Høring - økonomiforskrift til friskolelova

Transkript

1 Høring - økonomiforskrift til friskolelova Innledning Økonomiforskriften til friskolelova trådte i kraft 1. januar På bakgrunn av erfaringer de siste årene, blant annet gjennom tilsynet med friskoler, så har Kunnskapsdepartementet vurdert at det er behov for en helhetlig gjennomgang av økonomiforskriften. Vi har både tatt sikte på å oppdatere forskriften slik at den gjenspeiler dagens forvaltningspraksis, og vurderer forenklinger eller andre endringer der vi mener det er behov. Vi har foretatt en samlet gjennomgang og revisjon av økonomiforskriften. Dette omfatter både innhold og regelstruktur. Vår vurdering er at det er behov for en ny økonomiforskrift, til erstatning for gjeldende forskrift. Kort om forslåtte endringer og høringsbrevets oppsett Utdanningsdirektoratet har vurdert at det er hensiktsmessig å endre på dagens struktur. Forslaget innebærer at bestemmelsene følger skolens livsløp, gjennom søknad, oppstart, drift og nedleggelse. I høringsbrevet blir forskriften gjennomgått slik det presenteres i det nye forslaget. Det er foretatt flere ulike endringer: 1-1, 2-2, 4-1, 4-3, 4-4, 4-7, 5-2, 6-1, 6-2, 7-1, 8-1, 8-2,8-3, 8-4, 8-5, 8-6, 10-1 viderefører gjeldende rett 2-1, 3-3, 4-5 og 4-6 er bestemmelser med delvis nytt innhold 3-1, 3-2, 5-1, 6-3, 9-1 og 9-2 er nye regler 4-2 og 5-2 er flyttet fra forskrift til friskoleloven og tatt inn i denne forskriften Det er også foretatt en gjennomgang av ordlyden i alle bestemmelser med tanke på klarspråk. Kunnskapsdepartementet tar sikte på at forskriftsendringene trer i kraft 1. august Høringsfristen er satt til 15. mai Innspill fra friskoleorganisasjonene Vi har bedt om innspill fra alle friskoleorganisasjonene underveis i arbeidet med utarbeidelse av ny økonomiforskrift. Friskoleorganisasjonene fikk mulighet til å 1

2 komme med innspill på forbedringspunkter på alle deler av dagens økonomiforskrift. Vi har mottatt innspill fra KFF og Steinerskoleforbundet. En rekke av forslagene deres har blitt tatt hensyn til i forslaget til ny økonomiforskrift. Forslag om nytt innhold og struktur i økonomiforskrift til friskoleloven Som nevnt innledningsvis er det foreslått en endret struktur i ny økonomiforskrift. Bakgrunnen for forslaget er å knytte bestemmelsene til en friskoles «livsløp». Noen av bestemmelsene er kun relevante når skolen skal starte opp / starte noe nytt, eller ved nedleggelse, mens andre bestemmelser gjelder ved daglig drift. Økonomiforskriften er i dag bygget opp etter ulike tema, og de er til dels overlappende. Økonomiforskriften kan derfor fremstå som noe fragmentert og lite tilgjengelig. Vi tror det vil være enklere å bruke regelverket i praksis dersom oppbygningen har en logisk sammenheng, og er knyttet til livsløpet og de prosessene skolen befinner seg i underveis. Forslaget er bygget opp etter følgende overordnede struktur: Del 1. Verkeområde m.m. Kapittel 1. Verkeområde m.m. Del 2. Søknad og oppstart Kapittel 2. Krav til søknad Kapittel 3. Oppstart Del 3. Skoledrifta Kapittel 4. Berekning, rapportering og utbetaling av statstilskot Kapittel 5. Skolepengar Kapittel 6. Bruk av statstilskot m.m. Kapittel 7. Tilleggsverksemd Kapittel 8. Rekneskap, revisjon og dokumentasjon Del 4. Nedlegging Kapittel 9. Krav ved nedlegging av skoledriftea Del 5. Diverse Kapittel 10. Ikraftsetjing og oppheving 2

3 I tillegg til å gjøre endringer i strukturen foreslår vi å flytte noen av bestemmelsene i forskrift til friskoleloven til ny økonomiforskrift. Dette er bestemmelser som knytter seg til økonomiske forhold ved skolen, og som ikke knytter seg direkte til elevenes rettigheter. Vi foreslår også små endringer i forskrift til friskoleloven som følge av våre endringsforslag. Navn på forskriften Vi har ikke foreslått å endre forskriftens navn. Vi mener navnet er godt innarbeidet og at forskriften i all hovedsak knytter seg til tema som omhandler den økonomiske delen av virksomheten og skolens plikter i denne forbindelse. Vi ser også at det er effektivitetshensyn som taler mot en navneendring med tanke på henvisninger i veiledning på nett og andre steder. Del 1. Verkeområde m.m. Kapittel 1. Verkeområde og formål 1-1 Verkeområde og formål Virkeområde og formålet til økonomiforskriften er i dag regulert dagens 1. Utdanningsdirektoratet foreslår å videreføre bestemmelsen slik den lyder i dag. 1-2 Definisjonar Bakgrunn I forbindelse med forskriftsendringer ser vi behov for å klargjøre begrepsbruken i enkelte bestemmelser. Dette gjelder bestemmelsene som bruker begrepene skolens midler, eller fulltids- og deltidselever. I dagens forskrift foreligger det ingen definisjonsbestemmelse. Skolens midler anses som et nytt samlebegrep i forbindelse med ny forskrift og er ikke omtalt tidligere. Når det gjelder fulltids- og deltidselever, fremgår det hva som menes med dette i forskrift til friskoleloven 11-8 første og annet ledd. Tidligere har 13 henvist til denne definisjonen. I nye 6-1 og 4-7 brukes ordet skolens midler. Med dette mener vi statstilskudd, skolepenger, inntekter fra tilleggsvirksomhet og inntekter fra skolevirksomhet. Felles for disse er at det er midler som skal komme elevene til 3

4 gode og som er underlagt forbud mot utbytte. I ny 4-7 brukes fulltidselev, mens ordet deltidselev brukes i nye 4-2, 4-5, 4-7 og 8-6. Vår erfaring er at disse begrepene tolkes ulikt. Begrepene er beskrevet i forskrift til friskoleloven 11-8 i forbindelse med inntak. Vi ser imidlertid at det vil være en fordel å definere begrepet også i økonomiforskriften fremfor å ha en henvisning til forskrift til friskoleloven. Med fulltidselev mener vi ein elev som er tatt inn til et fullstendig utdanningsprogram på Vg1 eller et fullstendig programområde på Vg2 eller Vg3. Med deltidselev mener vi en elev som er tatt inn til mindre opplæring enn det som er fastsett som full tid i det aktuelle utdanningsprogrammet på Vg1 eller programområdet på Vg2 eller Vg3 etter læreplanverket. Vi foreslår derfor å legge til en egen definisjonsbestemmelse i økonomiforskriften for å klargjøre begrep der vi mener det er lett å misforstå, og der begrepet fremgår flere steder i ny forskrift. Del 2. Søknad og oppstart Kapittel 2. Krav til søknad 2-1 Krav til budsjett ved søknad Bakgrunn Budsjettet som skolen sender inn er en del av skolens søknad om godkjenning, søknad om driftsendring eller søknad om tilleggsvirksomhet. Utdanningsdirektoratet vurderer om budsjettet som følger skolens søknad oppfyller kravene i økonomiforskriften. Budsjettet skal vise at søkeren har forståelse for de økonomiske føringer som gjelder for en skole godkjent etter friskoleloven. Krav til budsjett er regulert i økonomiforskriften til friskoleloven 2. Bestemmelsen innledes med at en søknad om godkjenning for skoledrift etter friskoleloven skal følges av et realistisk budsjett. Budsjettet skal vise hvordan driften skal finansieres og hvilke kostnader skolen regner med å ha ved oppstart, første hele driftsår og ved fullt utbygd skole. I første ledd følger også en ikke uttømmende liste av typer kostnader som bør være med i et realistisk budsjett. Søker skal også legge ved en elevtallsprognose, vise fremgangsmåte for beregnet statstilskudd og skolepenger, samt redegjøre for eventuelle planlagte investeringer. Forskriften stiller krav til at budsjettet følger gjeldende Norsk standard Andre og tredje ledd regulerer krav til budsjett for eventuell tilleggsvirksomhet skolen ønsker å drive ved siden av ordinær skoledrift. Fjerde ledd regulerer krav til budsjett fra allerede godkjent skole, dersom skolen 4

5 søker om driftsendring. Budsjettene som følger skolenes søknader viser ofte en manglende forståelse for økonomiregelverket og de krav som stilles. Mange av feilene antar vi kommer av at søkerne misforstår kravene. Våre foreslåtte endringer tar derfor sikte på å gjøre regelverket mer tilgjengelig og enklere å forstå, uten å endre det materielle innholdet. Vi foreslår enkelte språklige endringer og noen forenklinger for søkerne. Enkelte krav fjernes, blant annet fordi de oppfylles gjennom andre rapporteringskrav. Våre foreslåtte endringer fremgår nedenfor. Krav til budsjettet I dag kreves det at søkeren sender inn budsjett for det året skolen starter opp (høsten oppstartsåret), første hele driftsår og ved fullt utbygd skole. Vi vurderer det som viktig at skolene kan vise at de har forstått regelverket og de økonomiske føringene, men at dette kan synliggjøres ved å utarbeide budsjett kun for fullt utbygd skole. Dette vil innebære en forenkling for skolene som søker om godkjenning, uten at vurderingen av søknadene blir mindre grundig. Videre er vår erfaring at flere skoler misforstår hva begrepet «fullt utbygd skole» innebærer. Vi foreslår derfor å endre ordlyden til «det totale elevtallet skolen har søkt om». I dagens forskrift 2 stilles det krav til at en søknad skal følges av et realistisk budsjett. Med realistisk budsjett mener vi at budsjettet skal gjenspeile et riktig bilde av forventet inntekts- og kostnadsnivå for den enkelte skole. Inntektene skal være innenfor det skolen faktisk kan forvente, eksempelvis gjennom statstilskudd og skolepenger beregnet etter regelverket som gjelder. Det er i utgangspunktet ikke anledning til å budsjettere med gaver da dette regnes som en usikker og ustabil inntektskilde. Vi vurderer det slik at gaver kun unntaksvis kan være en del av budsjettet; når gaven/beløpet kan dokumenteres som midler som allerede er mottatt eller når skolen kan dokumentere stabile inntekter i form av gaver i tidligere års regnskap. Det kan heller ikke budsjetteres med dugnadsarbeid som inntekt. Forskriften krever i dag at budsjettet skal følge Norsk standard Kravet opprettholdes, men vi foreslår å endre teksten til «gjeldende Norsk standard kontoplan» slik at økonomiforskriften ikke må endres ved eventuelle fremtidige endringer i regnskapsstandarden. Elevtallsprognose og oversikt over planlagte investeringer Økonomiforskriften 2 første ledd stiller krav om at skolen i tilknytning til budsjettet skal legge frem en elevtallsprognose og en oversikt over planlagte investeringer. Elevtallsprognosen er pr. i dag ikke en del av direktoratets vurdering av innsendt budsjett. Elevtallsprognosen vil først ha betydning når skolen eventuelt skal starte opp. Vi foreslår at kravet heller ivaretas i ny 3-3 om driftstillatelse. Tilsvarende er heller ikke skolens eventuelle planlagte investeringer en del av 5

6 budsjettvurderingen. Erfaringsmessig er det svært få søkere som legger ved en slik oversikt. Vi foreslår at rammene for bruk av statstilskudd og skolepenger til investeringer og kostnader som påløper før vedtak om driftstillatelse reguleres i ny 3-2 om oppstartskostnader. Vi ser derfor ikke behovet for å videreføre krav om å sende en oversikt over planlagte investeringer i søknadsfasen. Utregning av statstilskudd og skolepenger Vi ser ofte store avvik og feil i skolenes beregning av statstilskudd og skolepenger. Det er etter vår oppfatning viktig at de som ønsker å drive friskoler har god økonomiforståelse og vet hvilke rammer som gjelder for beregning av skolens inntekter fra statstilskudd og skolepenger. For å kunne veilede søkere som gjør dette feil, har vi behov for å se hvordan søker har kommet frem til beregnet statstilskudd og beregnede skolepenger. Vi foreslår derfor å opprettholde kravet om at det skal vedlegges en oversikt som viser hvordan statstilskuddet og eventuelle skolepenger er regnet ut. Kostnader som ikke gjelder skoledriften Flere skoler budsjetterer med inntekter og kostnader som ikke vedrører skoledriften, blant annet tilbud om skolefritidsordning. Det kommer ikke tydelig frem i økonomiforskriften at budsjettet kun skal inneholde inntekter og kostnader som hører til selve skoledriften. Vi foreslår derfor å presisere i bestemmelsen at budsjettet kun skal inneholde transaksjoner som tilhører skoledriften. Avdelingsbudsjett og tilleggsvirksomhet Vi foreslår en språklig endring når det gjelder kravet om eget avdelingsbudsjett. Vi ønsker at ny forskrift presiserer at all tilleggsvirksomhet skal være selvfinansiert, og at dette må vises ved selvstendige avdelingsbudsjett. Skoler som driver tilleggsvirksomhet unnlater også i noen tilfeller å fordele felleskostnader. Statstilskuddet skolen mottar til skoledrift skal kun benyttes til å finansiere skoledrift. Vi foreslår derfor å gjøre kravet om fordeling av felleskostnader tydelig slik at skolene tar hensyn til dette ved utarbeidelse av budsjett og ved drift av tilleggsvirksomhet. Økonomiforskriften stiller likelydende krav til budsjett ved søknad om driftsendring som ved søknad om oppstart av ny skole. Vår erfaring er at en del skoler som søker om driftsendring likevel ikke forstår at kravene til budsjett gjelder tilsvarende. Slik bestemmelsen er formulert tror en del søkere at de skal sende inn driftsbudsjett for året de er inne i, og ikke nytt budsjett for det totale elevtallet skolen søker om. Vi foreslår derfor å tydeliggjøre at kravet til budsjett gjelder tilsvarende for søknad om driftsendring. Søknad om driftsendring krav om innsending av regnskap I henhold til økonomiforskriften 2 fjerde ledd skal skolene som søker om driftsendring sende inn regnskap fra det siste året. Utdanningsdirektoratet 6

7 mottar allerede denne dokumentasjonen ved at skolene rapporterer årsregnskap til Utdanningsdirektoratet innen 1. juni hvert år. Kravet innebærer derfor kun en ekstra dokumentasjonsbyrde for søkerne. Vi foreslår at kravet om innsending av regnskap i 2 fjerde ledd ikke videreføres i ny forskrift. Kravet om budsjett for skoler som søker om driftsendring ivaretas i ny forskrift 2-1 første ledd. 2-2 Krav til søknad om anna tilleggsverksemd I dag reguleres søknad om tilleggsvirksomhet i 4A tredje ledd jf. friskoleloven 2-2. Bestemmelsen åpner for å søke om tilleggsvirksomhet som ikke er nevnt i bestemmelsens andre ledd, på vilkår om at virksomheten er nært tilknyttet skolevirksomheten og at den utgjør en mindre del av skolens totale virksomhet. Regelverket for tilleggsvirksomhet ble vurdert og var på høring i forbindelse med gjennomgang av endringer i forskrift til friskoleloven våren Den delen av bestemmelsen som åpner for å kunne søke om tilleggsvirksomhet ble videreført slik den var. Vi har ikke sett behov for en ny gjennomgang av dette regelverket nå med tanke på at dette ble vurdert og var på høring for kort tid siden. Vi mener imidlertid at det er hensiktsmessig å flytte bestemmelsen som gjelder å søke om tilleggsvirksomhet til en egen bestemmelse. Selv om søknad om tilleggsvirksomhet har sammenheng med godkjent tilleggsvirksomhet, er det likevel et skille når det gjelder vilkårene som må være oppfylt for denne typen tilleggsvirksomhet. Vi foreslår å legge bestemmelsen til del 2 om oppstart og under kapittelet som omhandler krav til søknader, ettersom det som søkes om er noe nytt. Vi ønsker med det å gjøre skolene oppmerksomme på at det er begrenset hvilke tilleggsvirksomheter som kan drives uten en ytterligere godkjenning. Når det gjelder regulering av godkjent tilleggsvirksomhet, foreslår vi at reglene for dette plasseres under del 3 om drift, og viser til ny 7-1 for en nærmere redegjørelse. Kapittel 3. Oppstart 3-1 Krav til bruk av innskotskapital Bakgrunn I 2004 ble det innført et krav om at skolene måtte dokumentere en innskuddskapital på minimum kr Kravet ble i 2007 endret til å tilsvare minimumsbeløpet i aksjeloven 3-1 første ledd, som også var kr Kravet i aksjeloven ble 1. januar 2012 endret fra kr til kr Kravet til innskuddskapital ble 1. august 2015 endret tilbake til en fast sum på 7

8 kr , jf. friskoleloven 2-2 andre ledd. I etterkant av at kravet i friskoleloven igjen ble hevet til kr , har vi fått enkelte forespørsler fra skoler om de kan sette ned innskuddskapitalen til selskapsformens minstekrav (for aksjeselskaper kr ). I forlengelsen av dette har vi også fått spørsmål om skoler kan ta disse midlene ut av skolen når den er i drift. Det følger av friskoleloven 2-2 andre ledd at friskolene på søknadstidspunktet må dokumentere en innskuddskapital på minimum kr Det fremkommer av Prop. 84 L ( ) at innskuddskapitalen ikke kan benyttes før godkjenning som friskole foreligger. Etter at skolen har fått godkjenning, kan innskuddskapitalen benyttes til oppstartskostnader. I praksis betyr dette at skolens innskuddskapital kan være kraftig redusert eller helt brukt opp mellom godkjenning og oppstart. Friskoleloven 6-3 regulerer skolens bruk av statstilskudd og skolepenger. I tillegg regulerer økonomiforskriften 4A og 5 at alle inntekter fra tilleggsvirksomhet og skolevirksomhet skal komme elevene til gode. Bruk av innskuddskapitalen etter at skolen er i drift er imidlertid ikke direkte regulert. Når skolen først er startet opp og mottar statstilskudd, mener vi at skolen ikke skal kunne foreta kapitalnedsettelser av aksjekapitalen eller på andre måter redusere innskuddskapitalen. Dette støttes delvis også i Prop. 84 L ( ) s. 65: «En høy innskuddskapital vil dessuten utgjøre en større buffer for uforutsette kostnader og likviditetsutfordringer i skolens drift.». Dette tilsier at vi burde innføre et krav om at når skolen er i drift, må innskuddskapitalen komme elevene til gode slik at det er tydelig at midlene ikke kan tas ut av skolen. Dette vil gjøre det klart at gjenværende innskuddskapital som ikke benyttes på oppstartskostnader tilhører skolen så lenge den er i drift. Vi har også sett eksempler på at skoler har brukt av innskuddskapitalen til å dekke oppstartskostnader før skolen har fått godkjenning som skole. Vi ønsker å tydeliggjøre kravet om at innskuddskapitalen skal være intakt på godkjenningstidspunktet i ny forskrift, og at innskuddskapitalen deretter kan benyttes til oppstartskostnader nevnt i 3-2. Vi foreslår videre å forskriftsfeste at innskuddskapitalen skal komme elevene til gode når skolen er i drift. For eksempel kan innskuddskapitalen dermed ikke reduseres ved kapitalnedsettelse til aksjelovens minstekrav eller tas ut som utbytte når skolen er i drift. I sammenheng med andre endringer i forskriften, foreslår vi å forskriftsfeste at resterende innskuddskapital kan tilbakeføres til eier eller giver ved nedleggelse av skoledriften. Vi bruker her resterende, for å understreke at hvis skolen har brukt innskuddskapitalen på oppstartskostnader, kan ikke denne delen av innskuddskapitalen tilbakeføres til eier eller giver. Dette gjelder dermed selv om innskuddskapitalen regnskapsmessig er intakt og skolen har hatt 8

9 oppstartskostnader, fordi midlene fra innskuddskapitalen vil ha finansiert oppstartskostnadene. Bestemmelsen åpner for at eierne kan tilbakeføre gjenværende innskuddskapital ved nedleggelse av skolen, forutsatt at de kan dokumentere at det ikke er gjenstående eiendeler og midler i skolen ved nedleggelsen som stammer fra statstilskudd, skolepenger og inntekter fra skolevirksomheten. 3-2 Oppstartskostnader Bakgrunn Hvis en skole pådrar seg kostnader før oppstarten av driften, kan ikke dette dekkes av senere statstilskudd og skolepenger. Skolene mottar statstilskudd til den løpende driften, ikke til å starte opp skolen. Kravene til oppstartskostnader ble presisert i forarbeider til friskoleloven Ot.prop. nr. 37 ( ) punkt og er videre omtalt i Prop 84L ( ) punkt I senere tid har kravet også blitt understreket i godkjenningsvedtakene til nye skoler, og har vært gjenstand for tilsyn de siste par årene. Bruk av statstilskudd og skolepenger til oppstartskostnader fører til at statstilskudd og skolepenger ikke kommer elevene til gode, jf. friskoleloven 6-3. Det ble presisert i kapittel til Ot.prp. 37 ( ) at det er «nødvendig med innskudd fra eier i en oppstartsfase, da det ikke gis tilskudd til ekstrakostnader i forbindelse med oppstart». Før skolen har fått vedtak om godkjenning kan ingen oppstartskostnader skolen har pådratt seg dekkes av innskuddskapitalen eller fremtidig statstilskudd og skolepenger. Oppstartskostnader som skolen har pådratt seg etter at skolen har fått vedtak om godkjenning, kan dekkes av skolens innskuddskapital (jf. Prop. 84 L ( ) og drøftelsen ovenfor). Skoler kan ikke benytte statstilskudd og skolepenger til å dekke kostnader pådratt før skolen har startet opp skoledriften som gir rett til statstilskudd. For skoler med oppstart på høsten vil dette typisk være i juli måned. Statstilskudd og skolepenger kan tilsvarende ikke benyttes til å dekke gjeld som er pådratt forut for dette tidspunktet. Vi har i vår tilsynspraksis likevel lagt til grunn at enkelte kostnader skolen pådrar seg før skolen får tilskudd til skoledrift, kan bli vurdert å komme elevene til gode. Det er kun få typer oppstartskostnader som har blitt godtatt. Relevante momenter i vurderingen er at det har gått kort tid fra kostnaden er pådratt til skoledriften har startet opp og at kostnadene i det vesentlige kommer elevene som starter på skolen til gode. Eksempler på godkjente kostnader kan være til innkjøp av skolebøker eller pc-er anskaffet i kort tid før skoledriftens start. For å tydeliggjøre kravene om at oppstartskostnader ikke skal dekkes av skolens 9

10 midler, synliggjør vi dette som et eget krav i økonomiforskriften. Vi har definert skolens midler i ny 1-2. Her definerer vi skolens midler som statstilskudd, skolepenger, inntekter fra tilleggsvirksomhet og inntekter fra skolevirksomhet. I dette tilfelle gjelder dette alle skolens midler den mottar etter skolestart. Vi bruker begrepet skolens midler, fordi inntekter fra tilleggsvirksomhet og inntekter fra skolevirksomhet også skal komme elevene til gode og er underlagt utbytteforbud. Vår vurdering er dermed at oppstartskostnader heller ikke kan dekkes av disse inntektene. Denne presisering bidrar til å sikre at nye friskoler får veiledning om hva henholdsvis innskuddskapital og skolens midler kan benyttes til i oppstartsfasen av en skole. Vi foreslår at det fremgår at oppstartskostnader er alle kostnader som skolen har før skolen mottar statstilskudd i oppstartsåret. For eksempel vil skoler som starter opp på høsten typisk motta første tilskuddsutbetaling i starten av juli. I dette tilfellet vil alle kostnader skolen pådrar seg før 1. juli være definert som oppstartskostnader. Vi har foreslått formuleringen «påløpt før første måneden skolen mottar statstilskudd» for å understreke at kostnader påløpt i starten av måneden før tilskuddet blir utbetalt, ikke er oppstartskostnader. Vi har også presisert at oppstartskostnader ikke kan dekkes av skolens midler. Dette betyr at ingen av skolens fremtidige midler kan dekke gjeld fra oppstartskostnadene. Vi foreslår deretter å forskriftsfeste praksis om at enkelte kostnader knyttet til varige driftsmidler pådratt i nær tid til skoledriften kan dekkes av skolens midler. Relevante momenter i vurderingen er at det har gått kort tid fra kostnaden er pådratt til skolen mottar første statstilskudd, og at kostnadene i det vesentlige kommer elevene som starter på skolen til gode. Dette er avgrenset til kostnader tilknyttet varige driftsmidler, som er eiendeler med lav verdiforringelse i månedene før oppstart. Eiendelen vil i disse tilfellene i stor grad komme elevene på skolen til gode, og tidspunktet for anskaffelsen er dermed av mindre betydning. Eksempler på dette vil kunne være innkjøp av maling, pulter eller pcer. Vi vil i forskriften presisere at dette kun er aktuelt i enkelte tilfeller, for å understreke at skolens midler i de aller fleste tilfeller ikke kan benyttes på oppstartskostnader pådratt før driftstillatelsen. Bestemmelsen vil ikke være aktuell for lønnskostnader, innleie av konsulenter, honorar til revisor / jurist, utvikling av skoleprofil, læreplaner eller lignende. 3-3 Driftsløyve Bakgrunn I Utdanningsdirektoratets godkjenningsvedtak settes det alltid som vilkår at skolen må søke om å få godkjent vedtak om driftstillatelse for å kunne starte opp og motta statstilskudd. Begrepet driftstillatelse og kravet om at det må søkes om dette før skolen kan starte opp og motta statstilskudd, er ikke hentet direkte fra økonomiforskriften, men følger indirekte av 6 og andre forskriftsbestemmelser. 10

11 I tillegg ber vi om dokumentasjon som Utdanningsdirektoratet må ha i forbindelse med oppstart av friskoler, som kontonummer og elevtallsprognose. Begrepet driftstillatelse har sin opprinnelse i kravene som stilles for at skolen skal få utbetalt statstilskudd. Kravene følger av økonomiforskriften 6 tredje ledd og innebærer at: Fylkesmannen må ha godkjent skoleanlegget Skolen må være registrert i enhetsregisteret Eventuelle andre krav i vedtak om godkjenning må være oppfylt Kravene må være oppfylt innen 15. juni det året skolen skal starte opp for å motta tilskudd fra juli. Skoler som ikke oppfyller kravene innen 15. juni, får utregnet tilskudd fra den 1. i måneden etter kravene er oppfylt. Vilkårene fremgår i ulike deler av regelverket for friskoler og av eventuelle vilkår satt i godkjenningsvedtaket, og vi mener det kan være hensiktsmessig å samle disse i en bestemmelse knyttet til et allerede etablert begrep om driftstillatelse. Vi mener det vil bidra til en forutsigbar prosess å angi de faste kravene i forskriften, i tillegg til at det er viktig å synliggjøre kravene før skolen får et vedtak om godkjenning. Krav til skoleanlegg I et vedtak om godkjenning stilles det krav om at skolen må sende inn kopi av vedtak fra fylkesmannen som viser at skoleanlegget er godkjent. Vi foreslår å synliggjøre dette vilkåret i forskriften. Krav til lærernes samlede kompetanse Det er også et fast vilkår at skolen må få godkjent den samlede lærerkompetansen jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 14 jf. friskoleloven 4-2. I praksis ser vi at mange skoler ikke kjenner til kravene i forskrift til opplæringsloven. Skoler som starter opp skal ha den nødvendige kompetanse på plass allerede ved oppstart. Vi foreslå derfor å synliggjøre dette som et fast vilkår for driftstillatelse. Skoler som har fått godkjenning på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning eller på grunnlag av toppidrett, må i tillegg dokumentere spesialkompetanse/spisskompetanse innenfor sitt felt jf. forskrift til friskoleloven kapittel 8A. Vi foreslår at dette også synliggjøres i økonomiforskriften. Krav om bankbekreftelse I forbindelse med oppstart ber vi om en bekreftelse fra banken på skolens kontonummer. Vi foreslår at dette kommer med i økonomiforskriften, og at det presiseres at bankbekreftelsen må vise at kontonummeret er knyttet til skolens organisasjonsnummer. Krav til elevtallsprognose Ved oppstart er beregningen av statstilskuddet gjort på bakgrunn av skolens elevtallsprognose. Vi foreslår å videreføre praksis med at prognosen meldes inn ved søknad om driftstillatelse. 11

12 Krav til registrering I dag stiller vi også krav til at skolen må være registrert i enhetsregisteret. Dette kravet må være oppfylt allerede ved søknadstidspunktet, og er et vilkår for å få godkjenning. Vi ser dermed ikke hensikten med at dette videreføres som et krav for å få driftstillatelse og foreslår å fjerne dette kravet i forslag til ny økonomiforskrift. Bruk av oppstartskostnader Vi har i tilsyn sett at enkelte skoler har hatt oppstartskostnader som har blitt dekket av statstilskudd og skolepenger. Statstilskuddet og skolepengene har dermed ikke kommet elevene til gode. Oppstartskostnader skal dekkes av innskuddskapitalen og skolens eiere. Vi foreslår derfor å tydeliggjøre kravene til oppstartskostnader, og viser til vurderingen under 3-2. Vi mener at det kan være hensiktsmessig å kreve at skolen bekrefter å ikke ha pådratt seg oppstartskostnader som senere skal dekkes av statstilskuddet. En slik bekreftelse bidrar til å bevistgjøre hva statstilskuddet ikke kan brukes på. Bruk av statstilskudd på oppstartskostnader vil kunne bli avdekket ved gjennomgang av skolens årsregnskap eller ved tilsyn, og vil da kunne medføre tilbakebetalingskrav som setter skolene i en vanskelig situasjon. Vi kan ikke se at presiseringen vil medføre noen ulempe for skolene da det allerede følger av gjeldende rett. Eventuelle andre krav I noen tilfeller stiller vi også andre vilkår i skolens vedtak, f.eks. at skolen må rette opp mindre feil i f.eks. inntaksreglement eller ordensreglement før oppstart. Vi foreslår å legge inn et generelt vilkår om at skolen må oppfylle eventuelle krav i vedtaket om godkjenning som forutsetning for å motta en driftstillatelse. Frist for oppfyllelse Når det gjelder utbetaling av statstilskudd er det etter dagens 6 tredje ledd, satt frist til 15. juni til å dokumentere at vilkårene i vedtaket er oppfylt det året skolen skal starte opp. Første utbetaling av tilskudd for nytt skoleår skjer i juli, og skolen får da beregnet tilskudd fra og med juli. I praksis har Utdanningsdirektoratet utbetalt juli-tilskudd også for skoler som oppfyller kravene innen 30 juni. Skoler som oppfyller vilkårene etter 30. juni, mister tilskuddet for juli, og de vil få beregnet og utbetalt tilskudd fra måneden etter at vilkårene er oppfylt. Bakgrunnen for fristen er å gi direktoratet rimelig tid mellom søknad og første utbetaling. Utdanningsdirektoratets erfaring viser at det hvert år er skoler som ikke har fått på plass nødvendige godkjenninger før fristen 15. juni, men som oppfyller vilkårene før 30. juni. Utbetalingen skjer så fort det er praktisk mulig når en skole har fått driftstillatelse. Utdanningsdirektoratet trenger noe tid til å saksbehandle søknader om driftstillatelse da vi erfaringsmessig ser at mange skoler søker tett opp mot fristen. Vi foreslår derfor å opprettholde fristen 15. juni, men åpner for at 12

13 beregning av statstilskudd kan skje fra juli i særlige tilfeller der skolene oppfyller dokumentasjonskravene før 1. juli. En særlig grunn kan være at det har vært svært lang saksbehandlingstid hos andre instanser som gjør at skolen ikke har klart å få dokumentasjonen på plass innen fristen. Forslaget medfører at regelverket blir noe strengere enn slik det praktiseres i dag. Vi mener det ikke er urimelig at skolene skal ha det formelle på plass inntil to uker før tilskuddet beregnes fra, og at det kun i særlige tilfeller skal kunne gjøres unntak. Del 3. Skoledrifta Kapittel 4. Berekning, rapportering og utbetaling av statstilskot 4-1 og 4-2 Grunnlag for utrekning av statstilskot i grunnskolar og i vidaregående skolar Bakgrunn Disse bestemmelsene regulerer grunnlaget for beregning at statstilskudd. Grunnlaget for utregning av statstilskuddet er i dag regulert i økonomiforskriften 13, 13A første ledd og 15 andre ledd. Bestemmelsene regulerer både grunnog videregående skoler. Det skal beregnes og utbetales statstilskudd for elever som er å regne som tilskuddsberettiget etter regelverket i friskoleloven. Elever i videregående skole som har udokumentert fravær utover 20 dager, skal ikke være med i grunnlaget for beregning av statstilskudd. Paragraf 13 innledes med at statstilskuddet skal regnes ut på grunnlag av tallet på fulltidselever som har fulgt skolens godkjente opplæring, jf. friskoleloven 2-3. Det presiseres videre at det kun er videregående skoler som kan ha deltidselever. Deltidselevene må omregnes til fulltidselever ved å sette elevens timetall opp mot årstimetallet på det utdanningsprogrammet eller programområdet som eleven er tatt inn på. Dette skal dokumenteres. Hva som menes med fulltidselev og deltidselev er definert i forskrift til friskolelova Paragraf 13A første ledd og 15 andre ledd regulerer at elever med fravær ut over 20 skoledager ikke skal være med i grunnlaget for å beregne tilskudd. Regelverket for rapportering av tilskuddsberettiget elevtall er i utgangspunktet det samme for alle videregående skoler, men det følger av langvarig forvaltningspraksis at grunnlaget for beregning av tilskudd fastsettes på annen måte i vårsemesteret for videregående skoler for funksjonshemmede. Utdanningsdirektoratet mener at det vil være hensiktsmessig å samle de ulike 13

14 bestemmelsene som er knyttet til beregning av statstilskudd. Paragrafene 13, 13A første ledd og deler av 15 andre ledd foreslås derfor tatt inn i ny forskrift i 4-1 og 4-2. Forslagene innebærer ingen endring når det gjelder grunnlaget for beregning av statstilskudd, men er ment å tydeliggjøre innholdet og regelverket. I kommunikasjonen med skolene angående tilskudd og beregning, bruker Utdanningsdirektoratet begrepet tilskuddsberettiget elevtall. Vi foreslår derfor å bruke tilsvarende begrep i forskriften. I økonomiforskriften brukes både begrepene heltidselever og fulltidselever. I regler for inntak og formidling er det fastsatt en begrepsendring fra heltidselev til fulltidselev, for å signalisere at en fulltidselev er en som følger opplæringen i alle fag. Vi foreslår å gjøre tilsvarende endring i forskriften, og gjennomgående bruke begrepet fulltidselev i ny forskrift. For å skille ulikheter mellom de forskjellige skolene, foreslår vi følgende inndeling: 4-1 grunnlag for utregning av statstilskudd i grunnskoler 4-2 grunnlag for utregning av statstilskudd i videregående skoler 4-3 tilskudd til skoler med særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede 4-1 Grunnskoler Økonomiforskriften 13 første ledd sier i dag at statstilskuddet skal regnes ut på grunnlag av antall fulltidselever som har fulgt skolens godkjente opplæring. Vi ser at det er noen grunnskoler som av ulike årsaker regner elever som ikke har fulgt opplæringen ved skolen, eller som har sluttet på telletidspunktet og følger opplæringen ved annen grunnskole, som en del av grunnlaget for beregning av tilskudd. Vi mener det er viktig å videreføre at grunnlaget for å få tilskudd er basert på antall elever som har fulgt skolens godkjente opplæring og som er å regne som tilskuddsberettiget på telletidspunktet. I økonomiforskriften 13 andre ledd presiseres det at det bare er videregående skoler som kan ha deltidselever. Dette betyr videre at grunnskoler bare kan ha fulltidselever. 4-2 Videregående skole I henhold til økonomiforskriften 13 første ledd skal statstilskuddet regnes ut på grunnlag av antall fulltidselever som har fulgt skolens godkjente opplæring. Videregående skoler kan tilby opplæring til deltidselever. Disse skal omregnes til fulltidselever i grunnlaget for beregning av tilskudd. Vi foreslår derfor at antall fulltidselever i dagens forskriftstekst endres til tilskuddsberettigede elever. Presiseringen av at det kun er videregående skoler som kan ha deltidselever, og omregning av disse, er flyttet til 4-7 andre ledd. Hva som menes med fulltidselev og deltidselev fremgår av definisjonsbestemmelsen i ny 1-2. Inntak til friskoler reguleres i friskoleloven 3-1. Erfaring tilsier at enkelte skoler regner elever som er tatt inn uten å oppfylle kravene i 3-1, som en del av 14

15 grunnlaget for å beregne skolens statstilskudd. Vi foreslår å ta inn en presisering i forskriften som sier at en elev må oppfylle kravene til inntak etter 3-1 for å være en del av grunnlaget for beregning av statstilskudd. Elever i videregående opplæring som har fravær som er omfattet av 13A og 15 andre ledd (20-dagersregelen), skal ikke være en del av grunnlaget for å beregne statstilskudd. Vi foreslår at dette legges til i ny forskrift 4-2 da dette har betydning for grunnlaget for beregning av statstilskudd. Regler som regulerer fravær knyttet til vurdering i fag, reguleres i forskrift til friskoleloven og skal ikke ses i sammenheng med denne bestemmelsen. Kravet i gjeldende forskrift 13 som sier at eleven må ha fulgt den godkjente opplæringen for å være en del av grunnlaget for beregning av statstilskudd, og at dette kan dokumenteres, foreslås videreført i 4-2 første ledd. Kunnskapsdepartementet har slått fast at det i noen tilfeller er mulig for elevene å ta fag utover fastsatte minstekrav i fag- og timefordelingen i læreplanen, også fra andre programområder. Opplæring utover minstekravene i elevens programområde vil ikke være tilskuddsberettiget. Det betyr at det kan forekomme tilfeller hvor skolen tilbyr opplæring som ikke skal være en del av grunnlaget for beregning av statstilskudd. Elever kan i andre tilfeller følge opplæring i fag som gjør at de ett år har flere timer enn det som følger av fag- og timefordelingen på programområdet, fordi skolen legger opp til at eleven har færre fag senere i løpet. Disse vil allikevel ikke utløse tilskudd for mer enn en elev året det gjelder. Da begge tilfellene vil ha betydning for rapportering av tilskuddsberettiget elevtall, foreslår vi at forskriften fastslår at skolen ikke vil kunne få mere tilskudd enn det som følger av minstekravet på elevens programområde. Vi viser til 4-2 fjerde ledd. I dagens 13 andre ledd omtales det hvordan deltidselever skal regnes om til fulltidselever. Elevens timetall skal sette opp mot årstimetallet på utdanningsprogrammet eller programområdet eleven er tatt inn på. Dette foreslås videreført i forskriften 4-7. Særskilt for skoler for funksjonshemmede For videregående skoler for funksjonshemmede er forvaltningspraksis at dersom elevtallet ved elevtelling 1. april er lavere enn elevtallet skolen hadde ved elevtellingen 1. oktober, vil høstens elevtall legges til grunn for beregning av statstilskudd. Utdanningsdirektoratet mener at dersom en slik praksis skal videreføres bør dette fremgå klart i ny forskrift. Den langvarige forvaltningspraksisen innebærer at 20-dagersregelen ikke får innvirkning for elever ved disse skolene når det gjelder beregning av tilskudd. Det vil allikevel være av betydning å kunne hente ut informasjon om faktisk tilskuddsberettiget elevtall ved disse skolene. Vårt forslag er at skoler for funksjonshemmede fortsatt rapporterer etter samme regelverk som ordinære videregående skoler, men at forvaltningspraksisen som bestemmer grunnlag for beregning av tilskudd for vårsemesteret, tas inn i ny forskrift

16 4-3 Tilskot til skolar som driv særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma Bakgrunn I 2010 ble det fastsatt bestemmelser i forskrift til friskoleloven som regulerte tilskudd til skoler som er godkjent for å gi særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede. Bestemmelsene ble samlet i nytt kapittel 9A i forskrift til friskoleloven. Skoler som er godkjent etter friskolelova 2-1 andre ledd bokstav f) får alle driftsutgiftene dekket etter en normalsats per elev per skoleår, jf. 6-1 fjerde ledd i friskoleloven. Det følger av 9A-1 i forskrift til friskoleloven at det er to forskjellige satser for skolene som er godkjent for å gi særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede, og at skoler kun kan motta tilskudd etter en av satsene. I 9A-2 og 9A-3 er det oppramset hvilke skoler som skal motta tilskudd etter de forskjellige satsene. Utdanningsdirektoratet mener at det vil være hensiktsmessig å flytte bestemmelsene som gjelder hvilket tilskudd skolene skal motta fra forskrift til friskoleloven til økonomiforskriften til friskoleloven. Vi foreslår også at 9A-1 til 9A-3 i dagens forskrift slås sammen til en bestemmelse i ny økonomiforskrift. Videre foreslår vi at skolene ikke blir listet opp i forskriftsteksten. Vi kan ikke se at det vil få konsekvenser for gamle eller nye skoler at denne listen tas ut, da det allikevel fremgår av skolens vedtak at deres grunnlag er friskoleloven 2-1 første ledd første punktum, jf. andre ledd bokstav f) særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede. Skolene godkjent etter denne bestemmelsen vil fortsatt godkjennes for en av de to satsene «nokså ressurskrevjande elevar» eller «særleg ressurskrevjande elevar». Det må fremgå av skolens godkjenningsvedtak hvilken sats skolene skal motta. I forslag til ny forskiftstekst har vi fjernet beskrivelse og henvisning til lovens 6-1 fjerde ledd da vi mener det er overfødig å regulere noe i forskrift som allerede fremgår av loven. For nærmere definisjon av de to forskjellige satsene viser vi til høringsbrevet fra Kunnskapsdepartementet i Videre er det varslet at Kunnskapsdepartementet vil sette i gang en helhetlig gjennomgang av tilskuddsordningen for skolene for funksjonshemmede, herunder elevgrunnlaget ved skolene. Skolenes organisasjoner vil bli holdt orientert om gjennomgangen, og få mulighet til å uttale seg. 16

17 4-4 og 4-5 Unntak for dokumentert og udokumentert fråvær i vidaregåande opplæring Bakgrunn Regelverket for fravær i videregående opplæring, «20-dagersregelen», ble vurdert og var på høring i forbindelse med gjennomgang av endringer i forskrift til friskoleloven våren Endringene som ble gjort etter høringen var i utgangspunktet en klargjøring av gjeldende rett, i tillegg til at det ble gjort mindre endringer knyttet til fraværsberegning for deltidselever. I dag reguleres fraværsregelen knyttet til elevtilskudd i 13 A og B. Hovedregelen er at udokumentert fravær utover 20 dager fører til at skolen mister statstilskudd for eleven. Det er en rekke unntak for fravær som ikke omfattes av bestemmelsen, dersom det dokumenteres. I tillegg er det åpnet for at den enkelte skole kan søke om dispensasjon fra fraværsregelen i særlige tilfeller. Da det er kort tid siden dette regelverket ble vurdert ser vi ikke grunn til å foreta en ny gjennomgang. Vi ser imidlertid behov for å gjøre noen presiseringer i dagens ordlyd i tillegg til en ny plassering sett i lys av den foreslåtte strukturen i ny økonomiforskrift. Ett av unntakene som i dag kan oppfattes som uklar, gjelder organisert eller selvstendig studiearbeid. I dagens ordlyd er selvstendig studiearbeid beskrevet som blant annet skoleadministrative gjøremål som er forhåndsbestemt etter avtale med faglærer eller daglig leder ved skolen. Bestemmelsens ordlyd setter ingen begrensning på antall dager eller timer til selvstendig studiearbeid, og det er viktig at avtalt arbeid begrenses mot fjernundervisning som er ulovlig jf. friskolelova 1-2. Selvstendig studiearbeid forutsetter fravær uten oppfølging fra lærer og det er ikke ment å åpne for at en elev kan være borte fra skolen i lengre perioder for å gjøre selvstendig studiearbeid. Hoveddelen av opplæringen skal fortsatt være på skolen og vi foreslår derfor å presisere at fraværet ikke kan være langvarig. Vi mener det kan være hensiktsmessig å tydeliggjøre at det selvstendige studiearbeidet skal dekke timer som eleven skulle hatt i fraværsperioden i tillegg til at det skal være forhåndsbestemt i avtale mellom elev og faglærer/daglig leder. Vi ber spesielt om høringsinstansenes syn på om det er behov for en presisering og om praksis er i tråd med forslaget i forskriften. Når det gjelder fravær som kommer av sykdom stiller forskriften krav til dokumentasjon fra lege. Ordlyden ble endret i 2016, noe som medførte spørsmål om skolen kunne kreve at elevens sykdom ble beskrevet. Bestemmelsen er ikke ment å stille et slikt krav, men et krav til at legeattesten må gi skolen informasjon som gjør skolen i stand til å vurdere hvilket fravær som skal omfattes av meldingen. Vi foreslår å endre ordlyden til at legeattesten må beskrive omfanget av fraværet. Dagens bestemmelse foreslås delt opp i ny økonomiforskrift slik at hovedregel 17

18 om at udokumentert fravær utover 20 dager medfører tap av statstilskudd plasseres i 4-2, hva som anses som dokumentert fravær vil fremgå av 4-4 og unntaket for udokumentert fravær fremgår av 4-5. Vi foreslår også å endre i ordlyden knyttet til melding av fravær som er dokumentert etter elevtellingen. Dette fremgår av ny 4-7 femte ledd. 4-6 og 4-7 Rapportering av elevtal for grunnskolane og for vidaregåande skolar Bakgrunn Bestemmelser som regulerer rapportering av elevtall omtales under ulike tema i gjeldende forskrift. Vi vurderer om det er behov for endringer eller presiseringer og eventuelt mulighet til å samle disse under 4-6 for grunnskoler og 4-7 for videregående skoler. Av 15 i gjeldende økonomiforskrift fremgår det at grunnskolene skal rapportere det faktiske elevtallet per 1. oktober hvert år til Utdanningsdirektoratet. De videregående skolene skal rapportere det faktiske elevtallet 1. oktober og 1. april hvert skoleår til Utdanningsdirektoratet. Det er et vilkår at elevene som rapporteres har fulgt den godkjente opplæringen jf. friskolelova 2-3, og at dette kan dokumenteres jf. gjeldende økonomiforskrift 13. Videre fremgår det at rapportering skal gjøres på skjema utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og underskrives av daglig leder. Dersom en elev ved en videregående skole per 1. oktober eller 1. april har fravær utover 20 skoledager, jf. 13A, skal eleven ikke regnes for å ha fulgt opplæringen, og skal derfor ikke rapporteres. I bestemmelsens siste ledd heter det at dersom en videregående skole har programområde/kurs som ikke blir gitt på noen av telletidspunktene, fastsetter Utdanningsdirektoratet i det enkelte tilfelle hvordan skolen skal rapportere det dokumenterte elevtallet. I forkant av nytt skoleår/semester skal skolene rapportere inn elevtallsprognose til Utdanningsdirektoratet. Elevtallsprognosen legges til grunn for beregning og utbetaling av statstilskudd frem til faktisk elevtall foreligger. Dette fremgår i dag av økonomiforskriften 6 første ledd. Paragraf 13 andre ledd omtaler videregående skoler sin anledning til å ha deltidselever, og at disse skal omregnes til fulltidselever. Paragraf 13 A tredje ledd regulerer at fravær som etter elevtelling er dokumentert, jf. 13A andre ledd, kan meldes til Utdanningsdirektoratet for etterbetaling av tilskudd. Vi har vurdert det som hensiktsmessig å samle det som i dagens forskrift gjelder rapportering av elevtall. Det innebærer at noen av temaene i dagens bestemmelse flyttes til andre steder i forskriften, mens andre deler slås sammen for å kunne se ulik rapportering i sammenheng. 18

19 Vilkåret om at elevene må ha fulgt den godkjente opplæringen videreføres, men dette er foreslått flyttet til 4-1 og 4-2 som omhandler grunnlag for beregning av statstilskudd. Henvisning til at elever med fravær ut over 20 skoledager ikke er tilskuddsberettiget, er flyttet til ny 4-2. I ny 4-7 henvises det til 4-2. Henvisning til hva som menes med fulltidselev og deltidselev i videregående opplæring er flyttet til ny definisjonsbestemmelse i 1-2 og hvordan disse skal omregnes er foreslått flyttet fra 13 andre og tredje ledd til ny 4-7. For å ha grunnlag for utbetaling av statstilskudd ved oppstart av skoleår og semester må skolene rapporterer inn en elevtallsprognose. Dagens forskrift omtaler kravet om rapportering av elevtallsprognose i 6 første ledd. Vår erfaring er at det kan være uklart for enkelte skoler at det er ulike regler for rapportering av grunn- og videregående skoler. Vi ser det derfor som hensiktsmessig å synliggjøre ulikhetene mellom disse ved at det i ny forskrift er en egen bestemmelse for hver av dem, henholdsvis 4-6 og 4-7. Kravet om at elevtallsrapportering skal underskrives av daglig leder og atteseres av revisor opprettholdes, men teksten foreslås omformulert slik at det tilpasses dagens elektroniske rapporteringer. Telletidspunkt for elever i grunnskolen Fra og med skoleåret 2007/2008 ble det fastsatt bestemmelser i økonomiforskrift til friskoleloven som regulerte at frittstående grunnskoler skulle rapporterer tilskuddsberettiget elevtall en gang pr. skoleår, 1. oktober. Fra tiden med to elevtellinger ser vi at det var marginale forskjeller mellom elevtall 1. oktober og 1. april. Utdanningsdirektoratet ser det som mest hensiktsmessig å beholde dagens ordning med elevtelling 1. oktober i grunnskolen. Telletidspunkt for elever på videregående skoler Utdanningsdirektoratet erfarer at mange av de videregående skolene har lavere elevtall vårsemesteret sett opp mot høstsemestret. Disse skolene rapporterer tilskuddsberettiget elevtall 1. oktober og 1. april. Slik blir elevtallet korrigert for elever som har sluttet, og grunnlaget for tilskuddsberegning blir korrigert for elever som ikke følger opplæringen ved skolen. Dersom telledato per 1. april faller bort, vil et insentiv til å holde på elever falle bort. Utdanningsdirektoratet ser det som hensiktsmessig med to telletidspunkt for frittstående videregående skoler og foreslår at dette videreføres i ny forskrift. Når skolen ikke har undervisning på telledato Grunnskoler skal rapporter elevtall pr. 1. oktober, videregående skoler rapporterer pr. 1. oktober og 1. april. Det skjer ofte at telletidspunktene er sammenfallende med for eksempel helg, høstferie eller påskeferie. Forvaltningspraksis er at dersom skolen ikke har undervisning på telledato, skal de oppgi tilskuddsberettiget elevtall siste skoledag før 1. oktober/1. april. Vi foreslår å ta dette inn i forskriften 4-6 og

20 Endring av elevtall Elevtallsprognoser meldes inn mange måneder før oppstart av skoleåret eller semesteret, og kan avvike mye fra det som blir skolens faktiske elevtall. Konsekvensen av dette er at det gis for lave eller for høye a konto-utbetalinger de første månedene av et semester. Dette ser vi kan forårsake problemer for enkelte skoler. Målet er at skolene til enhver tid skal motta tilskudd som er så nært opp til tilskuddsberettiget elevtall som mulig. Vi foreslår derfor å føye til at skolene så tidlig som mulig skal melde inn kjente avvik mellom elevtallsprognose og tilskuddsberettiget elevtall. Dette gjelder avvik begge veier, både økning og reduksjon. Dette vil gi en mer riktig overføring av statlige midler, og en mer forutsigbar økonomisk situasjon for skolene gjennom et skoleår. Dette har ikke tidligere vært omtalt i økonomiforskriften og foreslås tatt inn i ny 4-6 tredje ledd og 4-7 sjette ledd. Rapportering av elevtallsprognose videregående skoler Samtidig som Utdanningsdirektoratet mottar skolenes elevtallsrapportering per 1. oktober mottar vi også elevtallsprognosen for påfølgende vår. Denne prognosen er grunnlag for utbetaling til skolene når nytt semester starter i januar. Vi ser at de fleste skolene rapporterer tilnærmet likt elevtall i prognose for neste semester som de rapporterte som tilskuddsberettiget per 1. oktober. Vi foreslår derfor en forenkling ved kun å be om elevtallsprognose fra de videregående skolene ved start av nytt skoleår. For vårsemesteret kan skolens elevtall fra høstsemesteret legges til grunn for beregning og utbetaling inntil elevtelling pr. 1. april foreligger. Vi ser oftere et frafall i videregående skole mellom elevtelling høst og elevtelling vår. Justering av elevtall og grunnlag for beregning av tilskudd vil ivaretas av kravet om at skolene så raskt som mulig skal melde fra til Utdanningsdirektoratet dersom elevtallet endrer seg vesentlig. Dette er tatt inn i ny økonimoforskrift 4-7 sjette ledd. Fravær som dokumenteres i etterkant av elevtallsrapportering Ved rapportering av tilskuddsberettiget elevtall skal elever med udokumentert fravær trekkes fra. Dersom fravær blir dokumentert i etterkant av elevtellingen kan skolen melde dette inn til Utdanningsdirektoratet for etterbetaling av tilskudd. Dette er i dag regulert i 13A og foreslås flyttet til 4-7 fjerde ledd. I dag er praksis at Utdanningsdirektoratet i slike tilfeller foretar en manuell endring av skolens tilskuddsberettigede elevtall. Vi foreslår at krav om tilskudd i etterkant av elevtallsrapportering fremsettes ved at skolen og revisor avgir en ny elektronisk rapportering. Dette blir en annen måte å melde fra om endringer i elevens status knyttet til tilskudd. En slik rutine vil gi Utdanningsdirektoratet som tilskuddsforvalter bedre oversikt, dokumentasjon og sporbarhet. Unntak fra telletidspunkt Ingen skoler har pr. i dag programområder/kurs som ikke gis på telletidspunktene 1. oktober og 1. april. Vi foreslår allikevel at 15 tredje ledd videreføres i ny forskrift 4-7 tredje ledd. Bakgrunnen for dette er at vi ikke kan utelukke at skoler som får godkjent opplæringsløp, for eksempel 20