"Kjennskap til bistandsarbeid"

Transkript

1 Landbrukets Utredningskontor "Kjennskap til bistandsarbeid" Undersøkelse blant medlemmene i landbruksorganisasjonene. Odd Gunnar Mosen Kortnotat ~LANDBRUKS <-y SAMVIRKET ~NORGES VM"BONDELAG

2 Side I Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING BAKGRUNN UNDERSØKELSEN KATEGORISERING AV BAKGRUNNSVARIABLE I TILLITSVALGTUNDERSØKELSEN KATEGORISERING AV BAKGRUNNSVARIABLE I MEDLEMSUNDERSØKELSEN RESULTATER FRA TILLITSVALGTUNDERSØKELSEN KJENNSKAP TIL BISTANDSARBEID KRYSSKJØRINGER AV SPØRSMÅLENE RESULTATER FRA MEDLEMSUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING

3 Side 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Innenfor Det Kgl. Selskap for Norges Vel er.det opprettet en organisasjon som heter NORCOOP- Norwegian center for international cooperative development - som har til oppgave å drive med profesjonelt bistandsarbeid, og som er samvirkebevegelsens bistandsorgan. Forbrukersamvirket - NKL, Landbrukssamvirket Felleskontor, Norges Fiskarlag, Norske Boligbyggelags Landsforbund og Det Kgl. Selskap for Norges Vel står bak denne organisasjonen. NORCOOP disponerer en portefølje på 20 millioner kroner. Bistandsprosjektetene blir gjennomført i tett samarbeid med NORAD. NORAD finansierer 80 % av prosjektene mens de resterende 20 % finansieres av NORCOOP. NORCOOP styres av bistandsutvalget som består av en representant fra hver av de fem nevnte organisasjonene. Bistandsutvalget er oppdragsgiver til denne undersøkelsen. De ønsker å kartlegge medlemmenes kjennskap og holdninger til bistandsprosjekter som landbruksorganisasjonene er med på å gjennomføre. 1.2 Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på to nivåer. Det ene er på medlemsnivå, og det andre er på tillitsvalgtsnivå. Utvalget i tillitsvalgt undersøkelsen er på 95 respondenter. Valide svar i undersøkelsen er på 80. Dataene ble samlet inn ved hjelp av telefonintervju, og ble gjennomført i tidsrommet 21. november til 3. desember Datainnsamlingen ble gjort av OPINION AS. Feilmarginer for denne undersøkelsen er vanskelig å tallfeste. Årsaken er at utvalget utgjør en så stor del av bruttoutvalget (universet). Feilmarginene vil derfor være vesentlig lavere enn ved en tilsvarende utvalgsundersøkelse. Det er også gjort en landsomfattende undersøkelse blant medlemmene i Norges Bondelag. Det ble sendt ut spørreskjema til 4000 respondenter svarte på undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 38. I denne undersøkelsen ble det stilt noen få spørsmål angående landbruksorganisasjonenes engasjement i bistandsarbeid. Dataene ble samlet inn postalt. Dette tok til i andre og tredje uka i januar, og ble avsluttet 6. mars. Datainnsamlingen ble gjort av Landbrukets Utredningskontor.

4 Side 2 Feilmarginen er avhengig av utvalget. Jo større utvalg og jo mer homogent utvalget er, desto mindre feilmargin bør man operere med. Med et utvalg på ca respondenter vil feilmarginen varierer fra 1,5 % ved en 10/90 fordeling til 2,5 % ved en 50/50 svarfordeling. 1.3 Kategorisering av bakgrunnsvariable i tillitsvalgtundersøkelsen Spørsmålene ble kjørt mot forskjellige samvirkegrupper og kjønn for å se om det er noen forskjell i kjennskapet til bistandsarbeid innenfor de forskjellige kategoriene. De forskjellige samvirke organisasjonene ble kategorisert inn tre hovedgrupper etter hva slags virksomhet de driver med. Avissamvirke-gruppen består av respondenter som er tillitsvalgt i Norsvin, Norsk Rødt Fe eller Norges Pelsdyralslag. Salgssamvirke-gruppen består av respondenter som er tillitsvalgt i Norske Potetindustrier, Norske Eggsentraler, Norges Skogeierforbund, Gartnerhallen, Norsk Kjøtt eller Norske Meierier. Innkjøpssamvirke-gruppen består av respondenter som er tillitsvalgt i Felleskjøpet eller Landkreditt. 70 menn og 10 kvinner har svart på undersøkelsen. Denne skjeve fordelingen av kjønn fører til at det knytter seg en del usikkerhet til tolkningene. 1.4 Kategorisering av bakgrunnsvariable i medlemsundersøkelsen Spørsmålene ble kjørt mot kjønn, hvilket foretak de leverer til (samvirket eller andre private aktører) og regioner. Hensikten var å se om det er noen forskjeller i holdninger til bistand innenfor de forskjellige kategoriene. Regionene ble delt opp slik: Oslofjord området - Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo Nord Østlandet - Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark Sørlandet - Øst Agder, Vest Agder og Rogaland Vestlandet - Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Trøndelag - Sør Trøndelag og Nord Trøndelag Nord Norge - Nordland, Troms og Finnmark

5 Side 3 2 Resultater fra tillitsvalgtundersøkelsen 2.1 Kjennskap til bistandsarbeid 64 % av de som svarte på undersøkelsen oppgav at de har kjennskap til landbruksorganisasjonenes bistandsarbeid. 36 % svarte at de ikke har kjennskap til dette arbeidet. Tabell 1. Kjennskap om bistandsarbeidet og informasjonskanaler. Kjennskap til bistandsarbeidet gjennom: Antall Prosent Bondebladet Annen landbrukspresse Lokalpressen 5 10 Foredrag Informasjonsbrosjyre Styrearbeid, bevilgninger Aksjoner, innsamlinger Samtaler med venner og kolleger Andre måter Ikke sikker 1 2 Av de som har kjennskap til bistandsarbeidet svarte 3/4 positivt på at de har tilegnet seg informasjon om bistandsprosjektene gjennom styrearbeid og bevilgninger. Den nest beste informasjonskanalen er Bondebladet. Videre følger samtaler med venner/kolleger og foredrag. På de neste tre plassene ligger annen landbrukspresse, aksjoner/innsamlinger og informasjonsbrosjyre. De oppnår omtrent den samme svarprosenten, noe som kan bety at de har like stor verdi som informasjonskanal. Det bemerkes at kun 10 % av respondentene har svart positivt på at de har tilegnet seg informasjon gjennom lokalpressen. Det kan bety at synliggjøringen av bistandsprosjektene til lokalsamfunnet og det øvrige samfunn ikke blir profilert godt nok.

6 Side 4 Tabell 2. Kjennskap til land hvor landbruksorganisasjonene har prosjekter. Kjennskap til land det drives prosjekter: Nicaragua Guatemala Tanzania Andre land Ikke sikker Antall Prosent Av de som har kjennskap til at landbruksorganisasjonen driver med bistand har vel halvparten svart positivt på at de driver med prosjekter innenfor kategorien "andre land". Nesten halvparten svarte positivt på at landbruksorganisasjonene driver med bistandsarbeid i Nicaragua. Videre følger kategorien "ikke sikker". Svært få svarte positivt på at de driver med bistandsarbeid i Tanzania og Guatemala. Landbruksorganisasjonene driver med bistandsprosjekt i tre nevnte landene. Det er kategorien "andre land" som de fleste respondentene har kjennskap til. I disse landene driver landbruksorganisasjonene beskjedent med bistandsarbeid. Det kan tyde på at det kan være mangler i informasjonsarbeidet eller mangelfull interesse for å sette for å seg inn i temaet. En indikasjon på at det kan være mangler i informasjonsarbeidet kan vise seg ved at det er knyttet usikkerhet til hvilke land det drives bistandsprosjekter i. Det bør nevnes at respondentene ikke fikk oppgitt noen svar alternativ. Det betyr at de ikke fikk noen form for hjelp. Tabell 3. Betydningen av at landbruksorganisasjonene engasjerer seg i bistandsarbeid Det er viktig at landbruksorganisasjonene engasjerer seg i bistandsarbeid. Antall Prosent Helt enig 38 41,0 Delvis enig 23 29,0 Hverken enig eller uenig 6 7,0 Delvis uenig 2 3,0 Helt uenig 9 11,0 Ikke sikker 2 3,0 Total ,0 Tabellen viser at 76 % av det totale utvalget er helt/delvis enig i at landbruksorganisasjonene skal engasjere seg i bistandsarbeid. 14 % er helt/delvis uenig i dette bistands engasjementet. Ingen innenfor avlssamvirket er uenig i at landbruksorganisasjonene skal engasjere seg i bistandsarbeid. Kje1U1skap til bistandsarbeid. Kortnotat Landbrukets Utredningskontor.

7 Side 5 Tabell 4. Betydningen av synliggjøring av bistandsarbeidet internt i landbruksorganisasjonene. Landbruksorganisasjonenes engasjement i bistandsarbeid bør synliggjøres mer internt i landbruksorganisasjonene. Antall Prosent Hel! enig ::>L 65,U Delvis enig 10 12,0 Hverken enig eller uenig 4 5,0 Delvis uenig 2 3,0 Helt uenig 9 11,0 Ikke sikker 3 4,0 Total ,0 77 % av respondentene er helt/delvis enig i at landbruksorganisasjonenes bistandsarbeid bør synliggjøres mer internt i landbruksorganisasjonene. 14 % svarte at de var helt/delvis uenig i dette synet. Tabell 5. Betydningen av synliggjøring av bistandsarbeidet overfor det øvrige samfunn. Landbruksorganisasjonenes engasjement i bistandsarbeid bør synliggjøres mer overfor det øvrige samfunn Antall Prosent He1r enig Jj ( M,U Delvis enig 2 3,0 Hverken enig eller uenig 1 1,0 Delvis uenig 1 1,0 Helt uenig 6 7,0 Ikke sikker 3 4,0 Total ,0 Hele 87 % av det totale utvalget er helt/delvis enig i at landbruksorganisasjonenes engasjement i bistandsarbeidet bør synliggjøres mer overfor det øvrige samfunnet. 8 % av utvalget er helt/delvis uenig i dette. Det er en større andel blant de tillitsvalgte i landbruksorganisasjonene som mener at det bør satses mer på synliggjøring av bistandsarbeid overfor det øvrige samfunn framfor internt i landbruksorganisasjonene.

8 Side 6 Tabell 6. Om/ anget til landbruksorganisasjonenes engasjement i bistandsarbeidet. Synes du at landbruksorganisasjonene generelt engasjerer seg for lite, passe eller for mye i bistandsarbeidet? Antall Prosent t:.ngasjerer seg ror me 11 14,U Engasjerer seg passe 51 64,0 Engasjerer seg for mye 1 1,0 Ikke sikker 17 21,0 Total ,0 64 % av det totale utvalget mener at landbruksorganisasjonene engasjerer seg passe i bistandsarbeidet. 14 % mener at de engasjerer seg for lite. 21 % av respondentene er usikre på omfanget av engasjementet. Svært få mener at landbruksorganisasjonene engasjerer seg for mye. Tabell 7. Om/ anget av landbruksorganisasjonenes økonomiske innsats i bistandsarbeidet. Synes du landbruksorganisasjonenes egen direkte økonomiske innsats i bistandsarb. er for lav, passe eller for stor? Antall Prosent t-or 1av ::i b,u Passe 49 61,0 For stor 2 3,0 Ikke sikker 24 30,0 Total ,0 61 % av de spurte mener at størrelsen på landbruksorganisasjonenes egen direkte økonomiske innsats i bistandsarbeidet er passe. 30 % er usikre til spørsmålet. Svært få synes at den økonomiske innsatsen er for stor eller lav. Avissamvirket skiller seg ut ved at en større del av de tillitsvalgte er usikre på hvor stort bistands engasjementet skal være, og de er usikre på hvor stor den økonomiske innsatsen i bistandsarbeidet skal være. Disse to spørsmålene henger nøye sammen. Resultatene tilsier at de tillitsvalgte innenfor avissamvirket har vært relativt konsekvente i besvarelsene på disse spørsmålene.

9 Side 7 Tabell 8. Vektlegging av forskjellig typer bistand vilken av følgende typer bistandsarbeid bør etter din menin vektlegges mest av landbruksorganisasjonene? Antall Prosent urgan1sas1onsu1v1k11ng 43 54,0 Nødhjelpsarbeid og katastrofehjelp 2 2,0 Fysisk tilrettelegging 11 14,0 Landbruksfaglig hjelp 20 25,0 Ingen av delene 1 1,0 Ikke sikker 3 4,0 Total ,0 54 % av det totale utvalget mener at organisasjonsutvikling (feks oppbygging av samvirkeforetak og bondeorganisasjoner) er den type bistandsarbeid som bør vektlegges mest av landbruksorganisasjonene. Den videre vektleggingen er landbruksfaglig hjelp (f.eks. formidling av agronomisk kompetanse) og fysisk tilrettelegging (f.eks. utbygging av vanningsanlegg, vei, bygninger, produksjonsanlegg) med henholdsvis 25 % og 14 % av respondentenes støtte. Det er en liten forskjell i vektlegging av forskjellige typer bistandsarbeid mellom kjønnene. Kvinnene vektlegger i større grad fysisk tilrettelegging enn det menn gjør. Tillitsvalgte i salgssamvirket vektlegger forskjellige typer bistandsarbeid relativt likt det totale utvalget. Innenfor avissamvirket vektlegger de tillitsvalgte i større grad landbruksfaglig hjelp. Dette gjøres på bekostning av organisasjonsutvikling. Innenfor innkjøpssamvirket vektlegges organisasjonsutvikling i en meget stor grad. Dette gjøres på bekostning av landbruksfaglig hjelp. 2.2 Krysskjøringer av spørsmålene. Det ble gjort statistiske kjøringer hvor noen spørsmålene ble testet mot hverandre. 88 % av de som hadde hørt om landbruksorganisasjonenes bistandsarbeid er mer eller mindre enig i at landbruksorganisasjonene skal engasjere seg i bistandsarbeid. 55 % av de som ikke hadde hørt om landbruksorganisasjonenes bistandsarbeid er også enig i denne påstanden. 31 % av de som ikke hadde kjennskap til landbruksorganisasjonenes bistandsarbeid er mer eller mindre uenig i at landbruksorganisasjonene skal engasjere seg i bistandsarbeidet. Det

10 Side 8 kan bety at kunnskap om bistandsarbeid kan ha en innvirkning på holdningen til engasjementet i bistandsarbeidet. Tabell 9. Kjennskap til bistandsarbeid og holdninger til intern informasjon. Påstand om at landbruksorganisasjonenes engasjement i bistandsarbeidet bør synliggjøres mer internt i landbruksorganisasjonene. Kjennskap til bistandsarbeid Ikke kjennskap til bistandsarbeid Helt/delvis enig Helt/delvis uenig Antall Prosent Antall Prosent /5 av de som kjenner til landbrukets bistandsarbeid er helt/delvis enig i at dette engasjementet bør synliggjøres mer internt i landbruksorganisasjonene. 10 % er helt/delvis uenig i dette. Av de som ikke kjenner til landbrukets bistandsarbeid er 72 % helt/delvis enig i at dette engasjementet bør synliggjøres mer internt i landbruksorganisasjonene. 21 % er av motsatt oppfatning. Tabell I 0. Kjennskap til bistandsarbeid og holdninger til ekstern informasjon. Påstand om at landbruksorganisasjonenes engasjement i bistandsarbeidet bør synliggjøres mer overfor det øvrige samfunnet. Kjennskap til bistandsarbeid Ikke kjennskap til bistandsarbeid Helt/delvis enig Antall Prosent Helt/delvis uenig Antall Prosent Nesten alle som kjenner til landbrukets bistandsarbeid er helt/delvis enig i at dette engasjementet bør synliggjøres mer overfor det øvrige samfunn. 8 % av de som har kjennskap til bistandsarbeidet er av motsatte oppfatning. Av de som ikke kjenner til landbrukets bistandsarbeid er 76 % helt/delvis enig i at dette engasjementet bør synliggjøres mer overfor det øvrige samfunn. 10 % av de som ikke har kjennskap til bistandsarbeidet er av motsatt oppfatning. Ved å sammenligne tabell 9 og tabell 10 ser man at utvalget er gjennomgående mer enig i at landbruksorganisasjonene bør synliggjøre bistandsarbeidet overfor det øvrige samfunnet

11 Side 9 framfor synliggjøring internt innen landbruksorganisasjonene, selvom behovet for dette også er stort der. De samme resultatene kom fram kapitel % av de som kjenner til bistandsarbeidet mener at landbruksorganisasjonene engasjerer seg passe. Av de som ikke har kjennskap til bistandsarbeidet mener 35 % at landbruksorganisasjonene engasjerer seg passe. Halvparten av denne gruppen er usikre på omfanget av engasjementet. Når det gjelder omfanget av landbruksorganisasjonenes økonomiske innsats mener 80 % av de som har kjennskap til bistandsarbeidet at den økonomiske innsatsen er passe. Innen for gruppen som ikke kjenner til bistandsarbeidet mener 28 % at den økonomiske innsatsen er passe. 62 % av denne gruppen er usikre på omfanget av den økonomiske innsatsen. 85 % av de som er helt/delvis enig i landbrukets engasjement i bistand er også helt/delvvis enig i at dette engasjementet bør synliggjøres mer internt i landbruksorganisasjonene. 84 % av de som er helt/delvis enig i at landbruksorganisasjonene skal engasjere seg i bistandsarbeid er også helt/delvvis enig i at dette engasjementet bør synliggjøres mer overfor det øvrige samfunnet. Av de som er helt/delvis enig i at landbruksorganisasjonene skal engasjere seg i bistandsarbeidet mener 84 % at bistands engasjementet er passe, men det er også en del som ikke har tatt stilling til omfanget av landbruksorganisasjonenes engasjement. Holdningen deres til at landbruksorganisasjonene skal engasjere seg i bistandsarbeid er ikke entydige. De fordeler seg relativt jevnt fra helt enig til helt uenig. 90 % av de som er helt/delvis enig i at landbruksorganisasjonene skal engasjere i bistandsarbeidet mener at landbruksorganisasjonenes egen direkte økonomiske innsats er passe, men også her er det en del som ikke har tatt stilling til landbruksorganisasjonenes egen direkte økonomiske innsats. Holdningen deres til at landbruksorganisasjonene skal engasjere seg i bistandsarbeid er ikke entydige. De fordeler seg relativt likt~ helt enig og helt uenig. 87 % av de som er helt/delvis enig i at landbruksorganisasjonenes engasjement skal synliggjøres mer internt i landbruksorganisasjonene er også helt/delvis enig i at dette engasjementet bør synliggjøres mer overfor det øvrige samfunn. 90 % av de som synes at landbruksorganisasjonene engasjerer seg passe mener også at landbruksorganisasjonenes egen direkte økonomiske innsats er passe. 71 % av de som er usikre på om at landbruksorganisasjonene skal engasjere seg i bistandsarbeid er også usikre på omfanget til landbruksorganisasjonenes egen direkte økonomiske innsats. Kiennskap til bistandsarbeid. Kortnotat Landbrukets Utredningskontor.

12 Side 10 3 Resultater fra medlemsundersøkelsen 48 % av de som svarte på undersøkelsen har kjennskap til landbruksorganisasjonenes bistandsarbeid. 52 % svarte at de ikke hadde kjennskap til dette arbeidet. Tabell 11. Kjennskap til land hvor landbruksorganisasjonene har prosjekter Kjennskap til land det drives prosjekter Antall Prosent Nicaragua Guatemala Tanzania Andre land Ikke sikker Av respondentene som har kjennskap til landbruksorganisasjonenes bistandsarbeid har 3/5 svart positivt på at de driver med prosjekter i Nicaragua. Ca en av fire svarte positivt på at landbruksorganisasjonene driver bistand innen for kategorien "ikke sikker". Nesten like mange svarte det samme på kategorien "andre land". Bare 13 % og 15 % svarte positivt på at det drives bistandsarbeid i henholdsvis Tanzania og Guatemala. Det bør nevnes at respondentene fikk oppgitt svar alternativene før de avgav sitt svar. Denne hjelpen kan være litt av årsaken til at medlemmene kommer litt bedre ut enn de tillitsvalgte. Men likevel oppnår kategorien "ikke sikker" og "andre land" høy svarprosent. Tabell 12. Medlemmenes personlige holdning til bistandsarbeidet og dens betydning/or landbruket Personlig interesse i bistand Bistandsarbeidets betydning for landbruket Antall Prosent Antall Prosent Meget 94 6 Meget viktig 68 5 interessert Middels Middels interessert viktig Ikke Ikke viktig interessert Godt over halvparten av de som svarte har ingen personlig interesse i bistandsarbeidet. Like mange mener at bistandsarbeidet ikke er av viktig betydning for landbruksnæringen. Rundt 5-7 % er meget personlig interessert i bistandsarbeidet. Like mange mener at at bistandsarbeidet er av meget viktig betydning for landbruksnæringen. De resterende er middels interessert i bistand og mener at den har middels betydning for landbruket. Kjennskap til bistandsarbeid. Kortnotat Landbrnkets Utredningskontor.

13 Side % av de som ikke er personlig interessert i bistandsarbeid mener også at bistandsarbeidet ikke er av viktig betydning for landbruket. 44 % av de som er personlig interessert i bistandsarbeid mener også dette arbeidet er av betydning for landbruket. Kjennskapen til landbruksorganisasjonenes bistandsarbeid er økende med den personlige interessen for bistandsarbeid. 20 % av de som svarte på undersøkelsen er kvinner. De statistiske kjøringene viser at de har større kjennskap og interesse for bistandsprosjektene enn menn. 52 % av kvinnene som svarte hadde kjennskap til landbruksorganisasjonenes bistandsarbeid, mens 47 % av mennene hadde den samme kjennskapen. Tabell 13. Personlig interesse i bistandsarbeid Meget Middels Ikke interessert interessert interessert Total Mann Ama11 0-' 4LL oou 114!:> Prosent 5,0% 37,0% 58,0% 100,0% Kvinne Antall Prosent 10,0% 40,0% 50,0% 100,0% l otal Antall Prosent 6,0% 38,0% 56,0% 100,0% Tabellen viser at 10 % av kvinnene er meget personlig interessert i bistandsarbeid, mens 5 % av mennene deler de samme interessene. 50 % av kvinnene er ikke interessert i bistandsarbeidet. 58 % av mennene er ikke interessert.

14 Side 12 Tabell 14. Bistandsarbeidets betydningfor landbruket Meget Middels viktig viktig Ikke viktig Total IVlann Antall l'r30 Prosent 4,0% 39,0% 58,0% 100,0% Kvinne Antall Prosent 8,0% 44,0% 48,0% 100,0% Total Antall Prosent 5,0% 40,0% 55,0% 100,0% Tabellen viser at 8 % av kvinnene mener at bistandsarbeidet er av meget viktig betydning for landbruket. 4 % av mennene er av samme oppfatning. 48 % av kvinnene mener at bistandsarbeidet ikke er viktig for landbruket, mens 58 % av mennene mener det samme. Det var ingen signifikante sammenhenger mellom holdninger til bistandsarbeid og hvilke foretak medlemmene leverer sine varer til. Kjennskapen til landbruksorganisasjonenes bistandsarbeid er relativ lik over hele landet. Den er størst på Sørlandet og minst i Trøndelag. Avvika ligger på+/- 11 % av gjennomsnittet. Den personlige interessen for bistandsarbeid er størst på Sørlandet og minst på Nord Østlandet. Begge avvika ligger på ca+/- 5 % av gjennomsnittet (se tabell 12). Flere respondenter i Nord Norge enn gjennomsnittet mener at bistandsarbeidet er av meget viktig betydning for landbruket. Flere respondenter på Nord Østlandet enn gjennomsnittet mener at bistandsarbeidet ikke er av betydning for landbruket. Begge avvika ligger på ca. +/- 5 % av gjennomsnittet (se tabell 12).

15 Side 13 4 Oppsummering Resultatene fra undersøkelsen viser at tillitsvalgte innenfor landbruksorganisasjonene opptrer som en relativ homogen gruppe. De er positive til landbruksorganisasjonenes bistandsarbeid. Kjennskapen til de forskjellige bistandsprosjektene landbruksorganisasjonene gjennomfører er noe begrenset. Det bør legges merke til at kjennskapen er størst til prosjekter i kategorien "andre land" hvor landbruksorganisasjonene driver med bistand i liten grad. Halvparten av utvalget hadde kjennskap til Nicaragua. Svært mange av de tillitsvalgte ønsker mer synliggjøring av bistandsprosjektene internt i landbruksorganisasjonene, men enda flere vil at landbruksorganisasjonene skal synliggjøre bistandsprosjektene sine mer overfor det øvrige samfunn. Kjennskapen til bistandsprosjektene har de tillitsvalgte fått først og fremst gjennom styrearbeid og Bondebladet. Landbruksorganisasjonene bør profilere bistandsprosjektene gjennom andre informasjonskanaler hvis man vil ha en synliggjøring av prosjektene overfor det øvrige samfunnet. De fleste mener at landbruksorganisasjonenes engasjement og økonomiske innsats ligger på et passe nivå. De tillitsvalgte mener at landbruksorganisasjonene bør sette sine bistandsressurser inn i organisasjonsutvikling og landbruksfaglig hjelp. Resultatene fra undersøkelsen viser at medlemmene i Bondelaget opptrer som en relativ homogen gruppe. Kjennskapen til landbruksorganisasjonenes bistandsarbeid blant medlemmene er lavere enn blant de tillitsvalgte. Dette kan ha sammenheng med at tillitsvalgte setter seg mere inn i organisasjonsarbeidet og får dermed kjennskap til bistandsarbeidet. De mest kjente bistandsprosjektene for medlemmene foregår i Nicaragua, kategorien "ikke sikker" og kategorien "andre land". Godt over halvparten av medlemmene er ikke interessert i bistandsarbeid. Like mange mener at den har ingen betydning for landbruksnæringen. Kvinnene er generelt litt mer positive til bistandsarbeid enn menn. Det er ikke så store geografiske forskjeller når det gjelder holdningen til bistandsarbeid. Det kan se ut til at medlemmene og de tillitsvalgte ikke er helt samstemte når det gjelder holdninger og engasjement til bistandsarbeid. Kje1mskap til bistandsarbeid. Kortnotat Landbrnkets Utredningskontor.

16 Landbrukets U tre d n ing s Ro n to r Schweigaardsgt. 34c,Postboks 9347 Grønland, 0135 Oslo. Tlf administrativt underlagt Landbrukssamvirkets Felleskontor - er et samarbeidsorgan for: Norges Bondelag Norske Melkeprodusenters Landsforbund Norsk Kjøttsamvirke Norske Eggsentraler AL Gartnerhallen Norske Felleskjøp Norske Potetindustrier Honningcentralen AL Norsk Rødt Fe Norsk Svineavlslag Landteknikk Gjensidige F orsiknng Fokus Bank Landkreditt ISSN pm , 13:52