STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen BUDSJETTJUSTERING - UBENYTTEDE INVESTERINGSMIDLER FRA 2013

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen Kl 18.00: Orientering ved Randsfjordmuseet. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 44/14 Sak 45/14 Sak 46/14 Sak 47/14 Sak 48/14 Sak 49/14 Sak 50/14 Sak 51/14 Sak 52/14 Sak 53/14 Sak 54/14 Sak 55/14 BUDSJETTJUSTERING - UBENYTTEDE INVESTERINGSMIDLER FRA 2013 RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET 2014 PER TILBAKEKJØP AV EIENDOMMEN GNR. 132 BNR. 173 FRA JOHAN GEORG JOHNSEN I FOLLEBU OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL IKOMM AS" HØRINGSUTTALELSE - KLASSIFISERING OG ANSVARSFORDELING AV FYLKESVEGNETTET I OPPLAND ETABLERING AV PLASSER FOR KOMMUNALT AKUTT DØGNOPPHOLD (KAD) I SAMDRIFT MED NY INTERKOMMUNAL LEGEVAKT REGIONAL NÆRINGSPLAN OG ORGANISERING AV NÆRINGSUTVIKLINGSARBEIDET DETALJREGULERING FV. 255 GS STATOIL FORSET - FORSET SENTRUM - 2. GANGS BEHANDLING. OMRÅDEREGULERING SKEI SØR UTBYGGINGSAVTALE VEDR. OMRÅDEREGULERING SKEI SØR DETALJREGULERING OMRÅDE A OG B HEGGEN BOLIGFELT - 2 GANGS BEHANDLING

2 Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 14/1046 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb BUDSJETTJUSTERING - UBENYTTEDE INVESTERINGSMIDLER FRA 2013 Vedlegg: Oversikt som viser budsjettendring per prosjekt. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at ubenyttede investeringsmidler fra 2013 tilsvarende 77,8 mill. kr budsjetteres på nytt i Det godkjennes nytt låneopptak til investeringer på nær 36 mill. kr. SAKSOPPLYSNINGER: Det fremmes hvert år en sak der ubenyttede investeringsmidler fra tidligere år legges inn på nytt i budsjettet kommende år. Det er laget en oversikt der det vises hvilke midler som ble redusert i investeringsbudsjettet i desember 2013 og hvilke midler som for øvrig ikke ble benyttet i regnskapsåret Disse to beløpene totalt sett utgjør kr og danner grunnlaget for den rebudsjetteringen som det legges opp til i denne saken. Hvilke prosjekter det gjelder og øvrige detaljer framgår av vedlegg til saken. Finansiering. Det er forutsatt at det skal brukes 1,45 mill. kr av kapitalfondet i forbindelse med Veisten boligfelt og 2,09 mill. kr til kjøp av aksjer i KUF-fond Innlandet. Det brukes kr av barnehagenes overskuddsfond for å finansiere ferdigstillelse av lekeapparater. I tillegg vil kommunen få kompensert merverdiavgift på en del av investeringene, dette er beregnet til 8,7 mill. kr. Utlån startlån finansieres med bruk av bruk av lån tilsvarende, det vil si kr 9,9 mill. kr. Tilsvarende beløp står igjen som ubrukte lånemidler fra 2013 og det skal således ikke tas opp nytt lån i forhold til dette i Bruk av lån til å finansiere egne investeringer utgjør 55,617 mill. kr. Ved årets start var det gjenstående ubrukte lånemidler til investeringer tilsvarende kr. Differansen på kr blir dermed det beløp som skal fremmes som økt behov for låneopptak i 2014 som følge av denne saken. Side 3 av 62

4 Sak 44/14 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Investeringsbudsjettet økes med kr i tråd med vedlegg til saken. 2. Investeringen finansieres slik: Bruk av kapitalfond, Veisten boligfelt kr Bruk av kapitalfond, aksjer KUF-fond kr Bruk av overskuddsfond barnehage, lekeapp kr Momskompensasjon inv kr Bruk av lån startlån kr Bruk av lån investering kr 3. Det godkjennes låneopptak til investering med inntil kr. Side 4 av 62

5 Gausdal kommune 5 Ark.: 210 Arkivsaksnr.: 14/616 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 68/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET 2014 PER Vedlegg: Rapport i forhold til reglement for finansforvaltningen pr Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at rapporten tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Rapporteringen til kommunestyret er i tråd med kommunens vedtatte reglement for finansforvaltningen. Det rapporteres fast tre ganger i løpet av året på hvordan kommunens likvider forvaltes og tilsvarende for låneporteføljen. Eventuelle avvik fra reglementet skal framgå. Det er ikke avdekket brudd på reglementet hittil i Det vises til vedlagt rapport for ytterligere detaljer. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Rapportering i henhold til finansreglementet per tas til etterretning. Side 5 av 62

6 Gausdal kommune 6 Ark.: GNRE 132/173 Arkivsaksnr.: 14/1305 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 70/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Lars Erik Lunde TILBAKEKJØP AV EIENDOMMEN GNR. 132 BNR. 173 FRA JOHAN GEORG JOHNSEN I FOLLEBU Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det anbefales at eiendommen gnr. 132, bnr. 173 i Follebu, den såkalte «Indrefileten» kjøpes tilbake av kommunen. Kjøpesum fastsettes til avtalt kjøpesum for eiendommen i 2008, kr, Kommunen dekker utgifter til dokumentavgift etc i forbindelse med tilbakeskjøting av eiendommen. SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet vedtok i møte 8. april 2008 å legge ut eiendommen gnr 132, bnr 173, den såkalte «Indrefileten» ut for salg. Salgsprosessen endte opp med at Hyttedrømmen A/S v/ Johan G. Johnsen, fikk tilslaget med en kjøpesum på ,- eks omkostninger. Tomta er regulert til et kombinert formål, bolig og forretningsformål og ligger i Kornhaugområdet og i reguleringssammenheng benevnt som område BF 4.I anbudsdokumenter og i premisser for salget av eiendommen er det fastsatt at eiendommen måtte bebygges innen 5 år og kjøper kunne ikke omsette eiendommen ubebygd. Kjøper ervervet eiendommen konsesjonsfritt med det forbehold at tomten ble bebygd innen 5 år. Som formannskapet er kjent med er eiendommen fortsatt ubebygd og etter utløpet av 5-årsfristen ble det tatt kontakt med Johnsen med spørsmål om videre planer for utvikling av eiendommen og området. I brev til kommunen datert skriver Johnsen følgende: Det vises til møte hos Gausdal kommune der det fra kommunen gjøres oppmerksom på at 5-årsfristen for konsesjonsfrihet er oversteget uten at det har blitt bygget på tomten. Gausdal kommune ønsker derfor å vite hvilke planer Hyttedrømmen AS har på tomten og når disse planene eventuelt blir realisert. Hyttedrømmen AS opplyste i møtet at det ikke foreligger noen planer for utnyttelsen av tomta og at firmaene Hyttedrømmen AS er inne i har så vidt mange prosjekter for tiden at det ikke er realistisk med snarlig utnyttelse av tomten BF4. Side 6 av 62

7 Sak 46/14 Med bakgrunn i dette ønsker Hyttedrømmen AS at Gausdal kommune vurderer om dette er greit for kommunen, eller om det er ønskelig for kommunen å kjøpe tilbake tomta for å få andre interessenter til å sørge for at det skjer noe på tomta som tjener utviklingen i Follebu sentrum på en bedre måte enn at tomta blir liggende brakk. I forbindelse med erverv av tomta hadde Hyttedrømmen AS følgende utlegg: Kjøp av tomt fra Gausdal kommune kr ,- Dokumentavgift 2,5 % «33.750,- Heggheims Arkitektkontor « ,- Rambøll Norge A/S «62.500,- Sum kr ,- I tillegg til dette er det benyttet mange timer fra egen bedrift i forbindelse med utvikling av tegninger etc. Det ble i 2012 foretatt en takst av tomten som viser en antatt markedsverdi på ,-. Ved en eventuell tilbakeføring ønsker Hyttedrømmen AS godtgjort sine utlegg i forbindelse med ervervet av tomten. Vi håper at Gausdal kommune vil se på dette med positive øyne og at vi sammen kan komme fram til en ordning som begge parter kan leve med. VURDERING: Det er beklagelig at det ikke har lykkes å få etablert virksomhet og utviklet eiendommen i tråd med planene som forelå. Jeg tror ikke det er grunn til å laste utbygger/kjøper for manglende realisering markedsforhold og konjunkturer i perioden er nærmere til å forklare forholdet. Den aktuelle tomta er av de helt sentrale og viktige utbyggingsområder i Follebu sentrum med et kombinert bruksformål som gjør området ytterligere attraktivt. Med bakgrunn i eiendommens attraktivitet og med de forbehold som er tatt i forbindelse med salget om 5 års byggefrist finner rådmannen det rimelig at kommunen kjøper eiendommen tilbake. Det er viktig at området sikres med tanke på senere realisering. Rådmannen er rimelig sikker på eiendommen fortsatt vil være attraktiv og realiserbar på sikt. Taksten som ble gjennomført i 2012 (veiledende takst) antyder en antatt markedsverdi 2,2 mill kroner. Et tilbakekjøp vil kun ha betydning for kommunens likviditet - verdimessig status vil forhåpentligvis være uendret. Rådmannen kan imidlertid ikke anbefale at kommunen skal dekke konseptuelle utviklingsutgifter kjøper har hatt - dette er utgifter som direkte er knyttet til kjøpers prospekt og ligger ikke som en varig verdi i eiendommen. Denne type utgifter, eller risiko vil alltid hvile på utbygger og må derfor dekkes av denne. Det foreslås at kjøpesummen dekkes ved bruk av kapitalfondet og at bevilgningen i tillegg til kjøpesummen dekker dokumentavgiften. Side 7 av 62

8 Sak 46/14 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Eiendommen gnr. 132 bnr. 173 kjøpes tilbake fra Hyttedrømmen AS for en pris av kr Eiendommen overdras fri for heftelser. 2. Kjøpesummen og dokumentavgift, til sammen ,- dekkes ved bruk av kapitalfondet. Side 8 av 62

9 Gausdal kommune 9 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 14/1301 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 47/14 Kommunestyret Saksbehandler: Øivind Nyhus OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR Vedlegg: Rådmannens rapport «Oppfølging av politiske vedtak pr » SAMMENDRAG Det foreslås at kontrollutvalget innstiller overfor kommunestyret at rapporten tas til orientering. SAKSOPPLYSNINGER Som et ledd i sitt tilsyn med kommunens forvaltning vil kontrollutvalget se etter at vedtak fattet i politiske organer blir fulgt opp av administrasjonen og de underliggende politiske organer. Den vedlagte rapporten er utarbeidet i henhold til de retningslinjer som er gitt av kontrollutvalget og kommunestyret. Bl.a. innebærer dette at kontrollutvalget gjennomgår rapporten og vurderer hvorvidt framdriften av de enkelte saker og de gitte kommentarer anses tilfredsstillende. Rådmannen vil som vanlig bli inviterte til kontrollutvalgets møte for å svare på spørsmål knyttet til rapporten. VURDERING Sekretariatet har gjennomgått rapporten og sammenlignet med tilsvarende rapport pr Sekretariatet har ingen spesielle kommentarer til rapporten og overlater til kontrollutvalget og kommunestyret å foreta ytterligere vurderinger, sett fra disse organers ståsted. Sekretariatet foreslår at det gjøres følgende VEDTAK Kontrollutvalget legger saken frem for kommunestyret med følgende INNSTILLING: Kommunestyret tar rapporten Oppfølging av politiske vedtak pr til orientering. Kontrollutvalget behandlet saken i møtet den : Møtebehandling: Rådmannen var til stede under behandlingen av saken og informerte om status på alle sakene i rapporten. Side 9 av 62

10 Sak 47/14 I samsvar med sekretariatets forslag fattet kontrollutvalget følgende enstemmige VEDTAK Kontrollutvalget legger saken frem for kommunestyret med følgende INNSTILLING: Kommunestyret tar rapporten Oppfølging av politiske vedtak pr til orientering. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Kommunestyret tar rapporten Oppfølging av politiske vedtak pr til orientering. Side 10 av 62

11 Gausdal kommune 11 Ark.: 210 Arkivsaksnr.: 14/1206 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 48/14 Kommunestyret Saksbehandler: Øivind Nyhus REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL IKOMM AS" Vedlegg: Revisjonsrapporten «Selskapskontroll Ikomm AS» fra Innlandet revisjon IKS, rapport Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at kontrollutvalget legger fram revisjonsrapporten «Selskapskontroll Ikomm AS» for kommunestyret og ber om en tilbakemelding på 2 av de 3 gitte anbefalingene. Sekretariatet foreslår videre å vise spesielt til revisjonens oppfatning om at «ikke styret i særlig grad har forholdt seg til og vurdert hvilken risiko anbudsutsetting ville kunne utgjøre for selskapet». SAKSOPPLYSNINGER: Kontrollutvalgene i Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner vedtok i fellesmøte den å bestille en foranalyse fra Innlandet Revisjon IKS for å avdekke om det kunne være aktuelt å gjennomføre selskapskontroll av Ikomm AS. Etter presentasjon av foranalysen i løpet av november/desember 2013 gikk de tre kontrollutvalgene samlet for en selskapskontroll av Ikomm AS. Innlandet revisjon AS (heretter kalt revisjonen) fikk i oppdrag å gjennomføre dette i løpet av første halvår Fakta Hovedformålet med prosjektet er beskrevet i vedtakene til kontrollutvalgene om igangsetting av prosjektet og er formulert som 3 problemstillinger: 1. Har selskapet vært drevet i henhold til vedtekter, lovverk og eiernes målsetninger med selskapet? 2. Har selskapets ekspansjon mot «eksterne» kunder skjedd i tråd med eiernes ønsker og anerkjente prinsipper for drift av kommunale selskaper? 3. Hvordan har eiernes IKT kostnader utviklet seg i perioden etter omdannelsen til aksjeselskap i 2007? Problemstilling 1 Har selskapet vært drevet i henhold til vedtekter, lovverk og eiernes målsetninger med selskapet? Side 11 av 62

12 Sak 48/14 Revisjonen konkluderer med at selskapet har vært drevet innenfor vedtatte vedtekter og at det har blitt jobbet i tråd med eiernes målsetninger. Etter at selskapet ble omgjort til et AS ble det åpnet for og satt som mål å få inn private eiere i selskapet. I 2009 ble en sak om dette (endring av aksjonæravtalen) lagt fram for formannskap og kommunestyrer. Revisjonen mener at konsekvenser av å øke eierandelen med private aktører ikke ble belyst og drøftet tilstrekkelig i saksframlegget. Etter signal fra eierne har dette målet endret seg til at det nå jobbes for å få inn flere kommuner på eiersiden. Ved flere offentlige eiere/kunder kan det være mulig for eierne å benytte IKT-tjenester fra Ikomm AS innenfor begrepet utvidet egenregi. Punkt 8 i aksjonæravtalen forutsetter at det skal foreligge en utbytteplan. Dette har ikke blitt gjort. Problemstilling 2 - Har selskapets ekspansjon mot «eksterne» kunder skjedd i tråd med eiernes ønsker og anerkjente prinsipper for drift av kommunale selskaper? Revisjonen konkluderer med at ekspansjonen mot «eksterne» kunder har vært i tråd med eiernes ønske og at de har hatt kunnskap om dette arbeidet. Revisjonen etterlyser for øvrig politiske vedtak som sier noe om vedtatt vekststrategi for selskapet. Når Ikomm ble omgjort fra IKS til aksjeselskap, viser saksframlegg at selskapet visste at vekststrategien kunne føre til at egenregiprinsippet ikke ble oppfulgt. Man var dermed klar over at fra 2011 kunne anbud være nødvendig for eierne. Revisjonen poengterer at det ikke synes som om dette er vektlagt og risikovurdert videre, jf. kommentar under problemstilling 1. Vedtektene fastslår at økonomi- og strategiplaner skal behandles av generalforsamlingen. Protokoller for generalforsamlingene viser for øvrig at dette er ikke gjort. KS har utarbeidet «Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll med kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak». Denne anbefaler at selskaper som både har konkurransevirksomhet og monopolvirksomhet skiller ut virksomheten. Bakgrunnen er at man ønsker «å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering». Ikomm AS har ikke skilt ut en del av virksomheten selv om de driver både konkurransevirksomhet og monopolvirksomhet. Problemstilling 3 - Hvordan har eiernes IKT kostnader utviklet seg i perioden etter omdannelsen til aksjeselskap i 2007? IKT kostnadene har i snitt for de 3 eierkommunene økt med ca. 5 % pr år. Fra var det ganske stor økning i kostnadene. Økte utgifter kommer blant annet av indeksregulert utgiftsøkning, mer digitalisert arbeid i kommunene samt flere IKT-prosjekter. I perioden fra har eierkommunene hatt flere store oppgraderinger, samt forbedringer/utvidelser av tjenester. Mye av dette arbeidet er knyttet opp mot lovpålagte oppgaver og reformer. Det finnes ikke tilgjengelige data som kan sammenligne IKT-utgiftene til de 3 eierkommunene sammenlignet med andre kommuner. Anbefalinger fra revisjonen Revisjonen har oppsummert sine anbefalinger i 3 punkt: Styret bør lage en utbytteplan slik aksjonæravtalens pkt 8 forutsetter. Side 12 av 62

13 Sak 48/14 Ikomms økonomi- og strategiplaner bør behandles av generalforsamlingen i selskapet, slik vedtektene forutsetter. KS anbefaling innebærer at selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, som hovedregel bør skille ut virksomheten for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering. VURDERING: Kontrollutvalgssekretariatet mener Innlandet Revisjon IKS har utført en grundig selskapskontroll og belyst alle de tre gitte problemstillingene godt. Problemstilling 3 viste seg å være utfordrende da det var vanskelig å finne sammenlignbare tall for kommunene. Revisjonen har allikevel lagt fram god dokumentasjon på utvikling av kostnader, hvor også selskapet selv har bidratt med tall. Revisjonen konkluderer både på problemstilling 1 og 2 med at vedtekter har blitt fulgt, og at eierne har vært involvert i strategier. Allikevel kan rapporten tyde på at det ikke har blitt tilstrekkelig vurdert hvilken betydning et eventuelt anbud kunne få for selskapet. Revisjonen konkluderer blant annet på problemstilling 2 med at «Ved opprettelsen av Ikomm AS ble det gjort klart at selskapets vekststrategi ikke var forenlig med egenregiprinsippet, og at anbud ville bli nødvendig fra Etter vår oppfatning har ikke styret i særlig grad forholdt seg til og vurdert hvilken risiko anbudsutsettingen vil kunne utgjøre for selskapet.» Dette punktet henger også sammen med kulepunkt 2 i konklusjonen på problemstilling 1, hvor revisjonen presiserer at eierne ved behandling av ny aksjonæravtale ikke fikk kunnskap om at private eiere ville bety at de måtte sette IKT-innkjøpene på anbud. Ikomm AS sier i sitt høringssvar at «På det tidspunkt saken ble behandlet i formannskap og kommunestyrer (i 2009) var ikke dette etablert som et entydig prinsipp som det er i dag.» Sekretariatet har i etterkant diskutert dette med revisjonen som har sett på tidligere rettspraksis og konkluderer med følgende: «Selv om læren om egenregi er utviklet gjennom domstolpraksis i EU-domstolen, og det stadig kommer til flere avgjørelser, mener revisjonen at konsekvensen av å slippe til private aktører burde vært problematisert og opplyst i saksframlegget. «Stadt Halle-dommen» fra 2003 slår fast hovedprinsippet om at når private interesser kommer inn på eiersiden, vil det medføre at det stenges for egenregi.» Sekretariatet foreslår derfor at kontrollutvalget framhever konklusjonen fra problemstilling 2 i forslaget til innstilling til vedtak i kommunestyret. Sekretariatet mener for øvrig at selve anskaffelsen rundt IKT-tjenester i kommunene ikke er en naturlig oppfølging av selskapskontrollen da det primært er kommunene sitt ansvar at de foretar innkjøp i tråd med gjeldende regelverk. Anskaffelser av IKT-tjenester bør ses i sammenheng med forvaltningsrevisjonsprosjektet «Anskaffelsesregelverket» i regi av Kontrollutvalget i Lillehammer kommune, samt pågående like prosjekt i Øyer og Gausdal kommuner. Ved revisjon av Lillehammer kommunes årsregnskap for 2013 ble det også presisert fra revisjonen at dagens IKT-innkjøp er ulovlig ut fra regler om offentlige anskaffelser. Dette gjelder i prinsippet også de andre eierkommunene. Kommunestyrene har vedtatt en prosess for hvordan dette skal følges opp videre. Kontrollutvalget i Lillehammer har bedt om å bli holdt orientert om saken høsten Side 13 av 62

14 Sak 48/14 Ikomm AS sitt høringssvar kommer med supplerende informasjon og presiseringer, som er nyttig. Der kommer det fram at Ikomm AS tar inn over seg anbefalingen om å utarbeide en utbytteplan i henhold til aksjonæravtalen. De vil også sørge for dialog med eierkommunene for å diskutere om økonomi- og strategiplaner skal behandles ut fra vedtektene. Det kommer også fram at i forhold til kulepunkt 3 over, så har Ikomm AS både i styret og representantskapet vurdert KS sin anbefaling og konkludert med at Ikomm AS ikke er stort nok til å skille ut en del av sin virksomhet, da de antar dette vil være kostbart. Sekretariatet vurderer at det er opp til eierne å vurdere om de er enige i dette. Eierne har gitt et felles høringssvar. Dette er vedlagt rapporten og er tatt hensyn til av revisjonen. Sekretariatet vurderer at det kan være interessant for kontrollutvalgene å få en oppfølging av de to første punktene som revisjonen anbefaler, og vil innstille på at styret i Ikomm AS gir en tilbakemelding til kontrollutvalgene på dette i løpet av høsten Sekretariatet legger til grunn at saken behandles likt i de tre kommunestyrene for Øyer, Gausdal og Lillehammer. Konklusjon Sekretariatet innstiller slikt forslag til VEDTAK Kontrollutvalget legger saken fram for kommunestyret med følgende INNSTILLING: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten «Selskapskontroll Ikomm AS» til orientering. 2. Kommunestyret viser spesielt til revisjonens oppfatning om at «ikke styret i særlig grad har forholdt seg til og vurdert hvilken risiko anbudsutsetting ville kunne utgjøre for selskapet». 3. Kommunestyret ber om at selskapet gir en tilbakemelding til kontrollutvalget på anbefaling 1 og 2 i revisjonsrapporten innen Kontrollutvalget behandlet saken på møtet den , sak 18/14 Møtebehandling: Innlandet revisjon IKS presenterte revisjonsrapporten og svarte på spørsmål. Dessuten var styreleder og administrerende direktør i Ikomm AS til stede i salen og svarte på spørsmål fra utvalget. Kontrollutvalget fattet følgende enstemmige VEDTAK Kontrollutvalget legger saken fram for kommunestyret med følgende Side 14 av 62

15 Sak 48/14 INNSTILLING: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten «Selskapskontroll Ikomm AS» til orientering. 2. Kommunestyret viser spesielt til revisjonens oppfatning om at «ikke styret i særlig grad har forholdt seg til og vurdert hvilken risiko anbudsutsetting ville kunne utgjøre for selskapet». 3. Kommunestyret anmoder selskapet om å gi en tilbakemelding innen til kontrollutvalget om oppfølgingen av anbefaling 2 i revisjonsrapporten om «økonomiog strategiplaner bør behandles i generalforsamlingen i selskapet, slik vedtektene forutsetter». Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten «Selskapskontroll Ikomm AS» til orientering. 2. Kommunestyret viser spesielt til revisjonens oppfatning om at «ikke styret i særlig grad har forholdt seg til og vurdert hvilken risiko anbudsutsetting ville kunne utgjøre for selskapet». 3. Kommunestyret anmoder selskapet om å gi en tilbakemelding innen til kontrollutvalget om oppfølgingen av anbefaling 2 i revisjonsrapporten om «økonomiog strategiplaner bør behandles i generalforsamlingen i selskapet, slik vedtektene forutsetter». Side 15 av 62

16 Gausdal kommune 16 Ark.: Q13 Arkivsaksnr.: 14/988 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 51/14 Planutvalget /14 Kommunestyret Saksbehandler: Torbjørn Furuhaugen HØRINGSUTTALELSE - KLASSIFISERING OG ANSVARSFORDELING AV FYLKESVEGNETTET I OPPLAND Vedlegg: 1. Høringsdokument fra Oppland fylkeskommune 2. Møtereferat og innspill. 3. Felles skriv fra flere kommuner i Oppland. Fellesskrivet er under utarbeidelse og legges fram i møtet, eventuelt ettersendes. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Oppland fylkeskommune foreslår omklassifisert m med fylkesveg til kommunal veg i Gausdal. Gausdal kommune kan ikke akseptere dette med mindre det medfølger midler til årlig drift og vedlikehold. SAKSOPPLYSNINGER: Fylkesutvalget fattet den 3. desember 2013 vedtak om at fylkesvegnettet skulle gjennomgås med tanke på omklassifisering av fylkesveger og opptak av kommunale veger i tråd med gjeldende handlingsprogram Den ba Oppland fylkeskommune (OFK) sammen med Statens vegvesen om et møte med kommunen der aktuelle vegstrekninger, gangveger og gatelysanlegg ble presentert og gjennomgått. Det ble på møtet anmodet om at kommunen sendte inn sine foreløpige kommentarer som et innspill til dokumentet som senere skulle sendes på en offisiell høringsrunde. Disse innspillene ble sendt fra kommunen i mai Den 5. juni mottok kommunen det endelige høringsdokumentet fra OFK. De foreløpige innspillene fra kommunen er ikke hensyntatt i forslaget til omklassifisering av fylkesveger, men ligger med som vedlegg til saken og er kommentert i høringsdokumentet. På ordførernivå i Oppland er det tatt et initiativ til en felles uttalelse til Fylkeskommunen i anledning nedklassifiseringssaken. I et fellesmøte i Sør-Aurdal 18. august var det enighet om å rette en felles henvendelse til Fylkeskommunen i saken. Med bakgrunn i innspill fra kommunene som var til stede på møtet var det enighet om å sende en felles uttalelse med følgende innhold: Side 16 av 62

17 Sak 49/14 Enighet om at det kan være aktuelt å se på klassifiseringssystemet for fylkesveger og kommunale veger på nytt etter 30 år i lys av samfunnsutviklingen og praktisk bruk av vegnettet. Kommunene er enig i at omklassifisering av enkelte fylkesveger og kommunale veger kan være en naturlig konsekvens av denne vurderingen. Kommunene krever at denne gjensidige omklassifiseringen har en balansert økonomi, dvs. gjensidig kompensasjon avhengig av klassifiseringsvedtaket. Kommunene stiller seg undrende til at Oppland fylkeskommune kjører denne prosessen med en skissert nedklassifisering i et slikt omfang som skissert i høringsnotatet.. En nedklassifisering av fylkesveger med liten eller ingen økonomisk kompensasjon vil svekke Opplandskommunenes økonomi på en helt spesiell måte som er uakseptabel. Til sist vil kommunene i Oppland stille et stort spørsmålstegn ved timingen for slik nedklassifisering. Planlagt gjennomføring av omklassifisering vil kommune nær opp til gjennomføring av ny kommunereform der også regionalleddet vil kunne bli omorganisert. Det er i lys av det stor sjanse for at hele vårt vegsystem på nytt må bli gjenstand for omklassifisering. VURDERING: Det kommenteres i høringsdokumentet at endringer i nærings- og bosettingsstruktur i løpet av de siste 30-årene gjør det nødvendig for fylkeskommunen som regional aktør og vegeier å vurdere den enkelte vegs funksjon. Fylkesvegnettet i Gausdal er fortsatt veldig viktig da kommunen er en stor jord- og skogbrukskommune. Transportnæringen er også en stor og viktig del av næringsvirksomheten i Gausdal. Det kan også nevnes at det har vært satset mye på turist og friluftsliv i bygda. Folketallet i kommunen har også vært stigende de siste årene. Kommunen har etter rådmannens vurdering nettopp gjort det fylkeskommunen har anmodet om; sett på eksisterende vegnett i forhold til enkle og hensiktsmessige ansvarsforhold i forhold til både drift og vedlikehold av vegnettet. I den forbindelse har rådmannen gjort noen vurderinger av de strekninger OFK foreslår å nedklassifisere til kommunale veger: Fv. 318 Waalen - Sønstevold: Dette er en tverrforbindelse og sammenbinding av to fylkesveger. Det må derfor være mest rasjonelt at denne vegen fortsatt er fylkesveg sett i forhold til drift og vedlikehold. Fv. 336 Frøyse Lieshøgda: Her har kommunen andre veger i nærheten som kan gi et rasjonelt drift og vedlikeholdsansvar. På en annen side er Kankerud fjelltak et viktig masseuttak som genererer mye tungtrafikk på vegen, og som underbygger at den kanskje bør være fylkesveg. Side 17 av 62

18 Sak 49/14 Fv. 338 Svingvoll Rødumsbygda: Her har kommunen andre veger i nærheten som kan gi et rasjonelt drift og vedlikeholdsansvar. Fv. 339 Einstad Reistad: Her har kommunen andre veger i nærheten som kan gi et rasjonelt drift og vedlikeholdsansvar. Det samme kan imidlertid sies om vegvesenet da dette er en sidesløyfe som munner ut på fylkesveg i begge ender. Fv 341 Follebu kirke Perhus: Denne fylkesvegen er på m. Der fylkesvegen stopper fortsetter en 450 m lang kommunal veg, Perhus Lium. Her anses det som mest fornuftig at den kommunale vegen omklassifiseres til fylkesveg for å få helhetlig drift og vedlikehold. Kommunen har ingen andre veger i nærheten som gir rasjonell drift. Fv. 346 Løvlund Bennmoen: Lang og krevende vegstrekning som ligger ca. 3 mil fra kommunesenteret. Driftes og vedlikeholdes mest rasjonelt av vegvesenet da de har ansvaret for det øvrige vegnettet i området. Gausdal kommune foreslo i sitt første innspill til OFK at 2 kommunale vegstrekninger omklassifiseres til fylkesveger. Det er følgende strekninger: Kv. 527: Fyksen - Prestegarden: Dette er en tverrforbindelse og sammenbinding av to fylkesveger. Det må derfor være mest rasjonelt at denne vegen blir fylkesveg sett i forhold til drift og vedlikehold. Kv. 204: Voldslia Prestegarden: Dette er en tverrforbindelse og sammenbinding av to fylkesveger. Antas derfor at det må være mest rasjonelt at denne vegen blir fylkesveg sett i forhold til drift og vedlikehold. Strekninger med gang- og sykkelveger som forslås overtatt av fylkeskommunen: Fv. 315 Brustuen bru Engjom skole og Linfåkrysset - Grølandsbrua: Dette er gang- og sykkelveger med fast dekke og gatelys av relativt nyere dato. Fv. 341 Follebu sentrum Follebu kirke: Gang og sykkelveg med fast dekke og gatelys av nyere dato. Gausdal kommune har ingen merknader til at OFK overtar drift og vedlikeholdsansvaret for ovennevnte gang-/sykkelveger og gatelys.. Forslaget fra OFK til nedklassifisering av fylkesveg til kommunal veg, vil eventuelt føre til at kommunen får ytterligere m med kommunal veg. Hvis en legger til grunn en kostnad på mellom 40 og 50 kr. pr. m for drift og vedlikehold, vil dette påføre driftsbudsjettet økte kostnader i størrelsesorden 1,2 1,5 mill. kr. Nå vil eventuelt OFK overta m med gangog sykkelveier fra kommunen, men kommunen vil likevel sitte igjen med store økte driftskostnader. En klar forutsening for kommunen må være at for eventuelt å kunne ta over drift og vedlikeholdsansvaret for nedklassifiserte fylkesveger må kommunen få tilført årlige midler til drift og vedlikehold som tilsvarer reelle kostnader. Side 18 av 62

19 Sak 49/14 Utkast til fellesuttalelse fra kommunene i Oppland forelegges direkte i møte og innarbeides i samlet uttalelse fra kommunen i saken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommune aksepterer ikke nedklassifisering av fylkesveger til kommunale veger med mindre det medfølger årlige midler til drift og vedlikehold. 2. Under forutsetning av at driftsmidler medfølger kan Gausdal kommune akseptere å ta over de vegene som er beskrevet i saken, og i vedlagte matrise som også ble sendt inn som foreløpig innspill. 3. Gausdal kommune har ingen merknader til forslaget om at OFK overtar av beskrevne gang-/sykkelveger og gatelys. 4. Gausdal kommune slutter seg til. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 51/14 den Behandling: Planutvalget mener saken er for dårlig belyst og gir ikke noe grunnlag for å realitetsbehandling. Gausdal kommune slutter seg til felles høringssvar angående nedklassifisering av fylkeveger i Oppland, brev datert Planutvalget støtter dette. Innstilling: Gausdal Kommune ber derfor om at gjennomføring av omklassifisering av fylkesveger stilles i bero til kommunereformen er gjennomført og det nye regionalleddet er fastsatt.. Side 19 av 62

20 Gausdal kommune 20 Ark.: G21 Arkivsaksnr.: 13/1168 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Lars Erik Lunde ETABLERING AV PLASSER FOR KOMMUNALT AKUTT DØGNOPPHOLD (KAD) I SAMDRIFT MED NY INTERKOMMUNAL LEGEVAKT Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I denne saken foreslås det å flytte eksisterende plasser for kommunalt akutt døgnopphold fra Lillehammer Helsehus til samdrift med ny interkommunal legevakt. Ut fra erfaringer med dimensjonering av KAD plasser, både på landsbasis og lokalt, foreslås det å redusere antall plasser fra 8 til 5. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: I forbindelse med politisk behandling av framtidig plassering av interkommunal legevakt var utfordringene med kommunal drift vurdert, og en av hovedutfordringene det ble pekt på var å sikre en bærekraftig drift knyttet til rekruttering av nødvendig kompetanse. Legevakta som egen driftsenhet kan fort bli for liten for å kunne etablere turnusordninger som oppleves som tilstrekkelig attraktive arbeidsplasser. Det pekes derfor i saken på at man da må vurdere samdrift med andre kommunale tjenester. Dette spørsmålet er drøftet i styret i Helseregion Sør Gudbrandsdal og i felles rådmannsgruppe i regionen. Det legges nå fram en felles politisk sak i alle samarbeidende kommuner hvor det foreslås å flytte KAD plassene fra Lillehammer Helsehus til nyetablert legevakt. Gjeldende samarbeidsavtale mellom kommunene i Helseregion Sør Gudbrandsdal gir føringer for at vesentlige endringer i samarbeidsavtalen skal behandles av kommunestyrene. Fakta: Samarbeidende kommuner i Helseregion Sør Gudbrandsdal driver i dag 8 øyeblikkelig hjelp plasser (KAD) ved Lillehammer Helsehus. Nordre del av Ringsaker har i tillegg inngått en samarbeidsavtale om drift av disse plassene. Side 20 av 62

21 Sak 50/14 Plassene driftes sammen med 12 intermediærplasser ved Lillehammer Helsehus, slik at totalt 20 plasser driftes i regi av samarbeidskommunene. Avdelingen har eget dedikert personale inkludert en legevaktsordning i tidsrommet kl alle dager. Legetilsynet dekkes av ordinær legevakt på natt. Legevakta drives i dag i samdrift med sykehusets akutt mottak og i store deler i felles lokaler. I forbindelse med etablering av ny interkommunal legevakt på Sykehuset Innlandet, Lillehammer (SIL) har spørsmålet om flytting av KAD plassene til legevakta kommet opp. Utbyggingsprosessen ved sykehuset er nå kommet så langt at romprogrammet er vedtatt. En eventuell endring må avklares snarest slik at byggeprosessen ikke blir unødig forsinket. Det nye legevakt bygget er forventet ferdigstilt innen påske Som en del av prosessen med å etablere drift av interkommunal legevakt i eget bygg og med ren kommunal drift, har SIL sagt opp avtalen med fellesdrift av støtte personell med akuttmottaket. Avtalen har ett års oppsigelse og utløper ¼ Vurdering: Helsedirektoratet har utarbeidet en statusrapport for etablering av KAD plasser basert på innrapportering fra kommunene pr sept Rapporten gir mye interessant informasjon om hvordan kommunene har organisert sitt tilbud og erfaringer så langt. Her er noen korte stikkord fra rapporten. Pr har 206 av 428 kommuner etablert KAD plasser. Gjennom kommunesamarbeid er plassene etablert i 85 kommuner. 47 kommuner har etablert selvstendige døgnplasser og 38 rapporterer for flere samarbeidende kommuner. Oppholdstid for innleggelse varierer fra opphold uten overnatting til mer enn 5 døgn. Det eksisterer ulike samlokaliseringer av tjenestetilbudet. 52 enheter er lokalisert til sykehjem, 22 til LMS/DMS/ Helsehus, 5 til legevakt og 6 til annen type institusjon. Hovedandelen av pasientene legges inn fra hjemmet (91 %). De øvrige fordeler seg på spesialisthelsetjenesten og heldøgns omsorgsboliger. 66 % henvises fra legevakt og 23 % henvises fra fastlege. 31 % av innleggelsene skjer på dagtid, 34% på kveld, 10% på natt og 25% på helg/ høytidsdager. 1 % av pasientene er under 18 år, 24% mellom 18 og 66 år, 23% mellom 67 og 79 år og 52% over 80 år. Som en ser har hovedandelen av norske kommuner etablert KAD plassene knyttet til sykehjem eller lokalt medisinsk senter/helsehus. Bakgrunnen for dette er å styrke den kommunale kompetanse knyttet til oppgaver ved tidlig utskriving fra spesialisthelsetjenesten og drifte dette sammen med intermediær tilbud. De samarbeidende kommunene i Helseregion Sør Gudbrandsdal har etablert et kompetent og meget godt fungerende intermediær tilbud ved Lillehammer Helsehus. Dette tilbudet kan Side 21 av 62

22 Sak 50/14 videreføres uavhengig av plassering av KAD plassene, forutsatt at legedekningen ved Lillehammer Helsehus opprettholdes på dagens nivå. KAD plassene defineres i nasjonalt planverk som en del av den akuttmedisinske kjeden, og kompetansebehovet er likt det som trengs i legevakt. Det vil derfor også ha gode samdriftsfordeler å legge KAD plassene til legevakta. Avtaleverk: Etablering og drift av KAD plasser er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Forutsetning for etablering av plassene er at det er inngått en forpliktende avtale mellom Helseforetakene og kommunene. En flytting av KAD plassene vil innebære at avtalen med Helseforetaket må reforhandles. I kontakt med Sykehuset Innlandet, Lillehammer er det gitt støtte til en eventuell flytting av KAD plassene fra Lillehammer Helsehus til interkommunal legevakt plassert på sykehuset. Det er kommet innspill fra fastlegene v/tillitsvalgt hvor de drøfter en eventuell flytting av KAD plassene. De slår i drøftingen fast at det ikke er noe formelt i vegen for at legevaktslegene kan ta ansvar for denne type plasser, forutsatt frivillige avtaler. Det har vært tett kontakt med representant fra Legeforeningen lokalt, og leder av kvalitetsutvalget for legevakten, som begge støtter en evt. flytting av KAD plassene. Reduksjon av antall KAD plasser: Helsedirektoratets statusrapport 2013 antyder at dimensjoneringen av tilbudet er noe høyere enn behovet. Dette samsvarer godt med våre erfaringer, da vi så langt har hatt en beleggsprosent på ca. 25 % ved våre øyeblikkelig hjelp plasser. Hovedpoenget med akuttplasser er at det alltid skal være tilgjengelige plasser. Slik sett har det vært et mål å ha en beleggsprosent på ca. 50 % på disse plassene. KAD plasser er et nytt kommunalt tilbud og det vil alltid ta noe tid før dette finner sin plass, blir kjent i fagmiljøene og etter hvert mer etterspurt. Et av hovedmålene med plassene er å gi et tilpasset tilbud til pasienter i en akutt fase, hvor sykehusinnleggelse ikke er nødvendig. Slik sett er det grunn til å tro at bruken av plassene over tid vil øke. Ut fra signaler fra statlig nivå, og erfaringer fra egen drift av KAD plasser, vurderes behovet til å være 4-6 plasser. Det legges derfor til grunn i framtidig drift at samarbeidskommunene i Helseregion Sør Gudbrandsdal skal ha 5 KAD plasser, men at det uansett skal gis tilbud om øyeblikkelig hjelp plass, og at dette da må kompletteres ved bruk av intermediærplasser for å dekke eventuelle topper. Bemanning/turnus: I sak 4/14 i Lillehammer kommune om etablering av legevakt ble problemet rundt etablering av legevakta som egen driftsenhet belyst. Konklusjonen var at det ikke er tenkelig at man klarer å rekruttere nødvendig kompetanse med så små stillinger dette ville utgjøre. Det ble derfor pekt på at man måtte se samdriftsmuligheter med andre tjenester, eks intermediær avdeling eller hjemmetjenesten. Side 22 av 62

23 Sak 50/14 Ved å flytte KAD plassene (5 plasser) til samdrift med legevakta vil det bli overført 5,9 årsverk fra Lillehammer Helsehus til legevakten, slik at det totale antall pleiestillinger ved en kombinert drift legevakt og KAD blir 16 årsverk. Det vil da være mulig å etablere legevakt/kad plasser som egen driftsenhet, med stillinger som vurderes som attraktive til å rekruttere nødvendig kompetanse. Da avtalen med SIL utløper første kvartal 2015, ca. ett år før nytt legevaktbygg står ferdig, vil det være naturlig å etablere felles turnusløsninger mellom intermediæravdeling og drift av legevakt. Selv om tjenestene utføres på to fysisk adskilte steder, vil det være hensiktsmessig å bruke denne overgangsperioden til kompetansebygging. Kompetansebehov/kvalitet på tjenestene inklusiv intermediærplassene ved Lillehammer Helsehus: Det er viktig at øyeblikkelig hjelp døgntilbudet ikke organiseres slik at det bidrar til økende fragmentering av primærhelsetjenesten. Vi må ha et bevisst forhold til hvordan dette tilbudet skal integreres med de øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene. Statusrapporten fra Helsedirektoratet viser at det er ulik tilnærming for hvordan kommunene organiserer KAD plassene. Kompetansen som bygges opp rundt dette tilbudet vil være viktig for institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og legevakta, og det er derfor avgjørende at man sikrer samordning med relevante tjenester uavhengig av hvordan man organiserer KAD plassene. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold inngår som et ledd i den akuttmedisinske kjede. Kommunale øyeblikkelig døgnopphold skal være forbeholdt akutte innleggelser, og de fleste innleggelser kommer fra legevakta. Kompetansebehovet ved KAD plassene er tilsvarende den kompetansen man trenger ved legevakta. Helsedirektoratets veileder for etablering av KAD plasser anbefaler at man benytter denne etableringen til strategisk å styrke primærhelsetjenestens kompetanse. Per i dag er det viktig å ha fokus på å sikre rekrutteringen av nødvendig kompetanse ved ny drift av den interkommunale legevakta. Fra det tidspunktet Legevakta og KAD plassene samdriftes (våren 2016), er det nødvendig å etablere et samlet daglegevakttilbud. Med dagens plass-situasjon ved legevakta er det ikke hensiktsmessig å etablere daglegevakttilbudet før denne flytter inn i nytt bygg. Rådmannen vil komme tilbake med en egen sak knyttet til etablering av daglegevakt. Intermediær avd. ved Lillehammer Helsehus har etter hvert utviklet seg til å bli et godt drevet tilbud med god kompetanse både hos pleiepersonellet, men spesielt knyttet til utvikling av sykehjems-medisin. Det er en forutsetning at man ved en eventuell flytting av KAD plassene beholder den legeinnsatsen man har ved Lillehammer Helsehus, og viderefører fokuset på sykehjemsmedisin. Sykehjemsmedisin utvikler seg etter hvert til et eget fag, og er avgjørende for kvaliteten innen pleie- og omsorgstjenestene. Dagens bemanning ved Intermediæravdeling er den samme som ved etableringen av tilbudet (før KAD plassene ble etablert). Gitt denne forutsetningen vil intermediærtilbudet kunne videreføres uten redusert kvalitet. Bygningsmessig konsekvenser: En flytting av KAD plassene til ny legevakt vil medføre økt behov for arealer. Arealbehovet Side 23 av 62

24 Sak 50/14 for ny legevakt ble opprinnelig anslått til ca. 600m2. Gjennom pågående prosess er dette trimmet ned til 520m2. Byggeprosjektet er nå ved en korsveg hvor en skal starte prosjektering. En endring av forutsetningene på nåværende tidspunkt vil mest sannsynlig forsinke byggeprosjektet. Det viktigste på nåværende tidspunkt er å få en avklaring på om det er aktuelt å planlegge for en samlet drift av legevakt og KAD plasser. For å sikre at det faktisk er mulig å innpasse en etablering av 5 KAD-plasser som en del av foreslåtte utbygging av ny legevakt, er endrede forutsetninger forelagt byggets prosjektgruppe. Pt. har de gitt følgende tilbakemelding: Det er så langt anslått et totalt arealbehov på inntil 850m2 ut fra tidligere løsningsforslag og foreløpig romprogram for KAD plassene. Det vurderes mulig å bygge ca. 10m foran «Torglokket». Dette gjør at utbyggingsarealet i bakkant også må økes noe. Det vurderes som mulig å få til en terrengtilpasning som kan gi tilstrekkelige utearealer foran legevakta. En mulig envegsavkjørsel fra Anders Sandvigs gate ved Mathisens gate ville kunne forenkle trafikkforholdene. De endrede premissene for utbygging er vurdert i SI`s eiendomsavdeling som mener dette kan løses. Saken er nå oversendt SIL ledelse for endelig avklaring, som forventes tidlig i august. Rådmannen er av den oppfatning at det videre detaljeringsarbeidet med planløsning og tekniske og økonomiske beregninger må legge til grunn eksisterende planløsning for legevakta. En utvidelse for å dekke arealbehov for KAD plasser må innpasses i nåværende planløsning, hvor en utnytter felles bruk av lokaler, og samtidig sikrer en god løsning for samdrift av tilbudene. Eksisterende garderober, personalrom, skyllerom etc. må nødvendigvis utvides, men det må være et mål for det videre arbeidet at dette løses innenfor en arealutvidelse på inntil 220m2. En evt. flytting av plasser får ingen bygningsmessige konsekvenser for Lillehammer Helsehus. Økonomi: Utgiftene til KAD plassene fullfinansieres gjennom overføring av midler fra de regionale helseforetakene. Halvparten av midlene gis som øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet fram til 2016, hvor finansieringa innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Beregningen for tilskuddene har tatt utgangspunkt i historisk forbruk av øyeblikkelig hjelp plasser, og midlene er fordelt etter samme fordelingsnøkkel som er brukt til utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering. Side 24 av 62

25 Sak 50/14 I Helsedirektoratets veileder sies det ikke noe om hvor mange plasser som skal etableres. Forutsetningen for å få tilskudd er at tilbudet er etablert, har nødvendig kompetanse, og har tilstrekkelig kapasitet. Dette må forstås dit at kommunene til enhver tid må ha tilstrekkelig kapasitet for å ta pasienter inn til et øyeblikkelig døgnopphold uavhengig av hvor mange plasser som er «øremerket». Status så langt i drift av KAD plasser på landsbasis kan tyde på at dimensjonering av tilbudet muligens er noe høyere enn behovet. Ved en evt. nedskalering av KAD tilbudet fra Staten vil dette foregå uavhengig om hvor disse plassene er plassert. Med disse forutsetningene vil en flytting av KAD plassene til samdrift legevakt kunne gjøres innen nåværende ressurser. En nedskalering av plassantallet fra dagens 8 til anslått behov 5 vil medføre et redusert bemanningsbehov tilsvarende 3,5 årsverk eller kr. 2,275 mill. som forutsettes som redusert finansieringsbehov fra kommunene, og fordeles etter gjeldende kostnadsfordeling. I sak 4/14 ble det nye legevakts bygget anslått til en kostnad på kr. 20 mill., som bygger på en erfaringsmessig kvadratmeterpris på ca. kr Etter hvert som prosjektgruppen har arbeidet med detaljering av prosjektet, ser en at kompleksiteten rundt tomta mest sannsynlig vil kunne øke kvadratmeterprisen. Mulige økte kostnader er først og fremst knyttet til behovet for å legge bygget lavere i terrenget med konsekvenser for terrengbehandling, og mulig ny fundamentering av eksisterende «torglokk». En utvidelse av interkommunal legevakt for å finne plass til 5 KAD plasser vil medføre en økt kostnad på husleie tilsvarende kr , årlig som vil fordeles på kommunene etter vedtatt kostnadsfordeling. FDV-kostnadene forutsettes å bli det samme enten plassene driftes ved Lillehammer Helsehus eller ny legevakt. Det samlede investeringsbehovet ved etablering av ny legevakt og 5 nye KAD plasser anslås til kr. 29,6 mill, hvorav kr. 8,8 mill er knyttet til utvidelsen. Dette vil utgjøre en samlet husleie på k mill. Kostnadene forutsettes fordelt mellom samarbeidskommunene etter dagens avtalte kostnadsfordeling. Dagens husleieavtale for eksisterende legevaktslokaler er på kr årlig. Kostnader til drift av samlet legevakt og plasser for kommunalt øyeblikkelig døgnopphold tas inn i budsjett 2016, etter forutgående drøfting med samarbeidskommune og i tråd med samarbeidsavtalen. Sammendrag økonomiske konsekvenser (grove anslag): 1. Reduksjonen fra 8 til 5 plasser gir et redusert bemanningsbehov tilsvarende om lag 3,5 årsverk eller 2,275 mill. kroner i redusert finansieringsbehov, som fordeles etter gjeldende nøkkel på de deltakende kommunene. 2. I tillegg til dette komme en reduksjon på driftsutgifter knyttet til disse plassene på kroner pr plass (2013-kroner), noe som gir ytterligere kroner so i Side 25 av 62

26 Sak 50/14 redusert finansieringsbehov, som også fordeles etter gjeldende nøkkel på de deltakende kommunene (dette er ikke kommentert overfor). 3. Utvidelsen av legevakta til å romme de 5 KAD-plassene medfører en økt husleiekostnad på kroner (7,5 % av den økte investeringskostnaden på 8,8 mill. kroner). Denne fordeles etter gjeldende nøkkel på de deltakende kommunene. 4. Ut fra punktene 1-3 foran blir netto redusert finansieringsbehov fra de deltakende kommunene knyttet til flyttingen av KAD-plassene på om lag 2,288 mill. kroner. Kommunens utgifter vil, som følge av den vedtatte finansieringsmodell, i stor grad avhenge av kommunens bruk av plasser og samlet kapasitetsutnyttelse i tilbudet. Dersom man forutsetter at kommunene har en faktisk bruk som gjør at samlede kostnader for et år ender opp i tråd med folketallsnøkkelen som tidligere ble benyttet så vil det gi prosentandeler som følger: Lillehammer: 51,84% Ringsaker (nordre): 17,65% Gausdal: 11,95% Øyer: 9,81% Ringebu: 8,76% Beregnes disse prosentandelene av netto redusert finansieringsbehov på 2,288 mill. kroner knyttet til flytting av KAD-plassene og reduksjon fra 8 til 5 KAD-plasser (jfr. min e-post av , som følger i kopi nedenfor), så gir det følgende bilde: Besparelsen er i sin helhet knytta til reduksjon av KAD-plasser. Det tas for gitt at det ikke skjer en reduksjon i overføringene fra helseforetak/statlig side som følge av reduksjon i antall plasser. Videre prosess: En samdrift av KAD plasser og interkommunal legevakt vil kunne etableres fra det tidspunkt nytt legevaktbygg tas i bruk. Slik sett har man god tid til å forberede en evt. samdrift. Side 26 av 62

27 Sak 50/14 Prosessen er nå kommet så langt at man er klar til å starte prosjektering. Det er derfor nødvendig allerede nå å ta stilling til om forutsetningene i bygget skal ta høyde for samdrift av legevakt og KAD plasser. KONKLUSJON: For å sikre rekruttering av nødvendig kompetanse og skape attraktive arbeidsplasser ved etablering av ny legevakt i ren kommunal drift, foreslås å flytte dagens KAD plasser fra Lillehammer Helsehus til nytt legevakts bygg. Dette innebærer at KAD plassene drives på Lillehammer Helsehus fram til nytt legevakts bygg står ferdig våren Intermediærtilbudet ved Lillehammer Helsehus vil kunne videreføres uten redusert kvalitet selv om KAD plassene flyttes til ny legevakt. Antall KAD plasser dimensjoneres med 5 plasser. Dette forutsetter at eventuelle topper utover dette må løses ved bruk av intermediærplasser. Økonomiske konsekvenser, herunder interkommunal legevakt, innarbeides i strategiplan med økonomiplan Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. For å sikre rekruttering av nødvendig kompetanse og skape attraktive arbeidsplasser ved etablering av ny legevakt i ren kommunal regi, flyttes dagens øyeblikkelig hjelp plasser fra Lillehammer Helsehus til nytt legevakts bygg. 2. Økonomiske konsekvenser innarbeides i strategiplan med økonomiplan Side 27 av 62

28 Gausdal kommune 28 Ark.: U01 Arkivsaksnr.: 13/998 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 73/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL NÆRINGSPLAN OG ORGANISERING AV NÆRINGSUTVIKLINGSARBEIDET Vedlegg: Vedtak i Regionrådet Forslag til regional næringsplan Sammenstilling av innspill Kommentarer til innspill Notat: Fremtidig struktur for næringsutviklingsapparatet i Lillehammerregionen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Sluttrapport forprosjekt næringsutvikling (utrykt vedlegg som er tilgjengelig under Regionrådet > Dokumenter på SAMMENDRAG: I saka presenteres forslag til regional næringsplan for kommunene i Lillehammerregionen og ny organisering av det regionale næringsutviklingsarbeidet. Rådmannen mener en ambisiøs, regional næringsplan må legges til grunn, og det tas til orde for opprettelse av en slagkraftig regional enhet som kan implementere tiltakene i planen. Bakgrunn: Utgangspunktet for denne saken er et forprosjekt initiert av Regionrådet, som hadde til hensikt å kartlegge næringsutviklingsarbeidet i Lillehammerregionen. Sluttrapporten for forprosjektet ble presentert for Regionrådet i møte 8. mars og for formannskapene i regionen under Formannskapskonferansen 11. april 2013, da regionalt samarbeid om næringsutvikling ble drøftet på bred basis. I PriceWaterhouseCoopers (PWC) sluttrapport står det: «Hovedanbefalingen, som en følge av det resultatet kartleggingen har gitt, er at Lillehammerregionen vil tjene på å koordinere næringsutviklingsarbeidet sitt i større grad enn det som er praksis i dag. Man har tilgang til kompetanse, ressurser og finansiering, men mangler samhandling. Gjennom å utvikle felles mål, strategier og tiltak, vil man få et omforent verktøy til hjelp i utøvelsen av et mer kraftfullt næringsarbeid.» I drøftingene ble det uttrykt bred enighet om at det er ønskelig å konkretisere og operasjonalisere det regionale, strategiske næringssamarbeidet videre. Side 28 av 62

29 Sak 51/14 I august 2013 ble det så lagt frem likelydende forslag til prosess i formannskapene i de tre kommunene. Formannskapene stilte seg bak forslaget til prosess i følgende møter: Lillehammer 20. august 2013 sak 64/13 Gausdal 10. september 2013 sak 60/13 Øyer 18. juni 2013 sak 49/13 Våren 2014 ble de prioriterte tematiske satsingsområder og strategier presentert ved to anledninger. Først i en bredt anlagt, åpen konferanse der næringsaktører, politikere og virkemiddelapparatet ble invitert til å delta og komme med innspill både i selve konferansen og i etterkant. Dernest ble de presentert for regionens formannskapsmedlemmer, under regional formannskapskonferanse. I forslaget til prosess står det at saken skulle legges fram for kommunestyrene våren I løpet av prosessen kom det midlertidig inn ønske om at saken behandles i de tre formannskapene før Regionrådet, og dette gjorde at tidsskjemaet med å komme i mål før sommeren ikke holdt. For å sikre kontinuitet i den politiske behandlingen av saken, ble derfor hele saken skjøvet til høsten og utkast til plan ble sendt ut på høring med frist for tilbakemelding 7. august. Denne saka består av to deler: Regional næringsplan Organisering av næringsutviklingsarbeidet i regionen Utkast til sak og vedlagt plan ble drøftet i formannskapene i de tre kommunene i august og ble deretter justert før den ble lagt fram for politisk behandling i Regionrådet 5. september. Regionrådet vedtok i møtet å anbefale kommunene å slutte seg til den forelagte planen med tilhørende organisering av en regional næringsutviklingsenhet. Det ble også allokert kr i partnerskapsmidler til realisering av tiltakene som det redegjøres for i planen. Fakta: Totalt sett har kommunene i Lillehammer-regionen hatt en vekst i folketallet de siste 13 årene som utgjør omtrent halvparten av veksten på landbasis. De siste tre årene har veksten relativt sett vært enda lavere. Likevel er utviklingen i Lillehammer-regionen betydelig bedre enn i Oppland fylke totalt sett. Det er også store forskjeller mellom kommunene. Lillehammer har siden hatt en økning i folketallet på 8,5 %, mot 14,7 % for landet totalt sett. Øyer har på hatt en vekst på noe under det halve av Lillehammer hele perioden sett under ett, men med stagnasjon de siste årene. Gausdal hatt en svakt positiv folketallsutvikling siden år 2000, men med en sterkere positiv trend de siste årene. Selv om det er et poeng å snakke om en samlet region, er det også viktig å synliggjøre at det er forskjeller mellom kommunene. Side 29 av 62

30 Sak 51/ Folketall Folkevekst Folkevekst Folkevekst Folkevekst Folketall Vekst siden Vekst Hele landet ,7 % 3,8 % 05 Oppland ,5 % 0,9 % 0501 Lillehammer ,7 % 1,7 % 0521 Øyer ,5 % 0,0 % 0522 Gausdal ,2 % 1,6 % Lillehammerregionen ,3 % 1,5 % 0403 Hamar ,5 % 3,0 % 0412 Ringsaker ,8 % 1,9 % 0502 Gjøvik ,8 % 2,4 % Kommunene i regionen har noe ulike forventninger om fremtidig befolkningsvekst: Lillehammer skal ha en befolkningsvekst på 1 %, økende til 1,5 % i slutten av planperioden (2024) Øyer har mål om 6000 innbyggere innen 2025, det vil si en vekst på i underkant av 1,3 % årlig Gausdal uttrykker i kommuneplanens samfunnsdel at man har ambisjoner om å opprettholde et stabilt innbyggertall. Selv om man legger til grunn nullvekst i Gausdal, betyr det at regionen totalt sett har en forventning om at befolkningen skal øke mer de neste årene enn den har gjort tilsvarende bakover i tid. En slik økt vekst kommer neppe uten at det iverksettes nye og konkrete tiltak, og tiltakene i dette dokumentet er blant disse Lillehammer Øyer Gausdal NHO publiserer hvert år to rangeringer som forteller noe om tilstanden i næringslivet og næringslivets rammebetingelser i norske kommuner. Begge rapportene baserer seg på et omfattende statistisk materiale, og er skrevet av anerkjente analysebyråer NHOs NæringsNM rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Utviklingen til kommunene i regionen kan siden 2001 kan sees i tabellen til venstre. For regionen har vi ikke et tilsvarende komplett datasett, men det er mulig å gi en illustrerende oppstilling i tabellform: Plassering Lillehammerregionen Nærings-NM Totalt 79 regioner 2010: : : : : : : 21 Side 30 av 62

31 Sak 51/14 NHOs KommuneNM rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet. 300 Lillehammer Øyer Gausdal Tilsvarende som for næringsnm er det her noe 250 mer begrenset tilgang til tall på regionnivå, men følgende tall er tilgjengelig: : 22 (av 79) 2012: : VURDERING: Regional næringsplan Som region har Lillehammer-regionen ambisiøse målsetninger for bosettingsvekst, noe som implisitt innebærer at det også er nødvendig med en god sysselsettingsvekst. Lillehammerregionen kan ikke belage seg på å være en pendlerregion, der befolkningsveksten skal bestå av personer som jobber i andre regioner. For det første er regionen for langt unna Oslo-området til å være innenfor naturlig pendledistanse. For det andre er det ikke ønskelig for en region å ha for stor netto utpendling, da dette ofte er vanskelig å forene med en egen generert vekst og attraktivitet som bo- og arbeidsmarkedsregion Kombinert med forprosjektrapporten, som tydeliggjorde behovet for en mer koordinert og målrettet innsats på næringsutvikling, bidrar vekstambisjonene til at regionkoordinator mener det er et stort behov for en ambisiøs regional næringsplan. Forslaget til regional næringsplan er omfattende, og inkluderer både overordnede strategier og mer operative tiltak. Slik sett fungerer dokumentet både som langsiktige rettesnor, og som et operativt arbeidsdokument for de som skal utføre næringsutviklingsarbeidet. Planen er videre skrevet med utgangspunkt at næringsutvikling skjer i interaksjon med mange aktører i samfunnet. Det betyr at planen ikke bare sier noe om hva kommunalt ansatte kan gjøre for å få til næringsutvikling, men at den også forsøker å beskrive hvordan ulike samfunnsaktører sammen kan jobbe for å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Planforslaget består av 10 temaer, hvorav 6 er bransjerettede, mens de 4 øvrige er mer overgripende for næringslivet generelt. Det blir for omfattende å gå inn på hvert enkelt bransjerettet tema i dette saksfremlegget, men det er hensiktsmessig å si litt om vurderingen som er gjort for valg av de bransjerettede temaer. I utgangspunktet er det tre kriterier som er lagt til grunn for valg av bransjerettede områder som inngår i planen, og som også har fungert som rettesnor for valg av strategier innenfor de enkelte temaene: Regionen må ha et strategisk utgangspunkt for å få til vekst innenfor et område Side 31 av 62

32 Sak 51/14 Det er gjort klare prioriteringer av temaer og strategier der regionen kan ta en ledende posisjon nasjonalt eller internasjonalt Planen omhandler kun temaer der kommunen/regionen kan ha betydning for utviklingen, enten alene eller sammen med andre samfunnsaktører Når det gjelder de fire temaene som er anses mer overgripende, har alle disse temaene klare politiske sider som krever en noe mer inngående redegjørelse. Ytre rammebetingelser for næringslivet Samferdsel blir av næringslivet beskrevet som den viktige rammebetingelsen for videre utvikling. Tospors jernbane og fullt utbygd E6 til regionen er sentrale spørsmål, noe som også stadfestes i de fleste kommunale og regionale planer i Lillehammer-regionen. Likevel har arbeidet med disse spørsmålene vært noe preget av skippertak og avhengig av ildsjeler. For å få til et mer proaktivt og systematisk arbeid med disse sentrale spørsmålene, foreslås det at det tillegges et tydelig ansvar til Regionrådet for videre arbeid, og at det jobbes for å opprette et tverrpolitisk utvalg med særlig ansvar. Temaet omhandler også FoU-aktivitet og samarbeidsprosjekter, men disse punktene drøftes ikke nærmere i saksfremlegget. Næringsarealer Lillehammer-regionen har utvilsomt en utfordring når det kommer til næringsareal. Ikke nødvendigvis fordi det ikke finnes, men fordi ingen har komplett oversikt over hva som finnes, mye er ikke tilgjengelig på markedet og regionen har ingen felles plan for hvordan næringsarealene best bør utnyttes. Det foreslås at det jobbes for at arealplanprosessene i kommunene i større grad koordineres, og at arealplaner i større grad enn i dag blir en strategisk prosess for å realisere næringspolitiske mål. Profilering av Lillehammer-regionen som bo-, studie- og arbeidsregion Gjennom undersøkelser, senest en undersøkelse gjennomført av OFK, vet vi at Lillehammerregionen er en attraktiv region å bo og studere i. Samtidig er det slik at regionen fram til nå ikke har jobbet målrettet med å tiltrekke seg nye innbyggere og bedrifter gjennom aktiv regionprofilering. Det har vært gjort noen enkeltstående aktiviteter i de ulike kommunene, men på regionalt nivå har en satsing på regionprofilering begrenset seg til en nettside ( som i for liten grad brukes til aktiv profilering. For å kunne bruke regionens attraktivitet til faktisk å nå de ambisiøse befolkningsvekstmålene og synliggjøre regionens attraktivitet for bedrifter, foreslås det at det opprettes en femårig prosjektstilling som regionmarkedsfører. Regionmarkedsførerens oppgave blir å gjennomføre den delen av regional næringsplan som omhandler regionprofilering. Gründer- og vekstservice Et tydelig punkt i forprosjektrapporten er at støtteapparatet for potensielle etablerere i regionen oppfattes som noe fragmentert og vanskelig tilgjengelig. Blant aktørene som etablerere naturlig kommer i kontakt med er Innovasjon Norge, Lillehammer kunnskapspark og kommunenes næringsutviklere. I prinsippet fungerer det slik i dag at kommunenes Side 32 av 62

33 Sak 51/14 næringsutviklingsapparat er førstelinjetjeneste, og slik slett skal sluse etablerere videre i systemet, men tilbudet er ikke godt tilrettelagt og kommunisert. Det foreslås at det etableres et kompetent én dør -system, som skal være en aktiv utviklingspartner for dem som vil etablere/ekspandere førstelinjetjenesten. Dette punktet berører også omorganiseringen som drøftes senere i saksfremlegget. Mangelen på kapital er én av utfordringene for regionens etablerere, og det foreslås at det jobbes for opprettelsen av et kapitalfond. Industriklyngen på Gjøvik har i dag et slikt fond, der blant annet Oppland Fylkeskommune og Sparebanken Hedmark er inne på finansieringssiden. Fondet er i prinsippet tilgjengelig også for bedrifter i denne regionen, men det er lite tilpasset regionens næringsstruktur. Prosessen med å opprette et slikt fond er ikke enkel, og vil kreve kontinuerlig og systematisk arbeid over en lengre periode. Økonomi Det forutsettes at det økonomiske bidraget til partnerskapsinstituttet mellom kommunene i Lillehammer-regionen og Oppland fylkeskommune, videreføres som i dag. Det har i hele prosessen med å utforme en regional næringsplan vært lagt til grunn at partnerskapsmidlene skal være en sentral del av tiltaksfinansieringen Regionrådet vedtok i sitt møte 5. september å gi tilsagn om kr i partnerskapsmidler til arbeidet med å realisere tiltakene i planen i 2014 og I de tilfeller der det er behov for kommunal eller fylkeskommunal medfinansiering, vil dette være gjenstand for vedtak i de enkelte kommunene og Oppland fylkeskommune, og skiller seg i så måte ikke fra dagens praksis. Mange av tiltakene krever dessuten først og fremst en koordinering og prioritering av arbeidsinnsats og i mindre grad rene økonomiske tilskudd. Dette gjelder ikke minst arbeidet de tverrgående temaene i planen, men også mange av de bransjerettede temaene. Realisering av en regional næringsutviklingsenhet, som beskrevet under, er derfor et avgjørende premiss for at ambisjonene i den regionale næringsplanen skal kunne virkeliggjøres. Regionmarkedsføreren er en ny stilling som krever egen finansiering. Det anbefales at det innledes en dialog mellom kommunene, Oppland Fylkeskommune, Regionrådet og eventuelle andre om opprettelse og samfinansiering av en femårig prosjektstilling som regionmarkedsfører. En tredjedel av stipulerte kostnader til stillingen er allerede lagt inn som bidrag fra Regionrådet gjennom vedtaket som ble fattet den 5. september. Det anbefales at kommunenes bidrag til finansieringen av stillingen deles etter fordelingsnøkkelen femti prosent på Lillehammer og tjuefem prosent på Øyer og Gausdal. Intensjonen er at stillingen organisatorisk skal tilhøre den regionale næringsutviklingsenheten, som det redegjøres for under. I tillegg til partnerskapsmidler vil den regionale næringsutviklingsenheten søke finansiering fra en rekke øvrige kilder: kommunenes næringsfond, frie midler i kommunene, Oppland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, statlige midler og europeiske midler. Det forventes at en samlet organisering av ressursene vil gjøre de to siste kildene mer tilgjengelig for regionen. Side 33 av 62

34 Sak 51/14 Organisering av næringsutviklingsarbeidet i regionen Rådmannen mener at en ambisiøs regional næringsplan også må følges av en vurdering av hvordan næringsutviklingsarbeidet er organisert. Forprosjektrapporten er tydelig på at det er behov for økt koordinering av næringsutviklingsarbeidet, men konkluderer ikke nærmere med hvordan arbeidet bør organiseres. En bred kartlegging av organiseringen i andre regioner, samt vurdering av egne utfordringer og muligheter i regionen, viser at det er hensiktsmessig å tenke en ny organisering. Som tidligere nevnt vurderes også en ny og regional organisering av næringsutviklingsarbeidet å være en forutsetning for at regionen skal være i stand til å virkeliggjøre ambisjonene i den regionale næringsplanen. En mer detaljert gjennomgang av organisasjonsmodeller i de undersøkte regionene er vedlagt, og her gjengis hovedpunktene: Hamarregionen: Hamarregionen Utvikling drifter næringsutviklingsarbeidet i Hamar, Løten og Stange. Ringsaker koblet på i noen prosjekter. Var tidligere en selvstendig enhet med kommunale tilskudd, men ble etter en juridisk vurdering gjort om til en enhet i Hamar kommune og et vertskommunesamarbeid Gjøvikregionen: samlokalisert Gjøvikregionen næringsråd, regionrådet for Gjøvikregionen og destinasjonsselskapet, der det to første også har en tett organisatorisk kobling. Selskapene har inntekter både fra det offentlige og fra private, og modellen kan fremstå noe uryddig rent juridisk Kongsvinger: i 2009 ble det igangsatt et omstillingsprogram finansiert av kommune, fylkeskommune og stat. Driftingen av omstillingsprogrammet, inkludert all næringsutviklingsarbeid i kommunen, gjøres av Hedmark Kunnskapspark. Krever sannsynligvis konkurranseutsetting på et tidspunkt Nord-Trøndelag: har et eget AS, Proneo, som ble opprettet på restene av tre utviklingsselskap. Driver i dag omfattende prosjektdrifting, med etablererveiledning og forretningsmessig rådgivning. Arbeidet for kommunene er et tjenestekjøp som er konkurranseutsatt Lillehammer-regionen starter med blanke ark når det gjelder en regional organisering av næringsutviklingsarbeidet, og kan dermed finne en modell så nært opp til det optimale som mulig. Tar vi utgangspunkt i modellen fra Nord-Trøndelag kunne det vært interessant å tenke seg et nytt selskap med dagens Lillehammer kunnskapspark og næringsutviklingsressursene i kommunene som basis. Dette kunne gitt et godt grunnlag for et robust selskap, men har den klare utfordringen at en god del av aktiviteten vil være på det åpne markedet. Dette innebærer at tjenestekjøpet må konkurranseutsettes, og det blir lite forutsigbarhet i hvem som leverer tjenesten. En Kongsvinger-modell ville betydd at hele arbeidet med førstelinjetjeneste og regional næringsutvikling ble satt ut til Lillehammer kunnskapspark. Dette kunne i og for seg vært en mulig modell, all den tid LKP i all hovedsak er et offentlig eid selskap, men LKP har for stor del av sin omsetning i det åpne markedet til at dette kunne vært gjort i egenregi. Altså ville en slik modell innebåret konkurranseutsetting. Deler av arbeidet anses helt kurant å konkurranseutsette (eks førstelinjetjeneste), mens andre deler av tjenesten ville vært komplekst å håndtere om en ny aktør skulle kommet på banen. Gjøvik og Hamar har på mange måter en rimelig lik modell. Den store forskjellen er juridisk organisering der Gjøvik er en selvstendig enhet som mottar offentlige tilskudd, og der det er kombinasjon av offentlige og private interesser. Vertskommunesamarbeidet i Hamar er svært Side 34 av 62

35 Sak 51/14 ryddig juridisk, men har noen svakheter i det økonomiske handlingsrommet mot privat sektor og koblingen mot regionrådet er svak. Under følger en oppsummering av vurderingen som er gjort av arbeidsgruppen som har jobbet med organisering. Hele vurderingen ligger vedlagt denne saken. Oppgaver En mest mulig vellykket organisering må ta utgangspunkt i hvilke oppgaver strukturen er ment å ivareta. Disse er definert og fremgår av utkastet til Regional næringsplan. Denne saken berører ikke den økonomiske og administrative støtten næringsråd og forum i de tre kommunene får fra kommunen, men det er ikke unaturlig å drøfte innretningen på dette i det videre arbeidet med oppgaver og organisering. Organisering Skal næringsutviklingsorganisasjonen være en effektiv oppgaveløser og en attraktiv arbeidsplass, synes det å være hevet over tvil at personressursene innen feltet i regionen i dag, i langt sterkere grad må samkjøres. Dette er helt i tråd med erfaringene fra samtlige modeller over (muligens med unntak av Kongsvinger) og i tråd med anbefalingene fra tidligere nevnte PWC-rapport. Dette innebærer følgende: Kommunene samler sine kompetente personressurser på feltet med et tilsvarende antall personer som kommuner. Dette innebærer en basisarbeidsstyrke på 3 personer. Kommunene beholder arbeidsgiveransvaret for disse. Erfaringene fra Gjøvik er at gevinsten ved også å ha regionrådskoordinatoren i denne strukturen er stor. Det er derfor arbeidsgruppens anbefaling at regionkoordinator inngår i den regionale næringsutviklingsenheten i Lillehammer-regionen. Videre tilsier erfaringene fra Gjøvik at et tettere samarbeid med det regionale destinasjonsselskapet, er en ubetinget fordel. Erfaringene fra Kongsvinger og Nord-Trøndelag, tilsier et tettere samarbeid med den stedlige kunnskapsparken. Det kan også bemerkes at vi i Lillehammer-regionen kan komme lenger enn de andre modellene når det gjelder å koble den landbruksbaserte næringsutviklingen på en felles næringsutviklingsstruktur. Koblingen mot kompetansen i destinasjonsselskapet Det er arbeidsgruppens formening at effekten av det totale næringsutviklingsarbeidet i regionen kan økes med et tettere samarbeid mellom den kommunale næringsutviklingsstrukturen og destinasjonsselskapet. Destinasjonsselskapet har vært gjennom en krevende periode og arbeidsgruppens anbefaling er at dialogen om samkjøring av oppgaver etableres nå og at progresjonen i dette arbeidet tar hensyn til destinasjonsselskapets interne arbeid med å sikre stabiliteten i sin egen organisasjon. Koblingen mot Lillehammer kunnskapspark Arbeidsgruppens anbefaling er at det etableres en konkret samarbeidsavtale mellom den kommunale næringsutviklingsstrukturen og Lillehammer Kunnskapspark med mål om at sistnevntes etablererkompetanse skal kunne nyttiggjøres i det løpende arbeidet med destillering av gründerideer. Side 35 av 62

36 Sak 51/14 Arbeidsgruppens ambisjon er at en slik konstruksjon skal kunne hente flere av fordelene som ligger i PRONEO-modellen og samtidig unngå sårbarheten i systemet med rullering av innkjøp av tjenester innen næringsutviklingsfeltet. Koblingen mot det regionale landbrukskontoret Det regionale landbrukskontorets hovedoppgaver er av forvaltningsmessig art og har følgelig prioritet i disponeringen av personressursene der. Ideen med samlokalisering av kommunenes landbrukskontorer i sin tid var likevel å kunne få utviklet et mer potent næringsutviklingsmiljø for landbrukssektoren. Arbeidsgruppens anbefaling er at det med etablering av en ny regional næringsutviklingsstruktur, drøftes hvordan samarbeidet med den regionale landbruksenheten kan bli betydelig tettere. Geografisk og bransjemessig dedikasjon Selv om dagens næringsutviklingsstruktur i regionen har åpenbare svakheter, er en av fordelene at næringsutviklerne i de ulike kommunene har en betydelig kunnskap om og innsikt i det lokale næringslivet. Arbeidsgruppen er opptatt av at denne styrken videreføres inn i en ny regional næringsutviklingsstruktur. Erfaringene fra Hamar-regionen synes å være at dette kan gjøres ved å dedikere konkrete personressurser til konkrete geografiske områder i regionen. Næringslivet i de ulike geografiske områdene kan dermed forholde seg til kjente personer med et særlig ansvar for disse områdene. Samtidig er ikke avstandene innen Lillehammer-regionen store og for næringslivet er kommunegrensene i stor grad underordnet. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at disponeringen av personressursene i den nye regionale næringsutviklingsstrukturen har en sektorvis tilnærming. Lokalisering Erfaringene fra samtlige modeller arbeidsgruppen har studert, viser at samlokalisering av personressurser kan gi betydelige gevinster. Denne saken har samtidig skissert tydelig hvordan eventuelle negative effekter ved samlokalisering kan avverges med geografisk og bransjemessig dedikasjon. Arbeidsgruppen anbefaler at personressursene i den nye regionale næringsutviklingsenheten samlokaliseres og at det bør være et mål at dette skjer i nært samarbeid i første omgang med Lillehammer Kunnskapspark og i kommende runder med det regionale destinasjonsselskapet. Det er videre arbeidsgruppens anbefaling at selv om det nå etableres en ny næringsutviklingsstruktur for Lillehammer-regionen, bør denne være åpen for et fremtidig nærmere samarbeid med tilsvarende miljøer og funksjoner i tilgrensende område både syd for og nord for regionen. Styringsstruktur Det foreslås at den regionale næringsutviklingsenheten organiseres som et vertskommunesamarbeid med Lillehammer som vertskommune. Videre foreslås det følgende struktur: Side 36 av 62

37 Sak 51/14 Region ting. Deltakelse fra politisk og administrativt hold i kommuner og fylkeskommune, samt fra næringsliv og FoU. Har ingen formell beslutningsmyndighet, men skal være en sentral drøftingsarena som gir innspill til formelle beslutningsarenaer. Regiontinget skal avholdes to ganger i året. Regionråd. Utgangspunktet er dagens Regionråd, men Regionrådet gis et tydelig strategisk beslutningsansvar for næringsutviklingsarbeidet. Helt konkret er det regionrådet som er beslutningsorgan for rullering av regional næringsplan Rådmannsgruppen. Skal være den regionale næringsutviklingsenhetens formelle kobling til administrasjonen, og det er her planarbeid og tjenesteproduksjon samkjøres. Formannskap/kommunestyrer. Vedtar budsjettforutsetningene. Ved rullering av regional næringsplan får kommunestyrene næringsplanen til orientering Den regionale næringsutviklingsenheten vil i tillegg også delta i de kommunale prosesser der kommunens næringsutviklere i dag naturlig er involvert. Økonomi Det legges til grunn at hver kommune finansierer én stilling inn i den nye enheten. I utgangspunktet blir det opp til hver kommune om de har en person allerede som har egnet kompetanse til å inngå i enheten, eller om det er nødvendig å tilsette en ny person. Det må i tillegg tilføres enheten et driftsbudsjett som er tilstrekkelig til å sikre aktivitetsnivået. Videre behandling: Denne saken er nå behandlet i de 3 formannskapene (drøftingsrunde i august 2014), og i regionrådet. Nå er det politisk behandling etter følgende plan: Formannskap: Øyer 9. september, Gausdal og Lillehammer 23. september Kommunestyret: alle kommuner 25. september Konklusjon: For å kunne nå regionens ambisjoner om befolkningsvekst, og som en oppfølging av vesentlige punkter i forprosjektrapporten om næringsutviklingsarbeidet i regionen, mener rådmannen det er nødvendig å tenke annerledes på hvordan vi driver næringsutviklingsarbeidet. En ambisiøs, regional næringsplan legges til grunn, og det må opprettes en slagkraftig regional enhet som kan implementere tiltakene i planen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommune vedtar den forelagte regionale næringsplanen med tilhørende forslag til ny organisering av næringsutviklingsarbeidet. 2. Den regionale næringsutviklingsenhet skal organiseres som et vertskommunesamarbeid mellom de tre kommunene i Lillehammer-regionen med Lillehammer som vertskommune. Side 37 av 62

38 Sak 51/14 3. Alle tre kommunene skal finansiere én fast fulltids stilling inn i enheten, som også skal bestå av regionkoordinator. 4. Gausdal kommune slutter seg til følgende styringsstruktur for den regionale næringsutviklingsenheten: a. Regionting. Deltakelse fra politisk og administrativt hold i kommuner og fylkeskommune, samt fra næringsliv og FoU. Har ingen formell beslutningsmyndighet, men skal være en sentral drøftingsarena som gir innspill til formelle beslutningsarenaer. Regiontinget skal avholdes to ganger i året. b. Regionråd. Utgangspunktet er dagens Regionråd, men Regionrådet gis et tydelig strategisk beslutningsansvar for næringsutviklingsarbeidet. Helt konkret er det regionrådet som er beslutningsorgan for rullering av regional næringsplan c. Rådmannsgruppen. Skal være den regionale næringsutviklingsenhetens formelle kobling til administrasjonen, og det er her planarbeid og tjenesteproduksjon samkjøres. d. Formannskap/kommunestyrer. Vedtar budsjettforutsetningene. Ved rullering av regional næringsplan får kommunestyrene næringsplanen til orientering. 5. Gausdal kommune gir sin tilslutning til at det innledes en dialog mellom kommunene, Oppland Fylkeskommune, Regionrådet og eventuelle andre om opprettelse av en femårig prosjektstilling som regionmarkedsfører. Intensjonen er at stillingen organisatorisk skal tilhøre den regionale næringsutviklingsenheten. Side 38 av 62

39 Gausdal kommune 39 Ark.: L Arkivsaksnr.: 13/1027 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 46/14 Planutvalget /14 Kommunestyret Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud DETALJREGULERING FV. 255 GS STATOIL FORSET - FORSET SENTRUM - 2. GANGS BEHANDLING. Vedlegg: 1. Plankart i 1:500 i A1, datert Planbeskrivelse med reguleringsbestemmelser, revidert Oppsummering merknader fra offentlig ettersyn, datert SAMMENDRAG: Planforslaget regulerer gang- og sykkelveg fra COOP til Statoil i Forset sentrum. Formålet med reguleringen er å øke trafikksikkerheten for gående og syklende på den aktuelle strekningen. I reguleringsplanen for Forset sentrum er gang- og sykkelvegen lagt på sørsiden av fylkesvegen. Etter befaring av området vurderte Statens vegvesen arealene på nordsiden av fylkesvegen som et bedre alternativ. NYTT SAMMENDRAG: Vegvesenet har tatt innspillet fra Stormoen til følge og flyttet krysningspunktet av Fv meter vestover. Foreliggende reguleringsplan for FV.255 GS STATOIL FORSET FORSET SENTRUM med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser, godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: I henhold til plan- og bygningslovens 3-7, har Statens Vegvesen lagt fram forslag til reguleringsplan for «Parsell: Fv. 255 G/S Statoil Forset Forset sentrum. Følgende tiltak planlegges: o Gang- og sykkelveg på hele strekningen (ca. 300 meter) o Tilrettelagt kryssing av Fv o Tilrettelagt kryssing med fotgjengerovergang av Evenvollvegen. o Ny belysning på strekningen. Formålet er å øke trafikksikkerheten for alle trafikanter. Side 39 av 62

40 Sak 52/14 Det vises til vedlagt plandokumenter som inneholder beskrivelse av planen, ROS-analyse, plankart og reguleringsbestemmelser. Plandokumentene har vært utlagt til offentlig ettersyn hos Statens Vegvesen Regionkontoret på Lillehammer, og på servicetorget i Gausdal kommune, i perioden fra til I forbindelse med at planen ble lagt ut til offentlig ettersyn ble det 5 mai avholdt åpent møte på samfunnshuset ved Segalstad bru. I reguleringsplanen for Forset sentrum godkjent i kommunestyret den er arealer til gang og sykkelveg og fortau avsatt på sørsiden av fylkesvegen. I etterkant av oppstartsvarslet til reguleringen vurderte Statens vegvesen at en løsning på nordsiden ville være et bedre alternativ til trase for gang- og sykkelveg, jfr. referatsak nr. 2 i Planutvalget VURDERING: Det er positivt at det nå fremmes en detaljreguleringsplan for å bedre trafikksikkerheten gjennom Forset sentrum. Administrasjonen er enig i at løsningen med gang- og sykkelveg på nordsiden av fylkesvegen er et bedre alternativ, spesielt med hensyn til terrenginngrep. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak Planutvalget tar planforslaget til etterretning, og har ingen spesielle kommentarer så langt i planprosessen. Planutvalget behandlet saken den sak 33/14. Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Planutvalget tar planforslaget til etterretning, og har ingen spesielle kommentarer så langt i planprosessen. OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING til Ved brev av fra Statens vegvesen til Gausdal kommune er planen oversendt for sluttbehandling. Nedenfor følger en oversikt over de merknader som er kommet inn til planforslaget med bestemmelser og med Vegvesenets vurderinger. Side 40 av 62

41 Sak 52/14 Merknad Asplan Viak på vegne av Opplysningsvesenets fond, Det vises til uttalelse av til varsel om igangsatt arbeid. Videre vises det til at tiltaket berører søndre del av eiendommen gnr. 33 bnr 1 fnr. 3 som festes av Brubakken Maskin og at varsel om offentlig ettersyn også blir sendt fester. Det bes om at melding om vedtak og øvrig korrespondanse i saken «Ovf» sendes til Advokatfirmaet Harris DA, Bergen samt Opplysningsvesenets fond, Oslo. Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Oppland har ikke merknader til planforslaget og mener at tiltaket er positivt. Oppland fylkeskommune, Utbygging av gang- og sykkelvegen ansees å være et positivt tiltak og regionalenheten har ingen ytterligere merknader til saken. For øvrig vises det til at dette er et prioritert tiltak i Handlingsprogrammet for fylkesveier i tiltaksområde gang- og sykkelveier for gjennomføring i 2016 og at dette med fordel kan synliggjøres innledningsvis i planbeskrivelsen. Steinar Magne Solås, Det vises til reguleringsplanen og den delen av prosjektet som berører eiendommen. Det er ønske om en god pris for eiendommen som blir ekspropriert. Det kreves svar før prosjektet starter. Videre forlanges det (støy)gjerde, da eier allerede er plaget av snø som blir brøytet inn på eiendommen, samt at huset blir et utstillingsvindu mot veien så forbipasserende kan se rett inn. Vegvesenets vurdering Fester av eiendom 33/1/3 er informert og har vært i møte med vegvesenet. Løsning for utførelse av gangveg forbi eiendommen er avklart og akseptert. Videresending av dokumenter tas til etterretning og er blitt/vil bli fulgt opp. Vegvesenet tar innspillet om synliggjøring til etterretning og vil rette opp planbeskrivelsen. Merknadene ble tatt opp med grunneier i åpent møte den , samt at det den ble foretatt befaring på eiendommen. Det ble bl. annet vurdert kompenserende tiltak. Eier har en campingvogn stående på eiendommen mellom hovedhuset og fv Som kompensasjon kan det bli vurdert å gruse opp deler av plenen til oppstillingsplass for vogna. Dette vil bli videreført i forbindelse med grunnervervsforhandlinger. For øvrig vil priser/erstatning utføres i tråd med gjeldende satser. Når det gjelder (støy)gjerde tas også dette i forbindelse med grunnervervsforhandlinger. Eventuelle problemer ved brøyting av snø, vil bli tatt opp med avdeling for drift i forbindelse med byggeplan. Kjell Jon Stormoen, På det åpne møtet den kom det innspill fra Stormoen om det var mulig å flytte Befaring ble utført Det ble avklart at flytting av gangvegen var en så liten endring at den kunne gjøres uten ny offentlig Side 41 av 62

42 Sak 52/14 krysningspunktet for gang- og sykkelvegen noen meter nedover mot Forset sentrum. Dette på grunn av dukkestue/gammel mur i hage. varslingsprosess hvis andre berørte samt kommune ikke hadde noen innvendinger. Det ble tatt telefonkontakt med disse samt ny befaring, og i etterkant sendt brev fra vegvesenet som bekrefter at endringen kan gjennomføres. Endringen ble også avklart med Gausdal kommune. Krysningspunktet for gangvegen ble flyttet ca. 7,0m. Flytting av gangvegen gjør at eiendom gbnr. 32/75 ikke lenger vil bli berørt. Vegvesenet har imøtekommet merknaden fra Stormoen om å flytte krysningspunktet av Fv meter, er såpass lite at det ikke medfører ny offentlig varslingsprosess. Vegvesenet ber om at reguleringsplanen legges fram for kommunestyret til behandling så raskt som mulig. NY VURDERING: Rådmannen har ingen spesielle kommentarer til Vegvesenets vurdering av merknadene. Det foreligger ikke innsigelse mot reguleringsplanen fra andre regionale planinstanser, og reguleringsplanen med bestemmelser kan således legges fram for avsluttende behandling. Det anbefales at planen godkjennes. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med hjemmel i plan-og bygningsloven godkjennes foreliggende reguleringsplan for «Fv. 255 GS Statoil Forset Forset sentrum» med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser, slik som vist på plankart datert Planutvalget behandlet saken, saksnr. 46/14 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Med hjemmel i plan-og bygningsloven godkjennes foreliggende reguleringsplan for «Fv. 255 GS Statoil Forset Forset sentrum» med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser, slik som vist på plankart datert Side 42 av 62

43 Gausdal kommune 43 Ark.: L Arkivsaksnr.: 11/735 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 45/14 Planutvalget /14 Kommunestyret Saksbehandler: Gudmund Forseth OMRÅDEREGULERING SKEI SØR 3. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Planbeskrivelse revidert Plankart revidert Reguleringsbestemmelser revidert ROS-analyse revidert Rekkefølgekart 6. Sak 3/14 - planutvalget SAMMENDRAG: Foreliggende områdereguleringsplan for SKEI SØR, slik som vist på plankart og med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til tidligere behandling av plansaken, sist planutvalgets behandling i møte Særutskrift av samlet saksframstilling, saknr. 3/14, følger saken som vedlegg nr. 6. Planutvalget vedtok å legge et bearbeida og endra planforslag ut til nytt offentlig ettersyn og sende det ut på en ny høringsrunde. NYTT OFFENTLIG ETTERSYN OG NY HØRING til Nedenfor følger et sammendrag av høringsuttalelser og merknader vi har mottatt i forbindelse med den andre høringsrunden. Innspill fra regionale planmyndigheter kommer først, deretter følger uttalelser og merknader fra andre berørte parter. Merknad Fylkesmannen i Oppland, journalpost 11/ , datert Samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen hadde innsigelse til planen med bakgrunn i manglende vurdering vedr. håndtering av overflatevann og sikring av vassdrag, samt manglende vurdering av klimapåslag ved dimensjonering av tiltak. Fylkesmannen opprettholder innsigelse til planen inntil bygge-områder g/bnr 139/42, H-2, 29, g/bnr 212/1H-5, g/bnr 214/5 H-1-18, g/bnr 220/46, H1-11,g/bnr 220/42, H1-4, g/bnr 220/43, H1-5, g/bnr 214/5, H1-2, Renovasjonsanlegg og g/bnr 214/5, H1-1justeres slik at det ikke kan bygges innenfor hensynssonen for flom langs det østre bekke-draget. SOSI-kode for faresone for flom som hensynssone skal være H-320. Miljøhensyn. Administrativ vurdering av merknaden Samfunnssikkerhet og beredskap. Problemstillingene knyttet til innsigelsen og hensynet til håndtering av overflatevann og sikring av vassdrag er avklart i møte med fylkesmannens representant for samfunnssikkerhet og beredskap. Slik planen fremstiller både vassdrag, hensynssone flom og Side 43 av 62

44 Sak 53/14 I planbeskrivelsen for område H30, H31 og S9 er det beskrevet at det ikke er registrert spesielle viltinteresser eller naturtyper som berøres ved utbygging. Området inngår i et yngleområde for en rekke fuglearter. Biotopen har en høy verdi, og bør beskrives i et såpass omfattende plandokument. Fylkesmannen mener det er beklagelig at kommunen ikke vurderer slike konsekvenser av utbyggingen. Utbyggingsavtalen skal sikre finansieringen og utførelsen av fellestiltak. Den er ikke mulig å påklage slik et planforslag er, og interessen til berørte parter/grunneiere/utbygger blir slik sett dårligere ivaretatt enn om rekkefølgebestemmelser hadde vært en del av planforslaget. Konklusjon slik planforslaget nå foreligger, har en svak styring av rekkefølgen ved utbygging som Fylkesmannen ikke anbefaler. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å vurdere om områdene i terreng brattere enn 1:6, og der det er 1:4 i særdeleshet, er egnet for bebyggelse. Dersom kommunen finner at bygging kan forsvares, bør kommunen vurdere å endre bestemmelsene slik at man oppnår en bedre terrengtilpasning. Landbrukshensyn. Tabell for KOSTRA-rapporteringen synes nå å være riktig satt opp, men det kan se ut til at den tar med seg alt areal i hele planen, også det som er vedtatt omregulert tidligere. Dette vil gi en feilrapportering i KOSTRA. Vi kan ikke se at kommunen har vurdert at alpinnedfarter kan reguleres til kombinert formål, alpin på vinter og jordbruk på sommertid. Vi stiller spørsmål til om dyrka jorda ved setrene langs alpinnedfarten er ment omdisponert til friluftsformål. Vi mener at bruk av landbruksformål vil være riktigere enn friluftsformål der arealene er dyrka jord, og at i alpintraseene og skiløypene bør en bruke kombinert formål der disse går over dyrka jord. Planbestemmelser. Fylkesmannen vurderer at parkeringsareal skal inngå i beregningen av grad av utnytting, jfr. TEK10 og veilederen Grad av utnytting. Det innebærer at det ikke er adgang for kommunen til å vedtak planbestemmelser som unntar parkeringsarealet i beregningen av BYA og/eller BRA. Dersom kommunen som følge av at parkeringsareal skal inngå i beregningen, mener at utnyttelsen at tomta blir for lav, kan en eventuelt løse dette ved å tillate en høyere utnyttelse av tomtearealet i reguleringsbestemmelsene. Statnett, journalnr. 11/ , e-post datert Henviser til tidligere uttalelser, og har ikke noe ytterligere å tilføye. NVE, journalpost 11/ , datert Slik planen nå fremstiller både vassdrag, hensynssone flom og planbestemmelser knyttet til dimensjonering, flom, erosjon m.m. mener kommunen, i likhet med NVE, at planen håndterer både vassdrag og sikkerhet på en tilfredsstillende måte. SOSIkoden for faresone for flom som hensynssone endres til H Miljøhensyn. Utbyggingens konsekvenser i forhold til den aktuelle fuglebiotopen er tilstrekkelig vurdert, men vi er enig i at beskrivelsen kunne vært bedre. Tiltakene som er beskrevet i rekkefølgebestemmelsene samsvarer med kravet til rekkefølge og utførelsen av fellestiltak beskrevet i utbyggingsavtalen. Etter vår vurdering skulle dette gi god nok styring av framtidig utbygging i det enkelte område. For bebyggelse med underetasje foreslås strengere krav til skjæring/fylling i bestemmelsene for å oppnå bedre terreng-tilpasning. Landbrukshensyn. Arealoppgaven omarbeides slik at den viser omdisponering av dyrka og dyrkbar jord ihht. KOSTRArapporteringen. Kommunen enig i at landbruksformål er et riktigere formål når det gjelder alpintraseer og skiløyper. Reguleringsformålet foreslås endret. Planbestemmelser. Bestemmelsen om grad av utnytting endres slik at parkeringsareal medregnes slik det framgår av TEK For å opprettholde samme utnyttelsen av tomta økes tillatt bruksareal til 230 m2. Tas til etterretning. Tas til etterretning. Side 44 av 62

45 Sak 53/14 planbestemmelser knytta til dimensjonering flom, erosjon med mer, mener NVE planen håndterer både vassdrag og sikkerhet på en tilfredsstillende måte. NVE Har ikke ytterligere merknader til planforslaget, jfr. E-post datert Når endelig planforslag er vedtatt med de merknader vi fikk til gjennomgang, og uttalelse oss til i e-post datert , vil grunnlaget for vår innsigelse kunne falle bort. Oppland fylkeskommune Kulturarvenheten, journalnr. 11/ , datert Regionalenheten viser til uttalelse ved offentlig ettersyn, og har ingen nye merknader til planen. Statens Vegvesen, jorurnalnr. 11/ , datert Etter tidligere uttalelser er det gitt følgende merknader: - Byggegrense på 20 m langs fylkesvegen skal innarbeides i planen. - Frisikten skal være 10x120 i kryssene på strekningen med fartsgrense 80 km/t. - Rekkefølgebestemmelser om sammenhengende gang-/sykkelveg. - Prinsippløsning for gang-/sykkelveg bredde 3,5 m og minimum 3 m grøft mot fylkesvegen. Videre krav om utarbeiding av detaljert plan som skal godkjennes av Vegvesenet. Vi kan ikke se at tilsendte plankart er rettet opp på disse punktene. Vi forutsetter at dette blir gjort. Rekkefølgebestemmelsene er fortsatt uklare når det gjelder gang-/sykkelveg knyttet til de forskjellige utbyggingsområdene. Når det forskjellige delområdene tas i bruk, skal sammenhengende gang-/sykkelveg fram til avkjøringene til de respektive områdene være på plass. For at det klart skal gå fram at gangvegen skal anlegges separat med minst 3 m grøft mot fylkesvegen, må dette grå fram av kartet. Alternativt kan dette innarbeides som en tilføyelse i pkt om gang- og sykkelveg i bestemmelsene. Statnett, journalnr. 11/ , datert Statnett henviser til tidligere uttalelser på e-post i 2013 for Områderegulering Skei Sør, og har ikke noe ytterligere å tilføye. Randi Woldslien og Ole Kristian Skarkerud, journalnr. 11/ , datert Ønsker ikke turverg/skiløype over setereiendommen. Seterløkka brukes til hamn for strofe om sommeren. Skiløype/gangveg i skogteigen på Sør-Skei aksepteres ikke. Ole Borge, journalnr. 11/35-138, datert På side 8 og side 19 i kommunens kommentarer til mine bemerkninger vedrørende forslag til ny reguleringsplan for Søre Skei beskrives adkomsten til vår eiendom som «sommervei». Kommunen er ut fra tidligere kommentarer til kommune- og reguleringsarbeider kjent med at den tinglyste veiretten ikke har noen årstidsbegrensning og at vi i flere år har brøytet vintervei. På denne bakgrunn oppfattes administrasjonens formuleringer som forsøk på utilstedelige inngrep i en privatrettslig tilstand. I tillegg til at kommunens kommentarer kreves endret utbes en saklig utredning av hvorledes tenkes å krysse vår vintervei. Dette er ikke lagt inn i noen reguleringsendring for veien i planforslaget. Jeg ber også om en skriftlig beklagelse for administrasjonens upresise opptreden i denne sammenheng og minner om at teknisk etat allerede ved en tidligere anledning etter instruks fra rådmannen måtte trekke tilbake et tilsvarende forsøk på innblanding i våre veirettigheter, ref. Deres brev av med referansenummer 10/ , arkivkode gnr 220/7. 2. Kommunens bemerkninger på side 8 som ville kunne begrense ytterligere utbygging på vår eiendom innebærer en usaklig og Tas til etterretning. Plankart og bestemmelser rettes opp i henhold til merknadene fra Vegvesenet. Tas til etterretning. De aktuelle traseene er vurdert og tatt stilling til tidligere. Merknadene tas ikke til følge. Som vi har nevnt tidligere legger kommunedelplanen til grunn at en del private veger på Skei kun skal være sommerveger. Vinteradkomstveg til 220/7 vil være konfliktfylt i forhold til planlagte traseer for alpinnedfarter. Kommunen kan gå inn å regulere adkomstvegen uten å ta hensyn til den tinglyste privatrettslige avtalen det henvises til. Privatrettslige avtaler ligger utenfor planmyndighetens kompetanseområde og er uten forpliktelse for kommunen. Side 45 av 62

46 Sak 53/14 urimelig forskjellsbehandling som mangler klar grunngiving. Planforslaget legger til rette for en vesentlig høyere bygningstetthet i alle andre hytteområder som omfattes av planen, ref. at vår eiendom er den eneste bebygde som i planforslaget er merket med slik særskilt farge og skravur. Generell utnyttelsesgrad regulert for hyttebebyggelse i planen (utkast til reguleringsbestemmelser ) er BYA 25 %/BRA maks 200 m2. BYA/BRA for vår eiendom ligger i dag på under % %/110 m2. 3. Planforslaget vil på disse punkter bli forfulgt ved administrative klager og om nødvendig rettslig prøvelse hvis ikke mine bemerkninger tas hensyn til og planutkastet endres slik at vår vintervei ikke berøres og utnyttelsesgrad blir som for øvrige hytteeiendommer. Elisabeth og Tarald Brautaset, journalnr. 11/ , datert Ber om at det i områdereguleringen legges inn at en bilvei kan føres fram til vår hytte, gnr 214 bnr 26, enten ved at den tillates krysse den planlagte justerte nedfarten, eller ved at nedfarten legges om og at det derfor ikke oppstår noen kryssing. Samarbeidsutvalget for fritidsboligforeninger på Skei-Austlid v/ Jens N. Engelstad, journalnr. 11/ , datert Opptatt av at ulike områder i planen ikke oppleves om store og sammenhengende utbyggingsområder i forhold til de eksisterende mindre hyttegrender. Et vesentlig avvik i reguleringen fra kommunedelplan oppfattes som sterkt provoserende fra dagens hytteeiere. Kan ikke se at planen er forbedret på noen områder som berører forholdet til Miljødepartementets veileder for «planlegging av fritidsbebyggelse», som det ble henvist til i forrige høringsrunde. Det bør etableres et markert vegetasjonsbelte mellom eksisterende og ny bebyggelse i områdene benevnt med S9 og H30 mellom Skeisveien og veien mot Austlid. Bredden bør være så stor som mulig, men aksepterer en bredde på 30 meter i samsvar med kommunedelplanen. Tomtestørrelsen i disse områdene kan reduseres for å øke bredden på grøntbeltet. Gesims- og mønehøyder er ytterligere et moment til at bredden på grøntbelte må økes slik at det oppnås reell skjerming mellom disse områdene. Fabian Stang, journalnr. 11/ , datert Ber om at deling av eiendommen gnr 210 bnr 24 vurderes i forbindelse med pågående reguleringsarbeid. Avveiningene er forankret i reguleringsmessige hensyn. Plan- og bygningsloven er slik at verken grunneiere eller rettighetshavere har krav på at reguleringen blir gjennomført i samsvar med deres ønsker. Det er kommunestyret som planmyndighet som etter en samlet vurdering avgjør hvilke areal som skal reguleres og hvordan arealene innenfor reguleringsområdet skal benyttes. Merknadene fremsatt av Ole Borge foreslås ikke tatt til følge. Det vises til tidligere vurderinger av adkomstproblematikken. Vi mener fortsatt at de foreslåtte traseer for adkomstveg til 214/26 fra Sør-Skeivegen er konfliktfylt i forhold til planlagt løypetrase/ skinedfart. Samtidig legges det vekt på at utbygger/grunneier heller ikke ønsker en vegløsning i strid med kommunedelplanen. Det vises til forrige behandling av plansaken der bredden på grøntbeltet mellom Skeikampen hyttegrend og planlagt utbyggingsområde S9 ble vurdert og tatt stilling til. Administrasjonen ser ikke at det foreligger nye momenter som gir grunnlag for en annen vurdering og konklusjon. Merknadene tas ikke til følge. Forslaget ble avvist ved forrige behandling av planen fordi innspillet kom inn lenge etter høringsfristen gikk ut. Å dele denne tomta vil isolert sett ikke være konfliktfylt med hensyn til arealdisponeringen eller andre reguleringsmessige forhold. På en annen side kan innarbeidelse av denne tomtedelingen så sent i Side 46 av 62

47 Sak 53/14 planprosessen medføre en uheldig presedensvirkning. Skeikampen hyttegrend v/arne Borthne, journalnr. 11/ , datert Skeikampen hyttegrend vil, som nærmeste nabo, opplever det som provoserende og svært uheldig at utbyggerne ønsker å endre kommunedelplanens intensjon om markante grøntbelter mellom gammen og ny bebyggelse. Etter vår oppfatning vil denne formen for utbygging rasere området og frata dagens hytteeiere følelsen av et rikt hytteliv på fjellet. Miljøverndep. Utga i 2005 veileder «Planlegging av fritidsbebyggelse» som understreker behovet for å i vareta sammenhengende vegetasjonsbelter og tregrupper. I henhold til veilederen skal det legges opp til mindre og konsentrerte byggeområder med vegetasjonsbelte mellom. Vedr. høyder på gesims og møne, ønsker vi å understreke at den planlagte utbyggingen med relativt høye bygninger gjør det enda mer påkrevet at avstand mellom ny og eksisterende bebyggelse gjøres så stor som mulig. Ikke under noen omstendigheter under 30 meter som i gjeldende kommunedelplan. Vi mener derfor at både ønsket om konsentrert arealutnyttelse og romslige grøntkorridorer kan realiseres ved å redusere arealet på hyttetomtene i utbyggingsområde S9 uten å redusere antall tomter. Hovedankepunkt er krav om romslige vegetasjonsbelter mellom eksisterende og ny bebyggelse. Erik G. Tandberg, journalnr. 11/ , datert Har fått opplyst at det er etablert en «hensynssone» på 20 meter på hver side av Slåseterbekken i hvilken det ikke blir tillatt å bygge, men det vil imidlertid fremdeles bli plass til å bygge de to hyttene på 201/37 med tilgang til vann/avløp og adkomstvei som ønskes utskilt. Reguleringsplanen omfatter skiløype, nå også utvidet til sykkelvei, over vår eiendom. Hvilke rettigheter/krav har vi som grunneier for å stille grunn til rådighet for slike ski/sykkelveier. For hytteeiere i Morkenfeltet og Rabban v/jan Erik Rindal, journalnr. 11/ , datert Da den planlagte tilbringerheisen fra renseanlegget kan bli/blir bygd, vil antallet skiløpere i alle aldre skli ned Segalstadsetervegen til de kommer ned til «gutua» som tar inn et godt stykke nedenfor ferista til Joker-butikken. Planlagt stenging av Segalstadsetervegen MÅ gjennomføres samtidig med videre utbyggelse av Skei sør. Dette vil ivareta de myke trafikantene og skape et bedre miljø for samtlige. Hytteeiere i Skeikampen hyttegrend Svein Røed og Vidar Bjørnstad, jorurnalnr. 11/ , datert Vi kan ikke se at Planutvalget har tatt til følge de merknader vi som nærmeste naboer til feltet S9. Det vi ser i den nye områdereguleringsplanen er at Planutvalget også fraviker Gausdal kommunale sitt eget vedtak om grøntbelte på 30 meter i gjeldende kommunedelplan. For å unngå å få bypreg og industrifeltfølelse på en hyttedestinasjon er det viktig at Planutvalget og Gausdal kommune regulerer inn romslige grønt-korridorer i henhold til tidligere vedtak. Det vil sikre god framkommelighet og redusere utbyggingens negative virkning i landskapet. Maria Olsen, journalnr. 11/ , mottatt Forslaget avvises. Det vises til forrige behandling av plansaken der bredden på grøntbeltet mellom Skeikampen hyttegrend og planlagt utbyggingsområde S9 ble vurdert og tatt stilling til. Administrasjonen ser ikke at det foreligger nye momenter som gir grunnlag for en annen vurdering og konklusjon. Merknadene tas ikke til følge. Merknadene tas til etterretning. Hvilke rettigheter /krav grunneier har for å stille grunn til rådighet for ski- /sykkelveitrase forutsettes avklart gjennom utbyggingsavtale. I kommunedelplanen for Skei er det lagt til grunn at Segalstadsetervegen først kan stenges etter at det er etablert ny adkomsteveg opp til sentrum i forbindelse med næringsmessig utbygging der. Det kan derfor ikke stilles krav om stenging av Segalstadsetervegen i forbindelse med denne områdereguleringen. Det vises til forrige behandling av plansaken der bredden på grøntbeltet mellom Skeikampen hyttegrend og planlagt utbyggingsområde S9 ble vurdert og tatt stilling til. Administrasjonen ser ikke at det foreligger nye momenter som gir grunnlag for en annen vurdering og konklusjon. Merknadene tas ikke til følge. Side 47 av 62

48 Sak 53/14 Vedr g/b/fnr 166/1/3, Mjølkevegen 22. Ber om at foreslått grense justeres noe lenger nord, slik at det blir mulighet for påbygg på nordsiden. Har planer om å bygge på et nytt inngangsparti. Slik som tomtegrensen er foreslått vil ikke det være mulig. Snippen Grendelag v/terje Asak, Hroar Framstad og Bjørn Skogvang, journalnr. 11/735, datert Etter vårt siste innspill, er det i rekkefølgebestemmelsene tatt med krav om etablering av opphøyd fartsdump ved innkjøringen til Majorsligutua. I 2009 ble det gitt samtykke av Statens Vegvesen om 40 km/t på Segalstadsetervegen. Det viser seg imidlertid at det fremdeles kjøres langt over tillatt fartsgrense. Det har ført til utallige nestenykker på veien både sommer- og vinterstid. Etter som det bygges ut i Skei-området vil trafikken til servicefunksjoner i Skei sentrum øke ytterligere. All denne trafikken kanaliseres via Segalstadsetervegen. Snippen grendelag er av den oppfatning at det som et midlertidig strakstiltak, i tillegg, må etableres fartsdump ved Stylen. Kjersti T. og Nicolai F. Omejer, journalnr. 11/ , datert Foreslått regulering til hyttetomter på Kremmerliseter g/bnr 210/1. Opprettholder vår innsigelse. Krever at det to nederste tomtene på Kremmerlisetera tas ut av planen. I kommunedelplanen er området basert på særlige landskapsinteresser, og må bevares. En videre utbygging som foreslått vil innebære en vesentlig forringelse av landskapet og nedbygging av seterområdene. 2. Skinedfart L5. Noterer oss med stor bekymring det som er skrevet i reguleringsbestemmelsenes pkt Her ser det ut til at man definerer seg unntatt fra NVE s bestemmelser. Legger til grunn at Vaskeribekken beholdes åpen og ikke berøres fysisk av utbyggingen bortsett fra i nedfartens krysningspunkter. Vi noterer oss at ROS analysen ikke er revidert, slik at det fortsatt er en vesentlig mangel at bekker og vassdrag ikke er kommentert under pkt. 10 i analysens sjekkliste. Eva-Elisabeth Wallendahl Knudtzon, journalnr. 11/ , datert Skitraseen som er foreslått lagt langs vår tomt g/bnr 210/11 og 21 kan legges østenfor de bebygde tomtene, på grunn av den store bekken (Vaskeribekken) og flomsituasjonen de siste årene. Går ut fra at alle arbeider i forbindelse med foreslått skinedfart ikke legger noen begrensninger økonomisk eller for utnyttelse av eiendommen. Adkomstveier og stier i dag eller som er nødvendig ved framtidig utbygging av tomtene ikke blir affektert av skitraseen og flomsikringen. Hele tomten må skjermes/sikrer for lettvint adgang til hotellet med tilhørende utleiehytter. Vi skal kontaktes i god tid før det i forbindelse med nedfarten vil medføre at det må hogges trær på eiendommen. Grensejusteringen medfører ingen negative reguleringsmessige konsekvenser. Merknaden tas til følge. Det vises til tidligere trafikksikkerhetsmessige vurderinger av konsekvenser økt trafikk på Segalstadsetervegen kan medføre som følge av videre utbygging i området. I rekkefølgebestemmelsene er det stilt krav om etablering av opphøyd fartshump ved Majorsligutua som et midlertidig strakstiltak inntil nedre del av Segalstadsetervegen stenges. Med fartsgrense på 40 km/t bør dette være tilstrekkelig. I denne omgang foreslås derfor ikke enda en opphøyd fartshump ved Stylen. Forslaget om å regulere 3 nye hyttetomter på Kremmerlisetra ble vurdert og tatt stilling til i forbindelse med forrige behandlingsrunde. Administrasjonen kan ikke se at det foreligger nye momenter som gir grunnlag for en annen vurdering av de aktuelle tomtene. Når det gjelder hensynet til Vaskeribekken viser vi til NVE som mener den reviderte planen med tilhørende bestemmelser ivaretar både vassdrag og sikkerhet på en tilfredsstillende måte. Merknadene tas ikke til følge. Alternative skitraseer er vurdert i planprosessen. Når det gjelder hensynet til Vaskeribekken er dette kommentert ovenfor. Merknadene tas ikke til følge. Leder i løypekomiteen Skeikampen Pluss v/ Einar Einstad, journalnr. Side 48 av 62

49 Sak 53/14 11/ , datert Løypekomiteeen vil understreke viktigheten av at foreslåtte løypetrase fra bestående bunnstasjon parallelt med Segalstadsetervegen og fram til innregulert løypetrase L5 opprettholdes. Løypekomiteen foreslår at overnevnte løypetrase med planfri kryssing av vei V3 innreguleres i planen og at etablering av løypetrase og planfri kryssing sikres gjennom rekkefølgebestemmelser. Likeledes må det vurderes om ikke en felles adkomstvei for hytteområdene og Skeikampen høyfjellshotell med planfri kryssing av løypetraseen i tråd med alternativ 2 i rekkefølgekart og kommunedelplanens arealdel er en mer fremtidsrettet løsning. Inger Berit og Hans Kjernlie, journalnr. 11/ , datert Gjelder vannføring i bekken ved hytta Bekkero, Toftesetervegen 54. Hytta ble bygd i 1937 som en av de første hyttene på Skei. De siste 5 årene har vi hatt plager med vann i kjelleren som følge av stor vannføring i bekken ca. 5 meter fra hytteveggen. Ved stor vannføring tar bekken ny lei og går direkte mot hytta og inn i kjelleren. Dette skjer etter snøsmelting og stor nedbørsmengde. Vi har utbedret skadene sjøl uten å melde fra videre. I 2011 ble brua over bekken tatt av vannmassene og utbedringer måtte gjøres. Vi fikk satt i stand vegen og la et rør på 1 meter diameter i bekken. Det viser seg at røret på 1 meter er for lite da det blir så voldsom vannføring. Vi antar at myrene der golfanlegget ligger i dag, ble grøftet ut og en del av vannføringen skyldes dette anlegget. Regulering av en ny planfri kryssing av veg 3 så sent i planprosessen vil føre til at planen må ut på enda en ny høringsrunde, som i neste omgang vil forsinke sluttbehandlingen av hele reguleringsplanen. Etter vår vurdering vil det være mer hensiktsmessig at den aktuelle kryssingsproblematikken vurderes i forbindelse at sentrumsområdet på Skei tas opp til regulering. Merknadene foreslås ikke tatt til følge. Merknadene er framsatt etter høringsfristens utløp. Flomproblematikken vurderes som et privatrettslig forhold. Dersom utbyggingen i området medfører skade på teknisk infrastruktur påhviler ansvaret utbygger. Den siste høringsrunden har medført enkelte justeringer på plankartet og i bestemmelsene. I forhold til det andre høringsforslaget kan endringene oppsummeres slik: Plankartet Hensynssone flom langs Slåseterbekken justert. Lagt inn sammenhengende byggegrense på 20 m langs fylkesvegen. Lagt inn frisikt 10x120 m i kryssene på strekningen med 80 km/t. Traseer for skitrekk/nedfarter og skiløyper reguleres som landbruksformål. Tatt ut planlagte områder for renovasjon ovenfor fylkesvegen. Tomtegrense og byggegrense for 166/1/3 justert 4 m. Planbeskrivelsen Arealoppgave som viser omdisponering av dyrka og dyrkbar jord tatt inn i planbeskrivelsen. Planbestemmelsene Pkt endret slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting. Pkt Tillatt bruksareal (BRA) økt fra 200 m2 til 230 m2 som følge av punktet ovenfor.. Tillegg pkt Gang og sykkelveg anlegges separat med bredde 3,5 m og minst 3 m grøft mot fylkesvegen. Side 49 av 62

50 Sak 53/14 VURDERING: Det vises til høringsuttalelsene ovenfor og administrasjonens vurdering og kommentarer. Som det framgår er problemstillingene knyttet til innsigelsen fra Fylkesmannens avdeling for samfunnssikkerhet og beredskap avklart med hensyn til håndtering av overflatevann og sikring av vassdrag. Etter vår vurdering ivaretar planen nå både vassdrag og sikkerhet på en tilfredsstillende måte. Administrasjonen legger vekt på at reguleringen i hovedsak følger opp tidligere godkjent kommunedelplanen for Skei (2010), at de nye utbyggingsområdene er konsekvensutredet og at utbyggingsområdene har vært gjenstand for en omfattende og brei planprosess tidligere.. Etter vår vurdering skulle det ikke være behov for enda en høring som følge av de justeringene som er gjort på plankartet, i planbeskrivelsen og i bestemmelsene. Reguleringsplanen kan dermed fremmes for avsluttende behandling. Etter en samlet vurdering anbefales at foreliggende reguleringsplan med tilhørende planbeskrivelse og bestemmelser blir godkjent. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven av godkjennes foreliggende områdereguleringsplan for SKEI SØR, slik som vist på plankart og med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser, sist revidert Innenfor planens avgrensning oppheves følgende reguleringsplaner helt eller delvis: 1. Reguleringsplanen for Morken hyttefelt, siste endring/vedtaksdato Reguleringsplanen for Sør-Skei H4 og H5, siste endring/vedtaksdato Reguleringsplanen for Slåseter og Slåseter hyttegrend, siste endring/vedtaksdato og Reguleringsplanen for Sør-Skei H1, H2 og H3, siste endring/vedtaksdato Reguleringsplanen for Sør-Skei H6 og H7, siste endring/vedtaksdato Reguleringsplanen for Skeislia, siste endring/vedtaksdato Reguleringsplanen for Rabben, siste endring/vedtaksdato Reguleringsplanen for Skeikampen Alpin 2 Snippen på Skei, siste endring/vedtaksdato Side 50 av 62

51 Sak 53/14 Planutvalget behandlet saken, saksnr. 45/14 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven av godkjennes foreliggende områdereguleringsplan for SKEI SØR, slik som vist på plankart og med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser, sist revidert Innenfor planens avgrensning oppheves følgende reguleringsplaner helt eller delvis: 1. Reguleringsplanen for Morken hyttefelt, siste endring/vedtaksdato Reguleringsplanen for Sør-Skei H4 og H5, siste endring/vedtaksdato Reguleringsplanen for Slåseter og Slåseter hyttegrend, siste endring/vedtaksdato og Reguleringsplanen for Sør-Skei H1, H2 og H3, siste endring/vedtaksdato Reguleringsplanen for Sør-Skei H6 og H7, siste endring/vedtaksdato Reguleringsplanen for Skeislia, siste endring/vedtaksdato Reguleringsplanen for Rabben, siste endring/vedtaksdato Reguleringsplanen for Skeikampen Alpin 2 Snippen på Skei, siste endring/vedtaksdato Side 51 av 62

52 Gausdal kommune 52 Ark.: L82 &01 Arkivsaksnr.: 14/806 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 65/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte UTBYGGINGSAVTALE VEDR. OMRÅDEREGULERING SKEI SØR Vedlegg: Utbyggingsavtale Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det er utarbeida forslag til områderegulering for Skei Sør, som har vært på høring to ganger og fremmes for sluttbehandling med det første. I tilknytning til denne planen er det laga forslag til utbyggingsavtale, i et samarbeid mellom kommunen og de grunneierne som fremmer områdeplanen. Områdeplanen omfatter et stort areal med mange bestående hytter og forslag om mange nye. Det er behov for større utbygging av infrastruktur som det er lagt krav til gjennomføring av gjennom rekkefølgebestemmelsene, som er en del av planen. Den tilhørende utbyggingsavtala har virkemidler for praktisk gjennomføring av disse kravene. På grunn av omfanget av plan og avtale, og at avtala i noen grad avviker fra kommunens prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtale, så fremmes forslaget til politisk behandling før det legges ut til offentlig ettersyn. Det vil senere bli lagt fram for kommunestyret for endelig vedtak. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret har vedtatt forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler, først generelle forutsetninger i sak 03/08 den , og seinere spesielt for Skei-området i sak 50/10 den Hovedinnholdet i framhandla forslag til utbyggingsavtale er følgende: Avtala gjelder 320 nye tomter og 87 dekar regulert til kommersiell reiselivsvirksomhet for totalt 26 grunneieere. Det er omfattende rekkefølgebestemmelser som framgår av eget kart som følger reguleringsplanen. I pkt. 2.5 framgår sammenheng mellom utbyggingsområder og rekkefølgebestemmelser. Her er det laget et opplegg som gjør at utbygging kan gjennomføres på en praktisk og økonomisk forsvarlig måte for grunneierne, bl.a. ved at det kan avsettes midler til et fond og avklaring av når rekkefølgebestemmelser må være gjennomført. Det er enighet om avsetning av økonomiske midler som avviker noe fra forutsetningene i prinsippvedtaket for Skei-området vedtatt : Innbetalinga til fondet skal være 10% av brutto salgssum, min. kr og maks. kr pr. tomt. Det er beregnet at dette vil være tilstrekkelig til gjennomføring av rekkefølgebestemmelsene. Ved maksimal utbygging Side 52 av 62

53 Sak 54/14 vil det gjennom denne avtala bli avsatt mellom 25 og 50 millioner kroner til rekkefølgebestemmelser og andre fellestiltak. Dette vil sjølsagt gå over mange år. Eget punkt om at bruk av midlene skal skje etter en helhetsvurdering der en benytter de innbetalte midlene felles slik at en får gjennomført tiltak raskt. Ved prioritering legges det vekt på å følge opp rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtale slik at salg/bygging ikke stopper opp, og at en får gjennomført tiltak som er viktige for området. I utbyggingsavtala skriver partene fra seg muligheten til partnerskapsavtale med Thon Gruppen og Skeikampen Pluss, slik at alle midler skal gå til gjennomføring av fellestiltak i regi av utbyggingsavtala. Anlegg for vatn og avløp inngår ikke. Det skal seinere inngås egne utbyggingsavtaler for VA for det enkelte utbyggingsområde som hører naturlig sammen. Forslaget er ellers bygd på samme lest som forrige avtale ved reguleringsplan for Enge/Myhre. Forslaget er framforhandla med ei gruppe som kalles Skei Sør Grunneiersamarbeid. Her er ikke alle hytteeierne med nye tomter med. NYE SAKSOPPLYSNINGER: Forslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader 1.august. Det er ikke kommet noen merknader. VURDERING: Utbyggingsavtala bygger på den malen som er laga etter siste revisjon av plan- og bygningslova, men med noen viktige endringer. Det har vært vesentlig for å komme fram til enighet at en har innført at fondsbeløpet skal være 10% av brutto salgssum, men det er holdt fast ved de minimum- og maksimumsbeløp som kommunestyret har vedtatt. For å få til dette har utbyggerne fraskrevet seg muligheten til at noe av midlene kan brukes til partnerskapsavtaler med Thon Gruppa eller Skeikampen Pluss. Dermed er en sikra at alle midler brukes til gjennomføring av rekkefølgebestemmelsene. Administrasjonen mener dette er akspetabelt og at det gir økonomisk grunnlag for å gjennomføre rekkefølgebestemmelsene. Tidspunkt for gjennomføring av rekkefølgebestemmelser er moderert noe gjennom avtala, slik at utbyggerne kan starte med salg av tomter og dermed finansiere gjennomføring av rekkefølgebestemmelsene. Dette fordrer et tett samarbeid mellom utbyggere og kommunen, og det er etablert et system for det. Dette mener administrasjonen også sikrer rasjonell gjennomføring av tiltak, og gir fleksibilitet for justering av gjennomføring av tiltak litt etter som behov for hvilke tiltak som skal gjennomføres først og sist kan endre seg underveis for ei så stor utbygging. Avtaleforslaget er framforhandla med ei grunneiersammenslutning av de største grunneierne. Hytteeiere som gjennom planen får nye utbyggingsrettigheter er ikke med i dette samarbeidet. Det kan føre til at det er noen som ikke vil skrive under utbyggingsavtala nå. Vi mener likevel ikke dette skal være til hinder for å vedta avtala. Dersom disse seinere vil gjennomføre utbygging av sin eiendom, vil det være et krav fra kommunen at disse må underskrive utbyggingsavtala først. Dette er det hjemmel for gjennom prinsippvedtaket om bruk av utbyggingsavtale som kommunestyret har gjort vedtak om. Dermed vil en sikre at alle utbyggere er med og betaler inn til fellestiltak som reguleringsplanen krever. Side 53 av 62

54 Sak 54/14 Det tas forbehold om at det kan bli endringer i antall tomter og utbyggingsareal ved sluttbehandlinga av reguleringsplanen. Administrasjonen tilrår at forslag til utbyggingsavtale legges ut til offentlig ettersyn i 30 dager. NY VURDERING: Det er ingen nye momenter. Etter høringa er avtala sendt grunneierne for underskrift, og status på dette kan legges fram i møtet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunestyret godkjenner foreliggende utbyggingsavtale med grunneiere innen områdereguleringsplan for Skei Sør. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 65/14 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Kommunestyret godkjenner foreliggende utbyggingsavtale med grunneiere innen områdereguleringsplan for Skei Sør. Side 54 av 62

55 Gausdal kommune 55 Ark.: L Arkivsaksnr.: 13/955 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 48/14 Planutvalget /14 Kommunestyret Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud DETALJREGULERING OMRÅDE A OG B HEGGEN BOLIGFELT - 2 GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart i målestokk 1:1000, sist revidert Planbeskrivelse 3. Reguleringsbestemmelser, sist revidert ROS-Analyse, sist revidert SAMMENDRAG: Det varsles oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan for område A og B i Heggen boligfelt. Formålet med planarbeidet er få tilrettelagt for flere boligtomter og leilighetsbygg jfr. kravet om bebyggelsesplan. Det forutsettes at alle konsekvensene ved regulering blir utredet og belyst gjennom planarbeidet. NYTT SAMMENDRAG: Regionale planmyndigheter har ikke fremmet innsigelse mot detaljreguleringen. Men det er foretatt mindre tilpasninger av reguleringsbestemmelsene for å imøtekomme innkommende merknader. Detaljreguleringsplanen med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser anbefales godkjent. SAKSOPPLYSNINGER: Gjeldende reguleringsplan for Heggen boligfelt. Reguleringsplanen for HEGGEN BOLIGFELT med bestemmelser, ble godkjent i kommunestyret Området som det nå varsles oppstart for, er i denne planen angitt med betegnelsen område A og B (bolig), FP1 og FP2 (parkering) og LP2(lekeplass), totalt ca. 29 daa. I henhold til reguleringsbestemmelsene, jfr. 2 Felles bestemmelser, må det foreligge godkjent bebyggelsesplan for det spesifikke feltet (A og B), før områdene tillates utbygd. Bestemmelsen lyder i sin helhet som følger: Side 55 av 62

56 Sak 55/14 På boligområdene A,B,C-1,C-2, D-1,D-2,E-2, F,G,H, I-1, I-2, J-1 og J-2 må det foreligge godkjent bebyggelsesplan, for det spesifikke feltet, før områdene tillates fradelt eller bebygd. Bebyggelsesplan er en plantype som ikke eksisterer lenger i den nye plan- og bygningsloven. Der det før var stilt krav om bebyggelsesplan er det nå krav om detaljreguleringsplan etter PBL Formålet med reguleringsarbeidet er å fastsette tomteinndeling, interne veg- og gangsystem, samt parkeringsarealer. Type boligbebyggelse som vurderes tillatt innenfor planområdet er leilighetsbygg og eneboliger. Antall boenheter per leilighet vil bli vurdert og fastsatt i det videre planarbeidet. Det vil også bli avsatt et areal til oppføring av bygning med leiligheter for ungdom i etableringsfasen med behov for tilrettelagte botilbud, jfr. handlingsplanene for 2012 og Planarbeidet medfører ingen store endringer i arealbruken i vedtatt plan for Heggen boligfelt. Planområdets avgrensning er angitt på vedlagte kart. Gausdal kommune er grunneier for område A og boligbyggelaget USBL er grunneier for område B. Utarbeidelse av detaljreguleringsplanen er et samarbeid mellom Gausdal kommune og USBL. USBL utarbeider komplett planforslag til reguleringsplan for Heggen i henhold til planomriss vist på vedlagte kart. Planprosses: Oppstart av planarbeidet ble vedtatt i Planutvalget, sak 8/14, den Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i GD og varslet med brev den til berørte parter, naboer og regionale myndigheter. Oppstart ble også annonsert på kommunes hjemmeside og på sosial medier. VURDERING: Antall byggeklare tomter i Follebu minker ( 5 ledige tomter i Heggen nov. 2013) og dersom kommunens målsetning om at det skal være ledige boligtomter i tettstedene, må det legges til rette for utbygging av flere boligtomter i Heggen. En videre utbygging i Heggen er også en oppfølging av kommunestyrets budsjettvedtak for 2013, hvor det er avsatt midler til dette formålet. Det forutsettes at alle konsekvenser forbundet med reguleringen blir tilstrekkelig utredet gjennom planarbeidet. Administrasjonen mener den påtenkte detaljregulering ikke vil få så vesentlige virkninger for miljø- og samfunn, jfr. Plan- og bygningslovens 12-9, at det er behov for eget planprogram eller faller inn under kravet til konsekvensutredning jfr. «Forskrift om konsekvensutredning». Administrasjonen foreslår at det varsles oppstart av planarbeidet i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 56 av 62

57 Sak 55/14 vedtak: I henhold til Plan- og bygningslovens 12-8 varsles oppstart av planarbeid med å detaljregulere område A,B, FP1, FP2 og LP1 i Heggen boligfelt. Formålet med planarbeidet: - Tilrettelegge for videre utbygging av boligfeltet, jfr. kravet om bebyggelsesplan/detaljregulering. Det forutsettes at alle konsekvenser med regulering blir utredet og belyst gjennom planarbeidet. Planutvalget ser ikke behov for eget planprogram i dette tilfellet, da reguleringsarbeidet ikke vil få vesentlig virkninger for miljø og samfunn, jfr. plan- og bygningslovens Planutvalget behandlet saken den sak 8/14 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I henhold til Plan- og bygningslovens 12-8 varsles oppstart av planarbeid med å detaljregulere område A, B, FP1, FP2 og LP1 i Heggen boligfelt. Formålet med planarbeidet: - Tilrettelegge for videre utbygging av boligfeltet, jfr. kravet om bebyggelsesplan/detaljregulering. Det forutsettes at alle konsekvenser med regulering blir utredet og belyst gjennom planarbeidet. Planutvalget ser ikke behov for eget planprogram i dette tilfellet, da reguleringsarbeidet ikke vil få vesentlig virkninger for miljø og samfunn, jfr. plan- og bygningslovens NYE SAKSOPPLYSNINGER: OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING TIL Det kom inn totalt 7 uttalelser. Hovedtrekkene i merknadene er referert nedenfor. Merknad GLØR IKS, brev datert , sak/dok.nr. 13/ Det er ikke mulig å se av planen hvordan en har tenkt seg renovasjonsløsningen innen for området med tett småhusbebyggelse. Det er derfor viktig for GLØR å påpeke at det må legges vekt på å finne en renovasjonsløsning som tilfredsstiller beboernes behov, samtidig som GLØR s krav til Kommentar Administrasjonen ser behovet for å presisere kravet til renovasjon. For området B1 innarbeides dette i bestemmelsene og det innarbeides et område for renovasjon som skal betjene områdene B2,B3 og B4. Side 57 av 62

58 Sak 55/14 tilgjengelighet og sikkerhet må ivaretas. Lillehammer region brannvesen, e-post , sak/dok.nr. 13/ Brannvesenet minner med dette om behovet for adkomst og etablering av tilstrekkelig slokkevannsuttak. Når det gjelder adkomst, vises det til Forskrift til Brann- og eksplosjonsvernloven om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-5 og Gjeldende regelverk i plan- og bygningsloven med forskrift «Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap». Merknaden tas tilfølge. Kommentar Adkomst med tilstrekkelig snu muligheter er innarbeidet i planen. Plassering av hydranter vil bli prosjektert samtidig med vann og avløp i feltet. Når det gjelder slokkevannsuttak vises det til Forskrift til Brann- og eksplosjonsvernloven om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-5 og Gjeldende regelverk i plan- og bygningsloven med forskrift «Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap». Lillehammer Region brannvesen ber om at det monteres hydranter over bakkenivå i området Vi minner også om at det i enkelte større bygg kan bli stilt krav til nødnetts dekning. Beboere i Preståkervegen og Heggenfeltet, brev datert , sak/dok.nr. 13/ Forslaget til detaljreguleringsplan nevner ikke tomter for eneboliger med en eneste bokstav. Hva er kommunens tanker vedrørende prioriteringer rundt det? Slik forslaget til detaljreguleringsplanen presenteres nå, så legger kommunen opp til bare 2-4 mannsboliger for hele felt A og B inkl. USBL. Dette vil innebære opp mot 35 stk. boenheter på et areal på bare 11,9 daa. Vi i Preståkervegen vil gjøre kommunen oppmerksom på en del forhold som kommunen selv ikke kan ha tenkt igjennom: Det er per i dag satt opp 4 tomannsboliger i Preståkervegen. I tillegg er det satt opp en 6-mannsbolig og en 4-mannsbolig. Utbygger brukte 2 år på å selge alle boenhetene i første bygget som var 6 mannsboligen, 4 mannsboligen er ferdig, men foreløpig er ingen boenhet solgt. Videre er det satt opp flere leilighetsbygg i Kornhaugparken, her foreligger det godkjente planer om flere bygg. Det er i tillegg satt opp flere 2-4 mannsboliger i Follebu og flere er under planlegging. Hva er da tanken til kommunen vedrørende at de mener det er forsvarlig å legge til rette for, som kommune selv kaller en «intensiv arealutnyttelse» i Heggen, med opp mot 35 stk. boenheter på under 12 daa? Poenget her er at det pr. dags dato begynner å bli manko på enebolig-tomter tilgjengelig i Follebu. Av erfaring ser vi at det er eneboligtomter som etterspørres. Det er også derfor et veldig viktig moment for kommunen å ha dette disponibelt til enhver tid. Kommunen har tidligere gått ut i media og gitt uttrykk for at de ønsker å være en kommune som er attraktive for småbarnsfamilier å bygge/bosette seg i. Hvordan vil Gausdal kommune svare på spørsmålet fremover fra de som ønsker eneboligtomter i Follebu? Merknaden tas tilfølge. Kommentar Ut i fra jordvernhensyn og sentrumsnære arealer er det viktig med en høy arealutnyttelse, og det er ikke forenelig med eneboligtomter. Illustrasjonsplanen for Heggen har også vært veiledende i forhold til plassering av type boligbebyggelse, i illustrasjonsplanen er det lagt opptil leilighetsbygg/bygg med flere boenheter. Administrasjonen mener det ut i fra ovennevnte kommentarer er mest hensiktsmessig å legge ut disse områdene til leilighetsbygg/tomannsboliger. Når det gjelder forholdet til mangelen på eneboligtomter er administrasjonen i gang med å foreta de nødvendige grepene for å komme i gang med neste byggetrinn i Heggen så raskt som mulig, det vil si tilrettelegging av eneboligtomter. Vi i Preståkervegen vet om flere småbarnsfamilier som ønsker å bygge enebolig i Heggen-feltet. Pr. i dag er det bare to ledige tomter igjen, begge disse tomtene lar seg Side 58 av 62

59 Sak 55/14 vanskelig forenes med hus de ønsker å bygge. De har vært i kontakt med kommune vedrørende felt A og B. De har fått til svar fra kommunen at USBL har rett til hele området. For det første er det feil svar fra kommunens sin side, det er bare nederste del som er USBL sitt. For det andre så er dette et signal som skaper større ringvirkninger enn det kommunen kanskje hadde sett for seg. Hvorfor skal dere legge opp til bare 2-4 mannsboliger i felt A og B? USBL legger opptil 11 tomannsboliger i sin del av feltet. Hva er argumentasjonen for at dere for resten av feltet også legger opp til 2-4 mannsboliger framfor eneboliger? Som historien viser, og den kommer til å gjenta seg også her hvis dette får gjennomslag, så vil en sånn ansamling av tette boenheter føre til mindre forutsigbare bomiljø. Barnefamiler som ønsker å bygge for å bo mange, mange år uteblir. Det blir høy grad utskiftning av beboere. Kort og godt langt mer ustabile forhold i nærmiljøet, med en uforsvarlig stor trafikkbelastning. Et forhold som vi også stiller oss kritiske til er lekeplassen/lekeområdet som er inntegnet. I opprinnelige tegninger og skisser fremgår det at kommunen legger opp til at lekeplassen skal være på ca. 2.3 daa. Nå i forslaget til detaljreguleringsplan er lekeplassen nede i 1,4 daa. Hva begrunner kommunen denne prioriteringen av areal med? Vi har allerede vært i kontakt med kommunen om viktigheten av lekeplassen, som i tillegg skulle være ferdig før første hus var fullført i Preståkervegen. Altså for over 3 år siden! Vi ønsker gjerne å være en samtalepartner for å diskutere løsninger for området fremover da dette er av felles interesse både for oss innbyggere og for kommunen. Statens vegvesen, brev datert , sak/dok.nr. 13/ Vegvesenet oppfatter at hensynet til gående og syklende er godt ivaretatt i planen, ettersom den interne gangvegen er knyttet til et større gangnett i området. Av hensynet til trafikksikkerheten anbefaler Vegvesenet at planen sikre nødvendig frisikt i de interne vegkryssene. Mål på siktsonene er avhengig av reguleringsform i kryssene. Reduksjonen i arealet skyldes framføring av gangveg. Administrasjonen finner denne prioriteringen fornuftig i da det i umiddelbar nærhet til lekeplassen er større sammenhengende friarealer som kan benyttes til leik. Merknaden tas ikke tilfølge. Kommentar Frisiktlinjer var innarbeidet i plankartet som ble oversendt til offentlig ettersyn og det anses at siktforholdene i de interne kryssene er tilfredsstilt gjennom det avsatte vegarealet Utover dette har ikke Vegvesenet merknader til planen. Oppland fylkeskommune, e-post datert , sak/dok.nr. 13/ Fylkeskommunen ser det som positivt at tilgjengeligheten til lekearealer og til friluftsområder er godt i varetatt. Det er også positivt at det i reguleringsbestemmelsene er fokusert på god terrengtilpasning og estetisk utforming. Området er sentrumsnært hvor det forventes høy utnytting av arealene. Dette kunne med fordel vært synliggjort i bestemmelsene gjennom fastsettelse av minimum antall boenheter. Kulturarvenheten har ingen merknader til planen. Utover dette har Fylkeskommunen ingen merknader til planforslaget. Norges vassdrag og energidirektorat, brev datert , sak/dok.nr. 13/ Det renner en bekk gjennom planområdet og hellingsforholdene er slik at erosjonsfare må påregnes. Flomfaren er omtalt i ROS-analysen, spesielt knyttet til anleggsfasen. Det skal settes inn tiltak for å hindre at Merknaden tas etterretning. Kommentar Minimum antall boenheter for område B3 og B4 innarbeides i bestemmelsene. Merknad tatt tilfølge. Kommentar Administrasjonen tar merknaden til etterretning og endrer bestemmelsen i tråd med NVE`s anbefaling, samt utreder flom og erosjon i ROS-analysen. Side 59 av 62

60 Sak 55/14 bekken eroderer når toppdekket fjernes og masser forflyttes. Planbestemmelsene 2.8 åpner også for omlegging av bekk. NVE minner om at dette er tiltak som omfattes av vannressurslovens bestemmelser. Et slikt tiltak er ikke beskrevet eller vist i planen. Ved utførte tiltak som er konsesjonspliktige etter vannressursloven vil NVE med hjemmel i vannressursloven 59 vurdere pålegg om retting. Tiltakshaver er ansvarlig for ev. skader og ulemper for private interesser som følger av tiltaket. NVE anbefaler derfor at bestemmelsen ikke åpner for omlegging. I plankartet er nærmeste tomtegrense snaut 20 meter. Byggegrense er ca.22 meter, men det åpnes for garasjebygg 1 meter fra tomtegrensa. Det betyr faktisk at byggegrense for bygg som omfattes av sikkerhetskravet i TEK er ca. 20 meter. Dette er i tråd med NVE`s retningslinjer 2/2011 der anbefalte minste avstand til vassdrag er 20 meter der man ikke gjennomfører vannlinjeberegninger. NVE gjør oppmerksom på at dette er forhold som burde vært omtalt i ROS-analysen for utsjekk av flomfare. Videre burde man ha omtalt terrengformasjoner og høydeforskjeller. NVE konkluderer med at man endrer bestemmelsen 2.8 og at man begrunner flom og erosjonsvurderingene i ROSanalysen bedre, jf. NVE`s merknader. Fylkesmannen i Oppland, brev datert , sak/dok.nr. 13/ Arealutnyttelse Ved oppstart av planarbeidet uttalte Fylkesmannen blant annet at det ut fra jordvernhensyn var viktig med en høy arealutnyttelse, og at det i sentrumsnære arealer bør tilrettelegges for boformer som gir en bedre arealutnyttelse enn eneboliger. Slik sett er planen i tråd med Fylkesmannen sitt innspill om at eneboliger gir en for dårlig arealutnyttelse. Fylkesmannen påpeker noen feil og mangler i planbestemmelsene, og ber om at planbestemmelsene blir endret så de samsvarer med planen. Folkehelse og universell utforming Ut i fra plandokumentene legger Fylkesmannen til grunn at hverdagsaktivitet for befolkningen blir sikret gjennom trygge adkomster til grønnstruktur og gang- og sykkelveger i og utenfor planområdet. Gangvegene i området er i tråd med overordnet plan, men som følge av bratt terreng i området er de relativt brattere enn anbefalingene for universell utforming. Fylkesmannen oppfordrer til å se på muligheten for å utbedre stigningsforholdene, slik at gangvegene kan brukes av flest mulig. Når det gjelder den planlagte boligbyggingen ser det ut til at kravene til universell utforming vil bli ivaretatt. Merknaden tas tilfølge. Kommentar Planbestemmelsene endres. Merknaden tas til etterretning. Endringer etter førstegangsbehandling De viktigste endringer etter førstegangsbehandling er: Pkt. 2.8 i bestemmelsene; fjernet tekst som går på omlegging av bekk. Pkt. 3.1 annet ledd; tilføyd «På område B1 skal det bygges leilighetsbygg». Pkt. 4.4; fjernet «2 oppstillingsplasser/garasjer pr boenhet for eneboliger» Pkt. 2.4 Krav til utbygger; lagt til renovasjonsløsning. - Pkt. 3.1 nytt pkt. bokstav e) I område B3 skal det oppføres minimum 4 boenheter, for område B4 skal det oppføres minimum 6 boenheter. Nytt pkt. 3.4 Renovasjon Side 60 av 62

61 Sak 55/14 Plankart endret, renovasjonsformål innarbeidet. Som ledd i kvalitetssikringen av planforslaget, og for å imøtekomme høringsuttalelser, er det gjort mindre endringer. NY VURDERING: Det vises til høringsuttalelsene ovenfor og administrasjonens vurdering med kommentarer. Det er ikke varslet innsigelser til planen fra fylkeskommunen, nabokommuner eller statlige fagmyndigheter hvis saksområde blir berørt. Kommunestyret kan dermed vedta reguleringsplanen. Samlet vurdering: Planforslaget er bearbeidet etter førstegangsbehandling og ivaretar nødvendige hensyn. Det foreligger interessemotsetning mellom hensyn til høy arealutnyttelse på sentrumsnære arealer og beboere i området som mener en ansamling av tette boenheter vil føre til mindre forutsigbare bomiljø. Barnefamilier som ønsker å bygge for å bo i mange år uteblir. Det blir høy grad utskiftning av beboere og ustabile forhold i nærmiljøet, med en uforsvarlig stor trafikkbelastning. De påpeker samtidig på mangelen av eneboligtomter i Follebu. Administrasjonen er klar over mangelen på eneboligtomter og vil umiddelbart gripe tak i dette. Når det gjelder trafikksikkerheten, støtter administrasjonen seg til Vegvesenet uttalelse. Administrasjonen legger vekt på jordvernhensynet og innspillene fra regionale planmyndigheter som mener arealutnyttelsene for sentrumsnære arealer bør være høy legges til grunn for sluttbehandling og forslag til vedtak i saken. Som ledd i kvalitetssikringen av planforslaget, og for å imøtekomme høringsuttalelser, er det gjort mindre endringer i bestemmelsene og på plankartet. Med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor anbefaler Rådmannen at planforslaget detaljregulering for «Heggen boligfelt område A og B vedtas. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjennes forliggende detaljreguleringsplan for «HEGGEN BOLIGFELT OMRÅDE A OG B», slik som vist på plankart med tilhørende planbeskrivelse og planbestemmelser, sist revidert Planutvalget behandlet saken, saksnr. 48/14 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Side 61 av 62