Luftkvalitet i Trondheim 2013

Transkript

1 Miljøenheten Luftkvalitet i Trondheim Rapport TM 214/2

2 TRONDHEIM KOMMUNE, MILJØENHETEN. CITY OF TRONDHEIM, DEPARTMENT OF ENVIRONMENT RAPPORT, REPORT. Tittel, Title: Luftkvalitet i Trondheim / Air quality in the city of Trondheim Forfatter(e), Author(s): Tore Nordstad, Solveig Aga Solberg Dato, Date: Rapport nr. TM 214/2 ISBN Innhold (Abstract on next page): Luftkvaliteten i Trondheim preges av svevestøv fra kjøring med piggdekk på bar asfalt og NO₂ fra eksos og fyring. I tillegg overvåkes luftas innhold av PAH, benzen, toluen og xylener. Svevestøv, PM₁₀: Piggdekkgebyret ble avviklet i. Antall overskridelser av forurensningsforskriften økte deretter, som følge av en kraftig økning i piggdekkandel. Kommunen, Vegvesenet og Fylkeskommunen styrket derfor samarbeidet i : Særlig renholdet ble kraftig forbedret og tross fortsatt økt piggdekkandel gikk antall overskridelser betydelig ned unntatt på E6-Heimdalsmyra. Trondheim hadde i 34 døgn over kravet til døgnmiddel (5µg/m 3 ). Forurensningsforskriften tillater 35 døgn. Nasjonalt mål er 7 døgn. Årsmiddelverdien var 27,3µg/m 3. Kravet er 4µg/m 3. Svevestøv, PM 2,5 : Trondheim hadde i 32 døgn over 15µg/m 3. Folkehelseinstituttet anbefaler døgn. Årsmiddelverdien var 9,6µg/m 3. Verdens helseorganisasjon anbefaler 1µg/m3. Nitrogendioksid (NO₂): Miljøpakken og andre tiltak for å redusere biltrafikken og øke antall gående, syklende og kollektivbrukere har siden redusert mengden NO 2 og benzen. Trondheim hadde i timer over 2µg/m3 (forskrift: maks 18), 17 timer over 15µg/m 3 (nasjonalt mål: maks 8) og et årsmiddel på 39,1µg/m 3 (forskrift: maks 4 µg/m 3 ). Rapporten inneholder enkle figurer, samt faktabokser om luftforurensning, forurensningsforskriften, helseeffekter, samt tiltak mot luftforurensning. Definisjoner: Timemiddelverdi: Gjennomsnittskonsentrasjonen i en klokketime. Døgnmiddelverdi: Gjennomsnittskonsentrasjonen for et døgn. Årsmiddelverdi: Gjennomsnittskonsentrasjonen for et år. Enkelte døgn kan mangle, så det blir gjennomsnittskonsentrasjonen for alle tilgjengelige døgnmiddelverdier. Stikkord: Lokal luftkvalitet, helseeffekter, svevestøv, PM 1, PM 2,5, nitrogenoksider, NOx, NO 2, tiltak. Key words: Local air quality, health effects, particulate matter, nitrogen oxides, air quality measure packages.

3 Abstract The air quality (AQ) in Trondheim is satisfactory most of the year, but the particulate matter fraction PM 1 is a problem from October to May due to the fact that spiked tires are used on ice-free roads. Nitrogen dioxide (NO 2 ) is also a problem during winter. This problem is not related to peak values, but to annual mean concentration. Particulate matter: After a decade of improved air quality due to a fee on spiked tires, the local authorities removed this fee in when non-spiked tires reached 8 %. The positive trend for air quality came to a halt and the amount of spiked tires increased. In, the renovation and dust-binding efforts were considerably intensified, and the national regulation on air quality ( Forurensningsforskriften ) was fulfilled: The most polluted AQ-station had 34 days with mean concentration over 5µg/m 3. The national regulation allows 35 days. The national aim is however 7 days. Regarding PM 2,5, Trondheim had 1 days exceeding a 24 hour mean of 2µg/m 3, 32 days exceeding 15µg/m 3 and an annual mean of 9,6µg/m 3. NO₂: Miljøpakken is a project to improve the local environment in and the climate impact from Trondheim. Great efforts are put into e.g. better public transport and bicycle lanes as well as bypass roads and relocation of parking lots to limit traffic and keep the main traffic outside the city center. Although Miljøpakken does not involve any air quality measures, it seems to reduce NO 2 from traffic in the city center. However, the air quality on the main road outside the city center seems unaffected by the project, with NO₂-levels increasing as the amount of traffic grows. In, the air quality in Trondheim fulfilled the national regulations on NO 2 (annual mean: 4µg/m 3 ; Max 18 hrs > 2µg/m 3 ). Trondheim had an annual mean of exactly 39,1µg/m 3 and no hours above 2µg/m 3. In addition, the national aim of maximum 8 hours over 15µg/m 3 is within reach (: 17 hrs).

4 Innholdsfortegnelse Innledning Luftkvalitet og helse Svevestøv Nitrogenoksider (NO X : NO og NO 2 ) Benzen Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH): Benzo[a]pyren (BaP) VEDLEGG... i

5 Figur- og tabelliste FIGUR 1: KARTET VISER MÅLESTASJONENE I TRONDHEIM. BAKKE KIRKE OG HEIMDALSMYRA MÅLER PM 1, PM 2,5, NO OG NO 2. ELGESETER MÅLER I TILLEGG BENZEN, TOLUEN OG XYLEN. FOR TORVET, SE VEDLEGG FIGUR 2 VISER FORDELINGEN AV TIMEVERDIER FOR SAMLET LUFTKVALITET PÅ MÅLESTASJONENE I TRONDHEIM I I HENHOLD TIL TABELL 1. TRE STOFFER LIGGER TIL GRUNN: NO 2 OG SVEVESTØV; PM 1 OG PM 2,5. FOR AT EN TIME SKAL VÆRE SVÆRT BRA, MÅ KONSENTRASJONEN AV ALLE STOFFENE VÆRE SVÆRT BRA. FOR DE ANDRE KLASSIFISERINGENE ER DET DÅRLIGSTE VERDI SOM AVGJØR. 3 FIGUR 3 VISER KILDER TIL DÅRLIG OG SVÆRT DÅRLIG LUFTKVALITET. PM 1 DOMINERER PÅ ALLE MÅLESTASJONER FIGUR 4 VISER ANDELEN DÅRLIG OG SVÆRT DÅRLIG LUFTKVALITET FOR DE ULIKE MÅLESTASJONENE I PERIODEN FIGUR 5 VISER ANTALL DØGN MED OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIEN FOR SVEVESTØV - PM 1 I PERIODEN FIGUR 6 VISER ANTALL DØGN MED OVERSKRIDELSER AV FOLKEHELSEINSTITUTTETS LUFTKVALITETSKRITERIUM FOR PM 1 (35 µg/m 3 TIL, 3 µg/m 3 FRA ) TALLET I PARENTES ANGIR ANTALL DAGER MED GYLDIGE MÅLINGER I FIGUR 7 HOVEDÅRSAK TIL OVERSKRIDELSER AV 5 µg/m³ I DØGNMIDDEL. ANNET ER FYRVERKERI 1. JAN PÅ ELGESETER, BRANN PÅ BAKKE KIRKE OG BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET PÅ HEIMDALSMYRA FIGUR 8: PIGGDEKKANDEL OG OVERSKRIDELSER AV DØGNMIDDELKRAVET FOR PM 1. ELGESETER HAR HATT FLEST OVERSKRIDELSER FREM TOM.. PIGGDEKKANDELEN ER ET SNITT AV TRONDHEIM KOMMUNES OG STATENS VEGVESENS ÅRLIGE TELLINGER FIGUR 9 VISER RENHOLD OG STØVDEMPING SOMMER OG VINTER FIGUR 1 VISER GRENSEVERDIEN I FORSKRIFTEN OM MAKSIMALT 18 TIMER PER ÅR OVER 2µG/M 3 NO 2, SAMT DE FAKTISKE MÅLINGENE I RØDT. DEN NASJONALE MÅLSETNINGEN OM MAKSIMALT 8 TIMER OVER 15µG/M 3 OG DE FAKTISKE MÅLINGENE ER VIST I BLÅTT FIGUR 11 VISER ÅRSMIDDELVERDIEN FOR NO 2 PÅ DE ULIKE MÅLESTASJONENE I BYEN SIDEN FIGUR 12: KARTET VISER SÆRLIG UTSATTE VEISTREKNINGER MED TANKE PÅ NO 2 -BELASTNING I ORANSJE (-TALL)...12 FIGUR 13 VISER ÅRSGJENNOMSNITTET OG SUMMEN (OVER) AV DE HELSESKADELIGE LØSEMIDLENE BENZEN, TOLUEN OG XYLEN (BTX) I PERIODEN 23- PÅ MÅLESTASJONEN ELGESETER. BENZEN ER VIST SOM LINJE, SAMMEN MED GRENSEVERDI OG NASJONALT MÅL FOR BENZEN. I VAR DET FOR LAV DATADEKN ING PÅ ETYLENBENZEN FIGUR 14 VISER ÅRSGJENNOMSNITTET FOR BAP OG SUMMEN AV 16 UTVALGTE KREFTFREMKALLENDE PAH MÅLT PÅ ELGESETER I PERIODEN -. BAP ER VIST SOM LINJE MED TILHØRENDE GRENSEVERDI I RØD...15 VEDLEGGSFIGUR 1 VISER DETALJERT INFORMASJON OM MÅLESTASJON TORVET... II VEDLEGGSFIGUR 2 VISER ANDELEN DØGN MED OVERSKRIDELSER AV FHIS KRITERIUM FOR PM1, SOM PROSENTANDEL AV ANTALL DØGN SOM FAKTISK ER MÅLT. ROSENDAL BLE FLYTTET TIL BAKKE KIRKE I 24. FHIS KRITERIUM BLE ENDRET FRA 35 TIL 3 µg/m 3 I. IV VEDLEGGSFIGUR 3 VISER ANDELEN DØGN MED OVERSKRIDELSER AV FHIS KRITERIUM FOR PM2,5 SOM PROSENTANDEL AV ANTALL DØGN SOM FAKTISK ER MÅLT. ROSENDAL BLE FLYTET TIL BAKKE KIRKE I 24. FHIS KRITERIUM BLE SENKET FRA 2 TIL 15 µg/m3 I.. IV VEDLEGGSFIGUR 4 VISER ÅRSMIDDELKONSENTRASJON AV SVEVESTØV PM₁₀.... V VEDLEGGSFIGUR 5 ÅSRMIDDELKONSENTRASJON AV SVEVESTØV PM 2,5.... V VEDLEGGSFIGUR 6 VISER ÅRSMIDDELKONSENTRASJONENE FOR NO PÅ MÅLESTASJONENE I BYEN I PERIODEN 25-. INGEN DATA FOR TORVET (GATE) 27 OG.... VI VEDLEGGSFIGUR 7 VISER ANDELEN (%) AV DE MÅLTE TIMENE SOM OVERSTIGER FOLKEHELSEINSTITUTTETS LUFTKVALITETSKRITERIUM FOR NO₂ PÅ 1µG/M VI VEDLEGGSFIGUR 8 VISER MÅNEDSMIDDELTEMPERATUREN FOR VOLL METEROLOGISKE MÅLESTASJON I PERIODEN 21-,, SAMT NORMALEN ( ). TALLENE I PARENTES FOR HVER MÅNED ER TEMPERATUR I I FORHOLD TIL MÅNEDSNORMAL.... VII VEDLEGGSFIGUR 9 VISER ANTALL MILLIMETER NEDBØR I PERIODEN 26-,, SAMT NORMALEN PÅ VOLL METEROLOGISKE MÅLESTASJON. MARS 26 ER IKKE MÅLT. TALLENE I PROSENT FOR HVER MÅNED ER NEDBØREN I I FORHOLD TIL MÅNEDSNORMALEN.... VII VEDLEGGSFIGUR 1 VISER ANTALL DAGER OVER 1 MM NEDBØR MELLOM JANUAR OG MAI, SAMT OKTOBER OG DESEMBER FOR ÅRENE VIII TABELL 1 VISER VARSLINGSKLASSENE FOR LOKAL LUFTKVALITET I NORGE. TALLENE ER TIMEMIDDELVERDIER I MIKROGRAM PER KUBIKKMETER (µg/m3)... 2 VEDLEGGSTABELL 1: TABELLEN ER ET UTDRAG AV FORURENSNINGSFORSKRFTENS KAPITTEL 7 OG FOLKEHELSEINSTITUTTETS LUFTKVALITETSFORSKRIFTER. ALLE VERDIER UNNTATT CO OG BENZO[A]PYREN (BAP) ER I MIKROGRAM (µg/m³). CO MÅLES I MILLIGRAM (MG/M³), OG BAP I NANOGRAM (NG/M³)....I VEDLEGGSTABELL 2 VISER HVOR LENGE STASJONENE HAR VÆRT I BRUK... II

6 VEDLEGGSTABELL 3: DATADEKNING FOR DE ULIKE PARAMETRENE I LUFTOVERVÅKINGSPROGRAMMET I TRONDHEIM, (%). HOVEDPERIODE ER OPPGITT VED DATADEKNING UNDER 95 %.... III VEDLEGGSTABELL 4 OVERSIKT OVER MÅLINGER UTFØRT MED MOBIL STØVMÅLER FRA IX

7 Innledning Årsrapporten for luftkvalitet i Trondheim fokuserer på helseeffektene fra luftforurensning. Selv om fokuset ligger på grenseverdier og målsetninger for luftkvalitet, så overvåkes ikke luftkvaliteten for luftas skyld, men for innbyggerne i kommunen. I Trondheim er hovedproblemet som tidligere år svevestøv. Svevestøv omtales etter kapitlet om helseeffekter fra luftforurensning. Videre beskrives situasjonen for nitrogenoksider, som også er ei utfordring i kommunen, selv om utviklingen ser ut til å gå i riktig retning. Til slutt kommer noen kommentarer om benzen og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), som også overvåkes. I hvert kapittel beskrives situasjonen sammen med sentrale figurer og grafer, som viser tilstanden i og utviklingen de senere år, samt figurer som forklarer årsakene til problemene og som kan gi noen pekepinner om mulige løsninger. Videre følger egne faktabokser for å belyse problemene, samt bokser med forslag til tiltak for å bedre luftkvaliteten for Trondheims innbyggere. Tidligere års- og månedsrapporter fra Trondheim kan hentes på hvor man også kan finne dagens luftkvalitetsmålinger, samt mer info om luftforurensning. FIGUR 1: KARTET VISER MÅLESTASJONENE I TRONDHEIM. BAKKE KIRKE OG HEIMDALSMYRA MÅLER PM 1, PM 2,5, NO OG NO 2. ELGESETER MÅLER I TILLEGG BENZEN, TOLUEN OG XYLEN. FOR TORVET, SE VEDLEGG 3. 1

8 1. Luftkvalitet og helse Til tross for at Trondheim for første gang overholdt alle krav til luftkvalitet i Forurensningsforskriften, fordelte luftkvaliteten seg over hele skalaen fra svært bra til svært dårlig i NILUs varslingsklasser. Luftkvaliteten påvirker altså fortsatt folks helse og krever tiltak. Varslingsklasser for luftkvalitet NILU har i samarbeid med helse-, forurensnings- og samferdselsmyndigheter utarbeidet et varslingssystem for lokal luftkvalitet i Norge basert på timemiddelverdier. Varsel går ut til befolkningen om luftkvaliteten for nærmeste døgn (se for å varsle utsatte grupper, som personer med luftveis- og hjertelidelser, barn og eldre om når og hvor luftkvaliteten er dårlig/svært dårlig. Luftkvalitetsvarselet deles i fire klasser (se Tabell 1), som er satt med tanke på å unngå fare for helseskader eller forverring av helsetilstand. For en oversikt over forskriftskravene og andre grenseverdier, se Vedleggstabell 1. Folkehelseinstituttets varslingsklasser for lokal luftkvalitet angir risiko for effekter etter såkalt akutteksponering; effekter som inntreffer 1 til 72 timer etter eksponering. Omfattende internasjonal forskning og undersøkelser har påvist at eksponering for forurensning ned mot én time kan være nok til å utløse alt fra akuttmedisinering til sykehusinnleggelse og død for personer som lider av alvorlige luftveis- og hjertesykdom. Fordelingen av luftkvalitet i for de ulike målestasjonene i Trondheim er vist i Figur 2. For historikk om luftkvalitet i Trondheim, se Figur 4 og Figur 6 og tidligere måneds- og årsrapporter ( TABELL 1 VISER VARSLINGSKLASSENE FOR LOKAL LUFTKVALITET I NORGE. TALLENE ER TIMEMIDDELVERDIER I MIKROGRAM PER KUBIKKMETER (µg/m3). Luftkvalitet (time) Helsevirkninger knyttet til luftforurensning PM1 PM2,5 NO2 Svært dårlig Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. Sensitive personer bør ikke befinne seg i utsatt område. >15 >1 >2 Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller Dårlig luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder. Sensitive personer bør begrense 15 2 oppholdstiden utendørs i utsatt område. Bra Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere. Sensitive personer bør begrense fysisk aktivitet i utsatt område Svært bra Liten eller ingen helserisiko. <5 <25 <1 2

9 Luftkvaliteten i Trondheim Torvet (Bybakg.) Heimdalsmyra Bakke kirke Elgeseter 57,5 72,1 87,8 79,1 37,9 26,1 11, 16,3 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % FIGUR 2 VISER FORDELINGEN AV TIMEVERDIER FOR SAMLET LUFTKVALITET PÅ MÅLESTASJONENE I TRONDHEIM I I HENHOLD TIL TABELL 1. TRE STOFFER LIGGER TIL GRUNN: NO 2 OG SVEVESTØV; PM 1 OG PM 2,5. FOR AT EN TIME SKAL VÆRE SVÆRT BRA, MÅ KONSENTRASJONEN AV ALLE STOFFENE VÆRE SVÆRT BRA. FOR DE ANDRE KLASSIFISERINGENE ER DET DÅRLIGSTE VERDI SOM AVGJØR. Fra Figur 2 ser man at Heimdalsmyra hadde dårligst luftkvalitet i. På Heimdalsmyra var luftkvaliteten svært bra eller bra 95,4 % av timene gjennom året; dårlig i 2,6 % (231 timer) av timene og svært dårlig 1,8 % (154 timer) av timene. Måledekningen var 1 %. Årsaken til dårlig og svært dårlig luftkvalitet var i hovedsak svevestøv fra veislitasje (PM 1, se Figur 3). Torvet (bybakgrunn) Ikke målt Svært bra Bra Dårlig Svært dårlig Heimdalsmyra Bakke kirke Elgeseter PM1 PM2,5 NO2 Antall timer med dårlig/svært dårlig luftkvalitet FIGUR 3 VISER KILDER TIL DÅRLIG OG SVÆRT DÅRLIG LUFTKVALITET. PM 1 DOMINERER PÅ ALLE MÅLESTASJONER. Målet bør i første omgang være at antall timer med svært dårlig luftkvalitet skal gå mot null for å forbedre folkehelsa. Utviklingen går riktig vei de fleste steder (se Figur 4), men flere tiltak og forsterkning av dagens tiltak må til (se boksen Tiltak 1: Mot luftforurensning generelt ). Hovedproblemet man må rette flest tiltak mot er svevestøv (PM 1 ). Hele 92 % (591/642 timer) av alle episoder med dårlig eller svært dårlig luftkvalitet skyldes PM 1 fra veislitasje (se Figur 3). Hvis man ser på kun svært dårlig luftkvalitet, skyldes 96 % (27/216 timer) PM 1. Resten skyldes PM 2,5. For mer utfyllende tall for hver målestasjon, se Svevestøv og Vedleggsfigur 2Vedleggsfigur 3Vedleggsfigur 4Vedleggsfigur 5. At PM₁₀ fra asfaltslitasje er hovedproblemet, støttes av en grundig rapport fra NGU ( Rapporten viste at mer FAKTA Akutte helseeffekter fra luftforurensning: Svevestøv øker risikoen for hjerteinfarkt gjennom å øke koaguleringen i blodet, forstørre hjertet og forstyrre hjerterytmen. forsterker hjerte- og karsykdommer. kan bidra i utvikling av lungekreft (PM 2,5 ). forsterker astma og allergi. kan bære allergener og påvirke utvikling av allergier. Nitrogenoksider og svevestøv kan gi kronisk hoste, bronkitt, bihulebetennelse og andre infeksjoner/irritasjoner i den allmenne befolkningen. Utsatte grupper Særlig barn kan utvikle astma og allergier som følge av forurensning fra trafikken. Eldre er utsatt for å utvikle hjerteog karsykdommer som følge av luftforurensning. Luftforurensning fra forbrenning og trafikk gir helseeffekter i samme størrelsesorden som passiv røyking. Kilder: Folkehelseinstituttet, Miljødirektoratet. 3

10 Prosent av totalt antall timer enn 9 % av PM1 på vinter/vår i gaterommet på Elgeseter er mineralsk støv, som stammer fra veislitasje (asfalt) Svært dårlig Dårlig Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torget År og målestasjon FIGUR 4 VISER ANDELEN DÅRLIG OG SVÆRT DÅRLIG LUFTKVALITET FOR DE ULIKE MÅLESTASJONENE I PERIODEN -. I tillegg til Forurensningsforskriftens krav som i ble overholdt med minst mulig margin finnes nasjonale mål som Trondheim ikke overholder (se Figur 6,Figur 7 og Figur 11). En mengde nasjonale og internasjonale undersøkelser viser dessuten at luftforurensning utløser helseeffekter ved enda lavere nivåer, og ingen studier har avdekket noe nedre sikkert nivå for verken nitrogenoksider eller svevestøv. For øvrig har man i Norge i hovedsak undersøkt akutte hendelser etter kortvarig eksponering se faktaboks med akutte helseeffekter på forrige side. Mange som har ei hovedfartsåre i nabolaget er imidlertid kronisk eksponerte i tillegg til akutte episoder. Studiene omhandler dessuten akuttinnleggelser etc., mens den allmenne befolkningen vil oppleve vage effekter og plager, som irritasjon i luftveiene eller mild sykdom som bihulebetennelse etc. Norske studier viser at nivåer langt under grenseverdiene oppfattes som plagsomme (se faktaboks nederst). En viktig ting å merke seg er at flere studier peker på at selv om risikoen fra luftforurensning for enkeltindividet er lav, så er effekten i befolkningen i norske byer stor fordi hele befolkningen eksponeres. Dette betyr at selv små forbedringer av luftkvaliteten fører til helsegevinster i befolkningen. TILTAK 1: Mot luftforurensning generelt Trafikkreduserende tiltak: o Dirigere trafikk utenom sentrum ved hjelp av veiprosjekter og bomstasjoner (-). o Park & ride-løsninger (-) utenfor sentrum. o Strengere parkeringsrestriksjoner i sentrum o Lavutslippssone i sentrum (fremtidig tiltak). Bedre og mer miljøvennlig kollektivtilbud: o Gassbusser (-). o Flere avganger og bedre ruter (-). o Nytt kollektivknutepunkt (). Tilrettelegging for myke trafikkanter: o Sykkelfelt (-). o Gangveier Se også boksene Tiltak 2: Mot svevestøv spesielt og Tiltak 3: Mot nitrogenoksider spesielt. FAKTA Luftforurensning ved vei: 4 % av de som bor ved veier med ÅDT på 1 biler mener at de er meget plaget av luftforurensning. Ved årsmiddelverdien for PM 1 (4µg/m 3 ) vil 45 % av befolkningen være meget plaget. Kilde: Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge (Folkehelseinstituttet, Transportøkonomisk institutt og Statens forurensningstilsyn, 27) 4

11 2. Svevestøv Luftkvaliteten i Trondheim overvåkes på fire målestasjoner; Torvet, Elgeseter, Heimdalsmyra og Bakke kirke (se Figur 1). I hadde Heimdalsmyra den dårligste luftkvaliteten med 34 overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdi for PM 1 midlet over et døgn (5µg/m 3 ). Kravet i forurensningsforskriften om maksimalt 35 overskridelser ble overholdt. Trondheim har ikke hatt problemer med å overholde forurensningsforskriftens grenseverdi for PM 2,5 eller gjennomsnittskonsentrasjon for året (årsmiddelverdi) PM 1, se Vedleggsfigur 4 og Vedleggsfigur 5. Kilder til svevestøv I Trondheim er det støv fra veislitasje som følge av utstrakt bruk av piggdekk på bar asfalt som er hovedårsaken til overskridelsene av grenseverdikrav for PM 1 (se NGU-rapport 24: Lokalt eller i perioder kan bygge- og anleggsvirksomhet være den viktigste kilden. Eksospartikler eller forbrenningspartikler fra boligoppvarming er nest viktigste årsaken til svevestøv da helst PM 2,5. Eksospartikler er nest viktigste årsak på Elgeseter og Heimdalsmyra (nær vei), mens fyringspartikler er nest viktigst på Bakke kirke og Torvet (boligområde og bybakgrunn). Støvmengden i lufta påvirkes av været. Særlig regn har en effekt siden det vasker lufta og hindrer oppvirvling av støv, men vind påvirker også ved å spre støvet. Se Vedleggsfigur 1 for antall dager med nedbør per år i perioden 27-. Resultater FIGUR 5 VISER STØRRELSESFORHOLDET MELLOM PM 1 OG PM 2,5 SAMMENLGINET MED BREDDEN TIL ET HÅR. MERK AT PM 2,5 INNGÅR I PM 1-MÅLINGENE, SIDEN PM 1 ER ALT STØV MINDRE ENN 1 µm. Forurensningsforskriften brytes ved mer enn 35 døgn med en gjennomsnittskonsentrasjon (døgnmiddel) av PM 1 over 5 µg/m³. Nasjonalt mål er maksimalt 7 døgn. Folkehelseinstituttets (FHI) og Miljødirektoratets luftkvalitetskriterie eller anbefaling ut i fra et helseperspektiv er at døgnmiddel PM 1 er maksimalt 3 µg/m³. Frem til var kriteriet 35 µg/m 3. Trondheims overskridelser av luftkvalitetskriteriet er vist i Figur 7 og noe mer detaljert i Vedleggsfigur 5 SVEVESTØV PM - partikulært materiale PM 2,5 og PM 1 er mikroskopisk støv som varierer i form og kjemisk sammensetning. PM 2,5 : o Diameter under 2,5 mikrometer (µm). o Hovedkilde: Røyk og eksos. Ofte sot som kjerne. Binder lett metaller, mikrober etc. på overflaten. o Avsettes i: Lungeblærer og blodbanen. PM 1 : o Diameter under 1 µm. OBS: Inkluderer PM 2,5. o Hovedkilde: Mekanisk slitasje. Ofte mineralsk kjerne fra asfalt. Kan binde metaller, mikrober etc. på overflaten. o Avsettes i: Luftveiene. Helseeffekter av svevestøv Alminnelige: Svevestøv kan gi sykdom og plager hos friske personer, slik som: o bronkitt og kronisk hoste; o bihulebetennelse; o irritasjon av øyne, nese, hals. Alvorlige: Svevestøv kan gi ny sykdom eller forsterke sykdom. Svevestøv kan: o bære allergener og påvirke utvikling av allergier. o forsterke astma og allergi. o bidra til å utvikle KOLS og lungekreft. o forsterke hjerte. og karsykdommer. o øke risikoen for infarkt ved å øke koaguleringen, forstørre hjertet og forstyrre hjerterytmen. Utsatte grupper, eksempler: o Barn, eldre. Folk med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer. Forurensningsforskriftens grenseverdier for støv PM 1 Maks 35 døgn med gjennomsnittskonsentrasjon over 5 µg/m³ per døgn. Maks gjennomsnittskonsentrasjon for hele året: 4 μg/m 3. PM 2,5 Fra : Maks gjennomsnittskonsentrasjon for hele året: 25 μg/m 3. Kilde:

12 Antall døgn I Figur 7 kan man se at det mangler data: Vedleggstabell 3 angir datointervall for lengre perioder uten data Antall døgn over 5 µg/m Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet Antall dager Forskriftsbrudd Nasjonalt mål FIGUR 6 VISER ANTALL DØGN MED OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIEN FOR SVEVESTØV - PM 1 I PERIODEN Elgeseter (347) Rosendal/Bakke kirke (36) E6 - Heimdalsmyra (361) Torvet (38) over 35 µg/m3 over 3 µg/m3 FIGUR 7 VISER ANTALL DØGN MED OVERSKRIDELSER AV FOLKEHELSEINSTITUTTETS LUFTKVALITETSKRITERIUM FOR PM 1 (35 µg/m 3 TIL, 3 µg/m 3 FRA ) TALLET I PARENTES ANGIR ANTALL DAGER MED GYLDIGE MÅLINGER I. Figur 8 viser den antatte hovedårsaken til hver enkelt overskridelse av døgnmiddelkravet for PM 1 for alle målestasjonene i. Oppvirvling av vegstøv den dominerende årsaken til overskridelser i Trondheim. 6

13 Antall dager over grenseverdi (5µg/m3) Piggandel (prosent) Dette understrekes av at 368 (95,6 %) av totalt 385 timer med dårlig eller svært dårlig luftkvalitet på Heimdalsmyra skyldes PM 1 (svevestøv fra veislitasje), mens 2 (,5 %) skyldes PM 2,5 (svevestøv fra forbrenning) og 15 (3,9 %) skyldes NO 2 (forbrenning, særlig fra dieselbiler). Se Figur Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet (bybakgrunn) Vegstøv Fyring Eksos Annet Forskriftsbrudd FIGUR 8 HOVEDÅRSAK TIL OVERSKRIDELSER AV 5 µg/m³ I DØGNMIDDEL. ANNET ER FYRVERKERI 1. JAN PÅ ELGESETER, BRANN PÅ BAKKE KIRKE OG BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET PÅ HEIMDALSMYRA. Figur 9 viser utviklingen av piggdekkandel og antall døgnmiddelverdier over grenseverdikravet i perioden 2-. Fra 21- ser vi en tydelig sammenheng mellom synkende piggdekkandel og antall dager over grenseverdikravet, med unntak av 26 med anleggsarbeid nær Elgeseter målestasjon. Sammenhengen blir mindre tydelig fra. Piggdekkandelen økte etter at gebyret forsvant i. I ble renholdet forbedret og til tross for økende piggdekkandel gikk antall overskridelser dramatisk ned på Elgeseter (2, omfattende anleggsarbeid på Heimdalsmyra førte likevel til 34 overskridelser i. Mer informasjon om støvdemping kan finnes på Grense PM1 PM1: Dager over 5µg/m3 Mål piggandel Piggandel (%) År FIGUR 9: PIGGDEKKANDEL OG OVERSKRIDELSER AV DØGNMIDDELKRAVET FOR PM 1. ELGESETER HAR HATT FLEST OVERSKRIDELSER FREM TOM.. PIGGDEKKANDELEN ER ET SNITT AV TRONDHEIM KOMMUNES OG STATENS VEGVESENS ÅRLIGE TELLINGER. Fremgang i : Pålegg om samarbeid med vegvesenet og fylkeskommunen Etter en årrekke med brudd på forurensningsforskriftens krav til luftkvalitet fikk Trondheim kommune, Statens Vegvesen Region Midt og Sør-Trøndelag Fylkeskommune pålegg om samarbeid for å løse 7

14 problemet av Miljødirektoratet. Det ble laget en felles plan med 11 punkter som skal gjennomføres for å bedre luftkvaliteten i Trondheim (vedlagt). Vi vil nevne noen tiltak som kom i verk allerede i : Intensivert og forbedret renhold og støvdemping. Klare regler for og oppfølging av bygge- og anleggsbransjen ble tatt inn i kommuneplanens arealdel. Arbeidet med en beredskapsplan for dårlig luftkvalitet kom i gang. Tiltak som piggdekkrefusjon, piggtellinger og fokus på asfaltkvalitet fortsatte som før. Det ble etablert en kommunikasjonsgruppe. Vi hevder at forurensningsforskriftens krav for svevestøv ble overholdt som følge av det økte renholdet, som utføres av Statens vegvesen og Trondheim kommune. Renholdet består av grundig vår- og høstrengjøring, men først og fremst nær daglig renhold og støvdemping i vintersesongen (se Figur 1 ). Renhold med vann og feiebiler gjennomføres når det er mildt, kosting med støvsuging alene benyttes ved frost. Ved frost legges også magnesiumkloridlake som støvdemping. Denne saltlaken har en støvdempende effekt som varer opp til tre dager på grunn av at den hindrer at veien tørker opp samtidig som den binder partikler. Mer på FIGUR 1 VISER RENHOLD OG STØVDEMPING SOMMER OG VINTER. Luftforurensning i bybildet og i byplanleggingen Trange gateløp og tette fasader langs sterkt trafikkerte vegstrekninger gir høyere støvnivåer enn vegstrekninger i åpne områder med gode muligheter for utlufting og spredning av svevestøvet. Fortetting i områder med stor svevestøvproduksjon kan derfor forverre støvproblemene, og kan medføre behov for ytterligere støvdempende tiltak. I denne forbindelse er det viktig å merke seg at målingene i Trondheim representerer mer enn de enkelte målepunktene. Målingene representerer områder nær veier med samme trafikkmengde som der målerne er plassert. Heimdalsmyra dekker E6, Elgeseter dekker hele Elgesetergate, Bakke kirke dekker flere trafikkerte gater og veier. Måleren på Torvet er plassert på taket ikke nær veien. Måleren representerer derfor bybakgrunnen de nivåene vi kan regne med å finne i lite trafikkerte deler av byen. Med dette datagrunnlaget antar vi at områder nær sterkt trafikkerte gater, langs hovedinnfart og i sentrum har PM 1 - nivåer høyere enn det nasjonale målet (maks. 7 døgn over 5 µg/m 3 ), som er politisk vedtatt også i Trondheim. Folkehelseinstituttet, Transportøkonomisk institutt og Statens forurensningstilsyn anslo i 27 at 21 innbyggere i Trondheim bor i områder eksponert for verdier over nasjonalt mål. Lokale svevestøvforhold må derfor vurderes nøye innenfor ganske store områder i sentrum/midtbyen forut for etablering av følsom virksomhet som barnehager, skoler, institusjoner og boliger. Trondheim kommune 8

15 har derfor en mobil støvmåler og en ny i bestilling. Vedleggstabell 4 viser alle plasseringer den mobile måleren har hatt fra 23-. Tiltak 2: Mot svevestøv spesielt Tiltak rettet mot trafikkanter: o Kampanjer om helse og piggdekk. o Piggdekkrefusjon. o Håndheve kontroll av piggdekkforbud utenom sesongen. o Kreve hjemmel fra sentrale myndigheter om piggdekkgebyr utenom sesongen. Mot svevestøv i problemområder og -perioder: o Våtfeiing og støvdemping med MgCl 2. o Fjerne snødepoter og is (støvkilder). o Vår- og høstrengjøring. o Vasking av strøsand for å fjerne finstoffet. o Bar-veistrategi på hovedveinettet og sentrale gang- og sykkelveier. o Velge god asfaltkvalitet for minimal slitasje fra piggdekk. Tiltak mot bygge- og anleggsbransjen: o Kommuneplanens arealdel : All bygge- og anleggsvirksomhet må ha tiltaksplan med rutiner for støvdemping. Tilsyn. Se også boksene Tiltak 1: Mot luftforurensning generelt og Tiltak 3: Mot nitrogenoksider spesielt. 9

16 3. Nitrogenoksider (NOX: NO og NO2) Innledning Nitrogenoksider er gasser som dannes ved forbrenning av organisk materiale, som ved, olje, bensin eller diesel. Hovedkildene er derfor trafikk og særlig dieselmotorer, siden de ikke har treveis katalysator, som eliminerer CO, hydrokarboner og NO X til CO 2, vann og N 2. Tradisjonelle katalysatorer i dieselbiler har liten eller ingen effekt på nitrogenoksider, siden de bare sørger for en mer fullstendig forbrenning altså at mer NO reagerer med O 2 og gir NO 2 (se faktaboks). Katalysatorer gir altså mer NO 2 og mindre NO (men samme mengde NO X ). Helsemessig er NO å foretrekke fremfor NO 2. NO vil likevel reagere med oksygen (O 2 ) eller ozon (O 3 ) og bli til NO 2, men reaksjonene tar litt tid slik at gassene blir tynnet litt ut før omdannelse til NO 2. Hovedproblemet med NO 2 er at gassen generelt svekker lungefunksjonen, særlig hos utsatte grupper. NO 2 har ingen nedre terskel før den gir negative helseeffekter. Grenseverdiene for NO 2 er derfor satt i samsvar med Verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer. I tillegg finnes et nasjonalt mål for timeverdier (se faktaboks). Nitrogenoksider i Trondheim I Trondheim overholdes grensen for timeverdier av NO 2, som i forurensningsforskriften er satt til maksimalt 18 timer over 2µg/m 3. Det nasjonale målet om maksimalt 8 timer/år over 15µg/m 3 er innen rekkevidde og brytes kun på Heimdalsmyra (se Figur 11). I tillegg har Folkehelseinstituttet et luftkvalitetskriterium med en times midlingstid på 1µg/m 3. Mengden timer over dette kriteriet er vist i Vedleggstabell 1. Til og med brøt Trondheim forskriftskravet til en årsmiddelverdi på maksimalt 4 µg/m 3. I og har kravet blitt overholdt, men det er en negativ utvikling på Heimdalsmyra der årsmiddelet i var 39,1 µg/m 3 (se Figur 12). Figur 12 viser en generell positiv utvikling de siste årene. Årsaker til den positive utviklingen kan være en stadig nyere bilpark, men ikke minst mindre trafikk grunnet blant annet tiltak i Miljøpakke transport som bedre kollektivtilbud og overgangen til gassbusser, samt bedre tilrettelegging for syklister. FAKTA Grenseverdier NO 2: Time: Grense: Maks 18 timer over 2µg/m 3. Time: Nasjonalt mål anno : Maks 8 timer over 15µg/m 3. År: Grense: 4µg/m 3 /år. NO 2 og helse: Økt kronisk hoste og bronkitt. Øker allergiproblemer. Svekker lungefunksjon. Gir flere infeksjoner i lungene. Kan i sjeldne tilfeller gi lungeødem. Reaksjonsligning: Ligning: 2 NO + O 2 2 NO 2 Kilder til NO X: Trafikk: Forbrenning av bensin og særlig diesel. Annen forbrenning. Kilder:Folkehelseinstituttet, forurensningsforskriften Utviklingen går i riktig retning, men problemet med NO 2 er ikke løst. Nitrogenoksider har ikke en nedre terskelverdi for effekt og det er viktig å komme på et så lavt nivå som mulig. Derfor er særlig hovedfartsårene fra sør og øst fortsatt utsatte områder sammen med sentrum, Singsakerringen, tett ved veien på Heimdal og i Ila (se Figur 13). Det er imidlertid grunn til å tro at den positive utviklingen kan fortsette: De vedvarende høye årsmiddelverdiene i Trondheim utløste i krav om en tiltaksplan for å senke NO 2 -nivået til et stabilt nivå under grenseverdiene. Trondheim kommune skal ferdigstille denne planen i løpet av * (se 1 *utsatt til høsten 214

17 NO2-konsentrasjon (µg/m3) Antall timer boksen Tiltak mot nitrogenoksider ). Det kanskje viktigste punktet for å få gjennomført gode tiltak mot NO 2 -problemet vil være holdningsskapende arbeid i befolkningen og tiltak på kjøretøy Over grenseverdi 2µg/m3 Grenseverdi 2 µg/m3 Over nasjonalt mål 15µg/m3 Nasjonalt mål 15µg/m Elgeseter Heimdalsmyra Torvet (gate) Bakke kirke Torvet (bybakgrunn) FIGUR 11 VISER GRENSEVERDIEN I FORSKRIFTEN OM MAKSIMALT 18 TIMER PER ÅR OVER 2µG/M 3 NO 2, SAMT DE FAKTISKE MÅLINGENE I RØDT. DEN NASJONALE MÅLSETNINGEN OM MAKSIMALT 8 TIMER OVER 15µG/M 3 OG DE FAKTISKE MÅLINGENE ER VIST I BLÅTT. 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Målte verdier Grenseverdi Elgeseter Heimdalsmyra Torvet (gate) Bakke kirke Torvet (bybakgrunn) År og målestasjon FIGUR 12 VISER ÅRSMIDDELVERDIEN FOR NO 2 PÅ DE ULIKE MÅLESTASJONENE I BYEN SIDEN

18 FIGUR 13: KARTET VISER MAKSIMALE TIMEKONSENTRASJONER MED HENSYN PÅ NO2 I FORHOLD TIL NASJONALT MÅL PÅ 15 µg/m³ (MARKERT MED GULT) OG GRENSEVERDI 2 µg/m³ (MARKERT MED ORANSJ) I

19 Tiltak 3: Mot nitrogenoksider spesielt: Lokalt: o Akutt beredskapsplan (214). F. eks. datokjøring eller forbud mot bruk av dieselkjøretøy ved svært dårlig luftkvalitet. o Tiltakene i Tiltak 1: Mot luftforurensning spesielt har god effekt på nitrogenoksider. o Jobbe for at flere virksomheter med transport i byen går over på el/gass. o Tilrettelegge for fyllestasjoner; gass (fremtidig tiltak). Nasjonalt: o Avgiftene må avstemmes bedre mellom klima (CO 2 : bensin verst) og lokal luftkvalitet (NO 2 : diesel verst). o Opprettholde avgiftsfritak for biogass. o Praktisk og konkret nasjonal biogass-strategi som gjør det lettere å realisere gass/biogass i Norge (er under utarbeiding). Se også boksene Tiltak 1: Mot luftforurensning generelt og Tiltak 2: Mot svevestøv spesielt. 13

20 Konsentrasjon (µg/m 3 ) 4. Benzen Benzen er en flyktig og lettantennelig væske, og en viktig bestanddel i bensin på grunn av et høyt oktantall. Utslipp av benzen skyldes ufullstendig forbrenning og avdamping av bensin ved fylling, men også ved kjøring. Benzen finnes også i smøreolje. Benzen er svært kreftfremkallende, da særlig leukemi. Forskriftskravet for årsgjennomsnitt er 5 µg/m³ benzen. Nasjonalt mål for årsgjennomsnitt i bystrøk som ikke er direkte eksponert for eksos og veistøv (bybakgrunn) er 2 µg/m³ benzen. Situasjonen i Trondheim er kun overvåket på Elgeseter målestasjon (se Figur 14), som representerer tett trafikkert gate. I var verdien for den tett trafikkerte gaten Elgeseter 1,2 µg/m 3, så man kan anta at både forskriftkravet og det nasjonale målet for bybakgrunnsverdi ble overholdt i. Siden kan det dessuten se ut til at benzenkonsentrasjonen på Elgeseter har gått ned. Dette kan henge sammen med bedret kollektivtilbud og andre tiltak som har vært gjort for å bedre svevestøv- og NO 2 -problematikken. Særlig tiltak mot NO 2 ventes å være effektive også mot benzen. Det er derfor ikke nødvendig med tiltak rettet spesielt mot benzen. Årsgjennomsnitt av andre lignende organiske løsemidler som måles på Elgeseter vises også i Figur ,1 25, ,7 2,4 21,1 2,5 18, ,8 1,1 7,6 2,3 3,4 1,1 12 8,2 3,7 2 1,8 7,3 1,8 1,5 5,5 5,1 2,1 4,3 1,6 1,6 1,6 1,8 9,3 8,8 8,3 2,8 2,9 3,3 3, ,4 11,2 8,8 1,1,9,9 2,6 2,6,8 1,1,9 2, ,9 2,6 3,6 3,6,8 1,6 5,9 5,3 2,8 4,6 3,3 2 3,1 1, Toluen Etylbenzen Para- og meta-xylen Orto-xylen BENZEN Total BTX BENZEN: Grenseverdi BENZEN: Nasjonalt mål FIGUR 14 VISER ÅRSGJENNOMSNITTET OG SUMMEN (OVER) AV DE HELSESKADELIGE LØSEMIDLENE BENZEN, TOLUEN OG XYLEN (BTX) I PERIODEN 23- PÅ MÅLESTASJONEN ELGESETER. BENZEN ER VIST SOM LINJE, SAMMEN MED GRENSEVERDI OG NASJONALT MÅL FOR BENZEN. I VAR DET FOR LAV DATADEKN ING PÅ ETYLENBENZEN. 14

21 Konsentrasjon (µg/m3) 5. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH): Benzo[a]pyren (BaP) Polysykliske aromatiske hydrokarboner er en stoffgruppe av flyktige, fettløselige forbindelser som finnes i store konsentrasjoner i olje, kull og lignende. Stoffene produseres i tillegg ved ufullstendig brenning av organisk materiale, som ved, bensin, diesel og olje. Stoffgruppen inneholder svært mange ulike stoffer, med ulike egenskaper blant annet er mange giftige og mutagene. PAH utgjør et miljøproblem fordi mange er kreftfremkallende, skader DNA direkte og er kjent for å gi misdannelser i fostre. I fikk Norge nasjonale målsetningsverdier for bl.a. PAH nedfelt i Forurensningsforskriften ( 7-7). Målet skulle nås innen For PAH var det forbindelsen benzo[a]pyren (BaP), som skulle overvåkes på grunn av kreftfremkallende egenskaper. Kravet var ett nanogram per kubikkmeter luft som bybakgrunn og det har vært og er overholdt på Torvet i Trondheim. Målingene omfatter også andre PAH-stoffer, vist i Figur 15. 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 2,36 3,32,9,65,7,47 1,27,94,67,49,64,39 1,23 2,22 1,79,5,42,4,31,3,23,93,78,55,42,373,25,39,17,29 År Dibenz[ac/ah]anthracen] Indeno[1,2,3-cd]pyren Benzo[b/j/k]fluoranthen Benzo[a]anthracen Benzo[a]pyren 16 PAH Benzo[a]Pyren: Grenseverdi FIGUR 15 VISER ÅRSGJENNOMSNITTET FOR BAP OG SUMMEN AV 16 UTVALGTE KREFTFREMKALLENDE PAH MÅLT PÅ TORVET I PERIODEN -. BAP ER VIST SOM LINJE MED TILHØRENDE GRENSEVERDI I RØD 15

22 VEDLEGG I. Grenseverdier og målsetninger for lokal luftkvalitet VEDLEGGSTABELL 1: TABELLEN ER ET UTDRAG AV FORURENSNINGSFORSKRFTENS KAPITTEL 7 OG FOLKEHELSEINSTITUTTETS LUFTKVALITETSFORSKRIFTER. ALLE VERDIER UNNTATT CO OG BENZO[A]PYREN (BAP) ER I MIKROGRAM (µg/m³). CO MÅLES I MILLIGRAM (MG/M³), OG BAP I NANOGRAM (NG/M³). Forure nsning Midlingstid Grenseverdi Nasjonalt mål Folkehelseinstituttets Luftkvalitetskriterier Målsetning PM 1 Døgn 5 1) (maks. 35 døgn/år) 5 2) (maks. 7 døgn/år) Frem til : 35 Fra : 3 PM 1 År 4 1) 2 PM 2,5 Døgn Frem til : 2 Fra : 15 PM 2,5 År 25 3) 8 NO 2 Time 2 2) (maks. 18 timer/år) 15 2) (maks. 8 timer/år) 1 NO 2 År 4 2) 4 Benzen År 5 2) 2 4) CO Maks. daglig 8- timersmidde l 1 1) 1 BaP År,1 1, 1) Gjelder fra ) Gjelder fra ) Gjelder fra ) Gjelder bybakgrunnsmålinger Grenseverdi: Juridisk bindende krav nedfelt i Forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet. Nasjonalt mål: Regjeringens mål for luftkvaliteten innen utløpet av ; målene ble vedtatt i Luftkvalitetskriterier: Nasjonalt folkehelseinstitutt og Klima- og forurensningsdirektoratets verdier basert på at eksponering for nivåer under disse verdiene ikke vil medføre fare for helseskade eller negative helseeffekter. Målsetning: Det skal gjennomføres tiltak for at konsentrasjonen i utendørs luft ikke overstiger målsetningsverdien etter i

23 II. Målestasjon Torvet VEDLEGGSFIGUR 1 VISER DETALJERT INFORMASJON OM MÅLESTASJON TORVET På Torvet målestasjon finnes fire måleinstrumenter, en Grimm 18 støvmåler, ett Digitel DH-77 støvmåleapparat for eksponering av PAH-filtre og en Opsis gassanalysator og (AR 5) som måler en rekke komponenter ved hjelp av absorpsjon med to laserstrekk. (Torvet 1 og 2, se Vedleggsfigur 1 ). For en oversikt over de andre målestasjonene, se innledningen. For å se hvor lenge stasjonene har vært i bruk, se Vedleggstabell 2. VEDLEGGSTABELL 2 VISER HVOR LENGE STASJONENE HAR VÆRT I BRUK. Målestasjon Elgeseter Periode Nov (svevestøv PM1). Nov (svevestøv PM2,5). Sep. 23 (NOx). Torvet Sep (gassmålinger og meteorologi). Bakke kirke E6 Heimdalsmyra Jan. (svevestøv PM2,5 og PM1). April (PAH). Apr. 24 (alle parametre). Nov. 27 (alle parametre). ii

24 III. Datadekning for luftkvalitetsmålingene i Kravet er 84 % datadekning for NO, NO 2 og NO X og 86 % datadekning for svevestøv. Dette inkluderer tid utstyret er demontert for årlig ettersyn og kalibrering og bortfall av måleverdier pga. ukentlig kalibrering og feil på måleinstrumentene. Datadekningen var innenfor kravene for alle stasjoner og parametere, unntatt: PM 1 Torvet og PM 2,5 Heimdalsmyra. VEDLEGGSTABELL 3: DATADEKNING FOR DE ULIKE PARAMETRENE I LUFTOVERVÅKINGSPROGRAMMET I TRONDHEIM, (%). HOVEDPERIODE ER OPPGITT VED DATADEKNING UNDER 95 %. Parameter Målestasjon Måletid 1) Datadekning (%) Hovedperiode PM1 Elgeseter ,1 PM1 Bakke kirke 36 98,6 PM1 Heimdalsmyra ,9 PM1 Torvet (bybakg.) 38 84, PM2,5 Elgeseter ,6 PM2,5 Bakke kirke ,4 PM2,5 Heimdalsmyra , PM2,5 Torvet (bybakg.) 38 84, PM1 Torvet (bybakg.) 294 8, , NO Elgeseter , , NO Bakke kirke ,1 NO Heimdalsmyra ,1 NO Torvet (gate) NO2 Elgeseter , , NO2 Bakke kirke ,1 NO2 Heimdalsmyra ,1 NO2 Torvet (gate) 794 9, NO2 Torvet (bybakgr.) , NOx Elgeseter , , NOx Bakke kirke ,1 NOx Heimdalsmyra ,1 1) Antall døgn (365) for svevestøv, antall timer for NO og NO 2 = 876 iii

25 Prosentandel av faktisk målte døgn... Datadekning i prosent Prosent av faktisk målte døgn... Datadekning i prosent IV. Overskridelse av Folkehelseinstituttets kriterium for svevestøv i perioden 2- Svevestøv PM Elgeseter Rosendal/Bakke kirke E6 - Heimdalsmyra Torvet over 35 µg/m3 over 3 µg/m3 Datadekning døgn og (%) VEDLEGGSFIGUR 2 VISER ANDELEN DØGN MED OVERSKRIDELSER AV FHIS KRITERIUM FOR PM1, SOM PROSENTANDEL AV ANTALL DØGN SOM FAKTISK ER MÅLT. ROSENDAL BLE FLYTTET TIL BAKKE KIRKE I 24. FHIS KRITERIUM BLE ENDRET FRA 35 TIL 3 µg/m 3 I. Svevestøv PM 2, Elgeseter Rosendal/Bakke kirke E6 - Heimdalsmyra Torvet over 2 µg/m3 over 15 µg/m3 Datadekning døgn og (%) VEDLEGGSFIGUR 3 VISER ANDELEN DØGN MED OVERSKRIDELSER AV FHIS KRITERIUM FOR PM2,5 SOM PROSENTANDEL AV ANTALL DØGN SOM FAKTISK ER MÅLT. ROSENDAL BLE FLYTET TIL BAKKE KIRKE I 24. FHIS KRITERIUM BLE SENKET FRA 2 TIL 15 µg/m3 I. iv

26 Konsentrasjon av PM2,5 [µg/m³] Konsentrasjon av PM 1 [µg/m³] V. Årsgjennomsnitt svevestøv Svevestøv PM Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet Årsmiddel Grense VEDLEGGSFIGUR 4 VISER ÅRSMIDDELKONSENTRASJON AV SVEVESTØV PM₁₀. Svevestøv PM 2, Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet Årsmiddel Grense VEDLEGGSFIGUR 5 ÅSRMIDDELKONSENTRASJON AV SVEVESTØV PM 2,5. v

27 NO-konsentrasjon [µg/m³] VI. NOX-målinger Bakke kirke Elgeseter Heimdalsmyra Torvet (gate) År og målestajon VEDLEGGSFIGUR 6 VISER ÅRSMIDDELKONSENTRASJONENE FOR NO PÅ MÅLESTASJONENE I BYEN I PERIODEN 25-. INGEN DATA FOR TORVET (GATE) 27 OG. Antall timer over 1 µg/m 3 mhp NO Elgeseter Heimdalsmyra Torvet (gate) Bakke kirke Torvet (bybakgrunn) Antall timer med en NO2 konsentrasjon over 1µg/m3 VEDLEGGSFIGUR 7 VISER ANTALL TIMER SOM OVERSTIGER FOLKEHELSEINSTITUTTETS LUFTKVALITETSKRITERIUM FOR NO₂ PÅ 1µG/M 3. vi

28 mm nedbør Temperattur [ C] VII. Nedbør og temperatur Normal 21- VEDLEGGSFIGUR 8 VISER MÅNEDSMIDDELTEMPERATUREN FOR VOLL METEROLOGISKE MÅLESTASJON I PERIODEN 21-,, SAMT NORMALEN ( ). TALLENE I PARENTES FOR HVER MÅNED ER TEMPERATUR I I FORHOLD TIL MÅNEDSNORMAL Normal 26- VEDLEGGSFIGUR 9 VISER ANTALL MILLIMETER NEDBØR I PERIODEN 26-,, SAMT NORMALEN PÅ VOLL METEROLOGISKE MÅLESTASJON. MARS 26 ER IKKE MÅLT. TALLENE I PROSENT FOR HVER MÅNED ER NEDBØREN I I FORHOLD TIL MÅNEDSNORMALEN. vii

29 Antall dager over 1mm nedbør År VEDLEGGSFIGUR 1 VISER ANTALL DAGER OVER 1 MM NEDBØR MELLOM JANUAR OG MAI, SAMT OKTOBER OG DESEMBER FOR ÅRENE 27-. viii

30 VIII. Orienterende målinger med mobil støvmåler Grimm 17 VEDLEGGSTABELL 4 OVERSIKT OVER MÅLINGER UTFØRT MED MOBIL STØVMÅLER FRA 23-. Lokalitet Periode År Ole Øisangs vei 9, Heimdal Nedre Møllenberggate Alf Godagers vei 8C, Sjetnemarka Austflata barnehage, Austflata 6C Singsaker barnehage Sandbakken barnehage Okstad (vurdering for ny barnehage) Dronningens gate 42 (Jernia) Munkegata 48 (Bunnpris) Olav Tryggvasons gt. 39 (Nordea) Stiftsgårdsparken Kalvskinnet skole Kongens gate 9, tak Tinghusplassen 3, 6. etg. (terrasse) Kalvskinnet skole Jarveien 29B Vesletun barnehage Ranheim barnehage Grilstadvegen Nidarvoll skole Grillstadvegen Anton Jensens veg Anton Jensens veg Kongens gate 9, tak Nidarvoll skole Grilstadvegen Ladehammervegen Måleresultater kan fås ved henvendelse til Trondheim kommune Miljøenheten. ix

31 IX. Omforent framdriftsplan for bedre luftkvalitet i Trondheim Basert på samarbeidsmøter mellom TK, STFK og SVV har det blitt enighet om å foreslå følgende tiltak. Listen er i hovedsak en forsterkning av allerede eksisterende tiltak, men også forslag til nye virkemidler. 1. Partene vil intensivere kampanjer og holdningsskapende arbeid for bedre byluft i Trondheim fra høsten : Fokus på luftkvalitet og helse. Fokus på piggdekkbruk og piggfribruk. Fokus på bygge- og anleggsvirksomhet, inkludert massetransport. 2. Renhold og støvdemping skal fortsatt være et viktig tiltak for å redusere støvnivået. Dagens rutiner skal vurderes med hensyn på kvalitet og kvantitet. Ytterligere tiltak som vil ha effekt på støvnivået skal iverksettes. Nærmere beskrivelse av ulike tiltak: a. Vinterdrift (frist for innføring av nye rutiner: 1.1.) i. Renhold skal gjennomføres etter fastsatt plan. ii. Støvdemping med bruk av løsning av magnesiumklorid (MgCl2) skal gjennomføres etter fastsatt plan når dette er mulig ut fra vær- og føreforhold. iii. Is/snødepot fjernes før nedsmelting langs gatenett der området er utsatt for overskridelser av grenseverdien for PM1. Dette hindrer oppvirvling av frigjort støv som har vært bundet i depotene. iv. Strøsand som benyttes på veger/gater/fortau/sykkelveger vaskes på forhånd for å fjerne de minste partiklene. v. Bar veg strategi (svart veg) gjennomføres på hovedvegnettet. Dette inkluderer fra også fortau langs hovedgatenettet for å hindre dannelse av støvdepoter. b. Vårrengjøring gjennomføres tidligst mulig i de mest utsatte områdene. Rengjøring gjennomføres ved bruk av våtfeiing. Fra rengjøres hele gatetverrsnittet ( vegg til vegg ) i de mest trafikkerte gatene. c. Sommerdrift Rengjøring av hovedvegnettet ved bruk av våtfeiing skal utføres minst to ganger i perioden mai - september. 3. Vinterdriftstandard skal følge vedtatt plan. 4. Kommuneplanens arealdel har i mars fått egne bestemmelser om at all bygge- og anleggsvirksomhet skal ha godkjente tiltaksplaner før igangsetting. Tiltaksplanene skal inneholde rutiner for støvdemping (tiltak innført i ). Tiltaksplanene skal følges opp med tilsyn. 5. Akutt beredskapsplan for å redusere svevestøv skal etableres innen februar 214: a. Utenfor piggdekksesong. b. I piggdekksesong. 6. Partene vil be statlige myndigheter vurdere endring av forskrift om bruk av piggdekkgebyr, slik at det gis hjemmel til å kreve gebyr for bruk av piggdekk utenfor piggdekksesongen i nærmere bestemte soner. Forskriftsendringen må også kunne gjelde for områder som ikke har gebyr i piggdekksesongen. Det bør bare være mulig å kjøpe dagsoblater. 7. Unødvendig piggdekkbruk i byen på tørre og bare veger/gater er sterkt medvirkende til mange overskridelser av grenseverdien for PM1 i periodene før og etter piggdekksesongen. Partene vil be om at håndheving/kontroll av ulovlig piggdekkbruk utenfor piggdekksesongen prioriteres av tilsynsmyndighetene i sentrale deler av Trondheim fra sesongen / Tellinger og brukerundersøkelser vil bli gjennomført årlig for å følge med i utviklingen av piggdekkandel i Trondheim. x

32 9. Økt gebyr for tungtrafikk ved bomstasjoner inn mot sentrum er til vurdering. 1. Asfaltdekker som benyttes på hovedvegnettet i Trondheim skal være av høyest mulig kvalitet med hensyn på vegslitasje. 11. Det vil høsten bli vurdert videreføring av piggdekkrefusjonsordningen for bileiere som bytter fra piggdekk til piggfrie vinterdekk. xi