Pilar 3 rapport ya Bank AS

Transkript

1 Pilar 3 rapport 2018 ya Bank AS

2 Pilar 3 Rapport ya Bank AS Innholdsfortegnelse 1 Kapitaldekningsregler Gjeldende kapitaldekningsregler ya Bank Konsolidering Ansvarlig kapital og kapitalkrav Ansvarlig kapital Beregningsgrunnlag og kapitalkrav Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio) Styring og kontroll av risiko Elementer i bankens risikostyring Ansvarsforhold og organisasjon Retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av risiko Pilar 2 ICAAP Prosess for vurdering av risikoeksponering og kapitalbehov Kapitalbehov Kredittrisiko Styring og kontroll Konsentrasjonsrisiko Definisjon av mislighold og verdifall og metode for beregning av nedskrivning Porteføljeinformasjon Markedsrisiko Styring og kontroll Renterisiko Egenkapitalposisjoner Operasjonell risiko Likviditets- og finansieringsrisiko Rammer for Likviditetsdekningsratio (LCR) Rammer for Stabil nettofinansiering (NSFR) Rammer for Likviditetsindikator 1 og Forretningsrisiko og strategisk risiko Systemrisiko Risiko for overdrevet gjeldsoppbygging (lav uvektet kjernekapitalandel) Endring i regulatoriske forhold og rammebetingelser... 15

3 1 Kapitaldekningsregler 1.1 Gjeldende kapitaldekningsregler Det norske kapitaldekningsregelverket er utformet i tråd med kapitalkravsdirektivet CRD IV og forordningen CRR. Regelverket bygger på Basels tre pilarer Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital Minste og standardiserende kapitalkravet reguleres i pilar 1 og angir hvordan kapitalkravet for kreditt-, markedog operasjonell risiko skal beregnes. ya Bank benytter standardmetoden for å beregne kredittrisiko, og basismetoden for å beregne operasjonell risiko. I Pilar 1 reguleres også de ulike bufferkrav. Det samlete kapitalkravet og hvordan det skal beregnes er beskrevet i Kapitalkravsforskriften Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessing oppfølgning Banken gjør en intern vurdering av samtlige risikoeksponeringer. Pilar 2 er ikke begrenset til ett antall risikoer og beregningsmetoder. Formålet med pilar 2 er å uttrykke bankens eget syn på de risikoer som er fanget i pilar 1 og de som ikke er fanget. Dette inkluderer en vurdering av størrelsen og sammensetningen av den ansvarlige kapital i forholdet til risikoprofilen. I pilar 2 vurderes også andre risikoer, deriblant konsentrasjonsrisiko, forretningsrisiko mm. Tilsynsmyndigheten skal gjennomgå og evaluere den interne analyse og vurdering av den samlede risikoprofilen og kapitalbehov. Tilsynsmyndigheten vil iverksette passende tiltak i tilfelle svikt og mangler. CRD IV fastslår at tilsynsmyndigheten selv også kan analysere bankenes samlede risiko- og kapitalbehov (SREP) og kan treffe Pilar 2 vedtak basert på SREP Pilar 3 Offentliggjørende av informasjon Pilar 3 har som mål å øke åpenhet og bidra til markedsdisiplin gjennom å regulere hvordan informasjon om finansiell stabilitet og interne prosesser skal offentliggjøres for investorer, kunder og allmenheten. Det skal redegjøres for risikostyringsprosessen, intern styring, kontroll og metoder som er grunnlaget for bankens vurdering av kapitaldekning og eksponeringer. 2 ya Bank ya Bank AS er en digitalbank som tilbyr standard bankprodukter innenfor Consumer Finance segmentet. Banken er tilgjengelig via selskapets hjemmeside på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere. ya Bank AS' formål er å tilby enkle og standardiserte innskudds- og låneprodukter til privatmarkedet i Norge på en enkel og effektiv måte. Banken har i tillegg en mindre utlånsportefølje med kredittkort til bedriftskunder som utgjorde 1,6 MNOK pr og som er under avvikling. Bankens sysselsatte pr årsverk. Det er foretatt flere nyansettelser i 2017 for å styrke kompetansen på enkelte fagfelt i tråd med bankens vekst. 3 Konsolidering ya Bank AS har ingen datterselskaper eller tilknyttede selskaper og utarbeider således ikke konsernregnskap. ya Bank er eiet 100 % av Resurs Bank AB. Bankens Pilar III rapportering og ICAAP- prosess omfatter kun ya Bank AS. 1

4 4 Ansvarlig kapital og kapitalkrav 4.1 Ansvarlig kapital Ansvarlig Kapital Ansvarlig Kapital Aksjekapital Opptjent egenkapital Immaterielle eiendeler Ren kjernekapital Kjernekapital Ansvarlig lån Netto ansvarlig kapital Ansvarlig lån Den ansvarlige kapitalen i ya Bank består hovedsakelig av ren kjernekapital. Med ren kjernekapital menes innbetalt aksjekapital og overkursfond, med tillegg for overskudd som er tilskrevet egenkapitalen. ya Bank har utstedt et ansvarlig lån på 40 MNOK som bidrar til å styrke kapitaldekningen. 4.2 Beregningsgrunnlag og kapitalkrav Beregningene i dette dokumentet viser at ya Bank er tilfredsstillende kapitalisert. Banken har hatt et økende krav til ansvarlig kapital som følge av høy utlånsvekst og økende kapitalkrav fra myndighetene som er ivaretatt ved tilbakeholdte overskudd og en policy om ikke å betale utbytte. Bankens kapitaldekning etter reglene i pilar 1 er 20,3 % pr , med en kjernekapitaldekning på 19,6 %. Prognosene for 2018, 2019 og 2020 viser en kapitaldekning på henholdsvis 21,2 %, 22,5 % og 24,4 %. Fra og med 1. januar 2018 følger banken regnskapsstandarden IFRS 9 "Finansielle instrumenter" som inkluderer klassifisering og verdsettelse, verdifall og generell sikringsbokføring og erstatter eksisterende regnskapsstandard IAS 39. Nedskrivningene etter IFRS 9 innebærer en engangseffekt på 112,8 MNOK pr. 1. januar 2018 på tapsavsetningene for poster i og utenfor balansen. Egenkapitalen reduseres med 84,6 MNOK etter forventet skatt. Banken vil benytte overgangsbestemmelsene for effekten av økte tapsnedskrivninger etter IFRS 9 i h.t. forskrift om beregning av ansvarlig kapital 20. Banken vil benytte overgangsbestemmelsene for både engangseffekten pr. 1. januar 2018 og effekten på det enkelte rapporteringstidspunkt. I henhold til prognosen for 2018, 2019 og 2020 ville kapitaldekningen vært henholdsvis 19,7 %, 21,2 % og 23,3 % uten anvendelse av overgangsreglene. 2

5 Beregningsgrunnlag og kapitalkrav Beregningsgrunnlag Kredittrisiko - Institusjoner Massemarked - Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom Forfalte engasjementer Andeler i verdipapirfond - Øvrige engasjementer Beregningsgrunnlag kredittrisiko Beregningsgrunnlag markedsrisiko 0 Beregningsgrunnlag operasjonell risiko Sum beregningsgrunnlag Bufferkrav Minstekrav (4,5%) Bevaringsbuffer (2,5%) Systemrisikobuffer (3,0%) Motsyklisk kapitalbuffer (1,5%) Krav til ren kjernekapital Tilgjengelig ren kjernekapital til å dekke det kombinerte bufferkravet Kapitaldekning Egenkapital Ren kjernekapital Kjernekapital Netto ansvarlig kapital Kapitalkrav Ren kjernekapital i % 19,6 % Kjernekapital i % 19,6 % Ansvarlig kapital i % 20,3 % Styret og ledelsen i ya bank anser dette som et tilfredsstillende nivå på kapitaldekningen. En kapitaldekning på dette nivået anses å være god nok til å sikre stabil og god drift for banken over tid, også i nedgangstider, og anses også tilstrekkelig til å sikre markedsfinansiering til akseptable betingelser. Kapitaldekningen og prognose for kapitaldekningen overvåkes løpende på månedlig basis. 3

6 4.3 Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio) Banken hadde pr en uvektet egenkapitalandel (leverage ratio) inkludert all ubenyttet kreditt (vektet) på 14,7 %. Det er varslet et fremtidig krav på 6 %. Banken har per i dag god margin i forhold til varslet krav. Uvektet kjernekapitalandel Kjernekapital Sum eiendeler Poster utenom balansen (vektet) Sum engasjement Uvektet kjernekapitalandel 14,7 % Uvektet kjernekapitalandel kan rapporteres som et snitt av månedlige observasjoner eller pr. utgangen av kvartalet frem til og med 4. kvartal Oppstillingen viser uvektet kjernekapitalandel ved utgangen av 4. kvartal Styring og kontroll av risiko Styret i ya bank har vedtatt policyer for styring og kontroll av sentrale risikoer. ya Bank har gode rutiner for vurdering av løpende kapitalbehov. Bankens kapitalbehov kartlegges gjennom analyser og stresstester minst en gang i året i forbindelse med utarbeidelse av bankens ICAAP. Banken skal være tilstrekkelig kapitalisert til å kunne motstå sterk økonomisk tilbakegang i minst 12 måneder uten innhenting av ytterligere egenkapital. Banken har en klar organisering og et aktivt risikostyringsmiljø der flere avdelinger og ledelsen er involvert i beregningene av kapitalbehovet. 5.1 Elementer i bankens risikostyring Bankens risikostyring er basert på følgende elementer: Policyer og rutiner for risikostyring tilpasset bankens strategi Klar organisering, fullmaktstruktur og ansvarsforhold i organisasjonen Rapportering og oppfølging av hendelser Beredskapsplaner 5.2 Ansvarsforhold og organisasjon Styret har i policy for virksomhets- og risikostyring bl.a. gitt overordnede prinsipper for internkontroll og en beskrivelse av organiseringen av funksjoner samt satt krav til helhetlig risikostyring. Her nedfelles også styrets overordnede risikotoleranse, mens de konkrete rammene for kreditt-, likviditets-, markeds, og operasjonell risiko fastsettes i separate underliggende policydokumenter. Banken har en uavhengig risikostyringsfunksjon som er dekket av en Risk Manager med tilstrekkelig kompetanse, ressurser, tid og gjennomslagskraft. Risikostyringsfunksjonen skal sikre at alle vesentlige risikoer i banken er identifisert, målt og rapportert av de ulike ledere for forretningsområdene. 4

7 Banken har en uavhengig compliancefunksjon som dekkes av Compliance Manager med tilstrekkelig kompetanse, ressurser, tid og gjennomslagskraft. Compliancefunksjonen skal sikre at banken etterlever lover, forskrifter og standarder innenfor hvert forretningsområde, for å forhindre at banken blir rammet av offentlige sanksjoner, økonomisk tap eller tap av omdømme. Risikostyringsfunksjonen og compliancefunksjonen rapporterer til administrerende direktør og til styret. Risikostyringsfunksjonen har plikt til å varsle styret umiddelbart dersom identifiserte risikoer kan påvirke banken på en negativ måte dersom ordinær rapporteringshyppighet ikke anses som tilstrekkelig. 5.3 Retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av risiko Kapitalnivået måles fortløpende og rapporteres til administrerende direktør og periodisk til styret. Ved avvik fra prognosen vil tiltak bli vurdert. ya Bank vil fortsette å utvikle metoder og verktøy for å fange opp risiko, både i forbindelse med kredittgivning og i løpende drift. 5

8 6 Pilar 2 ICAAP Bankens prosesser med hensyn til risiko- og kapitalstyring utvikles kontinuerlig blant annet gjennom forbedringer og utvikling av nye arbeidsmetoder og automatiserte prosesser. Det foretas en konkret vurdering av ICAAP-prosessen minst en gang årlig for å sikre tilstrekkelig kvalitetskontroll. Bankens revisor gjennomfører en uavhengig kontroll av ICAAP-prosessen og tilbakemeldinger fra Finanstilsynet og revisor på tidligere ICAAP er blir tillagt vesentlig vekt. Kapitalbehovet vurderes løpende i forhold til den økonomiske situasjon banken befinner seg i. Forretningsplan, strategi og kapitalbehov oppdateres minst en gang i året. De overordnede risikoer som administrasjonen og styret har identifisert i bankens strategi og budsjett blir kontinuerlig overvåket, og utviklingen rapporteres i bankens månedsrapport til styret. Bankens internkontrollsystem omhandler en prosess gjennomført av bankens styre, ledelse og ansatte som er utformet for å oppnå måloppnåelse for målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler. Bankens styre har definert overordnede prinsipper for internkontrollen. Prinsippene danner, med bakgrunn i ICAAP-vurderingen, grunnlaget for ya Banks internkontroll. Prinsippene fremgår av policy for virksomhets- og risikostyring. ya Bank har i ICAAP vurderingene benyttet Finanstilsynets modeller og metoder for pilar 2 beregninger som supplement til regulatoriske metoder. 6.1 Prosess for vurdering av risikoeksponering og kapitalbehov ICAAP prosessen er en viktig del av bankens internkontroll og rammeverk for bankens strategiplan. Administrasjonen samarbeider tett med selskapets revisor og foretar løpende forbedringer av ICAAP dokumentasjonen på bakgrunn av anbefalinger fra revisor. 6.2 Kapitalbehov ICAAP er basert på regnskapstall pr , samt prognose for , samt strategiplan for 2018 som ble vedtatt av styret 13. desember Finanstilsynet gjennomførte i 2017 en vurdering av risiko og kapitalbehov i banken og vedtok et pilar 2 tillegg på 4 % for banken med ikrafttredelse pr Bankens kapitalbehov pr er gjennom ICAAP prosessen beregnet til å være 12 % som tilsvarer minstekravet (pilar 1) og Pilar 2 tillegget på 4 % i henhold til Finanstilsynets vedtak. Med tillegg av bufferkravene på til sammen 7,5 % utgjør bankens totale kapitalbehovet 19,5 %. Til tross for at banken har en høy utlånsvekst så er lønnsomheten god og tilført egenkapital fra drift dekker opp det økte kapitalbehovet. 6

9 7 Kredittrisiko Banken er eksponert for kredittrisiko relatert til utlån og kreditter primært til og har dermed risiko for tap. Styret fastsetter krav og rammer for bankens kredittbeslutninger. Policy for kredittrisiko tar hensyn til Finansavtalelovens kapittel 3 om kredittavtaler samt Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån (Rundskriv 5/2017). Kredittrisiko er bankens største risiko. Vurdering av betjeningsevne og betalingsvilje er en kvalitativ og kvantitativ analyse foretatt med en scoremodell som gir en konklusjon om fremtidig betalingsvilje og -evne. Banken har i dag to modeller for beregning av PD (Probability of default) for eksisterende kunder. Scorekortene er statistiske regresjonsmodeller, hvor logistisk regresjon benyttes til å predikere sannsynligheten for at en kunde oversendes til inkasso i løpet av de påfølgende 12 månedene. Som en del av oppfølgingen og styringen av bankens kredittrisiko, inngår også en strukturert oppfølging av bankens misligholdte engasjementer. Risikoeksponeringen har økt i 2017 som følge av høy utlånsvekst 7.1 Styring og kontroll Styret har fastsatt en overordnet strategi som inneholder markeds og vekstmål, samt mål for lønnsomhet. Kredittrisikoen skal reflekteres i bankens fastsatte grenser for risikotoleranse, og skal være en del av bankens overordnede strategi. Strategien skal behandles av styret ved behov og minst én gang per år. Policy for kredittrisiko inneholder bankens overordnede retningslinjer, herunder ansvar, krav, rammer, prosesser og organisering. Policyen er vedtatt av bankens styre og revideres minimum årlig. Policyen er overordnet bankens rutiner på kredittområdet og kreditthåndboken. Bankens Risk Manager rapporterer kvartalsvis status for kredittrisikoen til bankens styre, eller oftere ved behov. Risk Manager har også løpende rapportering til ledergruppen og Administrerende direktør ved alvorlige hendelser eller betydelig negativ utvikling innen et risikoområde. I tillegg til dette rapporteres det til en kredittkommitè. 7.2 Konsentrasjonsrisiko Bankens er eksponert for bransje-, regional- og produktkonsentrasjonsrisiko. Bankens utlånsportefølje består i all hovedsak av lån til privatpersoner og det er ingen konsentrasjon om store enkeltkunder og enkeltbransjer. Bankens utlånsportefølje er godt diversifisert både geografisk og beløpsmessig. Styret har i policy for kredittrisiko definert krav til diversifisering av utlånsporteføljen både hva angår antall kunder, eksponering pr. kunde, geografisk spredning og antall kunder i gitte utlånsintervaller. Banken har en forretningsmodell som innebærer høy grad av spesialisering mot forbrukslånssegmentet og er derfor eksponert for produktkonsentrasjonsrisiko. 7.3 Definisjon av mislighold og verdifall og metode for beregning av nedskrivning Nedskrivning av finansielle eiendeler Nedskrivninger av finansielle eiendeler er omfattet av regnskapsstandarden IAS 39 frem til og med På hvert rapporteringstidspunkt vurderer banken om det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. En finansiell eiendel eller gruppe av finansielle eiendeler nedskrives hvis det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Objektive indikasjoner på verdifall omfatter: vesentlige finansielle problemer hos debitor betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede gjeldsforhandling reforhandling av lånebetingelser for å underlette låntagers stilling 7

10 andre konkrete forhold som har inntruffet Individuelle nedskrivninger og tap på utlån Dersom det foreligger objektive indikasjoner på verdifall, beregnes nedskrivning på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets opprinnelige effektive rente. Individuelle nedskrivninger på utlån reduserer engasjementenes balanseførte verdi. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer følges opp med løpende vurderinger. Selskapet benytter følgende definisjoner: Misligholdte lån: Lån eller kontokreditter der en låntaker ikke har betalt avdragsterminer, eller rammekreditter, innen 90 dager etter forfall på sine lån vurderes som misligholdt. Tapsutsatte lån: ya Bank klassifiserer lån som er i restanse over 30 dager som tapsutsatt. Konstaterte tap: Ved konkurs, akkord som er stadfestet og utleggsforretning ikke har ført frem eller ved rettskraftig dom bokfører konsernet engasjementer som er rammet av slike forhold som konstaterte tap. Dette gjelder også i de tilfeller selskapet på annen måte har innstilt inndrivelse eller gitt avkall på deler av eller hele engasjementer. Gruppenedskrivninger på utlån Utlån som ikke er individuelt nedskrevet, blir vurdert for verdifall samlet i gruppe basert på tapserfaring for henholdsvis kredittkort og forbrukslån. Gruppenedskrivninger reduserer engasjementenes balanseførte verdi. Gruppenedskrivningene er på samme måte som individuelle nedskrivninger neddiskontert. Neddiskonteringsfaktoren er basert på gjennomsnitt rente for gruppevurderte engasjementer. Ny regnskapsstandard IFRS 9 Den nye regnskapsstandarden IFRS 9 "Finansielle instrumenter" inkluderer klassifisering og verdsettelse, verdifall og generell sikringsbokføring og erstatter eksisterende regnskapsstandard IAS 39. IFRS 9 trådde i kraft for regnskapsåret som begynner 1. januar Dette innebærer at beregningen av forventede tap på utlån er basert på bankens totale utlånsvolum inkludert kreditter uten økt kredittrisiko, noe som ikke har vært tilfelle i IAS 39. Modellen for verdifall består av en modell i tre steg basert på endringer i kredittkvaliteten til de finansielle eiendelene, der eiendelene er fordelt på 3 forskjellige kategorier, avhengig av hvordan kredittrisiko endret seg siden aktiva ble først registrert i balansen. Kategori 1 inkluderer eiendeler som ikke har vært utsatt for en betydelig økning i kredittrisiko, kategori 2 inkluderer eiendeler som har vært utsatt for en betydelig økning i kredittrisiko, mens kategori 3 inkluderer forfalte eiendeler. Tapsavsetningene for eiendelene styres av hvilken kategori de tilhører. I kategori 1 foretas tapsavsetninger for forventede tap på utlån i løpet av de neste 12 månedene, mens kategori 2 og 3 er gjenstand for avsetninger for forventede tap på utlån i løpet av hele gjenværende løpetid på eiendelen. En nøkkelfaktor som påvirker størrelsen på forventede tap på utlån er reglene for overføring av eiendeler mellom kategori 1 og 2. Banken bruker endring i levetid PD (sannsynlighet for mislighold) for å vurdere betydelige økning i risikoen, endringen vurderes av en kombinasjon av absolutte og relative endringer i levetid PD. I tillegg henføres alle kreditter som er mer enn 30 dager forsinket med betaling til kategori 2, uavhengig av om det er en betydelig risikoøkning eller ikke. Forventet tap på utlån i henhold til IFRS 9 beregnes ved; Sannsynlighet for mislighold (PD) multiplisert med eksponering ved mislighold (EAD) multiplisert med forventet tap ved mislighold (LGD). For eiendeler i kategori 1 er beregningen basert på de neste 12 månedene, mens for kategori 2 baseres beregningen på eiendelens estimerte levetid. Ved beregning av tap i henhold til IFRS 9, vil beregningene omfatte fremtidsrettet informasjon basert på makroøkonomiske utsikter. Banken har besluttet å basere de fremtidsrettede beregningene på en makroøkonomisk variabel, som historisk har vist seg å korrelere godt med endringer i banken tap, samt på estimert effekt av regulatoriske endringer. 8

11 7.4 Porteføljeinformasjon Samlet engasjementsbeløp etter nedskrivning Samlet engasjementsbeløp etter nedskrivninger Kasse-/drift- og brukskreditt Kredittkort Nedbetalingslån Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Netto utlån til og fordringer på kunder Ubenyttet kreditter Samlet engasjement etter nedskrivning Brutto utlån individuelle nedskrivninger på utlån nedskrivninger på grupper av utlån Netto utlån til og fordringer på kunder Gjennomsnitt 2017: Netto utlån til og fordringer på kunder Ubenyttet kreditt Samlet engasjement etter geografi, produkt og demografi Samlet engasjement etter gjenstående løpetid Samlet engasjement etter gjenstående løpetid Inntil 1 mnd. 1 3 mnd mnd. 1 5 år Over 5 år Uten løpetid Sum Massemarkedet Ubenyttet kreditt Sum

12 7.4.4 Forfalte, ikke nedskrevne engasjementer Forfalte, ikke nedskrevne engasjementer d d d. Over 90 d. Sum Personmarked Sum Samlede engasjement med verdifall og misligholdte engasjementer på geografiske områder Samlede engasjement med verdifall og misligholdte engasjementer på geografiske områder Ubenyttet Hvorav. Brutto kreditt Brutto utlån misligholdte lån Individuelle nedskrivninger Gruppe nedskrivninger Oslo & Akershus Norge for øvrige Sum Endring individuelle nedskrivninger og avskrivninger i perioden Endring individuelle nedskrivninger og avskrivninger i perioden Individuelle nedskrivninger Nedskrivning individuelle lån Nye og økning i individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger fra tidligere perioder Nedskrivning av individuelle lån Banken tilbakeførte pr tidligere konstaterte tap på 89 MNOK i resultatet og til balansen som følge av endret definisjon av konstaterte tap, som innebærer at engasjementer som ved dom får status intet til utlegg ikke lenger kostnadsføres som konstaterte tap. Tilbakeføringen fremkommer under nye individuelle nedskrivninger i tabellen ovenfor Endring gruppe-nedskrivning og avskrivninger i perioden Endring gruppenedskrivninger og avskrivninger i perioden Gruppe-nedskrivninger Gruppenedskrivning Periodens endring i nedskrivninger på grupper av utlån Gruppenedskrivning Gjenvinning på tidligere nedskrevne engasjementer Inngått på tidligere konstaterte tap på utlån 91 MNOK, hvorav 89 MNOK er relatert til reklassifisering av konstaterte tap som redegjort for under kapitel Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål Etter standardmetoden vil kapitalkravet kunne avhenge av motpartens offisielle rating. Offisiell rating vil i liten grad være aktuelt for bankens lånekunder, men kan være aktuelt for utstedere av verdipapirer banken plasserer i. I så fall er det rating fra Standard & Poor's, Moody's og/eller Fitch som er aktuelle. 10

13 Sikkerheter ya bank tilbyr lån med sikkerhet kun som boliglån til ansatte. Bankens verdivurdering av panteverdi når en bolig blir belånt baseres på kjøpesum. Verdivurdering av panteverdi ved refinansiering av bolig baseres på takst, eller verdivurdering fra megler. ya Bank krever at megler skal ha besiktiget bolig om meglers vurdering skal legges til grunn. ya Bank tilbyr kun boliglån med inntil 85 % sikkerhet i boligen. Banken har i tillegg til boliglån til ansatte, en restportefølje av ordinære boliglån som stammer fra

14 8 Markedsrisiko Med bankens markedsrisiko forstås risiko for tap som følge av svingninger i aksjekurser, kredittspreader, renter og valutakurser. Risiko for tap ved svingninger i aksjekurser og kredittspreader er knyttet til bankens beholdning av finansielle instrumenter, mens risiko for tap ved svingninger i valutakurser og renter både er knyttet til bankens beholdning av finansielle instrumenter og dens øvrige virksomhet. 8.1 Styring og kontroll Hvilke instrumenter banken velger å investere i og størrelsen på bankens beholdning av finansielle instrumenter, har vesentlig betydning for markedsrisikoen. Instrumentene skal først og fremst sikre at banken har en tilfredsstillende likviditetsbeholdning av lett omsettelige verdipapirer (LCR-kvalitet). Beholdningen skal sikre at banken har tilgang på likviditet i en normalsituasjon og i en krisesituasjon. Banken ønsker ikke å ta markedsrisiko for å øke avkastningen ut over det som følger av denne likviditetsforvaltningen. Bankens toleranse for markedsrisiko konkretiseres gjennom fastsettelse av rammer. Likviditet ut over umiddelbar likviditet skal plasseres etter retningslinjene som er gitt i bankens «Policy for Markedsrisiko». ya Banks plasseringer i pengemarkedsfond er i sin helhet likviditetsplasseringer og inngår i bankporteføljen. ya Bank har ingen handelsportefølje etter kapitalkravsforskriften og beregner ingen markedsrisiko under pilar 1. Under pilar 2 har ya Bank aksjerisiko som følge av små, langsiktige eierskap, generell renterisiko i bankporteføljen, spreadrisiko i bankporteføljen, og en kvalitativ vurdering av porteføljens konsentrasjon og likviditet. 8.2 Renterisiko Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebindingstiden mellom innlån og utlån. Banken utsettes for renterisiko når markedsrenten endres. I de fleste tilfeller tilpasser banken seg til de endringer som konkurrentene gjør på sine produkter. Utlånsrenten på forbrukslån og kredittkort er imidlertid langt mer stabile enn markedsrenten på øvrige låneprodukter. Dersom banken ønsker å endre innskudds- eller utlånsrenten i kundens disfavør, må dette gjøres med 2 måneders varsel. Når renten endres i kundens favør kan renten endres umiddelbart. Dette innebærer at banken alltid vil ha en viss renterisiko også på lån med flytende rente. Rentebærende verdipapirgjeld er lagt ut med rente knyttet til 3 måneders NIBOR med kvartalsvis rentejustering. Eiendeler Renterisiko i tusen kroner Utlån til kunder med flytende rente Rentebærende verdipapirer Gjeld Innskudd med rentebinding Verdipapirgjeld Sum renterisiko Renterisiko er beregnet som et anslag på verdiendring ved to prosentpoengs økning i renten. Banken har ingen renterisiko i utenlandsk valuta. 12

15 8.3 Egenkapitalposisjoner Klassifikasjon og presentasjon Ved førstegangs innregning blir finansielle eiendeler klassifisert i en av følgende kategorier avhengig av typen instrument og formålet med investeringen: Finansielle eiendeler holdt for tradingformål innregnet til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet (tradingportefølje) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler i tradingporteføljen og finansielle eiendeler tilgjengelig for salg innregnes på dag en til virkelig verdi. Virkelig verdi vil være transaksjonsprisen, med mindre en annen verdi kan begrunnes ut fra observerbare markedstransaksjoner Fastsettelse av virkelig verdi Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltagere på måletidspunktet. Finansielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kjøpskurssalgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi på måletidspunktet. Der markedet for et finansielt instrument ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettingsmetoder. Egenkapitalposisjoner (tusen kroner) Bokført verdi Virkelig verdi Realisert gevinst/ -tap i perioden Urealisert gevinst/ -tap Herav medregnet i kjernekapital 1 Herav medregnet i tilleggskapital 1 Aksjer og andeler - strategisk formål - børsnoterte aksjer andre aksjer og andeler "Herav" sikter til urealiserte gevinster/tap 9 Operasjonell risiko ya Banks kapitalberegning for minstekrav på operasjonell risiko baserer seg på basismetoden slik den er definert i kapitalkravsforskriften. ya Bank begrenser den operasjonelle risikoen gjennom internkontroll, herunder risikovurderinger med løpende evaluering av kontrolltiltak, rapportering og løpende oppfølging av tapshendelser, tett oppfølging av leverandører samt gode rutiner og arbeidsmetoder. Banken har i tillegg en omfattende beredskapsplan som har til hensikt å forebygge og begrense skadevirkningene av eventuelle driftsavbrudd. 10 Likviditets- og finansieringsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økning i eiendeler, samt risikoen for at selskapet ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker dramatisk. Den mest anvendelige likviditetskilde er innskuddsmarkedet. I tillegg har banken finansiert seg i obligasjonsmarkedet. Banken skal være forsvarlig og langsiktig finansiert, i hovedsak med innskudd med tillegg av markedsfinansiering med en spredt forfallstruktur. Banken skal også ha en likviditetsbuffer som sikrer tilgang på finansiering i krisesituasjoner. 13

16 Styret har vedtatt minimumskrav og rammer for innskuddsdekning, LCR, likvidtetsindikator 1 og 2 med videre. Bankens likviditet rapporteres daglig til ledergruppen og månedlig til styret. Likviditet utover likviditetsreserven skal plasseres i henhold til rammene i Policy for markedsrisiko. Banken har valgt å ha en rentemodell som favoriserer innskudd under 2 MNOK,- ved en «motsatt» rentetabell der renten faller vesentlig for innskudd over 2 MNOK,-. Dette gjør at banken er mindre utsatt for store og plutselige svingninger i innskuddsmassen. Fordi garantien fra Bankenes sikringsfond er begrenset til 2 MNOK bidrar modellen også til at innskuddsmassen i veldig stor grad er sikret av Bankenes sikringsfond ved en eventuell bankkrise. Dersom innskuddsgarantien endres i samsvar med det europeiske nivået på euro, vil det kunne få konsekvenser for bankens finansieringsstrategi. En eventuell endring vil imidlertid bli varslet i god tid før den trer i kraft, og det anses derfor ikke som nødvendig å foreta noen tilpasninger til i dagens finansieringsstrategi Rammer for Likviditetsdekningsratio (LCR) LCR er myndighetenes mål på bankens størrelse og kvalitet på likviditetsbuffer. LCR viser forholdet mellom bankens likvide eiendeler som er av høy kvalitet og netto likviditetsutgang i en fastsatt 30-dagers likviditetsstress. Banken har pr, en LCR på 293 %. LCR rapporteres månedlig til styret Rammer for Stabil nettofinansiering (NSFR) Banken har pr en NSFR på 139 %. Banken skal til enhver tid ha en NSFR som tilfredsstiller kravet fra myndighetene. Myndigheten har enda ikke satt et krav til NSFR, men det er forventet i nær fremtid med et minstekrav på 100. Styret har definert et minstekrav på 110 og vil eventuelt endre når minstekravet fra myndighetene foreligger. NSFR rapporteres kvartalsvis til styret Rammer for Likviditetsindikator 1 og 2 Finanstilsynets har publisert to modeller for å løpende kontrollere bankers likviditetssituasjon. Likviditetsindikator 1 viser forholdet mellom finansiering med gjenstående løpetid over ett år og illikvide eiendeler. Likviditetsindikator 2 viser forholdet mellom finansiering med gjenstående løpetid over en måned og illikvide eiendeler. Banken har pr en likviditetsindikator 1 og 2 på 113 %, som er over måltallet Finanstilsynet har satt for bankene. Likvidtetsindikatorene rapporteres månedlig til styret. 14

17 11 Forretningsrisiko og strategisk risiko Forretningsrisiko er risikoen for uventede inntektssvingninger fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og/eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger, endret kundeadferd og endret konkurransesituasjon. De nye retningslinjene for forbrukslån som trådte i kraft pr. oktober 2017 forventes å føre til en reduksjon i nysalget av forbrukslån og dermed medføre at bankens utlånsvekst reduseres noe som er hensyntatt i bankens budsjett og prognoser. Lavere inntekter eller høyere kostnader av ikke vesentlig art som følge av denne risikoen kan dekkes inn gjennom ordinære endringer i driften. 12 Systemrisiko Systemrisiko er definert som risikoen for at hele det finansielle systemet rammes som følge av smitteeffekter når en eller flere finansinstitusjoner opplever finansielle problemer. ya Bank er ikke en systemviktig bank og er ikke eksponert i konjunkturutsatte næringer og tar heller ikke imot innskudd fra andre finansinstitusjoner. Faren for at finansielle problemer i ya Bank kan gi smitteeffekter som kan utløse en finansiell systemkrise anses å være tilnærmet ikke-eksisterende. Banken håndterer systemrisikoen gjennom å diversifisere bankens likviditetsplasseringer. 13 Risiko for overdrevet gjeldsoppbygging (lav uvektet kjernekapitalandel) Minstekravet til uvektet kjernekapitalandel er fastsatt til 3 prosent. Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitalandelsbuffer på minst 2 prosent. Styret har definert et minstekrav for uvektet kjernekapitalandel på 7 %. Banken hadde pr en uvektet kjernekapitaldekning på 14,6 %. 14 Endring i regulatoriske forhold og rammebetingelser Regulatoriske forhold og rammebetingelser defineres som det regelverk ya Bank må forholde seg til innenfor de forretningsområder selskapet driver i. Dette gjelder både den forretningsmessige driften samt interne forhold. Retningslinjene for forbrukslån som ble innført pr vil kunne redusere veksten i utlån. Banken er oppmerksom på den økende gjeldsbelastningen hos norske husholdninger og er derfor positiv til det varslede gjeldsregisteret som forventes ytterligere å forbedre bankens kredittvurdering. Fra og med 1. januar 2018 følger banken regnskapsstandarden IFRS 9 "Finansielle instrumenter" som inkluderer klassifisering og verdsettelse, verdifall og generell sikringsbokføring og erstatter eksisterende regnskapsstandard IAS 39. Innføringen av IFRS 9 innebærer en engangseffekt som er hensyntatt i bankens budsjetter og prognoser. Ved beregning av tap i henhold til IFRS 9, vil beregningene omfatte fremtidsrettet informasjon basert på makroøkonomiske utsikter. Banken har besluttet å basere de fremtidsrettede beregningene på en makroøkonomisk variabel, som historisk har vist seg å korrelere godt med endringer i banken tap, samt på estimert effekt av regulatoriske endringer. Forventede regulatoriske endringer er derfor hensyntatt i bankens budsjetter og prognoser. 15

18 VEDLEGG I STANDARDTABELL FOR OFFENTLIGGJØRING AV OPPLYSNINGER OM FORETAKS OVERHOLDELSE AV KRAVET OM MOTSYKLISK KAPITALBUFFER Konsolideringsnivå Ikke-konsolidert Referansedata Tabell 1 Geografisk fordeling av relevante kredittengasjementer Generelle kredittengasjementer Engasjementer i handels- porteføljen Verdipapiriseringsengasjementer Kapitalkrav Rad 010 Engasjementsbeløp for SA Engasjementsbeløp for IRB Summen av lange og korte posisjoner i handelsporteføljen Verdien av engasjementer i handelsporteføljen for interne modeller Engasjementsbeløp for SA Engasjementsbeløp for IRB Inndeling etter land Norge ,00 2,00 % Herav: Generelle kredittengasjementer Herav: Engasjementer i handelsporteføljen Herav: Verdipapiriseringsengasjementer Totalt Vekter for kapitalkrav Motsyklisk kapitalbuffersats 020 Totalt ,00 2,00 % Rad Samlet beregningsgrunnlag Foretaksspesifikk motsyklisk kapitalbuffersats Krav til foretaksspesifikk motsyklisk kapitalbuffer Tabell 2 Størrelsen på foretaksspesifikk motsyklisk kapitalbuffer Kolonne ,00 %