Detaljregulering for Naurstadhøgda massedeponi med behandlingsanlegg for forurensede masser

Transkript

1 Tverlandet Eiendom AS Detaljregulering for Naurstadhøgda massedeponi med behandlingsanlegg for forurensede masser Plan-id: Planbeskrivelse Bodø kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon:

2 Oppdragsgiver: Tverlandet Eiendom AS Oppdragsgivers kontaktperson: Ronny Hermansen Rådgiver: Norconsult AS Oppdragsleder: Tor-Jørgen Aandahl Fagansvarlig: Soia Rahasindrainy Andre nøkkelpersoner: Marit Lunde Planbeskrivelse for Naurstadhøgda massedeponi SOFRA MALUN SOFRA Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 2 av 42

3 Sammendrag Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for deponering av rene masser, mellomlagring av uavklarte og forurensede masser (herunder gravemasser og riveavfall) i påvente av avklaring og rensing samt etablering av sorterings- og behandlingsanlegg. Reguleringsplanen viderefører også etablering av lagervirksomhet, industri og tilhørende kontorer. Det er regulert inn grønnstruktursone med bredde på 10 m fra riksvei (veikant). Det ønskes å etablere en virksomhet som gjenvinner fraksjoner som i dag har svært lav gjenbruksgrad (eksempelvis betong) av og som miljømyndighetene ønsker økt gjenvinning av. Det vurderes som god ressursutnyttelse å fylle inn rene masser i tidligere steinbrudd. Planforslaget innebærer delvis tilbakeføring av opprinnelig terreng, og det er satt krav om istandsetting og tilbakeføring etter endt oppfylling og drift av behandlingsanlegget. Nye tiltak utløser krav om konsekvensutredning, derfor er temaene trafikk, støy, friluftsliv, luftforurensning (støvspredning) og forurensning i grunn (avrenning) konsekvensutredet. Øvrige temaer som er relevante for planarbeidet er gjort rede for i planbeskrivelsen. Konsekvensutredningen viser at nye tiltak i liten grad vil få negative konsekvenser for omgivelsene (miljø og samfunn) når det gjelder temaene trafikk, friluftsliv og støy. Det vil derfor ikke være behov for avbøtende tiltak. Når det gjelder temaene luftforurensing og grunnforurensning er det foreslått avbøtende tiltak for å minimere risiko for støvspredning og spredning av forurensning via avrenning. Planforslaget samlet vurderes å ha akseptabel virkning på miljø og samfunn. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 3 av 42

4 Innhold Bakgrunn Hensikten med planen Forslagstiller, plankonsulent Eierforhold Tidligere vedtak i saken Krav om konsekvensutredninger 7 Planprosess Medvirkningsprosess Møter og andre deltakere Innspill til planen Merknader og uttalelser til planen 14 Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planer Temaplaner Støysoner Jernbane og Riksvei Trekkveier Sonekart, Bodømarka Statlige og regionale planretningslinjer 21 Beskrivelse av planområdet Eksisterende forhold Beliggenhet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Stedets karakter og landskap Kulturminner og kulturell verdi Naturverdier Rekreasjonsverdi/bruk Landbruk Trafikale forhold Barns interesser Sosial infrastruktur Universell tilgjengelighet Teknisk infrastruktur Grunnforhold Støy 25 h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 4 av 42

5 4.15 Luftforurensning Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk Uteoppholdsareal Sol/skygge Parkering Trafikkløsning Kollektivtrafikk Tilknytning til teknisk infrastruktur VA-tilknytning EL-tilknytning Plan for avfallshåndtering Avfall fra området regulert til lager, industri og kontorer Avfall fra behandlingsanlegget Planlagte offentlige anlegg Miljøoppfølging Grunnforhold Støy Vindforhold Risiko- og sårbarhet Avbøtende tiltak/løsninger ROS Rekkefølgebestemmelser 32 Konsekvensutredninger Trafikk Kapasitetsberegning for avkjørsel til deponiet Kapasitetsberegninger ved utbygging av vestre del av planområdet Trafikksikkerhet Støy Friluftsliv Verdivurdering Vurdering av omfang Konsekvens Luftforurensning (støv) Grunnforurensning og avrenning 37 Virkninger/konsekvenser av planforslaget Overordnede planer 39 h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 5 av 42

6 Landskap og estetikk 39 Natur- og kulturverdier Naturverdier Kulturverdier 39 Landbruksfaglige vurderinger 39 Trafikale forhold 40 Teknisk infrastruktur 40 Rekreasjon og uteoppholdsarealer 40 Barns interesser 40 Sosial infrastruktur 40 Universell tilgjengelighet 40 ROS 40 Økonomiske konsekvenser for kommunen 40 Interessemotsetninger 41 Avveininger av virkninger 41 8 Avsluttende kommentar 42 h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 6 av 42

7 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for deponering av rene masser, mellomlagring av uavklarte og forurensede masser i påvente av avklaring og rensing samt etablering av sorterings- og behandlingsanlegg. Reguleringsplanen viderefører også etablering av lagervirksomhet, industri og tilhørende kontorer på vestre del av planområdet. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Forslagsstiller: Tverlandet Eiendom AS Dreyfushammarn Bodø Plankonsulent: Norconsult AS Postboks Bodø 1.3 Eierforhold Planområdet omfatter eiendom med gnr. 70 bnr og deler av gnr Eiendommene er eid av forslagstiller. En liten stripe mot nordøst som tilhører eiendom med gnr. 70 bnr. 1, og noen små deler av eiendommer med gnr. 143 bnr. 2 og gnr. 70 bnr (mot nordvest og vest) er også tatt med da disse ligger innenfor gjeldende reguleringsplan. 1.4 Tidligere vedtak i saken Det er ikke gjort tidligere vedtak i saken, foruten fastsettelsen av planprogrammet som danner grunnlaget for dette planarbeidet. 1.5 Krav om konsekvensutredninger Nye tiltak er vurdert iht. tidligere forskrift (av 2014). Kommunen vurderer at nye tiltak utløser krav om konsekvensutredning da disse er i strid med kommuneplan og viser til at planforslaget omfattes av forskriftenes 2d og 3b, vedlegg I punkt 1 og vedlegg II 11) punkt K samt Vedlegg III vesentlig virkning bokstav i) og k). Videreføring av gjeldende arealformål (jf. vestre del av planområdet) er ikke konsekvensutredet. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 7 av 42

8 2 Planprosess 2.1 Medvirkningsprosess Varsel om planoppstart og utlegging av forslag til planprogram på offentlig høring ble kunngjort i Avisa Nordland den Berørte parter (private og offentlige) ble skriftlig varslet den Møter og andre deltakere Oppstartsmøtet med kommunen ble avholdt den Det ble videre avholdt et åpent møte den ifm. varsel om planoppstart og utlegging av forslag til planprogram på offentlig høring. Et sammendrag av merknadene og spørsmålene som ble stilt på møtet samt forslagstillers kommentarer til disse er gjengitt nedenfor. Støv Tidligere aktiviteter i planområdet (ifm. masseuttaket) genererte mye støv, noe som plaget beboerne på Tverlandet. Det ble derfor uttrykt bekymring ift. støv. Det ble også reist spørsmål om mulighetene for støvmåling ved nærmeste bebyggelse. Kommentar: Den virksomheten som planlegges og de aktivitetene som vil foregå i planområdet vil ikke være av samme art som tidligere virksomhet og aktiviteter. Det er imidlertid foreslått avbøtende tiltak ifm. konsekvensutredning av temaet støv. Ved igangsetting av avbøtende tiltak vil negative konsekvenser med tanke på støv være minimale. Støvmåling kan utføres dersom det er behov for det og foreslås tatt med. Støy Det ble uttrykt bekymring ift. støy, spesielt pga. områdets historikk og dagens bruk av planområdet. Det ble nevnt at en nabo har klaget på støy fra planområdet. Kommentar: Planlagte aktiviteter vil ikke generere mer støy enn tidligere og dagens aktiviteter, snarere mindre. Foreløpige resultater fra støyrapporten viser at nærmeste boligbebyggelse vil ligge utenfor både rød og gul støysone. Annonsering Da det dukket opp færre deltakere enn det man hadde regnet med ble det stilt spørsmål ift. annonseringen. Kommentar: Møtet var annonsert både i Avisa Nordland og på kommunens sine nettsider. Nærmeste naboer og berørte offentlige instanser ble i tillegg varslet ved brev iht. adresseliste fra kommunen. Fremdrift Når påregnes oppstart av aktivitetene. Kommentar: Snarest mulig etter vedtak av reguleringsplanen. Bebyggelse i planområdet Vil det bi lagt til rette for bygninger/kontorer/næringsbygg i planområdet? Kommentar: Dette vil bli vurdert i videre planarbeid (jf. kap.5.1). Generell kommentar fra konsulent Det kan være en idé å invitere beboerne på Tverlandet hvor folk kan få se seg rundt i planområdet og får demonstrasjon av noen av aktivitetene som tiltakshaver ønsker å ha i området. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 8 av 42

9 Generelle kommentarer fra saksbehandler på Byplan o o o o o Byplan ser positivt på at bruddet får en ordentlig avslutning. Å bruke rene masser til arrondering er positivt. Det er mangel på deponiareal for rene jordmasser i Bodø. Derfor er det positivt at det igangsettes reguleringsarbeid som legger til rette for et nytt deponiområde. Byplan ser positivt på konseptet, dvs. gjenvinning og gjenbruk av masser. Planlagt virksomhet vil generere nye arbeidsplasser, noe som anses positivt. Virkning av planen skal beskrives i planbeskrivelse og det skal foreslås avbøtende tiltak. 2.3 Innspill til planen Person/etat Dato Innspill Kommentarer Sametinget Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner i det omsøkte området og har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på nåværende tidspunkt. - Statens Vegvesen (SVV) Fremtidig rv. 80 Gjeldende reguleringsplan har formålene forretning- /næringsbebyggelse og lager. Sistnevnte har bestemmelsesområde der det kun tillates midlertidige tiltak inntil avklaring av ny trase for rv.80 er fattet og arbeid med denne er igangsatt. Bestemmelsene som sikrer at ny rv.80 kan planlegges og bygges gjennom planområdet må videreføres ved at bestemmelsesområdet og gjeldene bestemmelser videreføres også i den nye planen. Tas til følge, jf. bestemmelsenes 6.1. Byggegrense I dagens område L (regulert til lager) med bestemmelsesområde #2.3 er det en byggegrense på 30 meter fra midten av dagens rv.80. Byggegrensen fra rv. 80 må opprettholdes. Tas til følge, jf. plankartet. Byggegrense mot vei slik det fremgår av plankartet gjelder inntil ny riksvei er ferdigstilt. Dette er tatt inn i bestemmelsene. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 9 av 42

10 Tema for konsekvensutredning - SVV er tilfreds med at det skal gjøres kapasitetsberegninger for atkomsten fra fv. 17. Denne atkomsten benyttes også av Statens vegvesen i forbindelse med utekontroll av kjøretøyer på rv. 80 og fv.17. Bruken av området må planlegges slik at det ikke blir avrenning nedover på rv.80 mot nord eller avrenning ned mot kontrollplassen i vestenden via atkomstvegen til området, spesielt siden det i tidligere år har vært problem med avrenning fra planområdet. Avbøtende tiltak må vurderes. Ifm. konsekvensutredning av temaet «Forurensning i grunn og avrenning» fremgår det at dagens drensgrøft må utvides slik at den er dimensjonert for å motta ekstreme nedbørsmengder som kan forventes. Dette er tatt inn i bestemmelsene, jf. 2.6, siste avsnitt. Planområdet grenser opp mot riksveg 80 og SVV ber derfor om at reguleringsplanen sendes på forhåndshøring til Statens vegvesen før den sendes på offentlig høring. Tas til følge. Nordland fylkeskommune (NFK) Forholdet til regionale interesser NFK ber om at mål for arealpolitikken i kap. 8 i gjeldende Fylkesplan for Nordland hensyntas så langt dette er hensiktsmessig. Det vises spesielt til teamene: o Naturressurser, kulturminner og landskap o Næringsutvikling o Klima og klimatilpasning Tas til følge. NFK bemerker bl.a. at planområdet omkranses av, og berører delvis, det kartlagte friluftsområdet Tverlandsmarka. Dette er registrert som svært viktig, med stort potensial ut over dagens bruk. NFK bemerker at det må legges stor vekt på at tilgjengeligheten til området ikke Friluftsliv er et av de temaene som er konsekvensutredet. I rapporten fremgår det at turstiene og annen tilrettelegging for friluftsliv ligger i god avstand fra planområdet og det er ikke registrert noen spor etter aktivitet eller lek nærmere planområdet. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 10 av 42

11 begrenses som følge av planarbeidet. Det er videre viktig at områdets opplevelseskvaliteter ikke reduseres i vesentlig grad. Topografien gjør at det ikke er innsyn til planområdet fra turstiene. Planfaglig Det er positivt at det legges opp til åpent møte i forbindelse med oppstarten av planarbeidet. NFK ber om at «Regional plan Klimautfordringene i Nordland for » også skal legges til grunn for planarbeidet. Det vises bl.a. til at det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Nordland fylkeskommune er opptatt av at planarbeidet skal legge til grunn tilgjengelig og beslutningsrelevant kunnskap og gjør oppmerksom på at NFK har gjennomført prosjektet Landskapskartlegging av Nordland og at det foreligger nedlastbare rapporter om dette arbeidet. - Tas til følge, jf. kap NFK har videre i samarbeid med regionale friluftsråd utarbeidet en friluftslivskartlegging og ber om at dette kunnskapsgrunnlaget legges til grunn for konsekvensutredningen av temaene friluftsliv og landskap. NFK ber Bodø kommune om å innhente miljømål, risiko- og I samråd med kommunen ble det foreslått å konseskvensutrede de temaene som fremgår av planprogrammet. Landskap er et tema som ikke blir konsekvensutredet men blir gjort rede for i planbeskrivelsen, jf. kap. 4.3 og 7.3. Planlagt virksomhet innebærer ikke inngrep i naturlig terreng men snarere en tilbakeføring av terreng. Landskapsendring ifm. videreføring av gjeldende arealformål (utbygging på vestre del av planområdet) er allerede gjort rede for ifm. utarbeiding av gjeldende reguleringsplan. Friluftsliv er utredet som eget KU tema. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 11 av 42

12 sårbarhetsanalyse for vannforekomster som kan bli berørt av planarbeidet. Følges opp av Bodø kommune. Det er ikke utarbeidet et eget metodekapittel (i planprogrammet), og en kan ikke se at metodikken som skal benyttes i konsekvensutredningen er beskrevet. Dette må gjøres for å sikre forståelse og etterprøvbarhet i planprosessen. NFK anbefaler at Statens Vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser benyttes. Det er tatt med et eget avsnitt under kap. 4 i planprogrammet som sier noe om metodikken som er benyttet i konsekvensutredningen. På generelt grunnlag vil NFK bemerke at det bør tas hensyn til fremtidige/sårbarhet for klimaendringer, en god medvirkning og naturmangfoldloven. Tas til følge. Kulturminnefaglig Så langt NFK kjenner til, er planene ikke i konflikt med verneverdige kulturminner. NFK har foreløpig ingen merknader til planarbeidet og vil gi endelig uttalelse når planforslag foreligger. - Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen forutsetter at T- 1442/2016 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging legges til grunn i planen. Tas til følge, jf. bestemmelsenes 2.4. Fylkesmannen minner om at avfallsforskriftens kapittel 9 vil gjelde for deponiet og at det må tas stilling til om det skal etableres et deponi i kategori 2 (ordinært avfall) eller kategori 3 (inert avfall). Også mottak og håndtering av gravemasser og riveavfall er å anse som avfallsbehandling og krever tillatelse etter forurensningsloven. Det skal ikke legges til rette for permanent deponering av avfall i planområdet, kun permanent deponering av rene masser. Det vil imidlertid bli lagt til rette for mellomlagring og behandling av forurensede masser (herunder gravemasser og riveavfall). Det vil dermed bli søkt om tillatelse etter forurensingsloven. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 12 av 42

13 Miljødirektoratet arbeider også med å ferdigstille nytt kapittel i avfallsforskriften om betong- og teglavfall. Vi antar at det kan være hensiktsmessig å ta hensyn til dette i det videre planarbeidet. Tas til følge. Bruk av arealformål må vurderes i forhold til tilgjengelige alternativer i SOSI-standarden. Aktuelt alternativ for område for mottak av masser kan være å bruke arealformålet «Renovasjonsanlegg». Områder som tenkes brukt til mottak og behandling av forurensede masser reguleres til «Renovasjonsanlegg», mens de deler av planområdet som tenkes brukt til deponering av rene masser reguleres til «Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg» - massedeponi. Fylkesmannen minner om planog bygningsloven oppstiller krav til gjennomføring av Risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeidelse av planer for utbygging. ROS-sjekklisten er gjennomgått og fylt ut, jf. kap Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere avbøtende tiltak I den grad det oppstår arealkonflikter ber Fylkesmannen om at kommunen setter av tid til dialog med berørte statlige myndigheter. Det minnes om at det tilbys kvalitetssikring av arealplaner ved offentlig ettersyn. Dette anses ikke som nødvendig da konfliktgraden vurderes å være lav. Følges opp av kommunen. Tverlandet kommunedelsutvalg Tverlandet kommunedelsutvalg støtter tiltaket, men forventer at støy- og støvproblematikken håndteres etter gjeldende lovverk og som beskrevet i planen. Tas til følge, jf. kap. 6.2 og 6.4. Statens vegvesen SVV ber om at det anlegges en vegetasjonsskjerm mot riksvei og at 2.6 og 5.2 endres slik at dette medtas i planen. Videre ber SVV at dette tiltaket skal godkjennes av SVV. Tas til følge, jfr. 2.6 og 5.2 h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 13 av 42

14 2.4 Merknader og uttalelser til planen Person/etat Dato Merknad/uttalelse Kommentar Fylkesmannen i Nordland Når det gjelder støy bør planen legge til grunn grenseverdien L den 50 db og L evening 45 db i 2.4 I forhold til forurensede masser har Bodøområdet forhøyede verdier/bakgrunnsnivå for enkelte metallstoffer. Det vil være hensiktsmessig å omformulere slik at denne tar hensyn til de grenseverdiene. Det bør videre vurderes å ta inn ev. henvises til dokumentasjonskrav for rene masser. Mellomlagring, rensing og sortering av forurensede masser krever egen tillatelse etter forurensningsloven og gis av Fylkesmannen. Tas til etterretning. 2.4 endres. Tas til etterretning endres. Tas til etterretning. 5.2 b endres. Statens vegvesen (SVV) SVV anbefalte at det ble etablert en vegetasjonsskjerm mot RV80 lik den som er etablert mellom BKB og BAS. Dette er delvis imøtekommen. Imidlertid mener SVV at vegetasjonsskjermen må legges inn 10 meter på BRE av den delen som vender mot RV80. Videre mener SVV at den del av 2.6 som omfatter grøfter og andre dreneringssystemer må tas inn som rekkefølgebestemmelse. Tas til etterretning. Plankart endres ihht til anbefaling. Tas til etterretning. 5.2 f endres. Bane NOR Bane NOR henstiller om at det legges inn en hensynssone over tunnel med tilhørende bestemmelser. Tas til etterretning. Plankart endres ihht til merknad. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 14 av 42

15 Bane NOR forutsetter at sikkerheten til jernbanen blir vurdert og ivaretatt ved prosjektering av dreneringssystem. Aktiviteten i deponiområdet må ikke medføre spredning av forurensning til Bane NORs anlegg. Bane NOR forutsetter at sikkerheten til jernbane blir vurder ved utarbeidelse av beredskapsplan for deponiområdet. Bane NOR viser videre til jernbanelovens 10 om tiltak ved og over jernbane. Det er forbudt uten tillatelse fra kjøreveiens eier å oppføre bygninger, anlegg eller andre installasjoner, foreta utgravning eller oppfylling mv innen 30 meter fra nærmeste spor midtlinje. Tas til etterretning. 5.2 f endres. Tas til etterretning. 5.2 g endres. Tas til etterretning. 4.1 endres slik at Bane NOR også skal godkjenne eventuelle tiltak. AVINOR Planområdet er ikke berørt av høyderestriksjonsflater/ hinderflater i restriksjonsplan for lufthavnen av Avinor viser til regelverk for oppstilling og bruk av kraner ifb med luftfartshinder. Tas til orientering. Sametinget Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredede samiske kulturminner i området. Sametinget minner om aktsomhetsplikten for kulturminner. Tas til orientering. Nordland fylkeskommune (NFK) NFK kjenner ikke til at tiltaket er i konflikt med kjente verneverdige kulturminner. NKF viser til aktsomhetsplikten for kulturminner. NFK mener planforslaget gir et godt nok innblikk i konsekvenser Tas til orientering. Tas til orientering. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 15 av 42

16 av tiltaket og et godt grunnlag for beslutning. Furuhaugen Velforening (FV) FV ønsker i utgangspunktet deponiet velkommen fordi forholdet til plassering opp mot bebyggelse gjør etter FVs mening området uegnet pga. vind og støy. FV sier at siden oppstart i 1993 har tiltakshavere ignorert driftstid. Dette antar FV ikke vil endre seg. FV mener det er viktig at driftstid ikke blir utvidet i forhold til det som er skissert i plandokumentene. Støy vil være et problem spesielt i perioden april til oktober. Drift av anlegget skaper støy som er betydelig da bruddflatene forsterker og kaster støy mot bebyggelsen. Samtidig vil den dominerende vindretningen bære med seg støyen. Dagens driver har gjennom sommeren 2017 kjørt knuseverk og sorteringsanlegg uten støvdempende tiltak. Til tross for en regnfull sommer har beboerne opplevd betydelig støvmengder fra anleggsvirksomheten. Det bør derfor stilles strenge krav til støvhåndtering og fra dag 1. Det må plasseres støvmåleutstyr som kontinuerlig måler støv. Når måling avslører brudd på utslippstillatelse må arbeidet automatisk stoppes og tiltak gjennomføres før eventuell reoppstart. Resultater fra støvmåling må offentliggjøres slik at beboerne kan sjekke om det er samsvar mellom opplevd og faktisk støvflukt. Det er viktig at driftsvilkårene som legges til grunn for Tas til orientering. Det vises til 2.9 Det vises til 2.4 Det vises til 2.5 Det vises til 2.5 h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 16 av 42

17 virksomheten må være for permanente sorteringsanlegg selv om det er mobile anlegg som utfører sorteringen. Tverlandet kommunedelsutvalg Tverlandet kommunedelsutvalg støtter tiltaket, men forventer at støy- og støvproblematikken håndteres etter gjeldende lovverk, og som beskrevet i planen. Tas til orientering. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 17 av 42

18 3 Planstatus og rammebetingelser 3.1 Overordnede planer Kommunedelplan for Tverlandet I kommunedelplan for Tverlandet som ble vedtatt er mesteparten av planområdet avsatt til næringsbebyggelse (jf. lilla farge i figur nedenfor). Foruten dette arealformålet er det avsatt areal til atkomstvei (jf. grå farge i figur nedenfor) og en stripe med grønnstruktur (jf. grønn farge i figur nedenfor) i planområdet. Det fremgår av kommunedelplanen at gjeldende reguleringsplan (med plan ID 5028) fortsatt skal gjelde. Arealformålet næringsbebyggelse omfatter verken permanent deponering av rene masser, mellomlagring av uavklarte og forurensede eller behandling av forurensede masser. I kommunedelplanen er det lagt en hensynssone/båndleggingssone over nordre del av planområdet som følge av planlagt utbygging av ny RV80 (vist med ruter i figur nedenfor). I bestemmelsene til arealdelen fremgår det at: «All bygging i hensynssonene må godkjennes av Statens vegvesen før byggetiltak kan iverksettes». Figur 1: Utsnitt av gjeldende kommunedelplan. Planavgrensning vist med blå linje. Kartgrunnlag: Bodø kommunes kartportal. Bearbeidet av Norconsult. 3.2 Gjeldende reguleringsplaner Det er reguleringsplan for «Steinbruddet på Løding» med plan ID 5028 vedtatt som gjelder for planområdet. Planområdet er regulert til kombinert formål forretning/næringsbebyggelse, herunder næringsbygg med tilhørende anlegg for forretning, lagervirksomhet, industri og verksted samt tilhørende kontorer (jf. gul og hvit skravur i figur nedenfor), lager (lilla farge i figur nedenfor), trafikkformål (mørk og lys grå farge i figur nedenfor) og grønnstruktur (jf. grønn stripe i figur nedenfor). Det er regulert inn et h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 18 av 42

19 bestemmelsesområde i område regulert til lager. For dette området er det tilknyttet en bestemmelse hvor det fremgår at i området «kan inntil avklaring av ny trase for rv80 er fattet og arbeidet skal igangsettes, tillates det kun oppføring av midlertidige tiltak - herunder midlertidige bygninger/haller, utendørslagring og jordsorteringsanlegg i nevnte område». Figur 2: Gjeldende reguleringsplan. Planavgrensning vist med blå linje. Kartgrunnlag: Bodø kommunes kartportal. Bearbeidet av Norconsult. 3.3 Tilgrensende planer Planområdet og gjeldende reguleringsplan grenser til reguleringsplan for «Tuva, Tverlandet» med plan ID 5038 vedtatt mot sør og til reguleringsplan for «Rv 17, Naurstadhøgda Godøystraumen» med plan ID 5026, vedtatt mot nordvest. 3.4 Temaplaner Relevante temaplaner i kommuneplanens arealdel er gjennomgått nedenfor Støysoner Jernbane og Riksvei Deler av planområdet (mot nord og vest) omfattes av gul støysone ifm. trafikk langs riksveien. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 19 av 42

20 Figur 3: Utsnitt temaplan støysoner jernbane og Riksvei. Skravur: gul sone trafikk. Tettere skravur: rød sone trafikk. Tykk, rød strekk: støysone jernbane. Planavgrensning vist med blå linje. Kartgrunnlag: Bodø kommunes kartportal. Bearbeidet av Norconsult Trekkveier Det er registrert elgtrekkvei øst og vest for planområdet (vist med grønne strekker i figur nedenfor). Figur 4: Utsnitt temaplan trekkveier. Planavgrensning vist med blå linje. Kartgrunnlag: Bodø kommunes kartportal. Bearbeidet av Norconsult. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 20 av 42

21 3.4.3 Sonekart, Bodømarka Områder nordøst for planområdet inngår som del av Bodømarka. Markagrensen er vist med sort stiplet linje i figur nedenfor. Figur 5: Utsnitt temaplan Bodømarka. Planavgrensning vist med blå linje. Kartgrunnlag: Bodø kommunes kartportal. Bearbeidet av Norconsult. 3.5 Statlige og regionale planretningslinjer Det er foretatt en samlet vurdering av tiltaket mot statlige retningslinjer, rammer og føringer og funnet at tiltaket ikke er i strid med disse. Relevante retningslinjer/rammer/føringer i forbindelse med planforslaget er listet opp nedenfor: Fylkesplan for Nordland Regional plan Klimautfordringene i Nordland for Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging (2013) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (2012) Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (2012) Naturmangfoldloven (2012) Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming (2008) Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barns og unges interesser i planleggingen (1995) Forurensningsloven (1983) h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 21 av 42

22 4 Beskrivelse av planområdet Eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet Planområdet som er på ca. 80 daa. ligger på Tverlandet, øst for Fv. 17, sør for eksisterende Rv. 80 og vest for Fv Figur 6: Planområdets beliggenhet. Planavgrensning vist med blå linje. Kartgrunnlag: Bodø kommunes kartportal. Bearbeidet av Norconsult. 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Planområdet utgjør et tidligere steinbrudd som i dag brukes til lagerområde for anleggsutstyr og masser. På vestre del av planområdet foregår det et mindre fjelluttak for å få arrondert denne delen av planområdet. Det er også etablert midlertidige verkstedhaller og kontorrigg i planområdet. Tilstøtende områder er ubebygd og består for det meste av vegetasjon og skog. Områdene brukes til friluftsliv. Like vest for planområdet ligger et kontrollområde som Statens vegvesen eier og bruker. 4.3 Stedets karakter og landskap Planområdet ligger utenfor Tverlandet tettsted og er preget av å være et steinbrudd. Steinbruddet har høye skjæringer, opptil 40 m høye, mot sør og mot øst. Landskapet er åpent mot vest og nordvest. Omkringliggende områder består for det meste av et skoglandskap. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 22 av 42

23 Det er etablert kun midlertidige bygg og anlegg i planområdet. 4.4 Kulturminner og kulturell verdi En kjenner ikke til at det er registrert kulturminner eller -miljø i planområdet eller tilstøtende områder, heller ikke verneverdige bygninger. 4.5 Naturverdier Det er registrert en rødlistet art (Sandsvale) nord i planområdet (vist med tre brune kryss i figur til venstre nedenfor). Det er også registrert såkalte «arter av særlig stor forvaltningsinteresse» nordvest (vist med oransje sirkel i figur til venstre nedenfor) og vest for planområdet (vist med gul sirkel i figur til venstre nedenfor). Det er også registrert viktige naturtyper (erstatningsbiotoper og rikmyr) nord for Rv. 80 og planområdet og i omkringliggende områder (vist med grønn skravur i figur til høyre nedenfor). Figur 7: Naturverdier. Lokalisering av planområdet vist med blå sirkel. Kartgrunnlag: naturbase.no, bearbeidet av Norconsult. 4.6 Rekreasjonsverdi/bruk Friluftskartleggingen viser at området nord for planområdet og Rv. 80 (Lødingmarka) er registrert som viktig friluftsområde, jf. figur nedenfor. I følge friluftskartleggingen er bruksfrekvensen middels høy, men området er godt tilgjengelig. Området har stor potensial ut over dagens bruk. Selve planområdet har ingen verdi som friluftsområde, mens tilstøtende områder mot sør (Tverlandsmarka) er registrert som svært viktig friluftsområde. I følge friluftskartleggingen er bruksfrekvensen høy og området er godt tilgjengelig. Området har stor potensial ut over dagens bruk. Det er ikke registrert stier/tråkk i eller i nærheten av planområdet. De brukte stien ligger et stykke unna planområdet. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 23 av 42

24 Figur 8: Kartlegging friluftsliv. Mørk rosa: Svært viktig friluftsområde. Lys rosa: Viktig friluftsområde. Kartgrunnlag: naturbasen. Bearbeidet av Norconsult. 4.7 Landbruk Verken planområdet eller tilstøtende områder har landbruksverdi. 4.8 Trafikale forhold Planområdet har atkomst fra Fv. 17 (Saltstraumvegen). Den samme avkjørselen fra fylkesveien benyttes også av Statens vegvesen som har en kontrollstasjon vest for planområdet. Mesteparten av trafikken i dette området (kontrollstasjonen og planområdet) består av lastebiler. Fylkesveien munner ut i rundkjøring nordvest for planområdet og utgjør én av tre armer, hvorav de to andre armene utgjør Rv.80. Fylkesveien har en ÅDT lik 2700 (tall fra 2017). Både avkjørselen fra fylkesveien og den interne atkomstveien som går langs den nordvestlige delen av planområdet er oversiktlig og er dimensjonert for store lastebiler. Det er ikke lagt til rette for verken bussholdeplasser, gangvei eller sykkelvei i nærheten av området, og konflikter ift. myke trafikanter er derfor svært minimale. Det er lagt til rette for parkeringsplasser vest i planområdet, i tilknytning til kontorriggen. 4.9 Barns interesser Man kjenner ikke til at planområdet eller tilstøtende områder er brukt av barn og unge til leke- eller uteopphold. Planområdet er uegnet som leke- og uteoppholdsareal og er delvis inngjerdet. Det er imidlertid registrert viktig/svært viktig friluftsområder i omkringliggende områder. Friluftsområdene antas å bli brukt av bl.a. barnefamilier. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 24 av 42

25 4.10 Sosial infrastruktur Planområdet ligger utenfor selve tettstedet i Tverlandet, men ligger i overkommelig avstand til «sentrumsfunksjonene» (butikker, spisesteder og div. tjenesteyting) Universell tilgjengelighet Atkomst til planområdet er forholdsvis flatt og ligger derfor til rette for universell utforming Teknisk infrastruktur Planområdet er tilknyttet kommunalt vann- og avløpsnett og EL-nett Grunnforhold I følge NGU s kart består berggrunnen i planområdet av marmor. Løsmassene består av bart fjell med stedvis tynt dekke. Man kjenner ikke til at planområdet eller tilstøtende områder er utsatt for rasfare. Man kjenner heller ikke til at grunnen i planområdet eller tilstøtende områder er forurenset Støy Planområdet grenser mot Rv. 80 og jernbane mot nord. Disse genererer støy, jf. kap Dagens virksomhet i planområdet genererer også noe støy Luftforurensning I forbindelse med tidligere virksomhet (masseuttaket) var spredning av støv et stort problem. Dagens virksomhet i planområdet genererer lite støv. Planområdet er i dag, så langt man kjenner til, ikke utsatt for luftforurensning utover akseptable grenseverdier. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 25 av 42

26 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Planlagt arealbruk I planområdet tenkes det lagt til rette for deponering av rene masser, mellomlagring av uavklarte og forurensede masser (herunder gravemasser og riveavfall) samt etablering av sorterings- og behandlingsanlegg. Det vil bli fylt inn rene masser langs fjellvegg mot øst for arrondering/avslutning av masseuttak. Mot sørøst vil det bli fylt inn masser langs eiendomsgrensen/planavgrensningen, i stedet for fjellveggen. Dette fordi det ikke har lyktes å få tatt med den delen av steinbruddet/fjellskjæringen som ligger på naboeiendommen da denne har en annen eier. Det er den østre del av planområdet som først og fremst vil bli lagt til rette for deponering av rene masser. Det tenkes deponert 1 million m 3 rene masser i planområdet. Situasjonsplan og prinsippsnitt for oppfyllingen fremgår av figurer nedenfor. Figur 9: Situasjonsplan. Utarbeidet av M3 Anlegg AS. Tverrsnittet (jf. figur 10) er vist med rød linje. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 26 av 42

27 Figur 10: Tverrsnitt. Utarbeidet av M3 Anlegg As. Den midterste og nordlige del av planområdet tenkes brukt til midlertidig lagring av uavklarte og forurensede masser/avfall opp til og med tilstandsklasse 5 (jf. Miljødirektoratets veileder TA-2553) samt til håndtering og behandling av forurensede masser/avfall. Forurensede masser/avfall vil bli behandlet ift. forurensningsgrad og rensede masser vil bli gjenbrukt eller deponert. Planforslaget åpner for at det kan lagres containere, utstyr, anleggsmaskiner o.l. utendørs så fremst dette ikke er til sjenanse for omgivelsene. Nordlig del av planområdet, som inngår i hensynssone H 710_3 (tunneltrase for Rv. 80) i gjeldende kommunedelplan samt nordlig del av planområdet som inngår i bestemmelsesområde #2.3 og er regulert til lager i gjeldende reguleringsplan, er vist med bestemmelsesområde #1 i planforslaget. Dette området er tilknyttet bestemmelser som skal sørge for at det kun blir igangsatt midlertidige tiltak (herunder midlertidig lagring av masser, midlertidig anleggsvei samt midlertidige konstruksjoner/anlegg) i påvente av bygging av ny Rv 80. Nye tiltak i dette området vil bli forelagt Statens vegvesen til godkjenning før disse kan igangsettes. Etter endt oppfylling og drift av behandlingsanlegget, vil deponiområdet bli istandsatt og tilpasset omkringliggende terreng. På vestre del av planområdet (benevnt N/F1 i gjeldende reguleringsplan) tenkes gjeldende arealformål videreført. Arealformålene forretning, vaktmesterbolig og boligrigg tas imidlertid ikke med videre. Kun arealformålene lager, industri (herunder verksted) og tilhørende kontorer videreføres. Det er regulert inn grønnstruktur/vegetasjonsbelte med bredde på 10 m mellom vestre og østre del av planområdet. Dette er en videreføring av gjeldende reguleringsplan. Maks tillatt grad av utnytting på %-BYA på 100% videreføres, men maks tillatt byggehøyde reduseres fra 26 m til 15 m over gjennomsnittlig planert terreng. Mindre bygningsdeler som heis-, trappehus, ventilasjonsanlegg eller lignende kan ligge inntil 2,5 m over tillatte byggehøyde. 5.2 Uteoppholdsareal Planforslaget legger ikke til rette for boliger. 5.3 Sol/skygge På grunn av de høye fjellveggene mot sørøst ligger østlig del av planområdet i skyggen, deler av dagen. Solforholdene er ellers generelt gode. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 27 av 42

28 5.4 Parkering Etablering av parkeringsplasser skal være i henhold til kravene i gjeldende kommuneplan. 5.5 Trafikkløsning Eksisterende atkomst fra FV17 (Saltstraumveien) og som går langs nordvestlig del av planområdet opprettholdes. Atkomstveien er oversiktlig og er dimensjonert for de aktivitetene som planlegges i planområdet. Interne anleggsveier vil bli etablert der det er hensiktsmessig og kan tilpasses planlagte aktiviteter. 5.6 Kollektivtrafikk Planforslaget vurderes ikke å ha stor innvirkning på kollektivtrafikken. 5.7 Tilknytning til teknisk infrastruktur VA-tilknytning Vannbehovet ifm. behandling av forurensede masser antas ikke å være spesielt stort. Det vil bli lagt til rette for høy gjenbruk av vann. Det vil bli utarbeidet detaljert plan for VA-anleggene, som skal godkjennes av Byteknikk, før igangsettingstillatelsen gis, dersom omsøkt tiltak utløser behov for føring av nye VA-ledninger EL-tilknytning Energibehovet for drift i planområdet er planlagt dekket med elektrisitet. Planområdet må søkes på vanlig måte for oppkobling. 5.8 Plan for avfallshåndtering Avfall fra området regulert til lager, industri og kontorer På vestre del av planområdet tillates det etablert lager, industri og kontorer. Det skal legges til rette for at renovasjonsordningen kan praktiseres i samsvar med bestemmelser i kommunens renovasjonsforskrift Avfall fra behandlingsanlegget Forurensede restmasser fra behandlingsanlegget vil bli fraktet til godkjent mottak for permanent deponering. Det tillates ikke permanent deponering av uavklarte eller forurensede masser i planområdet. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 28 av 42

29 5.9 Planlagte offentlige anlegg Ny trasé for RV80 planlegges gjennom nordlig del av planområdet. Det er tatt høyde for dette i planforslaget Miljøoppfølging Det skal utarbeides beredskapsplan for midlertidig lagring og behandling av forurensede masser. Beredskapsplanen skal bl.a. inneholde tiltaksplan for uforutsette hendelser vedrørende forurensningsrisiko Grunnforhold Det planlegges permanente bygg kun på vestre del av planområdet. Med bakgrunn i grunnforhold i området (fjell/marmor) vurderes det ikke som nødvendig med grunnundersøkelse, men ifm. rammesøknaden skal det foreligge dokumentasjon på at grunnen har tilstrekkelig stabilitet i forhold til omsøkte tiltak Støy Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 vil bli lagt til grunn for planlagte aktiviteter og utbygging i planområdet. Grenseverdien Lden 50 db og Levening 45 db skal legges til grunn Vindforhold Dominerende vindretning for nærmeste meteorologiske stasjon (Bodø lufthavn) er fra øst. Terrenget i planområdet faller ned mot nordvest/vest. Det vil si evt. støvpartikler vil kunne spres til nærmeste bebyggelse som ligger ca. 500 m øst for planområdet i perioder med mye vind. Temaet luftforurensning/støvspredning er konsekvensutredet, jf. kap Risiko- og sårbarhet Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Nei Merknad Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred? Er området geoteknisk ustabilt/er det fare for utglidning? Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann? Er området utsatt for flom i elv eller bekk/ lukket bekk? x x x x h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 29 av 42

30 Er det radon i grunnen? Planområdet (vist med blå ellipse) ligger i områder definert som «usikker aktsomhet» for radon (grå farge) ifølge NGU s kartinnsyn. Resten av Tverlandet ligger i områder definert som ««moderat til lav aktsomhet» (gul farge). Det er obligatorisk med radonsperre i nye bygninger der mennesker oppholder seg. Infrastruktur Annet (spesifiser)? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? Hendelser på veg x x Hendelser på jernbane x Hendelser på sjø/vann/elv x Hendelser i luften x Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter (industriforetak etc.) utgjøre en risiko for området? Utslipp av giftige gasser/væsker Utslipp av eksplosjonsfarlig/brennbare væsker/gasser x x Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? Elektrisitet x h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 30 av 42

31 Teletjenester x Vannforsyning x Renovasjon/spillvann x Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: Påvirkes området av magnetiske felt fra kraftlinjer? Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? x x Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? Til skole/barnehage x Til nærmiljøanlegg (idrett etc.) x Til forretning x Til busstopp x Brannberedskap Omfatter området spesielt farlige anlegg? x Har området tilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? Dokumenteres i forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse. Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil? x Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet? Gruver: åpne sjakter, steintipper etc. x Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering x x h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 31 av 42

32 Annet (spesifiser) Omgivelser Ulovlig virksomhet Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Annet (spesifiser) Sabotasje og terrorhandlinger Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? x x x Fjellveggene mot sørøst er svært bratte. Disse er gjerdet inn i dag. Inngjerdingen opprettholdes. Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? x 5.15 Avbøtende tiltak/løsninger ROS ROS-sjekklista er fylt ut og gjennomgått og det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere avbøtende tiltak Rekkefølgebestemmelser Det er tatt med rekkefølgebestemmelser tilknyttet følgende forhold: o o o o o o o o o Situasjonsplan Grunnforhold/stabilitet Profiltegninger Beredskapsplan Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse fra Statens vegvesen (ifm. fremtidig utbygging av RV80) Etablering av teknisk infrastruktur, herunder VA-anlegg Brannvannforsyning Grønnstruktursone mot riksvei h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 32 av 42

33 6 Konsekvensutredninger Som følge av at planlagte, nye tiltak utløser krav om konsekvensutredning ble det som ledd i planarbeidet utarbeidet et planprogram som ble fastsatt oktober I planprogrammet fremgår det at temaene trafikk, støy, friluftsliv, luftforurensning (støv) og forurensning i grunn (avrenning) skal konsekvensutredes. Det er i denne forbindelse utarbeidet utredningsrapport for hvert enkelt tema. Nedenfor oppsummeres funnene fra utredning av temaene. 6.1 Trafikk I forbindelse med utredning av temaet trafikk er det gjort en kartlegging av de nye aktivitetenes konsekvenser med hensyn på trafikkavvikling og trafikksikkerhet Kapasitetsberegning for avkjørsel til deponiet Det er utført en kapasitetsberegning for eksisterende avkjørsel til anlegget for å vurdere avviklingsforholdene i området. Resultatene viser at samtlige tilfarter har fått beregnet belastningsgrader på under 20 %. Det er tatt utgangspunkt i at det vil være maks 10 lastebiler som kjører inn og ut fra deponiet ila. én time. Det er også anslått at det vil være 5 biler i timen som kjører inn og ut fra kontrollstasjonen. I tillegg er det tatt med trafikk som følge av andre formål (øvrige arbeidsreiser, renovasjon, brøyting, e.l.). Problemer knyttet til trafikkavvikling i kryssområder vil vanligvis ikke inntreffe før belastningsgradene på en eller flere av tilfartene er nærmere 80%. Avkjørselen har dermed en stor kapasitetsreserve og vil kunne betjene vesentlig høyere trafikkmengder før det vil oppstå avviklingsproblemer, forsinkelser eller kødannelse av betydning. Tar man i betraktning at trafikkbelastningene som er brukt i analysen sannsynligvis er høyere enn trafikkbelastningene som vil oppstå i virkeligheten fremstår det som trygt å anta at det ikke vil oppstå kapasitetsproblemer i avkjørselen som følge av planlagte aktiviteter Kapasitetsberegninger ved utbygging av vestre del av planområdet Selv om kapasitetsutnyttelsen i krysset vil øke betraktelig ved utbygging av vestre del av planområdet er det således funnet at avkjørselen fremdeles har en stor kapasitetsreserve og at den vil kunne betjene vesentlig høyere trafikkmengder før det vil oppstå avviklingsproblemer, forsinkelser eller kødannelser av betydning. Således vurderes det ikke å være fare for at det vil oppstå kapasitetsproblemer i avkjørselen ved utbygging av vestre del av planområdet Trafikksikkerhet Det er også gjort en overordnet vurdering av trafikksikkerhetsforholdene i området rundt avkjørselen til deponiet. Deponiet ligger plassert i et landlig område uten fasiliteter for gående og syklende, verken langs RV80 eller FV17. Det forventes derfor ikke å være fotgjenger eller syklistsvolumer av betydning i dette området. Med hensyn til myke trafikanter anses ikke trafikksikkerheten i området å være en problemstilling. Med hensyn på trafikksikkerhet for kjørende er det konkludert med at avkjørselen har tilfredsstillende siktforhold med dagens utforming. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 33 av 42

34 Utredningsrapporten konkluderer med at det ikke vil være behov for å utføre særskilte trafikale tiltak ifm. etablering av anlegget. 6.2 Støy I forbindelse med konsekvensutredning av temaet støy er det utarbeidet støysonekart. Støysonekartene viser støynivå utendørs 4 meter over terreng. I følge rapporten er det tipping av masser fra tippbiler samt knusing av massene ifm. deponering av rene masser som vil generere mest støy. Trafikk til og fra planområdet vil også være en støykilde. Som grunnlag i beregningene er det antatt driftstid på 3 timer/dag (på hverdager) når det gjelder tipping av masser, 12 timer/dag (på hverdager) når det gjelder knuseverk og 12 timer/dag (på hverdager) når det gjelder transport av masser. Dette er «worst case» scenario. I og med at deponering av rene masser planlegges på østlig del av planområdet vil hoveddelen av tipping av masser foregå på den østlige delen av planområdet. Knusing av masser vil foregå delvis på østre del, delvis på midtre del av planområdet. Figurene nedenfor viser resultat av beregningene og viser mulig plassering av knusingsanlegg og tipping. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 34 av 42

35 Figur 11: Støysonekart. Utarbeidet av Norconsult. Støyberegningene viser at intet støyfølsomt bruksformål (herunder boliger) blir liggende i rød eller gul støysone. Med utgangspunkt i forutsetningene nevnt ovenfor forventes planlagte aktiviteter ikke å medføre negative konsekvenser for nabobebyggelsen når det gjelder støy. Det vil derfor ikke være behov for avbøtende tiltak. 6.3 Friluftsliv Konsekvensutredning av temaet friluftsliv gjør rede for hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forhold til opphold, rekreasjon, trivsel, samvær og fysisk aktivitet i de berørte uteområdene. Redusert bruk av uteområdene som følge av støy og/eller støvplager samt opplevelseskvaliteter (ift. det visuelle) inngår også i utredningstemaet friluftsliv Verdivurdering Når det gjelder verdivurdering vurderes planområdet å ha liten verdi ift. friluftsliv. Influensområdet som omfatter tilstøtende områder mot sør vurderes å ha stor verdi Vurdering av omfang Resultater fra konsekvensutredning av temaet luftforurensning (støvspredning), forurensning i grunn og støy viser at de negative konsekvenser for omgivelsene (herunder ift. bruken av friluftsområdet) vil være små dersom avbøtende tiltak iverksettes (der dette er nødvendig). Det er en anleggsvei rundt deler av det tidligere masseuttaket, men det er ingen stier tilknyttet denne. Ifm. befaring i området er det ikke registrert noen tegn på aktivitet inntil planområdet. Turstiene og annen tilrettelegging for friluftsliv ligger i god avstand fra planområdet. Det går en gruset tursti som er koblet til gangbrua over FV17 i vest. Denne turstien deler seg sørøst for planområdet slik at det går en tursti mot nord, ca. 150 meter øst for planområdet og videre til uregulert kryssing av RV80 og FV583. Topografien gjør at det ikke er innsyn til planområdet fra turstiene. h:\dokumenter\naurstadhøgda massedeponi\sluttbehandling\ planbeskrivelse naurstadhøgda deponi.docx Side 35 av 42