DATASPILLAVHENGIGHET - EN INTRODUKSJON

Transkript

1 DATASPILLAVHENGIGHET - EN INTRODUKSJON Arendal, 27. november 2012 Rune A. Mentzoni Universitetet i Bergen TEMA Hva er dataspillavhengighet; finnes det og hvordan defineres det? Hvordan måles dataspillavhengighet? Hva er utbredelsen? Hvordan er dataspillavhengighet forbundet med helse og andre utfallsmål? Er det en (årsaks)sammenheng mellom dataspilling og aggresjon? Hvordan behandles dataspillavhengighet? BEGREP Video game addiction Dependency on computer games Pathological playing Problem video game play Excessive computer game playing Problematic playing

2 FINNES DATASPILLAVHENGIGHET? Første rapport i den vitenskapelige litteraturen kom i 1983 («Junk-time Junkies»; Soper & Miller, 1983). Siden er det kommet mange vitenskapelig artikler Søk på game addiction 23. november 2012: 2690 treff på Google Scholar 35 treff på PubMed 68 treff på Web of Knowledge 90 treff på PsycINFO ARGUMENTER MOT DATASPILLAVHENGIGHET Ingen offisiell diagnose Mange mål skiller ikke dataspillavhengighet fra høy involvering (kognitivt fokus, toleranse og eufori) En har brukt mål på pengespill for dataspill ved å erstatte pengespill med dataspill. Men ved dataspill sees ikke chasing the losses Ser neppe tilsvarende toleranse ved dataspill som ved pengespill (spiller for mer og mer for å få samme stimulans) Dataspillere setter seg neppe i gjeld Å bruke mye tid på noe er i seg selv ikke et kriterium (f.eks. bruker mange mye tid på TV) Overdrevne prevalenstall i mange undersøkelser Wood. International Journal of Mental Health and Addiction 2008; 6: ARGUMENTER MOT DATASPILLAVHENGIGHET 2 Ofte er parten som definerer problemet, ikke dataspilleren selv ( dataspillavhengighet har en subjektiv kvalitet ved seg) At man ikke selv klarer å begrense bruken selv om man vil er ikke godt kriterium ( mange ville gjerne kjørt mindre bil, men bruker den mye likevel ). Overdreven dataspilling kan være et symptom på et underliggende problem (mobbet på skolen, kjedsomhet, ensomhet, en måte å kople ut problemer på) Dersom dataspill i seg selv var avhengighetsskapende skulle flere hatt problemer i forhold til hvor mange som spiller Ingen forhold ved dataspillene i seg selv som kan sies å være avhengighetsskapende Dataspillavhengighet er mediaskapt hysteri Wood. International Journal of Mental Health and Addiction 2008; 6:

3 ARGUMENTER FOR DATASPILLAVHENGIGHET For noen er dataspill ikke en sunn tidsoppslukende entusiasme, men avhengighet. Entusiasme tilfører livet noe, mens avhengighet tar noe vekk fra livet. Overdreven dataspilling er assosiert med redusert helse (epilepsi, auditive hallusinasjoner, enurese, enkoprese, smerter i håndledd, nakke etc., og overvekt). Ikke alle vurderinger om dataspillavhengighet er subjektive (spille framfor å jobbe og studere, sove, interagere med familie etc.) Selv om en ikke taper penger kan spilling være et problem (det er f.eks. personer som lider av pengespillsavhengighet som tjener penger på sin aktivitet) Selv om overdreven dataspilling er utløst av underliggende faktorer betyr ikke dette at dataspillavhengighet ikke finnes (samme argument for alkohol, narkotika etc.) Griffiths. International Journal of Mental Health and Addiction 2008; 6: Turner. International Journal of Mental Health and Addiction 2008; 6: ARGUMENTER FOR DATASPILLAVHENGIGHET 2 Selv om et kun et fåtall av dem som spiller data er avhengige betyr ikke dette at dataspill ikke kan gi avhengighet (jfr. pengespill og alkohol). I likhet med andre avhengigheter er dataspillavhengighet styrt av både positiv forsterkning (vinne, slå andre spillere, mestre utfordringer) og negativ forsterkning (unngå å kjenne på indre ubehag, flukt). Selv om en atferd (f.eks. dataspill) starter som en mestringsstrategi, blir det en avhengighet når en mister kontrollen over den. Griffiths. International Journal of Mental Health and Addiction 2008; 6: Turner. International Journal of Mental Health and Addiction 2008; 6: ARGUMENTER FOR DATASPILLAVHENGIGHET 3 Det er forhold ved dataspillene i seg selv som kan være avhengighetsskapende Sosiale faktorer (tilhørighet, sosial sammenlikning, sosial støtte) Manipulering av spillegenskaper (spillerne ønsker å mestre input de gir til spillet, kan korrigere feil ( save ), oppdaterte tilbakemeldinger om status) Narrative og identitetsegenskaper (skape karakterer, historie innebygget i spillene, mange genre med appell til ulike personer) Belønning og straff (BELØNNING f.eks. forced feedback, poeng, gå til høyere nivå, samle items, unike sjeldne items, bonusspill, rankinglister, personlige rekorder, liste over delmål nådd, intermittent forsterkning, near miss (klare f.eks. 3 av 4 hindre), feedback på hva som gjøres feil, høy hendelsesfrekvens, umiddelbar forsterkning, STRAFF, f.eks. tapsscener, starte nivået på nytt, miste poeng/items, skadet i spill ) Presentasjonsegenskaper (grafikk og lyd, baker inn kjente merkevarer/ figurer, voksent innhold, innebygget reklame) King et al. International Journal of Mental Health and Addiction 2010; 8:90-106

4 BELØNNINGSSTRUKTURER I HJERNEN 8 menn spilte dataspill der de skulle styre en tank for belønning. Kontrollbetingelsen innebar å se på en tom skjerm. Målte ekstracellulært dopamin, basert på hvor mye dette fortrengte et radioaktivt merket stoff v.h.a. PET-scan Under spill var det en signifiant økning i ekstracellulært dopamin i striatum omtrent doblet nivå. Det var videre en signifikant positiv sammenheng mellom prestasjon og ekstracellulær dopamin i striatum Striatum mottar input fra motoriske, sensoriske og prefrontale områder, samt fra amygdala, hippocampus og gyrus cinguli. Disse områdene er involvert i opplevelse av belønning. Tilsvarende økning i ekstracellulær dopamin i striatum har vært vist ved injeksjoner med amfetamin hos primater Koepp et al. Nature 1998; 393: DEFINISJONER Overdreven og tvangsmessig bruk av dataspill som resulterer i sosiale og/eller emosjonelle problemer: Til tross for disse problemene er personen ute av stand til å kontrollere sin overdrevne bruk (Lemmens et al., 2009). Besettelse av og trang til å spille, som en reaksjon på fravær av spilling oppstår uro og irritabilitet, og tap av kontroll over spilling (Porter et al., 2010). Lemmens et al. Media Psychology 2009;12:77-95 Porter et al. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry 2010;44: INTERNET USE DISORDER Foreslått under seksjon III i DSM-V: Recommended for further research : A. Opptatt av spill på internett B. Abstinenssymptomer når internett tas bort C. Toleranse: Behov for å bruke økende mengde tid på internettspill D. Mislykkede forsøk på å kontrollere spilling på internett E. Forsetter med eksessiv internettbruk til tross for negative psykososiale problemer F. Tap av interesser, tidligere hobbier, underholdning som et resultat av (og med unntak av) spill på internett G. Bruk av spill på internett for å unngå eller lette dysforisk humør H. Har løyet til familiemedlemmer, behandlere eller andre mht hvor mye det spilles på internett I. Har satt i fare eller tapt en viktig relasjon, jobb, utdannelse- eller jobbmulighet på grunn av internettspilling American Psychiatric Association. Lastet ned fra

5 MÅLING AV DATASPILLAVHENGIGHET GENERELT OM MÅL En del har tilpasset spørsmål fra DSM-III-R og DSM-IV vedr avhengighet, særlig pengespillavhengighet (American Psychiatric Association, 1987, 1994) Noen skalaer er basert på Browns seks kriterier for avhengighet (fokus/fremtredenhet, humørmodifikasjon, toleranse, abstinenssymptomer, konflikt og tilbakefall) En annen type skala for online-dataspill er basert på Young (1996) spørreskjema for å måle internettavhengighet En tilnærming skiller mellom spillengasjement og spillavhengighet Andre operasjonaliserer dataspillavhengighet basert på tid brukt på spilling American Psychiatric Association. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders-III-R & IV, 1987, Washington DC: Author Brown. I Eadington & Cornelius (Red). Gambling behavior and problem gambling, 1999, Young. Internet addiction. Paper presented at the 104th annual meeting of the American Psychological Association, Toronto, Canada PROBLEM VIDEO GAME PLAYING Salguero et al. Addiction 2002;97:

6 GAME ADDICTION SCALE FOR ADOLESCENTS Lemmens et al. Media Psychology 2009; 12:77-95 ONLINE GAME ADDICTION SELF-TEST Rau et al. CyberPsychology & Behavior 2006;9: ADDICTION-ENGAGEMENT QUESTIONNAIRE Charlton & Danforth. Computers in Human Behavior 2007;23:

7 ADDICTION-ENGAGEMENT QUESTIONNAIRE Charlton & Danforth. Computers in Human Behavior 2007;23: TIDSKRITERIUM Studie fra Norge, med 3405 respondenter, år. Excessive players var definert som å spille data 4 timer daglig Wenzel el at. Psychological Reports 2009;105: UTBREDELSE AV DATASPILLAVHENGIGHET

8 Wenzel et al, 2009: 2 NORSKE STUDIER Studie fra Norge, med 3405 respondenter basert på landsrepresentativt utvalg,16-74 år, svarprosent 35.3% Excessive players var definert som å spille data 4 timer daglig Mentzoni et al, 2011: Studie fra Norge med 816 respondenter basert på landsrepresentativt utvalg,16-40 år, svarprosent 34.0% Problemspilling definert som å skåre 3 eller høyere på minst 4 av 7 ledd på GASA. Mentzoni et al. Cyberpsychology, Behavior, and Social Networking 2011;14: Wenzel el at. Psychological Reports 2009;105: De fleste har spilt i løpet av livet, Så og både si alle kvinner(63.8%) har spilt blant og menn de yngre (69.4%) (95%), men sjeldnere blant de eldste (27.5%) Færre av dem med lavest utdanning har spilt. De er flest som har spilt blant dem med best helse. Wenzel el at. Psychological Reports 2009;105: % av dem som har noengang Flere menn har spilt, (3,2%) spiller enn nå kvinner mer enn Vanligst (1%) 4 timer spiller å spille per 4 dag. 4 timer timer eller eller mer per mer dag. blant de yngste. Langt (Men vanligere merk at å 3% av spille de 4 eldste timer også eller gjør mer det) hos dem som foretrekker onlinespilling. Vanligere 4 timer å eller spille mer 4 timer eller vanligst mer blant blant dem enslige med middels Dess dårligere utdanning, økonomi, sjeldnest dess blant vanligere dem med med høy. 4 timer Dess eller dårligere mer spill helse, dess vanligere med 4 timer eller mer spill Wenzel el at. Psychological Reports 2009;105:

9 Vanligere med søvnproblemer, depresjon eller tanker om suicid blant de høyfrekvente spillerne Vanligere med tvangstanker eller rus, og sjeldnere at ingen problemer rapporteres blant de høyfrekvente spillerne Wenzel el at. Psychological Reports 2009;105: % spilte dataspill ukentlig eller oftere 68.6% av mennene spilte dataspill ukentlig eller oftere 43.5% av kvinnene spilte dataspill ukentlig eller oftere Mentzoni et al. Cyberpsychology, Behavior, and Social Networking 2011;14: Mentzoni et al. Cyberpsychology, Behavior, and Social Networking 2011;14:

10 Problemspillere hadde høyere nivå av angst og depresjon samt lavere tilfredshet med livet. Ingen forskjell for selvrapportert helse eller mosjonering. Mentzoni et al. Cyberpsychology, Behavior, and Social Networking 2011;14: META-ANALYSE UTBREDELSE Inkluderte 30 artikler og 3 doktoravhandlinger publisert i perioden Undersøkte prevalens og faktorer som samvarierte med prevalens Undersøkte psykososiale korrelater til dataspillavhengighet Ferguson et al. Journal of Psychiatric Research 2011;45: ULIKE KRITERIER Ferguson et al. Journal of Psychiatric Research 2011;45:

11 Ferguson et al. Journal of Psychiatric Research 2011;45: PSYKOSOSIALE FAKTORER RELATERT TIL DATASPILLAVHENGIGHET Ferguson et al. Journal of Psychiatric Research 2011;45:

12 LONGITUDINELL STUDIE Studie fra Nederland med 2 måletidspunkt med 6 mnd imellom. Utvalget bestod av 543 ungdommer fra Nederland, år, som på begge tidspunkt spilte dataspill. De var rekruttert fra 4 ulike skoler Ved begge tidspunktene ble det målt dataspillavhengighet, tilfredshet med livet, ensomhet, sosial kompetanse og selvfølelse I følgende; sorte piler viser ikke signifikante sammenhenger, røde piler viser signifikante sammenhenger Lemmens et al. Computers in Human Behavior 2011; 27: Tidspunkt 1 Tidspunkt 2 Patologisk dataspill.68 Patologisk dataspill Tilfredshet med livet.53 Tilfredshet med livet Lemmens et al. Computers in Human Behavior 2011; 27: Tidspunkt 1 Tidspunkt 2 Patologisk dataspill.66 Patologisk dataspill Ensomhet.50 Ensomhet Lemmens et al. Computers in Human Behavior 2011; 27:

13 Tidspunkt 1 Tidspunkt 2 Patologisk dataspill.72 Patologisk dataspill Sosial kompetanse.91 Sosial kompetanse Lemmens et al. Computers in Human Behavior 2011; 27: Tidspunkt 1 Tidspunkt 2 Patologisk dataspill.67 Patologisk dataspill Selvfølelse.71 Selvfølelse Lemmens et al. Computers in Human Behavior 2011; 27: LONGITUDINELL STUDIE 2 Studie fra Singapore med 3 måletidspunkt med 1 år imellom hvert av disse. Utvalget bestod av 3034 unge, som på begge tidspunkt spilte dataspill. De var rekruttert fra 6 barne- og fra 6 ungdomskoler. Flere mulige risikofaktorer for og mulige konsekvenser av dataspillavhengighet ble målt: Tid brukt på spill, impulsivitet, sosial kompetanse, depresjon, sosial fobi, angst og skoleprestasjoner + mål på dataspillavhengighet. Gentile et al. Pediatrics 2011; 127:e319-ee329

14 Gentile et al. Pediatrics 2011; 127:e319-ee329 DATASPILL OG AGGRESJON META-ANALYSE Meta-analyse av sammenhengen mellom voldelige dataspill og aggresjon. I alt inngikk 136 enkeltstudier. Utfallsmål Aggressiv atferd (straff av annen person i eksperiment, ellers selvrapport) Aggressiv kognisjon (f.eks. ordfullføringstest i eksperiment, ellers selvrapport f.eks. holdninger til aggresjon) Aggressiv affekt (typisk selvrapport f.eks. tilstands- og trekkmål på fiendtlighet) Fysiologisk aktivering (f.eks. puls; kun i eksperimenter) Empati (selvrapport; f.eks. føle sympati for annen person/gruppe) Desensitisering (redusert fysiologisk aktivering til voldsscener) Anderson et al. Psychological Bulletin 2010;136:

15 META-ANALYSE INKLUDERTE DESIGN EKSPERIMENTELT DESIGN LONGITUDINELT DESIGN TVERRSNITT DESIGN Forsøkspersoner Voldsspill h R Ikke voldsspill T1 Mengde voldsspill T2 Mengde voldsspill Mengde voldsspill Aggresjon Aggresjon Aggresjon H Aggresjon H Aggresjon H Sammenlikning R=randomisering Anderson et al. Psychological Bulletin 2010;136: META-ANALYSE - RESULTAT Anderson et al. Psychological Bulletin 2010;136: META-ANALYSE - KONKLUSJONER Voldsspill var relatert til alle utfallsmål i forventet retning Tendens til at effekter er større i vestlige enn i østlige (Japan) kulturer De longitudinelle studiene indikerer at voldsspill kan ha langvarig effekt på aggresjon Effektene er i seg selv små men kan likevel ha praktisk betydning akkumulert over tid og i store populasjoner og evt. ved utløsing av alvorlige voldsepisoder Anderson et al. Psychological Bulletin 2010;136:

16 VOLDSSPILL OG AGGRESJON MULIGE MEKANISMER Voldsspill gir cues som aktiverer tanker om aggresjon og aggressive handlingsmønstre (skjema og script) Lære ny aggressiv atferd samt nye antakelser om at aggresjon gir positive utfall Permanente endringer i antakelser, forventninger, script, holdninger, m.m. Anderson et al. Psychological Bulletin 2010;136: KRITIKK AV ANDERSON Anderson inkluderte upubliserte studier som i stor grad støttet hans hypotese, de som ikke støttet hypotesen ble i mindre grad inkludert Svakhet mht statistiske prosedyrer for å justere for publikasjonsbias ( trim and fill procedure ) Noen inkluderte studier brukte til dels ustandardiserte mål på aggresjon Ferguson & Kilburn. Psychological Bulletin 2010;136: Ferguson & Kilburn. Psychological Bulletin 2010;136:

17 BEHANDLING AV DATASPILLAVHENGIGHET BEHANDLINGSTILNÆRMINGER Ingen RCT er utført Ingen manualisert behandling har vært undersøkt Anbefales Lære problemløsning og sosiale ferdigheter Begge foreldre må/bør samarbeide (grensesetting) Kort strategisk familieterapi (terapeutisk allianse, diagnose=interaksjonsmønstre som opprettholder problemet, restrukturering) Motiverende intervju siden mange kommer i behandling mot sin vilje Kognitiv atferdsterapi Foreldre bør engasjere seg i dataspillingen men ikke spille voldelige spill sammen med barnet En behandlingsstudie (ukontrollert) med 11 personer med avhengighet til dataspill på nett viste at Bupropion reduserte symptomene signifikant (Han et al., 2010). Young. The American Journal of Family Therapy 2009;37: Griffiths & Meredith. Journal of Contemporary Psychotherapy 2009;39: Gentile. Psychological Science 2009;20: Han et al. Experimental and Clinical Psychopharmacology 2010;18: