MØTEINNKALLING. Utval: Formannskapet Møtedato: Møtestad: Ingebrigt Davik-huset, Brattvåg Møtetid: Kl. 12:45

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utval: Formannskapet Møtedato: Møtestad: Ingebrigt Davik-huset, Brattvåg Møtetid: Kl. 12:45 NB! Det vil i møtet bli ei oppfølgjing av handlingsprogram- og økonomiplanarbeidet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf (00), slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. Dokument som ikkje er utsendt, kan du få kopi av på rådhuset. Dokument som ikkje er offentlege, vil bli utleverte i møtet. Dersom medlemmene på førehand ønskjer å gjere seg kjent med innhaldet i desse dokumenta, er dei tilgjengelege på rådhuset. Haram kommune Bjørn Sandnes ordførar Elin A. Moen sekretær

2 Sakliste Sak nr. Saktittel 037/13 Godkjenning av møtebok /13 Årsmelding /13 Kommunerekneskapen 2012

3 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet /13 Elin A. Moen Avgjerd av: Formannskapet Godkjenning av møtebok Arkiv: 033 Arkivsaknr 13/609 Framlegg frå Rådmannen: Møtebok frå møtet vert godkjent. Vedlegg: FS

4 PROTOKOLL Formannskapet Møtedato: Møtetid: Kl. 12:45 16:40 Møtestad: Ingebrigt Davik-huset, Brattvåg Saksnr.: 026/13-036/13 Medlemmer: H Bjørn Sandnes FRP Svein Harsjøen AP Trond Seth H Rolf Longva SP Vebjørn Krogsæter -- Bente Åkre Rogne UAVH Astrid Ahrens Varamedlemmer: KRF Andreas Peter Hellevik V Ole Johan Høyberg Forfall: KRF Åge Vikestrand H Ewa Hildre Av 9 medlemmer møtte: 7. Totalt frammøtte: 9 Møteleiar: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Orientering: Sp.mål/interpell.: Diverse: Otdførar Bjørn Sandnes Rådmann Turid Hanken, utvalssekretær Elin A. Moen, stabsleiar Per Langnes. Elles møtte ulike einingsleiarar og saksbehandlarar i heile eller delar av møtet. Skriv av i sak 30/13 frå rådgjevar Kåre Beite. Presentasjon hovudtala i rekneskapen for Einingsleiar Kjell Sindre Johansen orienterte om vaktmeistertenestene i kommunen og om status vedk. sal av eigedomar. Økonomisjef Levi Lervik orienterte om hovudtala frå rekneskapen for Det var ikkje innkome skriftlege spørsmål til møtet. Innkallinga har vore kunngjort i avisa, og representantane har fått innkalling til møtet via e-post for nedlasting til lesebrett eller

5 pr. post. Det kom ikkje fram merknader til innkallinga. Sakliste med tilleggssakliste vart samrøystes godkjent.

6 Sakliste Sak nr. Saktittel 026/13 Referatsaker 027/13 Godkjenning av møtebok /13 Utvikling av kostnader og gebyr innanfor renovasjon og slam 029/13 Godkjenning avtale med Grytastranda Vassverk 030/13 Opptak i barnehagane Utviding av kapasiteten i Tennfjord barnehage 031/13 Utleigebustadar på Leite - Vollen bustadstiftelse 032/13 Uttale til søknad om samtykke til oreigning av grunn - Hildre og Brattvåg skyttarlag 033/13 Åpning av Flemsrenna - Uttale 034/13 Søknad om skjenkeløyve - Bari Pizza Bar AS 035/13 Synnalandsdalen, Brattvåg - utnytting 036/13 Ny struktur for næringsarbeid i Haram - Haram næring og innovasjonsforum

7 026/13: Referatsaker Framlegg frå Rådmannen: Referert sak vert teke til vitande. Protokoll frå møte i eldrerådet Behandling i Formannskapet den : Ordførar Bjørn Sandnes,H sette fram slikt tilleggsframlegg: Når det gjeld eldrerådsak 15/13 finn ikkje formannskapet å ta saka opp til behandling i denne omgong. Ved røysting vart rådmannen sitt framlegg med tilleggsframlegget frå B. Sandnes samrøystes vedteke. FS-026/13 Vedtak: Referert sak vert teke til vitande. Protokoll frå møte i eldrerådet Når det gjeld eldrerådsak 15/13 finn ikkje formannskapet å ta saka opp til behandling i denne omgong. 027/13: Godkjenning av møtebok Framlegg frå Rådmannen: Møtebok frå møtet vert godkjent. Behandling i Formannskapet den : Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS-027/13 Vedtak: Møtebok frå møtet vert godkjent. 028/13: Utvikling av kostnader og gebyr innanfor renovasjon og slam Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Kommunestyret tar saka vedk. utvikling av kostnadar og gebyr innanfor renovasjon og slam til orientering. Behandling i Formannskapet den : Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS-028/13 Tilråding: Kommunestyret tar saka vedk. utvikling av kostnadar og gebyr innanfor renovasjon og slam til orientering. 029/13: Godkjenning avtale med Grytastranda Vassverk Framlegg frå Rådmannen:

8 Formannskapet viser til kommunestyresak 15/13 og godkjenner avtale med Grytastranda Vassverk SA slik den er vedlagt saka. Behandling i Formannskapet den : Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS-029/13 Vedtak: Formannskapet viser til kommunestyresak 15/13 og godkjenner avtale med Grytastranda Vassverk SA slik den er vedlagt saka. 030/13: Opptak i barnehagane Utviding av kapasiteten i Tennfjord barnehage Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere følgjande vedtak: 1. Kommunestyret vedtek oppføring av midlertidig barnehagebygg ved Tennfjord barnehage, for å oppfylle kravet om rett til barnehageplass. 2. Finansiering av prosjektet og utvida drift vert å kome tilbake til i ei eiga budsjettrevideringssak. Behandling i Formannskapet den : Skriv frå rådgjevar Kåre Beite av Tennfjord barnehage/modulbygg kostnader vart delt ut i møtet. Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS-030/13 Tilråding: 1. Kommunestyret vedtek oppføring av midlertidig barnehagebygg ved Tennfjord barnehage, for å oppfylle kravet om rett til barnehageplass. 2. Finansiering av prosjektet og utvida drift vert å kome tilbake til i ei eiga budsjettrevideringssak. 031/13: Utleigebustadar på Leite - Vollen bustadstiftelse Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere følgjande vedtak: 1. Kommunestyret er positiv til Vollen bustadstiftelse sitt prosjekt Leite II, men finn ikkje å kunne imøtekomme søknaden om økonomisk medverknad etter same mønster som i 1999; til tomt og kommunaltekniske anlegg. 2. Kommunen viser til dei bustadsosiale utfordringane med å skaffe bustadar til m.a. flyktningar og andre vanskelegstilte, og vedtar at det kan inngåast avtale med Vollen bustadstiftelse om tildelingsrett i 20 år; som grunnlag for å søke høgst muleg tilskot frå Husbanken. Behandling i Formannskapet den : Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS-031/13 Tilråding:

9 1. Kommunestyret er positiv til Vollen bustadstiftelse sitt prosjekt Leite II, men finn ikkje å kunne imøtekomme søknaden om økonomisk medverknad etter same mønster som i 1999; til tomt og kommunaltekniske anlegg. 2. Kommunen viser til dei bustadsosiale utfordringane med å skaffe bustadar til m.a. flyktningar og andre vanskelegstilte, og vedtar at det kan inngåast avtale med Vollen bustadstiftelse om tildelingsrett i 20 år; som grunnlag for å søke høgst muleg tilskot frå Husbanken. 032/13: Uttale til søknad om samtykke til oreigning av grunn - Hildre og Brattvåg skyttarlag Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Kommunestyret viser til reguleringsplan m/føresegner for skytebane på Hildre, vedtatt , og har ikkje merknadar til at det vert gitt samtykke til oreigning i samsvar med planen. Behandling i Formannskapet den : Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS-032/13 Tilråding: Kommunestyret viser til reguleringsplan m/føresegner for skytebane på Hildre, vedtatt , og har ikkje merknadar til at det vert gitt samtykke til oreigning i samsvar med planen. 033/13: Åpning av Flemsrenna - Uttale Framlegg frå Rådmannen: Haram formannskap er positiv til arbeidet med å få gjenåpna Flemsrenna i Haram kommune. Renna har betydning som kulturminne, samtidig som ei gjenåpning kan ha betydning for næringsutvikling og miljøet i området. Kommunen tar ikkje stilling til eventuell økonomisk medverknad no, men vil ta stilling til det dersom konkret søknad vert lagt fram seinare. Behandling i Formannskapet den : Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS-033/13 Vedtak: Haram formannskap er positiv til arbeidet med å få gjenåpna Flemsrenna i Haram kommune. Renna har betydning som kulturminne, samtidig som ei gjenåpning kan ha betydning for næringsutvikling og miljøet i området. Kommunen tar ikkje stilling til eventuell økonomisk medverknad no, men vil ta stilling til det dersom konkret søknad vert lagt fram seinare. 034/13: Søknad om skjenkeløyve - Bari Pizza Bar AS Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet vil rå kommunestyret til å gjere slikt vedtak:

10 Haram kommunestyre vedtek å gi alminneleg skjenkløyve for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2 (som inneheld mindre enn 22 volumprosent alkohol) til Bari Pizza Bar AS i 1. og 2. etg. i lokala i Strandgt. 1. Erol Islek vert godkjent som styrar. Nuri Islek vert godkjent som vikar for styrar inntil vidare, men innan utgongen av året må det søkjast om godkjenning av vikar for styrar som er tilsett på skjenkestaden, eller arbeider i verksemda i kraft av eigarstilling slik det er krav om i 1-7c i alkohollova. Løyvet vert gitt på vilkår som nemnt i kap 2.3 i rusmiddelpolitisk handlingsplan vedteke i k.sak 34/12. Skjenketider vert fastsett i tråd med pkt Skjenkeavgift for 2013 vert fastsett til kr 4 050,-. Løyvet vert gitt for perioden fram til Kommunestyret føresett at lokala er godkjent av bygningsstyresmaktene. Behandling i Formannskapet den : Ved røysting vart rådmannen sitt framlegg tilrådd med 6 mot 3 røyster. FS-034/13 Tilråding: Haram kommunestyre vedtek å gi alminneleg skjenkløyve for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2 (som inneheld mindre enn 22 volumprosent alkohol) til Bari Pizza Bar AS i 1. og 2. etg. i lokala i Strandgt. 1. Erol Islek vert godkjent som styrar. Nuri Islek vert godkjent som vikar for styrar inntil vidare, men innan utgongen av året må det søkjast om godkjenning av vikar for styrar som er tilsett på skjenkestaden, eller arbeider i verksemda i kraft av eigarstilling slik det er krav om i 1-7c i alkohollova. Løyvet vert gitt på vilkår som nemnt i kap 2.3 i rusmiddelpolitisk handlingsplan vedteke i k.sak 34/12. Skjenketider vert fastsett i tråd med pkt Skjenkeavgift for 2013 vert fastsett til kr 4 050,-. Løyvet vert gitt for perioden fram til Kommunestyret føresett at lokala er godkjent av bygningsstyresmaktene. 035/13: Synnalandsdalen, Brattvåg - utnytting Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet ber om ei utgreiing om utnytting av utbyggingsområda i Synnalandsdalen. Utgreiinga skal vere grunnlag for vurdering av framtidig utbygging både av bustadar, bruk av sjukeheimstomta, og behov i skule- og idrettsområdet. Behandling i Formannskapet den : Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS-035/13 Vedtak: Formannskapet ber om ei utgreiing om utnytting av utbyggingsområda i Synnalandsdalen. Utgreiinga skal vere grunnlag for vurdering av framtidig utbygging både av bustadar, bruk av sjukeheimstomta, og behov i skule- og idrettsområdet. 036/13: Ny struktur for næringsarbeid i Haram - Haram næring og innovasjonsforum

11 Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere følgjande vedtak: 1. Haram kommunestyre støttar forslaget om ny modell for samordning av næringsarbeidet i Haram gjennom Haram Næring og Innovasjonsforum. 2. Kommunestyret godkjenner forslaget til nye vedtekter slik dei ligg føre vert vald som kommunens representant i det nye styret ut valperioden. Behandling i Formannskapet den : Varaordførar Svein Harsjøen,FRP kom med framlegg om val av ordføraren som kommunen sin representant i det nye styret ut valperioden. Ved røysting vart rådmannen sitt framlegg og framlegget frå S. Harsjøen samrøystes tilrådd. FS-036/13 Tilråding: 1. Haram kommunestyre støttar forslaget om ny modell for samordning av næringsarbeidet i Haram gjennom Haram Næring og Innovasjonsforum. 2. Kommunestyret godkjenner forslaget til nye vedtekter slik dei ligg føre. 3. Ordføraren vert vald som kommunens representant i det nye styret ut valperioden.

12

13 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret Per Langnes Formannskapet /13 Per Langnes Avgjerd av: Kommunestyret Årsmelding 2012 Arkiv: 210 Arkivsaknr 12/554 Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet vil rå kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Kommunestyret tek årsmeldinga for 2012 til vitande. Vedlegg: Årsmelding Haram kommune Saksutgreiing: Årsmeldinga for 2012 vert med dette lagt fram for formannskap og kommunestyre til handsaming. Kontrollutvalet sin uttale vil bli lagt fram i møtet. Rådmann Per Langnes Leiar Stab/støtte

14 ÅRSMELDING 2012 Side 1 av 48 sider

15 INNHALD 1 INNLEIING MEDARBEIDARUNDERSØKING. 8 3 INVESTERINGAR STYRINGSKORTET BRUKARPERSPEKTIVET - Innsats og resultat ØKONOMI OG RESSURSAR - Innsats og resultat MEDARBEIDARPERSPEKTIVET - Innsats og resultat PROSESS OG FORNYING - Innsats og resultat ANALYSE AV REKNESKAPEN DRIFTSREKNESKAPEN Driftsutgifter og inntekter Brutto driftsresultat Finansutgifter og inntekter Netto driftsresultat Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk Prioritering-utgifter pr. føremål Budsjettavvik INVESTERINGSREKNESKAP OG BALANSE Investeringar i anleggsmidlar Andre utgifter i investeringsrekneskapen Likviditet Finansiering Låneopptak i året og total gjeld ved ugangen av året ØKONOMISKE NØKKELTAL MIDLAR PLASSERT I AKSJAR, OBLIGASJONAR OG LIKVIDITETSFOND SAMANLIKNING AV KOSTRATAL Finansielle nøkkeltal Prioritering Dekningsgrad Produktivitet / einingskostnad Side 2 av 48 sider

16 1 INNLEIING Innleiing Rådmannen legg med dette fram årsmeldinga som del av det samla årsoppgjeret for Haram kommune Årsmeldinga skal gi ei tilbakemelding på driftsåret, og omtalar hovudtal i den økonomiske drifta og økonomisk utvikling, teneste- og forvaltningsproduksjonen og perspektiv på trekk i samfunnsutviklinga i året som ligg bak oss. Økonomi Rekneskapen for 2012 er gjort opp med eit samla overskot på kr 17, 5 mill kr. Overskotet kjem hovudsakleg som resultat av høgare avkastning på kapitalfondet enn budsjettert. Kommunen har eit rekneskapsmessig underskot frå 2011 som må dekkast inn i løpet av to år, og overskotet bidreg til å redusere dette monaleg. Etter resultatet i 2012 er udekka underskot frå 2011 på ca. 16 millionar kroner Rekneskapen viser at den ordinære drifta samla sett gjekk i balanse. Kommunen har totalt sett god budsjettkontroll. Det er likevel avvik på nokre av forvaltnings- og ansvarsområda i høve budsjettet. Ekstraordinært høge kostnader på nokre av tenesteområda og meirforbruk var varsla i 2.tertialrapport og i samband med budsjettprosessen for Innsparingar på andre forvaltningsområde bidrog til eit resultat i balanse. Driftseiningane vart pålagt generell sparing for å halde utgiftsnivået nede. Avviket (+/- )skuldast i hovudsak Høgare utgifter til barnehagesektoren enn budsjettert Høgare aktivitetsnivå i eldreomsorga enn budsjettert Høgare overføringskostnader til ÅRIM enn budsjettert Høgare utgifter til barnevern enn budsjettert Høgare inntekter i form av overføringar/ refusjonar enn budsjettert Lågare medfinansieringskostnad i sjukehus enn budsjettert Nokre av dei største avvika er på område der tenestene og finansieringssystemet er under omlegging. Finansieringsramma for samhandlingsreforma kjem om lag ut i balanse om ein ser sparte utgifter til innleggingar og overforbruket i omsorg under eit. Overforbruket i barnehagesektoren skuldast dels uforutseibare økonomiske tihøve. Kommunen har høgt fokus på å forbetre rutinane for intern budsjettkontroll, noko som også vil bli følgd opp i Systemet for oppgjer både knytt til samhandlingsreforma og ny finansieringsordning for barnehagesektoren ligg delvis utanfor kommunens kontroll og er såleis eit utfordring i økonomistyringa. Her har kommunane førebels ikkje gode nok system å forholde seg til, og prognosar gjennom året er svært usikre. Oppgjer og avrekning vert gjort etterskotsvis. Kommunen har dei siste åra vore gjennom ein prosess med økonomisk omstilling, som også er vidareført i Den budsjetterte bruken av finansmidlar til driftsformål er sterkt redusert som følgje av prosessen. Den økonomiske driftssituasjonen krev framleis eit sterkt omstillingsfokus, og driftsnivået må haldast stramt også i tida som kjem. Dette er ei krevjande utfordring, då talet på brukarar og etterspurnaden etter tenestene aukar utan at statlege rammeoverføringar ser ut til å auke tilsvarande. Finansieringsmodellen rundt barnehagereforma er framleis svært krevjande økonomisk med den strukturen kommunen har. Tenestetilbodet vil måtte tilpassast både geografisk etterspurnad og økonomiske rammevilkår i eit langt større tempo enn det som til no har vore mogleg, dersom dei økonomiske måla i økonomiplanperioden skal vere oppnåelege. Side 3 av 48 sider

17 Kommunen ligg også svært høgt på statistikken for lånegjeld pr innbyggjar. Kommunen planlegg fleire store investeringar. Gjeldsnivået tilseier at nye låneopptak bør vurderast nøye i høve konsekvensar for kommunens driftssituasjon i tida som kjem.. I 2013 er ein også avhengig av ei ekstraordinær høg avkastning på kapitalfondet for å nå budsjettmålet om inndekning av tidlegare års underskot. Tenesteproduksjon Kommunen har klart å oppretthalde tenestenivået på dei fleste kjerneområde trass økonomiske nedskjeringar i Kommunen meiner å ha eit rimeleg godt tilbod til innbyggjarane både kva gjeld kvalitet, omfang og tilgong til tenester. Det var knytt størst spenning til implementering av samhandlingsreforma frå 2012, og dei økonomiske utgiftene til vidare implementering av barnehagereforma. Kommunen har klart å innfri lovkrava på begge områda. Kommunen innfridde kravet om barnehageplass til alle med rett, men ikkje alle som ønskte barnehageplass. Dette var i tråd med den politiske målsettinga for Kommunen vedtok samhandlingsavtalar med Helseforetaket januar Overforbruket innan sektoren kan delvis knytast til volumauke i kommunalt ansvar. Ein må seie seg godt nøgd med resultatet når det gjeld evna til å ta i mot utskrivingsklare pasientar, berre 2 ekstra liggedøgn i sjukehus vart registrert. Det er også høgt fokus i inneverande år på å gi rett teneste og tenestenivå til den enkelte brukar. Ei organisatorisk tilpassing er gjort for å kunne ivareta dette på ein trygg og effektiv måte. Frå årsskiftet er det etablert eit felles tildelingskontor som ser ut til å fungere godt. Hildre skule vart nedlagt frå hausten Privatskule vart oppretta frå same tid. Dette medførte færre elevar og årsverk under kommunalt ansvar frå same tid. Søken etter kostnadseffektive løysingar bør ha høg prioritet i åra som kjem om ein skal ha mulegheit for å redusere einheitskostnadene meir. Kostra-tala viser at kostnadene pr innbyggjar er redusert på fleire av tenesteområda, men ligg framleis noko høgt i høve kommunar i same Kostra-gruppe når det gjeld produktivitet på sentrale område som skule og barnehage. I pleie- og omsorgssektoren tyder tala på at ein har klart å oppretthalde ei effektiv drift sjølv med implementering av samhandlingsreforma. Førebelse tal for kommunens medfinansieringsansvar for innlegging i sjukehus frå 2012, viser at dette ligg godt innan tildelte ressursar. Dette kan variere frå år til år, og kommunen kan i liten grad påverke dette på kort sikt. Førebyggjande arbeid er på sikt meint å redusere talet på innleggingar. Ressursar til folkehelsearbeid er lågare enn ønskeleg for å nå målsettingane her. Kommunens har elles høge utgifter innan helstenester,noko som mellom anna skuldast god legedekning. Som følgje av endringar i fastlegeforskrifta hausten 2012, inngjekk kommunen utvida interkommunalt legevaksamarbeid med verknad frå årskiftet Tilbodet er rekna som fullgodt til innbyggjarane, men medfører auka kostnader. Kommunen er deltakar i fleire interkommunale samarbeid. Samarbeidet mellom åtte kommunar om IKTdrift gjennom ekommune Sunnmøre vart forberedt med sikte på full integrert drift av IKT-systema frå Felles driftsløysingar er forventa å gi meir kostnadseffektive, sikrare og meir robuste driftsordningar. Kommunen deltok aktivt i prosjektet kompetanseløft barnevern for Sunnmøre, og innan oppvekst i regi av Sunnmøre Regionråd. Kommunen har hatt oppnemnte representantar i fleire interkommunale arbeidsgrupper og utval for å følgje opp arbeidet med Samhandlingsreforma. Side 4 av 48 sider

18 Satsinga på førebygging og tidleg innsats i høve barn og unge heldt fram i Dette er ei tverrfagleg langsiktig satsing der resultata er venta over tid. Kommunen er med i både ei lokal og regional satsing på dette området. Talet på sosialhjelpsmottakarar er framleis lågt i høve samanliknbare kommunar. Kommunen har nytta kvalifiseringsprogrammet i regi av NAV for å få folk i arbeid. Kommunen har i liten grad auka volumet i tenestene, og då berre på strengt lovpålagde område. Kommunen meiner likevel å ha eit rimeleg godt tilbod til innbyggjarane både kva gjeld kvalitet, omfang og tilgong til tenester. Kommunen fortsette arbeidet frå året før med å modernisere og effektivisere internproduksjonen, og nyttiggjere seg elektroniske løysingar. Arbeidet med effektivisering av arbeidsrutinar pågår framleis, men det er enno eit stykke fram til målet om ein fullelektronisk kommune er nådd. E-handelprosjektet i regi av innkjøssamarbeidet på Sunnmøre kom eit langt steg vidare, men vart ikkje fullført. Prosjektet er vidareført i Dette er forventa å gi varige innsparingar over tid. Det set kommunen også i stand til å ivareta aukande dokumentasjonskrav meir effektivt. Innføring av elektroniske samhandlingsverktøy innan helse- og omsorgssektorane starta opp i 2012, men vil få større effekt i løpet av Vedlikehald av kommunale bygg er ei stor utfordring, og ressursane er på langt nær i samsvar med behovet. Den fysiske tilstanden på fleire av kommunens bygningar er ikkje tilfredsstillande verken for brukarar eller tilsette. Det var ikkje rom for å utføre anna enn strengt tatt nødvendige renoverings- og vedlikehaldsoppgåver i Tennfjord skule vart friskmeld etter at nødvendige utbetringar vart gjennomført. Kommunen har som mål å utarbeide vedlikehaldsplanar for alle kommunale bygg, som skal leggast til grunn for framtidige prioriteringar. Vedlikehaldsplan for skulebygg vart prioritert først, og vart politisk behandla i Planen er ikkje følgd opp med tilstrekkelege ressursar i 2013 til å halde framdriftsplanen. Gjennomførte ENØK-tiltak bidreg til reduserte driftsutgifter får Medarbeidarutvikling Økonomi er ein føresetnad for drifta, men i kommunen er kompetente medarbeidarar også ein føresetnad for å yte dei tenestene innbyggjarane forventar og har krav på. Kommunen har eit ansvar for å drive kompetanseheving og fagleg oppdatering av eigne tilsette. Det har ikkje vore økonomisk handlingsrom for felles kompetanseløft i organisasjonen, men fleire einingar har nytta ulike mulegheiter i eigen regi, via prosjektmidlar og gjennom interkommunale samarbeidsprosjekt. Kommunens målsetting er å vere ein attraktiv og konkurransedyktig arbeidsgjevar, og dette bør kome til uttrykk mellom anna gjennom tilbakemelding frå dei tilsette. Det vart gjennomført ei medarbeidarundersøking i heile organisasjonen. Resultatet viser at dei tilsette er om lag like eller litt mindre tilfredse med arbeidsplassen enn i andre kommunar. Det er sett i verk tiltak på utvalde forbetringsområde i samråd med dei tilsette i einingane. I tida som kjem vil det vere stor utskifting i delar av arbeidsstokken som følgje av oppnådd aldersgrense. Kommunen merkar den stramme arbeidsmarknaden ved auka konkurranse om arbeidstakarane, men har likevel klart å rekruttere nødvendig fagpersonell på dei fleste område. Kommunen bør ha eit sterkt fokus på å vere ein attraktiv arbeidsgivar for å rekruttere og halde på arbeidskraft. Kommunen nyttar virkemidla gjennom lønspolitisk plan og seniorpolitikk-ordninga i dette arbeidet. Færre gjekk av med avtafesta pensjon i 2012 enn året før. Nye og andre virkemiddel bør vurderast i tillegg til dei etablerte ordningane. Særleg bør systematiske kompetanseutviklingstiltak etablerast, men økonomien set grenser for eit større løft førebels. Side 5 av 48 sider

19 Det fysiske arbeidsmiljøet utgjer ei utfordring på fleire arbeidsplassar, då fleire av lokala er gamle og prega av lågt vedlikehald. Å kome i gang med oppgradering og nybygg vil også kunne bidra positivt i rekrutteringspolitikken. Prosjektperioden for SATS på Helse i Haram, som starta i 2010 er over, og arbeidet vart vidareført med eigne tiltak i regi av einingane. Særleg vart det arbeidd med gode oppfølgingsrutinar for sjukemelde. Haram kommune har som målsetting at sjukefråveret skal vere på 7% eller lågare på årsbasis viser ein fråversprosent på 7,2%. Det er ein reduksjon på 0,3% frå året før. Dersom ein tek med i statistikken dei som slutta gjennom året, ulønna permisjon og gått ut av arbeidsforholdet pga sjukdom over 260 dagar, viser fråversprosenten ein nedgang frå 7,77%til 7,5%. Ved utgangen av året hadde kommunen 707 tilsette fordelt på 535,6 årsverk. Tilsvarande tal frå 2011 var 731 tilsette fordelt på 556,5 årsverk. Heile 84% av arbeidsstokken er kvinner. Samfunn Folketalet heldt fram med moderat vekst frå året før. For første gong kom folketalet over 9000 innbyggjarar. Hovudvekta i veksten skuldast innflytting frå utlandet. Aukande innvandring gir nye og andre utfordringar for kommunen som sivilsamfunn og for tenesteproduksjonen, særleg knytt til språkopplæring. Kommunen har tatt tak i dette på fleire ulike måtar, men må rekne med å auke ressursbruken på dette feltet i åra som kjem. Trenden med at sentrale og tettbygde område er mest attraktive for etablering ser ut til å halde fram. Kommunens mål er auka tilflytting, og kommunen bør då halde fram med å tilrettelegge for etablering i desse områda der etterspurnaden er størst og folk helst vil bu. Nye utbyggingsprosjekt i Eidsvik/ Tennfjord bidreg til å fylle etterspurnaden i dette området.også nye utbyggingsområde vart ferdigregulert i Søvik-området. Etterspurnaden etter tilrettellagte bustadområde ut over dette, har særleg vore i Brattvåg-området. Her har det tatt tid å regulere, men nye område er under planlegging for Kommunen, som vertskap for eit stadig meir globalisert næringsliv, er sårbar ved endringar i omgivnadene. Aktiviteten i næringslivet var høg, og arbeidsløysa låg også i Likevel er kommunen den største industrikommunen i fylket med meir enn 2100 industriarbeidsplassar. Dette utgjer nærare 48% av sysselsettinga i kommunen. Kommunen må framleis ha høgt fokus på å legge til rette for denne verdiskapande næringa. Endringar i bedriftstrukturen utfordrar kommunen på dei regionale strategiane i kommuneplanen, og samspelet med omgivnadane i enno større grad enn tidlegare. Dette bør takast omsyn revidering av handlingsprogrammet. Tilgang til og deltaking i ein større bu- og arbeidsmarknadsregion (ABS-region) er avgjerande for utviklinga i kommunen. Det er framleis høg innog utpendling til kommunen, noko som viser at dden funksjonelle regionen fungerer godt. Knopskyting av industri-inkubatorverksemda i samarbeid mellom Ålesund Kunnskapspark, lokalt næringsliv, SIVA, fylkeskommunen og kommunen kom i gang dette året. Satsinga bidreg til innovasjon og utvikling i eksisterande bedrifter og etablering av nye verksemder frå Samlokalisering med Haram Innovasjonsstudio styrker begge miljøa. Kommunestyret gjorde vedtak om å styrke satsinga på Haram Innovasjonsstudio frå hausten Dette har bidratt til auka ressursar, aktivitet og prosjektaktivitet med særleg verknad frå Miljøet arbeider mellom anna med å prøve ut nye og innovative former for språk- og integrering av framandkulturelle i tråd med kommunens langsiktige Side 6 av 48 sider

20 målsettingar. Arbeidet har fått, og får, stor merksemd regionalt og nasjonalt og det er søkt eksterne midlar til ei større satsing på dette feltet. Kommunen er ei av dei større landbrukskommunane i fylket. Landbruket utgjer 2,5% av sysselsettinga, fordelt på om lag 100 årsverk og 87 gardsbruk i drift. Det vert dyrka da jorbruksareal og her er om lag da produktivt skogareal. Ei problemstilling kommunen stadig møter ligg i grensesnittet mellom bevaring og utbygging av landbruksareal, og temaet bør stå sentralt i revisjon av arealdelen av kommuneplanen som er planlagt oppstarta i Det vart sett i gang arbeid med å kartlegge kjerneområde landbruk i tråd med vedteken landbruksplan. Dette vil også vere til hjelp i avvegingar om arealbruk. Den største enkelthendinga var då kronprinsparet vitja kommunesenteret Brattvåg 25.mai, som ein av fire kommunar på deira fylkesbesøk. Dei ankom med kongeskipet til stor mottaking i sentrum. Hendinga vart markert med industribesøk og fleirkulturell folkefest i miljøgata. Dagen vart arrangert i samarbeid mellom kommune, frivilligsentralen og næringslivet. Mange tok vegen til Brattvåg for å delta i feiringa. Kommunen deltok også i 2012 aktivt i samferdselsprosjekt. Reguleringsarbeidet for Hamnsundsambandet var under arbeid, Nordøyvegprosjektet nådde ein ny milepel ved at Fylkestinget gjekk samrøystes inn for prosjektet. Framdrifta har gått noko seinare enn planlagt, og behandling i Storinget ligg framleis litt fram i tid. Reguleringsarbeidet pågjekk for fullt etter planen. Kommunens samfunnsretta engasjement er hovudsakleg forankra i kommunens strategiske kommuneplan. Kommunen vedtok planstrategien om hausten i tråd med nye krav i plan- og bygningslova. Det er der lagt opp til revisjon av handlingsdelen i kommuneplanen i 2013 og oppstart av revisjon av kommuneplanens arealdel som høgste prioritet. Men det krevst at det vert avsett tilstrekkeleg med ressursar både menneskeleg og økonomisk om det skal vere mogleg å få framdrift og gjennomføringskraft i arbeidet. Brattvåg 02.mai Turid Hanken rådmann Side 7 av 48 sider

21 2 MEDARBEIDARUNDERSØKING Kommunen gjennomførte i månadsskiftet mai/juni 2012 ei medarbeidarundersøking blant alle tilsette i kommunen. Formålet med undersøkinga var å gi eit balansert bilde av faktorar som påverkar medarbeidarane sin arbeidssituasjon og trivsel. Haram kommune ynskjer å ha medarbeidarar som trivst i arbeidet for kommunen. Vi har som mål å ha ein organisasjon som er tydeleg, nyskapande, med høg grad av anerkjenning og god lagånd. Gjennom medarbeidarundersøkinga ville ein kartlegge i kva grad ein lukkast med dette arbeidet, og bruke resultatet i det vidare utviklings- og forbetringsarbeidet internt i kommunen. Undersøkinga besto av ca. 50 spørsmål fordelt på 12 hovudtema. Undersøkinga som er gjennomført er inndelt i om lag 35 arbeidsplassar i tillegg til eit leiarnivå, Resultata som ligg føre er derfor knytt til kvar av desse arbeidsplassane, samtidig som dei kan visast på einingsnivå og for heile kommuneorganisasjonen samla tilsette (69%) av medarbeidarane svarte på undersøkinga. Resultata nedanfor er knytt til det samla resultatet for heile organisasjonen. Resultata vert målt på ein skala frå 1 til 6 der 6 er beste score. Resultat på 4 og betre vert sett på som ein tilfredsstillande score, medan dårlegare resultat kan vere grunnlag for å gjennomføre forbetringstiltak. Resultat: 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % I kva grad ein er nøgd med organiseringa av arbeidet 10,4 % Liten grad (1-2) 39,4 % 48,9 % 3-4 Stor grad (5-6) 1,3 % Veit ikkje Gjennomsnittleg score i forhold til kor nøgd medarbeidarane er med organiseringa av arbeidet er 4,3. Gjennomsnittet for dei kommunane som har tatt tilsvarande undersøking er 4,5. Haram kommune ligg såleis litt under snittet, men har likevel ein tilfredsstillande score samla sett. I kva grad ein er nøgd med innhaldet i jobben 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1,5 % Liten grad (1-2) 26,6 % 70,8 % 3-4 Stor grad (5-6) 1,2 % Veit ikkje Gjennomsnittleg score i forhold til kor nøgd medarbeidarane er med innhaldet i jobben er 4,9. Gjennomsnittet for dei kommunane som har tatt tilsvarande undersøking er 5,0. Haram kommune ligg såleis litt under snittet, men har likevel ein god score samla sett. Side 8 av 48 sider

22 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % I kva grad ein er nøgd med dei fysiske arbeidsforholda 16,5 % Liten grad (1-2) 42,7 % 40,2 % 3-4 Stor grad (5-6) 0,7 % Veit ikkje Gjennomsnittleg score i forhold til kor nøgd medarbeidarane er med dei fysiske arbeidsforholda er 4,0. Gjennomsnittet for dei kommunane som har tatt tilsvarande undersøking er 4,2. Haram kommune ligg såleis litt under snittet, men har likevel ein tilfredsstillande score samla sett. Svara varierer i stor grad i forhold til kva arbeidsplass ein høyrer til. Dersom ein tar bort spørsmål om oppleving av tryggleik, og fysisk miljø/inneklima står igjen, vert scoren 3, % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % I kva grad ein er nøgd med samarbeid og trivsel med kollegaene 1,3 % Liten grad (1-2) 24,1 % 74,2 % 3-4 Stor grad (5-6) 0,4 % Veit ikkje Gjennomsnittleg score i forhold til kor nøgd medarbeidarane er med samarbeid og trivsel med kollegaene er 5,0. Gjennomsnittet i dei kommunane som har tatt tilsvarande undersøking er og 5,0. Haram kommune ligg såleis på linje med snittet, og har ein god score samla sett. 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % I kva grad arbeidsplassen ikkje opplever mobbing/diskriminering og har moglegheit til å varsle 7,0 % Liten grad (1-2) 16,7 % 70,4 % 3-4 Stor grad (5-6) 5,9 % Veit ikkje Dette gjeld spørsmål om arbeidsplassen er utan mobbing, er integrerande i forhold til kjønn, etnisk tiløyring, religion mv., samt om det er mogleg å melde frå om kritikkverdige forhold. Gjennomsnittleg score er 4,9. Gjennomsnittet for dei kommunane som har tatt tilsvarande undersøking er 5,0. Haram kommune ligg såleis litt under snittet, men har likevel ein god score samla sett. I kva grad ein er nøgd med næraste leiar 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 10,9 % Liten grad (1-2) 36,7 % 50,3 % 3-4 Stor grad (5-6) 2,2 % Veit ikkje Gjennomsnittleg score i forhold til kor nøgd medarbeidarane er med næraste leiar er 4,3. Gjennomsnittet for dei kommunane som har tatt tilsvarande undersøking er 4,6. Haram kommune ligg såleis litt under snittet, men har likevel ein tilfredsstillande score samla sett. Side 9 av 48 sider

23 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % I kva grad ein er nøgd med overordna leiing 10,6 % Liten grad (1-2) 49,6 % 18,5 % 3-4 Stor grad (5-6) 21,4 % Veit ikkje Overordna leiing er definert som medarbeidaren sin einingsleiar og rådmann. Gjennomsnittleg score i forhold til kor nøgd medarbeidarane er med overordna leiing er 3,8. Gjennomsnittet for dei kommunane som har tatt tilsvarande undersøking er 4,0. Haram kommune ligg såleis litt under snittet, og resultatet viser at dette er eit forbetringsområde samla sett. Undersøkinga viser og at mange ikkje har eit forhold til dette og har svara Veit ikkje. 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % I kva grad ein er nøgd med moglegheitene for personleg og fagleg utvikling 10,4 % Liten grad (1-2) 47,6 % 40,6 % 3-4 Stor grad (5-6) 1,4 % Veit ikkje Gjennomsnittleg score i forhold til kor nøgd medarbeidarane er med moglegheitene for personleg og fagleg utvikling er 4,1. Gjennomsnittet for dei kommunane som har tatt tilsvarande undersøking er 4,3. Haram kommune ligg såleis litt under snittet, men har likevel ein tilfredsstillande score samla sett. 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % I kva grad ein er nøgd med system for lønsog arbeidstidsordningar 17,7 % Liten grad (1-2) 44,3 % 32,0 % 3-4 Stor grad (5-6) 6,1 % Veit ikkje Gjennomsnittleg score i forhold til kor nøgd medarbeidarane er med system for løns- og arbeidstidsordningar er 3,8. Gjennomsnittet for dei kommunane som har tatt tilsvarande undersøking er 4,0. Haram kommune ligg såleis litt under snittet, og resultatet viser at dette er eit forbetringsområde samla sett 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % I kva grad ein føler stoltheit over eigen arbeidsplass 4,6 % Liten grad (1-2) 30,0 % 59,5 % 3-4 Stor grad (5-6) 5,9 % Veit ikkje Gjennomsnittleg score i forhold til om medarbeidarane føler stoltheit over eigen arbeidsplass er 4,7. Gjennomsnittet for dei kommunane som har tatt tilsvarande undersøking er 4,8. Haram kommune ligg såleis litt under snittet, men har likevel ein tilfredsstillande score samla sett. Side 10 av 48 sider

24 Heilheitsvurdering. I kva grad ein er samla sett nøgd med arbeidssituasjonen 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5,3 % Liten grad (1-2) 45,0 % 49,5 % 3-4 Stor grad (5-6) 0,2 % Veit ikkje Gjennomsnittleg score i forhold til om medarbeidarane samala sett er nøgd med arbeidssituasjonen sin er 4,4. Gjennomsnittet for dei kommunane som har tatt tilsvarande undersøking er 4,6. Haram kommune ligg såleis litt under snittet, men har likevel ein tilfredsstillande score samla sett. Tilleggsspørsmål Det var mogleg for kommunen å lage tilleggsspørsmål til undersøkinga. Her spurte vi om kjennskap og vurdering av kor gode verkty intranettet, personalhandboka, HMS-handboka og styringskortet er. Svara på desse kategoriane viser og at kommunen har forbetringspotensiale når det gjelder tilgang og kjennskap til desse verktya. Kompetanse og lengde på arbeidsforhold i kommunen Det vart stilt spørsmål om kor lenge ein har arbeidd i kommunen og kva utdanning ein hadde. 282 har arbeidd i kommunen i over 10 år og 269 har utdanning på høgskule/universitetsnivå. Svara viser at vi har stabile medarbeidarar, og at kommunen sine tilsette har høg kompetanse. Kommentarar til medarbeidarundersøkinga Det var høve til å kome med kommentarar i undersøkinga. Desse kommentarane var knytt til temaene: Leiing (26), arbeidstilhøve (6), kompetanse (3), tid (10), IT (9), heiltid/deltid (6), vedlikehald (2) og diverse (3). Utfordringar knytt til desse temaene vert tatt opp på arbeidsplassane. Etterarbeid med medarbeidarundersøkinga Det viktige arbeidet med ei medarbeidarundersøking kjem i etterkant av sjølve undersøkinga. På kvar arbeidsplass i kommunen skal leiar, verneombod og dei tilsette sette seg mål med bakgrunn i funna i undersøkinga. Arbeidsplassane er utfordra til å arbeide med eit tema dei er god på og to tema der det er rom for forbetringar. Kommunen har som mål at dette skal arbeidast med utover 2013, før ein vil gjennomføre ei ny medarbeidarundersøking i Sentrale utfordringar i Haram kommune Som ein ser av medarbeidarundersøkinga har kommunen utfordringar knytt til kategoriane Løns og arbeidsforhold, arbeidsmiljø/inneklima, overordna leiing og sentrale verkty for ivaretaking av arbeidsgjevarrolla. Ein har igjennom haust og vinter 2012/13 arbeidd med retningslinjer for uønska deltid, etisk reglement og ny lønspolitisk plan som ein meiner vil slå positivt ut for løns og arbeidsforhold i tillegg til dette har kommuneleiing sett fokus på 4 sentrale mål for kommunen. Sentrale mål i Haram kommune Sentrale mål for kommunen med bakgrunn i medarbeidundersøkinga er å: 2 Utvikle IKT som kommunikasjonsplattform 3 Arbeide med vedlikehaldsplan for bygg og eigedom 4 Ha ein prosess knytt til innføring av eit etisk reglement 5 Synlegare leiarskap med regelmessige arbeidsplassbesøk av rådmann og einingsleiaren Side 11 av 48 sider

25 3 INVESTERINGAR Haram kommune har gjennomført investeringar i 2011 til ein netto kostnad på ca. 27,3 millionar kroner. Samla budsjett (revidert) var på CA. 60,1 millionar kroner. Nokre av prosjekta vert starta seinare enn forventa, medan andre vert ferdigstilt seinare enn forventa ved vedtakinga av budsjettet for Tiltak Investering Rev. budsjett Status Merknad 2012 IT utstyr/programvare Ikkje ferdig Ein stor del av investeringa i 2012 har gått til investeringar i utstyr i skulen Fellesrådet Ikkje ferdig Hildre skule Ikkje ferdig Søvik skule Ikkje ferdig Tennfjord skule Søvik barnehage Ferdig Haramsøy barnehage Ikkje ferdig Tennfjord barnehage Ikkje ferdig Butilbod psykiatrisk Ikkje oppstarta Haram omsorgssenter Ferdig Omsorgssenter Eidet Ikkje ferdig Vassforsyning - Rehab. Haramsøya Ferdig - Rehab. Longva Anleggsbidrag fellessrådet Ferdig - Rehab Ferdig Vatne/Tennfjord - Rest andre SUM Vassforyning Ikkje ferdig Avløp - Kloakk Austnes Ferdig - Overvatn Vatne Ferdig u.skule-lomstjønna - Reinseanlegg Eidsvik Ferdig - Kloakk Søviknes Ferdig - Kloakk Fjørtoft Ferdig - Kloakk Haugane Ferdig Vatne - Rest andre SUM Avløp Ikkje ferdig Parkeringsplass i Tennfjord vert oppstarta når reguleringsplan er ferdig. Vognskur Haramsøya i Her vil ma. kome sluttoppgjer i tilknyting til samarbeidet gjennom utbygginga ved Brattvåg Vassverk. Side 12 av 48 sider

26 Tiltak Veg Investering 2012 Rev. budsjett Status Merknad - Gang/sykkelveg Austnes Førebels avslutta - Brøyteutstyr Ferdig Gjeld netto kostnad. Sal av utstyr til kr er trekt frå - Veg Eidsvik Ferdig - Bru Grytastranda Ikkje ferdig Restarbeid asfalt - Rest andre SUM Veg Ikkje ferdig Byggefelt - Kostnadar opparbeiding mv. - Tomtesal SUM Byggefelt Kommunehus Ferdig Delkostnad Utleigebustadar - Rehabilitering Ikkje ferdig - Sal av bustad SUM Utleigebustadar Diverse bygg - Rehabiliteringar ENØK-tiltak SUM Diverse bygg Ikkje ferdig Brannbil Ferdig Utviding av bustadfeltet på Flem vart ferdigstilt i Kulturhus Andel seksjoneringskostnad Haramssenteret Side 13 av 48 sider

27 4 STYRINGSKORTET 4.1 BRUKARPERSPEKTIVET Innsats og resultat Hovudmål Haram kommune leverer moderne og brukarretta tenester, i samspel med innbyggarar / omgivnader Fokusområde 2012 Suksessfaktorar Utvikle kunnskap, ferdigheiter og haldningar til å forstå forventningar og endra føresetnader frå omgivnadene / innbyggjarane våre, og utvikle evne til å møte desse. B1 Gode system for kommunikasjon og dialog der ein og tar sikte på at forventningane skal tilpassast moglegheitene. Årsmelding 2012: Prestasjonsmål 2012 B2 Utvikle organisasjonen si evne til fornying av tenestetilbod B1 - Kvar resultateining og stab/støtte skal i løpet av 2012 ha arbeidd med minst eitt tiltak for å synleggjere at Haram kommune yter gode tenester i forhold til fastsette rammer. Måleparameter B1 - Planlagte tiltak, iverksette tiltak, implementerte tiltak og effekt av tiltak. Det har vore gjort litt endringar på heimesida til kommunen med tanke på at det skal vere lettast mogleg å finne fram og at publikum skal vere mest mogleg sjølvhjelpt. Det er likevel behov for ei oppgradering av portalløysinga. Barnehagane har arbeidd med ICDP 8 tema for godt samspel program for foreldrerettleiing og vaksne i barnehagen. Dette er vidareføring av tidlegare opplæring og satsing. Forbetra informasjon og foreldrekonktakt på heimeside / blogg. Fleire av barnehagane er aktive for å utvikle elektronisk info, men ulike utfordringar gjer at ikkje alle er i mål. Kommunen har eit godt samarbeid med Sula og Sandøy når det gjeld å føre tilsyn med barnehagane etter lov om barnehagar 8 og 16. Til saman 5 barnehagar har hatt slikt tilsyn i i Sula 2 i Haram og 1 i Sandøy. Rapportane viser at ein finn svært lite avvik, men ein god del forbetringspotensiale. I tillegg til desse tilsyna har nokre av barnehagane også hatt tilsyn frå Arbeidstilsynet og av Kommuneoverlegen etter forskrift om miljøretta helsevern i skular og barnehagar. Desse har ført til tilbaketrekking av ein del godkjenningar, mest grunna manglande målingar av inneklima. Dette blir utført i 2013 i samarbeid med Eigedom og teknisk drift og Grunnskuletenester. Skulane tok i 2012 i bruk programmet MOAVA til å utvikle nye heimesider. Dette ser ut til å vere vellukka, og dei fleste skulane har kome langt i å ha aktive heimesider. Elevundersøkinga vart gjennomført innan 1. mai Skulane har analysert resultata og vurdert ev. tiltak. Resultat frå skulane i Haram er jamt bra og ligg ofte over landsgjennomsnittet. Elevundersøkinga 2012 viser at det er svært lite mobbing i grunnskulen i Haram. Det er gledeleg å registrere. I 2012 kom også Brattvåg ungdomsskule med i Trivselsprogrammet, eit program som tek sikte på å få til fleire uteaktivitetar i friminutta. Programmet har positiv effekt. Nasjonale prøver vert gjennomført kvar haust i 5., 8. og 9. årskull. Resultata har variert ein del dei siste åra. Resultata hausten 2012 viser at grunnskulen i Haram framleis har ei stor utfordring når det gjeld lesing. Ein vil difor intensivere implementeringa av leseprosjektet SOL (Systematisk Observasjon av Lesing). Målet er at SOL skal bli ein fast del av leseopplæringa i heile grunnskulen, og at dette skal gi positive utslag også på dei nasjonale prøvene. Side 14 av 48 sider

28 Innføringsklasser for minoritetsspråklege elevar starta opp på Brattvåg barneskule aug Skulen melder at erfaringa så langt er god, og at både elevar og lærarar synest å vere godt nøgde med omlegginga. Då det stadig kjem nye minoritetsspråklege elevar til Haram, vil dette vere ei vedvarande utfordring i tida som kjem. Tiltakstenester for barn og unge har i 2012 gjennomført eit prosjekt (Tidleg oppfølging i heim etter fødsel) som skal sikre samanhengande ansvarskjeder frå svangerskapsomsorg og opphald i føde-/barselavdeling til tidleg oppfølging av jordmor i heimen etter fødsel og vidare over i helsestasjonstenesta. Saman har kommunejordmor, helsesøstre og kvinneklinikken utvikla og implementert rutiner som skal bidra til at barn får ein god start i Haram. Vi kan konstatere at Haram kommune allereie har på plass eit system for dette, då dette er ei av utfordringane kommunane får iflg styringssignal frå Helsedirektoratet for PPT har saman med andre kommunar på nordre Sunnmøre delteke i eit prosjekt (Satsing på minoritetsspråklege barn og unge) der målsettinga har vore å utvikle og ta i bruk testverktøy som er tilbassa minoritetsspråklege elevar i kommunen vår. Foreldrerettleiingsmetoden PMTO parent management training oregon er eit tiltak som blir anfalt frå sentralt hald for å snu åtferdsvanskar. Ei helsesøster og ein barnevernkonsulent har gjennomført opplæringa, som er finansiert av Fylkesmannen gjennom tilskot til kommunen. Fleire familiar har motteke tilbodet i 2012, og tilbakemeldingane er gode. I Sosialtenesta har fleire tilsette i Butenesta gjennomført E-læringsprogrammet Mangfold og muligheter. Dette er spesielt retta mot dei som jobbar i heimane til utviklingshemma. Både miljøterapeuter, fagarbeidarar og assistentar har gjennomført same opplæringa. Den første gruppa fekk rettleiing av habiliteringstenesta ved Ålesund sjukehus. For den neste gruppa er det eigne tilsette som er rettleiarar. Gjennom denne opplæringa får dei tilsette, på tvers av utdanning, ei felles forståing og eit felles verdigrunnlag for det oppdraget dei har gjennom jobben sin. Prosjektet Ut på garden er vidareført gjennom prosjektmidlar. I 2012 har til saman 14 personar vore innom prosjektet i kortare eller lengre tid. Samarbeidet med Eigedom og teknisk drift har kome inn i gode rutiner som har medført at mange kommunale oppdrag har blitt gjennomført. Innsatsen til deltakarane i prosjektet, inkludert prosjektleiar, vert rekna med som ein ressurs som kan nyttast mot enklare vedlikehaldsarbeid og andre oppgåver. Deltakarane er positive til tilbodet. Haram vart Lokalsamfunn med Mot i I 2012 har 18 ungdomar fått opplæring og blitt godkjende som Ungdom med Mot. Vatne ungdomsskule har fått utvida tilbodet med Mot til både 8. og 9. klasse, slik at dette er på plass på alle ungdomsskulane. Det har vore ein auke i rusrelaterte saker. Dette kan sjåast i samanheng med at tilbodet er betre kjent både for innbyggjarane i kommunen og viktige samarbeidspartar. Innanfor Helsetenesta vart drifta ved butilbodet i psykiatritenesta, Dalebu bustader, noko endra ved slutten av året. Formålet med endringa var å tilpasse seg endra behov. Endring frå delvis kvilande nattevakt til aktiv nattevakt. Psykiatritenesta har i vårmånadane gjennomført kurs i meistring av depresjon, etter godkjend KiD-kurs modell. I kurset som går over åtte veker får deltakarane lære å forstå sjukdomen og meistringsteknikkar, slik at ein kan førebygge eller redusere omfanget ved eventuelle tilbakefall. Endra fastlegeforskrift i 2012 medførte behov for endring av legevakttilbodet.. Aldersgrensa for rett til fritak frå legevakt vart seinka med fem år, og kommunen sto att med berre tre legar til å dekkje legevakt. Dette let seg ikkje gjennomføre, men kommunen fekk på plass ny løysing i løpet av kort tid. Løysinga vart å utvide det interkommunale samarbeidet vi har med Ålesund legevakt. Vi har i fleire år hatt interkommunal legevakt på natt, og erfaringane med dette er positive. Ved utgangen av 2012 var ny ordning på plass med interkommunal legevakt frå kl 15 til kl 08 på kvardagar og heile døgnet ved helg og heilagdagar. Side 15 av 48 sider

29 Denne løysinga er i samsvar med sentrale føringar for legevaktsorningar, og starta 1.januar Omsorgseiningane har arbeidd med kvalitet på pasient/brukar dokumentasjonen. Egedom og teknisk drift har etablert informasjonsside som er lagt ut på internettsida til Haram kommune. Den innheld informasjon om eininga og kva teneste eininga utfører. Sida er brukarretta og er basert på sjøvlbetjening med linker til bestillingsskjema der brukeren kan bestille tjenester via nettet. B2 Arbeide systematisk med prioriterte satsingsområde: Samhandlingsreforma Eigedomsforvaltning Saman for barn og unge Folkehelselova Beredskap/ROS Energi og klimaplan Samhandlingsreforma B2 Beskrive prosess, utvikling, status og utfordring vidare Kommunen har etablert ei samhandlingsgruppe beståande av einingsleiarar frå ulike einingar. Denne gruppa vert brukt til diskusjon og informasjonsutveksling. Gjennom Sunnmøre regionråd (SSR) samarbeider Haram med andre kommunar for utvikling av tenester m.m. i lys av reforma. Frå Haram er Solveig Aarø med i denne gruppa. Ho er også medlem i administrativt samhandlingsutval Sunnmøre. Administrativt samhandlingsutval er eit utval som består av kommunar på Sunnmøre (4 personar utnemnt av Sunnmøre regionråd), representantar frå helseforetaket samt tillitsavlde frå kommunar og helseforetak. Administrativt samhandlingsutvalg har hatt fleire møte. Saker som har hatt fokus: - Samhandlingsstruktur som ein del av samarbeidsavtalen mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF. Avtalen skal evaluerast i oktober Sak ang tverrfagleg spesialisert rehabilitering, kva oppgåver/tilbod skal ligge i kommunane/helseforetaket. - Forslag til samarbeidsavtale, barn med oppmerksomhetsvanskar ADHD - Oppfølging av Felles kompetanse- og rekrutteringsplan kommunane/helseforetaket. Informasjon vedkomande saker som det vert arbeidd med både i overordna samhandlingsutvalg og administrativt samhandlingsutvalg er å finne på I Sunnmøre regionråd IKS har ein førebudd saker som har gått vidare til administrativt samhandlingsutvalg. Som ein oppfølging av samarbeidsavtalen er det etablert : - Samarbeidsorgan for utdanning - Samarbeidsorgan for forsking og innovasjon - Arbeidsgrupper innanfor felles avvikssystem, øyeblikkelig hjelp, norsk helsenett og omsorgsteknologi Nærare informasjon om arbeidet i Sunnmøre regionråd er å finne på Haram kommune fekk i 2012 kr. 1.1 mill for medfinansiering liggedøgn for utskrivingsklare pasientar. I 2012 hadde kommunen to liggedøgn for utskrivingsklare pasientar, og har såleis greidd å ta mot pasientane i tråd med intensjonen. Utfordringa framover vert å greie å ta mot utskrivingsklare pasientar i same tempo som før pga. problem med å finne plass til pasientane og få auka grunnbemanninga. Rehabilitering: Ein har i 2012 starta utprøving og utvikling av rehabiliteringsarbeidet, for å sjå korleis ein betre kan nytte dei ressursane ein har, også før det blir rom for å utvide fagressursane. Fysioterapeut, ergoterapeut og tilsette ved rehabiliteringsavdelinga ved Haram omsorgssenter har i ei arbeidsgruppa utarbeidd rutinar og gjort utprøving av arbeidsformer. Dette har gitt positive erfaringar. Samhandlingsreforma legg opp til førebygging og rehabilitering. Klarer ein å gjere innbyggarane så sjølvhjelpte som råd, vil det slå positivt ut fleire stadar i kommunen sitt budsjett særleg for helsetenester og omsorgseiningane, og sjølvsagt for innbyggarane sin Side 16 av 48 sider

30 livskvalitet. Ein viktig suksessfaktor i dette arbeidet er å utvikle det tverrfaglege arbeidet, og arbeide endå meir rehabiliteringsretta. Dei tilsette har og skaffa seg meir kunnskap om kvardagsrehabilitering, for å vurdere om dette kan realiserast her. Som ein ekstra gevinst er arbeidet meir attraktivt for dei tilsette når dei får bruke fagkunnskapane sine i utviklingsarbeid. Ein ser at for å klare å kome tidleg nok inn med førebyggingstiltak og effektiv behandling er det behov for meir fagressursar innan fysioterapi og ergoterapi. Eigedomsforvaltning Kommunestyret behandla i sak 36/11 spørsmål om etablering av kommunalt føretak i eigedomsforvaltninga. Det vart gjort vedtak om at ein førebels ikkje skulle opprette slikt føretak, men arbeide fram dei elementa som er viktige for å oppnå ei god eigedomsforvaltning. Ifølge grunnlaget for vedtaket inneber dette ei meir forretningsmessig drift av bygg- og eigedomsforvaltninga, og gjennomføring av tiltak som kan gi betre eigarskap og forvaltning, drift og vedlikehald av kommunen si bygg- og eigedomsmasse. Dette skulle skje innanfor gjeldande organisering, men kommunestyret vil kunne stå fritt til å endre organiseringa seinare om ein ynskjer det. Eigedom og teknisk drift har etablert ei prosjektgruppe som arbeider med ny modell for eigedomsforvaltninga. Det er utarbeidd mandat for arbeidet som vert brukt som grunnlag for oppfyllinga av vedtaket i kommunestyresak 36/11. I 2012 har det vore arbeidd spesielt med kommunen sine skulebygningar med tilstandsvurderingar og vedlikehaldsplanar. Dette arbeidet må og vidareførast for resten av kommunen sin bygningsmasse, og utgjer ein viktig del av det arbeidet som skal gjennomførast. Prosjektarbeidet er tenkt fullført i 2013, med implementering av ny modell frå Saman for barn og unge, Haram kommune ( SFBU) Saman for barn og unge er eit felles og langsiktig program for barnehage, skule, helse, sosial og TBU. Programmet er overbyggande for generell samhandling på tvers av einingane og spesielle satsingar og prosjekt. Målsettinga er å styrke folkehelse, førebygging, tidleg intervensjon og samhandling jmf styringssignal i folkehelselov og samhandlingsreform. Kva resultat ser vi etter vel 5 års satsing på SFBU? Vårt ansvar i kommunen er å gjennomføre politiske vedtak, med fagleg integritet, på demokratisk vis, og utnytte ressursar effektivt. St.meld.19 ( ) Korleis har SFBU møtt desse krava? Subjektiv oppsummering frå einingsleiarar og eit utval av medarbeidarar etter vel 5 år med SFBU: Gjennom SFBU har vi bygd opp kompetanse for å møte utfordringar i sentrale føringar hovudsakleg finansiert gjennom eksterne midlar har vi gjennomført endringar i organisasjonen som medfører at vi meiner vi gjer ein kvalitativt betre jobb med same mannskap som tidlegare i ein situasjon der nye oppgåver kjem til altså, utnyttar ressursane betre. Har vi sett Haram på kartet og fått bekreftelse på at vi er attraktive som samarbeidspartar blant eksterne aktørar pga proaktiv haldning, innovasjonsvilje og omstillingsevne. Meiner vi at samhandling på tvers av einingane er blitt betre roller og ansvar er klarare, vi tek eit felles ansvar for å nå mål Meiner vi at samordning av tenestetilbod har blitt betre vi har utvikla felles rutinar, blitt betre kjende med kvarandre og veit meir om kva vegar ein skal gå for å sikre god hjelp til barn. Mindre parallelle prosessar vi veit om kvarandre og prioriterer i fellesskap på tvers av einingar for å oppnå synergiar. Har vi fått betre styring på prosjekt og felles langsiktige satsingar både mht prioritering, framdrift, og at ansvar er klarare plassert. Side 17 av 48 sider

31 Utfordringar framover kome tidleg inn med tiltak som har dokumentert god effekt evidensbaserte metodar styrke tidleg intervensjon for å sjå og hjelpe barn tidleg unngå at saker hamner i barnevernet bremse kostnadsutvikling i barnevernet Bruke meir nettverksorganisering kontinuerleg, langsiktig når det er meir hensiktsmessig enn prosjekt som kan gi implementeringsutfordringar Døme på satsingar: Livstilssatsing, barn & unge I tråd med folkehelselov og samhandlingsrefom har helsetenester og TBU sett i gang ei livsstilssatsing på barn og unge: Førebygging, tidleg intervensjon og behandling av overvekt hos barn og unge. Kommunen samarbeider nært med Barne- og ungdomsavdelinga ved Ålesund sjukehus og St.Olavs hospital om utvikling av metodar for behandling av overvekt gjennom eit felles prosjekt som er finansiert av Helse Midt Noreg. I Haram er helsesøstre, fysioterapeut og psykiatrisk sjukepleiar med i arbeidet. I 2013 blir det lagt endå meir vekt på førebygging og tidleg intervensjon. I arbeidet vil kommunikasjonsplattforma i Tilskuddsportalen bli tatt i bruk for å styrke samhandlinga mellom kommunen, frivillege og private aktørar som går saman for å styrke satsinga. Fleirkulturelle utfordringar, barn og unge Fleirkulturelle utfordringar knytt til barn og unge er sett på agendaen i Saman for barn og unge i 2012, og det er gjennomført felles tverrfagleg drøfting av problemstillinga i fagforum som er sett saman av mellomleiarar og einingsleiarar frå TBU, helse, sosial, barnehage og grunnskule. PPT har gjennomført opplæring i verktøy som skal gi betre hjelp til barn med utanlandsk bakgrunn, og det er etablert ordning med innføringsklasse for minoritetsspråklege elevar ved Brattvåg barneskole. Skulen melder at erfaringa så langt er god, og at både elevar og lærarar synest å vere godt nøgde med ordninga. Det er også oppretta interkommunal arbeidsgruppe på Nordre Sunnmøre som skal arbeide med tiltak for minoritetsspråklege barn og unge. Ein del barnehagar prøver ut nye verktøy for kartlegging av språk for dei fleirspråklege barna, og det er planlagt samling for pedagogar i barnehagen med fokus på fleirkulturelle utfordringar. Barnehagane er også med i ei regional satsing på skulering av barnehagetilsette innan dette området. Folkehelsearbeid Kommunen har i 2012 fornya partnarskapsavtalen med Møre og Romsdal fylkeskommune, og deltek dermed vidare i God Helse programmet. I den avtalen inngår også ,- i tilskot til folkehelsekoordinator. Organisering av folkehelsearbeidet i kommunen er under omlegging. Vi har dei siste åra og fram til sommaren 2012 hatt folkehelsekoordinator i 50% stilling, men i samband med at personen i stillinga slutta har ein valt å gå attende til ein modell med folkehelsearbeidarar i mindre stillingsbrøkar og einingsleiar som folkehelsekoordinator. Einingsleiar for Helsetenester vart frå hausten av folkehelsekoordinator, og førebels er ein folkehelsearbeidar på plass i 20% stilling. Den største satsinga i 2012 var at kommunen inngjekk avtale om å abonnere på Tilskuddsportalen, i første omgang for eit år. Dette er ei webbasert løysing med samla opplysing om alle aktuelle tilskotsordningar og søknadsfristar. Den inneheld både ein del for alle tilskot som kommunen kan søke på, og ein del for tilskot til frivillige lag og organisasjonar. I tillegg er portalen ein kommunikasjonsplattform, som kan nyttast både internt i eit lag, på tvers av laga eller mellom laga og kommunen. Kommunen ønskjer gjennom portalen å styrke samhandlinga og kommunikasjonen mellom kommunen og frivillige lag og organisasjonar, og har difor invitert alle lag og frivillige organisasjonar i Haram til å nytte Tilskuddsportalen gratis. Kommunen tenkjer at det er ein god måte å tilretteleggj for det frivillige arbeidet, som er ein viktig del av folkehelsearbeidet i kommunen vår. Alle lag og organisasjonar vart invitert til presentasjon av portalen på eit møte i Ingebrigt Davik-huset i august. Det var godt oppmøte, og med god representasjon frå ulike typar aktivitet. Tilbakemeldingane frå dei frivillige laga og organisasjonane så langt er svært positive. Side 18 av 48 sider

32 Av tiltak elles kan ein nemne - I barnehagane har vi hatt ei satsing på skulering av tilsette innafor eit foreldrerettleiingsprogram (ICDP) med åtte tema for godt samspel. Dette blir også bruk i personalgruppa i forhold til ungane i barnehagen - I samarbeidet mellom barnehage og skule er det sett fokus på overgangen frå barnehage til skule, for å gjere skulestarten så god som råd for 6-åringane. - Trivselsleiarprogrammet starta opp med 4 barneskular i Dette er eit program for å stimulere til lavterskelaktivitet i friminutta. I 2012 vart også Brattvåg ungdomsskule med på dette programmet. Programmet ser ut til å fungere godt. Fleire leikekurs er gjennomførde. - Brattvåg ungdomsskule har gjennom arbeid med Synnalandsprosjektet lagt til rette for auka aktivitet rundt og på Synnalandsvatnet (kanoprosjekt m.m.) - Haramsøy skule er i gang med tilrettelegging av uteområdet for å auke den fysiske aktiviteten for elevane ved skulen. - 5 skular i Haram er med i Lærande nettverk i friluft i regi av Friluftsrådet for Ålesund og omland. - Skulehelsetenesta har starta med veging og måling av elevane i 3. og 8. trinn. Gjennom eit Livsstilsprogram for familiar vil ein tilby oppfølging av barn/unge som har utvikla overvekt. Av tiltak som er starta tidlegare, kan ein nemne tilbodet om seniorsymjinga i symjehallen i Brattvåg. Det starta som eit samarbeidsprosjekt mellom eldreråd, folkehelsekoordinator og Brattvåg Svømmeklubb. Det har blitt godt mottatt, og har deltakarar frå fleire bygdelag. Dette er no godt innarbeidd og fungerar vidare utan at kommunen/ folkehelsekoordinator er inne. Beredskap/ ROS Arbeidet med ajourføring av planverket innafor kriseberedskap vert koordinert av stab/støtte. Arbeidet har høg prioritet, og krev mykje ressursar. Siktemålet er å få på plass ein overordna ROS-analyse for kommunen i løpet Sivilbeskyttelseslova, og forskrifta til den, fastset og nye krav til ma. kommunal beredskapsplikt, og kommunen held på med arbeidet med oppdatering av sine planar i tråd med denne. Lova trådde i kraft hausten Det er sett ned ei arbeidsgruppe som arbeider med å få oppdatert kommunen sine beredskapsplanar. Det er og tatt i bruk eit nytt krisehandteringsverktøy (dsb-cim) som vil vere til hjelp i arbeidet og i større og mindre kriser. Som ein del av arbeidet skal det utarbeidast ROS-analyser. Det er utarbeidd ei oversikt over aktuelle område, men mykje arbeid står att i gjennomføringa. ROS-analysene skal forankrast i kommunestyret. Haram kommune har innleia eit samarbeid med 4 nabokommunar der ein ser på samarbeidsområde knytt til felles utfordingar. Samarbeidet gjennom Ålesund kommune har søkt om prosjektmidlar til gjennomføringa, og fått tildelt kr Innanfor omsorgseiningane har det vore arbeidd med ROS-analyser og tiltaksplanar. Erfaringane etter stormen i romjula 2011 forsterka behovet for å gjere tiltak. Kommunikasjonsløysingar og straum til livsviktige funksjonar står sentralt, og ein har fått på plass ein del mindre aggregat i tillegg til det ein har ved sjukeheimen i Brattvåg, samt satell*-ittelefonar på øyane. Energi- og klimaplan Haram kommune har som mål å redusere enegiforbruket i kommunen med 20%. Dette vil kunne gi ei innsparing på 3 mill kr. pr år. Haram Kommune er den første kommunen i området som har etablert og startet energileiing. Energileiing er etablert av Eigedom og teknisk drift, og er eit samarbeid med einingane for skule, omsorg, barnehage og stab/støtte. Side 19 av 48 sider

33 4.2. ØKONOMI OG RESSURSAR Innsats og resultat Hovudmål Haram kommune nyttar ressursane effektivt Fokusområde 2012 Utøve tydeleg og samkøyrt leiing for å identifisere, skaffe og nytte tilgjengelege ressursar på tvers av sektorar (offentleg, privat og frivillig) Tilpassing til driftsrammer slik dei går fram i økonomiplanen. Suksessfaktorar Ø1 Vise evne og vilje til både kreativt samspel med omgivnadene og internt i organisasjonen. Årsmelding 2012: Ø2 Ha god oversikt over og styring på økonomiske ressursar Prestasjonsmål 2012 Ø1 - a) Tenleg organisering av tenesteproduksjonen Ø1 - b) Utvikle tenlege samarbeidsformer (koalisjonar) Måleparameter Ø1 - a) Beskrive endringar i organisering av tenesteproduksjonen, effekt og utfordringar vidare. Ø1 - b) I kva grad har vi lukkast i å oppnå tenlege samarbeids-former (koalisjonar)? Beskrive prosess, utvikling, status og utfordring vidare. Fleire barnehagar melder om forbetra samarbeid med skulane om overgangen barnehage/skule. Årshjulet for dette samarbeidet vart arbeidd med og revidert i Haram er aktivt med i regionssamlingane for oppvekst i Sunnmøre Regionråd, og har bl.a. vore med på planlegging og avvikling av stor konferanse om IKT i barnehagen. Søvik barnehage har delteke med erfaringsspreiing / innlegg for andre kommunar. I dette samarbeidet blir viktige felles utfordringar drøfta slik at vi i sum får innspel til å arbeide smartare. Barnehageeininga har starta ei nettverksbygging og kompetanseheving av pedagogiske leiarar. Alle barnehagane er med, både private og kommunale. Dette skal sikre og heve kvaliteten på innhaldet i barnehagane. Spesialpedagog i eininga står for prosjektet og vi har fått med Høgskulen i Volda. Oppstart i 2012 og vil gå over eit par år. I samarbeid med sosialeininga har omsorgseiningane hatt eit prosjekt Eldre og Rus. Prosjektet vart avslutta i Kommunen fekk eksterne midlar til prosjektet og vi har brukt om lag 20% stilling til dette. Det er utarbeidd beskriving av samhandlingsrutinar mellom omsorgseiningane og rustenesta for betre å fange opp og gje tilbod til eldre brukarar med rusproblem. Nye samarbeidsrutinar mellom skulen og barnevernet vart utarbeidde våren Desse rutinane vart tekne i bruk frå starten av skuleåret Tiltakstenester for barn og unge (TBU) har arbeidd aktivt for å utvikle nettverkssamarbeid med aktørar som kan bidra til at eininga lettare kan realisere oppdrag eininga har ansvar for iflg lovverk. Spesielt kan nemnast samarbeid med andre kommunar, bufetat og helseforetak for å styrke kompetansen i barnevernet. Eininga har også hatt eit forpliktande samarbeid med St.Olavs hospital i Trondheim for å utvikle betre metodar for behandling av overvekt hos barn og unge. Dette prosjektet er finansiert av samhandlingsmidlar frå Helse Midt Noreg, og har bidratt til å styrke både kompetanse og system i kommunen. Vidareutvikling av samarbeidsformer innanfor Saman for barn og unge (SFBU) Leiarane for dei fem einingane i Saman for barn og unge Haram har gjennom 2012 vidareutvikla modellen for leiing av og i nettverk. Modellen inneber at ein saman på tvers av einingane arbeider målretta med Side 20 av 48 sider

34 å styrke alle ledd i kjeden som skal sikre gode tenester til barn og unge, gjennom systematisk arbeid med samkøyrt leiing, organisering, kompetanseutvikling og tiltaksutvikling. Målsettinga er godt koordinerte tenester av god kvalitet. Koalisjonsutvikling For å løyse oppgåvene Haram kommune har ansvar for iflg sentrale styringssignal har kommunen behov for ressursar ( økonomiske og faglege) utover det som ligg i kommunen sine rammer. Det blir derfor arbeidd kontinuerleg med vidareutvikling av samarbeidsrelasjonar for å auke tilgjengelege ressursar. Det er mange døme på at dette har tilført kommunen vesentlege økonomiske og faglege ressursar, til dømes Gjennom forpliktande samhandling med Helse Møre og Romsdal, kvinneklinikken, har Haram kommune fått utvikla og implementert rutiner for tidleg oppfølging av mor / barn i heimen etter fødsel. Prosjektet har vore finansiert av Helseforetaket, og kommunen har gjennom deltaking i prosjektet fått gjennomført omfattande kompetansehevande tiltak for både jordmødre og helsesøstre. Gjennom forpliktande samarbeid med Atferdssenteret har kommunen fått gjennomført opplæring i foreldrerettleiingsprogrammet PMTO og opplæringa er finansiert av Fylkesmannen Ø2 - Utvikle systemet for identifisering, rapportering og oppføging av avvik Ø2 - Systemet for identifisering, rapportering og oppfølging av avvik implementert Det har ikkje vore arbeidd spesielt med dette i Økonomiprogramma gir eit godt grunnlag for å kunne følgje med i korleis dei ulike ansvarsområde greier å halde seg i forhold til budsjett. Alle med budsjettansvar har høve til å ta seg ut nødvendige rapportar til den tid ein finn nødvendig. Fast rapportering til politiske organ skjer gjennom tertialrapportar og årsmeldinga. ØKONOMIRAPPORT Status på rekneskapen i forhold til budsjett Vurdering frå einingane og stab/støtte SAMLA DRIFTSRESULTAT: (0,09 % høgare enn budsjettet) Samla driftsresultat viser eit forbruk på over det budsjetterte. ANSVARSGRUPPE 10 POLITISK: Avvik rekneskap/budsjett: (-1,8 %) Forbruket innanfor området ligg ca lågare enn det budsjetterte. Kostnadar til møtegodtgjersle og revisjon/kontrollutval ligg litt over det budsjetterte, men tilleggsløyvingsposten er ikkje brukt opp. Dette gjer at området samla kjem ut med eit lite overskot. ANSVARSGRUPPE 11 DIVERSE OG STAB/STØTTE: Avvik rekneskap/budsjett: (-3,46 %) Forbruket innanfor området ligg ca under det budsjetterte. Overskotet er i hovudsak nytt til Stilling ved Byggesak og Geodata som i budsjettet har lagt på stab/støtte, men der kostnadane har lagt på Byggesak og Geodata. Stillinga har dei siste åra ikkje vore knytt til stab/støtte, men ei budsjettmessig overføring har vore avgløymd fram til budsjettbehandlinga for Lønskostnadar knytt til planlegging/gjennomføring av investeringsprosjekt er overført til kapitalrekneskapet. Kostnadane innanfor IKT-området har vore litt høgare enn det budsjetterte. Side 21 av 48 sider

35 ANSVARSGRUPPE 13 TILSKOT KYRKJELEG FELLESRÅD MM. Avvik rekneskap/budsjett: (3,94 %) Forbruket innanfor området ligg ca over det budsjetterte. Overforbruket skuldast i hovudsak ikkje kostnadar til kyrkjeleg fellesråd, men til andre religiøse formål. ANSVARSGRUPPE 21 GRUNNSKULETENESTER: Avvik rekneskap/budsjett: (-0,81 %) Forbruket innanfor området ligg ca under det budsjetterte. Einingsleiaren opplyser følgjande: Dei viktigaste grunnane til overskotet er: - større refusjon av sjukepengar enn forventa - større statlege refusjonar enn forventa - låge strumprisar og moderat forbruk - overskot på norskundervisning for vaksne flyktningar og innvandrarar ANSVARSGRUPPE 23 - BARNEHAGETENESTER: Avvik rekneskap/budsjett: (3,03 %) Forbruket innanfor området ligg ca over det budsjetterte. Einingsleiaren opplyser følgjande: På grunn av fleire store usikre moment, har vi halde kostnadane nede der vi har kunna. Utfordringane ligg i Det kommunale tilskotet til dei private barnehagane som skifter gjennom året utifrå barnetal, og tilskotet er ikkje berekna når det kommunale budsjettet blir godkjent Refusjon av inntektstap for søskenmoderasjon til dei private barnehagane var ikkje berekna i budsjettet Bruk av private barnehageplassar i nabokommunar Bruk av sjukevikarar i fohold til refusjon av sjukeløn. Det er budsjettert med svært lite vikarbruk. Endring av barnegruppene midt i budsjettåret og tilpassing av bemanning utifrå både inntak og avgang av nye barn ANSVARSGRUPPE 25 TILTAKSTENESTER BARN OG UNGE: Avvik rekneskap/budsjett: (2,15 %) Forbruket innanfor området ligg ca over det budsjetterte. Einingsleiaren opplyser følgjande: Totalt budsjett for TBU i 2012 var kr Overforbruket er knytt til aktiviteten i barnevernet, og er i hovudsak eit resultat av at inntektene knytt til refusjon frå staten har vore betydeleg mindre enn forventa. Det har også vore auke i talet på ankesaker i rettssystemet som har medført overforbruk på juridisk bistand. Gjennom innsparing elles i eininga er overforbruket redusert til om lag ,- ANSVARSGRUPPE 31 HELSETENESTER: Avvik rekneskap/budsjett: (-4,08 %) Forbruket innanfor området ligg ca under det budsjetterte. Einingsleiaren opplyser følgjande: Budsjett for eininga var i 2012 kr ,- Driftsresultatet for eininga er om lag i balanse. Medfinansiering har eit mindreforbruk som gjer at rekneskapet for 2012 kjem i pluss. Side 22 av 48 sider

36 2012 er første året med den nye finansieringsordninga i samhandlingsreforma. Kommunen har betalt månadlege à-kontosummar til Helseføretaket knytt til medfinansiering av sjukehusopphald, noko som vert gjort etter eit antatt forbruk. Først eit stykke ut i året etter, har ein oversikt over det reelle forbruket, og om den overførte summen kommunen fekk var stor nok til å dekke desse kostnadane. Saksbehandlar i Helsedirektoratet opplyser at vi først vil få dei endeleg tala i haust. Førebels ser det ut til at Haram kommune i 2012 har brukt 1,1 mill.mindre enn den overførte summen. For å tilpasse psykiatritenestetilbodet til brukarane sine behov innanfor dei økonomiske rammene, har ein gjort innsparingar og omdisponering av ressursar. Delar av innsparingane som er gjort i 2012, har ikkje full effekt før eit stykke ut i Ein har redusert driftskostnadane ved det psykiatriske dagsenteret, ved å redusere personalressursen med 1,4 årsverk. Det kan likevel sjå ut til at det totalt blir ein auke i utgiftene for neste driftsår, på grunn av ein ny ressurskrevjande situasjon som kommunen har ansvar for å følgje opp. Tilbodet vart etablert på slutten av ANSVARSGRUPPE 33 OMSORGSDISTRIKT 1 (YTRE): Avvik rekneskap/budsjett: (0,26 %) Forbruket innanfor området ligg ca over det budsjetterte. Einingsleiaren opplyser følgjande: Budsjett for eininga var i 2012 kr Resultatet viser eit lite underskot på kr ANSVARSGRUPPE 34 OMSORGSDISTRIKT 2 (INDRE): Avvik rekneskap/budsjett: (3,32 %) Forbruket innanfor området ligg ca over det budsjetterte. Einingsleiaren opplyser følgjande: Ein klarte ikkje å redusere bemanning som forutsatt p.g.a. - pasient-/brukarsituasjonen - bruk av forskjøve arbeidstid og overtid - bruk av vikarbyrå i ferien - krevjande pasientsituasjonar som utløyste behov for meir bemanning - auke i sjukefråvær - 16 tilsette i eininga er over 60 år og har dermed ei veke ekstra ferie med behov for vikar. Overforbruket er i all hovudsak lønskostnadar. ANSVARSGRUPPE 35 SOSIALTENESTER: Avvik rekneskap/budsjett: (3,66 %) Forbruket innanfor området ligg ca under det budsjetterte. Einingsleiaren opplyser følgjande: Eininga hadde i 2012 eit overforbruk på ugiftssida, men pga. større inntekter gjennom statstilskot og refusjon sjukeløn kjem ein ut med eit ganske stort driftsoverskot. ANSVARSGRUPPE 51 BYGGESAK OG GEODATA: Avvik rekneskap/budsjett: (0,26 %) Forbruket innanfor området ligg ca over det budsjetterte. Einingsleiaren opplyser følgjande: Rekneskapet viser et underskot på kr for Byggesak og geodata. Eininga ville ha kome ut med eit overskot dersom overføring av budsjettmidlar knytt til stilling hadde vore gjennomført i Jfr. kommentar under ansvarsgruppe 11 Stab/støtte. ANSVARSGRUPPE 52 EIGEDOM OG TEKNISK DRIFT: Avvik rekneskap/budsjett: (4,49 %) Forbruket innanfor området ligg ca over det budsjetterte. Einingsleiaren opplyser følgjande: Side 23 av 48 sider

37 Rekneskapet for ETD viser eit overforbruk i forhold til den budsjetterte ramma. Overforbruket skuldast underskot for renovasjon. Kostnadane for tenestene som er overført til ÅRIM er høgare enn det budsjetterte. Streng kostnadskontroll har ført til at ETD har eit overskot på omlag kr om ein ser bort frå området for Renovasjon Tenestene for vatn, avløp, feiing, brann, veg og reinhald har eit forbruk som er godt innafor den budsjetterte ramma. Forvaltning, drift og vedlikehald av bygg viser eit overforbruk. Overforbruket skuldast mellom anna lågare leigeinntekter for utleigeboliger enn budsjettert og noko høgare kostnadar for vedlikehald. Behovet for vedlikehald av kommunale bygninger er svært stort. Overforbruker skuldast blant anna større reparasjoner av større skader og mangler. Tiltak Det er laga tilstandsrapport og tilhøyrande vedlikehaldsplan for alle skulane. Vedlikehaldsplanen for skulane er planlagt oppstarta i Det er igongsett arbeid med å avhende ledige bygg. Vestrefjord skule, Fjørtoft skule, Helland skule, Kommunehuset på Vatne, Helsehuset på Vatne med fleire. ANSVARSGRUPPE 53 KULTUR, FRITID OG MILJØ: Avvik rekneskap/budsjett: (-1,60 %) Forbruket innanfor området ligg ca under det budsjetterte. Området har eit lite meirforbruk innanfor landbruk, medan dei andre områda ligg som budsjettert eller litt lågare enn budsjettet. Side 24 av 48 sider

38 4.3. MEDARBEIDARPERSPEKTIVET Innsats og resultat Hovudmål Haram kommune har medarbeidarar som deltek aktivt i eit utfordrande og tverrfagleg arbeidsmiljø, med rom for læring og utvikling Fokusområde 2012 Utvikle kunnskap, ferdigheiter og haldningar blant medarbeidarar og leiarar, som vil vere støttande i arbeidet med å nå overordna mål Suksessfaktorar M1 Utvikling av godt omdøme i forhold til å kunne rekruttere og behalde arbeidstakarar. Årsmelding 2012: M2 Samkøyrt leiing på tvers av ulike tenesteområde og nivå i organisasjonen. M3 Medarbeidarar som har nødvendig kunnskap, ferdigheiter og haldningar. Prestasjonsmål 2012 M1 - Gjennomføre medarbeidarundersøking, og identifisere forbetringsområde Måleparameter M1 - Beskrive forbetringsområde, og prosess/oppfølging vidare. Medarbeidarundersøkinga vart gjennomført i mai/juni Resultatet frå undersøkinga er tatt inn som eit eige kapittel i denne årsmeldinga. Det vert sett fokus på resultatet for kommunen samla. Undersøkinga skal følgjast opp innanfor den einskilde verksemd i einingane, noko som er forutsatt gjennomført i det overordna styringskortet for I medarbeidarundersøkinga er ma. temaet om stoltheit til egen arbeidsplass, tatt opp med våre medarbeidarar. Vår viktigaste ressurs for å bygge omdøme er våre eigne tilsette. Vi ser av funna at vi scorar godt på dette området: Stoltheit over egen arbeidsplass Score 1-3 Score 4-6 Gjennomsnitt 1 Trur du din arbeidsplass har eit godt omdøme blant innbyggarane i kommunen? 15,5 % 84,5 % 4,5 2 Trur du brukarane er nøgd med tenestene frå din arbeidsplass? 9,6 % 90,4 % 4,6 3 Vil du tilrå andre å søke jobb på din arbeidsplass? 15,8 % 84,2 % 4,7 4 Trur du at du jobbar i kommunen om 3 år? 14,3 % 85,7 % 4,8 5 Alt i alt, i kva grad er du stolt av arbeidsplassen din? 11,4 % 88,6 % 4,8 Gjennom desse funna og andre funn i medarbeidarundersøkinga ligg mykje til rette for at vi når målet om at Haram kommune har medarbeidarar som deltek aktivt i eit utfordrande og tverrfagleg arbeidsmiljø, med rom for læring og utvikling. Ein føresetnad for dette, er at det i 2013 vert arbeidd vidare med dei tilsette om forbetringar knytt til medarbeidarskap. Gjennom dette kan vi vidareutvikle eit godt omdøme i forhold til å rekruttere og behalde arbeidstakarar. M2 - Felles leiarplattform skal vere etablert med grunnlag i fastsette leiarverdiar. (SATS2) M2 - Beskrive prosess, utvikling, status og utfordring vidare Å ha ei samkøyrt leiing på tvers av ulike tenesteområde og nivå i organisasjonen er ein føresetnad for å framstå som ein trygg og god arbeidsgjevar som gir rom for læring og utvikling. I 2012 har det vore arbeidd med å få på plass styringsdokument som delegeringsreglement, retningslinjer for uønska deltid, lønspolitisk plan og etiske retningslinjer. Ferdigstilling og implementering av desse vil skje i I tillegg har det vore utarbeidd nye reglement for personalsaker, fleksibel arbeidstid og ulike styringsverkty for HMS. Side 25 av 48 sider

39 I fleire einingar er det arbeidd med ulike prosjekt knytt til leiing. Teamleiing, pedagogisk leiing og prosessleiing er fleire av leiarmetodikkane som vert nytta. Felles for alle er at dei felles leiarverdiane i kommunen ligg i botnen for arbeidet. Vi ser at organisasjonen kan dra vekslar på gode overføringsverdiar frå dei ulike prosjekta i einingane. M3 - Rullere og gjennomføre kompetanseplan M3 a) Kompetansetanseplanen er ferdig rullert. b) Opplæring er gjennomført i tråd med kompetanseplanen. Fleire einingar arbeidar med kurs og vidareutdanningar som er fagspesifikke. Dette vert gjerne til i eit samarbeid mellom spesialisthelseteneste, fylke, stat og ulike kompetansesenter innan ulike fagområde. Det har vore arbeidd med etikk som tema i fleire einingar Kommunen har utarbeidd kompetanseplan som no skal rullerast, Det er utarbeidd oversikt over kompetanse i fleire einingar. Ei fullføring av ei heilskapleg kompetansekartlegging og utarbeiding av kompetanseplanar vert fullført i Side 26 av 48 sider

40 4.4. PROSESS OG FORNYING Innsats og resultat Hovudmål Haram kommune er i kontinuerleg og målretta utvikling, og tydeleg i si rolle som aktør i samfunnsutviklinga Fokusområde 2012 Suksessfaktorar Fornye og forbetre system, strukturar og prosessar for å kunne yte service og tenester med høg effektivitet og god kvalitet. P1 Kvar for seg eller saman med andre identifisere og oppdatere aktuelle tiltak/prosessar som sikrar kvalitet og samordning, samt reduserte kostnadar på sikt. Årsmelding 2012: P2 Implementering av tenlege verktøy i organisasjonen. Prestasjonsmål 2012 P1 - a) Kvar resultateining og stab/støtte skal i løpet av 2012 ha identifisert minst eitt nytt tiltak/prosess som sikrar kvalitet og/eller samhandling. Måleparameter P1 - a) Beskrive prosess, utvikling, status og utfordring vidare Innanfor barnehagane er prosjektet pedagogisk leiing / teamleiing er eit nytt tiltak med avklaring av roller og betre kontroll av ekstra ressursbruk i forhold til barn med særlege behov Det har i 2012 blitt kontinuerleg arbeidd med å styrke samanhengane ansvarskjeder i samhandling rundt barn og unge både i TBU og i Saman for barn og unge. Sosialtenesta har sett det som viktig å sjå på målsetjing, innhald og organisering i arbeidet med mottak av flyktningar. Dette arbeidet vart starta i Det er nedsett ei arbeidsgruppe der to einingar samt NAV er med. Arbeidet blir sluttført i Eigedom og teknisk drift har etablert samarbeid med stab/støtte og Byggesak og geodata for betre og meir effektiv behandling av gebyrbelagte tenester. Dette gjeld rutiner knytt til gebyr for vatn, avløp, slam, renovasjon og feiing. Eigedom og teknisk drift har etablert energileiing i samarbeid med stab/støtte og einingane for skule, omsorg og barnehage. Målet er å redusere kommunen sin energibruk med 20 %, noko som kan gi ei innspring på rundt 3 millionar kroner. Eigedom og teknisk drift har innført eit nytt system for å utføre drift og vedlikehald av bygg og infrastruktur meir effektivt. Systemet legg opp til å auke samarbeidet mellom brukarar av bygga, reinhaldarar og driftsoperatørar. Driftsoperatørane skal ha vedlikehaldsansavar for faste bygg, og utvida moglegheit til dialog med brukar og reinhaldar gjennom faste driftsmøte. Eigedom og teknisk drift har etablert system for betre produksjonsplanlegging og produksjonsoppfølging. Det er innført faste vekentlege produksjonsplanleggingsmøter mellom fagingeniører og driftsoperatørar som har auka produksjonen og auke kvaliteten. Byggesak og geodata har arbeidd med rutinane for saksbehandling for byggesaker, frådelingssaker og plansaker. Gjennomgang av rutinane skal sikre betre samhandling knytt til landbruk og eining for Eigedom og teknisk drift. Det vert og arbeidd med korleis kommunelegen skal involverast meir i plansakene. Indre og ytre omsorgseining samarbeidde hausten 2012 med å planlegge endring i saksbehandlinga i einingane. Frå skal det opprettast tildelingskontor med til saman 3 stillingar (4 personar) som skal ha Side 27 av 48 sider

41 ansvar for all saksbehandling i omsorgseiningane. Helsetenester har i 2012 starta utprøving og utvikling av rehabiliteringsarbeidet, for å sjå korleis ein betre kan nytte dei ressursane ein har, også før det blir rom for å utvide fagressursane. Meir opplysningar om dette er gitt i kapittelet om samhandlingsreforma under brukarperspektivet. I stab/støtte har det vore arbeidd med nye effektiviseringsprosessar, m.a innføring av mottak elektroniske faktura, produksjon elektroniske faktura ut og fullelektroniske bilag. Prosjekt som forenklar og effektiviserar drift, samstundes som det gir mykje betre kontroll og oversikt for alle. Stab/støtte har og arbeidd med ein ny arkivplan som også inkluderer saksbehandlingsrutinar. Arbeidet vart ikkje ferdig i 2012, og vert vidareført i P1 b) Igangsetting av arbeid med oppgradering/utvikling av felles heilskapleg system for rutinar/prosesser mv. P1 - b) Om arbeidet med oppgradert system for felles rutinar/prosesser er satt i gong. Dette er eit område som det må arbeidast vidare med. I nokre einingar har det vore arbeidd med internkontroll og kvalitetssystem. Dette er stort sett nedfelt i ulike permar rundt om kring på arbeidsplassane, og er vanskeleg å tidkrevjande å halde oppdatert. Utfordringa vil vere å få på plass eit heilskapleg elektronisk system som kan nyttast i heile organisasjonen. P1 - c) Folkehelsearbeidet skal prioriterast ved utarbeiding av planar innanfor alle einingar P1 - c) Beskrive status i forhold til om målet er nådd eller ikkje For å sikre at folkehelsefokus vert ivareteke er det som eit tiltak etablert samarbeid mellom forum for plansaker og kommuneoverlegen Dette er likevel eit område som det må arbeidast meir med. Gjennom kommunal planstrategi er det fastlagt at kommunen skal utarbeide ein strategi for folkehelsearbeidet i Dette skal mellom anna gi grunnlag for korleis folkehelseperspektivet best kan ivaretakast i planlegginga. P2 - Tatt i bruk minst 5 nye verktøy/program i organisasjonen P2 - Tal nye verktøy/program som er tatt i bruk. Kommunen tok i 2012 i bruk nettbrett for alle kommunestyremedlemmane. Nesten alle medlemmane har tatt dette i bruk, og sparar kommunen for mykje tid og ressursar til trykking av saksdokument mv. Stab/støtte har koordinert og iverksett Ehandelprosjekt. Prosjektet er eit samarbeid mellom kommunane i innkjøpssamarbeidet på Sunnmøre. Prosjektet er støtta av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som arbeider for auka bruk av ehandel i det offentlige. Ehandel prosjektet går i første omgang ut på elektronisk bestilling av varer og tenester gjennom ein felles innkjøpsportal. Det gir kommunane høve til å oppnå betre innkjøp på områda kvalitet, økonomi og kontroll. Barnehagane har teke i bruk meldingsregelverk i IST (barnehageadministrasjonsprogrammet) - ny e-post blir sendt frå opptaksprogrammet når det skjer endringar i programmet. Dersom foreldre f. eks. har endra ein søknad, får barnehagen ei melding pr. e-post. Dersom barnehagen gir eit tilbod, får foreldre melding pr. e-post. Haram kommune tok i 2012 i bruk tilskuddsportalen. I tillegg til å vere eit verktøy for kommunen, inneheld portalen ein modul for lag- og organisasjonar. Portalen gir ei god oversikt over aktuelle tilskotsordningar med aktuelle søknadsfristar, samtidig som ein har fått ei kommunikasjonsplattform som kan nyttast internt i det einskilde laget, mellom laga og mellom kommunen og laga. Meir opplysningar om tilskuddsportalen er gitt i kapittelet om folkehelsearbeid under brukarperspektivet. I tilknyting til arbeidet med gebyrrutinar, har kommunen skaffa seg ny programvare som vert kalla KOMTEK. I dette programmet vert alle gebyr og endringar av gebyr på den einskilde eigedom registrert, og dannar grunnlaget for det som skal fakturerast. Kommunen har gått til innkjøp av lokal matrikkel som er til hjelp i adresseringsarbeidet. Programmet gir også moglegheiter for analyse av matrikkeldata som er nyttig i kommuneplansamanheng. Side 28 av 48 sider

42 Kommunen har gått til innkjøp av programmet Acos plandialog. Dette skal sikre innbyggjarane innsyn i planprosessen og skal vere til hjelp i saksbehandlinga av plansaker. Kommunen har kjøpt inn dokumentskanner og programvare for skanning av byggemapper og målebrev. Dette vil vere eit stort arbeid, der ein også må sette bort arbeidet med sjølve skanninga til andre. Elektronisk resept er tatt i bruk ved legekontora. Dei første førebuingane til innføring av Meldingsløftet som skal skje neste år, elektronisk meldingsutveksling mellom helsetenester via Norsk helsenett, er starta. Skulane fekk i 2012 mykje nytt datautstyr, og ein er til dømes komen godt i gang med bruk av interaktive tavler (Smartboard) Side 29 av 48 sider

43 5. ANALYSE AV REKNESKAPEN FOR DRIFTSREKNESKAPEN Driftsrekneskapen for 2012 viser eit rekneskapsmessig resultat på pluss kr Sjå elles under pkt Driftsutgifter og inntekter Driftsinntekter Driftsinntektene i 2012 utgjer 567,8 millionar kroner, og fordeler seg slik: Driftsinntekter Skatt 34,9 % Brukarbet. 3,9 % Andre sals/leieinnt. 8,0 % Overf.innt. 11,6 % Andre statl.overf. 1,9 % Rammetilskot 39,7 % Knappast tre firedelar av driftsinntektene til kommunen kjem frå skatt og rammetilskot, 74,6%. Inntekter frå brukarane av kommunen sine tenester står for til saman 11,9%. Refusjonar eller tilskot der det vert stilt krav til motyting frå kommunen si side er kalla overføringsinntekter. Dette gjeld t.d. dei fleste øyremerka tilskot. Frå og med 2011 vart barnehagefinansieringa gitt som rammetilskot i staden for statlige overføringsinntekter. Skatteinntektene for 2012 var på knappe 198,4 millionar, medan det var budsjettert med knappe 204 millionar. Skatteinntektene var såleis omlag 2,7%, eller 5,6 millionar lågare enn budsjettert. Ordinært rammetilskot utgjorde i 2012 om lag 225,4 millionar kroner; 7,4 millionar høgare enn budsjettert. Auken i rammetilskot skuldast at gjennom ordninga med løypande inntektsutjamning vert rammetilskotet justert i høve til skatteinntektene. Det kan sjå ut til at skatteinntektene har no stabilisert seg på eit noko lågare nivå enn tidlegare, litt i underkant av landssnittet. Sett under eitt er driftsinntektene 19,5 millionar høgare enn budsjettert. Dette skuldast i hovudsak positivt avvik i overføringar med krav til motyting på om lag 15 millionar kroner. Side 30 av 48 sider

44 Driftsutgifter Kommunen hadde i 2012 driftsutgifter på 555,3 millionar kroner. Utgiftene fordelt på art er vist i figuren nedanfor: Driftsutgifter Kjøp av tenester 12,8 % Overføringar 4,8 % Avskrivingar 4,9 % Fordelte utgifter 0,3 % Løn og sos.utg. 65,3 % Innsatsfaktorar 11,9 % Løn og sosiale utgifter er den største driftsutgifta til kommunen, og utgjer 65,3 %. Desse utgiftene kom på 364,9 millionar kroner, og er 3 millionar over det som var budsjettert. I høve til 2011 har løn og sosiale utgifter auka noko mindre enn tidlegare år, ca 9,6 millionar kr, Innsatsfaktorar gjeld kjøp av varer og tenester som inngår i tenesteproduksjonen. Det som i figuren er kalla kjøp av tenester gjeld kjøp av tenester som erstattar eigen produksjon. Overføringar gjeld ytingar kommunen ikkje krev motyting for, t.d. ulike driftstilskot, sosialhjelp, m.m. Avskrivingar er eit uttrykk for kostnader knytt til at kapital er bunden opp i bygningar, vegar, tekniske anlegg o.l. Dei totale driftsutgiftene er 11,4 millionar høgare enn budsjettert. Dette skuldast i hovudsak auka utgifter til innsatsfaktorar og auka overføringar til andre/private Brutto driftsresultat Rekneskapen viser eit positivt brutto driftsresultat på 12,5 millionar kroner, noko som er over 8,5 millionar betre enn budsjettert. Kommunen har dei to siste åra hatt positivt brutto driftsresultat, etter fleire år med negativt brutto driftsresultat. Brutto driftsresultat skal dekkje netto finansutgifter og eventuelle avsetjingar. Over tid må såleis brutto driftsresultat vere positivt og minst like stort som netto finansutgifter. Side 31 av 48 sider

45 5.1.3 Finansutgifter og inntekter Renter: Renteutgiftene vart i 2012 på 25,3 millionar kroner, om lag 0,2 millionar mindre enn budsjettet. Renteinntektene vart ca 3,57 millionar kroner. Dette er 0,06 millionar kroner meir enn budsjettert. Når ein ser vekk frå avkastninga på plasserte midlar hadde kommunen netto renteutgifter på 21,7 millionar kroner, 0,3 millionar mindre enn budsjettert. Avkastning: Avkastninga på investeringsfondet vart i 2012 på ca 26 millionar kroner. Det var budsjettert med avkastning på 16 millionar kroner. Avdrag: Kommunen betalte 26,6 millionar kroner i ordinære avdrag på sine lån (ekskl. startlån) i 2012, som budsjettert. Ekstraordinære avdrag andre utlån på 1,28 millionar er ført i investeringsrekneskapen. Det same gjeld avdrag på startlån med 2,5 millionar kroner, som budsjettert. Utlån: I driftsrekneskapen finn ein berre transaksjonar som gjeld utlån av eigne midlar og sosiallån. Formidlingslån/Startlån/Andre utlån vert rekneskapsført i investeringsrekneskapen. Rentene ligg i driftsrekneskapen. Finansresultat: Rekneskapen viser eit negativt finansresultat på 22,3 millionar kroner, medan det var budsjettert med eit negativt finansresultat på 32,7 millionar Netto driftsresultat Rekneskapen viser eit positivt netto driftsresultat på knappe 17,7 millionar kroner, medan det var budsjettert med eit negativt resultat på 1,4 millionar kroner. Netto driftsresultat viser kommunen sin evne til å framskaffe midlar gjennom drifta til finansiering av investeringar eller andre kapitalformål. For 2012 utgjer netto driftsresultat 3,12% av brutto inntekter. Dersom kommunen sin formue skal oppretthaldast, bør netto driftsresultat vere om lag tre prosent av brutto inntekter over tid. Teknisk berekningsutval for kommunal og fylkeskommunal økonomi ser på netto driftsresultat blir som hovudindikatoren for økonomisk balanse i kommunane Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk Rekneskapen for 2012 er oppgjort med eit rekneskapsmessig overskot på kr I 2011 hadde kommunen underskot på kr Det rekneskapsmessige underskotet for 2011 må dekkast inn over dei neste to åra, 2012 og Dette i likskap med underskotet for 2008 som var dekka inn i 2009 og Side 32 av 48 sider

46 5.1.6 Prioritering utgifter pr. føremål Hittil i analysen er det sett på korleis kommunen sine inntekter fordeler seg på ulike inntektskjelder, og kva type utgifter desse inntektene vert brukt til. Det er også interessant å vite kva føremål inntektene vert brukt til. Skatt, rammetilskot og andre generelle statstilskot kan kommunen disponere som den sjølv ønskje. Desse inntektene vert difor gjerne kalla frie disponible inntekter. Desse inntektene må dekkje netto finansutgifter og den del av utgiftene til drift som ikkje vert dekka gjennom øyremerka tilskot. Korleis dei frie inntektene blir disponert viser seg gjennom korleis netto utgifter til drift fordeler seg på ulike føremål, og dette seier noko om kommunen sine prioriteringar. Netto utgifter Budsjettet for 2012 vart i kommunestyret vedteke med nettoløyvingar til 13 ansvarsområde/einingar. Figuren nedanfor viser korleis netto utgifter til drift fordeler seg på desse ansvarsområda. Prioritering - netto utgifter til drift pr. eining Omsorgsdistrikt 2 (indre) 9 % Eigedom og teknisk drift 7 % Byggesak og geodata 1 % Sosialtenester 8 % Omsorgsdistrikt 1 (ytre) 16 % Stab/støtte m.m. 5 % Kultur, fritid og miljø Politisk 3 % 1 % Helsetenester 8 % Tiltakstenester barn/unge 5 % Tilskot kyrkjeleg fellesråd 1 % Grunnskuletenester 23 % Barnehagetenester 13 % 23% av midlane som vert brukt til drift av dei kommunale tenestene går til drift av grunnskulane. Pleie og omsorgsområdet er nest størst og står for drift av eldreinstitusjonar og heimebasert omsorg. 25% av nettoutgiftene står dette området for. Barnehagetenester som omfattar drift av dei kommunale barnehagane og tilskot til dei private, står for ca 13% av kommunens netto utgifter. Sosialtenestene, som omfattar sosialkontor, butenesta, avlastingsbustadar og avlastningstiltak, samt flyktningkonsulent, står for 8%. Side 33 av 48 sider

47 Eigedomsforvalting og teknisk drift står får 7% av nettoutgiftene. Helsetenestenesta, som omfattar lege, fysioterapi, ergoterapi, tannhelse, psykiatri med meir står for 8% av nettoutgiftene. Eininga stab/støtte/næring, omlag 5% og Tiltakstenester for barn og unge, som er barnevern, helsestasjon, jordmor og PPT, står også for 5% av nettoutgiftene. Brutto utgifter Brutto utgifter indikerer volum på og kostnader knytt til produksjon av dei kommunale tenestene. Kapitalkostnader er inkludert som avskrivingar. Samanlikna med netto utgifter er fordelinga noko ulik. Dette skuldast at tenesteområda er ulike med omsyn til høve til å ta betaling frå brukarane, og med omsyn til kor vidt staten eller andre gjev direkte tilskot til drifta. Brutto utgifter pr. eining Sosialtenester 7 % Eigedom og teknisk drift 13 % Byggesak og geodata 1 % Politisk 1 % Stab/støtte m.m. 6 % Tilskot kyrkjeleg fellesråd 1 % Kultur, fritid og miljø 3 % Grunnskuletenester 22 % Omsorgsdistrikt 2 (indre) 8 % Omsorgsdistrikt 1 (ytre) 16 % Helsetenester 7 % Tiltakstenester barn/unge 4 % Barnehagetenester 11 % Side 34 av 48 sider

48 5.1.7 Budsjettavvik Tabellen nedanfor viser avvik mellom rekneskap og budsjett i netto utgifter. Negativt forteikn tyder at faktisk forbruk er mindre enn budsjettert. Sjå elles kommentarar under Økonomirapport tidlegare i årsmeldinga. Rekneskap Budsjett Avvik (R-B) Avvik i % 10 Politisk ,80 % 11 Stab/støtte m.m ,46 % 13 Tilskot kyrkjeleg fellesråd ,94 % 21 Grunnskuletenester ,81 % 23 Barnehagetenester ,03 % 25 Tiltakstenester barn/unge ,15 % 31 Helsetenester ,08 % 33 Omsorgsdistrikt ,26 % 34 Omsorgsdistrikt ,32 % 35 Sosialtenester ,66 % 51 Byggesak og geodata ,26 % 52 Eigedom og teknisk drift ,49 % 53 Kultur, fritid og miljø ,60 % SUM ,09 % Side 35 av 48 sider

49 5.2 INVESTERINGSREKNESKAP OG BALANSE Investeringar i anleggsmidlar Kommunen hadde i 2012 brutto investeringar på knappe 32 millionar kroner, mot 61,3 millionar i Ein kan her nemne IT investeringar på skule, rehab. Tennfjord skule, tilskot anlegg Fellesrådet, Enøk tiltak, samt diverse anlegg på veg, vatn og avlaup som viser største investeringssumar. Sjå eigen note i rekneskapet Andre utgifter i investeringsrekneskapen Investeringar knytt til pliktig eigenkapitalinnskot i KLP er på kr Formidlingslån I 2012 betalte kommunen ut 18,5 millionar kroner i nye startlån. Dette blei finansiert gjennom nytt opptak av startlån på 28 mill kr. Alle transaksjonar som gjeld vidareutlån av midlar frå Husbanken blir ført i investeringsrekneskapen, men rentene i samband med slike lån førast i driftsrekneskapen Likviditet Arbeidskapital Frå 2011 til 2012 vart arbeidskapitalen auka med 61,3 millionar kroner. Dette skuldast i hovudsak endring i kommunen si aksjeportefølje. Arbeidskapital er definert som omløpsmidlar fråtrekt kortsiktig gjeld, og kan sjåast på som eit uttrykk for handlingsrom. Ein stor del av kommunen sine omløpsmidlar består av aksjar og obligasjonar, og har avgrensa likviditet. Verdien på desse plasseringane varierer, og det er difor uheldig om kommunen må realisere desse verdiane på ugunstige tidspunkt. For å seie meir om likviditeten bør ein difor også sjå på dei mest likvide omløpsmidlane, bankinnskot, i høve til kortsiktig gjeld Finansiering Mesteparten av utgiftene er finansiert gjennom bruk av lånemidlar på totalt 45,5 millionar kroner, 27 millionar eksklusiv startlån. Andre finansieringskjelder er blant anna statstilskot, salsinntekter og refusjonar Låneopptak i året og total gjeld ved utgangen av året Det vart opptatt 58,4 millionar kroner i nye lån. Av dei nye låna var 28 million startlån til vidare utlån. Langsiktig gjeld ved utgangen av 2012 var 747,4millionar kroner, og er ein auke på 28 millionar i høve til Nettogjelda, gjeld eksklusiv vidareutlån, utgjer 685,3 millionar kroner. Dette gir ei lånegjeld pr. innbyggjar (KOSTRA) på , mot kr i Side 36 av 48 sider

50 Utvikling lånegjeld Gj.sn. nedbetalingstid ,4 663,1 685,4 695,6 685,4 26,5 26,0 26,5 25,8 mill.kr ,4 27,8 27,0 27, År 25,5 25,0 24,5 24,0 23, , , , Nettogjeld Nettoavdrag Betalte nettoavdrag i 2012 utgjorde 27,9 millionar kroner, inkl. ekstraordinære avdrag på 1,3 millionar kroner på investeringar (avdrag startlån er halde utafor). Gjennomsnittleg nedbetalingstid for lånegjelda er på 24,6 år. Utviklinga i total gjeld, avdrag og nedbetalingstid er vist i figuren ovanfor. Renteutgiftene i prosent av gjelda har auka marginalt i høve til i fjor. Dette skuldast noko auke i kredittpåslaget og nokre langsiktige bindingar. Ordinære avdrag i høve til gjeld utgjer kr. 26,6 millionar kroner for Med ekstraordinære avdrag utgjer betalte avdrag 3,9% av gjennomsnittleg gjeld for 2012, dvs. omlag same nivå som i fjor. Renter og avdrag i % av gjennomsnittleg gjeld 7,0 % 6,0 % 5,0 % 6,5 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 3,6 % 3,0 % 3,6 % 3,7 % 4,2 % 4,1 % 4,1 % 3,8 % 3,9 % 1,0 % 0,0 % Renter Avdrag Side 37 av 48 sider

51 800 Totalbilde Aktiva - Passiva Anlegg sjølvkost (VAR) Anlegg sjølvkost (Utleie) 550 Flytande 500 Anlegg med rentekomp. Mill Utlån husbankmidlar Andre utlån 350 Vanlig gjeld (renterisiko) Aksjefond Finansielle anleggsmidl. Vanlig gjeld Fast (swap) 100 Pengemarknad 50 0 Likviditet og bankinnskot Aktiva Passiva Sikring passiva Når ein skal vurdere kommunens gjeldsbelastning og risiko, er det særs viktig å dele opp gjelda for å syne kva som er kva. Figuren over syner dette og gir mykje meir nyansert bilete enn Kostra-tala. Kommunen svarar sjølv for den vanlige gjelda, ca 397,2 millionar kroner. Ein må også sjå dette saman med aktiva sida som for Haram kommune er på vel 291,5 millionar kroner. Totalbilete syner difor ein lav renterisiko, her illustrert med den gule/raude boksen, ca 105,7 millionar kroner av ei total gjeld på 747,4 millionar kroner. Haram kommune hadde fram til 2011 ca 20% rentesikring (150 millionar), gjennom ein renteswap som går til På grunn av særs gode rentevilkår ved inngangen på 2012 vart det i tillegg sikra en større del, ca 30% fordelt på 5 og 10 år. Side 38 av 48 sider

52 5.3 ØKONOMISKE NØKKELTAL R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 Skattedekningsgrad 41 % 40 % 35 % 36 % (skatt / brutto driftsutg. eks. renter og avdrag) Rammedekningsgrad 23 % 25 % 38 % 41 % (rammetilskot / brutto driftsutg) Skatt & rammedekningsgrad 64 % 65 % 73 % 76 % Lånefinansiering 96 % 94 % 97 % 82 % (bruk av lån nybygg & anlegg / bruttoinvest.) Eigenfinansieringsevne 50 % 32 % -63 % 55 % (netto driftsresultat / bruttoinvesteringar) Skattedekningsgraden er auka med en prosent i høve til Rammedekningsgraden auka knappe tre prosent i høve til i fjor. Ordninga med løypande inntektsutjamning gjer at ein bør sjå utviklinga i dei frie inntektene samla. Sett under eit dekkjer skatt og ramme tre prosent meir av driftsutgiftene enn dei gjorde i Dette skuldast i hovudsak sjukehusreforma og at medfinansiering har komme inn i rammetilskotet. Lånefinansieringsgraden er på 82 prosent, og er gjekk ned med 15 prosent i høve til i fjor. Side 39 av 48 sider

53 5.4 MIDLAR PLASSERT I AKSJAR, OBLIGASJONAR OG LIKVIDITETSFOND Ein vesentleg del av kommunen sine omløpsmidlar er plassert i aksjar, obligasjonar og likviditetsfond. Utviklinga på børsen påverkar verdien av denne porteføljen, og året 2012 gav positiv avkastning. Plasseringa og avkastninga for 2012 går fram av tabellane nedanfor: AKSJER OG OBLIGASJONER Inneståande Uttak i året Bokført Bokført verdi avkastn Carnegie Aktiv Forvaltning Pareto Forvaltning ASA SUM LIKVIDITETSFOND Inneståande Uttak i året Bokført Bokført verdi avkastn Pareto Likviditet Carnegie Likviditet SUM Side 40 av 48 sider

54 5.5 SAMANLIKNING AV KOSTRA-TAL Utvalte nøkkeltal, nivå 1 (Tala for 2012 er ureviderte tal pr ) Finansielle nøkkeltal: Prosent 2,5 2 1,5 1 0,5 0,2 Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2,3 2,3 2,2 2,2 2,1 2,1 1,8 2,1 1,7 1,4 Prosent ,1 3,3 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2,2 2,3 2,2 1,5 2 1,7 1,8 0,7 2, ,5-0,2 Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo -8-7,3 Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Prosent Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Prosent ,1 Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter , ,8 21, ,3 Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Kroner Frie inntekter i kr pr innbyggjar Kroner Netto lånegjeld i kr pr innbyggjar Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Side 41 av 48 sider

55 5.5.2 Prioritering: - Kor mykje av kommunen sine eigne pengar kommunen vel å bruke til dei enkelte tenesteområda - Pr. innbyggar i målgruppa for den aktuelle tenesta, eller i prosent av samla netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr barnehagebarn Netto driftsutgifter barn i grunnskule Kroner Kroner Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Kroner Netto driftsutg pr innbyggjar - kommunehelsetenesta Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Kroner Netto driftsutg pr innbyggjar - pleie- og omsorgstenesta Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Kroner Netto driftsutg pr innbyggjar (0-17 år) - barnevernstenesta Kroner Netto driftsutg per innbyggjar (20-66 år) - sosialtenesta Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo 0 Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Side 42 av 48 sider

56 Kroner Netto driftsutg pr innbyggjar - administrasjon og styring Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Netto driftsutgifter : driftsutgiftene inkl. avskrivingar minus driftsinntektene (bl.a. øyremerka statstilskot og andre direkte inntekter) Resten av utgiftene må dekkast av dei frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringar frå staten Dekningsgrad: Prosent ,1 88,5 Barnehagedekning (1-5 år) 86,5 90,6 90,8 90,6 91,7 92,2 92,5 89,9 90,4 Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo 90,8 Antal ,7 Legeårsverk pr innbyggjarar - kommunehelsetenesta 11,2 11,2 10,3 10,4 10,6 10,1 9,3 10,5 9,6 9,6 9,9 Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Antal Fysioterapiårsverk per innbyggjarar - kommunehelsetenesta 8,3 8,2 7,8 8,9 8,8 9 8,2 7,9 7 8,7 8,4 8,6 Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Prosent Elevar i skulen m/spesialundervisning ,4 8,6 9 9,3 8,2 8,6 8,6 8,3 Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Side 43 av 48 sider

57 Prosent Plassar i einerom i pleie- og omsorgsinstitusjonar 98, , ,8 93,6 93,9 93,9 Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Prosent Innbyggjarar 80 år og over som bur på institusjon 13, ,9 14,2 0 15,1 15,4 13,9 13,8 13,8 Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Prosent 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Sosialhjelpsmottakarar (20-66 år)i forhold til innbyggjarane år 4,1 4 3,8 3,7 3,6 3,1 2,8 2,2 2 1,6 0 0 Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Prosent Barn m/ barnevernstiltak i forhold til innbyggjarane 0-17 år 4 3, ,2 5,2 4, ,5 4,7 4,8 Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Antal Kommunalt disponerte bustader per 1000 innbyggjar Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Side 44 av 48 sider

58 5.5.4 Produktivitet / einingskostnad: - Korrigerte brutto driftsutgifter omfattar driftsutgiftene ved kommunen sin eigen tenesteproduksjon inkl. MVA-utgift og avskrivingar minus dobbeltføringar i dei kommunale rekneskap som skuldast vidarefordeling av utgifter/internkjøp mv. - Pr. kommunal bruker eller produsert eining. Kroner Korrigerte brutto driftsutg pr barn - kommunal barnehage Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Kroner Korrigerte brutto driftsutg pr elev - grunnskule, lokale og skyss Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Gjennomsnittleg gruppestorleik - ungdomsskulen Korrigerte brutto driftsutg pr bruker - heimebasert omsorg Antal 14, , , ,7 13, ,5 13,4 13,5 14,2 14,1 14,2 14,7 14,5 14,6 Kroner ,5 Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Kroner Korrigerte brutto driftsutg pr plass - kommunal institusjon Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Kroner Årsgebyr - vassforsyning Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Side 45 av 48 sider

59 Kroner Årsgebyr - avlaupstenesta Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Kroner Årsgebyr - avfallstenesta Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Dager Gjennomnittleg saksbehandlingstid - vedtatte reguleringsplanar Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Dager Gjennomsnittleg saksbehandlingstid - oppmålingsforretning Haram Kom.gr. 11 M & R Landet u/oslo Brutto driftsutg pr km kommunal vei/gate Kroner Haram Kom.gr M 2012 & R Landet u/oslo Brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker eller produsert eining blir nytta for fleire nøkkeltalsområde i staden for korrigerte brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/einingskostnad. Dette blir gjort på område der kommunen i stor grad kjøper tenester i staden for å produsere dei sjølv. * Manglande søyler (null) skuldast manglande innmeld statistisk materiale. Kjelde: Kostra statistikk frå SSB ( Side 46 av 48 sider

60

61 Side 48 av 48 sider

62 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret Per Langnes Formannskapet /13 Per Langnes Avgjerd av: Kommunestyret Kommunerekneskapen 2012 Arkiv: 200 Arkivsaknr 13/138 Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet vil rå kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Kommunerekneskapen for 2012 vert godkjent. Overskotet i driftsrekneskapen vert nytta til delvis dekking av rekneskapsmessig underskot frå Udisponert inntekt i investeringsrekneskapen vert avsett til investeringsfondet. Tidlegare vedtekne investeringsmidlar som står unytta vert tatt inn att i budsjettet for Vedlegg: Rekneskap 2012 Saksutgreiing: Kommunerekneskapen for 2012 vert med dette lagt fram for formannskap og kommunestyre for handsaming. Rekneskapen syner eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr ,- Investeringsrekneskapen syner udisponert salsinntekt på kr ,- Revisjonsmeldinga og Kontrollutvalet sin uttale vil bli lagt fram på møtet.

63 Vurdering: I følgje kommunelova skal kommunestyret i samband med behandlinga av årsrekneskapen også avgjere korleis eit ev. overskot eller underskot skal disponerast eller dekkast inn. Det blir tilrådd at overskotet vert brukt til delvis inndekning av underskotet på frå Det vært tilråd at udisponert salsinntekt i investeringsrekneskapen på kr vært avsett til investeringsfondet. Det følgjer av kommunelova at investeringsbudsjettet er eittårig, slik at løyvingane er fordelt etter skjema 2B, og ikkje årsuavhengig. Budsjetterte investeringsprosjekt som ikkje er belasta eller fullført innafor planlagt budsjettår skal difor takast med i årsbudsjettet for påfølgjande år. Rådmann Per Langnes Leiar Stab/støtte

64 Rekneskap

65 Innhaldsfortegning Rekneskapsskjema 1A Haram kommune Drift Rekneskapsskjema 1B Haram kommune Drift Rekneskapsskjema 2A Haram kommune Investering Rekneskapsskjema 2B Haram kommune Investering Hovudoversikt Haram kommune Driftsrekneskap Hovudoversikt Haram kommune Investeringsrekneskap Hovudoversikt Haram kommune Balanserekneskap Hovudoversikt Haram kommune Balanserekneskap Notar Rekneskapsprinsipp og organisering...11 Notar Kapitalkonto...12 Notar Kommunen sitt garantiansvar...13 Notar Anskaffing og bruk av midlar...14 Notar Endring i arbeidskapital...14 Notar Pensjonsordningane i kommunen...15 Notar Investeringsfondet...20 Notar Andre fond...20 Notar Aksjar og andelar i varig eige...20 Notar Sal av finansielle anleggsmidlar...20 Notar Avsetning og bruk av fond...21 Notar Marknadsbaserte finansielle midlar...22 Notar Langsiktig gjeld og avdrag...23 Notar Rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk...24 Notar Andre forpliktingar...24 Notar Tal på årsverk og ytingar til leiande personar og revisor...25 Notar Sjølvkostområda...26 Notar Sjølvkostområda...27 Notar Anleggsmidlar...28 Notar Nybygg/-anlegg m/finansiering...29 Vedlegg Haram kommune Driftsrekneskap Vedlegg Haram kommune Investeringsrekneskap Vedlegg Haram kommune Balanserekneskap

66 Rekneskapsskjema 1A Haram kommune Drift 2012 Rekneskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Rekneskap i fjor 1. Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk *1. Skatteanslaget er basert på KS sin modell for utrekning av skatt og rammetilskot. *5. Dei generelle statstilskota er spesifisert i budsjettet under ansvarsområde 90. 2

67 Rekneskapsskjema 1B Haram kommune Drift 2012 Hovudansvar 10: Politisk Rekneskap Buds(end) Budsjett Rekneskap Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 11: Stab/støtte m.m. Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 13: Tilskot kyrkjeleg fellesråd m.m. Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 21: Grunnskuletenester Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 23: Barnehagetenester Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 25: Tiltakstenester barn/unge Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 31: Helsetenester Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 33: Omsorgsdistrikt 1 (ytre) Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 34: Omsorgsdistrikt 2 (indre) Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 35: Sosialtenester Utgifter Inntekter Netto drift

68 Haram kommune Drift 2012 Rekneskap Buds(end) Budsjett Rekneskap Hovudansvar 51: Byggesak og geodata Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 52: Kommunalteknisk drift Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 53: Kultur, fritid og miljø Utgifter Inntekter Netto drift Sum utgifter Sum inntekter Netto Justering for føringar mot hovudansvar 90 og driftseiningar for avstemming mot skjema 1 A og hovudoversikt drift Justering mot driftseiningar Del av andre tilskot Renter av fond Bruk av ubundne avsetningar Bruk av bundne avsetningar Avsett til ubundne avsetningar Avsett til bundne avsetningar Justering mot hovudansvar 90 Statstilskot (komp.renter/avdrag) Motpost renter/avskr. VAR Momskompensasjon Pensjonsavvik Sum fordelt til skjema 1A

69 Rekneskapsskjema 2A Haram kommune Investering 2012 Rekneskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Rekneskap i fjor Investeringar i anleggsmidlar Utlån og forskoteringar Avdrag på lån Avsetningar Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Tilskot til investeringar Mottatte avdrag på utlån og refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført frå driftsregnskapet Bruk av avsetningar Sum finansiering Udekka/udisponert

70 Rekneskapsskjema 2B Haram kommune Investering 2012 Rekneskap Buds(end) Budsjett Rekneskap Ansvar SEKSJON FOR IT KYRKJELEG FELLESRÅD HILDRE SKULE SØVIK SKULE TENNFJORD SKULE HARAMSØY SKULE LEPSØY SKULE SØVIK BARNEHAGE HARAMSØY BARNEHAGE TENNFJORD BARNEHAGE BUTILBUD PSYKIATRISK HARAM SJUKEHEIM HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - FASTLANDET VATNE SJUKEHEIM VATN AVLAUP RENOVASJON VEG BYGGEFELT BRATTVÅG-OMRÅDET BYGGEFELT VATNE-OMRÅDET BYGGEFELT SØVIK-OMRÅDET BYGGEFELT ØYANE INDUSTRIOMRÅDE KOMMUNEHUS UTLEIGE AV HUS M.M VAKTMEISTRAR BRANNVERN IDRETT OG FRILUFTSLIV ANDRE KULTURFØREMÅL FINANSIERING OG FINANSKOSTNADER T O T A L T * Sjå utfyllande detaljar i eige note 6

71 Hovudoversikt Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Rekneskap i fjor Driftsinntekter Brukarbetalingar Andre sals- og leieinntekter Overføringar med krav til motyting Rammetilskot Andre statlige overføringar Andre overføringar Skatt på inntekt og formue Eigedomsskatt Andre direkte og indirekte skattar Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tenester som erstattar tj.produksjon Overføringar Avskrivingar Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidlar) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostningar Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidlar) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjonar Motpost avskrivingar Netto driftsresultat Interne finanstransaksjonar Bruk av tidligare års reknesk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetningar Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligare års regnsk.m. meirforbruk Avsett til disposisjonsfond Avsett til bundne fond Avsett til likviditetsreserven Sum avsetningar Regnskapsmessig meir/mindreforbruk

72 Hovudoversikt Haram kommune Investeringsrekneskap 2012 Økonomisk oversikt - investering Rekneskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Rekneskap i fjor Inntekter Sal av driftsmidlar og fast eiendom Andre salsinntekter Overføringar med krav til motyting Statlige overføringar Andre overføringar Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tenester som erstattar tj.produksjon Overføringar Renteutgifter og omkostningar Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjonar Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjar og andeler Dekning av tidligare års regnskapsmessige meirforbr Avsett til ubundne investeringsfond Avsett til bundne fond Avsett til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjonar Finansieringsbehov Dekka slik: Bruk av lån Sal av aksjar og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligare års regnskapsmessige mindreforbr Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekka/udisponert

73 Hovudoversikt Haram kommune Balanserekneskap 2012 Oversikt - balanse Rekneskap 2012 Rekneskap 2011 EIGEDELAR Anleggsmidlar Herav: Faste eigedommar og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidlar Utlån Konserninterne langsiktige fordringar 0 0 Aksjar og andeler Pensjonsmidlar Omløpsmidlar Herav: Kortsiktige fordringar Konserninterne kortsiktige fordringar 0 0 Premieavvik Aksjar og andeler Sertifikat 0 0 Obligasjonar 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskot SUM EIGEDELAR EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påverkar AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påverkar AK Invest 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig meirforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekka i inv.regnskap 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktingar Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Herav: Kassakredittlån 0 0 Anna kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld 0 0 Premieavvik 0 0 SUM EIGENKAPITAL OG GJELD

74 Hovudoversikt Haram kommune Balanserekneskap 2012 MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidlar Ubrukte konserninterne lånemidlar 0 0 Andre memoriakonti Motkonto til memoriakonti

75 Notar Rekneskapsprinsipp og organisering Rekneskapsprinsipp Kommunerekneskapen er finansielt orientert. Den skal vise alle økonomiske midlar som er tilgjengeleg gjennom året, og bruken av desse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasserast i det året som fylgjer av anordningsprinsippet. Dette betyr at alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar gjennom året som vedkjem kommunen sin verksemd skal gå fram av drifts- eller investeringsrekneskapen i året, uavhengig av om dei er betalt eller ikkje. Rekneskapen er avlagt i samsvar med god kommunal rekneskapsskikk, inkludert her kommunale rekneskapsstandardar (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regneskapsskikk (GKRS). Organisering Den samla kommunale verksemda er organisert innanfor kommunen sin ordinære organisasjon, med fylgjande unntak: Ingbrigt Davik Huset KF SaHara Vassverk IKS Ålesundsregionens Havnevesen IKS For Ingebrigt Davik Huset KF og SaHara Vassverk IKS vert rekneskapen ført av Haram kommune. Elles har kommunen fylgjande heileigde aksjeselskap: Haram Industrier AS Brattvåg Tannlegekontor AS Haram bygdebok AS 11

76 Notar Kapitalkonto DEBET KAPITALKONTO KREDIT BALANSE BALANSE (Underskot i kapital) ,58 (Kapital) 0,00 Sal av fast eigedom Aktivering av fast eigedom og anlegg ,00 og anlegg ,00 Av- og nedskirving av fast Oppskriving av fast eigedom eigedom og anlegg ,00 og anlegg ,00 Sal av utstyr, maskiner og Aktivering av utstyr, maskiner transportmidlar 0,00 og transportmidlar ,00 Av- og nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidlar ,00 Sal av aksjar og Kjøp av aksjar og andeler 0,00 andeler ,00 Nedskriving av aksjar Oppskriving av aksjar og andeler 0,00 og andeler 0,00 Avdrag på utlån Utlån - Sosiallån ,19 - Sosiallån ,00 - Startlån ,00 - Startlån ,00 - Andre ,00 - Andre ,00 Bruk av midlar frå eksterne Avdrag på eksterne lån ,00 lån ,00 Pensjons forpliktingar - Pensjons midlar - auke ,00 auke ,00 Urealisert kurstap Urealisert kursgevinst utanlandslån 0,00 utanlandslån 0, BALANSE BALANSE (Kapital) 0,00 (Underskot i kapital) ,77 SUM DEBET ,77 SUM KREDIT ,77 12

77 Notar Kommunen sitt garantiansvar GARANTIANSVAR Låntakar Garantiansvar Garantiansvar Garantien løper til år Brattvåg barnehage BA Selnesvågen bustadstiftelse Selnesvågen bustadstiftelse Selnesvågen bustadstiftelse Selnesvågen bustadstiftelse Vollen bustadstiftelse Vollen bustadstiftelse Hamnsund aldersbustader Hautunet bustadstiftelse Hautunet bustadstiftelse Vatne aldersbustader Vatne aldersbustader Vatne/Tennfjord bustadstifting Vatne/Tennfjord bustadstifting Fjellheim aldersbustader Fjellheim aldersbustader Haramsøy aldersbustader (ungd.bust.) Brattvåg idrettslag Idrettslaget Ravn Norborg anleggsutvikling Nordøyhallen AS Haram Industrier AS Haram Industrier AS Ålesundsregionens Havnevesen IKS Ålesundsregionens Havnevesen IKS Ålesundsregionens Havnevesen IKS Ålesundsregionens Havnevesen IKS Ålesundsregionens Havnevesen IKS Ålesundsregionens Havnevesen IKS Ålesundsregionens Havnevesen IKS Sum

78 Notar Anskaffing og bruk av midlar Anskaffing og bruk av midlar Rekneskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Rekneskap i fjor Anskaffing av midlar Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjonar Sum anskaffing av midlar Bruk av midlar Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjonar Sum bruk av midlar Anskaffing - bruk av midlar Endring i ubrukte lånemidlar Endring i rekneskapsprinsipp som påverkar AK Drift Endring i rekneskapsprinsipp som påverkar AK Invest Endring i arbeidskapital Avsetningar og bruk av avsetningar Avsetningar Bruk av avsetningar Til avsetning seinare år Netto avsetningar Int. overføringar og fordelingar Interne inntekter o.a Interne utgifter o.a Netto interne overføringar Notar Endring i arbeidskapital Oversikt endring arbeidskapital Rekneskap 2012 Rekneskap 2011 OMLØPSMIDLAR Endring betalingsmiddel Endring ihendehaverobl og sertifikat Endring kortsiktige fordringar Endring premieavvik Endring aksjar og andeler ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B)

79 Notar Pensjonsordningane i kommunen Generelt om pensjonsordningane i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsforsikringar for sine tilsette i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Tilsette som er i kommunen sin teneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefesta pensjon (AFP) etter bestemte reglar. AFP for år er ikkje fullt forsikringsmessig dekka, og det er heller ikkje på anna måte samla opp fond til dekking av framtidige AFP - pensjonar. Rekneskapsføring av pensjon Etter 13 i årsrekneskapsforskrifta skal driftsrekneskapen belastast med pensjonskostnadar som er rekna ut frå langsiktige føresetnadar om avkastning, lønsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og utrekna pensjonskostnad er kalla premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsførast i driftsrekneskapen med tilbakeføring igjen over dei neste 10 åra. Dette inneber også at utrekna pensjonsmidlar og pensjonsforpliktingar er ført opp i balansen som anleggsmiddel og langsiktig gjeld. Alle løypande pensjonsforpliktingar er ikkje med i rekneskapen Etter gjeldande lov og forskrift for kommunalt rekneskap skal alle løypande betalingsforpliktingar (utgifter) utgiftsførast når forpliktinga løp. I dette tilfelle når den tilsette arbeider, og ikkje på det tidspunkt den tilsette er gått av med pensjon. Løypande pensjonsforplikting som gjeld kommunen sin eigendel for medarbeidarar som tek ut AFP frå fylte 62 og fram til fylte 65, skulle ha blitt klassifisert som langsiktig gjeldsforplikting. Dette er i midlartid ikkje kommunal rekneskapspraksis. Rekneskapen vert berre belasta den eigendelen som faktisk er innkravd i rekneskapsåret. 15

80 KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE (KLP) Føring med 10 års amortiseringstid PENSJONSKOSTNADER Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inkl. administrasjon) PREMIEAVVIK Innbetalt premie/tilskudd(inkl. adm.) Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik PENSJONSFORPLIKTELSE ESTIMAT ESTIMAT Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avgift SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSE UB - ESTIMAT 2012 Overførte/mottatte pensjonsforpliktelse Brutto pensjonsforpl. IB estimat i fjor Årets opptjening Rentekostnad Utbetalinger Amortisering estimatavvik - forpliktelse Brutto pensjonsforpliktelse UB SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSMIDLER UB - ESTIMAT Overførte/mottatte pensjonsmidler Brutto pensjonsmidl. IB Innbetalt premie/tilskudd(inkl. adm.) Administrasjonskostnad Utbetalinger Forventet avkastning Amortisering estimatavvik - midler Brutto pensjonsmidler UB AMORTISERING AV PREMIEAVVIK Beregnet premieavvik året før Andel av fjorårets premieavvik amortiseres Amortisering av premieavvik fra tidligere år Sum amortisert premieavvik til føring

81 SPESIFIKASJON AV ESTIMATAVVIK 2012 Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB Overførte/mottatt avvik 0 Amortisert avvik i år Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler IB Overførte/mottatt avvik 0 Amortisert avvik i år FØRING AV ESTIMATAVVIK Brutto estimatavvik Amortisert premieavvik i år Netto estimatavvik AVSTEMMING Balanseført netto forpliktelse IB Netto pensjonskostnad Administrasjonskostnad Amortisert premieavvik i år Innbetalt premie/tilskudd(inkl. adm.) Netto balanseført estimatavvik i år Nettoeffekt av fisjon/fusjon 0 Balanseført netto forpliktelse UB MEDLEMSSTATUS Antall aktive Antall oppsatte Antall pensjoner Gj.snitts pensjonsgrunnlag, aktive Gj.snitts alder, aktive 46,05 46,22 Gj.snitts tjenestetid, aktive 11,69 11,11 Føresetnader lagt inn i berekningane Forskr.heimel KLP Diskonteringsrente F 13-5 E 4,50 % Forventa lønsvekst F 13-5 B 3,16 % Forventa pensjonsregulering F 13-5 D 3,16 % Forventa avkastning F 13-5 F 5,50 % 17

82 STATENS PENSJONSKASSE (SPK) Føring med 10 års amortiseringstid Økonomiske føresetnader basert på rundskriv frå Kommunal og regionaldepartementer (KRD) 18

83 19

84 Notar Investeringsfondet INVESTERINGSFONDET: Saldo ,00 Avsett i året 0,00 Brukt i året ,00 Saldo ,00 Notar Andre fond ANDRE FOND: Kommunen har utanom investeringsfondet bokført kr i andre fond. Mesteparten av dette er bundne fond. Den største summen er Fond Nordøyvegen med kr Dette gjeld statstilskot (ref. arbeidsgjevaravgift for næringslivet). Dette fondet vert berre administrert av kommunen, og midlande plassert i bank og/eller annen likviditetsplassering. Mesteparten av restsummen gjeld bundne statstilskot som går ut over rekneskapsåret, og såleis må vidareførast som avsetning. Alle fonda går spesifikt fram av balanserekneskapen. Notar Aksjar og andelar i varig eige AKSJAR OG ANDELER I VARIG EIGE: Kommunen har bokført i alt kr i aksjar og andeler utanom dei heileigde kommunale selskapa. Dei største her er KLP (eigenkapital), kr , Møre og Romsdal såkornfond, kr og Nordøyvegen kr Alle selskapa går spesifikt fram av balanserekneskapet. Notar Sal av finansielle anleggsmidlar SAL AV FINANSIELLE ANLEGGSMIDLAR: Kommunen har i året ikkje seld finansielle anleggsmidlar 20

85 Notar Avsetning og bruk av fond Avsetning og bruk av fond Samla avsetningar og bruk av avsetningar i året Avsetningar (inkl. overskot/udisp.) ,00 Bruk av avsetningar ,39 Til avsetning seinare år ,00 Netto avsetningar ,61 Disposisjonsfond Behaldning ,00 Bruk av fond ,00 Avsetningar til fond 0 Behaldning ,00 Bundne fond Behaldning ,14 (1) Bruk av fond i driftsrekneskapen ,39 Bruk av fond i investeringsrekneskapen ,00 Avsetningar til fond i driftsrekneskapen ,00 Avsetningar til fond i investeringsrekneskapen ,00 Behaldning ,75 Ubundne investeringsfond Behaldning ,00 Avsetningar til fond 0,00 Bruk av fond i investeringsrekneskapen ,00 Behaldning ,00 Udisponert i investeringsrekneskapen ,00 Tidligare års regnsk.m. meir-/mindreforbruk Behaldning ,00 Bruk 0,00 Mindreforbruk ,00 (2) Behaldning ,00 Til avsetning seinare år ,00 (3) (1) herav behaldning Nordøyvegfond (2) overskot 2012 (3) underskot VAR 21

86 Notar Marknadsbaserte finansielle midlar PLASSERTE MIDLAR I FINANSFORVALTNING Marknadsverdi pr Investeringsmidlar: andel Bankinnskot ,60 % Norske obligasjonar ,19 % Utanlandske obligasjonar ,63 % Norske aksjar ,89 % Utanlandske aksjar ,86 % Anna utlandet ,82 % Total ,00 % Forvaltningsmessig plassering: Carnegie Kapitalforvaltning ,09 % Pareto Forvaltning ,91 % Total ,00 % PLASSERT I LIKVIDITETSFOND M.M. Plasserte driftsmidlar ,00 % Forvaltningsmessig plassert: Carnegie likviditet ,30 % Pareto likviditet ,70 % Total ,00 % SAMLA BOKFØRT AVKASTNING I ÅRET

87 Notar Langsiktig gjeld og avdrag Oversikt over lånegjeld og avdrag Lånegjeld 1/1-11 Ordinære lån Formidlingslån Nye lån i året: Ordinære lån Formidlingslån Avdrag i året - ordinære lån: Ordinære avdrag Ekstraordinære avdrag Avdrag i året - formidlingslån: Ordinære avdrag Lånegjeld 31/ Av dette: Formidlingslån (startlån) Vatn - anlegg Avlaup - anlegg Renovasjon - anlegg Vatn - utstyr Avlaup - utstyr Renovasjon - utstyr Lån til sjølvkostområda Andre utlån Statlege refusjonsordningar Ubrukte lånemidlar Langsiktig gjeld med fastregulert rente (swap) Langsiktig gjeld med flytande rente Minimumsavdrag - Berekna etter forenkla formel Balanse 1.1. Anleggsmidlar Faste eigedomar og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidlar Ikkje-avskrivbare anleggsmidlar Sum avskrivbare anleggsmidlar Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån 0 Sertifikatlån 0 Andre lån Lån til vidareutlån Andre lån som ikkje skal inngå Sum gjeld Avskrivingar Avdragsutgifter Berekna minimumsavdrag ( avskriving / anleggsmidlar * gjeld) Kommunen har betalt tilstrekkeleg avdrag ( Differanse (nok (+)/for lite (-))) Gj.sn.levetid avskrivbare AM 26,37 Gjenstående løpetid LG 25,65 23

88 Notar Rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk Rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk Udekka udisponert i investeringsrekneskapen Posten rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk under eigenkapitalen i balansen er sett Rekneskapsår Meirforbruk Mindreforbruk Rekneskapsmessig meirforbruk frå 2011 på 33,5 mill kr må dekkast inn over påføljande 2 åra, 2012 og 2013 Rekneskapsmessig mindreforbruk frå 2012 på 17,5 mill kr reduserer behovet for underskotsdekning i 2013 til omlag 16 milll kr. Pr er det kr i udisponerte midlar i investeringsrekneskapen som stammar frå salsinntekter Når det gjeld opptekne lånemidlar til investeringar står kr igjen til seinare investeringar til namngitte prosjekt som må vidareførast. Desse prosjekta går detaljert fram i balansen. Notar Andre forpliktingar Andre forpliktingar Nordøyvegen Haram kommune sin del er ca 85 mill kr. Tidspunkt noko usikkert. Møre og Romsdal Såkornfond rest kommitert kapital 3,75 mill kr. Innan 2-4 år. Diverse idrettsanlegg Leigebeløp til avdrag lån. Sum alle 5 anlegg, rest forplikting 8,623 mill kr eks. mva + kalkulatorisk rente (anslått ca 1,4 mill kr) Leigebeløp inkl. mva fordelt pr. år SUM

89 Notar Tal på årsverk og ytingar til leiande personar og revisor Årsverk Talet på faste årsverk i kommunen i regnskapsåret var ca.536. De siste 3 år er talet på årsverk redusert med ca 34. Endringa skyldes generell nedbemanning og strukturendringar Ytingar til leiande personar Rådmann Ordførar Godtgjøring til revisor Kommunens revisor er KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT NR 3 (IKS). Revisjon omfattar regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag, samt rådgivingstenester og tenester bestilt av kontrollutval Godtgjeringar til revisor Godtgjeringar til kontrollutvalsekreteriat

90 Notar Sjølvkostområda 26

91 Notar Sjølvkostområda 27

92 Notar Anleggsmidlar Anleggsmidlar EDB-utstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner mv. Brannbiler, tekniske anlegg Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem mv. Byggefelt SUM Bokført verdi pr Årets tilgang Årets avgang Årets avskrivninger Årets nedskrivninger 0 Årets reverserte nedskrivninger Tap ved salg av anleggsmidler 0 Gevinst ved salg av anleggsmidler Bokført verdi pr Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskr. 28

93 Notar Nybygg/-anlegg m/finansiering Oversikt over nybygg/nyanlegg m/finansiering Ansvar Anlegg, kostnad, dekning Tidl. medgått Medgått i året Til seinare bruk 1124 IT/KOMM.UTSTYR Utstyr/programmvare skule Utstyr/programmvare felles Finansiering: Lånemidlar Momskompensasjon/salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidlar TILSKOT ANLEGG FELLESRÅDET Invest. prosjekt Reiskapshus Hamsund gravstad Longva gravstad Finansiering: Lånemidlar Til seinare bruk: Mottekne lånemidlar invest. prosjekt Mottekne lånemidlar reiskapshus Mottekne lånemidlar gravstadar HILDRE SKULE Byggekostnader Finansiering: Lånemidlar Momskompensasjon/salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidlar SØVIK SKULE Byggekostnader Finansiering: Lånemidlar Momskompensasjon/salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidlar

94 Ansvar Anlegg, kostnad, dekning Tidl. medgått Medgått i året Til seinare bruk 2115 TENNFJORD SKULE Byggekostnader Finansiering: Lånemidlar Momskompensasjon/salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidlar SØVIK BARNEHAGE Byggekostnad Finansiering: Momskompensasjon/salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidlar HARAMSØY BARNEHAGE Byggekostnader Finansiering: Momskompensasjon/salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidlar SJUKEHEIMEN BRATTVÅG Byggekostnader Finansiering: Lånemidlar Momskompensasjon/salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidlar HEIMEBASERT YTRE Byggekostnader Finansiering: Momskompensasjon/salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidlar OMSORGSARENA EIDET Byggekostnader Finansiering: Lånemidlar Momskompensasjon/salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidlar

95 Ansvar Anlegg, kostnad, dekning Tidl. medgått Medgått i året Til seinare bruk 5201 VATN Rehab. Longva Rehab. Haramsøy Rehab. Vatne/Tennfjord Finansiering: Lånemidlar Refusjon Til seinare bruk: Mottekne lånemidl nyanlegg Mottekne lånemidl utbetr/rehab Mottekne lånemidl utbygg SaHara AVLAUP Rehab Vatne Avlaup Eidsvik Avlaup Austnes Avlaup Fjørtoft Avlaup Søvik skule Avlaup Brattvåg Avlaup Søvik "Lomstjönna" Finansiering: Lånemidlar Til seinare bruk: Mottekne lånemidl nyanlegg Mottekne lånemidl utbetr/rehab Mottekne lånemidl "Lomstjönna" VEGANLEGG Transportmiddel Utbygging Eidsvik Gang/sykkelveg RV Gang/sykkelveg RV Gang/sykkelveg Tennfjord Gang/sykkelveg Eidsvik/Eidet Gangveg Uggedal Gangveg Synnaland Veg Søvik skule Veg Terøy Veg Korgsethagen Diverse vegar Bru Gryta Storgata Finansiering: Lånemidlar Momskompensasjon/salsinntekter Fond Til seinare bruk: Mottekne lånemidl gang/sykkelvegar Mottekne lånemidl Eidsvik Mottekne lånemidl Bru Gryta

96 Ansvar Anlegg, kostnad, dekning Tidl. medgått Medgått i året Til seinare bruk 5210 BYGGEFELT BRATTVÅGOMRÅDET Byggefelt Helland Byggefelt Synnaland Finansiering: Lånemidlar Momskompensasjon/salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidl Synnaland BYGGEFELT VATNEOMRÅDET Byggefelt Orvik Byggefelt Reiten Finansiering: Lånemidlar Momskompensasjon/salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidl Vatneområdet BYGGEFELT SØVIKOMRÅDET Byggefelt Søvik Finansiering: Momskompensasjon/salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidl Søvikområdet BYGGEFELT ØYANE Byggefelt Flem Finansiering: Lånemidlar Momskompensasjon/salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidl Øyane KOMMUNEHUS Byggekostnader Finansiering: Lånemidlar Momskompensasjon/salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidlar

97 Ansvar Anlegg, kostnad, dekning Tidl. medgått Medgått i året Til seinare bruk 5230 HUS TIL UTLEIGE Oppgradering Vesterheim Oppgradering Vesterheim Oppgradering Fjellbu Oppgradering Fjellbu Finansiering: Lånemidlar Salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidlar oppgradering REHAB. DIV. EIGEDOMMAR Kveldsro Brattvåg ungd.skule Dalebu Finansiering: Lånemidlar Salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidlar oppgradering ENØK TILTAK Div.tiltak Finansiering: Lånemidlar Momskompensasjon/salsinntekter Til seinare bruk: Mottekne lånemidlar BRANNVERN Brann-/redningsbil Finansiering: Lånemidlar Momskompensasjon/salsinntekter KULTURHUS BRATTVÅG Diverse bygg/utstyr Finansiering: Momskompensasjon/salsinntekter

98 Ansvar Anlegg, kostnad, dekning Tidl. medgått Medgått i året Til seinare bruk 9000 FINANS Startlån Finansiering: Lånemidlar Innfridde lån Til seinare bruk: Mottekne lånemidlar startlån Utlån idrettslag Finansiering: Lånemidlar Tap på startlån Finansiering: Deling/refusjon Husbanken Frå tapsfond Avdrag på startlån Ekstraordinære avdrag Finansiering: Avdrag utlån Kjøp aksjar/andelar KLP Haram bygdebok Haram Industrier Finansiering: Frå fond Salsinntekter Andre føringar i invest.rekn. (Nordøyveg) Avsett fond Nordøyvegen Finansiering: Statstilskot Renteinntekter Udisponert i investeringsrekneskapen Salgssum hus - Vatne SUM UTGIFTSSIDE SAMANDRAG FINANSIERING Lånemidlar (anlegg og utlån) Salsinntekter / refusjonar Avdrag startlån Øvrige avdrag Statstilskot Fondsmidlar Overført frå drift (momskomp.) Statstilskot Nordøyvegen Renteinntekter Nordøyvegen SUM INNTEKTSSIDE

99 Vedlegg Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 1000 POLITISK 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 1010 LØN FASTE STILLINGER DIVERSE FAST LØN LØN OVERTID LØN ORDFØRAR MØTEGODTGJERSLE DEKN. TAPT ARBEIDSFORTENESTE (POL.) PENSJONSUTGIFTER - KLP FORSIKRING ULYKKE/GRUPPELIV ARBEIDSGJEVARAVGIFT Sum kontogruppe: 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 1100 KONTORMATRIELL VELFERDSTILTAK - TILSETTE BEVERTNING ANDRE FORBRUKSVARER OG TENESTER TELEFON OG FAX ANNONSERING, INFORMASJON KURS/OPPLÆRING OPPG.PL.GODTGJERSLE REISE, DIETT, BIL ANNA OPPGÅVEPL.GODTGJERSLE REISEUTGIFTER, IKKJE OPPGÅVEPL SKYSS/TRANSPORT SKADE/ANSVARSFORSIKRING ANDRE AVGIFTER, GEBYR OG LISENSAR INVENTAR OG UTSTYR EDB-UTSTYR REPARASJON/VEDLIKEHALD UTSTYR KONSULENTTENESTER/KONTROLLOPPGÅVER Sum kontogruppe: 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 1375 KJØP FR IKS (KOMMUNEN SJØLV DELTAKER) Sum kontogruppe: 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER 1429 MEIRVERDIAVGIFT DRIFT OVERFØRINGAR TIL ANDRE DIV.OVERFØRINGAR TIL ANDRE TILLEGGSLØYVINGAR Sum kontogruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER 1550 AVSETNING TIL BUNDNE FOND Sum kontogruppe: 15 FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR 1710 REFUSJON SJUKELØN KOMP. MEIRVERDIAVGIFT DRIFT REFUSJON FRÅ ANDRE INTERNSAL TIL KOMM.TEKN.DRIFT Sum kontogruppe: 17 REFUSJONAR Sum inntekter TOTALT POLITISK

100 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 1100 RÅDMANN 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 1100 RÅDMANN Ansvar: 1120 SEKSJON FOR STRATEGI, UTVIKL. OG PROSJ. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 1120 SEKSJON FOR STRATEGI, UTVIKL. OG PROSJ Ansvar: 1122 SEKSJON FOR PERS-/ORGANISASJONSUTVIKLING 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 1122 SEKSJON FOR PERS-/ORGANISASJONSUTVIKL Ansvar: 1124 SEKSJON FOR IT 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 1124 SEKSJON FOR IT Ansvar: 1126 SEKSJON FOR FORVALTNING 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 1126 SEKSJON FOR FORVALTNING

101 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 1130 SEKSJON FOR ØKONOMI OG FINANS 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR OVERFØRINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 1130 SEKSJON FOR ØKONOMI OG FINANS Ansvar: 1140 NÆRING 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 1140 NÆRING Ansvar: 1160 LÆRLINGAR 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 1160 LÆRLINGAR Ansvar: 1170 FELLES 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 1170 FELLES Ansvar: 1171 DIVERSE 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 1171 DIVERSE

102 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 1172 OVERFORMYNDERI/FORLIKSRÅD 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON Sum utgifter Sum ansvar: 1172 OVERFORMYNDERI/FORLIKSRÅD TOTALT STAB/STØTTE OG DIV Ansvar: 1300 KYRKJELEG FELLESRÅD 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 1300 KYRKJELEG FELLESRÅD Ansvar: 1301 ANDRE RELIGIØSE FØREMÅL 14 OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 1301 ANDRE RELIGIØSE FØREMÅL TOTALT TILSK.KYRKJ.FELLESR.M.M Ansvar: 2100 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2100 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 2110 GRUNNSKULE - UFORDELT 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR OVERFØRINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2110 GRUNNSKULE - UFORDELT Ansvar: 2111 BRATTVÅG BARNESKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR OVERFØRINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2111 BRATTVÅG BARNESKULE

103 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 2112 HILDRE SKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2112 HILDRE SKULE Ansvar: 2113 SØVIK SKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2113 SØVIK SKULE Ansvar: 2114 GRYTESTRANDA SKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2114 GRYTESTRANDA SKULE Ansvar: 2115 TENNFJORD SKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2115 TENNFJORD SKULE

104 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 2116 VATNE BARNESKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2116 VATNE BARNESKULE Ansvar: 2119 FLEM SKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2119 FLEM SKULE Ansvar: 2121 HARAMSØY SKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2121 HARAMSØY SKULE Ansvar: 2122 LEPSØY SKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2122 LEPSØY SKULE Ansvar: 2123 BRATTVÅG UNGDOMSSKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2123 BRATTVÅG UNGDOMSSKULE

105 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 2124 VATNE UNGDOMSSKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2124 VATNE UNGDOMSSKULE Ansvar: 2125 SPESIALUNDERVISNING VAKSNE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2125 SPESIALUNDERVISNING VAKSNE Ansvar: 2126 NORSKOPPLÆRING VAKSNE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2126 NORSKOPPLÆRING VAKSNE TOTALT GRUNNSKULETENESTER Ansvar: 2300 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2300 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 2301 SØVIK BARNEHAGE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2301 SØVIK BARNEHAGE

106 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 2302 HARAMSØY BARNEHAGE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2302 HARAMSØY BARNEHAGE Ansvar: 2304 LEPSØY BARNEHAGE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2304 LEPSØY BARNEHAGE Ansvar: 2305 TENNFJORD BARNEHAGE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2305 TENNFJORD BARNEHAGE Ansvar: 2307 HILDRE BARNEHAGE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2307 HILDRE BARNEHAGE Ansvar: 2320 PRIVATE BARNEHAGAR 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2320 PRIVATE BARNEHAGAR

107 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 2330 FØRSKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER 17 REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2330 FØRSKULE TOTALT BARNEHAGETENESTER Ansvar: 2500 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2500 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 2510 BARNEVERN 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2510 BARNEVERN Ansvar: 2520 HELSESTASJON 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2520 HELSESTASJON Ansvar: 2521 SKULEHELSETENESTE 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2521 SKULEHELSETENESTE

108 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 2522 JORDMOR 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2522 JORDMOR Ansvar: 2524 MILJØARBEID 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2524 MILJØARBEID Ansvar: 2530 PEDAGOGISK-PSYK.TENESTE (PPT) 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2530 PEDAGOGISK-PSYK.TENESTE (PPT) Ansvar: 2531 REGIONAL PED.PSYK.TENESTE TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON Sum utgifter Sum ansvar: 2531 REGIONAL PED.PSYK.TENESTE TOTALT TILT.TEN.BARN/UNGE Ansvar: 3100 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3100 ADMINISTRASJON M.M

109 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 3101 LEGE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3101 LEGE Ansvar: 3102 MILJØRETTA HELSEVERN 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3102 MILJØRETTA HELSEVERN Ansvar: 3120 FYSIOTERAPI 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3120 FYSIOTERAPI Ansvar: 3130 ERGOTERAPI 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3130 ERGOTERAPI Ansvar: 3140 TANNHELSETENESTE 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3140 TANNHELSETENESTE Ansvar: 3150 PSYKIATRI 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3150 PSYKIATRI

110 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 3151 BUTILBUD PSYKIATRISK 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3151 BUTILBUD PSYKIATRISK Ansvar: 3152 OASEN 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3152 OASEN TOTALT HELSETENESTER Ansvar: 3300 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3300 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 3309 TILDELINGSKONTOR PLO 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3309 TILDELINGSKONTOR PLO Ansvar: 3310 HARAM SJUKEHEIM 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR OVERFØRINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3310 HARAM SJUKEHEIM

111 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 3330 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - FASTLANDET 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3330 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - FASTLANDET Ansvar: 3331 KVELDSRO 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3331 KVELDSRO Ansvar: 3335 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - ØYANE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3335 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - ØYANE Ansvar: 3336 HARAM KVILEHEIM 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3336 HARAM KVILEHEIM TOTALT OMS.DISTR.1 (YTRE)

112 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 3400 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3400 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 3410 VATNE SJUKEHEIM 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3410 VATNE SJUKEHEIM Ansvar: 3430 HEIMEBASERT OMSORG (INDRE) 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3430 HEIMEBASERT OMSORG (INDRE) Ansvar: 3431 SOLBAKKEN BUKOLLEKTIV 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3431 SOLBAKKEN BUKOLLEKTIV TOTALT OMS.DISTR.2 (INDRE)

113 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 3500 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3500 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 3501 SOSIALKONTOR 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3501 SOSIALKONTOR Ansvar: 3502 ANDRE SOSIALE FØREMÅL 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3502 ANDRE SOSIALE FØREMÅL Ansvar: 3503 BUTENESTE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3503 BUTENESTE Ansvar: 3504 AVLASTNINGSBUSTAD 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3504 AVLASTNINGSBUSTAD

114 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 3505 ANDRE AVLASTNINGSTILTAK 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3505 ANDRE AVLASTNINGSTILTAK Ansvar: 3506 FLYKTNINGEKONSULENT 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3506 FLYKTNINGEKONSULENT Ansvar: 3507 EDRUSKAPSVERN 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR OVERFØRINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3507 EDRUSKAPSVERN Ansvar: 3508 SKULE- DAGAKTIVISERING 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3508 SKULE- DAGAKTIVISERING Ansvar: 3520 VERNA SYSSELSETJING 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON Sum utgifter Sum ansvar: 3520 VERNA SYSSELSETJING TOTALT SOSIALTENESTER

115 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 5100 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5100 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 5110 BYGGESAK OG GEODATA 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5110 BYGGESAK OG GEODATA TOTALT BYGGESAK OG GEODAT Ansvar: 5200 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5200 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 5201 VATN 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5201 VATN Ansvar: 5202 AVLAUP 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5202 AVLAUP

116 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 5203 RENOVASJON 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5203 RENOVASJON Ansvar: 5204 VEG 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5204 VEG Ansvar: 5205 SLAM 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5205 SLAM Ansvar: 5210 BYGGEFELT BRATTVÅG-OMRÅDET 15 FINANSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 5210 BYGGEFELT BRATTVÅG-OMRÅDET Ansvar: 5211 BYGGEFELT VATNE-OMRÅDET 17 REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5211 BYGGEFELT VATNE-OMRÅDET Ansvar: 5213 BYGGEFELT ØYANE 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5213 BYGGEFELT ØYANE

117 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 5220 KOMMUNEHUS 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5220 KOMMUNEHUS Ansvar: 5230 UTLEIGE AV HUS M.M. 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5230 UTLEIGE AV HUS M.M Ansvar: 5231 UTLEIGEAREAL-KJØKKEN, BUTIKK M.M. 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5231 UTLEIGEAREAL-KJØKKEN, BUTIKK M.M Ansvar: 5240 VAKTMEISTRAR 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5240 VAKTMEISTRAR

118 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 5241 REINHALDARAR 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5241 REINHALDARAR Ansvar: 5242 VEDLIKEHALDSPROSJEKT 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5242 VEDLIKEHALDSPROSJEKT Ansvar: 5250 BRANNVERN 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5250 BRANNVERN Ansvar: 5251 FEIING 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5251 FEIING TOTALT EIGED. OG TEKN.DRIFT

119 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 5300 ADMINISTRASJON M.M. 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5300 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 5310 KULTUR 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5310 KULTUR Ansvar: 5311 MUSIKK- OG KULTURSKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5311 MUSIKK- OG KULTURSKULE Ansvar: 5312 KULTURVERN OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5312 KULTURVERN Ansvar: 5313 SONG OG MUSIKK 14 OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 5313 SONG OG MUSIKK Ansvar: 5314 IDRETT OG FRILUFTSLIV 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5314 IDRETT OG FRILUFTSLIV

120 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 5315 ANDRE KULTURFØREMÅL 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5315 ANDRE KULTURFØREMÅL Ansvar: 5320 FRITID FUNKSJONSHEMMA 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5320 FRITID FUNKSJONSHEMMA Ansvar: 5325 BIBLIOTEK 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5325 BIBLIOTEK Ansvar: 5330 LANDBRUK 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5330 LANDBRUK Ansvar: 5332 SKOGBRUK 16 SALSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5332 SKOGBRUK

121 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 5334 VILTFORVALTNING 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5334 VILTFORVALTNING Ansvar: 5340 MILJØ 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 5340 MILJØ Ansvar: 5350 FRIVILLIGESENTRAL 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR OVERFØRINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5350 FRIVILLIGESENTRAL TOTALT KULTUR/FRITID/MILJØ

122 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 9000 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE 1870 SKATT PÅ FORMUE OG INNTEKT Sum inntekter Sum ansvar: 9000 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE Ansvar: 9100 STATLEG RAMMETILSKOT 1800 RAMMETILSKOT Sum inntekter Sum ansvar: 9100 STATLEG RAMMETILSKOT Ansvar: 9200 MOMSKOMPENSASJON 1728 KOMP. MEIRVERDIAVGIFT INVESTERING Sum inntekter Sum ansvar: 9200 MOMSKOMPENSASJON Ansvar: 9201 KOMP.INVEST.KOSTN. GRUNNSKULEREFORM REFUSJON FRÅ STATEN Sum inntekter Sum ansvar: 9201 KOMP.INVEST.KOSTN. GRUNNSKULEREFORM Ansvar: 9204 KOMPENSASJON INVESTERING OMSORGSBUSTADAR 1700 REFUSJON FRÅ STATEN Sum inntekter Sum ansvar: 9204 KOMPENSASJON INVESTERING OMSORGSBUS Ansvar: 9205 KOMPENSASJON INVEST. KYRKJEBYGG REFUSJON FRÅ STATEN Sum inntekter Sum ansvar: 9205 KOMPENSASJON INVEST. KYRKJEBYGG Ansvar: 9300 STATSTILSKOT FLYKTNINGAR 1810 OVERFØRINGAR FRÅ STATEN Sum inntekter Sum ansvar: 9300 STATSTILSKOT FLYKTNINGAR Ansvar: 9400 FINANSIERING OG FINANSKOSTNADER 1500 RENTEUTGIFTER RENTEUTGIFTER FORMIDLINGSLÅN TAP FINANSPLASSERING AVDRAG Sum utgifter RENTEINNTEKTER BANKINNSKOT RENTEINNTEKTER FORMIDLINGSLÅN ANDRE RENTEINNTEKTER AVKASTNING LIKVIDITETSPLASSERING GEVINST FINANSPLASSERING MOTPOST AVSKRIVINGAR KALKULATORISKE RENTER (INNT.) Sum inntekter Sum ansvar: 9400 FINANSIERING OG FINANSKOSTNADER

123 Haram kommune Driftsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 9600 OVERFØRING TIL INVESTERINGSREKNESKAPEN 1570 OVERFØRING TIL KAPITALREKNESKAPEN Sum utgifter Sum ansvar: 9600 OVERFØRING TIL INVESTERINGSREKNESKAPE Ansvar: 9700 OVERSKOT/UNDERSKOT TIDLEGARE ÅR 1930 DISPONERING AV TIDLEGARE IKKJE-DISP.RES Sum inntekter Sum ansvar: 9700 OVERSKOT/UNDERSKOT TIDLEGARE ÅR Ansvar: 9710 REKNESKAPSMESS. OVER-/UNDERSKOT FOR ÅRET 1580 REKNESKAPSMESSIG OVERSKOT Sum utgifter REKNESKAPSMESSIG UNDERSKOT Sum inntekter Sum ansvar: 9710 REKNESKAPSMESS. OVER-/UNDERSKOT FOR Å Ansvar: 9800 PENSJONSORDNING-PREMIEAVVIK 1090 PENSJONSUTGIFTER - KLP PENSJONSUTGIFTER - SPK ARBEIDSGJEVARAVGIFT Sum utgifter Sum ansvar: 9800 PENSJONSORDNING-PREMIEAVVIK TOTALT FINANS

124 Vedlegg Haram kommune Investeringsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 1124 SEKSJON FOR IT 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 1124 SEKSJON FOR IT Ansvar: 1300 KYRKJELEG FELLESRÅD 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 1300 KYRKJELEG FELLESRÅD Ansvar: 2112 HILDRE SKULE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 2112 HILDRE SKULE Ansvar: 2113 SØVIK SKULE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 2113 SØVIK SKULE Ansvar: 2114 GRYTESTRANDA SKULE 36 INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2114 GRYTESTRANDA SKULE Ansvar: 2115 TENNFJORD SKULE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 2115 TENNFJORD SKULE Ansvar: 2121 HARAMSØY SKULE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 2121 HARAMSØY SKULE Ansvar: 2122 LEPSØY SKULE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 2122 LEPSØY SKULE Ansvar: 2301 SØVIK BARNEHAGE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 2301 SØVIK BARNEHAGE Ansvar: 2302 HARAMSØY BARNEHAGE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 2302 HARAMSØY BARNEHAGE

125 Haram kommune Investeringsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 2305 TENNFJORD BARNEHAGE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 2305 TENNFJORD BARNEHAGE Ansvar: 3151 BUTILBUD PSYKIATRISK 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter HARAM SJUKEHEIM Ansvar: 3310 HARAM SJUKEHEIM 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - FASTLANDET Ansvar: 3330 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - FASTLANDET 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 3330 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - FASTLANDET Ansvar: 3410 VATNE SJUKEHEIM 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 3410 VATNE SJUKEHEIM Ansvar: 5201 VATN 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5201 VATN Ansvar: 5202 AVLAUP 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 5202 AVLAUP Ansvar: 5203 RENOVASJON 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 5203 RENOVASJON Ansvar: 5204 VEG 30 INVESTERINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER - INVESTERING Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER - INVESTERING Sum inntekter Sum ansvar: 5204 VEG

126 Haram kommune Investeringsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 5210 BYGGEFELT BRATTVÅG-OMRÅDET 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5210 BYGGEFELT BRATTVÅG-OMRÅDET Ansvar: 5211 BYGGEFELT VATNE-OMRÅDET 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5211 BYGGEFELT VATNE-OMRÅDET Ansvar: 5212 BYGGEFELT SØVIK-OMRÅDET 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5212 BYGGEFELT SØVIK-OMRÅDET Ansvar: 5213 BYGGEFELT ØYANE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5213 BYGGEFELT ØYANE Ansvar: 5214 INDUSTRIOMRÅDE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5214 INDUSTRIOMRÅDE Ansvar: 5220 KOMMUNEHUS 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 5220 KOMMUNEHUS Ansvar: 5230 UTLEIGE AV HUS M.M. 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5230 UTLEIGE AV HUS M.M

127 Haram kommune Investeringsrekneskap 2012 Rekneskap Buds(end) Rekneskap Ansvar: 5240 VAKTMEISTRAR 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 5240 VAKTMEISTRAR Ansvar: 5250 BRANNVERN 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 5250 BRANNVERN Ansvar: 5314 IDRETT OG FRILUFTSLIV 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5314 IDRETT OG FRILUFTSLIV Ansvar: 5315 ANDRE KULTURFØREMÅL 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 5315 ANDRE KULTURFØREMÅL Ansvar: 9400 FINANSIERING OG FINANSKOSTNADER 30 INVESTERINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER - INVESTERING Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER - INVESTERING Sum inntekter Sum ansvar: 9400 FINANSIERING OG FINANSKOSTNADER Ansvar: 9500 DISPOSISJONSFOND 39 FINANSINNTEKTER - INVESTERING Sum inntekter Sum ansvar: 9500 DISPOSISJONSFOND Ansvar: 9600 OVERFØRING TIL INVESTERINGSREKNESKAPEN 39 FINANSINNTEKTER - INVESTERING Sum inntekter Sum ansvar: 9600 OVERFØRING TIL INVESTERINGSREKNESKAPEN T O T A L T

128 Vedlegg Haram kommune Balanserekneskap 2012 Regnskap 2012 Regnskap 2011 EIENDELER Anleggsmidler , ,03 Herav: Faste eiendommer og anlegg , , KOMMUNEHUSET VATNE , , RÅDHUSTOMT BRATTVÅG , , ADMINISTRASJONSBYGG BRATTVÅG , , KJØKKEN HARAMSSENTERET , , VATNE BARNESKULE , , TENNFJORD BARNESKULE , , ERTEVÅG SKULE 1 000, , HELLESTRANDA SKULE 1 000, , LEPSØY SKULE , , FLEM SKULE/NORDØY GRENDAHUS , , FJØRTOFT SKULE , , BRATTVÅG BARNESKULE , , SØVIK SKULE , , VATNE UNGDOMSSKULE , , BRATTVÅG UNGD.SK./IDR.HALL , , HARAMSØY SKULE , , HELLAND BARNESKULE , , VESTREFJORD BARNESKULE , , HILDRE SKULE/SAMFUNNSHUS , , SØVIK BARNEHAGE , , AUSTNES BARNEHAGE , , LEPSØY BARNEHAGE , , TENNFJORD BARNEHAGE , , KULTURHUS BRATTVÅG , , KULTURHUS VATNEEIDET , , HELSEHUS HARAMSØY , , HELSEHUS VATNE , , EIGEDOMEN DALEBU , , VATNE SJUKEHEIM , , HARAM KVILEHEIM , , KVELDSRO , , HARAM SJUKEHEIM , , HARAM SJUKEHEIM(NYE) , , OMSORGSENTER EIDET ,00 0, HVPU-BUSTAD, BRATTVÅG , , HVPU BUST.BRATTV.GNR.28/ , , VERNA BUST.VESTERH.GNR.28/ , , BUKOLLEKTIV VATNE , , OMSORGBUSTAD VATNE(SJUKEH.) , , VERNA BUSTAD,BRATTVÅG , , OMSORGSBUSTAD LONGVA , , OMS.BUST.BRATTVÅG(SJ) , , HVPU BUSTAD, BRATTVÅG , , KLOKKARGARDEN,VATNE , , BUSTADHUS VESTERHEIM-HVPU , , HUSVÆRE NR.AB02A VESTERH.B.L , , HUSVÆRE NR.BA04A VESTERH.B.L , , HUSVÆRE NR.AA26D VESTERH.B.L , , HUSVÆRE NR.BA25C VESTERH.B.L , , HUSVÆRE NR.CA14B VESTERH.B.L , , HUSVÆRE NR.BA14B VESTERH.B.L , , HUSVÆRE NR.CA04A VESTERH.B.L , , FLYKTNINGEBUSTADAR,BRATTVÅG , , GUDVANGEN,GNR.11,BNR , , NYTUN,GNR.175,BNR , , SOLHEIM,GNR.178,BNR , , FJØRSTØ , , VATNE KOMMUNALE KAI 1 000, , FLYKTNINGEBUSTAD, VATNE 0, , LEITE BURETTSLAG LEIL.B , , LEITE BURETTSLAG LEIL.B , , LEITE BURETTSLAG LEIL.A , , TOMT HARAMSØY,GNR.11/18OG68(TIDL.HUS 1 000, ,00 64

129 Haram kommune Balanserekneskap 2012 Regnskap 2012 Regnskap TOMT VÅGHALL,BRATTVÅG , , BUSTADHUS STORGATA(RUS) , , BOLIGBRAKKE BRATTVÅG , , BUSTAD GRYTESTRANDA , , TOMT HÅVIK , , SAMFJORDGÅRDANE 28/45/ , , SAMFJORDGÅRDANE 28/45/ , , SAMFJORDGÅRDANE 28/45/ , , SAMFJORDGÅRDANE 28/45/ , , SAMFJORDGÅRDANE 28/45/ , , FAUSKEGARDEN,VATNE , , AUSTNES BYGDEPARK , , PRESTEBUSTAD VATNE 1 000, , VASSNETTET , , KLOAKKANLEGG , , RENOVASJONSANLEGG , , BRANNSTASJON FJØRTOFT 9 900, , BRANNSTASJON LEPSØY , , BRANNSTASJON LONGVA , , BRANNSTASJON BRATTVÅG , , ANLEGG SAMFJORDGÅRDANE , , FISKERIKAI TERØY , , GODSKAI BRATTVÅG , , KAI STORE KALVØY , , FISKERIKAI FJØRTOFT , , VEGANLEGG - OLJEGRUS , , DIVERSE VEGANLEGG , , VEGSTASJON VATNEDALEN , , BYGGEFELT HAMNSUND , , BYGGEFELT VATNEEIDET III , , BYGGEFELT ORVIK , , BYGGEFELT VATNEDALEN , , BYGGEFELT TENNFJORD VEST , , BYGGEFELT AUSTNES , , BYGGEFELT FJELLSTAD HILDRE , , BYGGEFELT HELLAND , , BYGGEFELT VÅGHOLMANE , , BYGGEFELT SYNNAL.DALEN , , BYGGEFELT FJELLBU, BRATTVÅG , , BYGGEFELT ØYTUN, LONGVA , , BYGGEFELT FLEM II , , BYGGEFELT TERØY , , BYGGEFELT STORE KALVØY , , BYGGEFELT FARSTAD I , , BYGGEFELT SYNNALANDSNESET , , BYGGEFELT NOGVA , , UTBYGGING TENNFJORDNESET , , BYGGEFELT VESTREFJORD , , BYGGEFELT REITEN , , BYGGEFELT GJERSET , , BYGGEGRUNN BAKKEN,VATNE , , BYGGEF.SØVIK,GNR.175/ , , BYGGEFELT KYRKJESKARET , , BYGGEFELT SØVIK , , BYGGEFELT HELLANDSHAUGANE , , INDUSTRIOMRÅDE VATNEDALEN , , INDUSTRIOMRÅDE AUSTNES , , INDUSTRIOMRÅDE HELLAND , , TOMT BRATTV.GNR.28,BNR.324/ , , INDUSTRIOMRÅDE SYNNALAND , , HAMNEOMRÅDE LONGVA , , INDUSTRIOMRÅDE TERØY , , HAMNEOMRÅDE LEPSØY , , HAMNEOMRÅDE AUSTNES , , INNL.REG.PLAN ÅRSUND II , , INDUSTRIOMRÅDE HÅVIKMYRANE , ,00 65

130 Haram kommune Balanserekneskap 2012 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Utstyr, maskiner og transportmidler , , BRANNBIL FJØRTOFT , , TRANSPORTMIDDEL VEGSEKTOREN , , EDB - ADMINISTRASJON , , EDB - I SKULEN ,00 0, BRANNBIL BRATTVÅG , , BRANNBIL VATNE , , UTSTYR BYGGESAK/GEODATA , , UTSTYR EIDET KULTURHALL , , UTSTYR KULTURHUS BRATTVÅG , , UTSTYR KJØKKEN HARAMSSENTERET , , UTSTYR RENOVASJON , , UTSTYR VATN , , UTSTYR KLOAKK , , BRANNBIL/REDNINGSBIL BRATTVÅG ,00 0, UTSTYR VATNE UNGDOMSSKULE , , UTSTYR BRATTVÅG BARNESKULE , , UTSTYR SØVIK SKULE , , UTSTYR HARAMSØY SKULE , , UTSTYR TENNFJORD BARNEHAGE , , UTSTYR HARAM SJUKEHEIM , , UTSTYR OMS.BUST.BRATTVÅG , , UTSTYR VATNE SJUKEHEIM , , GATELYS , ,00 Utlån , , LÅN BRATTVÅG TANNLEGEKONTOR AS , , LEITE BURETTSLAG - LÅN , , LØVSØY INDUSTRIHUS AS , , ST.FJELLHEIM ALDERSBUSTADER-LÅN , , HARAM INDUSTRIER - LÅN , , NORBORG IL - LÅN , , HANO FK - LÅN , , BRATTVÅG IL - LÅN , , SOSIALLÅN , , STARTLÅN , ,00 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler , , BRATTVÅG TANNLEGEKONTOR AS-AKSJAR , , HARAM BYGDEBOK AS - AKSJAR , , HARAM INDUSTRIER AS - AKSJAR , , BIBLIOTEKSENTRALEN-5 ANDELER 1 500, , BRATTVÅG BOLIGB.LAG-25 ANDELER 3 125, , ÅLES.OG GISKE BRUSELSK.-AKSJER , , HAMNSUNDSAMBANDET.AKSJER , , HAREID FASTL.SAMB.-AKSJER , , MØREAKSEN AS , , NORDØYVEGEN-AKSJER , , SANDE FASTL.SAMB.-AKSJER 5 000, , TRESFJORDBRUA-AKSJER 5 000, , MURITUNET-25 AKSJER , , STORGATA PROSJEKT AS , , ÅLESUND KUNNSKAPSPARK-AKSJAR , , EIGENKAPITAL KLP , , SKODJEBRUA AS - AKSJAR , , NATURGASS MØRE AS-AKSJER , , LØVSØY INDUSTRIHUS AS-AKSJER , , SUNNMØRE VEGINVEST AS-AKSJER , , M.OG R.SÅKORNFOND- AKSJAR , , NORDIC SEAFARMS-AKSJAR , ,00 Pensjonsmidler , , PENSJONSMIDLAR KLP , , PENSJONSMIDLAR SPK , ,00 66

131 Haram kommune Balanserekneskap 2012 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Omløpsmidler , ,49 Herav: 0,00 0,00 Kortsiktige fordringer , , DIVERSE STATSTILSKOT , , MOMSKOMPENSASJON , , STATSTILSK.RESURSKR.BRUKARAR , , REF.SJUKELØN NAV , , OPPGJ.KTO.SKATTEF.MVA , , FORDELT IKKJE MOTTEKEN SKATT 0, , ÅRSOPPGJER RAMMETILSKOT , , DIV.UTESTÅANDE KRAV , , KUNDER , , DEBITORER EIGEDOMSAVG FRA , , YMSE INNBET.ETTER 31/ , ,34 Konserninterne kortsiktige fordringer 0,00 0,00 Premieavvik , , PENSJ.PREMIE-AVVIK ARB.GJ.AVG.KLP , , PENSJ.PREMIE-AVVIK ARB.GJ.AVG.SPK , , PENSJ.PREMIE-PREMIEAVVIK KLP , , PENSJ.PREMIE-PREMIEAVVIK SPK , ,00 Aksjer og andeler , , CARNEGIE AKTIV FORVALTNING , , PARETO FORVALTNING ASA , ,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , , SPB.MØRE-DR.KTO , , SPB.MØRE-DR.KTO , , KREDITK.-DR.KTO , , SPB.MØRE-OCRKONTO , , SPB.M.-DIV.FOND , , SPB.M.-NÆRINGSF , , SPB.M-F.H.KVH.(M.Å) , , PARETO LIKVIDITET , , CARNEGIE LIKVIDITET , , LIKVIDITETSPLASSERING - NORDØYV , , SPB.M.-SKATTETR , , SPB.M.-TILFL.ROM , ,90 SUM EIENDELER , ,52 EGENKAPITAL OG GJELD 0,00 0,00 Egenkapital , ,56 Herav: Disposisjonsfond 0, , DISPOSISJONSFOND VEDLIKEHALD 0, ,00 Bundne driftsfond , , FOND HARAM KVILEH.(M.ÅKRE BU) , , NÆRINGSFONDET , , MOT ARBEID ,00 0, KOMPETANSEPROGRAMMET , , KOMMUNEPLAN , , NÆRINGSARBEID , , STATSTILSKOT VAKSENOPPLÆRING , , KULTURSEKKEN , , BARNEHAGAR-UTVIKLINGSARBEID , , TENNFJORD BHG - NYNORSK PROSJEKT , , PROSJEKT ELDRE OG RUS ,00 0, FYLKESTILSKOT GOD HELSE , , STATSTILSKOT PSYKOLOGREKRUTTERING , , PROSJEKT SAMMEN FOR BARN/UNGE 0, , FYLKESTILSKOT KOMPETANSE 0, , FYLKESTILSKOT PMTO 0, , FYLKESTILSKOT BAPP 0, , ST.TILSK.UTD.PSYK.HELSEARB ,00 0, FOLKEHELSE HELSEVERN ,00 0, STATSTILSKOT ELDREOMSORG 0, ,00 67

132 Haram kommune Balanserekneskap 2012 Regnskap 2012 Regnskap STATSTILSKOT PSYKIATRI , , STATSTILSKOT RUSPROSJEKT 0, , TAPSFOND ETABLERINGSLÅN , , STATSTILSK.BOLIGTILSK.ETABLERING , , STATSTILSKOT 1000-ÅRS STAD , , STATSTILSKOT MAT-PROSJEKTET , , FRIVILLIGHETSSENTRAL , , STATSTILSK.KULTURELL SPASERSTOKK , , VILTFOND , , GANG/SYKKELVEG SYNNALAND , , REGULERINGSFOND VATN , , REGULERINGSFOND KLOAKKINNTEKTER , , REGULERINGSFOND FEIING 0, , REGULERINGSFOND SLAM ,00 0, FOND NORDØYVEGEN , ,00 Ubundne investeringsfond , , INVESTERINGSFOND , ,00 Bundne investeringsfond 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift , , ENDRING REKNESK.PRINSIPP DRIFT , ,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 Regnskapsmessig mindreforbruk ,00 0, REKNESKAPSOVERSKOT ,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk , , REKNESKAPSUNDERSKOT , ,00 Udisponert i inv.regnskap ,00 0, REKNESKAPSMESSIG UDISPONERT BELØP IN ,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0,00 0,00 Likviditetsreserve 0,00 0,00 Kapitalkonto , , KAPITALKONTO , ,58 Langsiktig gjeld , ,00 Herav: 0,00 0,00 Pensjonsforpliktelser , , PENSJ.FORPL.ARB.GJ.AVG.KLP , , PENSJ.FORPL.ARB.GJ.AVG.SPK , , PENSJONSFORPLIKTELSER KLP , , PENSJONSFORPLIKTELSER SPK , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , , KOMMB DIV.PROSJ , , KOMMB DIV.PROSJ , , KOMMB DIV.PROSJ , , KOMMB DIV.PROSJ , , KOMMB REFINANSIERING , , KOMMB REFINANSIERING , , KOMMB DIV.PROSJ , , KBN LÅNEOPPTAK/REFINANISE , , SPB MØRE LÅN - LÅNEOPPTAK ,00 0, HUSB LÅN ETABLERING(VOLL , , HUSB LÅN ETABLERING , , HUSB LÅN ETABLERING , , HUSB STARTLÅN , , HUSB STARTLÅN , , HUSB STARTLÅN , , HUSB STARTLÅN , , HUSB STARTLÅN , , HUSB STARTLÅN , , HUSB STARTLÅN , , HUSB STARTLÅN , , HUSB STARTLÅN , , HUSB STARTLÅN ,00 0, KOMM.KRED DIV.PROSJ , ,00 68

133 Haram kommune Balanserekneskap 2012 Rekneskap 2011 Rekneskap 2010 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,96 Herav: 0,00 0,00 Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , , OPPGJ.KTO.SKATTEF.MVA , , FORSKOTSTREKK , , PÅLEGGSTREKK , , AVSETJ.KONTO ARBGJ.AVGIFT , , LEVERANDØRAR , , AVSETTE FERIEPENGER , , AVSETTE FERIEPENGAR ,98 0, INNBET.TIL TILFLUKSROMSKONTO , , OPPGJERSKONTO AUSTNES VASSVERK , , ARB.GJ.AVG.AV AVS.FERIEP , , ARB.GJ.AVG.AV AVS.FERIEP ,03 0, GJENNOMGANG 1 558, , GJENNOMGANG ID-HUSET ,40 0, YMSE UTBETALINGAR ETTER 31/ , , PÅLØPNE IKKJE BETALTE RENTER , , INTERIMSKONTO TOMTESAL ,00 0, TINGLYSINGSGEBYR ,00 0, ANDELSBET.VASSVERK ,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik 0,00 0,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,52 MEMORIAKONTI 0,00 0,00 Memoriakonto , ,39 Herav: 0,00 0,00 Ubrukte lånemidler , , LÅN STARTLÅN , , LÅN KLOAKKUTBYGGING , , LÅN ENØK-TILTAK , , LÅN GANG/SYKKELVEGAR , , LÅN REDSKAPSHUS,FELLESRÅD , , LÅN HARAMSØY BARNEHAGE , , LÅN TENNFJORD BARNEHAGE , , LÅN UTBYGGING HILDRE , , LÅN UTBYGGING EIDSVIK , , LÅN VASSUTBYGGING , , LÅN BUST.PSYK.UTV.HEMMA , , LÅN UTBYGGING AV BYGGEFELT , , LÅN DIV.UTB.LÅNEMIDLAR , , LÅN KOMMUNEHUS , , LÅN UTB.GRAVSTADAR , , LÅN VEG VED VATNE SJUKEHEIM , , LÅN PAREREINGSPL.VATNE KYRKJE , , LÅN MILJØSTASJON NØSA , , LÅN EDB-UTSTYR M M , , LÅN SØVIK SKULE , , LÅN TENNFJORD SKULE , , LÅN LÅN HILDRE SKULE ,00 0, LÅN INDUSTRIOMRÅDER , , LÅN KYRKJER , , LÅN UTB.GATELYS , , LÅN VATNE UNGDOMSSKULE , , LÅN OVERVASSL.VATNE U.SK./LOMSKJ , , LÅN BYGGEFELT FLEM , , LÅN UTLEIGEBUSTADER , , LÅN DIVERSE HARAMSSENTERET , , LÅN VATN-REHABILITERING LEIDNINGSNET , , LÅN KLOAKK-REHABILITERING LEIDNINGSN , , LÅN BYGGEFELT SYNNALAND , , LÅN BYGGEFELT VATNEOMRÅDET , , LÅN BYGGEFELT SØVIK , , LÅN BYGGEFELT HELLAND 0, , LÅN SAMFJORDGÅRDANE , , LÅN UTBYGGING SAHARA , , LÅN VATNE OMSORGSARENA ,00 0, LÅN BRU GRYTA ,00 0,00 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti ,00 0, MEMORIAKONTO SELVKOSTFOND RENOVASJON ,00 0, MEMORIAKONTO SELVKOSTFOND FEIING ,00 0,00 Motkonto til memoriakontiene , , MOTKONTO MEMORIAKONTI , ,39 69

134 70

135 71