Samling 2 dag 1. Jordelementet. Samling 2. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanning I soneterapi

Transkript

1 Samling 2 dag 1 Jordelementet Elementet er aktivt på sensommeren tidlig høst. Eller tidlig i livet da vi er klar for å stifte familie. Fokus endres fra egen utvikling til å sørge for andre. Representerer det solide, fruktbare, stabilitet samt praktisk sans. Jorden er tung men stabil. Utrykket å være jordet bruker vi når vi er fornuftige, praktiske og trygge. 2 1

2 Sammen med magen transformerer milt/pancreas mat og drikke til energi (qi), og transporterer energien rundt i kroppen. Kontrollerer evnen til å bryte ned næringsstoffene, samt å omgjøre de til energi som kroppen kan bruke. 3 Innhøsting. Det man har utviklet er nå modent til å gi videre. 4 2

3 En balansert person med dominans i jordelementet Har et rolig, logisk sinn som harmonisk kan omsette ideer ut i handling og til praktiske formål. Er stabil, jovial og sympatisk med en utpreget evne til omsorg og det å beskytte andre. Har tålmodighet og utholdenhet. Liker å arbeide og se fruktene av sitt arbeid. En person med ubalanse i jordelementet: Bekymrer seg endeløst. Mental argumentasjon med seg selv. Tenker mye uten at det kommer noe ut av det. Innvendig tomhetsfølelse, har ingenting å gi til andre. Spiser for å dekke over indre tomhet. 3

4 Pgaindre usikkerhet kan de manipulere og dominere andre ved å skape avhengighetsforhold til andre slik at de ikke klarer å utvikle sin egen individualitet. Kan være klengete, eiendomssyke og trenge seg inn i andres liv. MP På det psykiske plan: sinnets fordøyelse tankeprosessene våre evnen til å tilegne seg næring på det mentale plan trekke ut det viktige og forkaste det som ikke er viktig. MP s hukommelse fokus, huske det man pugger. Stemples gjerne distrê grunnet sterk fokus på det man holder på med Miltens energier viktig med hensyn til innlæring, studier og hukommelse (klisterhjerne). 8 4

5 Kosthold og fordøyelse har stor betydning når det gjelder evnen til innlæring. MPbalanserer blodsukkeret. Blodsukkeri ubalanse skader hukommelsen og evnen til innlæring. 9 Er jord elementet svakt dannes det mellomprodukter som flegma og slim. Energien går oppover. MP-meridianen holder organene på plass og holder blodet inne i årene. 10 5

6 Typiske lidelser i milt/pancreas Slimdannelser Bindevevsproblemer Muskelproblemer som påvirkes av fuktig vær (reumatiske lidelser) Fordøyelsesproblemer som diaré, oppblåsthet og svak fordøyelse. Dårlig lymfesystem, blodsukkerubalanse, matintoleranse, tørr hud og overvekt Sammenvoksinger Cyster Brokk Åreknuter Blåmerker Nedsunkne organer Prolaps Lidelser langs meridianen 11 Hva styrker milt/pancreas Fysisk Ikke spise mer enn en kan fordøye Varm mat Moderat inntak av kald mat og drikke Psykisk Minst mulig bekymring «Holde bakkekontakt» Fornuft Regelmessig livstil 12 6

7 Meridiansystemet Energiene i meridiansystemet kommer fra: energien som dannes fra mat, drikke og luften vi puster inn. Dette er energien som flyter i de 12 par meridianene. Energi som flyter i meridianene deles igjen opp i et ytre og et indre forløp. Meridian heter Jing Luo på kinesisk og betyr: Jing = gå gjennom, og Luo = noe som forbinder/kontakter. Meridianene forbinder de indre organer med kroppens overflate. 13 Meridianenes oppgave er å nære, regulere og beskytte alle kroppens organer og vev. Da meridianene forener alle kroppens ulike deler, er balansen i meridiansystemet viktig. Sitat fra boken Nei Jing : Meridianene beveger qi og blod, regulerer yin og yang, gir fukt til sener og muskler og styrke til skjelettet. 14 7

8 Ubalanser i meridiansystemet forårsaker disharmoni i selve meridianen og dens tilhørende organ. Et problem som oppstår i et organ kan gi smerter og ubehag langs meridianens forløp. For eksempel problemer i Co kan gi smerter i skulderområdet. Problemer med Le/GB kan gi hodepine etc. Eksempel: når vi drikker alkohol belaster dette leveren, som er et yin organ og står for nedbrytning av giftstoffer. GB er et yang organ og partner til Le. Yang organene avgifter det yin organene omsetter/transformerer. GB -meridianen går langs med tinningen/siden på hodet og ved ubalanser i meridianen kan det gi hodepine. 15 Regulering av meridiansystemet kan gjøres med nåler, soneterapi, urter o.a. Avspenningsøvelser, Qigong, Tai chi og yoga er også med på å balansere meridiansystemet. Riktig kosthold, frisk luft, mosjon, søvn, psykisk balanse og livsstil er alle komponenter som hjelper meridiansystemet til å være i balanse. 16 8

9 Cun måleenhet innen akupunktur 1 cun = 1 tommelfingerbredde Husk det er pasientens tommelfingerbredde. 17 Organuret Energien går fra meridian til meridian i en evig sirkulasjon som en elv som stadig renner med nytt vann, eller som en bølge. Fra lunge til colon videre til mage, MP, H, TY, B, N, KS, 3E, GB, LE. Også over til LU igjen. 18 9

10 Organuretbeskriver en energimessig døgnrytme gjennom kroppen, basert på flo og fjære prinsippet. Et organ vil ha en maksimal energitilførsel innenfor 2 timer. Eksempel: colonhar sin maksimaltid mellom om morgenen. Minimumstiden vil være 12 timer fra, altså i nyrens maksimaltid, Ved problemer, vil dette ofte bli tydeligere innenfor organets maksimale energitilførsel. 19 Case Kvinne kommer for hodepine som kommer ofte, og alltid mellom kl. 15 og 16. Hodepinen er lokalisert til panne området. Analyse: tidspunktet relateres til Blæremeridianen (B). Meridianens forløp er over pannen. B er full på dette tidspunktet. Er symptomene forverret på denne tiden er det en ubalanse i B

11 Mor/sønn loven Middag/midnatt - regelen 21 MP-MERIDIANEN Beliggenhet: starter ved stortåneglens nedre, mediale hjørne. Fortsetter langs fotens/leggens/kneets innerside, oppover låret, gjennom lysken til abdomen oppover forsiden av kroppen ca 4 cun fra midtlinjen. Oppover thorax til andre mellomrom mellom ribbeina. Ut til siden og ned under armhulen i det 7 mellomrom mellom ribbeina 22 11

12 MAGEMERIDIANEN Beliggenhet: starter under øyet. Fortsetter nedover kinnet, til munnviken, langs underkjeven, opp foran ørene til øverste hårfeste i tinningen. Fra underkjeven videre langs siden av halsen, ut langs kragebeinet, så i rett linje gjennom brystvortene. Videre nedover magen, underlivet og beinet helt til utsiden av tå Immunstimulering Etter å ha gitt oppvarming, soner for tærne, avspenning av kropp og psyke, deretter blodkretsløpet og lymfen, tar vi nå fatt på å stimulere immunforsvaret. Start med å aktivere øvre lymfe og kretsløp, samt nedre lymfe og kretsløp A) Vi behandler hals sonen og sonene for mandlene, gjenta flere ganger. B) Behandle sonene for armhulene (axillærlymfe). C) Deretter behandles thymussonen. Sonenbehandles mildt med lette pumpebevegelser eller sirkulasjon. NB: Vis forsiktighet ved lavt blodtrykk. Det er lett for at fingrene på oversiden holdes på akupunkturpunktet lever 3 som er kontraindikert ved lavt blodtrykk. Le 3 kan stimuleres med fordel ved høyt blodtrykk

13 D) Deretter milt sonen, på venstre fot, øverste område mellom 4. og 5. metatars. Sonen gjennomarbeides grundig. E) Til sist stimuleres hele ryggsøylen. Masserende på begge føtter samtidig. I kinesisk forståelse stimuleres denne med tanke på meridianen for blære, denne energibanen er styrende over for de andre meridianene. I vestlig forståelse produseres røde og hvite blodlegemer i rygg margen. 25 Immunstimulering 26 13

14 Behandling av fordøyelseskanalen Fordøyelseskanalen 28 14

15 15

16 Samling 2 dag 2 31 Soneterapien kan bl.a. benyttes ved: Stress. Hodesmerter blod-og lymfekretsløpet Energi balansering Forebyggende immunforsvaret Luftveisproblemer Allergier Smertelindring Muskel/skjelett problemer Urinveisinfeksjoner Fordøyelsesproblemer Menstruasjonsproblem er, for eksempel PMS Ufrivillig barnløshet (infertilitet) 32 16

17 Organrelaterte muskler Musklene har selvfølgelig også en energimessig tilknytning. Hvert organ har en eller flere muskler som er energimessig tilknyttet. Muskelinformasjonen får vi ved stram, øm eller slapp muskulatur. Begrenset bevegelighet. Muskelknuter /myosedannelse, triggerpunkt. Muskelknuter etc, vil ha mest innflytelse på meridianene, og gir dermed lite informasjon om musklenes eget organ. Ved begrenset bevegelighet, stram, øm eller slapp muskulatur får vi informasjon om organet til muskelen. Dette er en verdifull tilleggsinformasjon, og bør være med i anamnesen for å få en fullgod oversikt over klientens situasjon. 33 Magens organrelaterte muskler 34 17

18 Sternocleidomastoideus halsens store skråmuskel - M 35 Sternocleidomastoideus halsens store skråmuskel Utspring: Brystbeinet og kragebeinets midtre del. Feste: Tinningbeinets øreknute, like bak øret Funksjon: Ved kontraksjon av skråmusklene på begge sider bøyes hodet bakover. Kontraheres kun en av sidene bøyes hodet til samme side som muskelen og dreies til motsatt side. Obs! Motspenningen finnes i Levator Scapulae Psyke: Tillit overgivelse til en annen. Mistro Energimessig styring: M 36 18

19 M. Pectoralis major claviculae - M 37 M. Pectoralis Major claviculae Utspring: Kragebenet, ribben samt magemusklaturens seneplate. Feste: Overarmsknokkelens innvendige side Funksjon: Muskelen innoverrotererarmen og fører de inn foran kroppen. Når skulderen fikseres kan den sammen med andre bryst-og ryggmuskler løfte ribbena og utvide brystkassen for å hjelpe til med innåndingen. Dette er grunnen til at astmapasienter under et anfall ofte inntar en stilling hvor de kan fiksere skuldrene ved å støtte seg på hendene. Obs: Bemerk at spenning i denne muskelen ofte er synlig når klienten er plassert på rygg. Psyke: Å tørre å merke samt vise sin kjærlighet/vanskelig med å merke samt vise kjærlighet. Energimessigstyring: M PectoralisClaviculae den øverste delen styres av M

20 M. Bracioardialis Utspring: kanten over forhøyningen på utsiden av overarmen. Feste: forhøyning lengst ut på spolebeinet Funksjon: bøyer albueleddet Obs! Tennisalbue Psyke: Ukjent Energimessig styring: M 39 M. Splenius Capitis -M 40 20

21 M. Splenius Capitis hodets dreiemuskel Utspring: Nakkeligamentet, 7. halsvirvel og brystvirvel. Feste: Bakhodet Funksjon: Hvis begge muskler trekker seg sammen på begge sider, føres hodet bakover. ER det kun den ene muskelen som trekker seg sammen bøyes og dreies hodet til samme side. Obs! Sees ofte sammen med problemer i Scalenermusklene Psyke: Fleksibilitet i tanke og handling. Stahet - overgivelse Energimessig styring: M 41 M. Levator Scapulae 42 21

22 M. Levator Scapulae (skulderbladsløfteren) Utspring: 1. til 4. halsvirvel Feste: Skulderbladet (øverste vinkel). Funksjon: Muskelen løfter skulderen og brukes som mimisk muskel for å uttrykke resignasjon, likegyldighet og lignende Hvis skulderbladet er fiksert, bøyer og dreier den halsen. Obs! Motspenning skal søkes i Sternocleidomastoideus Psyke: Fysisk og psykisk stress. Energimessig styring: M 43 M/P organrelaterte muskler 44 22

23 M.Trapezius, mellomste og nederste del 45 M.Trapezius (kappemuskelen) mellomste og nederste del Utspring: Fra T7 og opp til og med T2. Nedre del fra T10. Feste: Kragebenet, midten av skulderbladskammens øvre rand og til skulderbladskammens indre del Funksjon: Mellomste parti fører skulderen bakover. Nederste parti trekker skulderen nedover og bakover. Obs! Denne delen av muskelen lager ofte problemer ved T6 og T7 i form av leddfiksering og lokale muskelsmerter. Den sees også ofte å skape problemer med nedsatt bevegelighet av skulderbladet. I den sammenhengen vil det ofte forekomme motspenningsreaksjoner på forsiden av bryst og skulder. Psyke: Sikkerhet/usikkerhet Energimessig styring: M/P 46 23

24 M. Latissimus dorsi (den brede ryggmuskelen) 47 M. Latissimus dorsi Utspring: Ryggtaggene på de seks nederste brystvirvlene, ryggvirvlene, korsbeinet og hoftekammens bakre del. Feste: Overarmsbeinets øvre, framre del. Funksjon: Holder skuldrene nede og hjelper til med å holde ryggen rak. Muskelen brukes ved alle kraftige armbevegelser. Obs! Hyppig deltaker i isjas og diskusproblemstillinger ved L4 og L5. Psyke: Parathet/vaktsomhet Energimessig styring: M/P

25 M. triceps brachii trehodede overarmsmuskelen 49 M. triceps brachii trehodede overarmsmuskelen Utspring: skulderbladet, overarmens bakside og utside. Feste: På albueknokens øvre del. Funksjon: Strekker albueleddet og er med på å føre overarmen bakover. Psyke: Ukjent Energimessig styring: M/P 50 25

26 M. Opponens pollicis M/P Utspring: håndrotsben, bindevevshinne. Feste: tommelens ben nærmest håndroten. Funksjon: opposisjon av tommel. 51 SONER RELATERT TIL JORDELEMENTET Mandler Thymus Spiserør Magemunn Magesekk Mageport Milt/Pancreas (MP) Øvre lymfe Nedre lymfe Aksillær lymfe Lymfedrenasje under (plantart) fotsålene/oppå (dorsalt) føttene/oppover leggene Muskelsoner: Mage MP Sternocleidomasteodeus Levator scapulae Splenius capitis Pectoralis major clavicula Braciocoradialis Trapezius (nedre) Latissimus dorsi Triceps 52 26

27 Praksis Vi observerer foten Oppvarming Venepumpe Lymfe/Kretsløp Immunstimulering Fordøyelseskanalen Avspenning NB: arbeidsstilling 53 27