INNKALLING OG SAKSLISTE STYREMØTE I STIFTELSEN MUSEUM NORD

Transkript

1 INNKALLING OG SAKSLISTE STYREMØTE I STIFTELSEN MUSEUM NORD Dato/tid: Tirsdag 21. mars 2017, kl. 12:00 19:00 Onsdag 22. mars 2017, kl. 09:00 13:00 Sted: Innkalt: Scandic Narvik, Narvik Randi Melgaard Søren Fr. Voie Stephen Wickler Hugo Bjørnstad Svein Spjelkavik Svein Roar Jacobsen Anne-Rita Nicklasson Kristine Moltu Stian Fleines Fra administrasjonen møter: Geir Are Johansen Ole Martin Hammer Stig Are Pettersen Forfall: Hugo Bjørnstad. Vara Aino Ellingsen møter. Svein Spjelkavik. Vara Jørun Drevland møter. Program: Tirsdag: - Lunsj kl. 12:00 12:45. - Møtestart kl. 13:00. - Møteslutt kl. 19:00. - Etter møtet blir det middag og konsert. Onsdag: - Møtestart kl. 09:00. - Møtet avsluttes med lunsj. - Møteslutt kl. 13:00. Overnatting vil skje på Scandic Narvik. Innkalling og saksliste Side 1/12

2 Saker til behandling: Sak 3/17 Sak 4/17 Sak 5/17 Sak 6/17 Godkjenning av innkalling og saksliste Orienteringssaker 1) Årsregnskap Med revisor Halgeir Alvestad (kl. 13:00-14:00). 2) Årsrapport 2016 (vedlegg 1) 3) SKREI-prosjektet. Med prosjektleder Peter Guldbrandsen (onsd. kl. 09:00) 4) Søknad 2018 og rapportering 2016 til KUD (kl. 15:00). 5) Samarbeidsprosjekt Norske kunsthåndverkere. 6) Russlandsamarbeidet. 7) Behov og tiltak i forhold til rekruttering. 8) Arbeid mot sponsorer 9) Nordlandsseminaret 2017 i Svolvær oktober. Styret i Lofotr Næringsdrift AS Oppstart av EU-prosjekt CINE Sak 7/17 Formidlingsplan Sak 8/17 Sak 9/17 Jennestad Brygge, Sortland Felles styremøte for museene i Nordland Sak 10/17 Rådsmøte 2017 Sak 11/17 Sak 12/17 Sak 13/17 Tid for neste styremøte Eventuelt Godkjenning av protokoll Sak 3/17 Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: «Innkallingen ble godkjent.» Innkalling og saksliste Side 2/12

3 Sak 4/17 Orienteringssaker Forslag til vedtak: «Orienteringssakene tas til etterretning.» Saksbehandling: 1) Årsregnskap Med revisor Halgeir Alvestad. Det er tredje gang at styret behandler årsregnskap som epost-styremøte. Tilbakemeldingene fra dere denne gangen tyder på at det er behov for å drøfte praksis fremover. Nytt i år er også at vi ikke lenger er å betrakte som små foretak, slik at det offisielle regnskapet nå er konsernregnskapet. Dette innebærer mye nytt både i forhold til oppstillingen av selve regnskapet og årsberetningen. En annen konsekvens av dette er at pensjonsforpliktelsene nå skal føres som en gjeldspost i balansen. Dette fører til en betydelig negativ egenkapital for fjoråret. Kulturdepartementet er klar over situasjonen som har oppstått for flere av større museer før oss. De skriver i tilsagnsbrevene til alle museer som kommer i en slik situasjon, at de må lage en plan på hvordan man tenker å få en positiv egenkapital igjen. Revisor vil være delta i møtet på denne saken og vil kunne bistå og svare på spørsmål. 2) SKREI-prosjektet. Med prosjektleder Peter Guldbrandsen. Peter Guldbrandsen orienterer om fremdriften i prosjektet, og legger frem presentasjon av de innleverte forslag fra arkitektteamene. 3) Søknad 2018 og rapportering 2016 til KUD. Vi har levert inn rapport for 2016 med tall og statistikk, og driftssøknad for 2018 til Kulturdepartementet. Vi går gjennom dette i møtet for orientering. 4) Samarbeidsprosjekt Norske kunsthåndverkere. Norske kunsthåndverkere tok kontakt i fjor sommer angående et mulig samarbeidsprosjekt med tittel «Firing Up.» Prosjektet fokuserer på keramikk håndverk i skolen, og ovner som står ubrukt mange steder. Samarbeidet tar utgangspunkt i profesjonelle keramikere, museum med relevante samlinger/ interesse for håndverk og skoler som er interesserte i å delta i dette. 5) Russlandsamarbeidet. Rapportering fra turen til St. Petersburg og veien videre. Oppfølging av parallell prosjekt i det nordnorske museumsnettverket. Innkalling og saksliste Side 3/12

4 6) Behov og tiltak i forhold til rekruttering. Behovet for rekruttering har blitt mer akutt over nyttår ut fra at initierte prosjektsøknader slår inn. Dette må også sees opp mot planlagte avganger i organisasjonen, slik at vi ruster oss både for å håndtere prosjektene og for fremtidig drift. 7) Arbeid mot sponsorer Museum Nord har behov for å arbeide mot private sponsorer i flere ulike sammenhenger. Det gjelder først og fremst store utviklingsprosjekt hvor det også fra staten stiller større krav til økonomisk engasjement fra private sponsorer til fullfinansiering av prosjekter. Vi er blitt møtt med denne typen spørsmål både i forhold til Hurtigrutemuseet og SKREI. Trenden fra det offentlige er at det lokale/ regionale engasjementet også må komme til syne i form av sponsorstøtte. Det er en måte å vise at prosjekter er godt forankret. Vi kan vurdere å løse dette gjennom innleid hjelp fra konsulenter, men behovet vil være nokså konstant for vårt vedkommende i lang tid fremover. Et alternativ er å dra dette inn i organisasjonen som en mer permanent aktivitet ved museet. Får vi inn rett person kan det godt tenkes at en slik stilling på sikt vil svare seg for oss. En person som både kan arbeide prosjektrelatert, skrive søknader og skaffe oss midler både fra det offentlige og private skulle raskt kunne svare sin egen lønn. 8) Nordlandsseminaret 2017 i Svolvær oktober. Museum Nord er vertskap for Nordlandsseminaret I år skal seminaret være i Vågan (Svolvær eller Kabelvåg) oktober, og temaet skal være Kulturminner fra 2. verdenskrig. Programmet blir planlagt av en komité med Frode Ketil Pettersen fra fylket, Morten Steffensen fra Nordlandsmuseet, Sten Rino Bonsaksen og evt. Espen Andresen fra Helgeland museum, og forskningsleder Åsa Elstad fra Museum Nord. Innkalling og saksliste Side 4/12

5 Sak 5/17 Styret i Lofotr Næringsdrift AS Forslag til vedtak: «Styret i Lofotr Næringsdrift endres fra førstkommende generalforsamling til å omfatte ledergruppa i Museum Nord, markedssjefen og ansatterepresentant med vara. En sak om eventuelt fremtidig sammenfall av styremedlemmer i Lofotr Næringsdrift og Stiftelsen Museum Nord drøftes på første rådsmøte.» Saksbehandling: Bakgrunn Lofotr Næringsdrift (LND) er Museum Nords datterselskap som står for den næringsmessige virksomheten ved (pr. i dag) Lofotr Vikingmuseum, Fiskeværsmuseet på Å og Norsk Hurtigrutemuseum. Alle korttidsansatte og ansatte på timebasis ligger til dette selskapet. LN leier med andre ord ut arbeidskraft til morselskapet. Dette er økonomisk gunstig for Museum Nord med tanke på at datterselskapet har en enklere pensjonsavtale og at tariffene ligger nært opp mot NHO Reiseliv. Museum Nord har på denne måten tilpasset seg konkurransevilkårene innenfor reiselivsnæringen i regionene vi operer i. Vi tenker å fortsette å utvide vår kommersielle virksomhet med å inkludere de andre enhetene som har større kommersielle inntekter i selskapet. Virksomheten vår i Vågan (Lofotakvariet, Galleri Espolin og Lofotmuseet og Lofoten krigsminnemuseum) blir det neste som tas inn i selskapet. På litt lengre sikt ser vi at selskapet får enda større betydning gjennom drift av det nye Hurtigrutemuseet og SKREI opplevelsessenter. Styret i LND er i dag et bedriftsinternt styre som består av: - Geir Are Johansen, Styreleder - Hege Anita Eilertsen, styremedlem - Terje Bøe, styremedlem - Tor Bogen, styremedlem - Marion Fjelde Larsen, styremedlem - Stian Fleines, varamedlem - Margaret Stensen, varamedlem Daglig leder i selskapet er Ole Martin Hammer. Det utbetales ikke godtgjørelser til daglig leder eller styremedlemmer i selskapet. De avlønnes for sitt arbeide i Museum Nord. Sammensetningen av styret ble etablert på et tidspunkt da selskapets virksomhet kun omfattet Lofotr Vikingmuseum. Vi ser behov for å gjøre endringer på dette, spesielt etter at Norsk Hurtigrutemuseum er omfattet. I 2018 vil Vågan også være omfattet. Innkalling og saksliste Side 5/12

6 Vurdering LND og Stiftelsen Museum Nord utfyller hverandre til en samlet helhet av den virksomheten vi foretar oss. Suksessen mellom denne todelingen ligger i å være bli oppfattet som en profesjonell aktør både på den museale arenaen og den kommersielle. Selskapet LND er anerkjent som en kommersiell aktør på reiselivsarenaen, og mottar tilskuddsmidler fra Innovasjon Norge. Det er viktig at styrene i begge selskaper er godt kjent med hverandre, og det ligger en helhetstenkning bak det vi totalt foretar oss. Her går vi en balansegang mellom børs og katedral som hele tiden vil være oppe til vurdering. Det er viktig at styret i Museum Nord til syvende og sist er komfortabel med utviklingen i begge selskaper, ellers kan man risikere vedtak i et datterselskapet som strider mot overordnede interesser i morselskapet. Styret i Museum Nord svarer egentlig nå offisielt for konsernregnskapet, som gjør at man kanskje burde ha et større fokus på driften i datterselskapet også? Administrasjonen har allerede i forrige styremøte tatt til ordet for at den ideelle løsningen antakelig ville derfor være at sammensetning av styret i Museum Nord og i LND er den samme til enhver tid. En konsekvens av dette er at man burde drøfte hvordan sammensetningen av styrene tilsammen skal fungere for å ivareta både museale og kommersielle hensyn. Dette vil da være et tema for rådsmøtet til Museum Nord å ta stilling til. Inntil rådet har vurdert dette så kan en midlertidig løsning være å endre sammensetningen av det eksisterende styret ved å tilpasse det den omorganiseringen som Museum Nord har vært gjennom i Styret i LND tar allerede i dag beslutninger som gjelder Hurtigrutemuseet uten at avdelingsdirektør for Vesterålen er en del av styret. Det samme vil skje når vi tar inn aktiviteten i Vågan. Vårt forslag er derfor at styret i LND allerede ved årets generalforsamling endres til å settes sammen av ledergruppa i Museum Nord, markedssjef og ansatterepresentant. Rent praktisk vil da også styremøter i LND kunne avholdes sammenfallende med ledermøter i Museum Nord. Styret da bestå av direktør, avdelingsdirektører, markedssjef og valgte ansatterepresentanter. Innkalling og saksliste Side 6/12

7 Sak 6/17 Oppstart av EU-prosjekt - CINE Forslag til vedtak: «Styret beslutter å starte opp EU prosjektet CINE, og ber om at det raskt settes i gang nødvendige tiltak for å få på plass en prosjektorganisasjon som gjør oss i stand til å håndtere dette. Det må parallelt søkes ekstern finansiering egenandel for Aurora Borealis i prosjektet.» Vedlegg: 1) Utkast til prosjektorganisering («CINE-project» - setup (draft)) Saksbehandling: Bakgrunn Museum Nord har fått positivt svar fra EU på vår søknad om det 3-årige prosjektet med tittelen «CINE - Connected Culture and Natural Heritage in the Northern Environment.» Prosjektet har en budsjettramme på 2 mill., og har partnere fra Norge, Irland, Skottland og Island. Partnerne er både museer, universitet og bedrifter. I tillegg har et «søsterprosjekt» fått tilsagn under samme programområde, og vi er skrevet inn som assosierte partnere i hverandres prosjekt. Det betyr at vi følger utviklingen i hverandres prosjekt. Det andre prosjektet gjelder partnere på nasjonalt nivå med Riksantikvaren i Norge, og tilsvarende i Skottland. De to prosjektene vil antakelig utfylle hverandre godt siden vi har formidlingsperspektivet, mens Riksantikvaren har forvaltningsperspektivet på problemstillinger rundt natur/ kulturarven i en nordlig periferi med fremtidige utfordringer med hensyn til klimapåvirkninger og økt menneskelig aktivitet i sårbare områder. Prosjektet er både en stor mulighet og en utfordring for Museum Nord. Det er en mulighet i forhold til å bidra til FoU i skjæringsfeltet mellom formidling av kulturarv og IT-teknologi. Det er en spennende partnerkonstellasjoner å arbeide sammen med universitet, museum og teknologibedrifter. Vi ser for oss helt konkrete resultater som vil bidra til å løfte SKREI-prosjektet videre, med stor overføringsverdi for alle museene våre som ønsker å formidle kultur/ naturarv ute i landskapet gjennom mobile plattformer. Utfordringene ligger først og fremst med hensyn til hvordan den finansielle løsningen blir med hensyn til rapportering og utbetalinger. Det vi ser av informasjonen så langt, er at hver partner først gjennomfører aktivitet og bruker pengene. Hver sjette måned blir det rapport inn til oss, og så sender Museum Nord en samlet rapport inn gjennom et digitalt rapporteringssystem som EU har etablert og mottar midlene basert på den samlede rapporten. Vi utbetaler ut etter vi har mottatt midler pengene til hver enkelt partner basert på deres innrapportering. Her ligger også en god del administrativt arbeid for Museum Nord, og også vurderinger i forhold til at kravene fra hver enkelt partner er legitime krav. Innkalling og saksliste Side 7/12

8 Vi har hatt bekymringer i forhold til likviditet, og det kan det fortsatt se ut til å være grunnlag for. Det avgrenser seg imidlertid til utlegg for vår egen aktivitet i prosjektet (ledelse, administrasjon og vårt eget prosjektteam), og ikke til samtlige partneres aktivitet i prosjektet. En utfordring ligger også i at EU ikke aksepterer egeninnsats fra bedrifter under den prioritetsaksen som vi har søkt på. Dette ble først oppdaget etter at søknaden var sendt inn, og løsningen så langt er at Museum Nord står ansvarlig for egeninnsatsen til Aurora Borealis. Vår islandske museumspartner står ansvarlig for egeninnsatsen til det islandske firmaet Locatify. Island har allerede meldt at de har løst dette via andre søknader og skaffet eksterne midler. Vi arbeider med å løse dette også for vår egen del. Vi har en positiv dialog både med Norsk Kulturråd og Nordland fylke angående problemstillingen. I budsjettet utgjør dette ,- (omtrent NOK ,-) fordelt over tre år, dvs. ca. NOK ,- pr. år. Det anbefales at styret starter opp prosjektet, og at det raskt setter sammen en prosjektorganisasjon som er i stand til å håndtere prosjektet. Forslag til dette ligger ved i eget dokument, og presenteres nærmere på styremøtet. Sak 7/17 Formidlingsplan Forslag til vedtak: «Styret godkjenner formidlingsplanen.» Vedlegg: 1) Formidlingsplan 2017 Saksbehandling: Kulturdepartementet legger føringer gjennom sine årlige tildelingsbrev til Museum Nord. Disse tildelingene er forankret i retningslinjer i den nasjonale museumspolitikken, nedfelt i ulike sentrale styringsdokumenter, i første rekke St.meld. 49 (Museumsmeldinga) «Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying» ( med bakgrunn i St. meld. nr. 22 (ABM-meldinga) «Kjelder til kunnskap og oppleving» ( ) og St.meld.nr. 48 (Kulturmeldinga) «Kulturpolitikk fram mot 2014» ( ). Videre legges Kulturutredningen, NoU 2013:4 til grunn for formidlingsarbeidet. Formidlingsplanen er basert på offentlige føringer i museumspolitikken og Museum Nords strategiske plan for Innkalling og saksliste Side 8/12

9 Sak 8/17 Jennestad Brygge, Sortland Forslag til vedtak: «Museum Nord betrakter brygga/butikken på Jennestad som et viktig kulturminne med stort potensiale for formidling av kulturhistorie. Museum Nord har ikke kapasitet til å overta bryggen i den stand den er i pr dato, uten en tilfredsstillende finansieringsplan. MN stiller seg positiv til å gå inn i en videre dialog om samarbeid, enten som eiere, i en stiftelse eller som drivere, under forutsetning av en sikker finansiering.» Vedlegg: 1) Notat fra Sortland kommune fra møte ) Brev fra Sortland kommune vedr. fremtidig eierforhold av brygga på Jennestad. Saksbehandling: Bakgrunn Sortland kommune ber styret i Stiftelsen Museum Nord om å behandle forespørsel om eventuell overtakelse av brygga/butikken på Jennestad handelssted, jf. kommunestyrevedtak 071/15 (se punkt 3 i vedtaket). 1. Kommunestyret konstaterer at det er nødvendig å gjennomføre ytterligere investeringer for å sikre/bevare Jennestad handelssted, jfr. at det i investeringsbudsjettet for 2016 er avsatt 1 million kroner. 2. Kommunestyret anser det viktig å opprettholde Jennestad handelssted som et kulturhistorisk anlegg og attraktivt turistmål. 3. Kommunestyret ber om at rådmannen utreder mulige alternativer til fortsatt kommunalt eierskap til Jennestad handelssted som ivaretar punkt Det forutsettes at utredningsarbeidet gjennomføres i nært samarbeid med Museum Nord og den regionale kulturminnemyndigheten i Nordland fylkeskommune. I forlengelsen av vedtaket i kommunestyret har det vært dialog med administrasjonen i Museum Nord. Det ble gjennomført et møte, senest 9. september 2016, hvor representanter fra Museum Nord deltok i tillegg til ansatte i Sortland kommune og Kåre Bjørn Kongsnes, eier av øvrig bygningsmasse på handelsstedet. Her ble blant annet mulige alternativer til fortsatt kommunalt eierskap av brygga/butikken på Jennestad handelssted, drøftet. Kåre Bjørn Kongsnes ble her forespurt om å overta bygget, uten at dette er nærmere avklart. Før saken fremmes til ny politisk behandling, vil Sortland Kommune ha et bredere grunnlag, herunder en formell behandling i styret for Museum Nord, og ber i denne forbindelse om tilbakemelding innen 1. april. Innkalling og saksliste Side 9/12

10 Sortland kommune har satt av 1 mill. kroner til strakstiltak i De vil informere nærmere om igangsetting og omfang når dette er klart. Vurdering Brygga har uten tvil et stort potensiale for formidling av kulturhistorie, men restaurering av brygga til akseptabel tilstand er ifølge driftsleder i kommunene estimert til ca. 7 mill. kroner. I dag koster sommerdriften atskillig mer enn inntektene, ettersom vi allerede betaler strøm, brøyting og drift av alarmsystem i tillegg til sommerguide. Sommerdriften er samtidig over grensen for det akseptable i forhold til HMS, og hadde ikke vært mulig om vi ikke hadde fått muligheter for bruk av vann/toalett fra de øvrige byggene på Jennestad. Samtidig er det ikke tvil om at dette er et viktig kulturminne og på mange måter en kulturhistorisk perle. Det er ikke mange av de gamle handelsstedene som har butikk og kontor helt intakt med originale varer og interiør, og publikum er svært begeistret. På grunn av byggets generelle tilstand har det ikke vært tatt betaling i bryggen, men man har kompensert med salg fra museumsbutikken. Med bare en person på jobb kan vi heller ikke slippe folk til innenfor disken slik at de får se nærmere på de gamle varene. Det er en liten utstilling om handelsstedet i et rom bak butikken, og når det er få gjester i brygga kan guiden ta dem en liten runde. Utstillinga burde absolutt ha vært oppgradert eller skiftet ut. I tillegg til trekk og vannlekkasjer er det elektriske anlegget delvis utkoblet. Gjenstandene i bryggen er ikke tilfredsstillende lagret. Museum Nord utarbeidet høsten 2016 en ROS-analyse for bygget som omfatter til dels store tiltak. Med det etterslepet Museum Nord totalt har på eksisterende bygningsmasse, er det urealistisk at vi skal kunne overta bygget slik det er pr i dag. Hvis dette skulle bli aktuelt, må i så fall også lages planer for hva vi gjør med 2. og 3. etg. (grunnflaten er 240 m 2 ). Det ble antydet i møtet den at det eventuelt kunne følge en sum til restaurering med salget. Det ble også diskutert om brygga/butikken kunne organiseres som en stiftelse. Det er det mange praktiske problemstillinger som må avklares før styret kan konkludere. For å få til en konstruktiv fremdrift, vil det være fornuftig å gjøre et vedtak fra Museum Nord hvor " MN stiller seg positiv til å gå inn i et videre samarbeid, enten som eiere, i en stiftelse eller som drivere." Iht. årsplanen har vi satt opp evaluering av Museet på Sortland til høsten. Både driftsformen på Kulturfabrikken og Jennestad må sees i sammenheng, selvfølgelig også i forhold til økonomi. Hvis vi skal tyngre inn på Jennestad enn i dag, må vi ta en diskusjon om vi samtidig har kapasitet til å fortsette i Kulturfabrikken med den høye husleien vi har der. Innkalling og saksliste Side 10/12

11 Overtakelse av eierskap vil være problematisk, hvis vi ikke får dekket de (minimum) 7 mill. som ble antydet for å sette bygget i stand. I så fall må det også forhandles om en mulig økning i driftstilskuddet fra Sortland kommune. Hvis dette blir en realitet, bør vi også gjøre noen praktiske avklaringer med Kongsnes og den øvrige aktiviteten på anlegget. Det må kanskje vurderes en samarbeidsavtale mht. bemanning og åpningstider. Der er heller ikke parkeringsarealer rundt bryggen eller publikumstoaletter i bygningen pr i dag. Sak 9/17 Felles styremøte for museene i Nordland Forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Saksbehandling: Forslag til tid og sted for fellesmøtet vil bli lagt fram på møtet. Sak 10/17 Rådsmøte 2017 Forslag til vedtak: «Styret ber administrasjonen utrede hva som er praksis og lovlig sammensetningen av valgkomiteen i Rådet. Videre ber styret administrasjonen om å arbeide med form og innhold på rådsmøtet.» Saksbehandling: Rådsmøtet 2017 er vedtatt skal avholdes i Ofoten tirsdag 9. mai. På rådsmøtet i 2016 ble følgende protokollført i sak 7/16 Valg av valgkomité: «Rådet ber styret se på sammensetningen av medlemmene i valgkomiteen, og hva som er både vanlig og/eller lovlig. Saken legges fram for Rådet på neste rådsmøte.» Bakgrunnen for dette var en betenkning fra Hadsel kommune v/ordfører hvor det ble stilt spørsmål om at en ansatt i Museum Nord er medlem av valgkomiteen og i tillegg fungerer som leder for denne. Det ble fra valgkomiteens side presisert at medlemmet ikke representerer Museum Nord, men temamuseene. Det ble videre presisert at medlemmet er valgt av Rådet og at medlemmet ikke er leder av valgkomiteen. Innkalling og saksliste Side 11/12

12 Underveis i Rådets drøftinger ble det svake oppmøtet kommentert, og det kom tydelige signaler om at en bør gjøre rådsmøtet mer attraktivt å delta på. Det ble også signalisert at rådsmøtet burde gå over en hel dag. Sak 11/17 Tid og sted for neste styremøte Forslag til vedtak: Saken legges fram uten forslag til vedtak. Saksbehandling: Etter normal «turnus» på møtested og -tid, skal neste styremøte avholdes i Vesterålen i mai. Tidspunktet sammenfaller med Rådsmøtet 2017 som skal avholdes i Ofoten. Sak 12/17 Eventuelt Evt. saker meldes ved møtestart. Sak 13/17 Godkjenning av protokoll Forslag til vedtak «Protokollen fra dette møtet godkjennes.» Saksbehandling: Styrets tilbakemeldinger og vedtak i dette møtet leses opp for styret for godkjenning. Melbu, Randi Melgaard Styreleder (sign.) Geir Are Johansen Museumsdirektør Innkalling og saksliste Side 12/12

13 Sak 4/17, O-sak 2) vedlegg 1 Årsrapport Museum Nord 2016

14 Innholdsfortegnelse ÅRSRAPPORT FOR RESULTAT OG FREMTIDIG UTVIKLING ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE... 5 AVDELING VEST-LOFOTEN ØKONOMI ORGANISASJON/PERSONAL FORVALTNING FORSKNING FORMIDLINGSTILTAK MARKEDSFØRING, SALG OG OMDØMME AVDELING VÅGAN ØKONOMI ORGANISASJON/PERSONAL FORVALTNING FORSKNING FORMIDLINGSTILTAK MARKEDSFØRING, SALG OG OMDØMME AVDELING VESTERÅLEN ØKONOMI ORGANISASJON/PERSONAL FORVALTNING FORSKNING FORMIDLINGSTILTAK MARKEDSFØRING, SALG OG OMDØMME AVDELING OFOTEN MUSEUM NORD - NARVIK ØKONOMI ORGANISASJON/PERSONAL FORVALTNING FORSKNING FORMIDLINGSTILTAK MARKEDSFØRING, SALG OG OMDØMME Årsrapport 2016 Museum Nord Side 2 av 38

15 BALLANGEN MUSEUM ØKONOMI ORGANISASJON/PERSONAL FORVALTNING FORSKNING FORMIDLINGSTILTAK MARKEDSFØRING, SALG OG OMDØMME MUSEUM NORD DIVTASVUODNA/TYSFJORD ØKONOMI ORGANISASJON OG PERSONAL FORVALTNING FORSKNING FORMIDLINGSTILTAK MARKEDSFØRING, SALG OG OMDØMME Årsrapport 2016 Museum Nord Side 3 av 38

16 Årsrapport for Resultat og fremtidig utvikling Stiftelsens resultat ble et overskudd på kr ,- som i all hovedsak gjelder stram kostnadskontroll, økt aktivitet i forhold til reiseliv og stor aktivitet i utviklingsprosjekter. Antall ansatte og nivået på omsetning har nå nådd et nivå som gjør at Museum Nord fra 2016 ikke lenger er å betrakte som «små foretak», og må dermed følge de utvidede regnskapsreglene for «øvrige foretak». Våre pensjonsforpliktelser må dermed føres som gjeld i balansen. Dette gir en negativ egenkapital på kr ,-. Det må utarbeides en plan for å få positiv egenkapital igjen. Konsernet har samlet sett en positiv egenkapital. Vi har etablert to nye basisutstillinger i Tysfjord i løpet av året, - en i Kjøpsvik og en på Korsnes. Vi har også etablert en mindre utstilling i fyret på Andenes og tatt dette i bruk i vår formidling. EU prosjektet «Follow the Vikings» ble startet opp i andre halvår, med deltakere fra Lofotr Viking Museum, og administrasjonen. Vi har i løpet av året også søkt et EU prosjekt (Interreg NPA programmet) hvor Museum Nord tar en lederrolle. Forprosjektet SKREI har hatt god fremdrift, og skal være ferdig innen september Det har vært arbeidet med reguleringsplan for området, konseptutvikling, master-plan for området og anlegget og markedsanalyser og tilpasning til markedet. Finansieringsarbeidet av hovedprosjektet er også startet opp. Prosjektet har en nasjonal ambisjon. Prosjektet med nytt vernebygg for Hurtigmuseet har gått videre i Vi har gjennomført større restaureringsarbeider på både Finnmarken 1956 og DS Finmarken Dette er forberedelser med tanke på innbyggingen av skip. Sammen med Hadsel kommune har vi utarbeidet planer om hvordan prosjektet kan løses og muligheter for å få finansiering til ei utbygging på totalt 140 mill. I tillegg kreves det restaurering og innholdsproduksjon på ca. 20 mill. Museum Nord fikk støtte fra Kulturdepartementet til norsk-russisk kultursamarbeid. Dette treårige prosjektet ble startet opp i oktober. Vi har fullført en omorganisering i løpet av året. Tidligere museer er nå samlet i større regionale avdelinger: Vest-Lofoten, Vågan, Vesterålen og Ofoten med hver sine avdelings direktører. Hver avdeling har vært gjennom prosesser med tanke på å utfylle hverandre og skape større samhandling i organisasjonen. Vi har fulgt opp strategiplanen til Museum Nord gjennom en konkret handlingsplan for Denne årsrapporten redegjør mer detaljert for virksomheten i henhold til handlingsplanen. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 4 av 38

17 Konsernet har en omsetning på kr ,- som er en økning i forhold til 2015 med kr ,- Økningen er relatert til at reiselivet i Lofoten har gått bedre enn forventet i løpet av året. Dette har gitt økte inntekter og et godt resultat for vårt datterselskap Lofotr Næringsdrift AS. Samlet sett går konsernet i overskudd med kr ,- Konsernets resultat for 2016 er kr ,- mot kr ,- i Konsernet har en totalkapital på kr ,- i 2016 mot kr ,- i Egenkapitalprosenten utgjør 18,3 % pr mot 20,2 % pr Det har vært økt omsetning ved alle våre museer i Lofoten, og spesielt må nevnes utviklingen ved Lofotr Vikingmuseum med besøkende i 2016, en økning på Vi har like fullt en nedgang totalt i besøkstallet i Museum Nord fra i 2015 til i Dette skyldes i hovedsak en endring i avtale med Hurtigruten i forhold til Norsk Hurtigrutemuseum som har opplevd et stort fall i antall besøk i år. Fiskeværsmuseet har gjort et løft med hensyn til bakeriet, og har hatt en merkbar omsetningsøkning på bakervarene. Fremover ser vi muligheter til å kunne øke egen inntjening ved mange av våre museer, primært ut fra den positive utviklingen i reiselivet. Lofotr Vikingmuseum er allerede i en særlig posisjon i dag, og vil fortsette en positiv utvikling. Våre store utviklingsprosjekter ved Hurtigrutemuseet og SKREI-temapark kunne løfte besøkstall og omsetning ytterligere. Vi vil også arbeide mer med sponsorinntekter til museet fremover. I forhold til økt offentlig driftsstøtte ser vi små muligheter til økning fremover, med unntak av støtte til drift av spesielle nyetableringer som Hurtigrutemuseet og SKREI. 2. Arbeidsmiljø og personale I 2016 var sykefraværet i Stiftelsen timer som tilsvarer 5,7 % av total arbeidstid. Fraværet fordeler seg slik: 1-3 dager: 0,4 % 4-16 dager: 0,6% Mer enn 16 dager: 4,7 %. Samlet fravær i datterselskapet var 0,26% av total arbeidstid. Det har i løpet av året ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker, som har resultert i store materielle skader eller personskader. Arbeidsmiljøet betraktes som godt, og det iverksettes løpende tiltak for forbedringer. Stiftelsens arbeidsmiljøutvalg har regelmessig avholdt møter i Flere saker er blitt behandlet og løsninger er forelagt de berørte avdelingene. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært konstruktivt og bidratt positivt til driften. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 5 av 38

18 Avdeling Vest-Lofoten 1. Økonomi 1.1. Resultat i forhold til budsjett Resultater i forhold til driftsbudsjettene er ikke kjent, men for Lofotr Næringsdrift er overskuddet på Beløpet representerer et samlet overskudd for enhetene i Vest- Lofoten Drift Utgiftene over driftsbudsjettene øker i takt med inntektsøkningen. 2. Organisasjon/personal 2.1. Fast ansatte Avdelingen har 10 faste årsverk i Museum Nord Midlertidig ansatte 27,82 årsverk i Lofotr Næringsdrift var knyttet opp mot avd. Vest-Lofoten Sykefravær Det totale sykefraværet i avdelingen var på 6,6 % Kompetansebygging «Pakking av opplevelser» i regi av VIRKE, Oslo (Margaret Stensen). «Pakking av opplevelser» i regi av VIRKE, Oslo (lærling Ingvild Lykkja). «Pakking av opplevelser» i regi av VIRKE, Oslo (Hege Anita Eilertsen). Vertskaps- og opplevelseskurs, lokalt (Nora Larsen, Kenth Roger Johnsen). Kurs i produktutvikling, Reine (Anca Tinc, Kenth Roger Johnsen, Vegard Kaasen Engen). Utstillingsproduksjon (Olga Wisniewska). Norsk Opplevelseskonferanse, Svolvær (Olga Wisniewska). Norsk Opplevelseskonferanse, Svolvær (Hege Anita Eilertsen). «Idé-myldring i Moskenes» (Olga Wisniewska). Kurs i regi av LofotenMat (Olga Wisniewska). EU prosjektseminar, Spania (Marion Fjelde Larsen, Vegard Kaasen Engen, Ole-Martin Hammer). EU prosjektseminar, Danmark (Marion Fjelde Larsen, Ole-Martin Hammer). ATTA Edu samling i Västerås, Sverige (tiltak i samarbeid med INNOPP). Lofoten Vinter studietur Island (Hege Anita Eilertsen). Årsrapport 2016 Museum Nord Side 6 av 38

19 2.5. HMS Bedre butikkbelysning ved Lofotr Vikingmuseum ble vurdert, men satt på vent. Ny logistikk ved billetteringspunkt (Lofotr) ble utredet. Oppsummering og avslutning av kommunikasjonsseminar i regi av NAV Individuelle medarbeidersamtaler ble gjennomført i Moskenes. På Vestvågøy ble det etter avtale med de ansatte gjennomført felles medarbeidersamtaler, med mulighet for individuell oppfølging. To førstehjelpskurs ble arrangert av Vestlofoten HMS. To brannkurs og slokkeøvelser ble arrangert ved Lofotr Vikingmuseum. Møte med Vestlofoten HMS ble gjennomført og ny års-avtale ble inngått. Vestlofoten HMS har gitt oss kurs i regelverk rundt sykefravær og AMUs oppbygning. Oppdatering av alle akuttkofferter ved Lofotr Vikingmuseum er gjennomført. Det er gjennomført to vernerunder ved Lofotr Vikingmuseum. Beredskapsplan for brann og ulykker ved Lofotr Vikingmuseum er revidert. Det har vært arbeidet intensivt med organisasjonsutvikling og utarbeiding av stillingsbeskrivelser. All bygningsmasse i avd. Vest-Lofoten er risikovurdert og implementert i Museum Nords sikringsplan. Det arbeides med å etablere nye varslingsrutiner for brann. Miljøfyrtårnsertifiseringen ved Lofotr Vikingmuseum er opprettholdt gjennom rapportering. I Moskenes er det arbeidet med lukking av avvik etter branntilsyn. Brannsikringsplanene for Norsk Fiskeværsmuseum og Norsk Telemuseum er gjennomgått, og det er utarbeidet nye planer for Bakeriet og den nye kaféen. Rømningsveier er bedre tilrettelagt, og tegninger med plassering av slokke- og varslingsutstyr er slått opp i alle bygg. Pipen i Trandamperiet på Å ble tettet. Pipen i Bakeriet på Å ble tettet og feiet. Det har vært arbeidet med tiltak for å dempe støy. Det har vært fokus på tilrettelegging for å unngå tunge løft. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 7 av 38

20 3. Forvaltning 3.1. Bygningsvern Vestvågøy Suvenirbutikken på Lofotr ble malt Kafékjøkkenet på Lofotr ble ombygget og utvidet Noe oppgradering og renovering ble gjennomført på Solhaug og Stømnes Det ble bygd et ekstra soverom (med rømningsvei) i garasjen til Strømnes-huset Strømnettet i kafeen på Lofotr ble bygget ut Varmvannskapasiteten til toaletter og kafé på Lofotr ble bygget ut. Alarmsender ble skiftet på Fygle Kjelleren i administrasjonsbygningen på Borg ble renovert. Det ble bygget nytt inngangsparti til administrasjonsbygningen på Borg. Taket på drengstua (Borg) ble raparert. Fjøstaket på Borg ble reparert. Det ble utført takreparasjoner og malearbeid på våningshuset, Skaftnes. Utbygging av varerampe og søppelrom i tilknytning til Lofotrs adkomstanlegg ble utredet. Det ble planlagt nytt bygg for flere kontorarbeidsplasser på Borg. Moskenes Fjøset på Å ble ryddet og renovert. Svært lite arbeid gjenstår nå på fjøset. Gjennomgang og kartlegging av behovet for renovering av Bakeriet og Øvergården har startet. Begge bygningene er fredet, så vi må regne med en nokså omstendelig utredningsprosess. Siste renoveringsfase av Bakeriets kjøkken ble gjennomført. Alle avvik ble lukket. Bakeriet er godkjent av Mattilsynet. Nytt kafélokale ble etablert i kjelleren under Postkontoret. Toalett for ansatte, i tilknytning til kaféetableringen, ble pusset opp. Toalettet i Husmansstua (gjeste- og utstillingstoalett) ble pusset opp Anlegg og teknisk utstyr Nytt kjøleanlegg ble installert i Gammelbutikken på Å. Ovnsdører og sotluker i pipene til Trandamperiet og Gammelbutikken på Å ble reparert. Fryseanlegget på Borg ble reparert. Nytt inventar og utbygging av kafékjøkkenet på Borg ga bedre logistikk. Kjøkkenutstyr i Skjelterskjåen på Lofotr ble oppgradert. To nye ovner ble installert i langhuset på Borg. Audioguidene som er i bruk på Lofotr, gikk ut av produksjon i fjor, og vi ble nødt til å utrede et nytt system for å få formidlet utstillingstekstene. Resultatet er at vi går over til et system med bruk av publikums egne smarttelefoner fra mars Skade på vikingskipet «Lofotr» (forsikringssak) ble ferdig utbedret. Beitearealet på Borg ble utvidet. Vedlikehold av utearealet på Borg inkluderer også skjøtsel av kulturminner. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 8 av 38

21 3.3. Samlinger Gjenstander fra fjøset på Å ble flyttet til leid lokale; Ishuset. Ishuset er en midlertidig magasinløsning. Gjenstandsmagasinet i Gammelbutikken på Å ble ryddet og omstrukturert. En inventarsamling over rekvisitter ble opprettet ved Norsk Fiskeværsmuseum. I Moskenes er alle museumsgjenstander digitalt registrert, men for foto er situasjonen en annen. Kartlegging av situasjonen har startet, og Moskenes Historielag vil etablere en frivillig registreringsgruppe for foto. Det er etablert et samarbeid mellom samlingsgruppa i Museum Nord og de andre museene i Nordland. Olga Wisniewska er avd. Vest-Lofotens representant i dette samarbeidet. Det ble ryddet og omstrukturert ved Vestvågøy Museum, Fygle. Flytting av gjenstander ble registrert på papir. 4. Forskning 4.1. Publikasjoner Det ble levert fire manus til seminarrapporter i EU-prosjektet «Follow the Vikings», v/marion Fjelde larsen (to manus), Vegard Kaasen Engen og Ole-Martin Hammer. 5. Formidlingstiltak 5.1. Arrangement Moskenes «Museum på Skola» - Lofotfisket v/nora Larsen. «Det smakte likens når jeg var barn» - Trankoking på Å, med fokus på den immaterielle kulturarven. «Hvorfor har vi telegraf?» - workshops for og klassetrinn v/olga Wisniewska. «Hva begynte telegrafen?» - workshop for klassetrinn v/olga Wisniewska. Workshops for skoleelever om julemat og juletradisjoner v/ Anca Tinc, Kenth Roger Johnsen, Olga Wisniewska. «Gammeldags jul» på Å. Strikking, toving og sang i Husmannsstua flere ganger ukentlig v/nora Larsen. Vestvågøy Skolekonkurranse utlyst i forbindelse med utvikling av nytt produkt; Barnebursdag. Testkjøring av Barnebursdag. Håløygvikingenes vintertreff v/lofoten Vikinglag. Keltisk messe i langhuset v/den norske kirke. Testkjøring av pedagogisk skoleopplegg som ble utviklet i EØS-prosjekt sammen med partneren «Vikingu Kaimas» v/vegard Kaasen Engen. Kurs for arrangementsansatte: «Utferdsblot», nytt sommermanus v/kjersti Skaufeldt. «Skaftnesdagen» i regi av lokale lag og foreninger (Vestvågøy Historielag). Strategiseminar i regi av Lofotr AS. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 9 av 38

22 Fortellerstund for barn ble gjennomført flere ganger daglig gjennom hele sesongen på Lofotr v/niek van Eck. Lofotr Vikingfestival, med et 30-talls arrangementer i løpet av fem dager (konserter, konkurranser, teater m.m.). Juleverksted. 362 kveldsgilder for hurtigrutepassasjerer og individuelle. Flere gruppegilder på kveldstid gjennom året. Mange soddgilder på dagtid, de fleste i sesongen Utstillinger Guiding, håndverksdemonstasjoner, sang og musikk, teater og tilrettelegging for publikums aktive deltakelse er viktige formidlingsmetoder ikke bare under arrangementer, men i den daglige museumsdriften. Moskenes Det ble bygget ny utstilling på loftet i Husmannsstua: «I soverommet hos feskarbonden.» Samlingen fra Vinstad skole ble levert tilbake til eieren v/ Grendelaget på Vinstad. I tillegg ble andre skolerelaterte gjenstander utlånt til grendelaget, og det ble bygget ny utstilling ved Vinstad skole: «Skola i gamle dager.» I flere av utstillingene ble det montert aktiviserende (multisensoriske) leker for barn. Vestvågøy Skolekonkurranse resulterte i to vinnerbidrag som ble utstilt i glassgården på Lofotr. Jordbruksutstillingen ved Fygle ble flyttet til Skaftnes. Museum Nords vandreutstilling «Mennesket og rovdyra» ble satt opp på Fygle. Plakatutstillingen «Mennesker og muligheter» fra Norsk kulturråd, utviklet i EØSprosjekt, ble satt opp i glassgården på Lofotr Publikasjoner Foredrag til seminarer i regi av EU-prosjektet «Follow the Vikings» i Catoira, Spania. Vegard Kaasen Engen om hedendom i Nord-Norge. Marion Fjelde Larsen om Olav den hellige, Trelleborg, Danmark. Marion Fjelde Larsen om audioguider. Ole-Martin Hammer om «Bædi og Børdi.» Hege Anita Eilertsen: ulike foredrag, blant annet for VIRKE, Fylkesmannen i Nordland, Food Connect (for Failte Ireland), Dette må inn i administrasjonens del av rapporten Samarbeidsprosjekt Moskenes Samarbeid med grendelaget på Vinstad om utstillingen «Minner fra Yttersida». Samarbeid med Sørvågen skole: Aktiv læring på museet for elever med reiseliv som valgfag. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 10 av 38

23 Vestvågøy: Det er etablert et prosjekt ved Lofotr Vikingmuseum, der flere av de ansatte, sammen med kokken Espen Ramnestedt, har utviklet nye, autentiske vikingmenyer. Filosofien i prosjektet er at også den maten vi serverer skal bidra til formidling av vikingtida. Prosjektet har fått støtte fra Nordland fylkeskommune. EU-prosjektet «Follow the Vikings» er et komplekst og mangfoldig prosjekt. Prosjektet har seks ulike arbeidspakker, men mye av arbeidet handler om formidling av vikingtida til et verdensomspennende publikum. EØS-prosjektet Mobile living history museum - the Viking age er et prosjekt i samarbeid med Vikingu Kaimas. I prosjektet er det utviklet et skolepedagogisk formidlingsopplegg. Formidlingen mot skoleklasser skal pågå i en femårs-periode fra Årsrapport 2016 Museum Nord Side 11 av 38

24 6. Markedsføring, salg og omdømme 6.1. Besøksutvikling Lofotr Vikingmuseum Endring Endring i % Voksne ,9 Barn ,3 Skole ,5 Leirskole ,0 Cruise ,7 Konferanser ,1 Gilder ,1 Individuelle HR ,0 Hurtigruten ,8 SUM ,4 Antall besøkende på Lofotr Vikingmuseum i 2016 var Av disse hadde forhåndsbestilt bespisning. Det er en økning på gjester til bespisning. Andelen av individuelle besøkende øker. Lofotr Vikingmuseum hadde individuelle, mot i grupper. Vestvågøy Museum Ved Vestvågøy Museum er besøkstallene lave. Museet på Fygle er kun åpent på forespørsel for skoleklasser gjennom skoleåret og for et generelt publikum i perioden medio juni medio august. Samlet besøkstall for Vestvågøy Museum (Fygle og Skaftnes) var 270. Norsk Fiskeværsmuseum Norsk Fiskeværsmuseum hadde totalt et besøk på 9 469, hvorav var betalende gjester. Dette er en nedgang på 20 % fra 2015, noe som nesten utelukkende skyldes fravær av betalende cruise-passasjerer. Andelen av individuelle har økt, sammenlignet med Norsk Telemuseum Norsk Telemuseum i Sørvågen hadde 540 besøk i Markedsføringstiltak Samarbeidsprosjekter, nettverksdeltakelse og representasjon må i mange tilfelles også oppfattes som god markedsføring. Lofotr Vikingmuseum En stor andel av tiltakene går gjennom Destination Lofotens kanaler, Nordnorsk Reiseliv og Visit Norway. Det arbeides for å opprettholde gode relasjoner med lokale/regionale reiselivsbedrifter (ambassadører). Årsrapport 2016 Museum Nord Side 12 av 38

25 Pressearbeid har høy prioritet. Det ble gjennomført ca. 30 visningsturer for turoperatører og presse. Flere av pressebesøkene var fra tv-kanaler, som BBC, Matkanalen, NRK og andre. I tillegg er det et betydelig antall journalister som besøker museet på egen hånd, uten organisert tur. Lofotr Vikingmuseum deltok på Norwegian Travel Workshop samt andre mindre workshoper med direktemøter med turoperatører. Facebook brukes aktivt i markedsføringen. Voksende og viktig er Trip Advisor og Instagram Hovedtrekk 2016 Stadig mer dreining mot kampanjebaserte aktiviteter i samarbeid med andre reiselivsaktører. Fergereklame i større grad enn tidligere. Stadig dreining fra print til digitale annonser, ulike medier (men fremdeles et høyt antall trykte brosjyrer). Økt bruk av sosiale medier. Tilgjengelig gjestenett/wifi. Stor vekt på pressearbeid, synlighet gjennom hele året men hovedvekt på vår, sommer. Økt fokus på vikingfestival i presse og relasjonsbygging med publikum. Moskenes Mye av markedsføringen går gjennom Destination Lofotens kanaler. Det er etablert et tett samarbeid med «Lofotposten» og «Lofot-tidende». Det annonseres i lokalavisene som en del av markedsføringen, og avisreportasjer er «gull verd». Mye av markedsføringen skjer også gjennom samarbeid med andre lokale og regionale reiselivsbedrifter man markedsfører hverandre. Det gamle bakeriet på Å har kanskje hatt størst fokus i markedsføringsarbeidet. I tillegg til at museet har eget bakeriutsalg, blir det levert bakervarer til fem andre reiselivsbedrifter i Moskenes. Det har vært arbeidet med å videreutvikle en god design for museet generelt og for bakeriet spesielt. For å gi besøkende bedre informasjon om billettsalg og produkter, er det laget nytt kart og satt opp ny skilting ved anlegget på Å. Det ble gjennomført visningsturer for turoperatører og presse. I tillegg besøkte et betydelig antall journalister Å på egen hånd. Facebook brukes aktivt i markedsføringen. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 13 av 38

26 6.3. Deltakelse i interne samarbeidsprosjekt Ved Lofotr Vikingmuseum er det etablert en skiltgruppe, som jobber jevnt og trutt med oppgradering av informasjonen i museumsområdet. Olga Wisniewska deltar i Museum Nords samlingsgruppe. Vegard Kaasen Engen deltar i Museum Nords formidlingsgruppe Deltakelse i eksterne samarbeidsprosjekt Moskenes: Olga Wisniewska deltar i et samlingsnettverk i Nordland, der det arbeides med felles standarder for inntak, håndtering, registrering og avhending av gjenstander. Utlån av båtmodeller til filminnspillingen «Downsizing.» Historiefaglig konsulentbidrag til doc-fiction-film av James Morgan Tranproduksjon for australsk TV-team Vestvågøy: Norsk kvalitetssikring innenfor reiseliv, i samarbeid med Nord Universitet EU-prosjektet «Follow the Vikings» INNOPP. VIRKE nettverk for museer og reiseliv (belastes Museum Nord) Visit Arctic Europe, et nettverk i regi av Nordnorsk Reiseliv, Nord-svensk reiseliv og Nord-finsk reiseliv samt et høyt antall reiselivsaktører. Lofoten Vinter, nettverk og arbeidsgrupper Både Norsk Fiskeværsmuseum og Lofotr Vikingmuseum har et samarbeid med Lofoten Mat om «Foodies»; matopplevelser i Lofoten Nettverk Destination Lofoten Lofoten cruisenettverk LofotenMat Lofoten Vinter Vestvågøy Næringsforening Reiselivsforum Moskenes Flakstad Utvikling Lokale historielag VIRKE nettverk VAE nettverk Årsrapport 2016 Museum Nord Side 14 av 38

27 6.6. Representasjon Vi deltar aktivt i lokale og regionale nettverk. Ute bidro Lofotr Vikingmuseum til å kaste glans over vikingfestivalen i St. Petersburg. Men mye av representasjonen skjer på hjemmebane. I 2016 var Harley Davidsons Nordic Days en viktig scene for Lofotr i en slik sammenheng. Lofotr Vikingmuseum får mange henvendelser fra andre reiselivsaktører, inkludert mange museer. Vi forespørres om organisasjon, etablering, økonomi, logistikk, butikkdrift, bookingsystem, markedsføring, rekonstruksjoner i det hele tatt, alt som angår drift og organisasjon. I 2016 la Norsk Luftfartsmuseum, Árran og Arkeologisk museum i Stavanger studieturer til Lofotr. Vi fikk også hyggelig besøk av Lars Stenvik med medforfattere og Gerd Stamsø Munch med bursdagsfølge. Lofotr Vikingmuseum bidrar med kompetansespredning/deling i mange sammenhenger; foredrag, studiebesøk, studenter og oppgaveskriving, samarbeid med forskere innen reiseliv og annet. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 15 av 38

28 Avdeling Vågan 1. Økonomi 1.1. Resultat i forhold til budsjett I henhold til styrevedtak var det budsjettert med i overkant av 2% overskudd for avdelingen. Resultatet for 2016 ble et overskudd på kr ,-, noe som er i overkant av 15% av omsetningen og en betydelig forbedring i forhold til Drift Driften av avdeling Vågan fungerer godt. Alle medarbeiderne deltar med relevant arbeid og innsats både i den enheten de er ansatt og i andre enheter i avdelingen. Noen av de ansatte i avdelingen deltar også med arbeidsinnsats i andre avdelinger. 2. Organisasjon/personal 2.1. Fast ansatte 13 fast ansatte Midlertidig ansatte 19 midlertidig ansatte/sesongmedarbeidere Sykefravær Sykefraværet i 2016 var på 4,4% Kompetansebygging Kurs og workshops som ansatte har deltatt på, antall deltakere i parentes: Studiereise til Frankrike (1). Deltagelse på workshop i fyrteknologi, Oksøy (1). Deltakelse på seminar om Kulturminner i kommunene (KIK) og kommunale kulturminneplaner, Riksantikvaren og fylkeskommunen (2). Konferanse om samlingsforvaltning, Kulturrådet (1) 2.5. HMS Kartlegging av arbeidsmiljøet på alle enhetene. Alle avvik lukket. Førstehjelpskurs for de ansatte gjennomført i juni Årsrapport 2016 Museum Nord Side 16 av 38

29 3. Forvaltning 3.1. Bygningsvern med kartlegging av alle enhetene i avdelingen. Med bakgrunn i kartleggingen ble det sendt søknad til Norsk kulturråd om midler til brannsikring av bygningene rundt tunet på Lofotmuseet. Det ble søkt midler til sprinkelanlegg i hovedbygningen, bakgårdbygningen, stabburet, fjøset og bårstua, i tillegg til utvendig sprinkelanlegg på stabbursfasaden mot bakgårdsbygningen og hovedbygningens fasade mot bakgårdsbygningen. Nye vannledninger legges fra kum ved kommunalt ledningsnett til bygningene som skal sprinkles. I desember innvilget Norsk kulturråd nærmere kr i sikringsmidler, ca. 60 % av totalkostnad. Resterende 40% er søkt fra UNIstiftelsen, avgjørelse ventes i slutten av april Anlegg og teknisk utstyr Galleri Espolin, reparasjon av gamle ventilasjonsanlegg, nedgravning av kabel bak galleriet, gressvoll opp langs galleriet reparert Lofotmuseet, ny esse med avtrekkssystem og pipehatt i smia Lofotakvariet påbegynt vedlikehold av innvendig datakabling. Planlegging av ny, digital havbruksutstilling i samarbeid med samarbeidspartner Aquavisning AS. Full gjennomgang og vedlikehold av vanninntaket Samlinger Ved Lofotmuseet ble det tilvekstført 16 donerte gjenstander. Ved Lofoten Krigsminnemuseum kom det inn 60 gjenstander, mesteparten ved eget kjøp. 4. Forskning 4.1. Publikasjoner Ingen 4.2. Dokumentasjon Befaring av Vågan kommunes Fotefar mot nord, kulturminnesti i Kabelvåg, på oppdrag fra Kultur i Vågan. Lofotmuseet leverte en befaringsrapport med konkretisering av behov og rapport etter utført arbeid. Befaring av Andenes fyr som del av utarbeidelse av Kystverkets forvaltningsplaner for fredete fyr. Ansatte ved Lofotmuseet bidro i arbeidet med videodokumentasjon av utstillingene og samlingene ved Lofoten krigsminnemuseum. Det ble også skrevet et guidemanus (norsk/engelsk) på grunnlag av omvisning og gjennomgang av samlingene. 5. Formidlingstiltak 5.1. Arrangement Lofoten krigsminnemuseum hadde ett arrangement. Det ble holdt tre vernissasjer for utstillinger ved Galleri Espolin og ett fellesarrangement i Storvågan i forbindelse med Lofoteventyret Utstillinger Årsrapport 2016 Museum Nord Side 17 av 38

30 Det ble produsert en ny basisutstilling ved Lofotmuseet. Ved Galleri Espolin var det to gjesteutstillinger med hhv. Vebjørg Hagene Thoe og Lars Lerin, og to egenproduserte utstillinger. Ved Lofoten krigsminnemuseum ble det produsert en utstilling om Nordahl Grieg Publikasjoner Helhetlig formidlingsplan ble behandlet og godkjent i ledergruppen. Planen er sendt på høring til ansatte og skal behandles i Museum Nords styre i mars Samarbeidsprosjekt Lofotmuseet deltok i samarbeidsprosjektene Samlingsforvaltning Nordland 2016 og Bevaringsplan for privatarkiv i Nordland. Lofotmuseet/Kystverkmusea, produksjon av skilttekster til seks fredete fyrstasjoner, og konservator i Kystverkmusea leder prosjektet for utvikling av et Fyr- og havnemuseum/ Kystverkmuseum på Andenes. I mars gjorde NRK Troms tv-opptak til realityserien «Skårungen» over flere dager, både ute og inne på Lofotmuseet og Lofotakvariet. Museumshåndverker og driftsleder ved akvariet bisto faglig med sin kunnskap om lofotfisket og fiskeredskaper. Deltakere i serien overnattet ei natt i rorbua Alperosen. Serien sendes på NRK1 våren Markedsføring, salg og omdømme 6.1. Besøksutvikling Lofoten krigsminnemuseum og Galleri Espolin har økning i besøket i forhold til 2015, spesielt galleriet med 45 % økning. Lofotmuseet og Lofotakvariet har nedgang, noe som i hovedsak skyldes at det ikke ble arrangert fagdager i 2016, blant annet utgikk Kystens dag og Forskningsdagene grunnet manglende økonomisk støtte/tilskudd. Resultatet viser imidlertid at det var flere betalende gjester enn året før ved alle enhetene Markedsføringstiltak Ny brosjyre, nye plakater, bannere, deltagelse på NTW og informasjon til diverse workshops gjennom Destination Lofoten. Utarbeidet og iverksatt årsplan for markedsføring. SKREI Opplevelsessenter fungerer godt som felles merkevarenavn for enhetene i Storvågan, og innarbeidelsen av dette konseptet er sannsynligvis en medvirkende årsak til økningen av betalende gjester. Det er derfor viktig å fortsette markedsføringen under dette navnet for kommende sesonger slik at det fester seg enda bedre i markedet. Øvrig markedsføring/representasjon Deltakelse NTW CruiseNorway-magasinet Destination Lofoten/infoguide/skjerm/plakater, produktark London Travel Workshop, Lofoten.com Rubrikkoppføring Reiseguide Lofoten Div støtteannonser lag og foreninger Årsrapport 2016 Museum Nord Side 18 av 38

31 6.3. Deltakelse i interne samarbeidsprosjekt SKREI-prosjektet hadde et konstruktivt år med mange dyktige medarbeidere involvert. Høsten 2017 var det flere møter på politisk nivå både med fylke og stat, og man møtte Kulturministeren like før jul. Det er selvsagt ingen lovnader enda, men prosjektet begynner å bli godt framsnakket innenfor det offentlige. Det arbeides med å få private bidragsytere og sponsorer koblet tettere på prosjektet Deltakelse i eksterne samarbeidsprosjekt Farleia-prosjektet, et samarbeid med deltakere fra de tre konsoliderte museene i Nordland og Nordland fylkeskommune. Innlegg på Nordlandsseminaret: «Fyrene i Nordland» og presentasjon av Farleia-prosjektet på seminar for museumsnettverket for fiskeri- og kystkultur. Deltar i NPA/EU-prosjektet CINE der SKREI og Storvågan er pilot i Museum Nord. Prosjektet er fullfinansiert og er et samarbeidsprosjekt mellom Museum Nord og museer og andre institusjoner i Irland, Skottland og Island Nettverk Deltar i Lofoten Cruisenettverk og Lofoten Winter. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 19 av 38

32 Sak 4/17, O-sak 2) vedlegg 1 Avdeling Vesterålen 1. Økonomi 1.1. Resultat i forhold til budsjett Besøkstallene på hurtigrutemuseet er kraftig redusert i 2016, grunnet omlegging av rutiner for salg av billetter ombord på Hurtigruten. Inntekten fra Hurtigruta opprettholdes likevel, da billettinntektene nå går uavkortet til Museum Nord. Nye inntekter på Neptun/Norsk Fiskeindustrimuseum gjennom husleie fra restaurantdrift, samt avtale med hurtigruten om omvisning og aktivitet i Tanken. Åpningstider i Fyret på Andenes gjennom hele året har også generert nye inntekter. Markedsføres sterkere fra 2017 i samarbeid med Hvalsafari. For de øvrige enhetene er det lite endringer i driften, men det er nedgang i betalt besøk på flere anlegg. Innkjøpsstopp fra september Drift Enkelte avdelinger har hatt en presset personalsituasjon og økonomien har vært utfordrende i Ved innføring av en avdeling i Vesterålen fra 2016, er personellressursene blitt samordnet og skaper bedre «flyt» mellom enhetene, noe som forhåpentligvis vil bidra til en utjevning av personellressurser/ kompetanse på en bedre måte. God oppslutning rundt omorganiseringen i Vesterålen. Rutiner rundt driftsmøter, felles kontordager og felles arbeidsoppgaver fungerer meget bra. 2. Organisasjon/personal 2.1. Fast ansatte Fast ansatte Stillingsprosent Neptun 4 4 Vesterålsmuseet 2 3 *) Hurtigrutemuseet 2 1,6 Sortland 2 1,5 Bø 1 1 Øksnes 1 1 Andøy 1 1 Felles Vesterålen 2 2 SUM 15 14,35

33 2.2. Midlertidig ansatte Neptun 1 (8 mnd.) Vesterålsmuseet 1 *) (gartner/formidler, prosjekt ut 2016 (deltid NAV-tiltak og VTA) 2 Hurtigrutemuseet 1 (deltid NAV-tiltak) Sortland 1 (vikariat/prosjekt) Øksnes 2 (deltid, NAV-tiltak) SUM 8 (5 personer kostnadsfrie, 1 person i vikariat) I tillegg kommer vaktordning HRM (16 stk.) og ordinære sesongansatte (18 stk.) gjennom Lofotr Næringsdrift Sykefravær Avd. Vesterålen har lavt sykefravær. En person har vært langtidssykemeldt, noe som utgjør 18 % sykefravær på en enhet. I tillegg går en person på arbeidsavklaringsmidler på en annen enhet. Ellers ligger sykefraværet på 0 0,8 % på de øvrige avdelingene. Utfordringer med langtidssykemeldinger gir store utslag på totalt fravær pr enhet. Gjennomsnittsalderen i Vesterålsavdelingen er relativt høy Kompetansebygging 2.5. HMS Kurs i muntlig fortelling/guiding for ansatte fra alle avdelinger Nyksund. «Geologi, reiseliv og formidling», Brønnøysund. Håndverkerne deltar på kurs/sertifisering ved behov. Internt kurs i samlingsforvaltning. Utført ROS analyse av samtlige anlegg. Mindre avvik som ble avdekket jobbes det kontinuerlig med å få lukket. Utarbeidet ny HMS-perm for avdeling 17 og 7. De øvrige anleggene gjennomgås i Kommunalt brannsyn i anleggene i Hadsel. 3. Forvaltning 3.1. Bygningsvern Kontinuerlig ettersyn og utbedringer. Etterslepet er størst i Bø og Risøyhamn Neptun: Kontinuerlig vedlikehold iht RA s bestemmelser (se egen rapport til RA). Moloen til Neptun ble utbedret av kystverket i Stengt vei til anlegget i sept des. Nye vinduer i kjeller Bø museum. Nytt gjerde på Melbu. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 21 av 38

34 3.2. Anlegg og teknisk utstyr Skipsseksjon DS Finmarken og MS Finmarken: Restaurerings arbeid pågår kontinuerlig på skipene. Skipet er pusset og malt. Rustfjerning og tømming av ballasttanker. De siste detaljer rundt alarmer, VVS, strøm og formelle godkjenninger i forbindelse med restauranten på Neptun er på plass. Skjøtselsplaner for hageanleggene i Vesterålen utarbeidet Samlinger Tilsatt samlingsleder for Avd. Vesterålen i februar. Omfattende rydding av lager og magasiner foretatt på samtlige avdelinger. Fjernet søppel og grovsortert gjenstander som ikke er registrert. Kartlegging av magasin/arkiv situasjonen. Få rom er egnet, magasin på Melbu samfunnshus tatt i midlertidig bruk, men mangler branndør og reoler. Flyttet magasin fra Risøyhamn til Neptun for mellomlagring pga dårlige lagringsforhold Startet registreringsarbeid på HRM. Omfattende arbeid og behov for egnede lagerlokaler. En liten del er flyttet til Melbu samfunnshus for registrering/magasinering Startet arbeide med nye rutiner for kassering /avhending. Startet arbeid for rutiner for kontinuerlig registreringsarbeid på foto/arkiv/samlinger. Beskjeden tilvekst av gjenstander. En prioritering av hva Museet har muligheter til, og har behov for å ta inn i samlingene, vil bli gjort når ny samlingsansvarlig er på plass. 4. Forskning 4.1. Publikasjoner Artikkel i Malstrøm. Arbeid med artikkel til museumsantologi utgivelse Dokumentasjon Med-prosjektet innsamling og registrering av fiskemeder i Øksnes og BØ Arbeid med Bruun-Arkivet pågår Dokumentasjon Helge L Larsens deltaking Reservepolitistyrkene 1945: Digitalisering og registrering av foto, intervju, opptak av foredrag. Klimaforskning med Fram - senteret: Temperaturloggere i 79 vassdrag Årsrapport 2016 Museum Nord Side 22 av 38

35 5. Formidlingstiltak 5.1. Arrangement Ca. 80 store og små arrangementer inkl. skolebesøk, bl.a.: Hurtigrutemuseet «Tørrfiskbåtene» - foredrag fra Ancona, Italia, der hurtigruteskipene ble bygget i Foredragsholdere fra foreningen Uomini delle Navi (båtmennene), arbeider med å opprette skipshistorisk museum i Ancona. Foredrag: Hurtigrutens historie og Hurtigruten under 2. verdenskrig - Hadsel Rotaryklubb. Vesterålsmuseet/Neptun 10 anløp av «Hurtigrutens kulturcruise» med omvisning/konsert. Et forsøksprosjekt som blir videreført og markedsført av hurtigruten i 2017 Melbuopplevelsen 5 ganger inkl. visningsturer Elvelangs, samarbeid med Vesterålen Regionråd og Vesterålen friluftsråd, ca. 600 deltakende. Hagemøter 2 x, Hagevandring 2x, Erindringsprosjektet for demente 4x Julearrangementer. Sortland Den kulturelle skolesekken, Maurtuva-prosjektet, samarbeid med Kulturfabrikken. «Fra norrøne villsauer til trendy får.» Samarbeid med Lofoten og Vesterålen villsaulag, Husflidshåndverkerne i Vesterålen og Sortland husflidslag. Sortland kunstforening, Dysthe design. Dagtilbudet for eldre på Lamarktunet, Sortland Historielag, Elvevandring ved Munningssletta og utstillingsprosjektet. Damen i Skipnes» på Skipnes i Øksnes. Diverse åpne foredrag 19 stk. Bø 24 ulike arrangement, bl.a. Kystkafe m/foredrag i samarbeid med Bø kystlag. Reginedagan. DKS i skolen. Øksnes DKS - 8 tilbud til ulike klassetrinn, både på museene, i skolene og i naturen. Temporær utstilling om Nyksunds historie - Delpen AS. Dokumentasjon til utstilling Øksnes - Langenes fiskeindustri Historielaget/kulturkontoret. Bilde/kildeleverandør til 4 bokutgivelser. Juleteater samarbeid med Kommunen/DKS. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 23 av 38

36 5.2. Utstillinger - nye Bidratt til utstilling på MS «Vesterålen» Utstillingen skal være ferdig innen april Laboratoriet i Sildoljefabrikken montert i resepsjonen på Neptun. Temporær utstilling i Nyksund i samarbeid med Delpen AS. Utstilling i Fyret på Andenes. Formidlingssamarbeid med Hvalsafari AS. Temporære utstillinger på Sortland 8 stk., 4 egenproduserte. Rovdyrutstillinga (egenprodusert) i Øksnes og Vestvågøy. Vandreutstillingene «Murman håpets kyst,» «Jack Berntzen» på flere anlegg I tillegg finnes de permanente utstillingene på hvert anlegg 5.3. Publikasjoner Hefte: «Erindringer fra Melbu». Av Ruth Grüner-Hegge Red. Morten Halvorsen. Artikkel i tidsskriftet Kysten om MNs dokumentasjons- og formidlingsprosjekt «Médlaus mann er matlaus mann» av Åsa Elstad Samarbeidsprosjekt Finmarken 1956 benyttet under innspilling av spillefilmen «Kurt Josef Wagle mordmysteriet på Hurtigruta.» Regissør: Tommy Wirkola. Finsk filmproduksjon om sjøtransporten i Skandinavia under 2. Verdenskrig (filmet). Kulturminneplan i Øksnes. Sortland starter opp i 2017 (repr. i arbeidsgrupper). Levert bilder/ kilder til 6 bokutgivelser. Levert bilder til årbøker og aviser. Neptun ArtScience lab m/nordland Akademi for kunst og vitenskap. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 24 av 38

37 6. Markedsføring, salg og omdømme 6.1. Besøksutvikling Avdeling Vesterålen har en markant nedgang i besøk på ca. 40% i Nedgangen skyldes hovedsakelig nedgang i besøk på Hurtigrutemuseet. Nedgangen hos Hurtigrutemuseet skyldes omlegging av rutinene ved hos Hurtigruten ASA. Hurtigrutepassasjerene har tidligere besøkt Hurtigrutemuseet mot en fast sum på kr ,- pr år. Denne avtalen ble videreført til Museum Nord da MN overtok driftsansvaret for museet Besøkstallene steg, opp mot besøkende. I 2016 startet imidlertid Hurtigruten å selge billetter til museet om bord i skipene. Resultatet ble at det reelle besøkstallet sank dramatisk. Besøkstallet i 2016 ble besøkende, ca mindre enn registrert året før. Likevel opprettholder Hurtigrutemuseet inntektene, da mange av Hurtigrutepassasjerene som kommer på land, kjøper billett i døra. I disse tilfellene går billettinntektene uavkortet til museet. Museum Nord får i tillegg fremdeles kr 1,3 mill. årlig fra Hurtigruten ASA. For de øvrige enhetene er det marginale endringer, men det er all grunn til å vurdere både produktet og markedsføringen rundt de museene som har hatt nedgang frem mot sesongen Det vises for øvrig til formidlingsplanen 2016, hvor det er behov for å spisse/tematisere tre av våre enheter. Dette arbeidet er kun kommet i gang i Andøy med ny utstilling i fyret, men ikke gjennomført mht. nytt fyr- og havnemuseum. Det registreres at flere museer har mange «ikke-betalende» gjester. Dette er lokale arrangementer, hvor museenes lokaler og uteområder tas i bruk. Fra kommuner og lokale foreninger er det både tradisjon og forventninger om at denne type arrangementer skal være gratis. De reelle besøkstallene fra disse arrangementene er sannsynligvis høyere enn innrapportert. De fleste museer har et utstrakt samarbeid med skolene og Den kulturelle skolesekken. Her tas det ikke inngangsbillett, men enkelte kommuner har overført et mindre beløp til utgiftsdekning Markedsføringstiltak FB profiler på hvert anlegg varierende bruk Plakater/annonser/hjemmeside/produktark til samarbeidspartnere Øvrig annonsering i hht. markedssjefens tiltak Det er behov for kompetansebygging og fokus på markedsarbeid og produktutvikling i Vesterålen 6.3. Deltakelse i interne samarbeidsprosjekt Aktiv deltagelse i Vesterålen reiselivs nettverk Flere visningsturer Hurtigrutemuseet, Neptun og Vesterålsmuseet Innholdsproduksjon utstilling om Magdalene Normann på Korsnes i Tysfjord SKREI-prosjektet: Ledelse av kulturhistorisk arbeidsgruppe Årsrapport 2016 Museum Nord Side 25 av 38

38 6.4. Deltakelse i eksterne samarbeidsprosjekt Farleiaprosjektet. Arkiv Nordland. Nordlandseminaret Nettverk Riksantikvarens program for teknisk-industrielle kulturminner Sjøfartnettverket «Nordland blir til» Geologiprosjekt med bl.a. Nordland fylkeskommune, NGU og Nord Universitet. Vesterålen reiseliv Representasjon Nordlandsseminaret planlegging og foredrag. Foredrag på Samefolkets dag, Sortland. Kåseri på årsmøtet i Nordland bygdekvinnelag. Foredrag på Hansadagene i Bergen Jekteseminar. Hurtigrutens historie og Hurtigruten under 2.verdenskrig. 5 foredrag ombord på Hurtigruten. Div. foredrag i samarbeid med Nordland Akademi. Foredrag: Lokalbåtene i Vesterålen v/øystein Rysst. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 26 av 38

39 Avdeling Ofoten Museum Nord - Narvik 1. Økonomi 1.1. Resultat i forhold til budsjett 1.2. Drift Økonomien stram. Overlapping lønn Hanne T. Larsen og Jaroaslav Bogomolov og innkjøpsstopp innført i september. 2. Organisasjon/personal 2.1. Fast ansatte: Det er tre ansatte i enheten Midlertidig ansatte: Det er fem midlertidig ansatte i enheten Sykefravær: Det har vært en egenmelding ved enheten Kompetansebygging 2.5. HMS Roger Nordmo gjennomført 40 timers grunnkurs hos Narvik bedriftshelstjeneste , og overtok deretter som verneombud for MN-Ofoten. Vernerunde i Narvik og I Ballangen Forvaltning 3.1. Bygningsvern. Alle bygninger MN-Narvik Sjekk av el. utstyr (Roger Nordmo). Sikringsplan med ROS-analyse utarbeidet for MNs bygninger i Narvik by og på Kongsbakk (Lars Slettjord). Kongsbakk hovedbygning Vannlekkasje oppdaget på østdelen av taket høst Presenning lagt over halve taket. Adm. bygning Rydding og reolbygging i lagerrom for tegninger mv. i kjelleren. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 27 av 38

40 Ef.lageret Avfukter i magasinrommet i 2. etg. Ble satt i drift i april. Mørklegging av vinduer Anlegg og teknisk utstyr Samlinger Tall fra 2015 i parentes. Gjenstander: (11 509). - Primus reg (9 213). - Primus reg. m/bilde (3 813) Foto: ( ) - Primus reg (67 509) - Primus reg. m/bilde (58 128) Digitalt Museum (11 760) Arkivalia 107,8 (107) hyllemeter katalogisert. 4. Forskning 4.1. Publikasjoner Ingen Dokumentasjon 5. Formidlingstiltak 5.1. Arrangement Den internasjonale museumsdagen ( ), filmvisning, 13 besøkende. Juleverksted for barneskoler (1.-4. trinn), uker 48 49, 11 klasser, 212 deltakere Utstillinger Ti midlertidige, hvorav en egenprodusert Publikasjoner 5.4. Samarbeidsprosjekt 6. Markedsføring, salg og omdømme 6.1. Besøksutvikling (tall fra 2015 i parentes) Totalt (3 449) hvor av (2 103) betalende. Enkeltbesøk voksne: personer. Enkeltbesøk barn: 150 personer. Besøk i grupper voksne: 376 personer. Besøk i grupper barn: 820 personer. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 28 av 38

41 6.2. Markedsføringstiltak Visit Narvik 6.3. Deltakelse i interne samarbeidsprosjekt Sekretær for Ofoten Museum Lars Slettjord har deltatt i Forprosjekt konservering samarbeidsprosjekt mellom de konsoliderte museumsenhetene i Nordland. Lars Slettjord har ledet arbeidet med å lage sikringsplan med ROS analyser for alle bygg i MN utenom Hurtigrutemuseet, og har hatt ansvaret for utarbeiding av søknader om sikringsplanmidler. Lars Slettjord har vært med i arbeidsgruppen for utarbeiding av bevaringsplan for privatarkiv i Nordland Deltakelse i eksterne samarbeidsprosjekt Lars Slettjord er med i styret for Rombaksbotn Grunneier og Brukerlag som har ansvaret for skjøtsel og skilting o.a. formidlingstiltak knyttet til Rallarveien Nettverk MN Narvik er med I ERIH (European Route of Industrial Heritage) Representasjon Årsrapport 2016 Museum Nord Side 29 av 38

42 Ballangen Museum 1. Økonomi 1.1. Resultat i forhold til budsjett Ballangen Museum har hatt knappe ressurser i 2016 for bygningsmessig vedlikehold (utvendig og innvendig), samt formidlingstiltak i form av å bygge nye utstillinger. De økonomiske tildelingene brukes i vesentlig grad til å dekke nødvendige poster som f.eks. husleie, strøm, kontorrekvisita, forbruksartikler, etc. Inntektene i 2016 på grunnlag av museumsbesøk er liten og ubetydelig Drift Driftsmidler av typen strøm til oppvarming er tilfredsstillende. Driftsvedlikehold av typen reparasjoner, utskiftinger, vedlikehold etc. er ikke tilfredsstillende. Bevilgningene er for små. Dette har medført en opphopning av arbeidsoppgaver som bør prioriteres i nær fremtid. Daglig drift utføres av enhetsleder med støtte fra håndverker ved Museum Nord-Narvik. Det bør dog presiseres at Ballangen kommune utfører snøbrøyting som ikke blir fakturert museet, men som inngår som en del av kommunens vedlikehold. 2. Organisasjon/personal 2.1. Fast ansatte Ved museet finnes 1/1 stilling i 100% som avdelingsleder (enhetsleder) Midlertidig ansatte Cecile Fjellstad Holst var ansatt som sommervikar i perioden 22. juni til 20. august Stillingen var timebasert. Museumsguiden jobbet fra tirsdag til lørdag i tidsrommet fra kl. 10:00 til 16:00. I tillegg arrangerte museet en åpen dag hvor sommerguiden var ansvarlig for gjennomføringen. Dette medførte ca. to ekstra arbeidsdager Sykefravær Det har ikke vært langtidssykevær ved museet, unntatt enkelte dager for enhetsleder ved egenmeldinger Kompetansebygging Det har ikke vært kompetanseheving i form av kurs i 2016 for enhetsleder. Det finnes ingen nedfelte skriftlige planer for kompetansebygging i form av videreutvikling eller videreutdanning. Et initiativ fra ledelsen i Museum Nord for ca. 3-4 år siden om å få gjennomført en kompetansekartlegging i organisasjonen, har ikke blitt gjennomført HMS Det ble foretatt en HMS-kontroll i museumsbygningen 13. juli Kontrollen ble utført av Roger Nordmo, museet i Narvik. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 30 av 38

43 3. Forvaltning 3.1. Bygningsvern De årlige bevilgninger til bygningsvern har de siste årene vært minimale. Av denne grunn har man ikke kunne utføre bygningsverntiltak av betydning. Museumsbygningen krever pr. dags ingen store bygningsverntiltak, men en rekke småreparasjoner og vedlikeholdsoppgaver bør utføres som f. eks: Alle oppgaver nedenfor er utført av Roger Nordmo. Arbeidsoppgaver ute ved museumsbygningen: Høytrykksspyling av trapp, hovedinngang. Montert manglende nedløp for takrenne. Demontert gamle kontakter på vegg (vest) for motorvarmere. Montert messingskilt på steinblokk ved innkjøringa. Knust glass, kjellervindu skiftet. Arbeidsoppgaver inne i museumsbygningen: Av oppgaver ble trappeheller på utvendig steintrapp (røstvegg vest) sikret med trekiler for videre utglidning og for stabilisering. Utført september mnd. Montering av dørvridere og låskasse (dørhåndtak). Justering av dører som ikke lot seg lukke igjen. Utgangsdør vegg sør justert. Montering av luke/veggplate i utstillingsrom i tredje etasje (snekkerrom). Av viktige arbeidsoppgaver i tiden framover bør nevnes: Reparasjon av vannlekkasje i vindu i røstvegg, vest. Vinduet bør muligens skiftes. Må ses i sammenheng med mulig vannlekkasje fra takrennekasse i overkant av vinduet. Strakstiltak iverksatt (februar 2017). Reparasjon av utvendig steintrapp vest. Midlertidig sikringstiltak for å unngå utglidning av stor steinhelle er utført (høst 2016). Tilføring av impregnering/beis/maling av utvendig bordkledning på museumsbygningen (tidligere innsatt med kreosot som nå vaskes ut). Maling av utvendige vindusbord. Tetting av takrennekasse og reparasjon av noen takrenne-nedløp. Isolasjon av kjellervinduene vinterstid. Tettingslister for dører. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 31 av 38

44 3.2. Anlegg og teknisk utstyr Det tekniske utstyret i museumsbygningen er tilfredsstillende som for eksempel brannalarmsentral, vann og varme, avløp, etc. Noe av EL-anlegget er av eldre dato og trengs utskiftinger. Eldre lysbrytere kan utgjøre en risikofaktor mht. brann. Det er utført EL-kontroll av museumsbygningen høsten Det ble påpekt to-tre reparasjonstiltak. Skifte av kontakt ved varmtvannstank (kjeller) er foretatt. Flytting og montering av ny stikkontakt i første etasje (musikkrom). Brannvarsling Røykvarslingsanlegget i museumsbygningen er tilkoblet hovedalarmsentralen (Bodø). Alarmanlegget har fungert perfekt, med unntak av i snitt et par uønskede alarmer pr. år. Det har vært foretatt feilsøking, uten at feil er blitt påvist. Det blir gjennomført en omfattende kontroll av alarmanlegget pr år som utføres av autorisert firma (Ballangen Energi AS) Samlinger Permanent lagerplass (magasin) for gjenstandssamlingen er under montering. Ikke fullført i 2016, men forventes å være ferdigmonter i løpet av Merkede gjenstander, samt andre ikke-merkede gjenstander skal grupperes i dette magasinet. 4. Forskning 4.1. Publikasjoner Det har ikke vært produsert forskningsrelaterte eller vitenskapelige publikasjoner i Dokumentasjon Ingen dokumentasjon er avlevert. 5. Formidlingstiltak 5.1. Arrangement Åpen dag på museet Fotoutstilling, foredrag og tur med hest og vogn for barn og voksne. Åpent arrangement kalt «Hestekrefter i gamle dager». Godt besøkt arrangement, lørdag 3. september Annonser og gjort kjent gjennom egen forhåndsomtale i avisa Fremover, på Facebook og ved plakater i Ballangen (sentrumsområdet). Turdag (lørdag 11. juni 2016) Siden 2005 har Ballangen Museum vært medarrangør av turer i fjell, skog og mark til bl.a. nedlagte gruver og skjerp. I 2016 hadde museet hovedansvar for én av turene som gikk til Melkedalen Gruber i Melkedalen (Ballangen). Til sammen 10 turdeltakere. Presseomtale i avisa Fremover. Markedsført på forhånd ved presentasjon av historiske kart og bilder på Facebook. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 32 av 38

45 Formidlingsprosjekt Det pågår et merkingsprosjekt for turløype i anleggsområdet til tidligere Bjørkaasen Gruber. I alt 11 info-stands skal monteres på skiltholdere/skiltstolper langs en ca. 3 km turløype. Prosjektet skal ferdigstilles til sommeren Skanningsprosjekt Et prosjekt for skanning av kart, tegninger, skjema, tabeller, etc. som har tilhørt gruveselskapet Bjørkaasen Gruber, ble startet mot slutten av Forventes å være fullført første halvdel av Materialet stammer fra Arkiv i Norland, hvor det ble arkivert på midten av 1960-tallet. I alt vil ca. 220 tegninger etc. blir skannet ved Ballangen kommune sin avanserte A0-skanner. Dette er en service og tjeneste som Ballangen yter gratis til museet Utstillinger Det finnes i alt ca. 15 utstillingsrom med ulike tema på museet. De forskjellige utstillingen omfatter blant annet: Museumsbygningen Direktørkontoret Gruvevirksomheten Laboratoriet Tegnekontoret Mineralsamling to rom Sykestua Skolestua Musikkrommet Landbruk og fiske Snekkerverkstedet Kjøkken, dagligstue og sovekammer fordelt på tre rom Kun en temporær utstilling på museet i forbindelse med et arrangement, «Hesten som arbeidskraft.» 5.3. Publikasjoner Nyheter publisert på Ballangen Museum sin Facebook-side, både ukentlige og månedlige i en serie kalt «Månedens gruvebygning.» Godt besøkt, mellom 600 og 3000 personer nådd Samarbeidsprosjekt Det er inngått et samarbeidsprosjekt for å få flyttet et naust. Det ble i 2014 etablert en initiativgruppe, med museet i spisen, for flytting av et stort naust (Steinmonaustet) som i årenes løp er blitt liggende igjen på tørt land pga. utfylling i fjorden. Kommunen er eier av naustet. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 33 av 38

46 Initiativgruppen har fått gehør fra Ballangen kommune om flytting av naustet ned til sjølinja. Planutvalget i kommunen har innregulert en nausttomt til formålet. Arbeidet med flytting må primært utføres som dugnad, med kommunen som medansvarlig og aktiv deltaker for flyttingen. De framtidige planene er at naustet skal inneholde gjenstander fra fiske og sjøliv. Museet skal være ansvarlig for oppbygging av utstilling og formidling. Museet etablerte allerede i 2005 et råd bestående av 3-4 lokalhistorisk interesserte pensjonister, deriblant noen personer fra Ballangen Historielag. Viktige spørsmål om formidling, bygningsvern og andre museale oppgaver foretas som regel i samråd med dette museumsrådet. Rådet treffes flere ganger i året samt at man har daglig kontakt hvor man har anledning til meningsfulle faglige samtaler og diskusjoner. 6. Markedsføring, salg og omdømme 6.1. Besøksutvikling Enkeltbesøk av skoleklasser og pensjonist-busser fordelt på hele året. Labert museumsbesøk i sommersesongen. En nærliggende årsaksforklaring til besøksnedgangen er bortfall av markedsføring av Ballangen Museum i den landsomfattende reiselivskatalogen («Reiseguide 2016 Nord-Norge med Svalbard» utgitt av Nord-Norsk Reiseliv AS). Nedgangen skyldes også at tidligere arrangement, som museet sto bak i form av turer i skog og fjell til nedlagte gruver og skjerp, i hovedsak er overtatt av Ballangen turlag og bedriften «Pippira Siida» (samisk tun). På denne måten krediteres ikke lengre museet for disse deltakerne. Årsak er manglende personressurser til å stå som hovedarrangør av slike tiltak Markedsføringstiltak All markedsføring av Ballangen Museum er drevet som et lavkost-prosjekt. Lokal markedsføring ved oppsett av egne produserte museumsplakater i nær-regionen. Ballangen Museum ble ikke markedsført i Norges største reiselivsbrosjyre (Reiseguiden 2016 Nord-Norge med Svalbard) i Beslutningen om å avvikle markedsføringa av Ballangen Museum ble fattet av markedssjefen/ledelsen I Museum Nord. Denne beslutningen har åpenbart en sammenheng med nedgangen i besøkstallet. All markedsføring av museet i 2016 ble foretatt ved lokal markedsføring ved plakatoppslag i sentrum og nærområdet. Markedsføring også på Facebook. Publisering av sommeråpent museum, samt publisering av nyheter av gruvehistorie og lokalhistorie. Markedsføring også på Museum Nords nettside. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 34 av 38

47 6.3. Deltakelse i interne samarbeidsprosjekt Ingen deltakelse Deltakelse i eksterne samarbeidsprosjekt Ingen deltakelse Nettverk Museet ved avdelingsleder inngår i et nasjonalt gruvenettverk som ledes fra Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Aktiv deltakelse i løpet av 2016 vedrørende presentasjonsartikkel av gruveselskapet Bjørkaasen Gruber i bok av Bjørn Ivar Berg (red.): «Bergverk i Norge Kulturminner og historie» (2016), på sidene Deltakelse på Bergverksseminaret i Oslo i september Deltakelse på foredrag og gruveekskursjon. Boklansering (se ovenfor) Representasjon Se punktet ovenfor (6.5). For øvrig intet. Årsrapport 2016 Museum Nord Side 35 av 38

48 Museum Nord Divtasvuodna/Tysfjord 1. Økonomi 1.1. Resultat i forhold til budsjett 1.2. Drift Produksjon av nye utstillinger har vært prioritert i 2015 og Organisasjon og personal 2.1. Fast ansatte Ingen Midlertidig ansatte To personer. Kjøpsvik: Jan Helge Breivik Lønnes av Tysfjord kommune, utgiftene refunderes fra MN. 35 % stilling. Dugnad: De to bygdemuseene i Tysfjord har utført betydelig arbeidsinnsats med tilsyn og praktisk arbeid på de to anleggene. 3. Forvaltning 3.1. Bygningsvern. Sikringsplan med ROS-analyse utarbeidet for MNs bygninger i Kjøpsvik og på Korsnes av Lars Slettjord. Kjøpsvik Kjøpsvik- Hellandbygget: - I utstillingsrommene er lagt ny el.kurs for utstillingsrelatert materiell. Gammel, ikke jordet kurs her, er koplet ut. - I «Isbjørnrommet» er gulvet forsterket og nyttgulvbelegg lagt. - I filmrommet er det lagt nytt gulvbelegg lagt. - Ny dør satt inn fra gang foran toalett til yttergang (nødutgang). - Museum Nord-skiltet gjenopphengt på fasaden mot gata. - Svart jordduk lagt under trappa her. Kjøpsvik - Lensmannsgården: - Nytt gulvbelegg lagt på kjellerluke. - Ny utvendig vanninntakskrane montert. - Vanntilkopling laget i kjøkkenbenken for oppvaskmaskin. - Vinduer flekkmalt innvendig i kjøkken og stue. - Verandagulv reingjort. - Svart jordduk lagt under trapp foran inngang. Korsnes Rødbrygga: - Rekkverk montert loft. Råtne plank i kaidekket byttet Årsrapport 2016 Museum Nord Side 36 av 38

49 3.2. Samlinger Utførte oppgaver: Skanning og primusregistrering av foto. Tysfjord historielag privatarkivsamling er registrert, merket og pakket. Et av rommene i 2. etg. omgjort til magasin, og reoler montert der og i gang i samme etasje. Gjenstander flyttet hit fra Hellandbygget og etter opprydding stue og gang i 1. etg. i Lensmannsgården. Noen større gjenstander flyttet til et rom museet disponerer på Norcemlåven. Samlingsstørrelse (tall fra 2015 i parentes): Gjenstander: 2084 (2084). - Primus reg (2084). - Primus reg. m. bilde 2013 (2012) Foto: 3499 (1938) - Primus reg (1937) - Primus reg. m. bilde 3101 (3101) Digitalt Museum 1219 (1784) Arkivalia 4,1 (1) hyllemeter katalogisert. 4. Forskning 4.1. Publikasjoner Ingen Dokumentasjon Ingen. 5. Formidlingstiltak 5.1. Arrangement Utstillingsåpning Kjøpsvik ( ), 28 deltakere; utstillingsåpning Korsnes ( ), 67 deltakere Utstillinger Korsnes - Låven: Evige Øyeblikk utstilling om fotograf Magdalene Norman. Montert åpnet Kjøpsvik Hellandbygget: «Sprekk en utstilling om fjell og folk i Tysfjord.» Jarl Holstad konsept- og innholdsansvarlig, Espen Søbye tekstforfatter, Gunnar Fretheim og Margrethe Solstad utstillingsdesign og produksjon. Åpning Årsrapport 2016 Museum Nord Side 37 av 38

50 5.3. Publikasjoner Ingen Samarbeidsprosjekt Ingen. 6. Markedsføring, salg og omdømme Besøksutvikling Begge anleggene i Tysfjord var åpnet for publikum 12 dager i juni og juli. Til sammen 229 personer, hvorav 106 betalende, besøkte anleggene. Det var 36 besøkende i Enkeltbesøk voksne: 191 Enkeltbesøk barn: 11 Gruppebesøk barn: Markedsføringstiltak Plakater, annonse i Nord-Salten Avis Deltakelse i interne samarbeidsprosjekt 6.4. Deltakelse i eksterne samarbeidsprosjekt Prosjekt om skjelettmateriale fjernet fra Lappholmen (Tysfjord kommune, Arran). Årsrapport 2016 Museum Nord Side 38 av 38

51 Sak 6/17 vedlegg 1), side 1 av 5 CINE - PROJECT SETUP (DRAFT) CINE - Connected Culture and Natural Heritage in the Northern Environment STEERING GROUP The Steering Group (SG) is the top level of decision making for the development of the project. It is typically here we discuss milestones and challenges that might occur. Every meeting also finances are reported according to budgets. We should know that we are spending according to budgets, and how we deal with necessary changes in activities, budgets or financial situations. Each member has a vote in the SG, and the decisions are based on majority votes if we can not reach a full consensus on decisions. Each partner har one representative in the steering group with one vote (Partner Representative - PR). The leader of the SG is the person from the lead partner that is responsible for the CINE project (Steering Group Leader - SGL). He has a double vote in case of eqaulity in the sides voting.

52 This means we will have a steering group of 10 people + 2 from project management (PM & FM) : Sak 6/17 vedlegg 1), side 2 av 5

53 Sak 6/17 vedlegg 1), side 3 av 5 PROJECT MANAGER The CINE project will have a project manager (PM) that reports in a daily basis the the leader of the steering group. The project manager coordinates tha actions between the partners, and controls the progress of the project on a daily basis. The manager has to reports the status of acitivities and suggest a way forward to solve challenges and difficulties efficiently. Project manager needs to control that the activity reports and financial reports are delivered, and that theses are valid in terms of the necessary results and outputs expected from the application. Project manager needs to communicate with our national contact point and the NPA secretariat in order to clear any possible mistakes due to misinterpretation or misunderstadnings regarding project activities, eligible costs, and reporting issues. Main competencies we are looking for : Management and control with focus on the results as promised in the application Understanding the cultural sector and specific requirements from the EU NPA program in general, and specifically related to priority axxis 4 Experience in working in international projects Communication and negotiation skills in a multi national setting Diplomacy in a multi - national setting Networking over long distances Understand complex tasks involving multiple competence FINANCIAL MANAGER Ole Martin Hammer mob The financial manager Each partner is responsibel for carrying out the activities related to their respective budgets. Decicions about changes within partners own budget is a local matter as long as it does not affect the outputs and results from the project overall. All budget changes between partners has to be made according to the regulations for the NPA program and the project. Financial manager needs to keep track of all partners spending according to budget lines.

54 Sak 6/17 vedlegg 1), side 4 av 5 Financial manager needs to talk clarify questions regarding what is eligible costs with NPA secretariat and comminicate it to the partners necessary. PARTNER REPRESENTATIVE Each partner has a representative that officially represents the partner. The responsibility for all the partners acitivitites and financial accounting lies on this function. Normally this person is the partners manager/ department manager and responsible for running the partners operations. ASSOCIATE PARTNER REPRESENTATIVE in parallell project Bothe CINE and Adapt Northern Heritage was approved. We are both written into each others applications as associated partners in Scotland and Norway. It should be a two-ways associated partner commitment. There should be someone from both Norwegian side and Scottish side that connects and participates in each others partner meetings : Museum Nord/ UiO Riksantikvaren (Norwegian Heritage Council) Timespan/ St.Andrews Scottish Heritage Council Apart from this special conditions for the setup of CINE and Adapt Northern Heritage there is also the normal associated partners in our project that takes an interest in following our project. These are associated to a specific partner in the project that takes the responsibility for keeping the associated partner informed. Our associated partners are welcome at partner meetings in the project. Suggestion : Partner representatives at Timespan and Museum Nord attends partner meetings and seminars in Adapt Northern Heritage.

55 Sak 6/17 vedlegg 1), side 5 av 5 Partner meetings and Steering group meetings Every 6 months there will be a partner meeting and steering group meeting in the project. The Partner meetings are to ensure necessary communication between the partners in order to perform individual tasks on the project that needs come together for the expected joint result or outcome. The Steering Group meetings are meetings to ensure the financial control, and monitoring of the progress of activities on a top level in order to take necessary actions or measures to ensure the project is developing in the best possible way to reach the overall aims, goals and outcomes. Associated partner, staff and external consultants are invited to take part in partner meetings. In steering group meetings only the project management and the steering group meets. Considering distances and travel costs, its practical that partner meetings and steering group meetings take place within the same travels, and that there is put up a alternate program from the hosting partner for the rest of the group that doesnt need attend the steering group meeting. Local Project Manager (Museum Nord) Museum Nord is also a partner with our own local project as the other partners. This project needs to be managed both on a local level, and in cooperation with other partners and external consultants to be succesful.

56 Sak 7/17 vedlegg 1), side 1/19 Formidlingsplan for Museum Nord - i tilknytning til Strategisk plan Innledning Formidlingsplanen er basert på offentlige føringer i museumspolitikken og Museum Nords strategiske plan for Offentlige føringer/museumspolitikk Kulturdepartementet legger føringer gjennom sine årlige tildelingsbrev til Museum Nord. Disse tildelingene er forankret i retningslinjer i den nasjonale museumspolitikken, nedfelt i ulike sentrale styringsdokumenter, i første rekke St.meld. 49 (Museumsmeldinga): Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying ( ) med bakgrunn i St. meld. nr.22 (ABM- meldinga) Kjelder til kunnskap og oppleving ( ) og St.meld.nr.48 (Kulturmeldinga) Kulturpolitikk fram mot 2014 ( ). Videre legges Kulturutredningen, NoU 2013:4 til grunn for formidlingsarbeidet. I museumsmeldinga trekkes formidling og kommunikasjon fram som ett av fire sentrale tiltaksområder. Museenes tilgjengelighet og samfunnsansvar er hovedpunkt i meldinga: Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle, blant annet gjennom målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt (kap. 2.3, s. 13) Dette er forhold som er nært knyttet til museenes evne til fornying og til å tiltrekke seg både tidligere og nye publikumsgrupper. I meldinga står også fornyingsperspektivet sentralt og områder som skal prioriteres er digital formidling og kobling mellom samlingsforvaltning, forskning og formidling. Museum Nord arbeider også i henhold til føringer og planer som legges av Nordland fylkeskommune og de respektive kommuner der Museum Nord har sine enheter. 1.2 ICOMS etiske regelverk Museum Nord legger vekt på å følge den internasjonale museumsorganisasjonen ICOMs etiske regelverk. Også her vektlegges museenes samfunnsrolle i formidlingsarbeidet: s. 1 / 19

57 Sak 7/17 vedlegg 1), side 2/19 Museer har plikt til å utvikle sin viktige folkeopplysningsrolle og trekke til seg et bredere publikum fra lokalsamfunnet, området eller grupper som de betjener. En integrert del av museets opplysningsoppgave består i å samhandle med det samfunnet museet tjener og arbeide for å fremme dets natur- og kulturarv. ( 1.3 Verdikjeden I henhold til samfunnsoppdraget skal Museum Nord formulere faglige mål og strategier, herunder kvalitetsmål og publikumsmål, og det skal gjennomføres periodiske evalueringer av virksomheten. det er møtet med de originale, fysiske gjenstandene som er kjernen i museumsopplevelsen, og som gir museene deres særpreg i forhold til andre formidlingsmåter Formidlingen bør gjøre bruk av nye formidlingsformer, ny digital teknologi og nye pedagogiske metoder. Dette må imidlertid skje på en måte som tar vare på museenes egenart. (NOU 2013:4) Museum Nords samlinger og kunnskapene knyttet til disse bør ha en bedre tilgjengelighet, noe som forutsetter en oppgradering av formidlingskapasitet og - kompetanse. Dette innebærer også å ha gode guider og et godt totalprodukt, inkludert aktiviteter og festivaler der det er aktuelt, for å møte gjestene. I tråd med samfunnsøkonomisk terminologi kan man skille mellom produksjon, distribusjon, konsumpsjon og reproduksjon som ulike ledd i kulturlivets verdikjede. I verdikjeden under er disse termene erstattet med betegnelsene «skape», «formidle», «oppleve» og «lære». Lære Skape Oppleve Formidle Verdikjeden. Kilde: NOU 2013:4 s. 2 / 19

58 Sak 7/17 vedlegg 1), side 3/19 «Skape» viser her til alle former for produksjon av våre (kultur)produkter, enten innenfor eller utenfor institusjonen. «Formidle» viser til alle former for virksomhet som bidrar til å gjøre produktene tilgjengelige for publikum. Her sikter en til distribusjonsvirksomhet på permanente eller midlertidige arenaer og til ambulerende formidlingsvirksomhet. Med «Oppleve» sikter en til om publikums erfaringer er i tråd med forventningene. «Lære» viser til om gjestene tilegner seg utvidet kunnskap og ferdigheter som er av verdi for dem. Hvordan Museum Nords virksomhet fungerer over tid vil være avhengig av alle leddene i verdikjeden og at det er sammenheng mellom virkemidlene som benyttes i de ulike leddene. 1.4 Målsetninger på museums- og kulturvernfeltet (NOU 2013:4) Forvaltning: Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for publikum og for forskning. Viktige delmål vil være gode sikrings- og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene. Forskning: Forskning og kunnskapsutvikling ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling. Et delmål vil være økt forskningssamarbeid, både i museumsnettverket og mellom museene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren. Formidling: Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. Fornying: Gjennom faglig utvikling, nytenkning og profesjonalisering, skal museene være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle. Et delmål vil være å utvikle digital forvaltning og formidling. 1.5 Økonomisk verdiskaping (NOU 2013:4) Endringer i forbruksmønstre innen opplevelsessegmentet i befolkningen har blant annet blitt beskrevet med begrepet opplevelsesøkonomi. Forbruk dreier seg nødvendigvis ikke lenger så mye om tilfredsstillelse av grunnleggende behov og livsopprettholdelse som om en søken etter å uttrykke personlig identitet og en søken etter unike opplevelser. Slike opplevelser finnes ofte innen kreative næringer, kulturnæringer og kulturbasert næringsutvikling. Det er naturlig å anta at kulturnæringene representerer et stort verdiskapingspotensial i framtiden. Kulturnæringene har allerede fått en stor økonomisk betydning, og samfunnsutviklingen gjør at befolkningen i økende grad kommer til å etterspørre slike produkter i fremtiden. s. 3 / 19

59 Sak 7/17 vedlegg 1), side 4/ Lokal egenart som vekstkraft (NOU 2013:4) Det har vært en oppblomstring av lokale festivaler, spel og kulturarrangementer i Norge de siste tiårene. Et fellestrekk synes å være at de representerer måter å reflektere over og feire det lokale, og festivalene er ofte basert på ønsker om å drive næringsutvikling og merkevarebygging av lokalsamfunn, men også på lokalpatriotisme og innbyggernes stolthet over lokalsamfunnets kvaliteter. Det dreier seg om tilhørighet og identitet, forsterket interesse for lokal kultur, men også muligheter til økonomisk vekst. Digitalisering og internettformidling av kulturtilbud har skapt endringer, og kommer til å fortsette å gjøre det i framtiden. 2.0 Visjoner og mål for Museum Nord 2.1 Visjon og mål Visjon: Ei mangfoldig historie i nord som overrasker, engasjerer og forbløffer! 2.2 Sammenfatning av mål Museum Nord skal være et nyskapende, sammensveiset og veldrevet museum. Vi skal ha mange tematisk spissede besøksmål med aktualitet i formidlingen. Museum Nord skal overraske, engasjere og forbløffe våre kunder, besøkende og brukere. Vi skal ha en bærekraftig økonomi, både til drift og videre utvikling. Vi skal skape økt interesse blant kundegrupper og publikum, og øke besøkstallet til i året. Museum Nord skal være en anerkjent kunnskapsprodusent og formidler innenfor våre tematiske områder: - Fiskeri/fiskerbondesamfunnet/fiskeindustri og våre marine ressurser, vikingtid, bergverksindustri, sjøfart og handel, samisk, kystverkets virksomhet - I tillegg legger Museum Nord vekt på formidling av kunst og krigshistorie i egne museumsenheter Vi skal gjennomgående ha fokus på arkeologi, eldre og yngre historie, etniske relasjoner, vårt naturgitte ressursgrunnlag og vår immaterielle kulturarv. Museum Nord skal til enhver tid ha en grundig dokumentasjon og forsvarlig forvaltning av våre bygninger, samlinger, kulturminneområder og vår immaterielle kulturarv. s. 4 / 19

60 Sak 7/17 vedlegg 1), side 5/ Hovedmål i formidlingsarbeidet i henhold til strategiplanen Museum Nord har behov for både å utvikle de små besøksstedene og de store publikumsarenaer. Utfordringene ligger både i forhold til investeringer og utvikling innenfor ordinær drift. Generelt er enhetene ikke nok spisset tematisk, og de må utvikles med tanke på å kommunisere godt til utvalgte målgrupper. I henhold til vedtatt Strategiplan er hovedmålet i formidlingsarbeidet: Museum Nord skal ha mange tematisk spissede besøksenheter med aktualitet i formidlingen. Museum Nord skal overraske, engasjere og forbløffe våre kunder, besøkende og brukere. I tillegg til hovedmålet er det i strategiplanen formulert en rekke delmål innen formidling som skal nås gjennom systematisk kartlegging, dialog med de enkelte avdelingene og gjennomføring av tiltak i besøksenhetene. Delmål 1 Spisse våre besøkssteder tematisk Tiltak Analysere potensialet og hvilke målgrupper som det er realistisk å nå ved hver enkelt besøksenhet Utvikle formidlingen ved hver enhet i forhold til potensialet og valgte målgrupper Utvikle utstillinger som er aktuelle og meningsfulle i forhold til målgruppen. De skal gi anledning til ettertanke og selvrefleksjon Delmål 2 Utvikle hvert besøkssted ut fra det potensialet det har i forhold til tematisk spissing, utvalgt målgruppe og økonomi Tiltak Analysere potensialet og hvilke målgrupper som det er realistisk å nå ved hver enkelt besøksenhet Alle enhetene skal minimum ha tilbud/informasjon på norsk og engelsk. Historiene vi forteller skal være forståelige og relevante også for tilreisende Arbeide med utvikling av formidlingen i tverrfaglige grupper hvor både faglig innhold, besøks- / kostnader/inntjening blir vurdert. Utvikle mer fast organisatoriske grupper rundt etablering og vedlikehold kundemessige forhold og av basisutstillinger s. 5 / 19

61 Sak 7/17 vedlegg 1), side 6/19 Delmål 3 Kvalitetssikre og standardisere omvisning, levende formidling og pedagogiske opplegg Tiltak Standardisere våre «leveranser» til kundene/publikum, slik at vi kan levere jevn kvalitet hver gang, og ikke er helt avhengig av enkeltpersoner Utvikle opplæringsmanualer og guidemaler for sesongpersonale Utvikle vertskapsrollen ved besøksenhetene, både med tanke på kunnskaps- og servicenivå Utvikle rutiner for standardisering og kvalitetssikring av levende formidling og pedagogiske opplegg ved hver enhet Sørge for et arbeidsmiljø i «frontlinjen» som gjør det trivelig og morsomt å gå på jobb, bygge opp gode team lokalt, regionalt og overordnet i Museum Nord Delmål 4 Bidra aktivt til å etablere større formidlingsarenaer, og fornye disse der vi finner det strategisk viktig. Tiltak Etablering av «SKREI»-senteret i Kabelvåg Etablering av basisutstillinger og vernebygg til Hurtigrutemuseet på Stokmarknes Etablering av basisutstillinger ved Neptun Sildoljefabrikk/Norsk Fiskeindustrimuseum på Melbu, og knytte sammen de kulturhistoriske opplevelsene på Melbu (Melbuprosjektet) Etablering av GeoPark Nord i Ofoten med formidling i besøkssenter i kulturlandskapet Delmål 5 Utvikle vår formidling på digitale plattformer Tiltak Forbedre og forsterke formidlingen på egne websider Utrede muligheten og potensialet for, og gjennomføre utvikling av formidling på mobile plattformer Formidling på nasjonale plattformer, for eksempel «Digitalt Museum», «kystreise.no», «kulturminnesok.no» s. 6 / 19

62 Sak 7/17 vedlegg 1), side 7/19 Innføre et felles «Content Management System» for distribuert formidling i digitale utstillinger 3.0 Organisering Museum Nord har fire avdelinger med 21 besøksenheter: Avd. Vesterålen med åtte besøksenheter og formidlingsarenaer: Vesterålsmuseet og Norsk Fiskeindustrimuseum/Neptun Sildoljefabrikk på Melbu, Norsk Hurtigrutemuseum på Stokmarknes, Bø Museum på Vinjesjøen, Øksnes Museum i Alsvåg, Jennestad Handelssted og Sortland Museum i Sortland og Andøymuseet på Andenes. Avd. Ofoten med fire besøksenheter og formidlingsarenaer: Museum Nord Narvik i Narvik, Ballangen Museum i Ballangen, Tysfjord Museum på Korsnes og Tysfjord Museum i Kjøpsvik. Avd. Vågan med fire besøksenheter og formidlingsarenaer: Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær og Lofotmuseet/Kystverkmusea, Galleri Espolin og Lofotakvariet i Storvågan, Kabelvåg. Avd. Vest-Lofoten med fem besøksenheter og formidlingsarenaer: Lofotr Vikingmuseum på Borg, Skaftnes Gård og Fygle Museum i Vestvågøy og Norsk Telemuseum i Sørvågen og Norsk Fiskeværsmuseum på Å i Moskenes. Alle avdelingene er aktive innen formidlingsvirksomhet på ulikt nivå og med ulikt innhold, har permanente og/eller temporære utstillinger, gjennomfører festivaler, arrangement, aktivitetsdager, og har formidling for grupper, skoleklasser og barnehager. I tillegg til de mer tradisjonelle formidlingsformene er digital formidling på alle plattformer et viktig satsningsområde. 3.1 Formidlingsarbeidet Denne planen omhandler Museum Nords overordnede mål, strategier og tiltak innen formidling. Øvrige forhold relatert til formidling kan også finnes i museets planer for forskning, forvaltning, fornying og markedsføring. Formidlingsarbeidet ledes av formidlingslederen. Museum Nord har i dag en egen formidlingsgruppe som består av medlemmer fra alle avdelingene, og markedssjefen og museets konseptutvikler er knyttet til gruppen. Personer med formidlingskompetanse og/eller interesse for formidlingsarbeid er representert. Det er ønskelig med endringer i organiseringen av formidlingsarbeidet ved at det etableres prosjektgrupper rundt de ulike faglederne i Museum Nord og ved at formidlingslederen jobber med ad hocsammensatte grupper. s. 7 / 19

63 Sak 7/17 vedlegg 1), side 8/19 I formidlingsarbeidet skal vi: Innhente informasjon fra avdelingene om planer og tiltak ved besøksenhetene Utvikle overordnede planer Rullere årsplaner i henhold til intensjonene Vurdere avdelingenes og enhetenes mål og tiltak basert på formidlingsplanen, og legge føringer til det årlige budsjettarbeidet Samordne virksomheten med faglederne for forskning, forvaltning, marked og eventuelle andre relevante aktører Det forutsettes det at man innad i avdelingene og på tvers av regionene samarbeider om felles tiltak i den hensikt å skape størst mulig utnyttelse av kompetanse og deling av kunnskap, og at man bistår og bidrar der det er hensiktsmessig. Formidlingen skjer i møtet mellom gjest og vertskap, enten det er et personlig møte ved besøksenhetene, på digitale plattformer eller på annet vis. Dette fordrer en basiskompetanse hos frontpersonalet, fagpersonalet og konseptutviklere på nett. Besøket er størst om sommeren når man samtidig har flest sesongansatte, og det er viktig at også disse inkluderes i formidlingsforståelse og -opplæring. 4.0 Formidlingsoppgaver i Museum Nord «I henhold til strategisk plan skal Museum Nord være et nyskapende, sammensveiset og veldrevet museum» Vi skal skape ett fellesskap innenfor Museum Nord, og museet skal fungere som en felles driftsenhet både i forhold til administrative og faglige oppgaver. Vi skal løse ut faglige krefter, bli mer profesjonelle og etterstrebe kvalitet i alle ledd. Vi skal utvikle godt samarbeid, og ha en tett kommunikasjon både internt og utad. Dersom museets hovedoppgaver skal synliggjøres må formidlingen ha en fremtredende plass i virksomheten. Samlingsforvaltning, forskning og fornying blir ikke meningsfylt dersom dette ikke formidles utad og innad på en god måte og publikum er vår viktigste ressurs i formidlingen. Det er publikum som skal avgjøre om det vi formidler holder mål, er interessant, meningsfylt, gir lærdom og kunnskap, og ikke minst bringes videre. Spissing og tematisering av enhetene er prioritert i denne sammenheng. s. 8 / 19

64 Sak 7/17 vedlegg 1), side 9/ Personalet For å oppnå målene må vi legge til rette for å utdanne personalet til å yte service og gi gjestene faglig gode opplevelser. I utgangspunktet er alle ansatte i Museum Nord formidlere, noe som medfører at de skal ha grunnleggende og felles forståelse for, og innføring i formidlingsarbeid. I tillegg til fagpersonalet har frontpersonalet et spesielt formidlingsansvar gjennom direkte kontakt med publikum. Guider, billettører, butikk- og kafémedarbeidere skal ha nødvendig kompetanse og opplæring som setter dem i stand til å utøve gode førsteinntrykk og ivareta gjestene på en god måte. Skal formidlingen være meningsfylt må det være rom for variasjon i form, innhold og uttrykk, og det er nødvendig at alle som deltar har en felles forståelse av dette. Overfor omgivelsene skal Museum Nord signalisere at ikke bare innholdet i museumsenhetene og på andre plattformer er viktig, men også at estetikk i alle ledd, inkludering og bærekraft er relevant for en god og helhetlig opplevelse. Den sosiodemografiske sammensetning blant gjestene, og derved også atferden, er endret og man opplever nye kundegrupper med andre forutsetninger og forventninger enn tidligere og deltakelse, innlevelse og læring har festet grep. Dette vil sannsynligvis forsterke seg i fremtiden og kreve både endrede formidlingsformer og aktører. Forvaltnings- og forskningsfunksjonene skal bringe fram relevant kunnskap og informasjon som må ligge til grunn for det som skal presenteres og formidles til publikum. Digital teknologi, digitalisering av kulturarven og sosiale medier gir ny oppmerksomhet til samlingene og virksomheten i Museum Nord, og skillet mellom forvaltning og formidling vil ikke være like markant som tidligere. Kvalitets- og leveringsgaranti skal være en selvfølge i all formidling i regi av Museum Nord. For å skape morgendagens Museum Nord må vi vite: - Hvem gjestene er - Hvem som skal møte dem og ha en rolle som formidler - Hvilken opplæring formidlerne skal ha - Hvem som skal gi denne opplæringen - Hvilke nye funksjoner det er behov for - Hvordan funksjonene organiseres i avdelingene og ved enhetene s. 9 / 19

65 Sak 7/17 vedlegg 1), side 10/19 Alle ansatte i Museum Nord oppfordres til å bidra med ideer og mulige tiltak i forhold til generell informasjon og kommunikasjon, markedsføring, læring og deltakelse, utstillinger, festivaler og arrangement som kan styrke publikumsopplevelsen. 4.2 Innhold og plattformer Museum Nord har et vidt spenn av aktiviteter og de 4 F er; forvaltning, forskning, formidling og fornying er førende for virksomheten. Formidling dreier seg blant annet om å løfte frem materiell og immateriell natur- og kulturarv gjennom forvaltning og forskning og legge til rette for at arbeidet innen disse fagfeltene fremvises, visualiseres og formidles på en god, forståelig, troverdig og fremtidsrettet måte for et bredt publikum. Formidlingen skjer på flere steder og plattformer: - I og ved besøksenhetene - Digitalt, på hjemmesider og sosiale medier - Gjennom samarbeid med andre aktører, eksempelvis reiselivet - Oppsøkende virksomhet, foredrag, deltakelse på konferanser og seminarer o.l. - Aktivt salg og markedsføring 4.3 Universell utforming Hjemmesidene gir informasjon om Museum Nord og er et formidlings- og salgsverktøy, de har universell utforming og skal være under kontinuerlig oppdatering, utvikling og forbedring. Av Museum Nords besøksenheter er kun et fåtall bygd for formålet og har tilfredsstillende fysisk utforming. De øvrige har hatt andre funksjoner, eksempelvis som væreiergård, skole, prestegård, butikklokaler, kontor, bolighus o.l. Dette betyr at fysisk universell utforming mangler ved de fleste enhetene, men der det er mulig skal det tilrettelegges for god tilgjengelighet. Alle nybygg/tiltak og utstillinger skal ha universell utforming for å imøtekomme behovene til ulike grupper av besøkende. 4.4 Tilgjengelighet og distribusjon Det forutsettes det at man innad i avdelingene og på tvers av regionene samarbeider om felles tiltak i den hensikt å skape størst mulig utnyttelse av kompetanse og deling av kunnskap, og at man bistår og bidrar der det er hensiktsmessig. Formidlingen skjer i møtet mellom gjest og vertskap, enten det er et personlig møte ved s. 10 / 19

66 Sak 7/17 vedlegg 1), side 11/19 besøksenhetene, på digitale plattformer eller på annet vis. Dette fordrer en basiskompetanse hos frontpersonalet, fagpersonalet og konseptutviklere på nett. Besøket er størst om sommeren når man samtidig har flest sesongansatte, og det er viktig at også disse inkluderes i formidlingsforståelse og -opplæring. Enhetene i Museum Nord har ulike åpningstider. Alle enheter skal holde åpent i sommermånedene og på forespørsel når det er mulig. Noen av de store enhetene har helårsåpent. Det er ønskelig å standardisere og samordne åpningstidene, spesielt innen avdelingene. Det er også ønskelig å standardisere reglementet for billetter og aldersgrenser. Bekjentgjøring skjer på hjemmesidene, i sosiale medier og på kommunenes hjemmesider dersom man får anledning til det. Dessuten gjennom publikasjoner/digitale plattformer for destinasjonsselskap og lignende. Ved arrangement/festivaler o.l. annonseres åpningstider i lokalaviser og andre relevante steder. 4.5 Markedet hvem vi formidler til Museum Nord har som oppgave å betjene et bredt sammensatt publikum bestående av lokalbefolkning og tilreisende gjester i alle aldersgrupper og med ulik bakgrunn og opprinnelse. Publikumssammensetningen varierer betydelig, men det er likevel mange fellestrekk i forhold til forutsetninger og forventninger med hensyn til museumsbesøket. For alle typer besøkende er det et mål å gi læring og opplevelser av varig verdi. 4.6 Samarbeid med reiselivet Vi skal bidra til å utvikle potensialet i koblingen mellom kultur, næringsliv og turisme gjennom forretningsutvikling. Ved å heve reiselivsansattes forståelse av betydningen av opplevelser og attraksjoner som representeres av museene, skal vi samtidig fremme gode relasjoner og samarbeid for å heve nivået på våre opplevelser og tilbud. Samarbeid med reiselivet er allerede etablert ved noen besøksenheter som har arbeidet på dette nivået gjennom mange år. Det ligger betydelig overføringsverdi for andre enheter i den erfaringen som er opparbeidet. s. 11 / 19

67 Sak 7/17 vedlegg 1), side 12/ Tematisk spissing 5.1 Forutsetninger For å nå formidlingsmålene betinger det involvering og forankring i alle avdelinger/enheter og i administrative funksjoner. I tillegg skal det samarbeides på tvers mellom avdelingene og enhetene for for å nå målene. 5.2 Kartlegging, informasjonsinnhenting og analyse Det er innhentet informasjon fra enhetene med vekt på følgende kriterier: Målgrupper/besøkende Tematisering og spissing Planlagte tiltak (utstillinger/tilrettelegging/øvrige formidlingstiltak) Arrangement (blant annet utadrettet virksomhet og samarbeid med andre) Språk/guidemanus Tilbakemeldingene tyder på at det arbeides godt og at det er betydelig aktivitet i forhold til de ressursene hver avdeling og enhet rår over. 5.3 Målgrupper Felles for alle enhetene er behov for kartlegging av besøkende/kundegrupper. De fleste har en miks av lokalbefolkning og turister uten at de ulike andelene spesifiseres. Alle enhetene har størst besøk om sommeren noe som tyder på at turister og tilreisende utgjør en betydelig del av besøket. Blant lokalbefolkningen er det gjennomgående store innslag av barn og unge. Følgende kartleggingstiltak vil være aktuelle: - Utarbeide nye registreringssystemer som blant annet gjør det mulig å vite hvem de besøkende er, hvor de kommer fra og hva som bringer dem til våre museer. Dette gir oversikt over målgrupper basert på reell kundestatistikk - Innføre standardiserte og ensartede systemer for kasseregistrering koblet elektronisk opp mot regnskapsfunksjonen i Museum Nord Delmål 1: Spisse våre besøkssteder tematisk Museum Nords enheter arbeider med ulike temaer. De fleste har allerede naturlige tema som også gjenspeiles i navnet, mens andre ikke har kommet i mål med s. 12 / 19

68 Sak 7/17 vedlegg 1), side 13/19 tematiseringen. Fokusområder kan endres over tid, der nye og tidsaktuelle tema tas inn ved behov. Tematisk overlapping forekommer uten at det er til hinder for helhetsbildet av Museum Nord som en vidstrakt institusjon med interessante tilbud til mange ulike målgrupper og stor geografisk spredning. Reiseliv og turisme er viktig for Museum Nord som opplevelsesarena og noen større enheter satser på turisme, noe som bidrar til høye besøkstall, betydelig omsetning og inntjening. For Museum Nords vedkommende er det drøftet å satse spesielt på noen enheter i hver avdeling. I Lofoten vil dette være Norsk Fiskeværsmuseum, Lofotr Vikingmuseum, SKREI Opplevelsessenter og Lofoten krigsminnemuseum, i Vesterålen er det Hurtigrutemuseet og Fyr- og havnemuseet (Andenes), og på sikt Neptun Melbu. I Ofoten er det Narvik Museum. Det skal satses videre på å utvikle disse enhetene i samarbeid med reiselivsnæringene. Øvrige enheter kan også utvikles i turismesammenheng, noe som må klargjøres gjennom planperioden i et samarbeid mellom ledelsen, avdelingsdirektør, enhetsledere og markedsfunksjonen. Målgrupper i tabellen er i følgende kategorier, basert på kjennskap til kundegrunnlaget i hver avdeling/enhet: a) Lokalbefolkning b) Turister/tilreisende c) Barn og unge d) Næringsliv e) Lag og foreninger f) Andre (se tabell neste side) s. 13 / 19

69 Sak 7/17 vedlegg 1), side 14/19 Museumsenhet Lokalisering Avdeling Tema Målgrupper Norsk fiskeværsmuseum Å Vest-Lofoten Fiskeværshistorie b, a, c, d, e Norsk telemuseum Sørvågen Vest-Lofoten Telehistorien I Lofoten a, b, c Lofotr Vikingmuseum Borg Vest-Lofoten Viking og vikingtid b, a, c, d, e Skaftnes gård Skaftnes Vest-Lofoten Fiskarbondemiljø a, c Vestvågøy museum Fygle Vest-Lofoten Skole i gamle dager a, c, e SKREI Lofotmuseet Storvågan, Kabelvåg Vågan Lofotfisket, væreieren, væreiergården og folket SKREI Galleri Espolin Storvågan, Kabelvåg Vågan Lofotfisket med kunstneren Kaare Espolin Johnson SKREI Lofotakvariet Strovågan, Kabelvåg Vågan Lofotfisket og vår undersjøiske verden Lofoten krigsminnemuseum Svolvær Vågan Hovedvekt på 2. verdenskrig i regionen og landsdelen Vesterålsmuseet Melbu Vesterålen Lokalsamfunnsutvikling, fra bonde- til industrisamfunn. Melbuopplevelsen Norsk fiskeindustrimuseum Melbu Vesterålen Neptun sildoljefabrikk Melbuopplevelsen, konsertopplevelser Norsk Hurtigrutemuseum Stokmarknes Vesterålen Hurtigrutens historie og betydningen som riksvei nr. 1 b, a, c b, a, c b, a, c, d, e b, a, c, e a, c, e a, c, e, d, b b, a, c, e Sortland museum *) Sortland Vesterålen Temporære utstillinger a, c, e Jennestad handelssted Jennestad, Sortland Vesterålen Autentisk handelssted fra 1800-tallet a, c, b Andøymuseet Andenes Vesterålen Fyr- og havnemuseum b, a, c, d Bø bygdemuseum Vinje, Bø I Vesterålen Vesterålen Sagn og eventyr a, c, e Øksnes museum Alsvåg og Nyksund Vesterålen Fiskarbonden og fiskevær i endring Narvik museum Narvik Ofoten GeoPark Nord, med overordnet funksjon a, c, e a, b, c, e Ballangen museum Ballangen Ofoten GeoPark Nord a, c, e Tysfjord museum Kjøpsvik Ofoten GeoPark Nord a, c, e Tysfjord museum Korsnes Ofoten Handelssted/og kommunikasjonshistorie a, c, e s. 14 / 19

70 Sak 7/17 vedlegg 1), side 15/19 *) Tematiseringen av Sortland Museum har ikke funnet sin form, og det bør i planperioden vurderes om etnografi/etnisitet kan være egnede temaområder. Bakgrunnen for dette er at museet allerede har markert seg sterkt med en rekke utstillinger relatert til disse temaene. I fremtiden vil man kunne ha en liten, permanent temautstilling samtidig som relevante temporære utstillinger får plass i museet. På sikt kan en slik tematisering også bidra til en god disponering av personalet i avdelingen. 5.4 Utvikling av enhetene og generell kompetanse Delmål 2: Utvikle hvert besøkssted ut fra det potensialet det har i forhold til tematisk spissing, utvalgt målgruppe og økonomi Det er viktig at de mindre enhetene med 1-2 fast ansatte også utvikles som besøkssteder. Mange enheter har lokalbefolkning som høyt prioriterte målgrupper, og turister og tilreisende som en bonus, alt etter beliggenhet og naturlig tilgang. For disse enhetene må informasjon på flere språk og utvikling av guidemanus komme på plass i løpet av Åpningstidene må tilpasses etterspørselen, og en må være oppmerksom på at åpningstidene også bidrar til å styre og styrke etterspørselen. Det bør gjennomføres nødvendige tiltak/undersøkelser for å kartlegge hvilke besøksgrupper de forskjellige enhetene har. Det er aktuelt å utvikle et generelt spørreskjema som distribueres til besøkende/fylles ut av personalet sommersesongen 2017, der man også fanger opp hvordan enheten oppfattes av publikum, forslag til forbedringer etc. Det er naturlig at markedsavdelingen utarbeider skjema og klargjør retningslinjer for undersøkelsen og foretar analysene. Delmål 3: Kvalitetssikre og standardisere omvisning, levende formidling og pedagogiske opplegg I delmål 3 ligger styrking av formidlingskompetansen på alle nivå og alle plattformer, og Museum Nord skal ha en formidlingsansvarlig i hver av de fire avdelingene. Museum Nord skal tilstrebe å forbedre formidlingskompetansen og målet skal være å gi tilbud av god kvalitet og øke interessen hos et bredt publikum. Innføring av nye metoder, virkemidler og formidlingsformer skal vurderes løpende, og tas i bruk når det er aktuelt. I noen av prosjektene under arbeid faller det naturlig å ta i bruk elektronisk formidling, og tradisjonelle og nye formidlingsformer skal integreres der det er mulig og ønskelig. Det er et mål at gjestenes deltakelse og medvirkning skal økes for å øke verdien av opplevelsen og gi bedre læring. Ansatte skal ha grunnleggende kompetanse og det skal legges vekt på å øke og s. 15 / 19

71 Sak 7/17 vedlegg 1), side 16/19 oppdatere kunnskapene gjennom kurs og annen opplæring. Kompetanseutveksling mellom avdelingene/enhetene må stå sentralt. Dette fungerer ikke tilfredsstillende i dag og bør være en prioritert oppgave. Det finnes tilgjengelige kurs- og skoletilbud der ansatte i Museum Nord kan delta, eksempelvis det årlige ukeskurset Det relevante museum» og Fortellerdagan i Øksnes. Lofoten reiselivfagskole har også moduler som kan være aktuelle for Museum Nord. Denne utdanningen er gratis. Også Nord universitet tilbyr samlingsbasert, høyere utdanning innen opplevelsesnæringene som kan være relevant for ansatte i Museum Nord. Øvrige kompetansehevingstiltak kan være engasjement av formidlere, scenograf(er) og spesialformidlere innen aktuelle fagfelt. Det bør innføres en egen standard for publikumshåndtering som gjøres gjeldende for hele Museum Nord. Den kulturelle skolesekken, DKS, og øvrige undervisningstilbud skal være et av satsingsområdene til Museum Nord der det forutsettes at det settes av nok ressurser for å ivareta dette viktige formidlingsområdet. Når det er mulig skal de velfungerende undervisningsoppleggene til Museum Nord bringes ut til andre avdelinger og enhetene og deles med disse. En felles DKS koordinator for hele Museum Nord kan være et mulig tiltak. 5.5 Prosjekter og tiltak under arbeid Delmål 4: Bidra aktivt til å etablere større formidlingsarenaer, og fornye disse der vi finner det strategisk viktig Museum Nord skal arbeide parallellt med flere prosjekter som vil få betydning i formidlingssammenheng. Disse skal bidra til å øke kvaliteten og mangfoldet og samtidig gjøre museet i stand til å formidle historien på en bedre måte. Enhetene legger opp til jevnlig fornying av utstillinger og det gjennomføres tiltak knyttet til de temaer som gjelder for de aktuelle enhetene. For tiden arbeides det med følgende enheter, knyttet til arbeidet med tematisering: (se tabell neste side) s. 16 / 19

72 Sak 7/17 vedlegg 1), side 17/19 Enhet Prosjekt Tiltak Planlagt ferdigstillelse Andøymuseet Fyr- og havnemuseum Ta i bruk Andenes fyr. Planlagt flytting til nye lokaler med nye utstillinger Øksnes Museum Fiskevær i endring Bl.a. kulturminneplan for Øksnes 2017/ /20 Norsk Hurtigrutemuseum Overbygg over Ms Finnmarken, flytting til nye lokaler Renovering av båten inkludert overbygg. Etablering av nye utstillinger 2018/19 Norsk Fiskeindustrimuseum og Vesterålsmuseet Neptun Sildoljefabrikk Oppgradering av tanker til bruk for unike konsertopplevelser. Nye utstillinger. Videreutvikle Melbuopplevelsen 2018/19 SKREI temapark CINE-prosjektet Nytt bygg i tilknytning til opplevelsessenter, tilrettelegging/oppgradering av eksisterende enheter Uteanlegg og digitale opplevelser Forprosjekt forventet ferdig i sept CINE startes opp våren /20/ /20 GeoPark Nord Tilrettelegging med formidling av geologi I natur- og kulturlandskapet Oppstart forprosjekt I 2016/ Administrasjonen / Næringsdrift Standardisert kassaregistrering og standard registrering besøkende Kassaregistre knyttes opp mot regnskap. Besøksregistrering utarbeides i samarbeid med formidling, marked og adm. 2017/ I tillegg gjennomføres fortløpende prosjekter og tiltak av mindre omfang der avdelingene og enhetene står for iverksetting og gjennomføring. s. 17 / 19

73 Sak 7/17 vedlegg 1), side 18/19 Delmål 5: Utvikle vår formidling på digitale plattformer Det arbeides kontinuerlig med oppdatering og forbedring av Museum Nords hjemmeside. I tillegg har de fleste enhetene egne Facebooksider, og enkelte er også aktive på Twitter og Instagram. I hver avdeling skal en person være ansvarlig for oppdatering på hjemmesiden, og de enhetene som ikke har FB-sider skal etablere slike i løpet av SKREI Opplevelsessenter er valgt som pilot for å utvikle digital formidling på mobile plattformer. Dette skjer gjennom deltakelsen i NPA- (EU) prosjektet CINE som er et samarbeidsprosjekt mellom museer blant annet i Skottland, Irland og Island. Gjennom CINE skal Museum Nord få på plass digital formidling av middelalderhistorien, inkludert digitale rekonstruksjoner i forbindelse med etablering av SKREI. Det foregår også et forberedende arbeid for å gi SKREI/Lofotakvariet rollen som formidlingsarena i forbindelse med realiseringen av et ny oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen, som regjeringen v/samferdselsdepartementet står bak. Det er ikke fattet beslutning om dette pr. d.d. Museum Nord er bredt representert i kystreise.no og finnes også på andre nasjonale plattformer. Her skal det arbeides kontinuerlig for å forbedre tilgjengeligheten. Formidlingsansvarlig i hver avdeling følger opp gjennom 2017 og årene etterpå. Et felles «Content Management System» for distribuert formidling i digitale utstillinger vil eventuelt kunne realiseres på bakgrunn av det arbeidet som er skissert ovenfor. 6.0 Kompetanseløft og tiltak Delmål 1-5 Tiltak 2017: Utpeke og ansvarliggjøre formidlingsperson i hver avdeling 2017 Formidlingsgruppen oppløses og erstattes av ad-hocsammensatte arbeidsgrupper 2017 Kartlegge behov for oppdatering av formidlingskompetanse ved enhetene 2017 Ferdigstillelse/oppdatering av guidemanus i alle enhetene 2017 Kursing av medarbeiderne som skal være moderatorer for hjemmesidene 2017 s. 18 / 19

74 Sak 7/17 vedlegg 1), side 19/19 Kontinuerlige tiltak: Kompetanseutveksling og informasjon mellom avdelingene/enhetene kontinuerlig Synliggjøre samlinger og forskning i egen og andres regi kontinuerlig Fokus på besøkende og publikumshåndtering kontinuerlig Øke tilgjengeligheten til enhetene/nye tilbud og åpningstider kontinuerlig Oppfølging på elektroniske plattformer og sosiale medier kontinuerlig Samarbeid med andre (museer) om prosjektutvikling kontinuerlig Fornying og oppdatering av formidlingsmetoder og -hjelpemidler der det er naturlig og aktuelt kontinuerlig Gjennomføre kurs i formidling/fortelling, vertskapsrolle/servicekvalitet for ansatte i samarbeid med relevante aktører i de ulike regionene kontinuerlig Delta som arrangør i lokale, regionale og nasjonale arrangement, eksempelvis Forskningsdagene og Kulturminnedagene i den grad det er arbeidsmessig og økonomisk forsvarlig kontinuerlig Ta inn aktuelle temporære utstillinger kontinuerlig Øvrige tiltak i planperioden: Vurdere engasjement av scenograf/dramaturg med hele Museum Nord som arbeidsområde 2017/19 Vurdere felles DKS koordinator for hele Museum Nord 2017/19 Utarbeide standarder for formidling 2017/19 Tilrettelegge for flere språk i formidlingen 2017/19 Tiltak som støtter formidlingen: Iverksette arbeidet med felles gjesteregistreringsskjemaer 2017/19 Utrede innføring av ensartet kasseregistrering for alle enhetene 2017/19 Økt fokus på egeninntjening, eksemplevis gjennom sesongutvidelse, kafé- og butikkdrift og salgsutstillinger 2017/19 Samarbeid med reiselivsnæringen(e) og andre om påvirkning av nye markeder, også utenom sommersesongen 2017/19 Avdelingsdirektørene er ansvarlig for oppfølging og samordning med formidlingsleder. Tiltakene tas med i Museum Nords årsplaner. Formidlingsplanen rulleres parallellt med rullering av Museum Nords strategiplan. s. 19 / 19

75 Sak 8/17 - vedlegg 1) Notat JENNESTAD HANDELSSTED SIKRING OG UTREDNING AV FREMTIDIG EIERFORHOLD AV BRYGGA/BUTIKKEN Innledning På bakgrunn av vedtak i kommunestyret i desember 2015 (sak 071/15, møte ), innkalte administrasjonen i Kulturfabrikken Sortland KF og Sortland kommune v/ Teknisk til møte med representanter fra Museum Nord og Kåre Bjørn Kongsnes, eier av øvrig eiendom med bygningsmasse på handelsstedet. Administrasjonen v/kulturminner i Nordland fylkeskommune har vært orientert om saken, og har vært invitert til møte, men har ikke hatt anledning til å delta i prosessen så langt. Hensikten med møtet er å starte drøftingene på bakgrunn av vedtaket i kommunestyret i Sortland i desember 2015 (vedtak av , sak 071/15), sitat: 1. Kommunestyret konstaterer at det er nødvendig å gjennomføre ytterligere investeringer for å sikre/bevare Jennestad handelssted, jfr. at det i investeringsbudsjettet for 2016 er avsatt 1 million kroner. 2. Kommunestyret anser det viktig å opprettholde Jennestad handelssted som et kulturhistorisk anlegg og attraktivt turistmål. 3. Kommunestyret ber om at rådmannen utreder mulige alternativer til fortsatt kommunalt eierskap til Jennestad handelssted som ivaretar punkt Det forutsettes at utredningsarbeidet gjennomføres i nært samarbeid med Museum Nord og den regionale kulturminnemyndigheten i Nordland fylkeskommune. Med utgangspunkt i drøftingene i møte mellom partene, legges et notat fram som grunnlag for politiske drøftinger om videre oppfølging av saken. FAKTA I SAKEN Historikk Jennestad handelssted fra fylkesvei og ned til sjøen ble solgt i 2001 fra Sortland kommune til Data Consult Eiendom AS v/kåre Bjørn Kongsnes. Brygga ble trukket ut av prospektet og avtale om salg av eiendommen og Brygga ble skilt ut med eget bruksnummer, og eies fortsatt av Sortland kommune, som ble leid ut til Data Consult Eiendom AS fram til , da avtaleperioden løp ut og leietaker ikke ønsket å videreføre leieforholdet. Drift av bygningen ble overført til Museum Nord fra 2004, som fra 2006 også har hatt ansvaret for sommeråpen brygge i samarbeid med Sortland kommune. Brygga står på utskilt eiendom begrenset til 4 meter utenfor bygningen og eier har rett til adkomst/vei over hoved-eiendommen. Investeringer for å sikre og bevare brygga/butikken på Jennestad handelssted Nordland fylkeskommune og Museum Nord har utarbeidet tilstandsrapporter for brygga/butikken (1997 og 2007), som beskriver hva som må gjøres for å sikre og bevare bygningen (se vedlegg). Museum Nord har tidligere sørget for brann- og tyverisikring, elektrisitet i brygga samt utbedring av ytterdør m.m.. Høsten 2015 ble det fra Sortland kommune iverksatt utbedringsarbeider av fundamentet til Brygga, da det ble påvist et akutt behov for sikring. Større arbeider utover dette med å utbedre og sikre bygga er ikke påbegynt, i påvente av avklaring om fremtidig eierskap. De totale

76 kostnadene vil være langt høyere enn den avsatte millionen. Det ble i møte på Jennestad handelssted fra Teknisk antydet et beløp på ca. 7 mill. for å restaurere Brygga, dette utenom VVS. De ulike tilskuddsordningene knyttet til bevaringsverdige bygg, gir Sortland kommune som eier begrensede muligheter for å kunne søke ekstern finansiering. Øvrige deler av eiendommen Jennestad handelssted med bygningsmasse har vært fortløpende vedlikeholdt, slik forutsetningene var avtalefestet i salgsavtalen fra Jennestad handelssted som et kulturhistorisk anlegg og attraktivt turistmål Brygga/butikken er en del av Jennestad handelssted, hvor bygningsmassen er regulert til bevaring. Sortland kommune har i dag et samarbeid med Museum Nord, Sortland museum, som holder bygga/ butikken åpen ca. 2 måneder hver sommer, samtidig som hovedgården er åpen for publikum og hvor det i tillegg til galleridriften også arrangeres konserter og andre kunst-/ kulturaktiviteter. Hagen på handelsstedet er i stor grad tilbakeført etter opprinnelige tegninger med bed, blomster og grusganger, og er åpen for publikum hele året. Kåre Bjørn Kongsnes har gjennom Galleri Jennestad arrangert årlige kunstutstillinger med moderne norsk samtidskunst, etablert skulpturhage i tilknytning til hovedgården m.m.. Handelsstedet er både med i Møte med Vesterålen-serien, en presentasjon av kultur- og naturhistoriske området i Vesterålen, som viser viktige sider av Vesterålens rike kultur, natur og historie. I tillegg ble handelstedet utpekt som Sortland kommunes Fotefar mot nord-prosjekt tidlig på 1990-tallet, hvor områder i de tre nordligste fylkene fra Namdalen i sør og opp til grensen mot Russland i nord presenteres gjennom hefter, bøker og fysisk merking av kulturminnene på hvert område. Markedsføringen av tilbudene på handelsstedet skjer i tillegg fortløpende gjennom brosjyrer og nettsider lokalt, regionalt og nasjonalt. Mulige alternativer til fortsatt kommunalt eierskap til brygga/butikken på Jennestad handelssted Følgende alternativer til fortsatt kommunalt eierskap ble drøftet i møtet: Etablere stiftelse for brygga/butikken Må avklares nøye hvem som skal være eiere av stiftelsen. Vil kunne utløse eksterne midler. Privat eier, herunder eier av øvrige deler av handelsstedet Har planer om utvikling av øvrige deler av eiendommen og bygningsmassen. Er ikke avvisende til å gå inn på eiersiden, og da gjennom en samarbeidsavtale med Sortland kommune, for å sikre og utvikle brygga. Vil se dette i sammenheng med øvrige planer på handelsstedet med utgangspunkt i kunstsatsingen også som turistmål. Overdragelse av bygningen til Museum Nord Museum Nord har signalisert at det i utgangspunktet ikke ønskelig å overta eierskapet av brygga ut fra de økonomiske rammene fra Sortland kommune som foreligger pr i dag, og de kostnadene som er beregnet for restaurering. Saken har ikke vært drøftet i styret for stiftelsen Museum Nord. Dette vil bli gjort når alternativene for videre drift og eierskapsmodeller foreligger. Sortland museum vil fortsette formidlingsarbeidet for handelsstedet, og ser da 1. etasje som det viktigste arealet i dette arbeidet.

77 Kommunalt eie Vurdere om Sortland kommune i samarbeid med andre aktører fortsatt kan stå som eier, men at kommunen gjennom en langsiktig avtale med andre aktører kan sikre og utvikle Jennestad, og som kan gi åpning for å kunne søke eksterne midler via en slik samarbeidsavtale. VURDERINGER På bakgrunn av manglende vedlikehold av brygga, er forfallet nå godt synlig. Enkelte deler av inngangspartiet er i ferd med å smuldre opp og vindusrammene er ødelagte, og sikring burde ha vært igangsatt umiddelbart. Andre strakstiltak s.s. sikring mot at dyr tar seg inn i brygga, samt utbedring/frakobling av den eldste delen av det elektriske anlegget, bør vurderes. Bygningsvernavdelinga i Museum Nord har gjennomført befaring på brygga i forbindelse med utarbeidelse av en ROS-analyse, og denne vil kunne gi nærmere dokumentasjon i forhold til behov for sikringstiltak. Kontrastene mellom brygga og øvrig bygningsmasse på handelsstedet er etter hvert blitt betydelig, og er ikke positiv i markedsføringen av handelsstedet. I tillegg er forholdene for ansatte, som har sommerjobb på brygga, ikke gunstig på grunn av manglende sanitæranlegg, i tillegg til at det er kaldt og trekkfullt. Renholdet er også en utfordring. Vanntilførselen fra Jennestad vannverk er koblet fra og Museum Nord er avhengig av avtale med eier av Jennestad handelssted for tilgang til vann og toalett for ansatte i sommersesongen. Gjenstandene burde ha vært bedre sikret for ikke å forringes ytterligere på grunn av de klimatiske forholdene, i tillegg til at registreringen av samlingen bør fullføres. Av hensyn til sikkerhet ved eventuelt brann vinterstid, bekoster Museum Nord brøyting av veien ned til Brygga. Det foreligger ikke avklaring om alternativ til kommunalt eierskap av brygga pr i dag. Det som synes å være mest nærliggende, er å overdra brygga til eier av handelsstedet, evt. gjennom en stiftelse eller lignende, med en klar klausul knyttet til ivaretakelse av de kulturhistoriske verdiene som ligger i interiør og gjenstandssamling, først og fremst i 1. etasje. Eier av handelsstedet forutsetter at det da blir avsatt kommunale midler båndlagt til restaurering av bygget. I det videre arbeidet bør kommuneadvokaten delta i utredningen av fremtidig eierskap for brygga. Det vil også være viktig å få signaler fra politikerne i Sortland om hvilken rolle Sortland kommune vil innta i den videre avklaringen omkring fremtidig eierskap. Sortland 7/ Vedlegg: - Nordland fylkeskommune, kulturavdelingen kulturvernseksjonen: Befaringsrapport dat Museum Nord Norsk Fiskeindustrimuseum: Kostnadsoverslag basert på befaring 2007 og rapport dat , dat

78 Sak 8/17 vedlegg 2) Styret for Stiftelsen Museum Nord v/ direktør Geir Are Johansen Dato: Saksbehandler Mona Dahl Direkte tlf Ref. 16/57 Deres dato: Deres ref: VEDRØRENDE FREMTIDIG EIERFORHOLD AV BRYGGA/BUTIKKEN PÅ JENNESTAD HANDELSSTED På bakgrunn av vedtak i Sortland kommunestyre ber vi styret i Stiftelsen Museum Nord om å behandle forespørsel om eventuell overtakelse av brygga/butikken på Jennestad handelssted (se punkt 3 i vedtaket). Sortland kommunestyret vedtok i desember 2015 (vedtak av , sak 071/15), sitat: 1. Kommunestyret konstaterer at det er nødvendig å gjennomføre ytterligere investeringer for å sikre/bevare Jennestad handelssted, jfr. at det i investeringsbudsjettet for 2016 er avsatt 1 million kroner. 2. Kommunestyret anser det viktig å opprettholde Jennestad handelssted som et kulturhistorisk anlegg og attraktivt turistmål. 3. Kommunestyret ber om at rådmannen utreder mulige alternativer til fortsatt kommunalt eierskap til Jennestad handelssted som ivaretar punkt Det forutsettes at utredningsarbeidet gjennomføres i nært samarbeid med Museum Nord og den regionale kulturminnemyndigheten i Nordland fylkeskommune. I forlengelsen av vedtaket i kommunestyret har det vært dialog med administrasjonen i Museum Nord. Det ble gjennomført et møte, senest 9. september 2016, hvor også representanter fra Museum Nord deltok i tillegg til ansatte i Sortland kommune og Kåre Bjørn Kongsnes, eier av øvrig bygningsmasse på handelsstedet. Her ble blant annet mulige alternativer til fortsatt kommunalt eierskap av brygga/butikken på Jennestad handelssted, drøftet. Kåre Bjørn Kongsnes ble her forespurt om å overta bygget, uten at dette er nærmere avklart (notat fra møte vedlagt). Før saken fremmes til ny politisk behandling, vil vi ha et bredere grunnlag, herunder en formell behandling i styret for Museum Nord, og ber i denne forbindelse om tilbakemelding innen 1. april. Kulturfabrikken Sortland KF Postboks 117, 8401 Sortland Org.nr: E-post: postmottak@kulturfabrikkensortland.no Besøksadresse: Strandgata 1 Bank kto: Telefon: