trafikkarbeid i Trondheim o Videreføre piggdekkgebyrordning o Intensivere piggdekkontroller o Heve piggdekkgebyret for døgn/måned/år til 50/500/2000 o Heve tilleggsgebyret for piggdekkjøring uten oblat fra 750 til 2000 kr. o Forbedret vinterdriftsstandard på kommunalt vegnett i Trondheim (brøyting, strøing, varmsand) o Forbedret vinterdriftsstandard på kommunalt vegnett i randkommuner til Trondheim (sak på gang) o Forbedret vinterdriftsstandard på riksvegnettet i/rundt Trondheim o Statlig strategi for holdningsskapende arbeid for økt piggfriandel Legging av hardt asfaltdekke med jaspis på E6 sentrum, strekningen Sluppen Rotvoll Legging av hardt asfaltdekke med jaspis på E6, Sandmoen Omkjøringsvegen Rotvoll Renhold/Støvdemping med magnesiumklorid på E6 sentrum, strekningen Sluppen Rosendal Renhold/Støvdemping med magnesiumklorid på E6, Sandmoen Omkjøringsvegen Rotvoll 2. Piggdekkforbud fra 1. april Etter 1. april er vegnettet i Trondheim i all hovedsak fritt for snø og is, men det kjøres allikevel mye med pigg. Dette produserer store mengder svevestøv; 4-12 grenseverdioverskridelser for PM 10 forekommer normalt i april måned. Et intensivt gaterenhold i siste halvdel av mars og et generelt piggdekkforbud f.o.m. 1. april kan anslagsvis gi 6 færre grenseverdioverskridelser for PM 10 i sterkt trafikkerte områder. Dette tiltaket vil dermed kunne gi Trondheim en ekstra sikkerhetsmargin i forhold til antall tillatte grenseverdi-overskridelser årlig, spesielt dersom vi får svært tørre vintre i Trondheim framover med mye bare veger. Kortere piggdekksesong vil dessuten være et argument for å få flere til å velge piggfrie vinterdekk. Saksfremlegg - arkivsak 04/

6 Kostnader/Gevinst og effekter av tiltaket: Kostnad (1000 kr) Investering Drift Samf.økon. gevinst Effekt, luftkvalitet Effekt, andre forhold Positiv + + Støy: + Vegslitasje/ Vegmerking: + Investeringskostnaden kommer fra skilting; driftskostnaden er hovedsakelig informasjonsopplegg rundt tiltaket. Tiltaket vil mest sannsynlig gi samfunnsøkonomisk gevinst, uten at dette er dokumentert ved beregninger. 3. Krav om piggfritt på kommunale kjøretøy Trondheim kommune arbeider intensivt for at folk skal kjøre piggfritt. Det vil være et viktig signal dersom kommunen velger piggfritt for egen kjøretøypark, og flagger dette offentlig. Tiltaket vil støtte godt opp om det omfattende holdningsskapende arbeidet Trondheim kommune driver for å få folk til å kjøre piggfritt. Vinterstandarden på vegnettet i Trondheim i dag er absolutt god nok til å kjøre piggfritt, og det jobbes stadig for å forbedre standarden. Piggfrie vinterdekk blir kvalitetsmessig stadig bedre. Tiltaket blir billig å gjennomføre dersom kommunen fornyer dekkparken i takt med bilenes behov for nye vinterdekk. Alle kjøretøy kan imidlertid for sikkerhets skyld utstyres med hurtigkjetting/ kjetting. Unntak for kjøretøy bør være som beskrevet i forskrift om gebyr for bruk av piggdekk. Ved leie-/leasingavtaler leveres bilene normalt med piggfrie dekk. Det må derfor søkes om dispensasjon hvis bilene skal ha piggdekk. 4. Kvalitetssikring av strøsand Det benyttes mye strøsand på fortau og gang-/sykkelbaner og mindre trafikkerte veier/gater i Trondheim (sterkt trafikkerte gater strøes ikke), og eventuelt finstoff i denne strøsanden kan virvles opp av trafikken og bli svevestøv. Strøsand som benyttes i Trondheim skal i følge spesifikasjonene inneholde lite finstoff. Hvor god kvaliteten på strøsand som brukes i dag er, er imidlertid noe usikkert. Det er en god sikkerhetsforanstaltning å gjennomføre kornfordelingsanalyser av strøsand og få gjennomført en vurdering av motstand mot nedbrytning til svevestøv av denne strøsanden. Et tilsvarende arbeid bør gjennomføres av Statens vegvesen for den strøsanden de bruker på riksvegnettet i Trondheim. Kostnader/Gevinst og effekter av tiltaket: Kostnad (1000 kr) Investering Drift Samf.økon. gevinst Effekt, luftkvalitet Effekt, andre forhold 60/0 (på hver av Tr.heim kommune og Statens vegvesen) Usikker (+) Kostnadene omfatter kornfordelingsanalyser, vurderinger av disse resultatene, og en vurdering av strøsandens beskaffenhet med hensyn på oppmaling til svevestøv. Saksfremlegg - arkivsak 04/

7 Tiltaket vil kunne gi en mindre, dog positiv effekt på luftkvaliten dersom det blir behov for forbedring av kvaliteten på strøsanden. De samfunnsøkonomiske effektene av tiltaket er usikre. 5. Støvdempende tiltak for bygge- og anleggsvirksomhet Det klages mye på støv- og støyproblemer fra naboer til bygge- og anleggsvirksomhet. Støvforurensning fra slik virksomhet kan imidlertid reduseres med enkle midler. Anleggsarbeidene i forbindelse med utbyggingen av St. Olavs hospital har i perioder medført tydelig økte svevestøvnivåer på Elgeseter, der vi fra før har betydelige svevestøvproblemer (Figur 3). PM2,5 (årsmiddel, µg/m³) ELG ROS/BAK Ant. døgn >20 µg/m³ Figur 3. Årsgjennomsnitt for PM 2,5 på Elgeseter og Rosendal/Bakke kirke samt antall døgnverdier for PM 2,5 (Elgeseter) over SFT-kriteriet ( helsebasert norm ) på 20 µg/m³ i perioden Både årsgjennomsnittsverdier for finstøv og antall overskridelser av helsebasert norm for PM 2,5 på målestasjonen på Elgeseter (røde stolper) økte i den mest intensive anleggsperioden. Nivåene på Rosendal (blå stolper), på den andre siden av byen, har hele tiden holdt seg relativt konstant. Økte svevestøvnivåer fra St. Olav-prosjektet er først og framst knyttet til anleggstrafikk og rivearbeider. I følge forurensningsforskriften skal alle kilder regnes med når en vurderer overskridelser av grenseverdier. Det vil være riktig, med henvisning til regelverk og fare for eksponering av mennesker, å stille krav om støvdempende tiltak i bygge- og anleggsprosjekt. Det bør utredes nærmere hvor vidt slike krav skal gjelde generelt for byen eller for avgrensede områder med større svevestøvproblemer, og om kravet skal gjelde alle prosjekt uavhengig av størrelse. Kostnader/Gevinst og effekter av tiltaket: Kostnad (1000 kr) Investering Drift Samf.økon. gevinst Antall døgn, PM2,5 >20 µg/m³ Effekt, luftkvalitet Effekt, andre forhold Positiv +(+) Investeringskostnaden dekker etablering av en forvaltningspraksis og rutiner for gjennomføring av tiltaket (timeressurser); driftskostnadene omfatter utarbeiding av aktsomhetskart, inklusive nye beregninger av luftkvalitetssituasjonen, og saksbehandling/oppfølging. Effekten av tiltaket på svevestøvnivåene avhenger av i hvilken grad det blir behov for støvdempende tiltak. Helt lokalt vil alle slike støvdempende tiltak ha en positiv til svært positiv effekt. De samfunnsøkonomiske sidene ved tiltaket er ikke utredet, men vil mest sannsynlig være positive. Saksfremlegg - arkivsak 04/

8 6. Nasjonale mål for luftkvalitet som planretningslinjer Grenseverdiene i forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet er basert på EU s minimumskrav. Statens vegvesen benytter i dag nasjonale mål for luftkvalitet (se Tabell 3) som utgangspunkt for vegplanlegging. De nasjonale målene er strengere enn forurensningsforskriftens grenseverdier. Tabell 3. Nasjonale mål for PM 10, NO 2 og benzen for 2005 og 2010 og grenseverdier for de samme stoffene. Antall tillatte overskridelser av hvert enkelt nasjonalt mål er gjengitt i parentes under verdiene Nasjonale mål 2005/2010 (µg/m³ luft) PM 10 (Svevestøv; partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer) NO 2 (Nitrogendioksid) Døgngjennomsnit t 50 1) (maks. 25 døgn/år) Grenseverdi (µg/m³ luft) 50 1) (maks. 35 døgn/år) 50 2) (maks. 7 døgn/år) Årsgjennomsnitt 40 1) Timegjennomsnitt 150 2) 200 2) (maks. 8 timer/år) (maks. 18 timer/år) Årsgjennomsnitt 40 2) Benzen Årsgjennomsnitt 2 3) 5 2) 1) Gjeldende fra ) Gjeldende fra ) Nasjonalt mål for benzen for 2010 gjelder for såkalt bybakgrunn, unna sterke forurensningskilder Ennå har vi et stykke igjen til vi har oppfylt gjeldende grenseverdikrav i Trondheim. For en framtidig byutvikling i Trondheim i tråd med kommuneplanens strategidel og en bevisst satsing på å skape miljø- og helsemessig gode oppvekstområder i Trondheim, bør imidlertid kommunen planlegge (areal og transport) i forhold til strengere krav til luftkvalitet enn dagens minimumskrav. Her er det mest naturlige å utarbeide lokale planretningslinjer for Trondheim som bygger på regjeringens nasjonale mål for lokal luftkvalitet pr. 2010; planretningslinjene bør nedfelles i kommuneplanens arealdel. Kostnader/Gevinst og effekter av tiltaket: Kostnad (1000 kr) Investering Drift Samf.økon. gevinst Effekt, luftkvalitet Effekt, andre forhold Positiv Svært positiv effekt mulig på sikt Bo- og nærområder: + Investeringskostnaden omfatter utarbeiding og implementering av nye planretningslinjer; driftskostnaden omfatter oppfølging av plansaker i forhold til nasjonale mål for luftkvalitet og oppdatering av forurensningskart. Det foreligger ikke tall for samfunnsøkonomisk gevinst som følge av tiltaket, men tiltaket vil trolig være positivt samfunnsøkonomisk sett. Kulvert-/Tunnelløsninger for å bedre luftforurensningssituasjonen Tiltaksutredning lokal luftkvalitet i Trondheim omtaler og diskuterer to tunnel-løsninger som tiltak som vil redusere svevestøvutslipp og øke trivselen lokalt, og skjerme bo- og nærområder for trafikk og støy: E6 øst fra Strandveien til Strindheim (planlagt som en del av E6 øst) Deler av Osloveien Saksfremlegg - arkivsak 04/

9 Løsningene er kostnadskrevende, de kan ta tid å gjennomføre, og de avhenger av statlig innsats siden strekningene er en del av riksvegnettet. Tunnel på E6 øst vil løse svevestøvproblemene fra veg for denne delen av byen. Den vil medføre store reduksjoner i trafikkstøyen i området, og bidra til sterkt forbedret bomiljø i østbyen. Luftkvalitetsberegninger fra Asplan Viak Trondheim viser at Osloveien har enkelte overskridelser av grenseverdikravet for PM 10 (Figur 1). Ferdigstilling av Nordre avlastningsveg vil gi økt trafikk på denne vegstrekningen og følgelig økte svevestøvproblemer. En tunnel-løsning vil, som i østbyen, bidra til å minimalisere luftforurensningsproblemene, redusere trafikkstøyen, og forbedre trafikksikkerheten for myke trafikanter og beboere i området. Kommunens ansvar for oppfølging av forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet Trondheim kommune har, som en av flere byer med brudd på grenseverdier for luftkvalitet ved utløpet av 2005, mottatt et brev fra Statens forurensningstilsyn (datert ). Hovedbudskapet i brevet er (sitat): SFT forventer at kommunene sørger for at nødvendige tiltak blir gjennomført slik at kravene i forurensningsforskriften blir oppfylt. Kommunene har plikt til å sørge for at befolkningen får den luftkvaliteten som de har krav på. Kommunene har tilgang til de nødvendige virkemidlene (for eksempel piggdekkavgift, fartsbegrensninger, feiing og salting av veibanen) for å kunne klare dette. Miljøvernministeren har også engasjert seg og vil ha mer samarbeid med byene for å oppnå bedre luftkvalitet. Det ble avholdt et møte i april der bl.a. Trondheim var til stede. SFT er bedt om å opprette en arbeidsgruppe som skal rapportere til ministeren før vinteren 2006/2007. Trondheim kommune vil bli invitert til å delta. Brevet fra SFT understreker betydningen av at det snarest må iverksettes ytterligere tiltak for å bøte på svevestøvproblemene i Trondheim. Her har kommunen to viktige roller: Som myndighet for lokal luftkvalitet gjennomføre tilsyn/kontroll, sørge for at luftovervåking gjennomføres og evt. gi pålegg til anleggseiere som ikke oppfyller sin del av ansvaret Som pådriver gjennom å legge trykk på anleggseiere og egen organisasjon om gjenomføring av tiltak, sørge for en kontinuerlig oppdatert status for luftkvaliteten i kommunen, og drive informasjonsvirksomhet og holdningsskapende arbeid Foreliggende Bystyresak er viktig i denne sammenheng, med forslag til vedtak som tydelig konkretiserer kommunens to roller. Nasjonale myndigheter stiller krav om gjennomføring av tiltak og oppfylling av grenseverdikrav i forurensningsforskriften senest ved utløpet av 2008 (i medhold av EU/EØS-krav). Statens vegvesen er inneforstått med sin del av ansvaret. Det er imidlertid viktig at Trondheim kommune som lokal myndighet og premissgiver følger opp og sørger for at Statens vegvesen følger opp tiltaksarbeidet. Samtidig er det viktig at Trondheim tar sin del av ansvaret for luftkvaliteten i kommunen ved å evt. utrede og gjennomføre egne tiltak. Ytterligere saksutredninger vedrørende tiltak mot luftforurensninger Fyring med ved og olje bidrar med ca. 20% til svevestøvnivåene i Trondheim på årsbasis. Dette omfatter fyring i private husholdninger og i ved- og oljefyrte kjelanlegg i næringsbygg/større boliggårder. Saksfremlegg - arkivsak 04/

10 Det er behov for og viktig å gjennomføre tiltak mot svevestøvutslipp fra fyring i Trondheim. Derfor vil Rådmannen raskest mulig og innen tidlig høst 2006 legge fram to saksutredninger for politisk behandling: Forslag til kommunale støtteordninger for rentbrennende vedfyringsteknologi (rentbrennende ovn, etterbrenner i eldre ovner, pipehattrensing m.m.) Krav om årlig ettersyn og feiing av større ved- og oljefyrte kjeler i Trondheim I tillegg legges det opp til et betydelig informasjons- og holdningsskapende arbeid allerede fra og med denne høsten når det gjelder fyringsvaner, valg av brensel og stell/ettersyn av ildsted. Dette er faktorer som har stor betydning for svevestøvutslippene fra fyring, og områder med stort forbedringspotensiale. Kommunen har allerede utarbeidet en god del informasjonsmateriell, inklusive en veileder om gode fyringsvaner. Rådmannen i Trondheim, Gerhard Dalen kommunaldirektør Thorbjørn Bratt miljødirektør Vedlegg Trykt: Vedlegg 1. Status for luftkvaliteten i Trondheim, utredede tiltak som foreslås gjennomført og utredede tiltak som ikke foreslås gjennomført (tabeller) Utrykt: Vedlegg 2. Bedre luftkvalitet i Trondheim. Utredning av tiltak og forslag ti ltiltakspakker for bedre lokal luftkvalitet Saksfremlegg - arkivsak 04/