Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen

Transkript

1 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Vedlegg til Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag Dette dokumentet inneholder en nærmere beskrivelse av tiltak i sidevassdrag som er nevnt i selve plandokumentet. Det er grunn til å tro at mye av årsaken til flomproblematikk i og langs Gudbrandsdalslågen ligger i stor massetransport fra sidevassdrag. I forbindelse med arbeidet med den regionale planen for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag har det derfor vært viktig å få kartlagt hvilke elver som fører med seg store mengder sand, grus og stein ut i Lågen. NVE ved Jim Bogen m.fl. har gjennomført et delprosjekt for å se på erosjons- og sedimentasjonsprosesser i en rekke sideelver til Lågen. De har også til en viss grad sett på prosesser i hovedelva. Med bakgrunn i delprosjektet gjennomført av NVE og erfaringer med skader i dalsidene, men også ut fra hvordan flomproblemer oppleves lokalt, er det utarbeidet en oversikt over aktuelle tiltak det skal jobbes videre med. Dette gjelder: Tiltak for å redusere flom- og rasfare, erosjon, og sedimentasjon i det enkelte sidevassdrag Tiltak for å redusere massetransport ut i hovedvassdraget: o Masseavlagringsbasseng o Erosjonssikring o Beplantning o o Etc. Masseuttak Det blir også viktig å vurdere om det er andre forhold i det enkelte sidevassdrag som fører til problemer, og om andre tiltak bør iverksettes enten i tillegg eller som et alternativ. Dette gjelder ulike menneskelige inngrep som hogst, veibygging, grøfting etc.

2 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 2 Lora (Lesja) Lora står for størsteparten av vannføringen ved samløpet med Lågen. Både Lora og dens sidevassdrag går gjennom områder med store løsmasseavsetninger. Elva er for øvrig en svært god ørretelv, og det er viktig å ivareta dette ved eventuelle tiltak. Figur 1: Oversiktskart som viser deler av Lora, og Loras utløp i Lågen. Kommentarer Nedre del av elveløpet (Figur 2) har elvekantsforbygning (Figur 3), og det meste av grove masser samles på denne strekningen. Denne delen er også regulert for masseuttak, fra eiendomsgrensa til Lordalen statsallmenning og ned til Lågen (Figur 4). Reguleringsbestemmelsene tillater uttak av tørrlagte og ubevokste elveøyrer, etter søknad til kommunen. Andre og større uttak krever tillatelse/konsesjon etter vannressursloven, lakse- og innlandsfiskeloven og mineralloven. Figur 2: Nedre deler av Lora.

3 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 3 Figur 3: Eksisterende sikringstiltak i Lora. I retningslinjene til reguleringsplanen forutsettes det at gevinsten ved uttaket deles mellom de ulike grunneierne. Dette har ført til at uttak ikke har skjedd så ofte som det muligens burde. På befaring kom det forslag om at uttak burde konsentreres på et område øverst i elva, innenfor det regulerte området. På den måten kan uttaket holdes på et overkommelig nivå, og uttaket kan utformes slik at elva ikke bryter over flomsikringen og tar nye veier nedover på nordsida av elva. Forslag til profiler for uttaket bør utarbeides. Figur 4: Strekningen i Lora som er regulert til masseuttak, avgrenset med rødt. Rett før samløpet med Lågen og oppstrøms brua over Lora flater elva ut og blir bredere. Her er det ifølge NVE Atlas anlagt to terskler. Det er kun terskelen rett oppstrøms brua som er synlig i dag (Figur 5). Dette området fungerer bra som et massebasseng, og det avsettes store mengder fin masse her.

4 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 4 Planen var at området ovenfor terskelen skulle tømmes for fin masse med jevne mellomrom, for å unngå at store mengder fin masse kommer videre nedover Lesjaleira. Dette har ikke blitt gjort. Det bør imidlertid vurderes å ta ut mye masse her nå. Avgrensningen av masseuttaket oppover i elva må avklares i forhold til at området er et veldig bra fiskeområde. Forslag til avgrensning er merket av i Figur 10. Figur 5: Bildet er tatt fra brua, og viser den nederste terskelen. I det midtre området av Lora går elva i en sving, og det avsettes mye masse mot venstre elvebredd (Figur 6 og 7). Det er en erosjonssikring på høyre elvekant som beskytter vegen mot erosjon. Tilstanden til erosjonssikringen er bra, men massene gjør at elva presses mot forbygningen. På lengre sikt vil det være gunstig for vegen og erosjonssikringen at massene i dette området fjernes. Figur 6: Midtre område i Lora.

5 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 5 Figur 7: Flyfoto av det midtre området. I det øvre området der elva vider seg ut er det avsatt store mengder masser (Figur 8 og 9). Dette er i hovedsak grove masser, men også antagelig noe finere masser under det grove. Det er enkelt å komme til, fra vegen langs høyre elvebredd. Ved uttak av masser vil det være gunstig å legge opp massene på et par punkter på venstre side slik at kanten blir høyere. Dermed vil man forhindre at elva ved større vannføringer går ut av løpet, flommer ut over terrenget, og at masser avlagres i skogen. Figur 8: Avlagring av masser i de øvre områdene i Lora.

6 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 6 Figur 9: Flyfoto av det øvre området. Mulige tiltak Det er mulig å ta ut masser flere steder innenfor det regulerte området av Lora. Det anbefales at masseuttaket konsentreres på to områder; i det nedre området, ovenfor terskelen som er synlig oppstrøms brua (Figur 10), og i det øvre området (rød nål på Figur 11). Det er viktigst å få tatt ut de fine massene i det nederste området, da det vil gi best effekt for å forhindre at finere masser transporteres videre til Lågen. Det bør samtidig tas hensyn til de vegeterte elveøyrene i dette området. Det vil også være gunstig om man fikk tatt ut noe masser fra det midtre og det øvre området. Figur 10: Masseuttaket i nedre del bør konsentreres til dette området, oppstrøms terskelen.

7 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 7 Figur 11: For å få til en god drift av masseuttaket i Lora bør det vurderes å konsentrere uttaket et stykke opp i elva, som vist med rød nål på bilde. Framdrift og ansvar Lesja kommune og NVE bør vurdere muligheten av å få tømt tersklene nederst i Lora for masse. Lesja kommune bør i samarbeid med elveeierlaget diskutere hvorvidt masseuttak for øvrig bør konsentreres lenger opp i elva, som vist i Figur 11.

8 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 8 Lågen gjennom Lesja Figur 12: Lågen gjennom Lesja. Området nedstrøms fra samløpet Lora/Lågen er flatt med lite fall i elva, med omlag 1 meter fall de første 14 km. Elvekantene er stort sett forbygd med erosjon-/flomvern de første 8 km, noe som ble gjort for dyrkingen av Lesjaleira. I øvre del av løpet blir det lagt igjen en god del fine masser. Både i selve Lågen, og i sidekanalene der mindre sideelver har samlet utløp. Oppfyllingen bidrar trolig til at forbygningen mot landbruksarealene ikke lengre fungerer godt ved flom. Et helhetlig vedlikehold av anlegget og en oppstart av uttak av masser i Lora vil trolig hjelpe noe, men uttak av sandbanker/elveører i Lågen bør også vurderes. Med stor forskjell mellom vannføring ved flom og lav vannføring er det flere avsetninger som ligger tørre, og har adkomst direkte fra vei på forbygningen. Det bør være gjennomførbart at flere av disse kan virke som naturlige massefangstområder. Størst behov er det ved kanalåpninger, både for gjennomstrømning inn og for at elveløpene ikke vokser seg høyere enn kanalåpningene. Behovet for å se på en helhetlig oppgradering/vedlikehold av anleggene på Lesjaleira er tatt opp med NVE tidligere. Kommentarer Nedstrøms utløpet av Lora har store mengder fin masse ført til at elveløpet har hevet seg helt ned mot Lesja sentrum, muligens også noe lengre. Det finnes mange kunstige kanaler som går ut i hovedløpet. De fleste av disse har sin opprinnelse i bekker som kommer ned fra dalsida. Mange av disse bekkene er masseførende, og i flomsituasjoner og perioder med styrtregn har det vært episoder med enorm massetransport og erosjon her. Grovmassene blir liggende igjen der bekkene

9 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 9 flater ut på Lesjaleirene, mens finmassene fraktes videre og avsettes i kanalene og i hovedelva. Denne avlagringen har ført til at bunnen hever seg og kanalene gror igjen, noe som reduserer kapasiteten til å føre bort vann i kanalene. For å begrense masseavlagringen kan det være aktuelt å etablere masseavlagringsdammer der bekkene flater ut. Disse bør reguleres slik at drift og tømming sikres. Det er trolig aktuelt å etablere tre slike dammer (Figur 13). Figur 13: Aktuell plassering av masselagringsdammer i tilløpsbekker til Gudbrandsdalslågen. Det foreligger i dag et ønske om å renske opp kanalene. Det er imidlertid usikkert om det oppnås ønsket effekt med dette tiltaket. Dersom oversvømmelse av dyrka mark skyldes store mengder vann fra bekkene vil det kunne ha en effekt, men dersom det er vannivået i hovedløpet i elva som bestemmer hva som blir oversvømt vil det trolig ha en marginal virkning som flomsikringstiltak. Slik disse kanalene framstår i dag er de trolig flotte leveområder for fugl og fisk, og innehar et komplekst artssamfunn. En opprenskning kan derfor være uheldig. Det bør derfor foretas en utredning av hele Lesjaleira for å se på hvilke tiltak som vil ha best effekt, og hvilken effekt enkelte tiltak også vil kunne ha nedstrøms Lesja og nedover Gudbrandsdalen. Tilløpsbekk 1 Bekken som kommer ned fjellsiden flater ut i området avmerket med rød ring i Figur 14. Der avlagres det masser i dag, og det er mulig å ta ut noe finstoff her før det renner ut i kanalene på Lesjaleira. Massene kan tas ut fra området slik det er i dag, eller det kan anlegges en mindre terskel nedstrøms bassenget for å få et flatere vannspeil. Bassenget kan utvides med noen få meter til hver side.

10 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 10 Utvidelsen begrenses av en veg på høyre side og et jorde på venstre side av området. Figur 14: Område for masseavlagringsdam i tilløpsbekk 1. Figur 15: Bilde av området markert med rød ring i Figur 14, hvor det avlagres masser i dag.

11 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 11 Tilløpsbekk 2 Det er vanskelig å få laget et massebasseng her, da det er liten høydeforskjell mellom bekken og området rundt, og det er jorder på hver side av bekken. Det kan derimot være aktuelt å ta ut masser direkte fra bekken. Figur 16: Område for masseuttak i tilløpsbekk 2. Figur 17: Tilløpsbekk 2.

12 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 12 Tilløpsbekk 3 Tilløpsbekk 3 renner ut i kanalen gjennom et skogsområde. Her er det mulig å lage et masseavlagringsbasseng, ved å anlegge en terskel i utløpet og utvide bekkeløpet slik at dette blir bredere. Det er tilgjengelig plass på begge sider av løpet. Kantene på sidene i bassenget må erosjonssikres. Figur 18: Område for masseavlagringsbasseng i tilløpsbekk 3. Figur 19: Tilløpsbekk 3.

13 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 13 Flomløp forbi bru sør for Lesja kirke Nedstrøms Lesja kirke er det to punkter der det er fall på elva. Det ene punktet er ved den første brua sør for Lesja kirke, ved Hattrem (Figur 20). Her ser det ut til at det kan være mulig å opprette et flomløp på den ene siden av brua, enten ved å grave ned en kulvert som vil tre i kraft ved høye vannføringer, eller ved å bygge ei ny bru med større lysåpning. Ved Bottheimsbrua kan det også være mulig å senke bunnen noe, og på den måten også senke vannlinja videre oppover i elva ved flomvannsføring. Figur 20: Mulig plassering av flomløp forbi brua. Mulige tiltak Opprenskning av kanalene kombinert med masseavlagringsbasseng øverst i kanalene. Stokkdammer kan være aktuelt, men må vurderes i den videre planleggingen. Det er mulig å lage masseavlagringsbasseng ved to av tilløpsbekkene (1 og 3). Bassengene vil ha noe effekt på massetransporten til kanalene, men når det gjelder massetransporten til Lågen vil de ha veldig liten effekt. Vurdering av å opprette flomløp forbi bru sør for Lesja kirke og eventuelle konsekvenser av dette er ikke gjennomført. Framdrift og ansvar Det bør utarbeides en plan for de to massefangstdammene i tilløpsbekkene. Lesja kommune utfordres til å utrede effekten av ulike tiltak, og lage en helthetlig plan for Lesjaleira. Til dette arbeidet oppfordres det til å søke RPL om planmidler, og Fylkesmannen i Oppland om skjønnsmidler.

14 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 14 Jora (Dovre og Lesja) Jora er, sammen med Lora, den andre større sideelva med stor masseføring til Lågen. Elva kommer ut fra en smal elvedal og har en bred elvevifte mellom E6 og Lågen (Figur 21 og 22). Massetransporten fører til endret løp i Jora, og en oppstuving av Lågen ved flom. Dovre kommune har vanninntak i vestre/nedre del av deltaet. Det er gjort midlertidige tiltak for å sikre dette, ved å lede hovedløpet bort fra sideløpet mot vest. Det er i hovedsak vannverket til Dovre kommune som påvirkes av stor vannføring og massetransport, og det bør derfor søkes å finne fram til lokale tiltak som sikrer dette. Figur 21: Oversiktskart som viser deler av Jora, og Joras utløp i Lågen. Figur 22: Elvevifta til Jora ved samløpet til Lågen.

15 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 15 Ved flommer slik som pinseflommen i 2010 ble det erodert i store områder i deltaet, og grove masser ble lagt igjen i løpet (Figur 23 og 24). Det fører til at elveløpet blir usikkert. Tiltak vil være nødvendig om det blir etablert et nytt hovedløp mot vest, da det trolig vil medføre større oppstuving av Lågen, og en vannstand som vil gå over campingplass og bru ved Rv Figur 23: Erosjon i skogsområder i Joradeltaet. Figur 24: Nytt flomløp i Jora etter flom i 2010.

16 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 16 Kommentarer Etter flommen i 2011 gjennomførte NVE et tiltak for å styre det meste av strømmen til et østre/søndre løp (øverste stjerne på Figur 25). Dette for å hindre videre erosjon på jordene som ligger inntil Joradeltaet på Lesjasida, og for å hindre at vannet tar over mot vannverket til Dovre kommune. Terskelen som skulle lede vannet ble bygd av stedegen, svært grov masse. Ved befaring var det tydelig at mye av denne terskelen hadde blitt tatt av vannmassene. Foreløpig går det kun mindre mengder vann i det nordre/vestre løpet, men ved en ny stor flom er det grunn til å tro at vannet kan bryte seg ytterligere gjennom og føre til at en større del av elva går dette løpet (som den har gjort i Figur 26). For å fortsatt sikre at det søre/østre løpet blir hovedløp bør det vurderes å reparere terskelen. Figur 25: Øvre stjerne viser terskel som bør repareres, og nedre stjerne viser plassering av vannverket. Vannverket ble også befart. Det ligger oppe på et mindre høydedrag, og ifølge kommunens representanter har det ikke vært problemer med flom her tidligere. En evt. flomfare bør kunne avverges dersom terskelen lenger oppe i elva bygges. Dette er et landskapsvernområde, og det er derfor viktig å ikke gjennomføre tiltak som påvirker verneinteressene.

17 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 17 Figur 26: Flyfoto fra Viser hvordan elva under flommen i 2011 endret løp, og det meste av vannet gikk i nordre/vestre løp. Figur 27: Eksisterende terskel markert med rød strek.

18 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 18 Mulige tiltak Det vurderes at terskelen bør repareres, og etableres i den samme traseen som tidligere (Figur 27). Terskelen bør bygges med stedlige masser i en helning 1:3 på vannsiden og 1:10 på landsiden. Foten av terskelen på land- og vannsiden forsterkes med grove stedlige steiner for å forhindre utgraving (Figur 28). Eventuelt kan det benyttes tilkjørt sprengstein, da denne muligens vil være mindre utsatt for utrasing. Massene tas ut og brukes til terskelen/vollen Terskelen/vollen bygges med 0,75 m høyde, eller til terrenghøyden. Flomløp Figur 28: Lokalisering og utforming av terskel. Framdrift og ansvar NVE bør ta ansvaret for å bygge en ny terskel oppe i Joradeltaet.

19 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 19 Hjellåi (Dovre) Figur 29: Hjellåi. Det har vært en stor utvikling av ravinene oppover dalsidene her de siste årene, trolig på grunn av økt nedbørintensitet. Det kan derfor forventes økt massetransport de neste årene, og med den følge at kulverten under jernbanelinja går tett. Skjer dette i en periode med mye nedbør vil det kunne danne seg en innsjø på oversiden av jernbanefyllinga, og det vil være stor fare for denne brister. Da kan jernbanelinja kollapse, og det kan komme en flodbølge nedover dalsida som kan treffe to gårder og E6. Mulige tiltak Det viktigste i første omgang er å etablere en varslingsstasjon som varsler når vannstanden på oversiden av jernbanefyllinga heves, og lage en beredskapsplan for hvordan det skal renskes opp i kulverten i krisetilfeller. Her må det også etableres et tilsyn for å sikre at kulverten er åpen til enhver tid, samt rydding av vegetasjon i umiddelbar nærhet til elveløpet oppover dalen. På lengre sikt burde kulverten under jernbanen skiftes ut med en med større kapasitet, men dette er trolig et stort og kostbart tiltak. Alternativt bør det utredes mulighetene for en terskeldam på oversida av kulverten (Figur 30), som kan fange opp masse og kvist/trær som kan komme i en flomepisode. Figur 30: Aktuell plassering av terskeldam/masseavlagringsdam i Hjellåi.

20 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 20 Einbugga (Dovre) Figur 31: Einbugga. Einbugga er ei masseførende elv. Her ble det på 90-tallet gjennomført en flomsikring mellom jernbanen og gamle E6. Dette er gjort ved å bygge flomvoller, der disse ble trukket godt ut på sidene slik at elva fikk leve sitt eget liv innenfor vollene. Dette er en måte å bygge flomsikring på som bør stå som et positivt eksempel for andre mindre elver. Det kan imidlertid være behov for uttak av masseoverskudd. I utgangspunktet tenkes det at dette bør tas på ett sted, som reguleres til formålet. Det har vært opplyst at hovedproblemet er faren for at masser skal bygge seg opp under brua på lokalvegen, og et område litt ovenfor har tidligere vært vurdert som et egnet sted for å ta ut tilførte masser. Samtidig bør eksisterende flomvoller vedlikeholdes. Kommentarer Slik det ser ut pr er det trolig ikke nødvendig med noe masseuttak i nedre deler av Einbugga. Ut fra flybilder ser det ut til at det ble tatt ut masser på det aktuelle området i 2009 (gravemaskin i aksjon på flybilde fra 2009.) Det er derfor grunn til å tro at flommene i 2011 og 2013 ikke har ført med seg store mengder masse ned til dette området. Ved befaring ble det derimot stilt spørsmål om hvorvidt det er behov for å ta ut noe masser lenger opp. Dette gjelder særlig rett utenfor og ovenfor Fredheim. NVE har tidligere utarbeidet forslag til tiltaksplan, der dette er nevnt. Det stilles spørsmål om massetransporten og avlagringen av masse er stor nok til at det bør lages en egen reguleringsplan for masseuttaket. Trolig vil det kun være nødvendig med uttak en gang i blant, og behovet for akkurat hvor tiltak bør gjennomføres kan trolig være ulikt fra gang til gang. Det bør derfor vurderes om det holder å behandle masseuttakene som dispensasjonssaker når behovet dukker opp.

21 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 21 Mulige tiltak Det er flere steder på strekningen mellom Kongsvegen og Jernbaneverket hvor det avsettes masse. Det bør derfor jevnlig vurderes masseuttak på strekningen jernbanebrua - ned til Kongsvegen (Figur 32), for å sikre flomverk og evt. skade på bebyggelse. Generelle retningslinjer for masseuttak og søknadsprosedyre bør utarbeides og følges. Det bør også vurderes om det er behov for en egen reguleringsplan, eller om det er mer hensiktsmessig å kjøre dispensasjonssaker fra gang til gang. Eksisterende flomverk må også vedlikeholdes. Figur 32: Område i Einbugga der det jevnlig bør vurderes å ta ut masse, for å sikre lysåpningen under fylkesvegbrua. Ovenfor Kongsvegen i Einbugga er det også mulig å anlegge massefangdamer (Figur 33, nr. 2 og 3). Slik vil massetransporten til hovedvassdraget reduseres. Uttak av masse etter store flommer et lite stykke lenger oppstrøms (Figur 33, nr. 1) vil også redusere faren for at elva tar nye løp.

22 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 22 1 Figur 33: Flyfoto av Einbugga som viser ulike områder som er aktuelle for tiltak. Nr. 1: område for masseuttak, nr. 2 og 3: områder for massefangdammer. Framdrift og ansvar Det foreslås at NVE finner fram tidligere planer for Einbugga og vurderer behovet for et mindre masseuttak oppe ved Fredheim, samt vedlikehold av flomvollen på samme sted. Retningslinjer for masseuttak er utarbeidet i RPL.

23 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 23 NVE har tidligere gitt bistand til et opprenskingstiltak i Einbugga, mellom jernbanelinja og Kongsvegen, i (Figur 34). Figur 34: Det øvre bildet viser Einbugga ved Kongsvegen bru, , sett motstrøms. Det nederste bildet viser samme lokalitet , sett motstrøms.

24 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 24 Ilka (Dovre) Figur 35: Ilka. Ilka er ei svært masseførende elv, der kilden til massene trolig er bratte, åpne skråninger inne i Jøndalen. Fra utløpet og ca. 1 km oppstrøms er elva flomsikret med en flomvoll på sørsida av elva, for å sikre bebyggelse på tettstedet Ilka. Det har opp gjennom årene blitt tatt ut mye masse i elva, og særlig etter flommen i 1995 ble det tatt store mengder i de nedre deler. Uttaket gikk da så dypt at det trolig førte til bunngraving og fare for undergraving av flomvollen lenger opp i elva. Uttaksområdet er nå igjen fylt med masse, og lasermålinger de siste årene viser at det igjen pålagres masse i elvebunnen oppover i elva og at bunngravingen trolig har avtatt og er stabilisert. Ut fra et ønske om å ivareta Ilka som gyteelv for fisk bør elva kunne få leve sitt eget liv, og graving over lengre strekninger bør i stor grad unngås. Elva og dalføret er også trolig geologisk viktig å ta vare på (jf. Jim Bogen i NVE). Ilka fører imidlertid med seg en del masse ut i Lågen, og vil kunne føre til oppstuving av Lågen i området rundt utløpet. Like ved utløpet i Lågen er det ei bru over Ilka som fører til en stryping av vannstrømmen i perioder med mye vann, og er utsatt for å bli ødelagt av flom. Kommentarer Befaring viste at det legges igjen finere masse som sand/fin grus i de nedre delene av Ilka, der elva flater ut (Figur 36 og 37). På dette området bør det kunne tas ut masse med jevne mellomrom. Enda lengre oppe har det blitt lagt igjen store mengder grov masse. Ved befaring var det noe usikkerhet rundt om noe av denne massen har blitt liggende slik at den kan medføre undergraving av flomvollen. Dette bør sjekkes ut av planleggere ved NVE.

25 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 25 Figur 36: Ilka ved utløpet sett motstrøms. Figur 37: Ilka ved utløpet sett motstrøms.

26 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 26 Mulige tiltak For å unngå transport av fin masse til Lågen kan det etableres en fangdam i nedre del (punkt 1 i Figur 38). Eventuelt kan ett område reguleres til fast uttak av masse, men da nederst ved utløpet, for å ta hensyn til Ilka som fiskeførende elv. Kommunen utfordres til å arbeide fram en plan for framtidig forvaltning av Ilka, der evt. masseuttak konsentreres på ett område, og da med retningslinjer for uttak. For å heve bunnen av elva bør det gjennomføres et bunnsikringstiltak, og skadene på flomverket bør repareres (punkt 2 i Figur 38). Flomvollen bør sikres på sørøstsida, samtidig som det vurderes å vide ut på nordsida. Det bør også utredes en løsning som sikrer brua ved flom, samtidig som man sikrer oppbremsing av vannet og dermed får økt masseavlagring. Det har tidligere blitt foreslått å legge inn en kulvert, evt. lage en ekstra bru for å hindre at denne igjen blir tatt av en ny flom. NVE har utarbeidet en flomskadeplan for Ilka i VV1558C, men denne planen er ikke gjennomført på grunn av prioriteringer. Denne flomskadeplanen kan gjennomføres i regi av RPL. 1 Flomverk Figur 38: Flyfoto av Ilka. Punkt 1 viser aktuelt område for fangdam. Punkt 2 viser aktuelt område for bunnsikringstiltak, og reparasjon av skadene på flomverk. Framdrift og ansvar Det anbefales at NVE finner fram tidligere planer for Ilka, og vurderer behovet vedlikehold av flomvollen. Retningslinjer for masseuttak er utarbeidet i RPL.

27 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 27 Tundre/Åstri (Skjåk) Otta Tundre Åstri Figur 39: Oversiktskart som viser Tundre, Åstri og Ottaelva. Masseavsetning fra Tundre fører til at bebygd og dyrka areal på Åmotsøya blir flomutsatt. NVE gjennomførte forbygning og opprensking av elveløpet i 1977, men mye har endret seg siden da. Det er utarbeidet en godkjent plan for uttak av masse på deler av strekningen, men NVE har ikke midler til dette tiltaket. Mot sørsida har det oppstått erosjon på Tundramoen (Figur 40), og det er betydelige masser som forsvinner ut i elveløpet ved flom. Etter hvert vil denne erosjonen true kulturminner (stort elgfangstanlegg) som ligger ut mot elvebredden, og ved større flom kan elva etter hvert også true et byggefelt som ligger øst for søre Åmotsbru. Kommentarer Det er bygget et flomverk på nordsiden av elva Åstri for å sikre to-tre gardsbruk. Elva legger imidlertid igjen så mye masse at det nå bør tas ut en del grus for å sikre dette flomverket. Elva graver også på motsatt side, og for å hindre at elva bryter gjennom og over Tundramoen bør det erosjonssikres på en strekning her. For å redusere massetransporten bør det anlegges en masseavlagringsdam eller lignende ved utløpet av Tundre ut i Åstri (Figur 41). Mulige tiltak Det kan være aktuelt å planlegge en massefangdam i samløpet mellom Tundre og Åstri. Forholdet mellom hovedløpet og sideløpet må tilpasses slik at det er en kontrollert fordeling mellom de to løpene. I denne sammenheng må også en eventuell erosjonssikring av høyre bredd vurderes. Dette er ikke ut fra sikkerhetshensyn da det kun er skogsmark, men ut fra omfanget av massetilførsel til elva. Det kan også vurderes et engangsuttak av masse, for å sikre flomverket (Figur 42). Dette er et utfordrende og komplisert område, som også har stor betydning for sikkerheten til eiendommene på vestre bredd mellom høyre elveløp og veg. Dette er derfor et tiltak som krever en helhetlig plan, der alle problemstillinger sees samlet. Framdrift og ansvar NVE bør utrede en terskel for masseavlagring og erosjonssikring. Retningslinjer for masseuttak er utarbeidet i RPL.

28 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 28 Figur 40: Erosjon i elvekanten i Åstri. Figur 41: Utløpet av Tundre ut i Åstri, hvor det kan være aktuelt med en masseavlagringsdam eller lignende. Figur 42: Avmerket område lengst til venstre er aktuell lokalitet for masseavlagringsdam. Området markert med rød strek i midten av bildet bør erosjonssikres. Innenfor avmerket område til høyre bør det tas ut masse som et engangstiltak, for å sikre flomverket på nordsiden av elva.

29 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 29 Skjøle (Skjåk) Figur 43: Skjøle. Elva Skjøle fører med seg svært mye masse ved flom. Det ble gjennomført et omfattende arbeid her etter flommen i 2010, der NVE tok ut store mengder masse fra samløpet med Ottaelva og om lag 2 km oppover. Østsiden av elva ble også erosjonssikret, ved at det ble utført forbygningsarbeid på elvekanten. Nedstrøms brua på Fv. 484 har det oppstått erosjon mot østlig bredde av elva. Spesielt i samløpet med Ottaelva kan det på sikt oppstå et problem med at elva legger igjen så mye masse slik at Skjøle kan true Rv. 15. Kommentarer Rett oppstrøms brua på Fv. 484 (Figur 44), avlagres det store mengder masse. Dette området er lett tilgjengelig, og egner seg godt som et fast masseuttaksområde. Et stykke lenger ned ser det ut til at elva har begynt å grave i flomsikringa på sørlige/østre bredd. Her bør det vurderes om det kan bygges en bune som leder vannet vekk fra flomsikringa. Figur 44: Skjøle sett fra den øvre brua på Fv. 484 oppstrøms. Området kan være aktuelt som et fast masseuttaksområde.

30 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 31 Mulige tiltak Det kan være aktuelt med et massefangsområde rett oppstrøms brua (Figur 45). Den aktuelle plassen for fast masseuttaksområde bør sikres gjennom utarbeidelse av egen plan. På sikt bør eventuelle reparasjoner av skader på erosjonssikringen vurderes samtidig med behov for buner. Figur 45: Flyfoto av Skjøle. Sirkel nede til venstre viser aktuelt område for fast masseuttak. Sirkelen nedstrøms viser området hvor elva har begynt å grave i flomsikringa, og hvor det eventuelt er behov for buner. Framdrift og ansvar NVE bør utredee behovet for erosjonssikring og buner. Retningslinjer for masseuttak er tatt inn i RPL.

31 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 32 Bøvra og Visa (Lom) Figur 46: Oversiktskart som viser elvene Visa og Bøvra, og Bøvras utløp i Skim ved Lom. Elvene Leira (utenfor kartutsnittet i Figur 46) og Visa er to svært masseførende elver. NVE og Statens vegvesen har tidligere gjort mye arbeid på disse strekningene, og erosjonssikret flere km samt tatt ut masse. Kommentarer Det er enorme mengder masse som blir fraktet med Bøvra årlig. Det er derfor lite aktuelt med en massefangstdam, grunnet for stor tilførsel av masser. Det er imidlertid regulert et par områder for masseuttak i elva, som har eksisterende reguleringsplaner. Disse masseuttaksområdene drives aktivt, men det tas ut langt mindre masse enn hva som fraktes/avsettes på strekningen fra Visa sitt utløp og ned til Lom sentrum. Det kunne derfor godt vært tatt ut atskillig mer, men ifølge Lom kommune er det ikke marked for dette. Det bør eventuelt vurderes om eksisterende reguleringsplaner bør revideres. Også ved Visa sitt utløp i Bøvra kunne det med fordel vært tatt ut en del masse. Det har derimot trolig liten hensikt å regulere området til uttak, så lenge etterspørselen etter masse er såpass liten.

32 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 33 Mulige tiltak Det er mulig å regulere et fast masseuttaksområde ved Visa sitt utløp i Bøvra (Figur 47). Dette er antageligvis lite aktuelt, da det vil være vanskelig å finne noen som vil drive uttaket. Figur 47: Viser deler av Visa, og Visas utløp i Bøvra. Dette er et nytt område som kan være aktuelt til masseuttaksområde.

33 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 34 Finna (Vågå) Figur 48: Oversiktskart som viser deler av Finna, og Finnas utløp i Otta ved Vågåmo. Finna renner ut i Ottaelva ved Vågåmo, og har flere ganger ført til flomsituasjoner gjennom sentrum. Elva er kanalisert og flomsikret gjennom Vågåmo sentrum, og det er bygd terskler som fanger opp masse. Også lenger oppover i elva har store mengder masse ført til problemer. Det er etablert 6 terskler oppe i Finna, som ble tømt og reparert av NVE vinteren Dette området bør reguleres, slik at driften sikres og tømming blir gjennomført med jevne mellomrom. Det foreligger også et ønske om å ta ut masser lenger opp i vassdraget. Masse føres også ut i Ottaelva og avlagres der. For dette området finnes det en kommunal masseuttaksplan, som bør vurderes og eventuelt revideres. Videre tiltak må vurderes etter å ha vurdert gjeldende planer. Kommentarer Det er lite hensiktsmessig å regulere tersklene til masseuttaksområde, men det vil trolig være mer hensiktsmessig å anlegge et masseavlagringsbasseng ovenfor tersklene. Dette vil være mye enklere å drifte, og ifølge kommunen vil det trolig være interesse for å drive et slikt masseuttaksområde. Mulige tiltak Det er muligheter for å etablere et massefangstområde innen ett av de to områdene som vist på Figur 49. I det øverste området nedenfor Sælatunga bør masser tas ut når det er nødvendig. Det er ikke aktuelt med terskel eller massefangdam her, på grunn av økt flomfare for eiendom på høyre bredd. I det nederste skisserte masseuttaksområde ble det tatt ut ca m 3 masse i 2016, i forbindelse med reparasjon av terskler i Finna. Dette området bør planlegges som et fast masseuttaksområde. Det er usikkert om en terskel vil gi bedre nytte/kost-verdi enn et fast regulert masseuttaksområde.

34 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 35 Figur 49: Områder som er aktuelle som masseuttaksområder i Finna. Framdrift og ansvar NVE bør utrede muligheten for masseavlagringsdammer. Eventuelt bør det utarbeides en reguleringsplan for faste masseuttak. Retningslinjer for masseuttak er utarbeidet i RPL.

35 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 36 Sjoa (Sel) Figur 50: Oversiktskart som viser deler av Sjoa, og Sjoas utløp i Lågen. Sjoa er ei stor elv, og langt opp i vassdraget finnes mange store raviner som antageligvis er kilden til mye av massen som transporteres med elva. Dette er raviner som er verneverdige, og det må vurderes om det er ønskelig å gjennomføre tiltak ut i fra vernehensyn. Videre nedover i vassdraget pålagres det store mengder masse, og det bør vurderes om enkelte områder i Sjoa bør reguleres til masseuttaksområder. Sjoa er et vernet vassdrag, gjennom verneplan I (1973). Kommentarer Sjoa er ei svært masseførende elv. Ved Slette har dette ført til problemer ved at masse har blitt avlagret og elveløpet derav har blitt endret, slik at hovedstrømmen nå går mot flomverket på nordsida av elva. Her har imidlertid NVE utarbeidet en tiltaksplan for å sikre området, og denne ble gjennomført høsten 2016 og våren Det ble bygget anlegg med buner som vil hindre massavlagring ved Slette. For å redusere en del tilførsel av sand, grus og stein ut i Lågen kan det være aktuelt å etablere ett eller to faste masseuttak i Sjoa, som vil kunne bidra til å redusere massetransporten ut i Lågen. Mulige tiltak Det er to områder i Sjoa som egner seg til masseuttak/massefangstområder (Figur 51 og 52), og som kan reguleres til dette. Planbestemmelser må inneholde krav om tidspunkt for tømming, midlertidig lagring av masser, profiler for uttak, etc. Framdrift og ansvar Retningslinjer for masseuttak er utarbeidet i RPL.

36 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 37 Figur 51: Aktuelt område for fast masseuttak i Sjoa. Figur 52: Aktuelt område for fast masseuttak i Sjoa.

37 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 38 Vinstra (Nord-Fron) Figur 53: Oversiktskart som viser deler av elva Vinstra, og Vinstras utløp i Lågen. Vinstra elv er regulert, og i utgangspunktet vil mindre vannføring føre til mindre massetransport. Vinstra har imidlertid en del større og masseførende sidebekker, som tar med seg masse ut i elva. Likeledes er dalsidene utsatt for flomskred i perioder med store nedbørsmengder, der massene fra disse blir liggende nede i elveløpet og danner en propp/terskel der. I perioder med større vannføring i Vinstra vil det kunne dannes dammer/innsjøer på oversiden av disse tersklene, og da en fare for at disse etter hvert brister og fører til flodbølger av vann og masser nedover Vinstra elv. Det er uklart hvor langt ned i elva disse massene når. Massene vil uansett stoppe i forbindelse med kraftverksdammen på Harpefoss, som virker som en masseavlagringsdam. Hvorvidt disse massene sedimenterer og skaper problemer på oversiden av Harpefossdammene, i Lågen, eller i de nedre deler av Vinstra er uklart, og bør utredes. I utløpet mot Lågen har flommene i 2011 og 2013 medført en opphopning av kuppulstein midt i elva, og utløpet er nå delt i to far mot landbakker. Ved en eventuell ny ekstremsituasjon kan dette medføre fare for forurensing av drikkevatnet til Vinstra. Det kan også være potensiell fare for boliger og gardsbruk nedstrøms utløpet. Behov for videre undersøkelser Her vil det være behov for videre kartlegging av problemene for å se hvorvidt det kan gjennomføres tiltak i dalsidene for å redusere faren for ras og flomskred. En kartlegging bør innebære registrere veier, dreneringsveier, stikkrenner, hogst etc. Det er også behov for befaring for å peke ut områder som kan være aktuelle som faste masseuttaksområder. Mulige tiltak Det er behov for tiltak for å redusere fare for skred i dalsidene, men dette er ikke klarlagt enda. Videre kan det reguleres inn områder for masseuttak/massefangstområder. Her må planbestemmelsene inneholde krav om tidspunkt for tømming, midlertidig lagring av masser, profiler for uttak etc.

38 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 39 Fossåa (Sør-Fron) Figur 54: Oversiktskart som viser deler av Fossåa, og Fossåas utløp i Lågen. Massetransport fra Fossåa skaper muligens problemer i Lågen. Dersom massetransporten representerer et problem kan det være aktuelt å gjennomføre tiltak i Fossåa for å redusere massetransporten ut i elva. Kommentarer Det er per i dag ingen store flomproblemer knyttet til Fossåa. Det som imidlertid kan være et problem er brufyllinga ut i Lågen, som trolig kan virke oppstuvende på vannet i elva i flomsituasjoner. Et aktuelt tiltak for å bedre på dette kan være å legge en kulvert under veien på vestsiden av elva, slik at vannet bedre tas unna i flomsituasjoner. Mulig tiltak Legge inn en kulvert på vestsida av Lågen under brua (Figur 55), for å ta unna noe av vannet i flomsituasjoner. Dette for å redusere oppstuvingen av vannet oppstrøms brua.

39 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 40 Figur 55: Mulig plassering av kulvert.

40 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 41 Frya (Sør-Fron/Ringebu) Figur 56: Oversiktskart som viser deler av Frya, og Fryas utløp i Lågen. Frya er ei elv som er svært masseførende, der kildene er mange og spredt over en lang strekning oppover Frydalen. Store mengder sand, grus og stein føres ut i Lågen, hvor de grove massene trolig avlagres på en strekning opptil 1 km sør for utløpet, mens finere masser som sand føres lengre og trolig avlagres på de flatere områdene i Lågen mellom Ringebu og sørover mot Losna. Opp igjennom årene har det vært tatt ut mye masse i Frya, særlig nær utløpet. Etter flommen i 1995 ble det tatt ut svært mye masse, og dybden ved utløpet var da på flere meter. Dette var uheldig i forhold til storaurens oppgang i Frya. Opp gjennom årene har dette fylt seg igjen, men det har vært vurdert som nødvendig å ta ut masser også senere, men da med begrensninger om hvor dypt det kan graves. Et område noen hundre meter oppstrøms utløpet har vært regulert til masseuttak. Som nevnt avlagres grovere masse fra Frya i de nedre deler av elva, noe som fører til økt flomfare. Mye av massetransporten er imidlertid fin sand som går ut i Lågen og som avlagres lenger sør, og dette er trolig hovedårsaken til at sandbunnen mellom Ringebu og Fåvang ser ut til å heve seg. Det har vært snakk om å etablere et masseavlagringsbasseng i Frya. Det er imidlertid viktig å få avklart hvilke masser fra Frya som faktisk fører til problemer. Et masseavlagringsbasseng vil trolig bare holde tilbake grov masse, der sand og finere partikler går forbi og ut i Lågen.

41 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 42 Kommentarer Ringebu kommune fikk opprinnelig midler fra RPL til prosjektering av et masseavlagringsbasseng. I etterkant av befaring la Ringebu kommune ut prosjektering av en masseavlagringsdam på anbud, der dammen var tenkt plassert som vist på Figur 57. Etter anbudsutsendelse ble oppdraget om masseavlagringsdam lagt vekk som følge av for store kostnader, og Ringebu kommune skal istedenfor utarbeide en reguleringsplan for masseuttak. Figur 57: Opprinnelig område som var tenkt aktuelt for masseavlagringsbasseng, ved bilopphuggeri. Mulige tiltak Ettersom masseavlagringsbasseng ble funnet ut å være for kostnadskrevende, er det mest aktuelt å regulere ett fast område til masseuttak, der det tas ut masse med årlig gjentaksintervall, eventuelt etter behov. Jevnlige uttak skal være med på å begrense konsekvensene av framtidige flommer. Masseuttak i Frya bør følges opp med en tiltaksplan, som følger reguleringsplanforslaget. Denne tiltaksplanen bør beskrive uttaksmåte, driftsopplegg som reguleringsplanforslaget åpner for, tidspunkt for uttak, m.m. Framdrift og ansvar Ringebu kommune har startet opp arbeidet med en reguleringsplan for masseuttak. Planprogrammet var ute på høring med frist for merknader

42 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 43 Figur 58: Plangrensen for reguleringsplanen for masseuttak i Frya, slik den er presentert i planprogrammet.

43 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 44 Dørja (Gausdal) Figur 59: Oversiktskart som viser deler av Dørja, og Dørjas utløp i Jøra. Dørja er ei svært masseførende elv, og stor vannføring og massetransport ved flommene i 2011 og 2013 medførte store skader ved Helleberg sag. Undersøkelsene til NVE v/jim Bogen gir god dokumentasjon på det som tidligere har vært antatt; at det er en svært stor massetransport i Dørja, der massene etter hvert blir ført ut i Jøra. I senere tid har det vært fokus på bruk av bunnlastsperre for å redusere denne massetransporten. Det er sett på en mulig plassering for dette nederst i dalen, noe som bør utredes og planlegges nærmere. Sammenligning av flyfoto viser at det hovedsakelig er undergraving i sideskråningene som fører til erosjon og ras, samt at oppfylling av masser i elveløpet har ført til at elva har tatt nye løp, noe som i sin tur medfører ny erosjon og massetransport. Det er derfor også behov for å sikre bunnen i dalsidene, der det er høye og bratte skråninger med stadige utglidinger. Kommentarer Dørja ble befart i 2015, og en mulig plassering for masseavlagringsdam ble pekt ut (Figur 60). Denne plasseringen krever at det bygges ny vei opp mot dammen, til bruk for bygging og drift. Denne kan legges både på nord- og sørsida av elva, men det er svært bratt på begge sidene, og det vil være krevende å bygge en vei. En alternativ plassering av masseavlagringsdam kan være lenger nede på

44 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 45 flata, men da må den i så fall bygges som en lang løsmassedam. Denne løsningen vil trolig ta noe dyrka mark. Området oppstrøms aktuelt område for masseavlagringsdam bør i tillegg erosjonssikres (Figur 60). Sikringen mot undergraving i Dørja bør gå like langt opp som sikringa etter flommen i 2011, dvs. så langt opp som jordene i Snertingdalen går, der det også er store rasskråninger. Figur 60: Innringet område viser mulig plassering av masseavlagringsdam eller bunnlastsperre. Alternativ plassering av masseavlagringsdam kan være nede på flata i form av en lengre løsmassedam. Merket strekning ovenfor bør erosjonssikres.

45 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 46 Mulige tiltak Masseavlagringsbasseng/bunnlastsperre, og erosjonssikring av dalsidene. Vurdering av bunnlastsperre På det smaleste partiet av elva hvor det er fjell i dagen på begge sider er det muligheter for forankring av en sperredam til fjell, noe som åpner for bruk av betong. Dette vil normalt være en rimeligere og enklere konstruksjon å bygge enn en løsmassedam. Fjellkvaliteten må undersøkes nærmere i en tidlig fase av planleggingen, og det samme gjelder dybde til fjell i elveløpet og på sidene. Det vil normalt være knyttet en del usikkerhet til vurderinger av hvor mye masser en bunnlastsperre bør kunne holde tilbake. Når det gjelder Dørja har imidlertid Jim Bogen m.fl. beregnet et sedimentbudsjett ut fra høyoppløselige digitale terrengmodeller, basert på laserdata fra 2010 og 2013/2015. Volumet på netto transport av sedimenter som ble tilført fra flomskred, erosjon i sideskråninger og elveløpserosjon er beregnet til ca m 3 for flommene i 2011/2013, hvorav bunntransport utgjør ca m 3. Fordelt likt mellom disse to hendelsene blir det ca m 3 for hver hendelse. Jaran Wasrud har satt opp en terrengmodell i GIS basert på en høydemodell med 1x1 meter grid, og ut fra denne har det blitt beregnet hvilke volum med masser som holdes tilbake ved en damhøyde på henholdsvis 7, 8 og 9 meter. Beregningene legger til grunn en plan overflate på massene. Det vil være noe usikkerhet knyttet til nivå for elvebunnen, men avviket vil ikke være mer enn 1-2 meter. Figur 61 viser utstrekning av massebassenget ved de tre damhøydene. Figur 61: Terrengmodell som viser utstrekning av massebasseng ved en damhøyde på henholdsvis 7, 8 og 9 meter.

46 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 47 Damhøyde 7 meter, kote 430: Massevolum ca m 3. Damhøyde 8 meter, kote 431: Massevolum ca m 3. Damhøyde 9 meter, kote 432: Massevolum ca m 3. En bunnlastsperre i dette området må forholde seg til damsikkerhetsforskriften, og de krav den stiller til teknisk utforming, oppfølging av utførsel, og kvalifikasjoner både hos de prosjekterende og de utførende. Videre framdrift NVE bør tar ansvaret for utredning av masseavlagringsdam/bunnlastsperre og erosjonssikring, der ulike løsninger må vurderes. Dette er et tiltak som vil kunne sikre boliger og infrastruktur, og er derfor et tiltak NVE kan prioritere høyt. Hvorvidt det er behov for en reguleringsplan for å sikre driften av en eventuell dam, eller om det er nok med retningslinjene som er utarbeidet i RPL, må avklares.

47 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 48 Jøra (Gausdal) Figur 62: Oversiktskart som viser deler av Jøra, og Jøras utløp i Gausa. Jøra er ei svært masseførende elv, og Dørja er en av elvene som tilfører mye masse ut i Jøra. Eventuelle tiltak i disse to elvene må derfor sees i sammenheng. Det kan være aktuelt å lage en plan som strekker seg over flere områder i Jøra, for å ta ut masse ettersom den avsettes over tid. Dette gjelder flere plasser i Svatsum, Hellebergområdet, Aulstadgrenda og Bødalen. Dette bør kombineres med målte profiler som viser hvordan masse bygges opp, og som grunnlag for å fastsette når det skal tas ut masse. Dette kan gjerne kombineres med mindre masseavlagringsbasseng. Kommentarer Det legger seg igjen masse flere steder i Jøra, og det foreslås å regulere i alt tre områder i elva til faste masseuttaksområder (Figur 63). På det øverste og det nederste av de tre områdene bør det bygges en terskel for å fange opp massene. På lokaliteten i midten vil det være nok å ta ut den massen som legger seg igjen. Figur 63: De tre lokalitetene i Jøra som er vurdert for masseuttak.

48 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 49 Område med masseavlagring ved Øvre Svatsum Det er grei adkomst helt ned til elva fra vegen, og det ligger et deponi av masser ved elva fra før. Lokaliteten er godt egnet for uttak av masser. Det er et areal på snaut 26 daa dyrket mark ca. 160 meter ovenfor uttaksområdet. Det kan etableres terskel for fangst av masse. Figur 64: Område som er aktuelt som et fast masseuttaksområde i ved Øvre Svatsum. Bilde til høyre viser plassering av terskel. Område med masseavlagring nedenfor Helleberg Sag Det er grei adkomst fra landbruksvegen langs med elva, og lokaliteten er godt egnet for uttak av masser. Det ble etter flommen i 2011 utført erosjonssikring på strekningen, og terrenget på innsiden er hevet. Det er også her mulig å bygge en terskel, men eksakt plassering er ikke vurdert. Figur 65: Aktuelt, fast masseuttaksområde ved Helleberg sag, rett nedstrøms utløpet av Dørja.

49 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 51 Figur 66: Aktuelt fast masseuttaksområde ved Helleberg sag, rett nedstrøms utløpet av Dørja. Område med masseavlagring nedenfor Aulstad kirke Det er grei adkomst via landbruksveg og tilkomst til elva fra jordet. Det er dyrket mark på begge sider av elva i dette området. Lokaliteten er godt egnet for uttak av masser. Det er mulig å bygge en terskel her for fangst av masse, men eksakt plassering er ikke vurdert. Figur 67: Aktuelt masseuttaksområde nedstrøms Aulstad kirke. Her bør det bygges en terskel som fanger massene. Mulige tiltak Regulere i alt tre områder i elva til faste masseuttaksområder som vist på figurene. Terskler bør bygges på det øverste og det nederste områdene. Framdrift NVE bør tar ansvaret for å lage en enkel plan for tersklene. Retningslinjer for drift av framtidig masseuttak er tatt inn i RPL.

50 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 52 Augga (Gausdal) Figur 68: Oversiktskart som viser Auggas utløp i Jøra. Augga er ei svært stilleflytende elv, og det har opp gjennom årene blitt avlagret store mengder fin masse i elva. I følge lokalkjente er det nå nesten årlig problemer med oversvømmelse av dyrka mark under vårflommen, og ved andre store nedbørsperioder. Augga har en helt annen karakter enn de andre sidevassdragene i Gausdal ved at den renner saktere, med flate jordbruksarealer på sidene. Det gjør at elva har mindre kraft til graving, og den flyter sakte utover jordene uten å grave. Også her har det lagt seg igjen veldig mye masse i elveleiet over mange år. Dette gjør at drensgrøftene mangler utløp ved stor vannføring, og overflatevannet har problemer med å renne tilbake til elva fordi jordene ligger såpass lavt i forhold til elva. Jordsmonnet er rikt på finstoff, så mange steder er situasjonen slik at vannet i stor grad må fordampe før det blir borte på jordet. Kommunen har høsten 2015 gjennomført kartlegging av situasjonen langs vassdraget, og den viser at det er over 500 daa dyrka mark som årlig oversvømmes, ofte både to og tre ganger i sesongen. Også her er det aktuelt med flere mindre masseavlagringsbasseng, og jevnlig tømming av disse. I tillegg må det vurderes om det er behov for en større opprensking. I Augga er det også et stort problem med alt trefanget som detter ned og blir liggende i elva. Kommentarer Elva er stilleflytende i store deler av dalføret. Det bør derfor vurderes å etablere et massefangstområde forholdsvis høyt oppe i vassdraget, samt ett ved utløpet av Djupåa. På det øverste punktet vil det være mulighet til å utnytte et større område, som også vil kunne fange opp finmasser. Disse to tiltakene må trolig kombineres med en opprenskning av elveløpet for øvrig.

51 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 53 Figur 69: Plassering av mulige massefangstdammer i Augga.

52 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 54 Augga ved Finnsrud (nederste sirkel på Figur 69): Figur 70: Finnsrudbekken sett ved utløpet til Augga. Figur 71: Finnsrudbekken sett ved utløpet til Augga. Figur 72: Finnsrudbekken sett ved utløpet til Augga.

53 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 55 Finnsrudbekke Figur 73: Augga nedstrøms Finnsrudbekken 1998, ved flom. Sett motstrøms. Augga ved Djupåa (øverste sirkel på Figur 69): Figur 74: Augga sett nedstrøms Djupåa Figur 75: Augga sett nedstrøms Djupåa

54 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 56 Mulige tiltak Det foreslås å etablere to massefangstområder i Augga. Augga ved Finnsrud: 1. Anlegge massefangdam for finmasser 2. Massene fjernes fra elveløpet 3. Etablere massefangdam i Finnsrudbekken ved utløpet 2 3 Finnsrudbekken Figur 76: Oversikt over foreslåtte tiltak i Augga ved Finnsrud.

55 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 57 Augga ved Djupåa: 1. Massebasseng etableres 2. Massene tas ut 3. Massene tas ut 4. Massene tas ut fra Djupåa, og det kan bygges to massefangdammer for å redusere massetransport til Augga. Massefangdammene etableres mellom utløpet og Djupåbrua. 4 Figur 77: Oversikt over foreslåtte tiltak i Augga ved Djupåa.

56 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 58 Figur 78: Augga område med forslag til massefangdam. Figur 79: Augga Framdrift og ansvar NVE bør lage en enkel plan for masseavlagringsdammer i Augga. Kommunen er ansvarlig for å få på plass avtaler som sikrer tømming av dammene. Retningslinjer for drift av framtidig masseuttak er tatt inn i RPL.

57 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 59 Gausa (Gausdal) Figur 80: Gausa der den renner ut i Lågen. Vesleelva i Østre Gausdal er svært masseførende, og de senere årene har store mengder masse blitt avlagret på strekningen fra området nedenfor Liesfossen og nedover mot Segalstad bru. En del masse har blitt tatt ut de siste årene, og erosjonssikring har blitt gjort. Dette er et viktig vassdrag å utrede, og en elv der problemene med masseavlagring absolutt bør søkes løst gjennom å etablere et masseavlagringsområde. Det bør også vurderes om inntaksdammen til Follebu kraftverk kan være et sted hvor noe uttak kan gjennomføres, samt om det kan etableres masseavlagringsområder ved Myrebrua og Fykse bru. Kommentarer Oppstrøms Fykse bru er det et område som i dag delvis brukes til beitemark, og som trolig kan egne seg godt til et massefangstområde (Figur 81). Her er det plass til å vide ut elva, noe som vil gi et stort areal der det kan avlagres masse. Hvorvidt det må anlegges en terskel, eller om det er nok å vide ut elvefaret på det aktuelle området, bør vurderes av NVEs planleggere. Figur 81: Aktuelt område for masseavlagringsbasseng ved Fykse bru.

58 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 60 Det har blitt gjennomført befaring på området der Rauda renner ut i Gausa. Her ble det i 2013 tatt ut store mengder masse, og det ble etablert en terskel et lite stykke nedenfor selve utløpet til Rauda. Her har det nå blitt lagt igjen en god del grus og stein, fordi masse har blitt stoppet av terskelen. Området et stykke nedstrøms ble også befart, hvor det normalt legges igjen stein og grus. Her har det også blitt tatt ut masse etter siste storflom. Dette området har imidlertid fått liten tilførsel av grus, noe som tyder på at terskelen lenger opp har fanget det meste. Figur 82: Raudas utløp i Gausa, med terskel rett nedstrøms utløpet. Området bør tømmes for grus inntil massefangstdam lenger opp er etablert. Ved anleggelse av et massefangstområde lenger opp ved Fykse bru, vil dette trolig fange opp mye av massene som normalt avlagres lenger ned. Inntil denne massefangstdammen er ferdig etablert bør det tas opp masse like oppstrøms terskelen ved Rauda (Figur 82) for å forhindre stor massetransport, og dermed økte problemer lenger nedover i vassdraget. Også ved Myre bru er det et område der det legger seg igjen masse (Figur 83). Dette området bør også vurderes for et fast masseuttaksområde. Behov for terskel el. avklares med NVEs planleggere. Figur 83: På ett område rett nedstrøms Myhre bru avlagres det masse. Dette kan egne seg som et fast uttaksområde.

59 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 61 Ved Follebu bruk er det en terskel ved inntaket til kraftverket (Figur 84). Denne er pr. i dag full av grus. Denne bør også tømmes med jevne mellomrom, og fungere som en masseavlagringsdam. Figur 84: Terskel ved Follebu bruk, der det avlagres mye masse. Dette kan fungere som et fast masseavlagringsområde, med jevnlig tømming. Mulige tiltak Masseavlagringsbasseng ved: 1) Fykse bru, 2) Myre bru, og 3) ved inntaksdam Follebu bruk (Figur 85). Figur 85: Områder hvor det kan være aktuelt å etablere masseavlagringsdammer i Gausa.

60 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 62 Gausa oppstrøms Fykse bru NVE har gitt bistand til masseuttak på denne strekningen etter flommen Det foreslås følgende tiltak her: 1. Massefangdam etableres oppstrøms Fykse bru 2. Massene legger seg innen merket området (rød sirkel) 2 1 Figur 86: Forslag til tiltak i Gausa oppstrøms Fykse bru.

61 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 63 Framdrift og ansvar NVE tar på seg ansvaret for å utrede og etablere et massefangstområde ved Fykse bru og Myhre bru. Det bør vurderes om retningslinjer for drift av framtidig masseuttak tas inn i RPL, eller om det skal utarbeides en reguleringsplan (i hvert fall for området ved Fykse bru). Kommunen er ansvarlig for å få på plass avtaler som sikrer tømming av dammene. Figur 87: Oppstrøms Fykse bru ved flommen i Figur 88: Gausa oppstrøms Fykse bru,

62 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 64 Massefangdam Figur 89: Gausa oppstrøms Fykse bru - forslag til plassering av massefangdam. Gausa nedstrøms Myre bru Det er tidligere tatt ut masse her, både etter flommen i 2011 (ca m 3 ) og etter flommen i 2013 (ca. 800 m 3 ). Det foreslås å bygge en terskel her, for å fange mer masse. Dette kan også redusere påkjenning til Myres brukar. Bildet tatt den , og viser omfanget av avlagrede masser (Figur 90): Figur 90: Gausa sett medstrøms fra Myre bru,

63 Aktuelle tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalslågen Side 65 Figur 91: Gausa sett medstrøms fra Myre bru, Figur 92: Gausa sett medstrøms fra Myre bru,