TECHNOCONSULT MØRE AS INDUSTRIVEIEN KRISTIANSUND

Transkript

1 OPPDRAGSGIVER: KRISTIANSUND KOMMUNE PROSJEKTERINGSLEDELSE: MYKLEBUST AS HOLENDERGATA 10, 6509 KRISTIANSUND Del 1-Bygningsmessige arbeider ARKITEKT: ARKITEKTKOMPANIET AS VÅGEVEIEN 7, 6509 KRISTIANSUND Del 2-VVS arbeider VVS Del 3-Elektroarbeider ELEKTRO: TECHNOCONSULT MØRE AS INDUSTRIVEIEN KRISTIANSUND TECHNOCONSULT MØRE AS INDUSTRIVEIEN KRISTIANSUND KRISTIANSUND INNHOLD Del 1- Bygningsmessige arbeider. 1 Bestående bygg (Nåtilstand) Side 1-18 A- Generelt-målsetting B- Boarealer C- Tak og Loftsrom D- Utearealer E- Bygg/ infrastruktur

2 F- Innvendige flater F1- Trapperom F2- Felles korridor F3- Kjellerrom/boder F4- Leiligheter og hybler G- Utvendige flater G1- Fasader/ yttervegger H- Uteområde H1- Park/ adkomstområde 2 Bygning (Tiltak) 231- Primærkonstruksjoner 233- Vinduer og dører 234- Utvendig kledning og overflate 265- Yttertak 266- Takrenner og nedløp 284- Balkonger 235a-Innvendige yttervegger i leiligheter 235b-Innvendige yttervegger i fellesarealer/gang 235c-Trapperom 241- Innervegger 243- Innvendige dører 251- Primærkonstruksjoner/ dekker 255- Himlinger 270- Fast innventar 3 Overordnet Brannteknisk vurdering Side BESTÅENDE BYGG A- Generelt- Målsetting. Dalegata 52/ 52B er en blokkbebyggelse som ble bygd i 1958 og som en del av gjennreisningsbebyggelsen i Kristiansund. Boligblokka er oppført i 3 etasjer samt underetasje som rommer kjellerrom og boder. Adkomsten til leilighetene skjer via to trapperom og fordeles horisontalt langs felles korridor langs yttervegg i hver etasje. Bygningen framstår i dag med et stort behov for en bygningsmessig og teknisk opprusting. Ut fra premissene som er lagt til grunn for opprustingsarbeidene, vil tiltaket bli vurdert som hovedombygging, og da med gjeldende lov og forskriftskrav som gjeldende for arbeidene som skal gjennomføres. Den bygningsmessige analysen som er utført i denne rapporten vil kunne benyttes som rettesnor og mal for tilsvarende bygg som er oppført i samme tidsperioden DOC - 2 -

3 Denne rapporten vil i grove trekk gi en kortfattet beskrivelse av eksisterende bygningsmessige kvaliteter, med forslag til tiltak for å bringe bygningsmassen opp til forskriftsmessig nivå,- og ett trivelig sted og bo. Rapporten tar ingen hensyn til framtidige tiltak som omfatter etablering av base i underetasjen eller mulige endringer i forbindelse med sammenslåing av hybler/ endring av leilighetene i bygget. B- Boarealer Boligblokka består av 6 stk. 2 romsleiligheter på 57m2 og 24 stk. hybelleiligheter på 24 m2 med felles bad med adkomst fra korridoren. Hver etasje består av 4 hybelleiligheter og 1 to-romsleilighet til hvert trapperom som rømningsvei. Leilighetene er sydvendt med trapperom og felles korridor langs nordveggen. På østveggen er det etablert bi/rømningstrapp fra samtlige etasjer. På vestveggen,- i enden av korridoren er det bygd felles balkong. I underetasjen,- i vestre del av boligblokka, er det etablert foretningsvirksomhet. Øvrige arealer består av fellesrom, boder til hver leilighet, tørkerom, søppelrom, fryserom og trapperom samt rom for vaktmester. Fra underetasje er det etablert to utganger til terreng på sydsiden.- med utvendige trapper. C- Tak og loftsrom Taket er oppbygd som røstet sperretak opplektet og tekket med Decramastic stålplater. Loftsrommet er utformet som ett kalt luftet rom med isolert underliggende betongdekke. Selve takkonstruksjonen er av god kvalitet. Isolasjonen som ligger på loftsdekket er svært forringet. D- Utearealer På nordsiden av blokka er området asfaltert fra tunellgata og fram til østre trappeoppgang. Tomteområdet på øst og sydsiden av boligblokka er ikke opparbeidet. Området består i alt vesentlig grad av stein og grasbevokste fyllmasser. Det er etablert sti over området på østsia og opp til gangveien på sydsiden. E- Bygg/ Infrastruktur Dalegata 52/52B er bygd med seksjoneringsvegg slik at det blir to like boligarealer på hver side- øst og vestsiden. Boligarealet er fordelt langs hele sydveggen i hele byggets lengde. Adkomsten til hver av boligdelene skjer via en sentral trappeoppgang med tilkomst via felles korridor langs nordveggen. Samme struktur er felles for de tre etasjene. Både leiligheter og hybler har adskilte diponible bodarealer i underetasje. Boligblokka er oppført i plassbygd armert betong. Yttervegger,trapperom og dekker har funksjon som avstivende elementer. Alle tasjeskillere er utført i plasstøpt betong og spenner fra yttervegg til yttervegg med mellomopplegg på en langsgående bærepunkt, som vekselvis består av murverk/ betongvegg/ betongbjelke. F- INNVENDIGE FLATER F1- Trapperom DOC - 3 -

4 Trapperommene er utført i plasstøpt betong som er pusset og malt. Veggene er delvis nedtagget. Trappeløp og repo er belagt med terassobelegg. Rekkverkene er utført med håndløpere i stål med stålspiler som er festet til utvendig vange. Terassobelegget i trappeløp og repos har god standard. Underside repo og trappeløp er pusset/ sandsparklet og malt. F2- Felles korridorer. Korridorene som løper langs nordveggen består av betong. Innvendig side av veggen er foret med ei tynn isolasjonsplate ~20mm som er pusset og malt. Veggen mot leiligheter og hybler består av plater som er malt. Himlingene består av sandsparklet betong. F3- Kjellerrom/ boder. Kjellerarealene framstår som ubehandede arealer. Himlingene består av uisolerte rå betongflater. Gulvarealene består av ubehandlede støpte gulvflater. Bodvegger er utført med enkelt panelt reisverk med labankdører. F4- Leiligheter og hybler. Alle vegger og innredninger har preg av elde og sterk slitasje. Alle gulv er belagt med vinyl/ linoleum som etter lang tids bruk er modent for utskifting. Himlingene består av sandsparklet betongflate som må flikkes og males. Listverk, dører og vinduer er ikke blitt vedlikeholdt, og samtidig utsatt for stor bruksbelastning. G- UTVENDIGE FLATER G1- Fasader/ Yttervegger Bygget framstår med en klar markert underetasje med en utbygd skrå gesimskant som skille mellom underetasje og boligetasjene. Fasaden er brutt opp med de markerte trapperomma som er bygd ut fra fasadelivet. På to fasader,- mot vest og syd er det gjort innrykk i fasaden med utbygde balkonger med støpt betongplate og rekkverk av stål. Ytterveggene på øst, nord og vestsiden består i vesentlig grad av pussede betongflater med struktur. Sydveggen er oppført på samme måte med store veggfelter av utfyllingsreisverk som er platekledd. På hver side av platefeltene er betongveggen avsluttet med markerte pilastre I veggen. Alle ytterveggsflater bærer preg av alder. Betongflatene er stort sett sprekkfrie med visse unntak hvor det er oppstått sprekkdannelser i pussen med påfølgende avskallinger. Spesielt på oversiden av mange vinduer og langs dekkekanter rundt balkongene. Vinduer og dører i yttervegg er slitt og bærer preg av manglende vedlikehold. Vindusrammer mangler malingsbehandling med begynende råte på flere steder. Mange av vinduene mangler glass. H- UTEOMRÅDE H1- Park og adkomstområde På nordsiden av bygningen er etablert bred asfaltert adkomst opp til de to trapperomma. Området mellom adkomstarealet og Dalegata består av ei gjennvokst skråning med stein og fyllmasse. Sydsiden av bygningen DOC - 4 -

5 består også av ett smalt område,- mellom selve bygget og gangstien. Området er ikke opparbeidet som brukbart akseptabelt uteområde. Østsiden har beskaffenhet lik syd og nordsiden av bygget. I tillegg er området bevokst med kratt. 2. BYGNING BYGNINGSHISTORIKK Dalegata 52 har kvaliteter både som tidstypisk bygg og som bygg med åpenbare tidløse arkitektoniske kvaliteter. Bygget er slankt, høyt og med gode proporsjoner. Dels lukkede fasader mot nord og åpne fasader med rause glassflater mot sør møter krav vi også setter til boliganlegg i dag. Bygget representerer en stor andel av Kristiansunds bygningehistorie i gjenreisningstiden fra samme periode. Byggets eksteriør preges av ytre betongflater, glassflater i varierende størelser og fasadefelt med glass og platemateriale. For rehabilitering av slike bygg er det svært verdifullt med utvending tilleggsisolering av byggtekniske grunner. Dette setter store krav til utførelse for at bygget skal beholde sin arkitekttoniske kvalitet og historiske verdi. Dette er et hovedmoment i notatet når det gjelder fasadeløsninger. Vindu og vindusflater må følge de samme oppdelinger og formater som originalvindu. Der avik fra eksisterende fasadløsninger skjer av teknisk årsak må dette gjøres med stor omtanke for byggets helhet og opprinnelige form og materialbruk. Bygget er preget av relativt solid byggemåte og framtidig verdi av bygget som leilighetsbygg vil være stor, og en gjennomgående rehabilitering vil være godt tuftet både økonomisk og med antatt høy bruksverdi i mange nye tiår DOC - 5 -

6 Vurderingene som gjøres i dette notatet for arkitekttonisk uttrykk vil også kunne være veiledende for de mange bygg i byen med tilsvarende byggemåte og med renoveringsbehov. UTVENDIGE TILTAK Etter befaring og observasjon av bygningen er den generelle oppfatningen at det er stort behov for utbedringer på deler av bygget. Til tross for at det er utført nødvendig vedlikehold, framstår bygget som forfallent og slitt. I det etterfølgende forutsettes at arbeidene som skal gjennomføres,- både bygningsmessig og teknisk, er såpass omfattende at arbeidene blir å betrakte som hovedombygging. Gjeldende lover og forskrifter vil derfor bli lagt til grunn for de ulike bygningsmessige tiltakene. Teknisk forskrift rev Norsk Standard 3420 Preaksepterte løsninger i h.h.t. NBI byggdetaljer. Forskriftsmessige krav til energitap og isolering. Varmeisoleringsevnen til byggets enkelte bygningsdel skal beregnes med varmegjennomgangskoeffisient som gitt i tabellen nedenfor. Tabellverdiene gjelder såfremt samlet areal av vinduer, glasstak og - vegger samt ytterdører ikke overstiger 20% av bygningens nettoareal. Virkning av kuldebroer, som følge av dårlig eller ingen isolasjon lokalt, skal tas med i beregningen av bygningsdelenes U-verdier og tas i betraktning ved planlegging av inneklima. Forskriftsmessige isolasjonskrav: Bygningsdel Innetemperatur T> 20 C - Yttervegger: 0,22 W/m2*K - Tak, gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m2*K - Gulv mot uoppvarmet rom: 0,30 W/m2*K - Vindu og dører: 1,60 W/m2*K - Glassvegger og glasstak: 2,00 W/m2*K DOC - 6 -

7 Ut fra de registreringene som vi har gjort, framkommer følgende U- verdier for eksisterende konstruksjoener. Tak: (dekke over 3 etasje) 200mm betongdk.+50mm isolasjon- 0,34 W/m2*K Gulv: (kjeller) 100mm betongdekke- 2,67 W/m2*K Yttervegg: (gang) mm+25mm kork.- 1,14 W/m2*K Vinduer: (bolig) 1 glass I enkel ramme- 2,30 W/m2*K Forskriftsmessige lydkrav: Gjeldende lydklasse settes til klasse C Luftlydkrav for boliger - Mellom boenheter og mellom boenheter og fellesareal/fellesgang/trapperom etc. R w=55db - Mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet ol. R w=60db - Mellom rom innbyrdes i en boenhet. R w= - db Trinnlydkrav for boliger - Mellom boenheter og i en boenheter fra fellesareal/fellesgang/trapperom etc. - I en boenhet fta nærings- og servicevirksomhet ol. L n,w=48db L n,w=53db Ut fra de registreringene som vi har gjort, framkommer følgende verdier for eksisterende konstruksjoner. Gulv: (etasjer) 200mm betongdekke- Luftlyd: R w = 53db Trinnlyd: L n,w= 77db Yttervegg: (gang) 180mm+25mm siporex.- R w~54-56db Yttervegg: (bolig) 200mm mm utf.- R w~ 65db Seksjoneringsvegg (bolig) mm R w~54-55db Vinduer: (bolig) 1 glass i enkel ramme- R w~ 32db 231- Primærkonstruksjoner De vertikale bæresystemene for bygget består av stive ytterveggskiver sammen med trapperommene, samt midtbæring av betonvegg/ betongbjelke. Som takbæring er etablert sperrebukker på betongdekke over øverste etasje. Bærekonstruksjonene for bygget er fortsatt gode. Tiltak: Utvendig side er ytterveggene er stedvis noe oppsprukket. Årsaken kan være armeringskorrosjon på grunn av kloridinntrengning eller karbonatisering Veggene utbedres mekanisk med behandling av armering og ipussing Underlaget for for utvendig isolering må være fast, tørt og fritt for DOC - 7 -

8 fett, olje og løse partikler. Partier med løs puss og bom samt store sprekker i underlaget må utbedres. Ved etterisolering bør man kontrollere fuktinnholdet inne i konstruksjonen. Eventuelle diffusjonstette overflatebehandlinger må fjernes. Innvendig er det ikke registrert skader av omfang. 233 Vinduer og dører. Samtlige dører og vinduer i ytterveggene tilfredstiller ikke dagens energikrav. Dører og vinduer som vender mot trafikert gate vil heller ikke fylle vilkårene mot støy. I h.h.t. brannstrategiplan må ett av vinduene i hver leilighet kunne benyttes som rømningsvei. Ett av vinduene skal derfor fylle vilkårene som rømningsåpning. Tiltak: Samtlige dører og vinduer i ytterveggene utskiftes. Nye elementer monteres forskriftsmessig i yttervegger som vil bli utvendig isolerte. Det bør benyttes vedlikeholdsfrie vinduer med isolert aluminiumskarm og 2 lags isolerglass U< 1,1. Nye dører monteres med samme kvalitet. Samtidig skiftes alle vannbrettbeslag. Langs sider og overkant monteres beslag mot ny veggkledning. Det vises til vedlagt tegning av ny yttervegg m/ isolasjon og kledning. 234 Utvendig kledning og overflate. Eksisterende yttervegger av betong tilfredstiller ikke dagens energikrav. Yttervegger og dekker av betong er støpt monolittisk til kvarandre. I hver etasjeskiller oppstår derfor frostbru med tilhørende fuktproblemer. På fasaden mot syd er montert utfyllingsfelter med 100mm reisverk. I forbindelse med opprusting av fasaden er det viktig å kunne beholde eksisterende fasadeuttrykk med innrykk og vertikale pilastre som fasaden har i dag. I det etterfølgende forslag til ny fasadekledning er det derfor lagt stor vekt på å kunne gjennskape fasaden med de samme sprang og innrykk. Tiltak: Det foreslås at det foretas utvendig isolering med pussystem som værhud. Utfyllingsfeltene på sydveggen foreslås utlektet med 50mm isolasjon og opprustet med ny fasadekledning. Det vises til vedlagt tegning av ny yttervegg m/ isolasjon og kledning. Etter at eksisterende fasadeplater er revet, framkommer om veggen er isolert og om det er behov for ny vindtetting DOC - 8 -

9 Fasadesystemet avsluttes opp mot betongdekke som krager ca. 300mm ut over ytterveggslivet. For å møte forskriftenes preaksepterte energikrav må betongveggene utfores med 150mm isolasjon på utvendig side. Da ytterveggene utgjør en forholdsvis liten del av total veggflate, vil totalregnskapet m.h.p. energitap i blokka kunne dekke forskriftenes krav til totaltap for bygningen med 100mm fasadesystem. Betongveggen bygges opp på følgende vis: DOC - 9 -

10 Fasade pussystem- utførelse. Armering Ved montering av systemet bakes et armeringsnett av glassfiber inn i grovpussen. Nettet er behandlet med en alkalibestandig polymer for å hindre at glassfiberen brytes ned av alkaliteten i sementholdige pussmørtler. Denne armeringen legges uten overlapp. Grovpuss Bindemidlene i mørtler for grovpuss kan være basert på kalk/sement (KCpuss) eller sement. Mørtler for grovpuss har som regel også tilsetninger av organiske bindemidler for å øke pussens elastisitet. Sement herdner ved hydratisering, kalk ved karbonatisering. Organiske bindemidler herdner ved at vannet fordamper. Flere mørtler inneholder også polypropylenfibre, som øker sikkerheten mot rissdannelse. Utførelse Før grovpussen legges på, monteres ekstra armering i mørtel rundt vinduer. I tillegg monteres profiler for forsterkning av hjørner og smyg i mørtel. Grovpussen påføres ved trekking eller maskinelt ved sprøyting. Etter påføringen presses armeringsnettet inn i grovpussen. Nettet må være fullstendig omsluttet av pussmørtel. Eventuelt påføres et nytt, tynt sjikt grovpuss utenpå armeringen. Sammensetning og struktur Sluttpuss fins i mange varianter, som rent mineralske silikatpusser, plastbaserte mørtler og mørtler med vannavvisende (hydrofobe) tilsetninger. Strukturen på sluttpussen er avhengig av type tilslag, tilslagets kornfordeling og påføringsteknikker. Tykkelsen på sluttpussen avgjøres først og fremst av den maksimale kornstørrelsen. Flater med struktur, enten i sluttpuss eller i maling, gir ofte bedre resultat enn glatte flater, som "sladrer" om ujevnheter. Farge I flere systemer må det brukes en grunning på grovpussen før det legges på en sluttpuss. Grunningen gir bedre heft, bedrer vanntettheten for systemet og reduserer risikoen for saltutslag. Grunningen kan farges til sluttpussens farge for å hindre at grovpussens farge blir synlig gjennom sluttpussen. Sluttpuss kan males, eller det kan brukes gjennomfargede sluttpusser som inneholder fargeekte pigmenter. Gjennomfarget puss kan være vanskelig å få jevn, og man må akseptere at man ikke får malingskvalitet. Spesielt mørke farger kan lett bli skjoldete. Sluttpuss kan også erstattes av en maling. Nedsmussing og algevekst I områder med mye nedbør og høy luftfuktighet kan det lett oppstå algeog muggsoppvekst i sluttpussens overflate. Algevekst oppstår lettest på lyse overflater og på skyggefulle fasader. En sluttpuss med tilsetninger av vannavvisende (hydrofobe) stoffer i grunningssjikt DOC

11 og/eller sluttpuss øker pussjiktets vannavvisende egenskaper, og kan bedre motstanden mot algevekst. Mineralske sluttbehandlinger, som silikatpuss eller silikatmaling, kan også hindre algevekst. Forslag til farver og materialbruk For Dalegata 52 og 52B er det viktig at overflaten får et jevnt uttrykk. Puss av nyere dato har som oftest mursement eller mer sjelden en blanding av kalk og sement som bindemiddel. Dagens pusskvaliteter har relativt høy fasthet, moderat sugeevne og stor frostmotstandsevne. På fasader med en god, sprekkfri puss, gode detaljløsninger og små klimabelastninger er prognosene for et godt resultat gode også ved valg av organiske malinger. Jo større risiko det er for at vann kan trenge inn bak malingssjiktet, jo større krav må man sette til malingens dampåpenhet. Ved maling av kalkrik puss og flater med saltutslag bør man alltid bruke uorganiske malinger. Det anbefales derfor malingsbehandling med silikatmaling som sluttbehandling DOC

12 25770.DOC

13 25770.DOC

14 265 Yttertak Yttertakene er forholdsvis nye, kledd med rød Decramastik. Undertak består av tro med opplektet yttertak. Ved besiktigelse ser takene velholdte og ubeskadigede ut- både undertak og yttertak. 266 Takrenner og nedløp. Takrenene er av forholdsvis god kvalitet. De blir ikke berørt ved utbedring av fasadene. Tiltak: I forbindelse med montering av nye fasadesystemer må nedløpene demonteres. Det foreslås at eksisterende nedløpssystem utskiftes til nytt. 284 Balkonger I innfestingspunktene for rekkverk,- langs betongkantene er det oppstått rustskader som har forårsaket rustspreng i betongen. Tiltak: Det foreslås at rekkverkene demonteres og utskiftes samtidig med utbedring av betongskadene som er oppstått. Uteområder Generelt behov for utbedringer. Uteområdene rundt bygget er viktig for inntrykket av bygget. Det er derfor ett stort behov for å tilrettelegge/ opparbeide uteområdet slik at det gode helhetsinntrykk ivaretas. Samtidig må uteområdet opparbeides slik at det ivaretar de behov som leietakerne i bygget måtte ha. INNVENDIGE TILTAK 235a Innvendige yttervegger i leiligheter. Ytterveggene består av betong og utfyllingsreisverk. Innvendig side av betongvegger er mest sannsynlig isolert med faststøpt kork eller treullsementplater med tykkelse 20-50mm som er pusset og malt. Utfyllingsreisverket av 100mm stavverk er platet og malt på innvendig side. Det er usikkert om stavverket har isolasjon. Samtlige ytteveggsfelter i leilighetene må isoleres for å tilfredstille forskriftenes krav til isolasjon. Tiltak. Samtlige utfyllingsvegger av reisverk isoleres fra utvendig side slik at total isolasjonstykkelse blir 150mm. Innvendige betongvegger beholdes. Innvendige flater flekksparkles og males/ tapetseres DOC

15 25770.DOC

16 235b Innvendige yttervegger i fellesarealer/gang. Veggene består i alt vesentlig av pusset betong. På deler av veggene er det montert treullsementplater/ kork som er pusset og malt. Tiltak. Utbedring av skader,- flekksparkling og maling/ tapetsering. 235c Trapperom. Veggene i begge trapperom består av pusset betong/ murverk. Veggen er av forholdsvis god kvalitet, men trenger nødvendig vedlikehold. Trappeløp og repo består av terassobelegg med god kvalitet. Underkant trappeløp er utført som malte betongflater. Langs repo og trappeløp er montert rekkverk av malt stål. Håndløperen består av plastbelagt firkantstål og spiler av rundtstål. Rekkverkshøyden er målt til ~ 850mm. Avstand mellom spilene er ~ 120mm. Tiltak. Utbedring av skader,- flekksparkling og maling på vegg og himling. Terassobelegget skures opp og behandles med egnet porefyll. Rekkverkets utforming fyller ikke anbefalinger i NBI med hensyn på tetthet og høyde. Rekkverket er i god stand og svært typisk for sin tid. Vi mener det er verdifullt å beholde rekkverket som det er med oppussing av stålflater. 241 Innervegger Innvendige delevegger,- mellom leilighetene består av murverk eller betong med malt utførelse. Øvrige vegger i leilighetene er oppført som reisverksvegger med malt utførelse. Tiltak. Utbedring av skader,- flekksparkling og maling/ tapetsering. 243 Innvendige dører Samtlige innvendige dører I leilighetene er slitt og trenger til opprusting og fornying. Dørene ut til korridor skal være branntrygge dører med kl. EI-30 med lysåpning 900mm. Dører inn til trapperom skal i h.h.t brannstrategiplana ha brannklasse EI-60C også med lysåpning 900mm. Tiltak: Samtlige dører utskiftes til god kvalitet med høytrykkslaminat overflate. 251 Primærkonstruksjoner/ dekker Samtlige dekker er utført som plasstøpte betongdekker. I leilighetene,- boligrom og bad er lagt vinylbelegg limt direkte på betongdekket. Tiltak: Rehabilitering av gulv må utføres i sammenheng med utbedring av trinnlydgjennomgangen i dekkene. Vinylbelegget fjernes og det legges en 20mm trykkfast trinnlydplate med 20mm flytende gulvspon og linoleumsbelegg. Gulvlister langs alle vegger. På baderom kan det etableres klare fall til sluk med oppsparkling før legging av linoleumsbelegg DOC

17 25770.DOC

18 255 Himlinger. Himlingen består av sparklede betongdekker med malt underside. I kjelleren er det rå betongflater,- stedvis malt. Dekket over øverste leilighet er opprinnelig isolert med mm isolasjon uten vindtetting. Tiltak: Utsparkling av sår og skader I himling,- males. På loft legges ny isolasjon med vindtetting. Dekkene mot klelleretasje isoleres forskriftsmessig. 270 Fast Innventar. Skap og kjøkkeninnredninger er ikke fornyet siden bygget ble oppført. Innredningene er av plassbygd type og svært nedlsitt. Tiltak: Alle kjøkkeninnredninger og skap utskiftes. OVERORDNET BRANNTEKNISK VURDERING Innledning Dette notatet angir hovedtrekkene i brannteknisk vurdering av bygningen. Ved å ivareta forhold i notatet sikres personer og verdier i henhold til det nivået som angis i forskriftene DOC

19 Bygningen er leilighetsanlegg i 3 etasjer og en underetasje med fellesareal, boder, tekniske rom samt butikker med tilhørende lagerareal. Selv om deler av underetasje ligger under tereng er bygget definert i forskrift med 4 etasjer. Bygget er seksjonert med en sentral gjennomgående brannvegg midt i bygget. Hver boligetasje innholder 5 boligenheter på hver side av seksjoneringsvegg. Hver leilighet har utgang til felles trapperom for 5 boligenheter på hver etasje. Vurderingene i dette notatet baseres på tegninger datert De branntekniske forhold reguleres av Plan og Bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 med endringer. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Brannloven av 5. juni Funksjonskrav til sikringsnivået i den enkelte bygningskategori stilles i Teknisk forskrift 1997 (TEK). Paragrafhenvisninger i dette notatet viser til hhv. krav i Teknisk Forskrift (TEK) og preakseptert fortolkning i veiledning til TEK (REN). Generelt Virksomhet Bygningen inneholder salgslokaler, lager, boder og fellesareal i underetasje, og 10 leiligheter på hvert plan i de øvrige 3 etasjer. Etasjeantall Bygget har 4 etasjer. Risiko- og brannklasse Bygget skal skal sikres i henhold til risikoklasse (Rkl) 4. Bruken av bygget og leietakere med spesielle behov tilsier at for deler av vurderingen legges risikoklasse 6 til grunn. Bygget har 4 tellende etasjer og utføres i henhold til brannklasse (Bkl) 2. Areal BTA pr etasje er 413 m2 Bæreevne og stabilitet Bæresystemet i de ulike bygningsdelene skal utføres i henhold til tabell under: Bærende bygningsdel Bkl 1 Bkl 2 Bærende hovedsystem R 30 R 60 1) Sekundære bærende bygningsdeler, R 30 R 60 etasjeskillere Trappeløp - Åpen interntrapp 1) Bygningsdelen må utføres i ubrennbare materialer. Brannteknisk oppdeling Seksjonering Største tillate areal pr. seksjon pr. plan er m 2. Hver arealseksjon her er 207 m2. Risikoklasse 6 skal deles vertikalt for forflytting av sengepasienter horisontalt. Det er ikke aktuelt for dette bygget DOC

20 Branncelleinndeling Hver leilighet skal være egen branncelle. Branncellebgrensende konstruksjon skal være EI 60. De fleste omsluttende vegger for leiligheter er 150 mm betongvegger og fyller forskriftskrav. Der det er lettvegger som brancellebegrensende vegg må disse oppgraderes til EI Yttervegger og taktekning 422 Bygninger i brannklasse 2 og 3 skal som hovedregel ha utvendig overflate klasse Ut Bygninger med inntil fire etasjer i brannklasse 2 og 3 kan likevel ha overflate Ut 2 hvis ett av følgende alternativer er tilfredsstilt: - Brannvesenet har kort innsatstid (inntil 10 minutter), kan komme til alle fasadene og har tilstrekkelig slokkeutstyr til å hindre brannspredning. Disse forutsetningene må avklares med bygningsmyndighetene og brannvesenet i hver enkelt byggesak. 425 Taktekning skal ha klasse Ta hvis ikke risikoen for smittebrann er liten, f.eks. ved at det er stor avstand til nabobygning. Liten risiko må i så fall dokumenteres. 426 Isolasjon skal som hovedregel være ubrennbar. Om bruk av brennbar isolasjon, se veiledningen til teknisk forskrift til pbl 7-24 pkt Innvendige overflater og materialer Innvendige vegger og overflater har klasse In 1. Ytelsesnivå for sjakter, hulrom, nedfôrete himlinger, rør- og kanalisolering og kabler er gitt i veiledningen til teknisk forskrift til pbl 7-24 pkt TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN I risikoklasse 4 kreves håndslokkeapparat eller brannslange. For øket sikkerhet anbefales her brannslanger som rekker inn i alle leiligheter om det er trykkvann tilgjengelig. 4.5 Brannalarmanlegg Bygget utføres med fulldekkende brannlalarmanlegg. Adresserbare sentraler er beregnet for mellomstore og store installasjoner, men kan også brukes for små installasjoner. Sentralen tilkobles analoge, adresserbare branndetektorer og manuelle meldere. Adresserbare sentraler har bl.a. følgende viktige egenskaper: Alle adresserbare detektorer og manuelle meldere har separate adresser. Hver detektors posisjon på sløyfen kan dermed registreres. Informasjon (tekst) kan legges inn for hver detektor. Alle detektorene blir kontinuerlig overvåket av sentralen. Alle feiltilstander, som f.eks. redusert funksjon i en detektor, varsles og kan enkelt lokaliseres, mens anlegget for øvrig vil operere som normalt. RØMMING AV PERSONER DOC

21 For drøfting av rømmingsbildet vil aktuelle tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid være: Automatisk brannalarmanlegg Ledesystem Slukkesystem For rømming drøftes bygget med utgangspunkt i risikoklasse 4 Rømningsveier Rømning innenfor og ut fra en branncelle Fra branncelle må det alltid være direkte utgang(-er) til sikkert sted, vanligvis til det fri, eller adgang til minst to uavhengige rømningsveier. Rømming fra branncelle vil lede ut i korridor som må gi bedre brannsikkerhet enn branncellen det rømmes fra. Videre rømming skjer til trapperom som igjen skal ha bedre brannsikkerhet enn korridor. I Risikoklasse 4 kan to trapperom Tr 1 erstattes med ett i Tr 3.Trapperommet skal da trykksettes og ventileres. pbl 7-27, tabell 6/tekst. Dører mellom korridor og leiligheter må ha brannklasse EI-30, dører mellom korridor og tapperom må ha brannklasse EI-C60. Avstander og dørbredder. Maksimal avstand til nærmeste utgang er maksimum 25 m. Fri bredde på utgangsdør/dør til rømningsvei er minimum 0,9 m lysåpning, modulmål 1,0m. Selv om rømming nå er forskriftsmessig ivaretatt innenfor begreper i risikoklasse 4, anbefales det at på grunn av leietakere med spesielle behov legges til rette for rømming også gjennom vinduer og balkonger. Hver etasje har balkong i enden av korridor. Disse opprettholdes som mulig evakeringspunkt. I tillegg må det for hver leilighet etableres 1 vindu som møter kravene til vindu som rømming. Leietakere i bygget krever et øket nivå av brannsikring innefor hver enkelt branncelle. Det tilrettelegges seksjonering og rømning av bygget som anvist på brannskisser. Med tiltak som anbefalt over anses personsikkerheten som ivaretatt DOC

22 Innhold del 2 VVS-anlegg 30 Orientering Lover forskrifter og standarder Oppsummering Sanitæranlegg Oppgradering Varmeanlegg Oppgradering EU- Direktivets krav Energiforbruk og effekter Brannslokkeanlegg- VVS Oppgradering Luftbehandlingsanlegg Oppgradering Luftmengde Automatiseringsanlegg- VVS Oppgradering DOC Side 1 av 8

23 30 Orientering Underlag for denne VVS- teknisk vurderingen er befaring og grovkartlegging utført på bygget tirsdag den Detaljvurderinger vil ikke ligge innenfor de rammer som oppdraget omfatter. Kalkulasjoner og beregninger er med i basis i erfaringstall for tilsvarende anlegg. VVS- anlegget er hovedsaklig i fra da bygget var nytt i Prosjektert og bygget etter den gangs regelverk og normer. Når det gjelder tilfluksrommet er det ikke tatt noen VVS- tekniske vurderinger vedr. tekniske vurderinger. Rør og kanaler som går gjennom ditto vegger og dekker må ha gjennomføringer (trykk-/gass sikre gjennomføringer) ihht. gjeldene regelverket Lover forskrifter og standarder. VVS-installasjonene bør planlegges i samsvar med offentlige lover og forskrifter. VVS-anleggene bør tilfredsstille krav og intensjoner i NS 3420, og standardens tekniske bestemmelser og veiledning legges til grunn for videre planlegging og prosjektering. De klimatekniske installasjonene bør, foruten å oppfylle kravene i byggeforskriftene, også oppfylle kravene i melding HO 2/93 (fra Statens bygningstekniske etat, normal materialbruk) Oppsummering Generelt er inntrykket av det VVS- tekniske anlegget at det har vært godt vedlikehold, men den tekniske standarden er ikke etter dagens normer hverken ihht. inneklima standarder, teknisk løsninger, komfort, driftsmessige funksjoner (vennlighet) eller energiforbruk. Det antas at det har vært brannvernsrunder og at de branntekniske VVS-anleggene er etter krav og normer. Det ble ikke observert brannslanger i bygget og trapperom i bygget er ikke trykksatt. Bygget har i dag egne strømmålere og betaler vannavgift etter hvor mangen boenheter/ personekvivalenter bygget innerholder. 31 Sanitæranlegg Sanitærutstyr, armaturer, røranlegg for kaldvann, varmvann og avløp er er hovedsakelig av årgang For vannledninger er benyttet tykkveggete kobberrør i tommesystemet med kombinerte gjenge-/ loddeforbindelser. Avløpsrør og takavvanningsrør er av typen støpejernsrør med muffeskjøt (SA-rør). Sanitærutstyr er i hvitt porselen og armatur er av typen 2-grepsarmaturer. Hver leilighet/hybel og bøttekott har egen varmtvannsbereder Oppgradering Eksisterende sanitærinstallasjon tilfredsstiller ikke nye normer vedr. komfort og våtrom. Det må vurderes om eksisterende fordelingsledninger i kjeller og vertikale stammer kan beholdes. Det anbefales at bunnledningene videofotograferes slik at tilstanden til ditto ledninger kan vurderes. Dersom stikkledningen fra bygget til kommunal ledning for avløpet er DOC Side 2 av 8