Trender i søkerutviklingen Lagt fram for Høgskolestyret, 23. november 2017

Transkript

1 Trender i søkerutviklingen 2017 Lagt fram for Høgskolestyret, 23. november 2017

2 Innhold 1. Om rapporten tema og avgrensning Søknadsbildet 2017 De overordna tallene Søkerutviklingen ved lærestedene i regionen Søkertall pr. avdeling Avdeling for ingeniørfag Avdeling for helse- og velferd Avdeling for lærerutdanning Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag Avdeling for informasjonsteknologi Søkertall grunnstudier, master og videreutdanninger Søkere og geografi Østfoldingers studievalg Søkere til Høgskolen i Østfold - hjemstedsfylke Utenlandske søkere Alder og kjønn Kjønn Studieplasser, tilbud og restetorg Oppnåelse av opptaksmål pr.avdeling Avdeling for ingeniørfag Avdeling for lærerutdanning Avdeling for helse- og velferd Avdeling for informasjonsteknologi Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag Bachelorstudium i kjemi Allmennfaglig praktisk-pedagogisk utdanning

3 1. Om rapporten tema og avgrensning Denne rapporten er å betrakte som en orientering til styret angående søkerutviklingen ved Høgskolen i Østfold. Rapporten tar for seg søkertallene til Høgskolen i Østfold (HiØ) til opptaket i 2017, og ser dette i sammenheng med søkertallene fra tidligere år. Søkertallene til høgskolen vil sammenlignes med andre læresteder i våre nærområder og søkertallene til høgskolens avdelinger vil omtales nærmere. Også variabler som kjønn, geografi, og søkernes alder vil belyses. Utover i rapporten vil fokuset på søkertall dreies over til antallet studenter som møtte til studiestart ved Høgskolen i Østfold. Antallet møtt til studiestart vil brytes ned på avdelingsnivå og studeres nærmere. Først noen forklaringer i forbindelse med opptak: Det er to typer opptak som brukes ved Høgskolen i Østfold. Ett nasjonalt opptak (NOM) som administreres av Samordna opptak, og et lokalt opptak (LOK) som administreres av høgskolen. Det nasjonale opptaket gjennomfører opptak til grunnstudier ved alle læresteder i Norge. Det lokale omhandler opptak til spesialordninger for ingeniørutdanninger, påbyggingsstudier, videreutdanninger, masterstudium og praktiskpedagogisk utdanning. LOK har utlysning av studieplasser to ganger i året. Når man ser på søkertallene til høgskolen, er det viktig å understreke at dette er summen av personer som har søkt et studium som sitt førstevalg (primærsøker). Søkerne behøver ikke å være kvalifiserte for å inngå i begrepet primærsøker. I Samordna opptak kan hver student føre opp ti prioriterte studieønsker, men personen regnes kun som primærsøker til det lærestedet som han har satt opp som sitt førstevalg. Vi ser likevel at det kan forekomme at det totale søkerantallet omtales mye høyere, fordi man da har valgt å inkludere også søkere som har hatt høgskolen som sitt 2, 5 eller 9-valg. I denne rapporten vil vi ta utgangspunkt i primærsøkere når «søkerantallet» omtales. I det lokale opptaket er det mulig å føre opp 3 studievalg i årets opptak, men da kun ved Høgskolen i Østfold. Datagrunnlaget i rapporten er hentet fra Samordna opptak (SO), Felles studentsystem (FS) og Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Det er viktig å være oppmerksom på at tallmateriale omtalt i denne rapporten hovedsakelig er hentet fra tiden etter 1.september (1.oktober for møtt-tall), ettersom disse tallene er å betrakte som «endelige» etter at opptaket er avsluttet. Søkertallene som ble omtalt i april 2017, kan derfor avvike noe fra slik søkertallene ble da opptaket var ferdigstilt 1.september. Dette skyldes blant annet at søkerne kan omprioritere studieønskene sine eller trekke søknaden sin. Søknadsfrister: 1.mars er søknadsfristen for lokalt opptak (LOK). Ordinær søknadsfrist for grunnstudier til Samordna opptak er 15.april. Høgskolen har også et lokalt vinteropptak med søknadsfrist 1.oktober. 3

4 Primærsøkjarar 2. Søknadsbildet 2017 De overordna tallene De nasjonale søkertallene til alle grunnstudier utlyst gjennom Samordna opptak, økte med totalt sett 2,7 % i 2017 (Kilde: SO april 2017). Nasjonalt sett er økningen størst innenfor utdanningsområdene informasjonsteknologi (30,7 %), landbruksfag (20,1 %) og idrettsfag (13%). Maritime fag og ingeniørfag fikk i årets nasjonale opptak en nedgang på henholdsvis -16,2 % og -7,5 %. Etter en enorm økning i antallet primærsøkere til Høgskolen i Østfold i 2016, gikk det totale søkerantallet ned fra 2016 til 2017 med - 3 %. Sammenligner man kun studier som var utlyst i 2016 og 2017, får man en oppgang i søkingen til disse studiene på 5 %. Svingningene i søkertallene til høgskolen må derfor sees i sammenheng med hvilke studier som har blitt utlyst de ulike årene. Man kan anta at jo bedre tilbud av studier som utlyses, jo høyere vil det totale søkertallet bli, dersom ikke studiene rekrutterer fra den samme søkermassen. For eksempel dersom flere masterstudier krever samme kompetanse for å få opptak vil det være naturlig å anta at søkerantallet til disse studiene påvirkes gjensidig. I og med at det totale søkerantallet til høgskolen vil kunne påvirkes av hvilke studier som utlyses og antall studier som utlyses, vil det være hensiktsmessig å se søkertallene i et tidsperspektiv fordelt på de to ulike opptakene Primærsøkere per år SO LOK Totalt SO LOK Totalt Figur 2.1: Primærsøkere til HiØ pr.år fordelt på LOK og SO. Kilde: FS, pr.1.sep Ser man perioden mellom 2014 og 2017 under ett, har det totale søkerantallet gått opp med 30 % i løpet av disse fire årene. Søkertallene til grunnstudiene ved høgskolen gjennom Samordna opptak (SO) er jevnt stigende i denne fireårs-perioden, noe som harmonerer med den nasjonale trenden. Søkerantallet til SO har jevnere stigning enn det som er trenden i det lokale opptaket ved høgskolen i Østfold. Dette har en naturlig forklaring, ettersom studiene som lyses ut gjennom Samordna opptak er en mer stabil masse, med faste utlysninger hvert år. Studiene i lokalt opptak har ikke i like stor grad kontinuerlige årlige opptak, og får derfor større svingninger i søkerantallet. Ser man utviklingen i søkerantallet til det lokale opptaket i perioden under ett, ser vi likevel at søkerantallet har økt med hele 35 % fra 2014 og frem til Søkerutviklingen ved lærestedene i regionen Det er ikke bare ved Høgskolen i Østfold at søkertallene har gått opp de siste årene. De fleste av 4

5 lærestedene i våre nærområder har hatt en god økning fra 2014 og frem til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er det eneste lærestedet som skiller seg ut, med en marginal nedgang i søkertallene de to siste årene. Riktignok hadde også Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) også en liten nedgang fra 2016 til 2017 (-1%), men ser man de fire siste årene under ett, har også denne høgskolen økt antallet primærsøkere betydelig Søkertall til læresteder i regionen HiØ NMBU HBV HiT HSN* HiOA Figur 3.1: Primærsøkerantallet til læresteder i regionen , nasjonalt opptak. Kilde: Samordna opptak. Tall hentet fra hovedopptaket 15.juli hvert år *Tallene for HSN i 2015 og 2016 er summen av HBV(Høgskolen i Buskerud og Vestfold) og HiT (Høgskolen i Telemark). I likhet med i fjor, var det Høgskolen Østfold som hadde størst økning i antallet primærsøkere ved hovedopptakets slutt (15.juli) av lærestedene som er inkludert i diagrammet overfor. Høgskolen hadde en 8 % økning fra 2016 til 2017, mens Høgskolen i Sør- Øst (HSN) Norge hadde en økning på 5 %. 4. Søkertall pr. avdeling Søkerantallet til Høgskolen i Østfold har økt når det gjelder grunnstudiene, sunket litt i de lokale opptakene. I det følgende vil vi se nærmere på søkertallene pr. avdeling uavhengig av type opptak. 5

6 Primærsøkjarar Avdeling Studieplasser 1 pri søkere Søkere pr.plass IR ,8 HV ,2 LU ,3 ØSS ,0 IT ,4 Figur 4.1: Antall studieplasser pr. avdeling, antallet primærsøkere og antall søkere pr. studieplass. Kilde: FS etter opptakets slutt, 1.sep Tabellen viser stor pågang til studiene ved Avdeling for helse- og velferd (HV), avdelingen har hele 4,2 primærsøkere pr. studieplass. Avdeling for ingeniørfag(ir) har færrest søkere pr. studieplass, med 1,8 søkere. Akademi for scenekunst (ASC) har ikke utlyste studier i Dersom vi ser på hvordan primærsøkerne fordelte seg pr. avdeling på høgskolen, ser bildet slik ut: Primærsøkere per avdeling IR HV LU ØSS IT ASC IR HV LU ØSS IT ASC Figur 4.2: Primærsøkere pr. avdeling. Søkere i lokalt vinteropptak er inkludert i søkertallene. Kilde: FS etter hovedopptakets slutt, 1.sep Tabellen viser at søkerantallet til HV og Avdeling for informasjonsteknologi (IT) har økt fra i fjor til i år, med henholdsvis 10 og 16%. For Avdeling for lærerutdanning (LU) og Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag (ØSS) har antallet søkere gått ned fra 2016 til 2017, med henholdsvis -5% og - 7%. 4.1 Avdeling for ingeniørfag IR har omtrent samme antallet primærsøkere i 2017 som i Her er det søkertallet til bachelor i ingeniørfag, elektro, som har fått en nedgang på -17 %. Samtidig har Bachelor i bioingeniør og Bachelor i innovasjon og prosjektledelse, fått en oppgang på henholdsvis 22 % og 15 %. Også Bachelor i industriell design har fått en gledelig oppgang på 25 % (6 stk studenter). Sett i en nasjonal kontekst avviker søkertallene til ingeniørfagene ved Høgskolen i Østfold fra den gjennomsnittlige nasjonale nedgangen i søkertallene til ingeniørstudier, som var på -7,5 %. 4.2 Avdeling for helse- og velferd HS fortsetter økningen i antallet primærsøkere også i Totalt fikk avdelingen en økning på 10 6

7 % flere primærsøkere fra 2016 til Sykepleierutdanningen sto for den største økningen, med hele 41 %. Dette er samme mønstret som vi ser ved alle lærestedene i Norge, men høgskolen har fått en betraktelig større økning i antallet søkere enn landsgjennomsnittet som var på 6,2 %. Dette kan ha sammenheng med de skjerpede opptakskravene til sykepleierstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor det kreves karakter 3 i matematikk og norsk. Også Bacehlor i barnevern og Bachelor i arbeids- og velferdsfag fikk en god økning i søkermassen i 2017 på henholdsvis 25 % og 18 %. Vernepleierutdannigen på heltid, fikk en økning på hele 49 %, men dette skyldes nok i hovedsak at utdanningen ikke ble utlyst på deltid i årets opptak noe den gjorde i Videreutdanningene for sykepleierne fikk derimot en solid nedgang i søkerantallet i Spesielt fikk anestesi- og operasjon en betydelig nedgang på 35 % og 46 %. En forklarende årsak til dette kan være at opptaket til disse studiene ble gjennomført med søknadsfrist 1.oktober i 2017, i stedet for samtidig med hovedparten av studiene i det lokale opptaket som hadde søknadsfrist 1.mars Videreutdanningene innen sykepleie blir lyst ut med halvannet års mellomrom, og i 2017 og 2014 hvor opptaket ble gjennomført om høsten i stedet for om våren, ser vi at antallet søkere er en god del lavere enn i 2016 da opptaket ble gjort om våren. 4.3 Avdeling for lærerutdanning For LU er det først og fremst nedgangen i søkingen til allmennfaglig praktisk-pedagogisk utdanning på deltid (-25 %/69stk) og til videreutdanningen pedagogisk veiledning (-31%/29stk) som bidro til nedgangen i søkertallet med -5% for avdelingen. Også Masterstudium i barnehagepedaogikk og småbarnsvitneskap (-24%/10stk) og grunnskolelærerutdanningen 1-7 trinn (-10%/9stk), bidro til nedgangen i På landsbasis var nedgangen i søkerantallet til grunnskolelærerutdanningen 1-7.trinn på 3,6 %. 4.4 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ØSS hadde den største nedgangen av avdelingene på høgskolen i 2017, med en nedgang på -7 %. Det som er viktig å huske i denne sammenheng, er at antallet studier som blir utlyst og hva som blir utlyst kan påvirke det totale antallet primærsøkere til en avdeling ganske kraftig. I 2016 ble studiet «Engelsk for lærere 1» utlyst og fikk 87 primærsøkere. Dette studiet ble ikke utlyst i 2017, og dermed går antallet primærsøkere ned med 87 stk kun for dette ene studiet. Tar vi ikke med dette studiet i våre beregninger, får faktisk avdelingen en oppgang i søkerantallet på 1 %. Ser vi på avdelingens øvrige studier, finner vi at årsstudium og påbygging i spansk, fikk en betydelig nedgang på totalt 41 søkere i Påbyggingsstudiet i tysk fikk et løft fra 6 søkere i 2016, til 22 i Masterstudiet i fremmedspråk fikk en betydelig oppgang på 47 %, dvs 28 flere primærsøkere. 4.5 Avdeling for informasjonsteknologi IT-avdelingen hadde en den kraftigste økningen av avdelingene i 2017 med 16%. Bachelorgraden i informasjonssystemer fikk en økning på 15%/13stk og Årsstudiumet i informasjonsteknologi økte med 29%/10stk. Likevel var det det nyoppførte internasjonale opptaket til Master in Applied Computer Science som var den største drivkraften bak avdelingens økning i primærsøkerantallet, ettersom dette opptaket fikk hele 50 søkere. Økningen i det totale søkerantallet til IT-avdelingen er betydelig, men samtidig økte primærsøkerantallet til grunnstudier innenfor informasjonsteknologi nasjonalt sett betydelig mer, med en gjennomsnittlig økning på 30,7%. 7

8 5. Søkertall grunnstudier, master og videreutdanninger Det er interessant å se på søkertallene ut i fra utdanningsnivå, ettersom dette blant annet kan gi oss informasjon om interessen for studier på de ulike nivåene. Tabellen tar for seg søkertallene til grunnstudier, mastergradsstudier og til videreutdanninger de siste tre årene Søkertall - utdanningsnivå Grunnstudier Videreutdanninger Mastergrader Figur 5.1: Primærsøkere fordelt på utdanningsnivå. FKT er ikke inkludert. Kilde: FS, tall hentet etter opptakets slutt, 1.sep Når man sammenligner primærsøkerantallet til grunnstudier, økte dette, som tidligere omtalt, med 8 % fra 2016 til Dette til tross for at studiene ved Avdeling for scenekunst ikke var utlyst i 2017, og dette er studier som generelt gir høye søkerantall. Videreutdanningene til høgskolen får en betydelig nedgang i antall søkere fra 2016 til 2017, med hele -23%. Videreutdanningene Akuttgeriatri og Psykisk helsearbeid var ikke utlyst i 2017, samt Engelsk for lærere 1. Samtidig ser man en nedgang i søkertallene til en del av studiene som både var utlyst i 2016 og 2017; Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid, fikk 64stk/-23% færre søkere i år. Også søkingen til Pedagogisk veiledning gikk ned med -30%, de fire utlyste videreutdanningene innenfor sykepleie fikk også til dels betydelig lavere søkertall. Disse videreutdanningene har som tidligere nevnt, hatt en tendens til å få færre søkere i de årene hvor studiene utlyses i det lokale vinteropptaket i stedet for lokalt opptak om våren. Studietilbudet på masternivå har økt ved Høgskolen i Østfold i Masterstudium i avansert sykepleie ved kronisk sykdom og Masterstudium i norsk i skolen ble for første gang utlyst, og bidro sammen med Masterstudium i psykososialt arbeid-helse- og sosialfaglig yrkespraksis (ikke utlyst i 2016), til at den totale søkermengden til masterstudiene økte betraktelig med 26%. Samtidig fikk også Masterstudium i fremmedspråk en solid oppgang i søkertallene med hele 47%/28stk, Master in Applied Computer Science, internasjonalt opptak, fikk i sitt første utlysningsår med denne kvoten, 50 søkere. 8

9 6. Søkere og geografi 6.1 Østfoldingers studievalg Studiumhandboknavn Lærested Endring Sykepleierutdanning HIØ % Vernepleierutdanning HIØ % Sosialt arbeid HIØ % Barnevern HIØ % Sykepleierutdanning, Oslo HIOA % Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 HIØ % Politiutdanning, Oslo PHS % Barnehagelærerutdanning HIØ Økonomi og administrasjon HIØ % Rettsvitenskap (jus), Oslo, master, høst UIO % Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 HIØ % Siviløkonomutdanningen NHH % Arbeids- og velferdsfag HIØ % Rettsvitenskap UIB % Kroppsøving og idrett HIØ Informasjonssystemer HIØ Kriminologi UIO % Innovasjon og prosjektledelse HIØ % Informatikk: design og utvikling av IT-systemer HIØ % Regnskap og revisjon HIØ % Figur 6.1: Oversikt over de tyve mest populære studievalgene til personer med bosted i Østfold. Kilde: SO møtttall Tabellen viser en oversikt over de tyve mest populære studiene for søkere som har Østfold som bostedsfylke. På de fire øverste plassene finner vi fire ulike helse- og sosialutdanninger ved Høgskolen i Østfold, med sykepleierutdanningen på topp. Dette harmonerer godt med etterspørselen i arbeidsmarkedet etter sykepleiere i Østfold. NAV sin bedriftsundersøkelse for Østfold for 2017, viser at sykepleiere topper statistikken over etterspurt arbeidskraft. Samtidig ser vi også at økningen i antallet østfoldinger som søker seg til sykerpleierutdanningen ved HIOA, har tilsvarende økning som til sykepleierutdanningen her på høgskolen. Antallet primærsøkere til arbeids- og velferdsfag med Østfold som hjemfylke, har økt med hele 90 % fra 2016 til Ellers kan man merke seg østfoldinger som ønsker å studere til politi ved Politiskolen i Oslo og jus ved Universitetet i Oslo har gått kraftig tilbake, samtidig som kriminologi ved UiO har fått en god vekst. Rettsvitenskapstudiene ved Universitetet i Bergen og siviløkonomutdanningen ved Handelshøyskolen i Bergen fått en betydelig vekst i søkere fra Østfold. Totalt sett ser vi at «søkerlekkasje» av østfoldinger til studier utenfor høgskolen, stort sett går til studier som høgskolen ikke tilbyr. 9

10 6.2 Søkere til Høgskolen i Østfold - hjemstedsfylke Søkerens fylke Primærsøkere 2016 Primærsøkere 2017 Endring Østfold % Oslo % Akershus % Vestfold % Buskerud % Rogaland % Hedmark % Hordaland % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Telemark % Troms % Oppland % Ukjent % Nord-Trøndelag % Vest-Agder % Nordland % Finnmark % Sogn og Fjordane % Aust-Agder % Figur 6.2: Oversikt over primærsøkere til Høgskolen i Østfold fordelt på hjemstedsfylke. Kilde: SO Tabellen viser hjemfylket til primærsøkere til grunnstudier ved Høgskolen i Østfold. Gjør vi tallene om til prosent, vil vi se at 70 % av primærsøkerne til studier ved høgskolen, oppgir Østfold som sitt bostedsfylke. 29 % oppgir et annet fylke i Norge, mens 1% har ført opp ukjent/utenlandsk. Som tidligere tallfestet, fikk høgskolen 266 flere primærsøkere gjennom Samordna opptak i 2017 enn i Tabellen viser at en god del av disse søkerne kom fra Oslo (71stk), men samtidig var også over halvparten av disse fra Østfold (147stk). Dersom vi ser på tallene fra det lokale opptaket, kommer vi frem til at 51 % av primærsøkerne oppgav Østfold som sitt hjemfylke, 45 % oppgav et annet fylke og 3 % førte opp ukjent/utlandet. Årsaken til at prosentandelen med Østfold som bostedsfylke er lavere i det lokale opptaket enn i det nasjonale, kan langt på vei skyldes de nettbaserte språkstudiene som blir utlyst i det lokale opptaket. Her er det mange søkere som ikke er bosatt i Østfold. 6.3 Utenlandske søkere Høgskolen i Østfold har ikke stor pågang av utenlandske søkere til våre grunnutdanninger i det nasjonale opptaket. Når vi ser på dataene som blir hentet ut av FS og fra Samordna opptak, må det vektlegges at disse opplysningene er såkalt «egenrapportering» fra søkerne og ikke hentet ut i fra offentlige registre. I årets nasjonale opptak ser vi at det var totalt 41 primærsøkere som oppgav et annet statsborgerskap enn norsk. Av disse var det kun 14 stykker som kvalifiserte for opptak til studiene som de hadde søkt på. Dersom vi ser på antallet studenter som møtte til studiestart på grunnutdanningene med et annet statsborgerskap enn norsk, er vi likevel oppi 60 studenter. Årsaken til dette kan skyldes at flere av disse søkerne ikke hadde Høgskolen i Østfold som sitt førstevalg, men har fått avslag på høyere prioriteter eller at de har søkt opptak gjennom restetorget på de studiene hvor det har vært mulig. 10

11 De utenlandske studentene som begynte på grunnstudier ved høgskolen i 2017 har en rekke ulike statsborgerskap, det er ikke noen nasjonaliteter som peker seg ut med et høyt antall studenter. Til tross for økt antall asylsøkere til Norge i 2015 og 2016, ser det ikke ut til at dette har påvirket studentmassen vår i særlig stor grad. Det var ingen nye studenter på grunnstudiene i år fra Syria eller Afghanistan, og det var kun en syrisk person som hadde søkt seg hit som sitt førstevalg. Dette kan ha mange årssakssammenhenger, men en mulig forklaring kan være at flyktningene som kom til Norge i denne perioden holder på å kvalifisere seg for høyere utdanning ved videregående skoler eller gjennom andre ordninger. Spesielt kravet om norsk-kunnskaper på et bestemt nivå, vil være en naturlig årsak til at flyktninger som ankom i 2015/2016 vil bruke noe tid på å kvalifisere seg for opptak til høgskolen i Østfold, på lik linje med andre læresteder i Norge. Av de 60 studentene med utenlandsk bakgrunn, var flest av dem fra Tyskland, 9 stk. Etterfulgt av Polen og Russland, med 4 stk studenter på grunnstudiene ved studiestart i Alder og kjønn 7.1 Aldersfordeling Tabellen under viser aldersfordelingen til primærsøkerne til grunnstudier ved høgskolen i Østfold. Ikke overraskende er det flest søkere som er i alderen 20 til 21 år. Over halvparten av søkerne til grunnstudiene er 23 år eller yngre. Grunnskolelærerutdanningene 1-7 trinn (75%)og 5-10 trinn (71%), «Kroppsøving og idrett» (69%) og «Digitale medier og design» (63%) er de tre studiene med flest søkere som er 21 år eller yngre. Dette samsvarer i stor grad med aldersfordelingen for 2016, i 2016 hadde også grunnskolelærerutdanningene og studiene ved Avdeling for informasjonsteknologi de yngste søkerne Primærsøkere grunnstudier - aldersfordeling Figur Alder for primærsøkere til Høgskolen i Østfold i Samordna opptak til grunnstudier Tallene hentet 15.juli. I andre enden av skalaen, finner vi årsstudiene i språk: fransk, spansk, tysk. Disse studiene har de eldste søkerne også i år, hvor drøyt over halvparten av studentene på disse studiene er 30 år eller mer. Også årsstudiene i matematikk (58%) og norsk (66%) har en høy andel søkere over 30 år. 11

12 Aldersfordelingen i de lokale opptakene til spesialordningene for ingeniør- og sivilingeniørutdanninger (FKT) og lokalt opptak til videreutdanninger og mastergrader (LOK) ser betydelig annerledes ut: FKT LOK Figur 7.2: Aldersfordeling for primærsøkere til Høgskolen i Østfold: FKT og LOK. Kilde: FS, etter opptakets slutt, 1.sep) Aldersfordelingen her viser at et betydelig antall av søkere over 40 år søker seg til videreutdanninger og mastergrader. Dette samsvarer med funnene fra opptaket i Studiet med den høyeste gjennomsnittsalderen i LOK er Masterstudium i norsk i skolen, med 65% av primærsøkere som er over 40 år. Også Tysk påbyggingsstudium og Spansk påbyggingsstudium har en stor andel primærsøkere over 40 år, henholdsvis 59 % for tysk og 57% for spansk. De yngste søkerne i det lokale opptaket har statsvitenskap påbyggingsstudium, med 67% av primærsøkerne under 25 år, sammen med søkerne til «Master in Applied Computer Science». FKT har en helt annen aldersfordeling, mer lik aldersfordelingen til søkerne i det nasjonale opptaket til grunnstudier. Disse studiene har som mål å kvalifisere søkerne for å studere videre på ingeniørstudier. Søkerne her mangler generell studiekompetanse eller fordypning i realfag, som kreves for å få direkte opptak til bachelorstudiene innenfor ingeniørfag. 12

13 7.2 Kjønn Diagrammet viser kjønnsfordelingen for primærsøkere til alle studiene ved Høgskolen i Østfold. 63 % av søkerne var kvinner og 37 % menn. Dette er en økning i prosentandelen kvinnelige søkere med 1 % sammenlignet med Kjønnsfordeling primærsøkere for alle opptak 37% 63% Kvinner Menn Figur 7.3: Kjønnsfordeling for primærsøkere til alle opptaksordningene ved Høgskolen i Østfold Tallene er hentet fra Samordna opptak 15.juli og fra FS for LOK/FKT ved opptakets slutt 1.sep Samordna opptak delte ut 59, 2 % av tilbudene om studieplass til grunnstudier til kvinner i Sammenligner vi dette kun med primærsøkerne til grunnstudier ved Høgskolen i Østfold i 2017, som har en prosentvis kjønnsfordeling som er akkurat lik den totale kjønnsfordelingen ved høgskolen, vil vi kunne anta at høgskolen har en større andel kvinnelige søkere enn landsgjennomsnittet såfremt det er et omtrentlig samsvar mellom søkere og utsendte tilbud. Det lokale opptaket (LOK) har en litt annerledes kjønnsfordeling av søkere enn det totale gjennomsnittet for høgskolen. Her er kvinneandelen på hele 73 %. Dette skyldes at flere av videreutdanningene og masterstudiumene som tilbys i LOK, tradisjonelt har vært innenfor fagområder som er såkalt «kvinnedominerte». Det vises også i statistikken at søkerne til høgskolen er «tradisjonelle» i sitt valg av studier. Det er overvekt av kvinner som søker seg til helse- og sosialfaglige utdanninger, mens menn dominerer blant søkerne til ingeniørutdanningene. 13

14 Prosent 27% 73% Kvinner Menn Figur 7.4: Kjønnsfordeling for primærsøkere til LOK Kilde: FS, etter opptakets slutt, 1.sep Kjønnsfordelingen til spesialordningene for ingeniør- og sivilingeniørutdanninger (FKT) viser tydelig dette bildet. Her er det kun 17 % kvinnelige søkere. Kjønnsfordeling FKT 17% 83% Kvinner Menn Figur 7.5: Kjønnsfordeling for primærsøkere til FKT Kilde: FS, etter opptakets slutt, 1.sep 8. Studieplasser, tilbud og restetorg Når vi ser på antallet tilbud som er gitt ut i forhold til antallet studieplasser, topper ØSS antallet tilbud med 2,5 stk tilbud pr. plass. IR har færrest, det har blitt gitt ut 1,5 stk tilbud pr.plass. I gjennomsnitt har høgskolen gitt ut 1,61 tilbud pr. studieplass i Gjennomsnittet i 2015 var 1,41 stk tilbud pr. studieplass, og i ,48. Avdeling Studieplasser Tilbud Antall tilbud pr. plass 14

15 IR ,5 HS ,7 LU ,8 ØSS ,5 IT ,2 Figur 8.1: Studieplasser pr. avdeling, antall utsendte tilbud om studieplass og antall tilbud pr. plass. Kilde: FS Årsaken til at det har blitt gitt ut ulike antall tilbud pr studieplass kan skyldes en rekke ulike faktorer. For eksempel har HS og LU begrensninger på hvor mye det er ønskelige å overbooke i forhold til antall studieplasser, ettersom flere av studiene har begrensninger i forhold til praksisplasser. Dermed blir man mer restriktive i utsendelsen av tilbud om studieplass. ØSS, IR og IT har ikke samme problematikken knyttet til dette. ØSS har en god del nettbaserte studier, hvor konsekvensene ved å overbooke er minimal og dermed sendes det ut mange tilbud. Dette samme gjelder studiet IKT for lærere. Samtidig er det også slik at ikke alle studier har et høyt nok antall kvalifiserte søkere, slik at det ikke er mulig å fylle studieplassene. Antallet studier som en avdeling har utlyst på restetorget, vil påvirke antallet tilbud. Når man sender ut tilbud til søkere gjennom restetorget er sannsynligheten for at personen takker nei til studieplasssen større og mengden søkere som ikke kvalifiserer øker. Dermed må man sende ut flere tilbud for å få kvalifiserte søkere som takker ja til plassen. I det nasjonale opptaket skyldes dette til dels organiseringen av restetorget. Ordningen går ut på at søkeren kan føre opp hele ti studier når personen søker opptak gjennom restetorget. Deretter vil alle lærestedene som har ledige studieplasser og hvor søkeren kvalifiserer for opptak, sende personen tilbud om studieplass. Med en slik ordning er det naturlig at det vil bli sendt ut ganske mange tilbud om studieplass, hvor søkeren deretter takker nei til plassen eller ikke møter til studiestart. I det lokale restetorget kan søkeren kun føre opp tre studieønsker, og her er også utvalget av studier langt mindre enn gjennom det nasjonale restetorget. Tabellen under bekrefter at det er flere som takker ja til tilbud gjennom det lokale restetorget og møter til studiestart, enn gjennom det nasjonale restetorget. Samtidig viser også tabellen at det generelt faller bort studenter i perioden mellom at de sier ja til tilbud om plass og frem til oppmøtetidspunktet ved studiestart. Avdeling LOK/FKT - tilbud NOM - tilbud Antall studierrestetorg Ja- LOK/FKT Ja-NOM Møtt LOK/FKT Møtt NOM IR IT LU HS ØSS Figur 8.2: Oversikt over antall studier som har blitt publisert på restetorget, antall tilbud som har blitt gitt ut til restetorg-søkere, antallet som har takket ja til tilbud og antall møtt. Kilde: FS Tabellen over viser at LU har flest antall tilbud gjennom restetorgene, og avdelingen har også det høyeste antallet studier utlyst på restetorget. Av de 188 tilbudene sendt ut i lokalt opptak, er hele 69 stk av disse til studiet IKT for lærere. LU fikk god uttelling for antallet tilbud som ble sendt ut fra det lokale restetorget, 126 av 188 søkere møtte til studiestart. I det nasjonale restetorget møtte derimot kun 30 av de 113 som fikk tilbud om studieplass. Som vist over var det ØSS som hadde flest utsendte tilbud pr. studieplass, 2,5 stk. Her ser vi at det gjennom restetorgene totalt ble sendt ut 173 tilbud om studieplass. Dette antallet er lavere enn på LU, som hadde totalt 257 utsendte tilbud. Årsaken til at det ble sendt ut såpass mange tilbud til 15

16 studieplasser på ØSS i det sentrale opptaket og gjennom lokalt opptak, skyldes at man har overbooket kraftig på de nettbaserte språkstudiene. LU hadde, som vist over, 1,8 antall tilbud pr. studieplass, dette til tross for det høyeste antallet utsendte tilbud på restetorget. Ut i fra dette ser man at det er flere forklaringsfaktorer på hvorfor noen avdelinger har et betydelig antall flere utsendte tilbud pr. studieplass enn andre. Ledelsen ved høgskolen har også bevisst ønsket seg en betydelig økning av utsending av tilbud om studieplass i hovedopptaket. Ved å tilby studentene studieplass i hovedopptaket, antar man at antallet studenter som takker ja til plassen og møter til studiestart øker. Det er vanskeligere å rekruttere nye studenter jo senere i opptaksprosessen man tilbyr studieplass. Tabellen under fra årets opptak illustrerer opptaksprosessen: Fra søker til møtt - pr.avdeling IR HS LU ØSS IT 1 pri søkere Tilbud Ja Møtt pri søkere Tilbud Ja Møtt Figur 8.3: Oversikt over primærsøkere, antall tilbud, antall ja-svar og antall møtt. Kilde: FS 9. Oppnåelse av opptaksmål pr.avdeling Da det lokale opptaket var avsluttet 1.september, var det 82 kvalifiserte personer som sto på venteliste til studier ved høgskolen sto på venteliste i SO ved opptakets slutt 1.september. Personene som sto på venteliste i NOM, sto ikke nødvendigvis kun på venteliste ved Høgskolen i Østfold, men kunne også ha ventelisteplass på opptil ni andre læresteder. I det følgende skal vi se nærmere på de ulike avdelingene i forhold til antall nye studenter som møtte til studiestart, opptaksmål og ventelister. Opptaksmål er det antallet nye studenter som bør være registrert som møtt pr Opptaksmålet er veiledende og er et uttrykk for et minimumstall som må tas opp for å nå det totale måltallet for avdelingen. I det følgende vil rapporten ta for seg de ulike avdelingene og tallene deres knyttet til opptaksmålene. Studier som ikke har et lavere antall studenter som har møtt til studiestart enn opptaksmålet er markert i de følgende tabellene. 9.1 Avdeling for ingeniørfag 16

17 Studieplasser 2017 Møtt 2017 Møtt 2016 Differanse Venteliste hovedopptak Venteliste opptak avsluttet IR Ingeniørfag - bygg (inkl. TRESS), bachelor bachelor bachelor Ingeniørfag - ind. design (inkl. TRESS), bachelor Ingeniørfag - kjemi (inkl. Y-veien) - IA Bioingeniør, bachelor (2015 &2014 inkl.y-veien) Innovasjon og prosjektledelse, bachelor Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning Realfagskurs (lokalt vinteropptak) Figur 9.1: Opptaksmål for 2017, antall studenter som møtte i 2016 og 2017, og venteliste. Kilde: DBH og FS Tabellen viser at de fleste av studiene på IR klarte å innfri opptaksmålene sine i 2017 med relativt god margin. Det var kun forkurset og realfagskurset som ikke fikk et så høyt antall nye studenter som man hadde ønsket seg, fordi det ikke var flere kvalifiserte søkere. Likevel ser vi at det er en solid økning i antallet som møtte på realfagskurset i 2017 kontra Totalt sett fikk også avdelingen en økning i antallet nye studenter i 2017 i forhold til 2016, 42 stk. Tre av studiene ved IR hadde venteliste etter at hovedopptaket var kjørt; Bachelor i bioingeniør, Bachelor i innovasjon og prosjektledelse, samt Bachelor i ingeniørfag - bygg. De to førstnevnte hadde fremdeles venteliste ved opptakets slutt. 17

18 9.2 Avdeling for lærerutdanning Studieplasser 2017 Møtt 2017 Møtt 2016 Differanse Venteliste hovedopptak Venteliste opptak avsluttet LU Grunnskolelærerutdanning, trinn Grunnskolelærerutdanning, trinn Barnehagelærerutdanning, bachelor (heltid) Barnehagelærerutdanning, bachelor (deltid) Kroppsøvning og idrett, årsstudium Kunst og håndverk, årsstudium Matematikk, årsstudium Trukket 9 - Musikk, årsstudium Naturfag, årsstudium Norsk, årsstudium Religion, livssyn og etikk, årsstudium Samfunnsfag, årsstudium Idrett påbyggingstudium Trukket - - IKT-for lærere Kunst og håndverk Matematikk Matematikk 2 Trukket 1-1 Naturfag Naturfag Norsk Norsk Religion, livssyn og etikk Religion, livssyn og etikk Norsk påbygg Pedagogisk veiledning Praktisk-pedagogisk utdanning (heltid) Praktisk-pedagogisk utdanning (deltid) Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag masterstudium Norsk i skolen, master Spesialpedagogikk, masterstudium Avdeling for lærerutdanning fikk en økning i antallet studenter som møtte til studiestart med 8 %. Barnehagelærerutdanningene på heltid og deltid bidro godt til denne økningen, begge disse hadde også ventelister ved opptakets slutt. Grunnskolelærerutdanningene fikk flere studenter i 2017, men til tross for en økning i antallet nye studenter i 2017, klarte ikke grunnskolelærerutdanningen 1-7 trinn å nå opptaksmålet sitt år heller. Årsstudiene ved LU fikk samlet sett nedgang i årets opptak, og oppnådde dermed ikke sitt samlede opptaksmål på 120. Matematikk ble trukket før hovedopptaket, ettersom det var få søkere til studiet, noe som kan forklare noe av den samlede nedgangen til årsstudiene. Halvårsstudiene/påbyggingstudiene har også et samlet opptaksmål på 60 studieplasser. IKT for lærere fikk mange nye studenter i 2017 (106stk), og bidro dermed sterkt til at opptaksmålet ble nådd. De øvrige av disse studiene fikk få søkere, og matematikk 2 og idrett påbyggingsstudium ble trukket. Praktisk-pedagogisk utdanning på deltid fikk som tidligere beskrevet en stor nedgang i primærsøkerantallet i 2017, likevel endte studiet opp med omtrent det samme oppmøtetallet i 2017 som i Masterstudium i norsk i skolen ble for første gang utlyst i år, men nådde dessverre ikke opptaksmålet sitt på 20 studieplasser. 18

19 9.3 Avdeling for helse- og velferd Studieplasser 2017 Møtt 2017 Møtt 2016 Differanse Venteliste hovedopptak Venteliste opptak avsluttet HV Barnevern, bachelor Sosialt arbeid, bachelor Sykepleier, bachelor (heltid) Vernepleie, bachelor (heltid) Vernepleie, bachelor (deltid) - IA Arbeids- og velferdsfag, bachelor Akuttgeriatri, videreutdanning - IA Akuttsykepleie, videreutdanning - IA Anestesisykepleie, videreutdanning - IA 9-9 Intensivsykepleie, videreutdanning - IA Operasjonssykepleie, videreutdanning - IA Tiltak mot vold i nære relasjoner, videreutdanning IA videreutdanning - IA Psykisk helsearbeid, videreutdanning - IA Psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis, master IA 33 master - IA Samordning av helse- og velferdstjenester, master Avansert sykepleie ved kronisk sykdom, master IA Avdeling for helse- og velferd hadde som tidligere beskrevet, 10 % økning i antallet primærsøkere fra 2016 til Likevel blir antallet nye studenter i 2017 lavere enn i 2016, ettersom færre studier var utlyst i Videreutdanningene innen sykepleie ble lyst ut i det lokale vinteropptaket i 2017, men studentene møter først på studiene i januar 2018 og regnes derfor inn i møtt-tallene for neste år. Ved studiestart er i 2017 var det 577 nye studenter som møtte til de totalt 465 studieplassene som var opptaksmålet. Samtlige av høgskolens studier ved HV-avdelingen som ble utlyst i SO hadde venteliste. Avdelingens totale venteliste rett etter at hovedopptaket var kjørt var 4006 personer, dette ble redusert til 2729 personer ved opptakets slutt 1.september. Det var kun videreutdanningen i tiltak mot vold i nære relasjoner som ikke nådde opptaksmålet på 30 studenter. Dette kan virke underlig, i og med at studiet hadde venteliste da opptaket var avsluttet 1.september. Årsaken til dette skyldes at studiet hadde første samling etter 1.september, og dermed var det vanskelig å fylle opp plassene til personene som hadde takket ja til studieplass, men likevel ikke møtte til studiestart ettersom opptaket da var formelt avsluttet. Opptakskontoret og avdelingen vil finne en praktisk løsning på dette ved neste opptak, slik at opptaksmålet vil bli nådd dersom dette er mulig. Som tabellen viser, har sykepleierstudiet ingen problemer med å fylle opp studieplassene sine. Fra 2019 vil Kunnskapsdepartementet innføre skjerpede opptakskrav til studiet, slik at man må ha karakter 3 i norsk og matematikk for å kvalifisere for opptak. Våren 2017 fikk Samornda opptak i oppgave av departementet å komme med en utredning knyttet til en eventuell innføring av nye karakterkrav ved opptak til bachelor i sykepleie. Utredningen tok for seg effektene av innføring av nytt opptakskrav om minimum karakter 3 i fellesfag norsk fra videregående og karakter 3 i fellesfag matematikk. Eventuelt kunne man se bort ifra matematikk-kravet, dersom man hadde bestått programfag i matematikk på videregående. Utredningen fra Samordna opptak tar for seg studenter som startet på sykepleierstudiet i 2016, og som hadde elektroniske vitnemål fra videregående skole. For Høgskolen i Østfold ville tallene for nye sykepleierstudenter sett slik ut for 2016 dersom kravene til norsk og matematikk hadde vært gjeldende: 19

20 Antall møtt Antall møte som innfrir kravene Andel møtte som innfrir kravene % Tabellen viser altså at 166 personer som møtte til studiestart på sykepleien i 2016 hadde elektronisk vitnemål fra videregående, og av disse innfrir 118stk/ 71 % de nye kravene. Det er 37 personer som startet på studiet i 2016 som ikke hadde digitale vitnemål. Tallene kan likevel gi oss en pekepinn på hvordan situasjonen ville sett ut dersom kravene var innført i Avdeling for informasjonsteknologi Studieplasser 2017 Møtt 2017 Møtt 2016 Differanse Venteliste hovedopptak Venteliste opptak avsluttet IT Digitale medier, bachelor Ingeniørfag- data (inkludert tress og Y-vei) Informatikk, bachlor Informasjonssystemer, bachelor Informasjonsteknologi, årsstudium Master in Applied Computer Science, deltid 5 IA 5 Master in Applied Computer Science, heltid utlysning 25 6 IA Avdeling for informasjonsteknologi fikk hele 19 % økning i antallet studenter som møtte til studiestart i Alle studiene fikk i realiteten en økning, ettersom man på Masterstudiumet i applied computer science hadde delt inn opptaket til heltidsutdanningen i to: et ordinært opptak og et internasjonalt opptak. Dette ble gjort av praktiske hensyn i forbindelse med opptaket. Bachelor i informatikk og bachelor i ingeniørfag data fikk en solid økning i studentantallet i Disse to studiene hadde sammen med Bachelor i informasjonssystemer og Årstudium i informasjonsteknologi, venteliste etter hovedopptaket og venteliste da opptaket var sluttført 1.september. 20

21 9.5 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag Studieplasser 2017 Møtt 2017 Møtt 2016 Differanse Venteliste hovedopptak Venteliste opptak avsluttet ØSS Økonomi og administrasjon, bachelor Revisjon og regnskap, bachelor Internasjonal kommunikasjon, bachelor Samfunn, språk og kultur, bachelor Bedriftsøkonomi, årsstudium Statsvitenskap, årsstudium Engelsk, årsstudium Fransk, årsstudium Spansk, årsstudium Tysk, årsstudium Engelsk for lærere 1 - IA Engelsk, påbyggingsstudium Fransk, påbyggingsstudium Spansk, påbyggingsstudium Statsvitenskap, påbyggingsstudium Tysk, påbyggingsstudium Organisasjon og ledelse, masterstudium masterstudium Også for ØSS økte antallet nye studenter i 2017 kontra Oppgangen var på 12 %. Det var Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur og Masterstudium i fremmedspråk i skolen som hadde den største økningen i studentantallet. De to bachelorgradene innen økonomi fikk også et godt oppmøte av nye studenter i år, og hadde et betydelig antall søkere på venteliste etter hovedopptaket. Det samme hadde masterstudiet i organisasjon og ledelse. 10. Bachelorstudium i kjemi Bachelor i kjemi ble ikke utlyst i årets opptak. Utlysning av denne studiet har vært diskutert i flere år ut ifra de relativt lave søkertallene til studiet. Som tabellen under viser var det 21 studenter som møtte til studiestart på dette bachelorprogrammet i 2015 og 13 i I 2017 ble det ikke utlyst opptak til bachelor i kjemi. 1-pri pri 2016 Møtt 2015 Møtt 2016 Kjemi Kjemi-Tress Kjemi-Y Figur 10.1: Primærsøkere til de ulike kjemi-variantene i 2015 og 2016, samt antall som møtte til studiestart. Kilde: FS etter opptakets slutt, 1.sep Det er flere læresteder i Norge som tilbyr bachelorgrader innen kjemi, men det er få som tilbyr opptak til kjemistudier gjennom Y-veien. Så vidt vi har klart å kartlegge, er det kun Høgskolen i Sør- Øst Norge og Universitetet i Tromsø som tilbyr dette for studieåret 2018/2019. Tall fra DBH for 2017 viser at det var 22 personer som møtte til studiestart ved Høgskolen i Sør-Øst Norge på bachelorgraden deres i «Ren energi og prosessteknologi Y-veien». Det ser ikke ut til at 21

22 dette studiet har hatt opptak i årene forut for årets opptak. Ved Universitetet i Tromsø finner vi en «Bachelor i prosess- og gassteknologi». Her kunne man kvalifisere seg via ordinært opptak, men også gjennom Y-veien. Det ser ikke ut til at studiet har hatt opptak i 2017, men at det er planer om å utlyse dette i I 2015 var det totalt 19 personer som møtte til studiestart på dette studiet, det er uvisst hvor mange av de 19 personene som hadde fått opptak gjennom Y-veien. I 2016 var det totalt 5 personer som fikk opptak til samme bachelorgraden. Samme år ble det også utlyst til bachelorgrad som het «Prosesssteknologi». Totalt var det 18 personer som møtte til studiestart på dette studiet. Av de 18 som møtte, var det fire personer som fikk opptak gjennom tresemesterordningen og kun en gjennom Y-veien. Utdanningsinstitusjon NMBU Kjemi Kjemi og bioteknologi UIO Kjemi HIOA Bioteknologi og kjemi Høgskolen i Telemark/Høgskolen i Sør-Øst Norge Gassteknologi/gass- og energiteknologi Ren energi- og prosessteknologi Y-veien 22 Universitetet i Tromsø Prosess- og gassteknologi. Y-veien og ordinær 19 5 Prosessteknologi, ordinær 13 Prosessteknologi, tresemesterordningen 4 Prosessteknologi, Y-veien 1 Kjemi Figur 10.2: Antall nye studenter som møtte til studiestart på kjemirealterte grunnstudier ved de ulike lærestedene. Kilde: DBH Tabellen over gir en oversikt over antallet nye studenter som møtte til studiestart på kjemi-relaterte grunnstudier ved de ulike lærestedene i nærområdene til Høgskolen i Østfold i årene 2013 til og med Tromsø er inkludert ut ifra de forholdene som ble beskrevet over. Ved samtlige av lærestedene i tabellen er det en nedgang i antallet studenter som har møtt til studiestart dersom man ser perioden under ett. Samtidig viser tallene fra NMBU at det er svingninger i løpet av de fem årene som tabellen viser, hvor NMBU hadde sitt «toppår» i 2016, før antallet nye studenter synker betydelig i årets opptak. 11. Praktisk-pedagogisk utdanning - allmennfag Søkertallene til Praktisk-pedagogisk utdanning - allmennfag (PPU)har økt betraktelig i 2016 og Det skyhøye antallet kvalifiserte primærsøkere i 2016, skyldes nok at det først var besluttet at 2016 var det siste året med de «gamle» opptakskravene. Det vil si siste året man kunne kvalifisere seg for opptak uten å ha en mastergrad/hovedfag. Rett før opptaket ble gjennomført kom det beskjed fra departementet om at de nye opptakskravene først skulle bli gjeldende fra Det vil derfor være rimelig å anta at det høye søkerantallet vil fortsette i Deretter vil antageligvis 22

23 søkerantallet synke betydelig i opptaket Primærsøkere til PPU PPU deltid PPU heltid PPU deltid PPU heltid PPU deltid PPU heltid pri søkere Kvalifiserte Figur 11.1: Antall primærsøkere til PPU og antallet kvalifiserte primærsøkere. Årene 2015, 2016 og Kilde: FS, ved hovedopptaket I denne sammenheng er det derfor interessant å se på hvor mange av de kvalifiserte søkerne til PPU, både heltid og deltid, i 2015, 2016 og 2017 som hadde mastergrad eller hovedfag. Dette kan si noe om hvordan søkermassen vil bli i årene etter 2018 med de endrede opptakskravene. Kvalifiserte søkere til PPU PPU deltid PPU heltid PPU deltid PPU heltid PPU deltid PPU heltid Kvalifiserte Kvalfiserte med master/hovedfag Figur 11.2: Antallet kvalifiserte søkere til PPU heltid og deltid. Antallet av de kvalifiserte som har master/hovedfag 23

24 Grafene over viser at søkerantallet til allmennfaglig PPU i årene etter 2018 antageligvis vil falle dramatisk. I hvert fall dersom vi skal gå ut i fra at personer som ikke er kvalifiserte, heller ikke søker seg til studiet i særlig stor grad. I 2015 hadde 17 % av de kvalifiserte primærsøkerne master/hovedfag, i % og 2017 hadde den høyeste andelen med 20 %. 24