in1060 bruk og undersøkelse av bruk Tone Bratteteig

Transkript

1 in1060 bruk og undersøkelse av bruk Tone Bratteteig in1060: 19/2 2018

2 Institutt for Informatikk bruk og undersøke bruk 1) hva er det som skal undersøkes i in1060? 1) hva er bruk? 2) noen begreper for å beskrive bruk 3) hva menes med bruk-før-bruk og design-etter-design 2) hvordan undersøker vi bruk eller hva er kvalitative undersøkelsesmetoder 1) hva går de ut på og hvorfor skal man bruke dem? 2) hvordan og når bruker man dem? NB: kvalitativ metode for analyse senere 3) litt om artiklene til Brereton, Shinohara & Tenenberg og Malone Tone Bratteteig, in1060: 19/2 2018

3 Tone Bratteteig, in1060: 19/ Institutt for Informatikk fra intro-forelesning: artefaktets livsløp design-prosjekt fra ide til prototype design design bygg test artefakt brukskontekst bruksomgivelser bruk søppel ide artefakt (produkter, systemer ) tid

4 Institutt for Informatikk bruk er mange forskjellige aktiviteter der artefaktet er viktig forstå / ta i bruk vane mestre, forbedre seg ønske læring, tilvenning kjøp motta vedlikehold reparasjon søppel oppussing tilbygg, påbygg, modernisering kaste Tone Bratteteig, inf1510: 28. januar 2014 Tone Bratteteig, in1060: 19/ gjenvinne tid

5 Tone Bratteteig, in1060: 19/ Institutt for Informatikk bruk er mange forskjellige aktiviteter

6 Institutt for Informatikk bruk er mange forskjellige aktiviteter Tone Bratteteig, in1060: 19/ Tone Bratteteig, inf1510: 28. januar 2014

7 Institutt for Informatikk bruk: aktivitet der artefaktet er viktig del del av aktivitet = arbeid, fornøyelse, læring der artefaktet er viktig for hvordan vi gjør aktiviteten og noen ganger deninerer det aktiviteten dvs. artefaktet er verktøy i aktiviteten og/eller objekt for aktiviteten eller forutsetning (betingelse) for aktiviteten arbeidsoppgave: avhengig av kunnskap utstyr kunnskap om artefaktet er en del av kunnskap om aktiviteten Tone Bratteteig, in1060: 19/ analytiske nivåer - virksomhet (aktivitet) - handling - operasjoner (som kan automatiseres ) Tone Bratteteig, inf1510: 28. januar 2014 automatisering: delegere arbeidsoppgave til maskin / automat

8 Institutt for Informatikk bruk = å gjøre til sitt eget 3 Dronninghavnveien - Google Maps 8/26/11 3:28 PM Adresse 3 Dronninghavnveien Adressen er ikke nøyaktig Tone Bratteteig, in1060: 19/ Google Tone Bratteteig, inf1510: 28. januar 2014

9 Tone Bratteteig, inf1510: 28. januar 2014 Tone Bratteteig, in1060: 19/ Institutt for Informatikk bruk = gjøre til sitt eget brukeren invitere artefaktet inn i sine ak,viteter

10 Institutt for Informatikk lag av forandring stuff,ng møbler ski4er hele,den beboere space plan rom vegger, dører, trafikkplan 2-3 (-39) år beboere + snekkere services infrastruktur elektrisk anlegg, rør, varme 7-15 år structure struktur fundament, bærevegger år fagfolk skin kledning form, bruksområde, type år fagfolk site grunn omgivelser nesten aldri fagfolk beboere, fagfolk Tone Bratteteig, in1060: 19/2 2018

11 Tone Bratteteig, in1060: 19/ lag av forandring, parallell til IT Institutt for Informatikk overflate blogginnlegg, foto flickr møbler brukere funksjon struktur programmer, apps, mobil-pc OS, bredbånd, spo,fy infrastruktur Internet TCP/IP, mobilnes GSM genre nesbu,kk, mobilavis, digitalbok trafikkplan, dører, vegger elektrisk anlegg, rør, varme fundament, bærevegger brukere + fagfolk brukere, fagfolk fagfolk form, bruksområde, type fagfolk basis sateliser, basestasjoner, nes omgivelser fagfolk

12 Tone Bratteteig, in1060: 19/ bruk = (del av) aktivitet bruker = en person som bruker ting bruk = handlingen, ikke personen - en relasjon mellom menneske og artefakt/ verktøy / struktur Institutt for Informatikk - oppstart - hverdagslig bruk - snarveier - Ningerfølelse - utvikle ekspertise - hyppig eller sjelden - akutt eller god tid kompetanse for bruk av artefaktet - forstå - lære - som gir handlingsrom - lage vane - mestre (kunnskap i & gjennom bruk) - forutsetningene for handlingen - hos personen: fysiske og psykiske forutsetninger (f.eks. kompetanse) - hos omgivelsene: materielle og sosiale forutsetninger

13 Tone Bratteteig, in1060: 19/ Institutt for Informatikk artefaktets livsløp design-prosjekt fra ide til prototype design design test bygg artefakt brukskontekst bruksomgivelser bruk design-etter-design søppel ide artefakt bruk-før-bruk (produkter, systemer ) tid

14 Tone Bratteteig, in1060: 19/ Institutt for Informatikk kvalitative og kvantitative metoder kvalitativ metode spørsmål om - hvordan - hvorfor kvantitativ metode spørsmål om - hvor mange - hvor mye

15 Tone Bratteteig, in1060: 19/ Institutt for Informatikk kvalitative og kvantitative metoder kvalitativ metode spørsmål om - hvordan - hvorfor kvantitativ metode spørsmål om - hvor mange - hvor mye - blandede metoder (mixed methods) - triangulering grunnleggende antakelser - positivistisk - fortolkende - kritisk

16 Tone Bratteteig, in1060: 19/ Institutt for Informatikk undersøkelser utforsking forskning og undersøkelser har typisk 4 elementer 1) spørre 2) samle data 3) analysere / teoretisere 4) svare på spørsmålet gjennom design egentlig bare 3 typer spørsmål 1) beskrivende /forklarende - identinisere noe - dokumentere - sammenlikne - forklare 2) normative / evaluerende - variasjon (gode og dårlige eksempler) 3) konstruktive spørsmål - hva kan X gjøre for å forbedre Y? - intervensjon (aksjonsforskning) - fantasi (eksperimenter)

17 Tone Bratteteig, in1060: 19/ Institutt for Informatikk undersøkelse av praksis - se hva folk gjør observere - snakke med folk intervjue - tenke over hva det betyr - - reelektere - observere: feltarbeid, etnograni, antropologi - intervjue: - reelektere: analysere, teoretisere - observere: - se, forstå, tolke, partiskhet ( bias ) - intervjue: - som man spør får man svar, lytte, oppfølging

18 Tone Bratteteig, in1060: 19/ Institutt for Informatikk feltarbeid: observere & intervjue - se hva folk gjør snakke med folk observere - intervjue observasjon og deltakende observasjon verksted (workshop) prototyper

19 Institutt for Informatikk feltarbeid i praksis - se hva folk gjør - se hvilke verktøy folk bruker og hvordan - se etter problemer - følge en person - en ting / et dokument - en prosess over tid - et sted - hva sier folk mens de gjør ting - hvordan snakker de om det de gjør - skift perspektiv / ståsted show don t tell - dokumenter! - noter underveis - skriv referat rett etterpå - skriv sitater (transkriber) - ta bilder - feltnotater - observasjons-skjema (enkelt å fylle ut) Tone Bratteteig, in1060: 19/2 2018

20 Institutt for Informatikk feltarbeid i praksis - se hva folk gjør - se hvilke verktøy folk bruker og hvordan - se etter problemer - følge en person - en ting / et dokument - en prosess over tid - et sted - hva sier folk mens de gjør ting - hvordan snakker de om det de gjør - skift perspektiv / ståsted Samtykkeerklæring for intervju i in1060-prosjekt Beskrivelse av prosjektoppgaven Vi er en studentgruppe i kurset in1060: bruksorientert design ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo. Prosjektgruppen består av a, b, c og d. Kursleder er Tone Bratteteig, epost tone@ifi.uio.no tlf Prosjektet vårt har som tema XXX. Som en del av prosjektet skal vi undersøke hva fremtidige brukere av vår design-løsning kan ha av behov og krav til en slik løsning, og hvilke ideer de kan ha til mulige løsninger. Vi skal også skrive en rapport om dette. Vi ønsker å intervjue deg om temaet XXX. Formålet med intervjuet er å forstå mer om brukernes syn, og vi vil derfor bruke det du sier i intervjuet i vår rapport. Alle vi intervjuer vil være anonyme i rapporten. Notater fra intervjuene vil bare leses av oss i prosjektgruppa og lærerne i kurset. < her kan dere tilby å skrive referat som personen kan lese og rette opp eventuelle feil gjelder bare folk det er mulig å få en ny avtale med > Frivillig deltakelse All deltagelse er frivillig, og du kan trekke deg når som helst. Vi bruker ingen form for opptak, men vi tar notater og skriver ned det vi husker rett etter intervjuet. < skriv om dette hvis dere ønsker å bruk opptaker > Du kan når som helst avslutte intervjuet eller trekke tilbake informasjon som er gitt under intervju eller observasjon. Anonymitet Notatene og rapporten vil bli anonymisert: ingen andre enn prosjektgruppa vil vite hvem som er blitt intervjuet, og det du sier i intervjuet vil ikke kunne tilbakeføres til deg. Før intervjuet begynner, ber vi deg om å samtykke i deltagelsen ved å undertegne på at du har lest og forstått informasjonen på dette arket, og ønsker å stille opp til intervju. Samtykke Jeg har lest og forstått informasjonen over og gir mitt samtykke til å bli intervjuet Sted og dato Signatur Tone Bratteteig, in1060: 19/2 2018

21 Institutt for Informatikk rum let s get physical let s get physical forum The boundaries between the digital and our everyday physical world are dissolving as we develop more physical ways of interacting with computing. This forum presents some of the topics discussed in the colorful multidisciplinary field of tangible and embodied interaction. Eva Hornecker, Editor 1a 1b Habituated Objects Everyday Tangibles That Foster the Independent Living of an Elderly Woman Margot Brereton Queensland University of technology m.brereton@qut.edu.au I recently visited an 82-year-old woman, Maria, the mother of a good friend whom I have known over the years. This visit got me thinking about tangible and embodied interaction in a different way: from the perspective of the everyday objects that inhabit and augment our lives and how they support independence and agency as we age. Maria is partially sighted and still getting used to living with an artificial hip she had implanted about a year ago. Still, she seems to navigate her fairly cluttered home with remarkable ease. And, like many of us, she wants to maintain her independence and control her own destiny for as long as she can. Many discussions about supporting independent living for the elderly begin with monitoring, and yet the concepts of monitoring and independence are rather uneasy bedfellows. I began to contemplate just how she lives with and fosters her own independence through all of her things and what we might learn from that for designing for the emerging Internet of Things. Maria has many objects, devices, and technologies she has adopted and adapted to support her living, and these in turn shape how she lives. I call these things habituated objects because she has incorporated them into her routines and her home, and they have in turn played a role in shaping how she lives in her home. I asked her what she thought were her most important and favorite objects. It s a diverse and interesting list: magnifying glasses, shoes, tea-bag squeezer, big-screen TV, computer, key-on-a-string, free bus pass, sturdy shoes, and so on. These important things might give a little insight into tangible and embodied interaction design, not from the perspective of the young and healthy visiting museums and collaborating in workplaces, but from the perspective of one older woman in her actual aging body with all of its specific capabilities and time-worn habits in the home she has adapted to suit her living for the past 15 years. Maria grew up during World War II in the U.K. and knows what it was like to live on rations. She doesn t like to waste anything. There is a paper bag on the kitchen counter that I would be tempted to throw out, but is there in case she buys bananas they keep better in a paper bag like that. There 2a Figure 1. (a) the kettle, tea, and tea-bag squeezer by the bed are all used for the habitual morning tea in bed. (b) the marmite jar that holds two portions of milk is taken upstairs at night in preparation for the morning tea in bed. Figure 2. Magnifying glasses are placed in strategic locations around the house. (a) the magnifying glass with built-in light is placed on a small table near where the bus timetables are kept. (b) a large magnifying glass kept in the kitchen for reading labels. (c) a magnifying glass placed near the couch. Figure 3. a key on a string by the windowsill is let down to welcome visitors. Figure 4. the computer monitor is often switched off and covered when not in use. 2b 3 4 2c Tone Bratteteig, in1060: 19/

22 Institutt for Informatikk Observing Sara: A Case Study of a Blind Person s Interactions with Technology Kristen Shinohara Josh Tenenberg Institute of Technology Institute of Technology University of Washington, Tacoma University of Washington, Tacoma Tacoma, WA Tacoma, WA kshino@gmail.com jtenenbg@u.washington.edu ABSTRACT INTRODUCTION While software is increasingly being improved to enhance In her ethnography of an Iraqi village, Elizabeth Fernea access and use, software interfaces nonetheless often create discusses the social changes that resulted from a new bridge barriers for people who are blind. In response, the blind that was built between the tribal settlement where she lived computer user develops workarounds, strategies to overcome and the village of El Nahra. the constraints of a physical and social world engineered for the sighted. This paper describes an interview and The engineer pointed out that the old bridge observational study of a blind college student interacting with was really very badly situated down the canal various technologies within her home. Structured around from the main street, where it joined the tribal Blythe, Monk and Park s Technology Biographies, these settlement with the mosque. [T]he [new] bridge experience centered sessions focus not only on technology was moved up the canal and now spanned the function, but on the relationship of function to the meanings hub of the village, joining a group of busy coffee and values that this student attributes to technology use in shops on the tribal side to the bazaar entrance different settings. Studying a single user across a range of and taxi stand on the other, urban bank. What the devices and tasks provides a broader and more nuanced engineer did not know, and of course no one understanding of the contexts and causes of task failure and dreamed of telling him, was that the old bridge of the workarounds employed than is possible with a more was inefficiently situated for a very good reason: narrowly focused usability study. Themes that were revealed to allow the women to pass over unnoticed, to across a range of tasks include the importance for either side of the canal, to visit friends or pray in technologies to not mark the user as being blind within a the mosque without being exposed to the stares of predominantly sighted social world, to support user the strange men who always filled the coffee shops independence through portability and user control, and to or lounged at the entrance of the bazaar. [31] allow user resets and brute-force fallbacks in the face of persistent task failure. As a consequence, women went out much less often after the new bridge was finished and the old bridge was ACM Classification Keywords dismantled and sold for firewood. H.5.2 [Information Interfaces and Presentation]: User We recount this story because it prefigures many of the Interfaces user-centered design, evaluation/methodology. themes that we uncovered in our study of a blind computer K.4.2 [Computers and Society]: Social Issues assistive user. First, just as bridges cross not only physical spaces but technologies for persons with disabilities social spaces as well, it is the combination of functionality and socially-situated meaning that determine who will use General Terms technology and how they will use it. Second, these meanings Design, Human Factors can affect how individuals understand themselves in relation to the communities of which they are a part. Third, a Author Keywords technology may cease to be used (or its use may be Assistive Technology, Technology Biographies, User significantly reduced or altered) if it marks out individuals Sensitive Inclusive Design. in ways that are inappropriate within certain contexts. And fourth, taken-for-granted assumptions about how Permission to make digital or hard copies of all or part of this work for technologies affect the constitution of social arrangements personal or classroom use is granted without fee provided that copies are can be embedded invisibly within the technologies not made or distributed for profit or commercial advantage and that copies bear this notice and the full citation on the first page. To copy otherwise, or themselves. These themes all serve as principles to take into republish, to post on servers or to redistribute to lists, requires prior specific consideration in technology design, particularly the design of permission and/or a fee. assistive technologies. ASSETS 07, October 15 17, 2007, Tempe, Arizona, USA. Copyright 2007 ACM /07/ $5.00. Tone Bratteteig, in1060: 19/

23 Institutt for Informatikk How Do People Organize Their Desks? Implications for the Design of Office Information Systems THOMAS W. MALONE Xerox Palo Alto Research Center This paper describes a series of interviews focusing on the way professional and clerical office workers organize the information in their desks and offices. A number of implications for designing "natural" and convenient computer-based information systems are discussed. Two principal claims are made: (1) A very important function of desk organization is to remind the user of things to do, not just to help the user find desired information. Failing to support this function may seriously impair the usefulness of electronic office systems, and explicitly facilitating it may provide an important advantage for automated office systems over their nonautomated predecessors. (2) The cognitive difficulty of categorizing information is an important factor in explaining how people organize their desks. Computer-based systems may help with this difficulty by (a) doing as much automatic classification as possible (e.g., based on access dates}, and (b) including untitled "piles" of information arranged by physical location as well as explicitly titled and logically arranged "files." Several other implications for the design of electronic office systems are discussed, and some differences in how people organize their desks are described. Categories and Subject Descriptors: H.1.2 [Models and Principles]: User/Machine Systems-- human factors; H.3.2 [Information Storage and Retrieval]: Information storage--file organization; H.4.1 [Information Systems Applications]: Office Automation~equipment; K.8 [Computing Milieux]: Personal Computing General Terms: Design, Human Factors Additional Key Words and Phrases: Desk organization, personal information environments INTRODUCTION A number of computer systems have been designed recently to provide "personal information environments" for their users. For instance, Goldstein and Bobrow [4, 5] describe a "semi-formal" system that allows users to organize personal information such as electronic mail and other documents into a network of nodes with labeled links between them. Negroponte [8] describes a data management system based on graphically representing information in "spatial" locations which users can view by pointing to, "zooming in" on, and so forth. Page [9] and Smith, Irby, Kimball, Verplank, and Harslem [10] describe office workstations with highresolution simulated "desktops" upon which users can display and manipulate Author's address: Xerox PARC, 3333 Coyote Hill Road, Palo Alto, CA Permission to copy without fee all or part of this material is granted provided that the copies are not made or distributed for direct commercial advantage, the ACM copyright notice and the title of the publication and its date appear, and notice is given that copying is by permission of the Association for Computing Machinery. To copy otherwise, or to republish, requires a fee and/or specific permission ACM /83/ $00.75 ACM Transactions on Office Information Systems, Vol. 1, No. 1, January 1983, Pages Tone Bratteteig, in1060: 19/

24 Tone Bratteteig, in1060: 19/ IN 1060 våren 2018 UTKAST versjon 4 uke dato forelesning øvingsgruppe obligatoriske oppgaver pensum 15/1 intro & oversikt over emnet 3 22/1 om prosjektarbeidet, planlegging bli kjent Arduino 4 kort intro til Arduino finne prosjektgruppe prosjekt 29/1 hva er Arduino? øve Arduino /2 programmering av Arduino øve Arduino 2 2 Ind. fredag 9/2 6 + ideer og muligheter i design obl 1 Arduino-oppgaver 12/2 design og design-ideer brain- gjøre ferdig 3 3 NOTAT + Dorst utvikle prosjekt-ideer storming Arduino ekstra: Schön & Wiggins /2 undersøke bruk 1. intervju gjøre ferdig 4 4 Ind. fredag 23/2 NOTAT + Brereton metoder for data-innsamling 1. observasjon Arduino obl 2 Arduino-oppgaver Shinohara & Tenenberg /2 design for og med brukere plan prosjekt, datainnsaml. 5 ekstra: Malone inkludert evaluering spiss, begrunn prosjektide NOTAT + Bratteteig & Wagner /3 hva gjør en prosjekt-ide god? presentasjon av 6 Grp. øvingsgruppene NOTAT + Silverstone & Haddon hva er "design-kritikk" prosjektideer obl 1 pres. prosjekt-ide ekstra: Chavan m.fl /3 analyse & kritisk refleksjon analysere 7 NOTAT + 11 kildebruk egne data Bratteteig & Verne /3 evaluering av gruppearbeidet evaluering av prosjektets 8 Grp. fredag 23/3 12 i prosjektet organisering & fremdrift obl 2 eval.gruppearbeid 26/ fri: påskeferie 2/ /4 hva & hvorfor prototyping? presentasjon av proto- 11 Grp. øvingsgruppene Houde & Hill typer + designkritikk obl 3 pres. prototype 16/4 Interaksjonsmekanismer presentasjon av proto- 12 IKKE BESTEMT 16 interaksjon med skjerm typer + designkritikk ekstra: Dourish x 2 23/4 interaksjon uten skjerm analysere basert på 13 Hornecker & Buur 17 - tangible interaction litteratur 30/4 - human-robot interaction quiz eksamensstoff 14 IKKE BESTEMT 18 - embedded & ubiquitous tech. IKKE BESTEMT 7/5 hva er en god rapport? om å skrive rapport 15 fri torsdag 10/5 19 hva er en god video? om video & pitch 14/5 oppsummering bruks-orientert 16 fri torsdag 17/5 20 design & eksamenstips 21/5 fri: 1.pinsedag / / /6 grupperapport og video (m/dok) 11/6 20 grupperapport og video mandag 11/6 24 individuell oppgave & FEST 13/6 individuell rapport onsdag 13/6 Institutt for Informatikk