Hydro Aluminium Karmøy

Transkript

1 RAPPORT Hydro Aluminium Karmøy OPPDRAGSGIVER Norsk Hydro ASA EMNE Tema Samfunnsmessig nytteverdi DATO: 9 OKTOBER 2014 DOKUMENTKODE: PLAN-RAP-02_SAMF

2 PLAN-RAP-02_Samf Rev 01/09. oktober 2014 Side 2 av 17

3 RAPPORT OPPDRAG Hydro Aluminium Karmøy DOKUMENTKODE PLAN-RAP-02_KU EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Norsk Hydro ASA OPPDRAGSLEDER Fredrik Dehlin KONTAKTPERSON Geir Schefte SAKSBEH Ulla Maria Vesterås ANSVARLIG ENHET 1037 Oslo Areal og utredning SAMMENDRAG I denne rapporten behandles konsekvenser av utvidelse av aluminiumsproduksjonen ved Hydro Aluminium Karmøy innenfor temaet Samfunnsmessig nytteverdi, dvs. verdiskapning og sysselsetting knyttet til den planlagte utvidelsen. Utvidelsen av Hydro Karmøy vil gi en økt verdiskapning knyttet til aluminiumsproduksjon på millioner kroner. Den planlagte utvidelsen av Hydro skaper også arbeidsplasser både gjennom de som blir ansatte på anlegget og gjennom sysselsetting som følge av et økt behov for leveranser av varer og tjenester til anlegget og gjennom en konsumgenerert sysselsettingseffekt. Samlet utbygging gir en direkte sysselsetting på 190 knyttet til HAK. I tillegg viser beregningene en at tiltaket vil skape et behov for om lag 100 sysselsatte i regionen gjennom andre sysselsettingseffekter Høringsutgave Ulla Maria Vesterås Harald Haarstad Vegard Meland Til intern høring Hydro Ulla Maria Vesterås Fredrik Dehlin Vegard Meland REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Utreder Utredningsprogram alternativet Konsekvenser av tiltaket Verdiskaping Dagens situasjon Forutsetning Konsekvenser for verdiskaping Sysselsetting Forutsetninger Konsekvenser for sysselsetting Oppsummering Kilder PLAN-RAP-02_Samf Rev 01/09. oktober 2014 Side 4 av 17

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Hydro vurderer utvidelse av aluminiumsproduksjonen ved Hydro Aluminium Karmøy, fra nåværende ca tonn/år til ca tonn/år. Utvidelsen er planlagt å skje i to trinn; først et «pilotprosjekt» på ca tonn/år og senere full utbygging med ytterligere ca tonn/år. Det nye anlegget vil bli plassert på samme tomt som tidligere Søderberg-anlegg. 1.2 I tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger /1/ er det utarbeidet en melding med utredningsprogram for tiltaket /2/. Meldingen beskriver hovedtrekk i tiltaket, antatte problemstillinger som vil bli belyst og hvilke utredninger som er nødvendige. Forslag til utredningsprogram har vært gjenstand for offentlig høring. Det er lagd en sammenstilling av alle høringsuttalelser og programmet er revidert på grunnlag av uttalelsene før det ble fastsatt av Miljødirektoratet som ansvarlig myndighet /3/. utarbeides på bakgrunn av det fastsatte utredningsprogrammet. Den skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Det er satt en frist for uttalelse på minst seks uker. Parallelt utarbeides en utslippssøknad etter forurensningsloven. Miljødirektoratet skal ved behandlingen av tiltaket ta i betraktning konsekvensutredningen og innkomne uttalelser før søknaden eventuelt godkjennes og vilkår fastsettes. 1.3 Utreder Multiconsult er engasjert av Hydro for å utarbeide konsekvensutredning for tiltaket. I denne rapporten behandles konsekvenser av tiltaket for temaet Samfunnsmessig nytteverdi, dvs. verdiskapning og sysselsetting knyttet til den planlagte utvidelsen. Arbeidet er utført av firmaet som har vært underleverandør til Multiconsult for dette temaet. Hovedfunnene fra dette temaet inngår i konsekvensutredningen, og denne rapporten er derfor å betrakte som en del av grunnlagsdokumentasjonen til utredningen. 1.4 Utredningsprogram I utredningsprogrammet for tema Samfunnsmessig og miljømessig nytteverdi heter det /3/ : Samfunnsmessig og miljømessig nytteverdi skal vurderes og behandles i konsekvensutredningen, derunder klimanytte og gjenbruksprosjekter knyttet til avfall, effekter for sysselsetting og tiltakets generelle innvirkning på lokalt/regionalt/nasjonalt næringsliv. Relevante momenter knyttet til sysselsetting vil være: Endringer i permanent sysselsetting direkte knyttet til driften av anleggene Sysselsettingseffekter som følge av leveranser av varer og tjenester fra lokalt næringsliv Konsumgenerert sysselsetting Utredningen er del i to. I første steg undersøkes verdiskapingen av tiltaket, så sysselsettingseffekter. Klimanytte knyttet til aluminium og resirkulering av dette er behandlet i kap. 4.2 i konsekvensutredningens hovedrapport PLAN-RAP-02_Samf Rev 01/09. oktober 2014 Side 5 av 17

6 1.5 0-alternativet Konsekvensene av planforslaget måles ved at man sammenligner foreslått disponering av området opp mot en referansesituasjon, et 0-alternativ. 0-alternativet defineres som den mest sannsynlige utvikling av området uten gjennomføring av tiltaket. I dette tilfelle er det en videreføring av dagens bruk av området uten etablering av nye elektrolysehaller. I dette alternativet er det forutsatt at produksjonen ved dagens anlegg er tonn Al/år. 2 Konsekvenser av tiltaket 2.1 Verdiskaping Begrepet verdiskaping brukes om omforming av ressurser til produkter som direkte eller indirekte dekker et behov i samfunnet. Verdiskapingen skjer når verdien av det vi produserer er større enn verdien av ressursene som benyttes. Begrepet verdiskaping kan brukes på bedriftsnivå, sektornivå og på nasjonalt nivå. En skiller mellom brutto verdiskaping og netto verdiskaping. Brutto verdiskaping er lik verdien av det ferdige produktet minus vareinnsats. Hvis en i tillegg trekker ifra kapitalslit, kommer en fram til netto verdiskaping. I dette arbeidet presenteres verdiskapingen i bruttotermer da informasjon om kapitalslit ikke foreligger Dagens situasjon Norge Figur 1: Brutto verdiskaping Verdiskapingen i Norge, målt ved brutto nasjonalprodukt i løpende priser var på millioner kroner i 2013 /6/. Verdiskapingen i Fastlands-Norge (fratrukket aktiviteten på sokkelen, samt utenriks sjøfart) var på millioner kroner (basisverdi). Av den samlede verdiskapingen i Fastlands- Norge utgjorde verdiskapingen i industri- og bergverksnæringene 10 prosent, og er dermed en viktig bidragsyter til verdiskapingen i Norge. Aluminium Verdiskapingen i aluminiumsproduksjon avhenger av prisutvikling på ferdigprodukt og innsatsvarer. Gjennom de siste ti årene har man opplevd betydelige svingninger i prisen på aluminium. Figuren under beskriver prisutviklingen for aluminium siden Tallene viser en stekt positiv utvikling fra bunnen som følge av finanskrisen i 2009 og frem til Prisoppgangen ble etterfulgt av noe nedgang fra 2012 og frem til i dag, men prisnivået er fremdeles høyere enn det var på begynnelsen av 2000-tallet PLAN-RAP-02_Samf Rev 01/09. oktober 2014 Side 6 av 17

7 Aluminium (kr per tonn) Figur 2-2: Pris per tonn aluminium (NOK). Kilde: SSB/ London Metal Exchange (LME) og Norges Bank Karmøy Produksjon og verdiskaping i Karmøy kommune har historisk vært tett knyttet til jordbruk og fiske. Næringsvirksomheten i kommunen har imidlertid dreid seg mot industri- og servicenæringene som i dag er de næringene som betyr mest for sysselsettingen og verdiskaping i kommunen. Industrinæringen i kommunen kretser i stor grad rundt aluminiumsindustrien på Hydro Aluminium som er en svært sentral aktør i næringslivet på Karmøy og en viktig bidragsyter til verdiskapingen i regionen. Hydro Aluminium har selv om lag 750 ansatt. Både Metallverket (KMV), som inkluderer elektrolyseanleggene, pressboltstøperi og trådstøperi med tilhørende hjelpeanlegg, og Karmøy Rolling Mill (KRM) har videre servicevirksomhet tilknyttet virksomheten. Service leveres av selskaper som Bilfinger Industrial service, Skulde Industri og Nexans, som har egne avdelinger på Karmøy i tilknytning til Hydro Aluminium. Primæraluminiumen fra metallverket benyttes videre fra blant annet Marine Aluminium AS som driver med produksjon av aluminiumskonstruksjoner og produkter for offshore og verftsindustrien Forutsetning Utbyggingstiltakene innebærer økt produksjonskapasitet og dermed en økning i samlet verdiskapning. I beregningene tas det utgangspunkt i nøkkeltallene for utbyggingen. Her inngår elektrolyse- og produksjonskapasitet, samt forbruk av innsatsfaktorer (alumina, anoder og elektrisk energiforbruk) med utgangspunkt i dagens anlegg, og tilsvarende for utbyggingstrinn 1 og utbyggingstrinn 2. Tabell 1: Elektrolysekapasitet og forbruk av innsatsvarer på Hydro Aluminium på Karmøy Eksisterende Trinn 1 Trinn 2 Samlet Elektrolysekapasitet (t/år) Forbruk alumina (t/år) Forbruk anoder 1 (netto, t/år) Elektrisk energiforbruk (GWh/år) Netto forbruk av anoder er forbruket i prosessen. Ca. 20 % av anoden er igjen når anoden må skiftes. Det gjenværende anodekullet blir renset, knust og gjenbrukt i nye anoder PLAN-RAP-02_Samf Rev 01/09. oktober 2014 Side 7 av 17

8 Med utgangspunkt i gjennomsnittlige enhetspriser for innsatsfaktorer og sluttprodukter, er det dermed mulig å beregne brutto verdiskaping i produksjonsprosessen for produksjon av råaluminium. I beregningen tar vi utgangspunkt i følgende sammenheng: Figur 3: Beregning av endret verdiskaping Følgende forutsetninger ligger til grunn for beregningene: Forholdet mellom produksjonskapasitet og bruk av innsatsfaktorer ved utbygging er i tråd med tabell 1. Enhetspriser på ferdigprodukt og innsatsvarer gjenspeiles langtidspriser i 2014-verdi. Prisene er konfidensielle av konkurransemessige hensyn og vil derfor ikke presenteres i analysen. Elektrolysekapasiteten benyttes fullt ut Konsekvenser for verdiskaping Ved full utnyttelse av dagens elektrolysekapasitet på Karmøy er verdiskapingspotensialet ved produksjon av aluminium på om lag millioner kroner. Utbyggingstrinn 1 Utbyggingstrinn 1 har følgende effekt på produksjonskapasitet og utnyttelse av innsatsfaktorer: Økning i elektrolysekapasitet: tonn Økning i bruk av innsatsfaktorer (full utnyttelse) o Alumina: (tonn/år) o Anoder: (netto tonn/år) o Energi: (GWh/år) Utbyggingstrinn 1 innebærer en økt verdiskapning på 500 millioner kroner sammenliknet med dagens situasjon. Utbyggingstrinn 2 Utbyggingstrinn 2 har følgende effekt på produksjonskapasitet og utnyttelse av innsatsfaktorer: Økning i elektrolysekapasitet: tonn Økning i bruk av innsatsfaktorer (full utnyttelse) o Alumina: (tonn/år) o Anoder: (netto tonn/år) o Energi: (GWh/år) Ved full utbygging vil den økt kapasiteten i anlegget medføre en økning i verdiskapingen på millioner kroner sammenliknet med dagens situasjon. Beregningen er basert på produksjonskapasiteten gitt gjennom utbyggingstrinn 1 + utbyggingstrinn 2 (til sammen tonn) PLAN-RAP-02_Samf Rev 01/09. oktober 2014 Side 8 av 17

9 2.2 Sysselsetting Forutsetninger I det følgende omtales hvilke effekter en utbygging på Hydro Aluminium Karmøy vil kunne ha på sysselsettingen i regionen etter at anlegget er bygget ut. Sysselsettingseffekter i anleggsfasen omtales i et eget avsnitt i konsekvensutredningen. Sysselsatte i en region eller et foretak er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende (eiere). Utvidelsen på Hydro Karmøy gir behov for å øke bemanningen på anlegget. I tillegg skaper dette sysselsettingseffekter drevet gjennom en økt etterspørsel av varer og tjenester hos leverandører og underleverandører. Sysselsettingsvirkninger for Karmøy estimeres gjennom tre mekanismer: Direkte sysselsetting Sysselsetting som følge av leveranser av varer og tjenester fra lokalt næringsliv Konsumgenerert sysselsetting Direkte sysselsetting Utbyggingen vil ha en direkte effekt på sysselsettingen i kommunen gjennom et behov for økt bemanning på anlegget. Dette omtales videre som den direkte sysselsettingseffekten ved utbyggingen på Hydro Aluminium Karmøy. Anslag på økningen i antall sysselsatte i utbyggingstrinn 1 og 2 er basert på Hydros erfaringstall. Sysselsetting som følge av leveranser av varer og tjenester fra lokalt næringsliv Økt produksjon på Hydro Aluminium Karmøy gir et økt behov for leveranser av varer og tjenester til selskapet. Den økte etterspørselen etter varer og tjenester vil i sin tur kunne påvirke sysselsettingen i lokalt næringsliv som følge av økt produksjon i leverandørindustrien og dermed behov for økt bemanning. Leverandørbedriftene i sin tur vil øke etterspørselen av sine innsatsvarer og tjenester som igjen vil påvirke sysselsettingen hos deres lokale leverandører. Hvordan etterspørselen etter varer og tjenester fra leverandører fordeles nedover i verdikjeden er illustrert i figuren nedenfor. Figur 3: Sysselsettingseffekter gjennom vare og tjeneste etterspørsel PLAN-RAP-02_Samf Rev 01/09. oktober 2014 Side 9 av 17

10 Metoden som er benyttet for å beregne sysselsettingseffektene av økt produksjon tar utgangspunkt i SSBs input-output matriser (kryssløpsmatriser) /10/. Kryssløpstabellene beskriver sammenhengen mellom produksjonen i en næring og tilhørende etterspørsel etter innsatsvarer på et næringsnivå (nasjonale tall). Som en tilnærming tar vi utgangspunkt i at nasjonale tall på næringsnivå kan brukes til å anslå hvordan etterspørselen hos Hydro Aluminium Karmøy vil være. Gjennom informasjonen om innsatsfaktorer er det mulig å beskrive etterspørselsøkningen hos Hydro Aluminiums underleverandører. For leverandørbedriftene gjøres tilsvarende operasjon basert på kryssløpstabellene for å beregne den økte etterspørselen hos deres leverandører. Denne operasjonen kan i prinsippet gjøres i et stort antall trinn, men effekten vil avta jo lengre ned i pyramiden man kommer. Neste steg i analysen er å beregne effekten den økte etterspørselen har på behovet for arbeidskraft i leverandørnæringene. Produksjon av alle varer og tjenester krever en viss andel arbeidsinnsats. Lønnskostnadsandelen i de enkelte næringene gir en forventing om hvor mange ansatte det er behov for ved produksjon av varen eller tjenesten. For å beregne effekten på sysselsetting hos levererandører utnytter vi derfor forholdet mellom produksjon og lønnskostnader. Følgende forutsetninger til grunn for analysen: Forholdet mellom produksjon og etterspørsel etter innsatsvarer og -tjenester er i henhold til SSBs detaljerte kryssløpsmatriser: ESA95 Questionnaire Symmetric input-output table for domestic production (industry*industry) for 2011 (nyeste publiserte data) Etterspørselen etter varer og tjenester ved aluminiumsverket er i tråd med det generelle etterspørselsmønsteret i metallindustrien: CPA: R24 Basic Metals Gjennomsnittslønn i næringer som leverer konsumvarer og tjenester: kr Basert på denne modellen beregnes sysselsettingseffekter på et nasjonalt nivå. Noen av varene og tjenestene som etterspørres, leveres fra lokalmiljøet mens andre leveres fra tilbydere fra andre regioner. Med hensyn til leverandørenes tilknytning legger vi til grunn en forventning om at: 5 prosent av varer og tjenester som etterspørres, leveres fra leverandører fra lokalt næringsliv 95 prosent leveres av leverandører og underleverandører andre steder i landet Vi har valgt å ha et konservativt anslag på etterspørselen etter varer og tjenester. Tallet på 5 prosent er basert på rapporter fra Menon og Norut /7/,/8/. Disse ser på ringvirkningen av petroleumsnæringen, der en andel mellom 3 og 5 prosent legges til grunn. Petroleumsnæringen er ikke direkte sammenlignbar med aluminiumsproduksjon, men det finnes imidlertid ikke god dokumentasjon fra lignende studier av metallindustri. Vi velger derfor å benytte dette prosenttallet som en tilnærming. Siden det allerede er etablert virksomheter som i hovedsak er knyttet til Hydros virksomhet i regionen, kan det være slik at det lokale bidraget er noe større enn det er i petroleumsnæringen i dag. Ved utvidet produksjon kan vi forvente at de lokale leverandørbedriftene utvider kapasiteten for å kunne utføre leveranser til Hydro. Metallindustrien har imidlertid også et stort behov for blant annet elektrisk kraft som ofte ikke kan leveres lokalt, noe som trekker i motsatt retning. I siste del av avsnitt beregnes effekten av at andelen av leveransene som kommer fra lokalt næringsliv er større eller mindre enn 5 prosent i en sensitivitetsanalyse PLAN-RAP-02_Samf Rev 01/09. oktober 2014 Side 10 av 17

11 Konsumgenerert sysselsetting Ved økt bosetning i en region øker også etterspørselen etter typiske konsumvarer og -tjenester som mat, klær, tannlegetjenester og så videre. Dette kan ha en effekt sysselsettingen i regionen som omtales som konsumgenerert sysselsetting. Økt aktivitet på Hydro Aluminium Karmøy kan føre til at flere ønsker å bosette seg i kommunen. Utvidelse av driften vil gi behov for flere arbeidere. Arbeidskraften kan hentes fra det lokale arbeidsmarkedet og/eller via tilflytting. Dersom all arbeidskraften hentes lokalt vil den konsumgenererte sysselsettingseffekten være lik null da disse arbeiderne allerede bor og etterspør konsumvarer fra regionen. Dersom de nye arbeiderne flytter til Karmøy vil dette føre til økt etterspørsel etter konsumvarer gjennom at disse personene fører til økt befolkning på Karmøy. Fremgangsmåten som benyttes for beregning av sysselsettingseffekter fra en økning i befolkningen er illustrert i figuren under: Figur 4: Kosumgenerert sysselsetting For å kunne anslå sysselsettingseffekter som følge av økt etterspørsel etter konsumvarer, må vi ha en formening om hvor mange av de nye arbeidstakerne som besettes av personer som flytter til Karmøy, samt husholdningssammensetningen og forbruksmønsteret til befolkningen som kommer til Karmøy som følge av utbyggingen. Basert på sammensetningen av husholdningstyper i Rogaland kan vi forvente at husholdningene som kommer til Karmøy fordeler seg etter familietype på følgende måte: 19 % 26 % 34 % Aleneboende Par uten barn Par med barn Enslige med barn 21 % Figur 5: Bosettingseffekt basert på husholdningstyper PLAN-RAP-02_Samf Rev 01/09. oktober 2014 Side 11 av 17

12 Den forventede sammensetningen av husholdningstyper innebærer at av 100 som bosetter seg i regionen kommer 34 alene, 21 kommer med en partner uten barn, 26 har partner og barn, mens 19 er enslige med barn. Omlag 75 prosent av Hydros ansatte i dag har Karmøy som bostedskommune. Data fra Bolig- og folketellingen fra 2011 viser videre at 78 prosent av de som var sysselsatte på Karmøy, også bor i kommunen. Dette innebærer at 22 prosent av de sysselsatte på Karmøy pendler til jobb. Med dette som utgangspunkt legger vi til grunn følgende forutsetninger: Av 100 nye sysselsatte på Hydro Aluminiumansatte vil 78 bosette seg på Karmøy Av de 78 som bosetter seg i regionen: har 20 med seg ektefelle/samboer og barn har 15 med seg kun barn har 16 med seg kun ektefelle/samboer 27 kommer alene For å kunne si noe om etterspørselen de nye bosetterne genererer i kommunen, tas det utgangspunkt i et forventet forbruksmønster. Forbruksundersøkelsen som gjennomføres av SSB ved jevne mellomrom viser hvor mye hver husholdningstype i snitt bruker på konsumvarer og tjenester i løpet av et år. Husholdningenes forbruk går til varer og tjenester som mat, transport, elektrisitet, kulturaktiviteter og så videre. Ulike husholdningstyper har ulike konsummønstre. Figuren under viser forbruksmønsteret for de to gruppene ektefelle/samboer og barn og aleneboende. 12 Andre varer og tjenester Par med barn 11 Restaurant- og hotelltjenester Aleneboende 10 Utdanning 09 Kultur og fritid 08 Post og teletjenester 07 Transport 06 Helsepleie 05 Møbler og husholdningsartikler 04 Bolig, lys og brensel 03 Klær og skotøy 02 Alkoholdrikker og tobakk 01 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Figur 6: Forbruksmønster etter husholdningstyper 0% 20% 40% Neste steg i analysen er å beregne effekten den økte etterspørselen fra de nye husholdningene i regionen har på behovet for arbeidskraft. På samme måte som ved beregning sysselsettingseffekter i leverandørnæringene, utnytter vi forholdet mellom produksjon og lønnskostnader for å beregne effekten på sysselsetting. Sysselsettingseffekten vil være sterkest i arbeidskraftintensive næringer. Servicenæringer som hotell og restaurantbransjen er mer arbeidskraftintensive enn grossistnæringer som for eksempel salg av matvarer. Forbruket til befolkningen bosatt i regionen foregår delvis i lokalsamfunnet og delvis utenfor regionen (andre steder i landet og på reise til utlandet). Sysselsettingseffekten avhenger av hvor mye PLAN-RAP-02_Samf Rev 01/09. oktober 2014 Side 12 av 17

13 av varene og tjenestene som kjøpes lokalt og hvor mye som konsumeres i utenfor regionen eller på lengre reiser. Til grunn for beregningene av forbruk tilhørende sysselsettingseffekter ligger følgende forutsetninger: Forbruksmønsteret hos tilflyttede husholdninger er i tråd med det generelle forbruksmønsteret til husholdninger på nasjonalt nivå Gjennomsnittslønn i næringer som leverer konsumvarer og tjenester: kr prosent av varer og tjenester som konsumeres i regionen prosent av varer og tjenester som konsumeres utenfor regionen Konsekvenser for sysselsetting Utbyggingstrinn 1 Basert på metodikken beskrevet gir utbyggingstrinn 1 følgende sysselsettingseffekter: Direkte effekt Utbyggingen skaper et behov for 50 sysselsatte ved Hydro Aluminium på Karmøy. Sysselsetting som følge av leveranser av varer og tjenester fra lokalt næringsliv. Utbyggingstrinn 1 vil innebære et behov for økt leveranse av varer og tjenester til Hydro Aluminium på Karmøy. Modellen for beregning av sysselsettingseffekter som følge av leveranser av varer og tjeneste viser at utbyggingen vil ha en sysselsettingseffekt for lokale leverandører i flere trinn. Tabellen under viser effekten for lokale leverandører ved økt produksjon på Hydro Aluminium. Tabell 2: Effekt på lokalt næringsliv av økt vare og tjenesteleveranse (antall sysselsatte) - trinn 1 Sysselsettingseffekt Ant. Sysselsatte Trinn 1 Første ledd 10 Andre ledd 3 Tredje ledd 1 Samlet sysselsetting 14 Beregningen viser at utbyggingstrinn 1 vil skape et behov for om lag 14 sysselsatte i regionen som følge av større leveranser av varer og tjenester fra lokalt næringsliv. Konsumgenerert sysselsetting Utbyggingstrinn 1 skaper et behov for å øke bemanningen på Hydro Aluminium på Karmøy med 50 stillinger. Modellen for beregning av konsumgenerert sysselsetting gir en forventet befolkningsøkning på Karmøy som følge av dette på 39 husholdninger (13 aleneboende, 8 par uten barn, 10 par med barn og 8 enslige med barn). Tabellen under viser effekten for på lokalt næringsliv av økningen i etterspørsel etter konsumvarer og -tjenester PLAN-RAP-02_Samf Rev 01/09. oktober 2014 Side 13 av 17

14 Tabell 3: Effekt på lokalt næringsliv av økt konsum (antall sysselsatte) - trinn 1 Ant. Sysselsatte Trinn 1 Konsumgenerert sysselsetting 6-7 I henhold til modellen vil utbyggingen skape et behov for 6-7 sysselsatte som følge av en befolkningsøkning i regionen. Utbyggingstrinn 2 Direkte effekt Full utbygging skaper et behov for til sammen 190 flere sysselsatte ved Hydro Aluminium på Karmøy, sammenlignet med dagens situasjon. Effekten av full utbygging (utbyggingstrinn 2) inkluderer effekten av utbyggingstrinn 1 («pilotprosjektet»). Sysselsetting som følge av leveranser av varer og tjenester fra lokalt næringsliv I utbyggingstrinn 2 økes kapasiteten betraktelig noe som også øker behovet for leveranse av varer og tjenester til produksjonsprosessen. Tabellen under viser den forventede effekten for lokale leverandører ved økt produksjon på Hydro Aluminium. Tabell 4: Effekt på lokalt næringsliv av økt vare og tjenesteleveranse (antall sysselsatte) - trinn 2 Ant. Sysselsatte Trinn Første ledd 45 Andre ledd 16 Tredje ledd 6 Fjerde ledd 2 Femte ledd 1 Samlet sysselsetting 70 Beregningen viser at utbyggingen vil skape et behov for om lag 70 sysselsatte som følge av økt etterspørsel av varer og tjenester fra lokalt næringsliv. Konsumgenerert sysselsetting Full utbygging skaper et behov for å øke bemanningen på Hydro Aluminium på Karmøy med til sammen 190 stillinger. Modellen for beregning av konsumgenerert sysselsetting gir en forventet befolkningsøkning på Karmøy som følge av full utbygging på 150 husholdninger (50 aleneboende, 31 par uten barn, 38 par med barn og 29 enslige med barn). Tabellen under viser effekten for på lokalt næringsliv av økningen i etterspørsel etter konsumvarer og -tjenester: PLAN-RAP-02_Samf Rev 01/09. oktober 2014 Side 14 av 17

15 Tabell 5: Effekt på lokalt næringsliv av økt konsum (antall sysselsatte) - trinn 2 Ant. Sysselsatte Trinn 1 +2 Konsumgenerert sysselsetting I henhold til modellen vil utbyggingen skape et behov for sysselsatte som følge av en befolkningsøkning i kommunen. Sensitivitetsanalyse - Sysselsetting som følge av leveranser av varer og tjenester fra lokalt næringsliv Økningen på sysselsettingen i lokal vare og tjenesteindustri som effekt av en produksjonsøkning på Hydro Aluminium er basert på en forutsetning om at lokal etterspørsel står for 5 prosent av den samlede etterspørselen. Tabellen under viser effekten av å legge til grunn en høyere eller lavere lokal etterspørsel. Tabell 6: Sensitivitetsanalyse - Effekt på sysselsetting (antall) ved å variere andelen lokal etterspørsel Andel av etterspørsel fra lokalt næringsliv (%) 1 % 3 % 5 % 10 % 15 % Trinn Trinn Som tabellen viser er effekten av å legge til grunn en høyere andel lokal etterspørsel relativt stor. Årsaken er at økningen i omsetning som følge av produksjonstrinnene er høye. Ved doble den lokale andelen fra 5 prosent til 10 prosent vil den forventede effekten på lokal leverandørindustri øke fra 70 til 135 sysselsatte. Usikkerhet i analysene Metoden for beregning av sysselsettingseffekter er tilknyttet usikkerhet. Mens den direkte sysselsettingen på Hydro Aluminium er basert på erfaringstall fra Hydro, er sysselsettingseffektene for lokalt næringsliv beregnet ved bruk av modeller og bygger derfor på en del forutsetninger. Eksempelvis tar beregningen av sysselsettingseffekt av et økt behov for leveranser fra lokalt næringsliv utgangspunkt i forholdet mellom produksjon og etterspørsel som gjelder for den norske metallindustrien på et næringsnivå. Forskjeller i etterspørsel mellom aluminiumsindustrien og annen virksomhet innenfor denne næringen tas ikke hensyn til i beregningen og bidrar til å øke usikkerheten i våre estimater. Videre er andelen som etterspørres fra lokalt næringsliv basert på erfaringstall fra petroleumsnæringen da data for metallindustrien ikke foreligger. Dagens tilstedeværelse av lokale leverandørbedrifter forbindelse med Hydro Aluminium, indikerer at andelen kan være høyere. Sensitivitetsanalysen viser effekter av en potensielt høyere andel. Den konsumgenererte sysselsettingen bygger på forventning om antall nyinnflyttede og deres forbruksmønster ut fra dagens nasjonale bosettings og forbruksmønster. Dersom de nye sysselsatte i større grad er aleneboende, eller hvis jobbene hovedsakelig absorberes av befolkningen som allerede bor i regionen vil den konsumgenererte sysselsettingen være lavere PLAN-RAP-02_Samf Rev 01/09. oktober 2014 Side 15 av 17

16 3 Oppsummering Utvidelsen av Hydro Karmøy vil gi en økt verdiskapning knyttet til aluminiumsproduksjon på millioner kroner. Målsetting om å skape nye arbeidsplasser som skal bidra til å utvikle næringslivet er nedfelt i flere kommunale og fylkeskommunale planer og dokumenter. Eksempelvis er hovedmålet i Regionalplan for næringsutvikling å legge forholdene til rette for at næringslivet kan vokse og utvikle seg i alle deler av fylket også i fremtiden /4/. Tilsvarende finnes det i Utviklingsplanen for Karmøy ( ) tre utviklingsprogrammer /5/ : Nye arbeidsplasser som skal bidra til å utvikle næringslivet slik at det blir skapt nye lønnsomme arbeidsplasser både i eksisterende næringsliv og gjennom nyetableringer. Vekstskaperen som skal gjøre næringslivet i Karmøy til et ledende vekstmiljø, med en robust og markedsrettet næringsstruktur preget av kompetanse, innovasjon, god inntjening og solide bedrifter. Karmøy 2020 som skal utvikle Karmøy som næringsvennlig kommune som sikrer et sterkt, framtidsrettet næringsliv og høy bostedskvalitet i Karmøy. Den planlagte utvidelsen av Hydro skaper arbeidsplasser både gjennom de som blir ansatte på anlegget og sysselsetting gjennom et økt behov for leveranser av varer og tjenester til anlegget og gjennom en konsumgenerert sysselsettingseffekt. Samlet utbygging gir en direkte sysselsetting på 190 knyttet til HAK. I tillegg viser beregningene en effekt på omlag 100 sysselsatte knyttet til vare- og tjenesteleveranser fra lokalt næringsliv (sysselsetting både som følge av leveranser av varer og tjenester fra lokalt næringsliv og konsumgenerert sysselsetting). Tabell 7: Effekt på lokalt næringsliv av økt vare og tjenesteleveranse (antall sysselsatte) Ledd Ant. sysselsatte Trinn 1 Ant. sysselsatte Trinn 1+2 Direkte effekt Sysselsetting som følge av leveranser av varer og tjenester fra lokalt næringsliv Konsumgenerert sysselsetting Samlet sysselsetting Beregningene viser dermed at tiltaket er i tråd med både lokale og regionale målsettinger. I tillegg vil den planlagte satsingen være med på å sikre produksjonen på det eksisterende anlegget PLAN-RAP-02_Samf Rev 01/09. oktober 2014 Side 16 av 17

17 4 Kilder /1/ Forskrift om konsekvensutredninger. Miljøverndepartementet, forskrift nr. 275, /2/ Hydro Melding om planlagt utvidelse av Hydro på Karmøy. Desember 2013, 42 s. /3/ Miljødirektoratet Fastsettelse av planprogram for konsekvensutredning Hydro Aluminium Karmøy. Brev datert med vedlegg. /4/ Rogaland fylkeskommune Rogaland - en skapende region med vilje til vekst. Regionalplan for næringsutvikling Rogaland. Vedtatt av Fylkestinget 7. juni 2011 sak 46/11. /5/ Karmøy Omstillingsselskap AS Utviklingsplan for Karmøy /6/ Statistisk sentralbyrå Foreløpig nasjonalregnskap per /7/ Fjose, S., Grünfeld, L., Ovesen, S., Iversen, L. & og Mellbye. C Lokale og regionale samfunns- og næringsmessige ringvirkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av det nordøstlige Norskehavet. Menon-rapport 32/2012 /8/ Nilssen, I.B. (red.) Erfaringsstudie om ringvirkninger fra petroleumsvirksomhet for næringsliv og samfunnet for øvrig. Norut & Møreforskning (2012): Norut Alta-rapport /9/ McKinsey & Conpany Pathways to a Low-carbon Economy, Version 2 of the Global Greenhouse Gas Abatement Cost Curve. Rapport datert januar /10/ Statistisk sentralbyrå Kryssløpsmatriser. Nettside: PLAN-RAP-02_Samf Rev 01/09. oktober 2014 Side 17 av 17