Luftkvalitet i Trondheim 2009

Transkript

1 Miljøenheten Luftkvalitet i Trondheim 2009 Rapport 2010/03

2 TRONDHEIM KOMMUNE, MILJØENHETEN. CITY OF TRONDHEIM, DEPARTMENT OF ENVIRONMENT RAPPORT, REPORT. Tittel, Title: Luftkvalitet i Trondheim 2009 / Air quality in the city of Trondheim 2009 Forfatter(e), Author(s): Bjørn Ove Berthelsen Tore Berg Dato, Date: Rapport nr. TM 2010/03 ISBN Sammendrag, Abstract: Lokal luftkvalitet overvåkes på 4 stasjoner i Trondheim med målinger av svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogenoksider, karbonmonoksid, PAH, benzen, toluen og xylen. Juridisk bindende grenseverdikrav til svevestøv PM 10 (kravet for døgngjennomsnittsverdi) og nitrogendioksid, NO 2 (kravet for årsgjennomsnitt) overskrides langs og nært sterkt trafikkert gate i Trondheim. PM 10 - og NO 2 -nivåene må reduseres med henholdsvis ca. 20 og 25 % for å oppfylle gjeldende grenseverdikrav. Når det gjelder PM 10, er en fortsatt høy piggfriandel, omfattende gaterenhold/støvdemping og asfaltdekke som gir lav støvproduksjon vesentlig for å oppfylle kravene. En tiltaksplan for reduksjon i NO 2 -nivåene i uteluft i Trondheim vil bli fremlagt innen utgangen av Nivåene av andre luftforurensninger i Trondheim er lave, og langt under helsebaserte og/eller andre nasjonale krav og kriterier. Local air pollutants in Trondheim are monitored at 4 locations comprising measurements of particulate matter (PM 10 and PM 2,5 ), nitrogen oxides, carbon monoxide, PAH, benzene, toluene and xylene. National limit values with respect to PM 10 (daily average) and NO 2 (annual average) are exceeded in Trondheim near roads with heavy traffic. A high percentage of cars with nonstudded tyres, extensive road cleaning/dust suppression and asphalt with low particle production are crucial to fulfill national air quality limits with respect to PM 10. Air quality measure packages for the reduction of NO 2 in ambient air in Trondheim will be presented within end of Levels of other air pollutants In Trondheim are low, and well below health based and other national air quality limits and/or criteria. Stikkord, emneord: Lokal luftkvalitet, svevestøv, PM 10, PM 2,5, nitrogenoksider, NOx, NO 2, tiltak Key words: Local air quality, particulate matter, nitrogen oxides, air quality measure packages 2

3 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 4 SVEVESTØV... 5 RESULTATER... 5 VURDERING... 8 TILTAK... 9 NITROGENOKSIDER RESULTATER VURDERING TILTAK LUFTKVALITET OG HELSE BENZEN RESULTATER VURDERING TILTAK KARBONMONOKSID RESULTATER VURDERING TILTAK POLYSYKLISKE AROMATISKE HYDROKARBONER (PAH) NASJONALT KRAV RESULTATER VEDLEGG VEDLEGG 1: MÅLENETT FOR LOKAL LUFTKVALITET I TRONDHEIM VEDLEGG 2: DATADEKNING FOR LUFTKVALITETSMÅLINGENE I VEDLEGG 3: OVERSKR. AV FOLKEHELSEKRITERIER FOR STØV, VEDLEGG 4: OVERSKRIDELSER AV FOLKEHELSEKRITERIER FOR NO 2, VEDLEGG 5 ÅRSGJENNOMSNITT SVEVESTØV VEDLEGG 6: ÅRSGJENNOMSNITT NO 2,NO, CO OG BENZEN VEDLEGG 7: ÅRSGJENNOMSNITT BENZEN, TOLUEN OG XYLEN, VEDLEGG 8: PIGGFRIANDEL I TRONDHEIM VEDLEGG 9: GRENSEVERDIER ETC. FOR LOKAL LUFTKVALITET VEDLEGG 10: MÅLINGER MED MOBIL STØVMÅLER (GRIMM) VEDLEGG 11: PAH-RESULTATER VEDLEGG 12: SVEVESTØV PM

4 SAMMENDRAG Luftkvaliteten i Trondheim blir generelt bedre hvert år, og denne trenden fortsatte i Nivåene av alle luftforurensninger er redusert med 5 30 % siden målingene startet; for karbonmonoksid (CO) er reduksjonene nesten 70%. På tross av en generell forbedring av luftkvaliteten, ble likevel grenseverdikravet for svevestøv PM 10 overskredet i Det ble registrert 8 dager med brudd på det lovbestemte kravet i 2009 på Elgeseter, kravet som ble overholdt for første gang i Trondheim i Det ble ikke registrert brudd på grenseverdikravet med hensyn på PM 10 ved de andre målestasjonene. Årsakene til forverringen når det gjelder PM 10 i 2009, er en lengre piggdekksesong, mye bruk av piggdekk utenfor piggdekksesongen, og langt flere dager med tørr vegbane i 2009 sammenliknet med Det er et mål at grenseverdikravet for PM 10 overholdes igjen fra og med Viktige forutsetninger for å nå dette målet i årene framover er en fortsatt høy piggfriandel, effektivt gaterenhold og støvdemping, og legging av asfaltdekke som gir lav støvproduksjon. PM 10 -nivåene bør reduseres med ca. 20% på kort sikt for å være sikre på at vi overholder lovbestemte krav til luftkvalitet. Årsgjennomsnitt for finpartikler PM 2,5 er selv i de mest forurensede områdene i Trondheim under halvparten av juridisk bindende grenseverdi gjeldende fra Trondheim vil ikke få noe problem med å overholde dette kravet. Grenseverdikravet for nitrogendioksid NO 2 gjeldende fra (kravet for årsgjennomsnitt) ble overskredet langs og nært sterkt trafikkerte gater på hovedinnfart fra sør, E6 sør/omkjøringsvegen, og i enkelte sentrumsgater i Hovedkilden til NO 2 i luft er eksosutslipp fra kjøretøy. NO 2 -nivåene langs sterkt trafikkert gate må reduseres med ca. 25% for å oppfylle grenseverdikravet for NO 2 med hensyn på årsgjennomsnittsverdi. Grenseverdikravet for timegjennomsnittsverdi ble overskredet på E6 Heimdalsmyra i De fleste overskridelsene forekom sommerstid, og årsaken til de høye verdiene er ikke kjent. Det har ikke forekommet uhellsutslipp fra fjernvarmeanlegget som ligger i nærheten av målestasjonen på Heimdalsmyra i løpet av denne perioden, og det har ikke vært registrert aktivitet i området som kan medføre slike høye verdier. Tilsvarende høye måleverdier på E6 Heimdalsmyra ble registrert sommeren Det legges fram en tiltaksplan for å redusere NO 2 - nivåene i Trondheim i løpet av høsten I 2009 ble det igangsatt målinger i uteluft med hensyn på PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner). Flere PAH-stoffer kan virke kreftfremkallende ved for høy eksponering, og stammer i hovedsak fra dieselavgasser og fyring med ved/olje i byområder. Årsgjennomsnittet for benzo[a]pyren B[a]P (det PAH-stoffet som er regulert i forurensningsforskriften) i Trondheim i 2009 lå på ca. halvparten av målsettingsverdien pr Det vil derfor ikke bli nødvendig med tiltak for å redusere B[a]P-nivåene i uteluft slik situasjonen er i dag. 4

5 SVEVESTØV Resultater Tabell 1. Antall døgn med overskridelser av gjeldende grenseverdi for svevestøv PM 10 (50 µg PM 10 pr. m³ luft) i perioden Celler i rødt angir overskridelse av grenseverdikravet på maks. 35 døgn over grenseverdien. Nederst i tabellen er det angitt antall døgn over grenseverdikravet (GV) og kravet til nasjonalt mål (NM); nasjonalt mål er maks. 7 dager med PM 10 -verdier høyere enn 50 µg PM 10 pr. m³ luft. År Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet > GV 0 > GV 0 > GV 0 > GV 36 > NM 21 > NM 18 > NM 0 > NM 2 0 % Elgeseter Bakke kirke 0 % 0 % 95 % 100 % Vegstøv Fyring Eksos Annet Torvet 0 % 0 % Vegstøv Fyring Eksos Annet Heimdalsmyra 0 % 0 % 100 % 100 % Vegstøv Fyring Eksos Annet Vegstøv Fyring Eksos Annet Figur 1. Hovedårsak til overskridelse av grenseverdi for PM 10 i 2009, prosentvis fordelt. Piggdekkbruk på bar asfalt høst, vinter og vår medfører betydelig asfaltslitasje og produksjon av svevestøv. Oppvirvling av dette vegstøvet er den dominerende årsaken til overskridelser av grenseverdien og brudd på grenseverdikravet for PM 10 i Trondheim. Dette illustreres i Figur 1 ved at 95 (Elgeseter) og 100% (de andre målestasjonene) av grenseverdioverskridelsene med hensyn på PM 10 i 2009 i hovedsak skyldtes oppvirvling av vegstøv. 5

6 Betydningen av andre kilder til PM 10 i luft i Trondheim enn oppvirvling av vegstøv fordeler seg slik: Elgeseter: Bakke kirke: Eksosutslipp >> Fyring Fyring > Eksosutslipp Heimdalsmyra: Eksosutslipp > Fyring Torvet: Fyring >> Eksosutslipp Det varierer fra sted til sted i byen hvor vidt eksospartikler fra kjøretøy eller forbrenningspartikler fra fyring (hovedsakelig med ved) utgjør den nest viktigste årsaken til svevestøv i luft i Trondheim, avhengig av nærhet til trafikkert vei og trafikkmengder. Bygge- og anleggsvirksomhet kan i mange tilfelle utgjøre en betydelig kilde til svevestøv og lokalt ha langt større betydning enn eksos- og fyringspartikler. Det er først og fremst riving/knusing og frakt av grave-/rivemasser som produserer mye svevestøv. 6

7 Tabell 2. Årsgjennomsnitt for svevestøv PM 10 i perioden (µg PM 10 pr. m³ luft). Celler i rødt angir overskridelse av gjeldende grenseverdi for årsgjennomsnitt på 40 µg PM 10 pr. m³ luft. År Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet , , , , , ,9 27, ,4 28, ,6 24, ,5 24,1 21,9 20, ,6 24,3 20,5 15,6 Tabell 3. Årsgjennomsnitt for svevestøv PM 2,5 og PM 1 i perioden (µg PM pr. m³ luft). Det er kun på bybakgrunnsstasjonen på Torvet at PM 1 måles (målingene m.h.p. PM 2,5 og PM 1 på Torvet startet i 2009). År Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet , , , , ,8 13, ,6 11, ,7 12, ,2 11, ,6 9,7 9,4 PM2,5 Torvet PM ,9 9,7 8,2 9,5 7,5 7

8 Vurdering Etter å ha overholdt grenseverdikravet m.h.p. PM 10 i 2008, ble det igjen registrert brudd på kravet i Dette skyldes sen påske og dermed lang piggdekksesong og mye piggdekkbruk utenfor piggdekksesong (bl.a. omfattende piggdekkbruk fra tidlig i oktober p.g.a. tidlig snøfall), og langt flere dager med tørr vegbane i 2009 enn i Svevestøvnivåene må reduseres med ytterligere minst 20 % i forhold til 2008-nivå for å skaffe oss en tilstrekkelig buffer i forhold til grenseverdikravet for PM 10 Asfaltslitasje fra piggdekkbruk på bar asfalt og oppvirvling av dette vegstøvet er hovedårsaken til overskridelser av grenseverdien for svevestøv PM 10. Tiltak for å redusere vegstøvmengdene er derfor det viktigste vi kan gjøre for å redusere støvnivåene ytterligere Trange gateløp og tette fasader langs sterkt trafikkerte vegstrekninger gir høyere støvnivåer enn vegstrekninger i åpne områder med stor trafikkmengde og hastighet med gode muligheter for utlufting og spredning av svevestøvet. Sannsynligvis er resuspensjon ( oppvirvling på nytt ) av støv fra støvdeponier i og langs vegen en stor bidragsyter til økte støvnivåer i områder med tette fasaderekker. I åpne områder spres støvdeponiene lettere bort fra vegen og adsorberes til for eksempel vegetasjon. Disse observasjonene har gitt oss ny viten som grunnlag for å vurdere behovene for tiltak avhengig av beliggenhet og graden av bygningsmasse langs vegen. Områder inntil 200 meter på hver side av sterkt trafikkerte gater langs hovedinnfart og i sentrum kan ha PM 10 -nivåer høyere enn det nasjonale målet for I områder med god utlufting vil denne sonen være langt smalere. Dette innebærer at svevestøvforholdene lokalt må vurderes nøye innenfor ganske store områder i sentrum/midtbyen forut for etablering av følsomme virksomhet som barnehager, skoler, institusjoner og boliger. Tetting av gateløp ved omfattende utbygging langs forurensede vegstrekninger vil forsterke svevestøvproblemene langs vegen, og kan medføre behov for ytterligere svevestøvreduserende tiltak. I dette ligger også at sterk fortetting langs forurensede vegstrekninger kan medføre økt støveksponering av mennesker som bor og ferdes i fortettingsområder. 8

9 Tiltak Tiltak til nå: Informasjon om luftkvalitet via nettportalen med sanntidsinfo. om luftkvaliteten i byen, fakta om luftforurensinger, helseeffekter av luftforurensninger, rapporter m.v. Holdningsskapende arbeid (svevestøv og helse, piggfrikampanjer og gode fyringsvaner) Daglig varsling av luftkvaliteten i vinterhalvåret via Gebyr for kjøring med piggdekk; gebyrsatsene ble økt i 2006 til kr. 30 pr. døgn og kr pr. sesong Dekkrefusjon på kr for piggdekk ved kjøp av nye piggfrie vinterdekk (årlige kampanjer) Daglig kontroll av parkerte kjøretøy med hensyn på betalt piggdekkgebyr Piggdekkforbud på alle kommunale kjøretøy Renhold/Støvdemping på E6 gjennom sentrum, strekningen Sluppen Rosendal Renhold/Støvdemping på E6 fra Sandmoen til Tonstad og E6 Omkjøringsvegen fra Kroppan til Rotvoll Bedring av vinterdriftstandard på kommunalt vegnett for å tilrettelegge for økt piggfriandel Bedre renhold på kommunalt vegnett og E6 gjennom sentrum med stadig bedre maskineri for å fjerne støvdeponier Kvalitetssikring og vasking av strøsand ved behov for å fjerne finstoff. Dette gjennomføres nå både for strøsand til fortau, gang-/sykkelbaner og strøsand brukt på kommunale eiendommer også skolegårder m.v. Krav om støvdempende tiltak for bygge- og anleggsvirksomhet i reguleringsbestemmelsene Innføring av lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, som regulerer uønsket avfallsbrenning med brensel som forårsaker problemer helt lokalt Lokalisering av vel 1000 ansatte i Trondheim kommune til kontorlokaler i sentrum uten parkeringsplasser (ca færre bilreiser pr. år). Tilsvarende er også gjennomført av Statens vegvesen, Fylkesmannen og flere private virksomheter Opplæring av 55 tungbilsjåfører i Trondheim kommune i økonomisk kjøring Opplæring av inntil 1000 sjåfører i Trondheim kommune i økonomisk kjøring (ferdig i løpet av 2011) Utskifting av 27 bensin- og dieselbiler med el-biler for tjenestekjøring i Trondheim kommune Alle nye diesel personbiler til Trondheim kommune leveres med partikkelfilter Installering av aktive partikkelfiltersystem i tunge kjøretøy og maskinpark i Trondheim kommune (reduserer partikkelutslipp med mer enn 90 % og NOx-utslipp med ca. 25 %) Økt fjernvarmeutbygging Bygging av Marienborgtunnelen/Ferdigstilling av Nordre avlastningsveg Tiltak 2010 og framover: Utvidelser i opplegget med renhold (fjerning av støvdeponier vinterstid) og renhold/støvdemping til å omfatte flere kommunale, fylkeskommunale og riksvegstrekninger med PM 10 -nivåer over nasjonale mål Krav om årlig feiing, service og ettersyn av fyrkjeler (ca kjeler i Trondheim; vil redusere utslipp av klimagasser og lokale luftforurensinger med ca. 10 %). Kravet er hjemlet i lokal forskrift som trådte i kraft i desember 2009 Ytterligere elektrifisering av kjøretøyflåten i Trondheim kommune Holdningsskapende arbeid, info. og kunnskapsdeling for å øke andel lavutslipps- og nullutslippskjøretøy i Trondheim Etablering av mobilitetsrådgivningstjeneste, Grønn Reiserådgiver, rettet mot virksomheter og privatpersoner med fokus på valg av miljøvennlige transportformer (samarbeid mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen) Ytterligere satsing på fjernvarme Ytterligere tiltak det jobbes med: Påtrykk på statlige myndigheter om nasjonal strategi for holdningsskapende arbeid, bedre vinterdriftsstandard på vegnett i randkommuner, lage hjemmel for piggdekkforbud i spesielle soner og/eller på spesielle dager med fare for høy forurensning, prioritere håndheving av ulovlig piggdekkbruk utenfor piggdekksesong, legging av hardt asfaltdekke med lavere støvproduksjon, vurdere hastighetsreduksjoner for å redusere produksjon og oppvirvling av støv, etablering av lavutslipssone, statlig tilskuddsordning for rentbrennende fyringsteknologi (rentbrennende ovn og ettermontering av etterbrenner) Bygging av E6 øst inklusive tunnel fra Lademoen til Strindheim vil redusere PM 10-nivåene i uteluft i Trondheim, uten at vi i dag vet eksakt hvor stor effekten vil bli. Trafikksanering, bygging av avlastningsveier og andre tiltak for å redusere trafikkmengdene på de mest trafikkerte vegstrekningene er også viktig i forhold til å redusere PM 10-nivåene i luft. 9

10 NITROGENOKSIDER Resultater Tabell 4. Antall timer med overskridelser av gjeldende grenseverdi for nitrogendioksid NO 2 (200 µg NO 2 pr. m³ luft) i perioden Celler i rødt angir overskridelse av grenseverdikravet på maks. 18 timer over grenseverdien. Nederst i tabellen er det angitt antall timer over grenseverdikravet (GV) og kravet til nasjonalt mål (NM); nasjonalt mål er maks. 8 timer med NO 2 -verdier høyere enn 150 µg NO 2 pr. m³ luft. År Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet Gate Bybakgrunn > GV 0 > GV 3 > GV 0 > GV 0 > GV 81 > NM 0 > NM 62 > NM 70 > NM 7 > NM Tabell 5. Årsgjennomsnitt for nitrogendioksid, NO 2 i perioden (µg NO 2 pr. m³ luft). Celler i rødt angir overskridelse av gjeldende grenseverdi for årsgjennomsnitt på 40 µg NO 2 pr. m³ luft År Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet Gate Bybakgrunn ,4 35, ,0 32, ,4 34, ,3 35, ,5 35, ,8 41,0 38,8 31, ,6 50,0 43,2 33, ,0 37,5 66,6 46,9 30, ,0 32,7 51,0 46,7 31,0 10

11 Tabell 6. Årsgjennomsnitt for nitrogenmonoksid, NO i perioden (µg NO pr. m³ luft). År Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet ( gate) ,0 31, ,6 30, ,9 35, ,1 31, ,2 27,3 48, ,2 27,1 48,2 Vurdering Grenseverdikravet med hensyn på årsgjenomsnitt for NO 2 ble overskredet på Elgeseter, E6 Heimdalsmyra og i Prinsenkrysset (Torvet, gate) i Hovedårsaken til overskridelsene er eksosutslipp fra kjøretøy. Problemområdene for NO 2 i Trondheim omfatter begrensede områder langs og nært sterkt trafikkerte vegstrekninger på innfart fra sør og i Midtbyen. Grenseverdikravet med hensyn på timemiddel for NO 2 ble overskredet på E6 Heimdalsmyra i 2009, men antall overskridelser var langt lavere i 2009 enn i Overskridelsene forekommer i sommerhalvåret, og årsaken til overskridelsene er ikke kjent. Det arbeides for å finne kilden til de høye NO 2 -nivåene sommerstid. NO 2 -nivåene i Trondheim er jevnt over redusert de senere årene. Hovedårsaken til dette er fornying av bilparken; nye biler slipper ut langt mindre nitrogenoksider (NOx) enn eldre biler. Dieselbiler slipper ut betydelig mer NOx enn bensinbiler, og antall (og andel) dieselbiler i Trondheim har økt betydelig, spesielt de siste 3 årene. I tillegg øker stadig trafikkmengdene i Trondheim. Det understreker at teknologiutvikling innen bilindustrien og kjøretøy som stadig slipper ut mindre og mindre luftforurensinger, har stor betydning for nivåene av luftforurensninger. Dette understreker også hvor viktig innfasing av lavutslipps- og nullutslippskjøretøy vil være for å redusere NO 2 -nivåene i luft i årene framover, og dermed bidra til å oppfylle grenseverdikravene med hensyn på NO 2. Det må iverksettes tiltak for å redusere NO 2 -nivåene i luft og oppfylle grenseverdikravet for NO 2. Nivåene må reduseres med minst 25 %. Arbeidet med å utrede NO 2 -reduserende tiltak vil ferdigstilles i løpet av 2010; tiltak må iverksettes allerede fra og med Tiltak for å redusere NO 2 -nivåene i luft til under grenseverdikravet er mer krevende å gjennomføre enn hva tilfellet er for tiltak mot svevestøv: De er i mange tilfelle mer kostnadskrevende, mer kontroversielle, og flere av de aktuelle tiltakene kan ikke vedtas lokalt og/eller er avhengig av nasjonale lovhjemler og virkemidler. Selv med økonomiske insentiver som tilskudd til lav- og nullutslippsbiler, vil ikke utskiftingstakten i kjøretøyparken øke så fort og mye at det vil gi reduserte NO 2 -nivåer på kort sikt. Det er derfor ikke realistisk å regne med at Trondheim oppfyller grenseverdikravet de nærmeste årene. 11

12 Tiltak Høye NO 2 -nivåer i Trondheim utløser krav om utredning av tiltak for å oppfylle grenseverdikravet gjeldende fra Arbeidet med utredning av tiltak er i gang, og vil munne ut i en tiltaksplan som går til politisk behandling i Det er grenseverdien for årsgjennomsnitt med hensyn på NO 2 som blir vanskelig å overholde. Jevnt høye utslipp over året er det store problemet i Trondheim, ikke i første rekke svært høye nivåer i rushperiodene. Hovedproblemet er høye eksosutslipp av NO og NO 2 fra biltrafikk. Problemområdene omfatter først og fremst innfartsårene til Trondheim fra sør og øst og større deler av sentrum innenfor elveslyngen, men også Singsakerringen, og helt veinært i Heimdal sentrum og Ila. Overholdelse av grenseverdikravet for NO 2 krever omfattende tiltak, som både kan være krevende å gjennomføre og som kan være kontroversielle. Høye NO 2 - nivåer kan forårsake helseplager, spesielt for barn og unge, eldre og personer med luftveisog hjertelidelser. Derfor er tiltak viktig å gjennomføre så raskt som mulig. Statlige myndigheter sitter på de sterkeste virkemidlene, og statlig avgifts- og reguleringspolitikk er en nøkkel til framtidige reduksjoner i NO 2 -nivåene. Ett godt eksempel på det er en statlig hjemmel om innføring av såkalte lavutslippssoner som snart er mulig å innføre. Hjemmelen er svært aktuell for Trondheim. I en lavutslippssone stilles det minstekrav til alder (egentlig motorteknologi) på tunge kjøretøy. Kjøretøy med motor eldre enn utslippsklasse EURO IV (generelt kjøretøy/maskiner eldre enn 2005-modell) må betale en avgift for å kjøre i sonen. For best mulig å stimulere til fornying av kjøretøy-/maskinparken, kan disse midlene legges i et fond som investeringsstøtte til nye kjøretøy med langt lavere utslipp. Bygging av Nordre avlastningsvei, Marienborgtunnelen og E6 øst inklusive tunnel under Lademoen/Buran vil redusere NO 2 -nivåene i uteluft i sentrale deler av Trondheim, uten at vi i dag vet eksakt hvor stor effekten vil bli. Trafikksanering, bygging av avlastningsveier og andre tiltak for å redusere trafikkmengdene på de mest trafikkerte vegstrekningene er effektive virkemidler for å redusere NO 2 -nivåene i luft Utover dette er tiltak som mer omfattende park&ride-løsninger, tilrettelegging for økt sykkelbruk, riktig fortetting, et langt bedre kollektivtilbud basert på miljøvennlige løsninger, og P-restriksjoner utenfor sentrum for å redusere kjøring tur/retur arbeidsplass i kombinasjon med bedret kollektivtilbud mulige tiltak for å redusere NO 2 -nivåene. 12

13 LUFTKVALITET OG HELSE Helse- og forurensningsmyndighetene og Klima- og forurensningsdirektoratet har utarbeidet et varslingssystem for lokal luftkvalitet i Norge basert på timemiddelverdier. Luftkvalitetssituasjonen deles inn i 4 klasser (svært bra, bra, dårlig og svært dårlig). Disse klassene er forbundet med visse nivåer av ulike luftforurensninger. Klassene og nivåer for hver klasse er vist i tabellen under. Tabell 7. Varslingsklasser for lokal luftkvalitet i Norge med tilhørende helsevirkninger; basert på timegjennomsnittsverdier (µg stoff pr. m³ luft). Luftkvalitet (time) Helsevirkninger knyttet til luftforurensning PM10 PM2,5 NO2 Svært dårlig Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. Sensitive personer bør ikke befinne seg i utsatt område. >150 >100 >200 Dårlig Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder. Sensitive personer bør begrense oppholdstiden utendørs i utsatt område Bra Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere. Sensitive personer bør begrense fysisk aktivitet i utsatt område Svært bra Liten eller ingen helserisiko. <50 <25 <100 13

14 148 Elgeseter Torvet Svært bra Bra Dårlig Svært dårlig Svært bra Bra Dårlig Svært dårlig 173 Bakke kirke Heimdalsmyra Svært bra Bra Dårlig Svært dårlig Svært bra Bra Dårlig Svært dårlig Figur 2. Andel av året (målt i antall timer; 1 år = 8760 timer) der luftkvaliteten ved Trondheims målestasjoner er svært bra, bra, dårlig eller svært dårlig (jfr. varslingsklassene i Tabell 6). Svært bra luft krever at nivåene av alle 3 stoffene i Tabell 6 ligger innenfor svært bra den aktuelle timen; plassering i de andre klassene er basert på stoffet med det høyest målte nivået den timen. Nasjonale grenseverdier for lokal luftkvalitet er satt på grunnlag av fare for helseskader og forverring av helsetilstand ved overskridelser av grenseverdiene. Overskridelsene av grenseverdikravene for PM 10 og NO 2 i Trondheim i mange år, også i 2009, innebærer at vi har en luftkvalitet som påvirker folks helse, og at tiltak for å redusere nivåene er nødvendig. Folkehelseinstituttets varslingsklasser for lokal luftkvalitet angir risiko for såkalt akutteksponering; akutteksponering defineres som alt fra én til 72 timer. Omfattende internasjonal forskning og undersøkelser har påvist at forurensningsepisoder ned mot én time kan være nok til å utløse alt fra akuttmedisinering til sykehusinnleggelse og død for personer som lider av alvorlige luftveis- og hjertesykdom. Figur 2 viser hvor mange timer luftkvaliteten var dårlig/svært dårlig på målestasjonene i Trondheim i 2009, som mål på fare for såkalt akutteksponering. I forhold til varslingsklassene var forholdene best på Heimdalsmyra med 163 timer med dårlig/svært dårlig luft, og verst på Elgeseter med 483 timer med dårlig/svært dårlig luft. En betydelig andel av disse timene kommer sammenhengende, i episoder på 3-12 timer, noe som øker risikoen for negative helseeffekter. Det må imidlertid påpekes at luftkvaliteten i Trondheim i forhold til fare for akutteksponering, er svært bra/bra i alt fra 94 % av tiden (Elgeseter) til 98 % av tiden (Bakke kirke og E6 Heimdalsmyra). For døgn med overskridelser av grenseverdi for PM 10, vil det kunne forekomme flere timer med svært bra eller bra luftkvalitet. Det er et mål om å redusere antall timer med dårlig/svært dårlig luftkvalitet i Trondheim. Det vil være svært vanskelig å oppnå kun svært bra/bra luft i Trondheim, men det må bestrebes å redusere antall timer med dårlig luftkvalitet og arbeide for null timer med svært dårlig luftkvalitet. 14

15 BENZEN Resultater Tabell 8. Årsgjennomsnitt for benzen på Elgeseter i perioden (µg benzen pr. m³ luft). Grenseverdien for årsgjennomsnitt er 5 µg/m³ luft. Nasjonalt mål for bybakgrunnsverdier m.h.p. benzen er 2 µg/m³ luft Elgeseter 3,7 2,8 2,9 3,3 3,1 3,6 Vurdering Benzennivåene langs sterkt trafikkert gate (Elgesetergate) i Trondheim ligger godt under grenseverdi for årsgjennomsnitt på 5 µg/m³, gjeldende fra Nivåene har ligget stabilt rundt dette siden målingene startet opp i 2003 Det foreligger ingen holdbare verdier for benzen i Midtbyen fordi datakvaliteten er for dårlig Det nasjonale målet på 2 µg/m³ som bybakgrunn gjeldende fra overskrides mest sannsynlig i deler av Trondheim Tiltak Det er ikke behov for tiltak for å redusere benzennivåene i Trondheim Tiltak for å redusere NO 2 -nivåene i luft vil også bidra til å redusere benzennivåene 15

16 KARBONMONOKSID Resultater Tabell 9. Maks. daglig 8-timers gjennomsnitt og årsgjennomsnitt for karbonmonoksid, CO på Elgeseter i perioden (mg CO pr. m³ luft). Grenseverdien for CO er basert på et maks. daglig 8-timers gjennomsnitt på 10 mg/m³ luft. *) Maks. daglig 8-timers gjennomsnitt ,8 3,6 3,6 2,8 Årsgjennomsnitt 0,6 0,4 0,3 0,2 *) Merk at CO måles i milligram (mg), ikke mikrogram (µg) pr. kubikkmeter luft som andre luftforurensninger. Milligram er en faktor 1000 større enn mikrogram. Vurdering Nivåene av karbonmonoksid (CO) er svært lave, selv langs sterkt trafikkerte vegstrekninger i Trondheim. Nivåene ligger langt under grenseverdien på 10 mg CO pr. m³ luft gjeldende fra CO-nivåene på Elgeseter er redusert med ca. 90 % i løpet av 10 år, og er mer enn 95 % lavere enn målinger i Nardo-krysset rundt Hovedårsaken til dette er reduserte eksosutslipp gjennom forbedringer i motorteknologi; på tross av kraftig trafikkøkning i perioden. Tiltak Det er ikke behov for tiltak for å redusere nivåene av karbonmonoksid i Trondheim Tiltak for å redusere NO 2 -nivåene i luft vil også bidra til å redusere nivåene av karbonmonoksid ytterligere P.g.a. de lave CO-nivåene ble måleprogrammet for CO i Trondheim avsluttet høsten

17 POLYSYKLISKE AROMATISKE HYDROKARBONER (PAH) Nasjonalt krav Resultater I 2008 ble det satt nasjonale målsettingsverdier for tiltak for bl.a. PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner): Det skal gjennomføres nødvendige tiltak for at forurensningskonsentrasjoner i utendørs luft ikke overstiger målsettingsverdiene etter 31. desember 2012, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger. Kravet er nedfelt i Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet ( 7-7). PAH er en stoffgruppe bestående av mange kjemiske forbindelser. PAH-kravet i Norge omfatter målsettingsverdi for benzo[a]pyren (BaP), som regnes som kreftfremkallende. Det skal beregnes BaP-konsentrasjon ut fra totalt innhold i PM 10 -fraksjonen, som gjennomsnitt over et kalenderår. Målsettingsverdien for PAH målt som BaP er 1 nanogram pr. kubikkmeter luft (ng/m³). Trondheim er ett av flere steder i Norge som er pålagt å måle på PAH; målingene foregår på Trondheim kommunes bybakgrunnsstasjon på Torvet, Trondheim sentrum. PAH-målingene i Trondheim startet opp 1. april Årsmiddel, benzo[a]pyren, 2009: 0,49 ng/m³. Målingene omfatter også andre PAH-stoff, vist i Vedlegg

18 VEDLEGG Vedlegg 1 Målenett for lokal luftkvalitet i Trondheim Vedlegg 2 Datadekning for luftkvalitetsmålingene i 2009 Vedlegg 3 Overskridelser av SFT-kriterier for svevestøv, Vedlegg 4 Overskridelser av SFT-kriteriet og nasjonalt mål for NO 2, Vedlegg 5 Årsgjennomsnittsverdier svevestøv for perioden Vedlegg 6 Årsgjennomsnittsverdier NO 2, NO, CO og benzen for perioden Vedlegg 7 Toluen-, xylen-data og sum benzen, toluen og xylen på Elgeseter, Vedlegg 8 Utvikling i piggfriandel i Trondheim i perioden Vedlegg 9 Vedlegg 10 Grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier for luftforurensninger Målinger med mobil støvmåler (GRIMM) Vedlegg 11 PAH-resultater 2009 Vedlegg 12 Svevestøv PM 1 18

19 Vedlegg 1: Målenett for lokal luftkvalitet i Trondheim Bakke kirke PM 10 / PM 2,5 / NO / NO 2 Torvet Elgeseter PM 10 / PM 2,5 / NO / NO 2 / CO / benzen / toluen / xylen E6 PM 10 / PM 2,5 / NO / NO 2 E6 Heimdalsmyra Torvet NO / NO 2 / SO 2 Torvet meter Torvet meter O 3 / NO 2 / SO 2 / Benzen/ Toluen/ p-xylen PM 10 /PM 2,5 /PM 1 /PAH/Temperatur/ Luftfuktighet/Vindhast./Vindretning/ Global innstråling 19

20 Tabell V1. Måleperiode for de ulike stasjonene Målestasjon Tidsperiode Elgeseter Nov (svevestøv PM 10 ) Nov (svevestøv PM 2,5 ) Sep (NOx) Torvet Sep (gassmålinger og meteorologi) Jan (svevestøv PM 2,5 og PM 1 ) April 2009 (PAH) Bakke kirke Apr (alle parametre) E6 Heimdalsmyra Nov (alle parametre) Tidligere målestasjoner: Rosendal Nov mar Prinsens gt. 61 Des febr Teknostallen Nov okt

21 Vedlegg 2: Datadekning for luftkvalitetsmålingene i 2009 Tabell V2. Datadekning for de ulike parametrene i luftovervåkingsprogrammet i Trondheim, 2009 (%). Parameter Målestasjon Måletid 1) Datadekning (%) PM 10 Elgeseter ,0 PM 10 Bakke kirke ,9 PM 10 Heimdalsmyra ,7 PM 10 Midtbyen ,3 PM 2,5 Elgeseter ,0 PM 2,5 Bakke kirke ,7 PM 2,5 Heimdalsmyra ,5 PM 2,5 Torvet ,9 PM 1 Torvet ,9 NO Elgeseter ,4 NO Bakke kirke ,1 NO Heimdalsmyra ,7 NO 2 Elgeseter ,4 NO2 Bakke kirke ,1 NO2 Heimdalsmyra ,7 NO 2 Torvet ,7 NO2 Torvet ,5 NOx Elgeseter ,8 NOx Bakke kirke ,1 NOx Heimdalsmyra ,6 CO Elgeseter ,1 1) Antall døgn for svevestøv, antall timer for NO og NO 2, og antall 8-timers perioder for CO. Antall timer/8-timers perioder pr. år = 8760 Tid utstyret er demontert for årlig ettersyn og kalibrering er ikke medregnet (ihht. nasjonale kvalitetskrav). Kravet er 90 % datadekning. 21

22 Vedlegg 3: Overskr. av folkehelsekriterier for støv, Tabell V3-1. Antall døgn med overskridelser av Nasjonalt Folkehelsinstitutt sitt luftkvalitetskriterium for svevestøv PM 10 i Trondheim, Kriterium, PM 10 : 35 µg PM 10 pr. m³ luft som døgngjennomsnittsverdi. Antall overskridelser i prosent av måletid er gjengitt i parentes. År Rosendal/ E6 Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet Døgn (%) Døgn (%) Døgn (%) Døgn (%) (27) 46 (28) (41) 39 (18) (30) 51 (16) (37) 51 (20) (29) 41 (15) (28) 66 (24) (54) 71 (27) (23) 59 (17) (20) 57 (17) 46 (13) 9 (13) (25) 64 (18) 50 (14) 31 (9) Tabell V3-2. Antall døgn med overskridelser av Nasjonalt Folkehelseinstitutt sitt luftkvalitetskriterium for svevestøv PM 2,5 i Trondheim, Kriterium, PM 2,5 : 20 µg PM 2,5 pr. m³ luft som døgngjennomsnittsverdi. Antall overskridelser i prosent av måletid er gjengitt i parentes. År Elgeseter Rosendal/ E6 Torvet Bakke kirke Heimdalsmyra Døgn (%) Døgn (%) Døgn (%) Døgn (%) (12) 23 (12) (21) 41 (18) (21) 32 (10) (26) 48 (18) (16) 29 (17) (16) 19 (7) (24) 28 (10) (11) 29 (9) (5) 10 (3) 5 (1) (9) 16 (4) 1 (<1) 29 (8) 22

23 Vedlegg 4: Overskridelser av folkehelsekriterier for NO 2, Tabell V4-1. Antall timer med overskridelser av Nasjonalt Folkehelseinstitutt sitt luftkvalitetskriterium for NO 2, Kriterium: 100 µg NO 2 pr. m³ luft som timegjennomsnittsverdi. Antall overskridelser i prosent av måletid er gjengitt i parentes. År Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet-1 Timer (%) Timer (%) Timer (%) Prinsenkrysset Timer (%) (14) 41 (<1) (8) 53 (<1) (9) 115 (2) (15) 445 (6) 208 (5) 142 (3) (10) 87 (1) 1113 (14) 595 (8) 160 (2) (7) 42 (<1) 404 (5) 558 (8) 255 (3) Tabell V4-2. Antall timer med overskridelser av nasjonalt mål for NO 2, Nasjonalt mål: 150µg NO 2 pr. m³ luft som timegjennomsnittsverdi, maks. 8 timer pr. år. Antall overskridelser i prosent av måletid er gjengitt i parentes. År Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet-1 Torvet-2 Timer (%) (3) (<1) (<1) 0 Timer (%) Timer (%) Prinsenkrysset Timer (%) (2) 49 (<1) 6 (<1) (1) (2) 47 (1) (<1) 0 62 (<1) 70 (1) 7 (<1) Torvet-2 Brannst.- Torget Timer (%) Brannst.- Torget Timer (%) 23

24 Vedlegg 5 Årsgjennomsnitt svevestøv

25 Vedlegg 6: Årsgjennomsnitt NO 2,NO, CO og benzen

26 Vedlegg 7: Årsgjennomsnitt benzen, toluen og xylen, Tabell V8. Elgeseter: Årsmiddelverdier, benzen, toluen og xylen (BTX). Alle verdier i µg/m³. Parameter Benzen 2,0 3,7 2,8 2,9 3,3 3,1 3,6 Toluen 8,2 12,0 10,8 9,3 8,8 8,3 5,9 Etylbenzen 1,1 2,3 2,1 1,6 1,6 1,6 0,9 Para- og 3,4 7,6 7,3 5,5 5,1 4,3 2,6 meta-xylen Orto-xylen 1,1 2,7 2,4 1,8 1,8 1,5 0,9 BTX 15,8 28,1 25,4 21,1 20,5 18,8 14,0 26

27 Vedlegg 8: Piggfriandel i Trondheim Data er vist både for Vegdirektoratets offisielle tellinger, og Trondheim kommunes egne tellinger/undersøkelser, som inkluderer Vegdirektoratets tall. Mulig feilkilde til tall fra Vegdirektoratet/Statens vegvesen: De startet tellinger på rullende biler i 2008, i tillegg til parkerte biler. 27

28 Vedlegg 9: Grenseverdier etc. for lokal luftkvalitet Tabellen er et utdrag. Alle verdier unntatt CO og benzo[a]pyren (BaP) i mikrogram stoff pr. m³ luft (µg/m³); CO måles i mg/m³ luft, og BaP i nanogram (ng) pr. m³ luft. Grenseverdi PM 10 Døgngjennomsnitt 50 1) (maks. 35 døgn/år) PM 10 Årsgjennomsnitt 40 1) Nasjonalt mål ) (maks. 7 døgn/år) Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier PM 2,5 Døgngjennomsnitt 20 NO 2 Timegjennomsnitt 200 2) (maks. 18 timer/år) 150 2) (maks. 8 timer/år) NO 2 Årsgjennomsnitt 40 2) Benzen Årsgjennomsnitt 5 2) 2 3) Målsettingsverdi 2012 CO Maks. daglig 8- timersgjennomsnit t Benzo- Årsmiddel 1,0 [a]pyren 1) Gjelder fra ) Gjelder fra ) Gjelder bybakgrunnsmålinger Grenseverdi: Juridisk bindende krav nedfelt i Forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet. Nasjonalt mål: Regjeringens mål for luftkvaliteten innen utløpet av 2010; målene ble vedtatt i Luftkvalitetskriterier: Nasjonalt folkehelseinstitutt og Klima- og forurensningsdirektoratets verdier basert på at eksponering for nivåer under disse verdiene ikke vil medføre fare for helseskade eller negative helseeffekter. Målsettingsverdi: Det skal gjennomføres tiltak for at konsentrasjonen i utendørs luft ikke overstiger målsettingsverdien etter

29 Vedlegg 10: Målinger med mobil støvmåler (GRIMM) Lokalitet Periode År Ole Øisangs vei 9, Heimdal Nedre Møllenberggate Nedre Møllenberggate Alf Godagers vei 8C, Sjetnemarka Alf Godagers vei 8C, Sjetnemarka Alf Godagers vei 8C, Sjetnemarka Austflata barnehage, Austflata 6C Singsaker barnehage Sandbakken barnehage Okstad (vurdering for ny barnehage) Dronningens gate 42 (Jernia) Munkegata 48 (Bunnpris) Olav Tryggvasons gt. 39 (Nordea) Stiftsgårdsparken Kalvskinnet skole Kongens gate 9, tak Tinghusplassen 3, 6. etg. (terrasse) Kalvskinnet skole Jarveien 29B Vesletun barnehage

30 Vedlegg 11: PAH-resultater 2009 Tabell V11. Årsmiddelverdier, PAH, Torvet Trondheim sentrum (bybakgrunn), beregnet som totalinnhold i PM10- fraksjonen. Alle verdier i ng/m³. År Benzo[a] pyren Benz[a] anthracen Benzo[b/j/k] fluoranthen Indeno [1,2,3- cd] pyren Dibenz{ac/ah] anthracen] ,49 0,39 0,94 5,96 0,07 Det analyseres på såkalt sum-16 PAH i Trondheim. Men det er bare PAH-stoffene i tabellen over som viser målbare verdier. 30

31 Vedlegg 12: Svevestøv PM 1 I 2009 startet Trondheim kommune med målinger av svevestøv PM 1 (partikler med diameter mindre enn 1 mikrometer, µm; milliontedels meter) på bybakgrunnstasjonen Torvet (se Vedlegg 1), 15 meter over bakkenivå midt i Trondheim sentrum. Det er ingen nasjonale krav om PM 1 -målinger. Måleinstrumentet som benyttes på Torvet gir verdier for PM 1 i tillegg til PM 10 og PM 2,5, og det er av interesse og betydning å få fram kunnskap og fakta om de minste partiklene. Tabell V12 og Figur V12-1 viser henholdsvis årsmiddelverdier for svevestøv på Torvet inklusive prosentandel av PM 1 i PM 2,5 og PM 10, og døgnmiddelverdier for PM 2,5-10 (grovfraksjonen av PM 10 ), PM 1-2,5 (grovfraksjonen av PM 2,5 ) og PM 1 for Tabell V12. Årsmiddelverdier for PM 10, PM 2,5 og PM 1, og prosentandel PM 1 i PM 10 og PM 2,5 på bybakgrunnsstasjonen Torvet. PM10 15,6 Årsmiddel (µg/m³) PM1/PM2,5 (%) PM1/PM10 (%) PM2,5 9,6 PM1 7, Figur V12-1. Døgnmiddelverdier (µg/m³ luft) for PM 1, grovfraksjonen av PM 2,5 (PM 1-2,5 ) og grovfraksjonen av PM 10 (PM 2,5-10 ) på bybakgrunnsstasjonen Torvet. Data fra 2009 viser at PM 1 i gjennomsnitt over året utgjør 78 % av PM 2,5 -fraksjonen (finpartiklene), og litt under halvparten av PM 10. Dette avspeiler langt på vei funn gjort andre steder i Norge; at det meste av finstøvet består av svært små partikler, mindre enn 1 µm. Figur V12-1 viser at det av de ulike støvfraksjonene er spesielt mye PM 1 vinterstid. Dette peker på forbrenning som viktig kilde til PM 1 i Trondheim, som kan være både eksospartikler fra kjøretøy og partikkelutslipp fra fyring med ved/olje. Relativt sett høye PM 1 -nivåer på senvinter, vår og høst peker også på oppvirvling av vegstøv som viktig kilde til PM 1. Mye litteratur peker på forbrenning som en av hovedkildene til finpartikler inklusive PM 1 i byatmosfære. Internasjonale undersøkelser, men også norske studier av NGU og NTNU/Sintef, peker imidlertid også på asfaltslitasje fra piggdekkbruk som en lite påaktet, men ikke uvesentlig kilde til finpartikler inklusive PM 1 i byluft. Dette understøttes av relativt sett høye nivåer av PM 1 vår og høst (Figur V12-1). 31

32 Faktoranalyse er mye brukt for å studere sammenhenger mellom ulike parametre, og til kildesporing. Faktoranalyse, nærmere bestemt prinsipalkomponentanalyse (PCA) er benyttet for å studere sammenhenger mellom PM 1 og andre støvfraksjoner i Trondheim (2009-data). Figur V12-2 viser et såkalt PCA-plot for de to hovedfaktorene som forklarer variasjonen av støvnivåer over året i Trondheim. I analysen er svevestøvverdiene delt inn etter ulike størrelsesfraksjoner av støv. Analysen er basert på målinger for hele året under ett; sesongvariasjoner i sammenhenger mellom ulike støvparametre og hvilke kilder som dominerer, vil forekomme. PM10 grovfraksjon BAK PM10 grovfraksjon ELG PM10 grovfraksjon TOR PM10 grovfraksjon E6 PM2,5 grovfraksjon TOR PM2,5 E6 PM2,5 ELG PM2,5 BAK PM2,5 TOR PM1 TOR Figur V12-2. PCA-plot (prinsipalkompontanalyse) for de to hovedfaktorene, som forklarer ca. 80 % av den totale variasjonen i datamaterialet (TOR = Torvet; ELG = Elgeseter; BAK = Bakke kirke; E6 = E6 Heimdalsmyra) PM1 Torvet ligger tett samlet med PM 2,5 fra de fleste andre målestasjonene, med høye skåreverdier langs x-aksen (1 er høyest; sterkest sammenheng), mens grovfraksjon PM 10 samler seg med høye skåreverdier langs y-aksen. Dette indikerer sterkt at finpartiklene har én dominerende kilde, mens grovpartiklene har en annen dominerende kilde. Analysen peker på to viktige kilder til svevestøv: Forbrenning (eksos/fyring) for finpartikler og asfaltslitasje fra piggdekkbruk for grovpartikler. Det er ikke mulig å skille bidragene fra eksos og fyring med ved/olje enkeltvis som kilde til finpartikler. Det er viktig å bemerke at ovenstående vurdering ikke rokker ved hovedutfordringen når det gjelder svevestøv i Trondheim, som er å redusere oppvirvling av vegstøv som skyldes piggdekkbruk på bar asfalt. 32