ÅRSMELDING Medlemsmøter Program, tid og sted: side 3 Utsendinger til årsmøtet i Molde 5.april blir valgt på medlemsmøtene. Landbruk Nordvest SA

Transkript

1 ÅRSMELDING 2017 Landbruk Nordvest SA Foto: Webjørn Mjelva. Medlemsmøter Program, tid og sted: side 3 Utsendinger til årsmøtet i Molde 5.april blir valgt på medlemsmøtene

2 Program på medlemsmøtene Vått og villere hva gjør vi? Rugbeite erfaringer Resten av programmet: Hvorfor lønne ut gjennom LNV? Elektronisk timeregistrering HMS - hva dekker medlemsskapet? Årsmøtesaker Valg av årsmøteutsending Fagprogram på møtet i Ivar Aasen tunet for Ørsta, Volda, Sande, Herøy, Hareid, Ulstein Opne plansiloar Fjøs til mindre mjølkekubuskapar". I tillegg postene i programmet til venstre. 2

3 Invitasjon til medlemsmøter Tid og sted i tabellen under. Møt opp der det passer best for deg. Varighet: 2,5 3 timer Dato Klokka Møtested Romsdal/Nordmøre mandag 12. feb 19:30 Averøy Anne Marits catering mandag 12. feb 11:00 Fræna/Aukra/Sandøy/Eide Frænabu tirsdag 13. feb 11:00 Gjemnes/Kristiansund SUS i Gjemnes (grønt bygg i sentrum tirsdag 13. feb 19:30 Molde/Midsund FK Agri Molde Nordmøre onsdag 14. feb 11:00 Tingvoll Fjordkroa Aspøya onsdag 14. feb 19:30 Smøla/Aure Nordvang, Tustna torsdag 15. feb 11:00 Nesset/Sunndal Nesset Prestegård torsdag 15. feb 19:30 Surnadal/Rindal/Halsa Kløverstua, Skei Sunnmøre/Romsdal Møtested mandag 12. feb 11:00 Vestnes Gjermundnes vgs mandag 12. feb 19:30 Rauma Kommunestyresalen tirsdag 13. feb 11:00 Stranda/Sykkylven Storfjord kulturhus tirsdag 13. feb 19:30 Norddal/Geiranger/Liabygda Muritunet fredag 16. feb 11:00 Ørsta, Volda, Sande, Herøy, Hareid, Ulstein Ivar Aasen tunet,ørsta onsdag 14. feb 19:30 Stordal/Skodje/Ørskog Systra Cafè Valg av utsendinger Kvart valområde vel 1 utsending som skal representere sitt område i årsmøtet og 2 varautsendingar for kvar utsending for 1 år. Dei seks største valområda skal velje 2 utsendingar. Fleire valområde kan kallast inn til same medlemsmøte. Dei 6 største valområda er: Fræna:133, Ørsta:97, Gjemnes/Kr.sund: 90, Smøla/Aure: 90, Surnadal/Rindal/Halsa: 84 og Rauma: 83. 3

4 4

5 Årsmøte 2018 Årsmøtet er Landbruk Nordvest sitt høgste organ. Årsmøtet blir gjennomført etter 9 i vedtektene. På årsmøtet møter utsendingane som er valde av medlemsmøta, og leiaren, styremedlemane og valnemnda i LNV. Årsmøtet blir halde torsdag 5. april Kl på Scandic Hotel Seilet Møteplan: Kl Registrering og kaffe/rundstykke Kl Årsmøtesaker, sjå sakliste nedanfor Kl Matpause Kl Årsmøtesaker fortsetter Kl Hilsener.Kl Slutt Årsmøtesaker: 1. Godkjenne innkalling og sakliste 2. Velje referent og to medlemar til å skrive under møteboka saman med møteleiar 3. Handsame årsmelding og revidert rekneskap 4. Vedta disponering av årsresultatet etter forslag frå styret. 5. Fastsette kontingentsatsar for Få framlagt styret sitt budsjett og arbeidsplan for inneverande år. 7. Handsame innkomne saker 8. Halde val som er førebudd av valnemnda i følgje valnemndinstruksen: a. Val av styreleiar for 1 år b. Val av 2 styremedlemar for 2 år. c. Val av nestleiar for 1 år mellom styremedlemane d. Val av 3 varamedlemar i nummerorden til styret for 1 år. e. Val av leiar, nestleiar (for 1 år) og 1 medlem (for 3 år) i valnemnda. f. Val av 3 personlege varamedlemar i valnemnda for 1 år. g. Val av møteleiar med varamedlem for neste år. h. Årsmøtet vel revisor for eit år om gongen etter forslag frå styret. Styret foreslår: Ole Enge Botten AS Alle personval under punkt 8 a c skal vere skriftlege. Andre val blir skriftlege dersom nokon krev det. 9. Fastsetje godtgjersle til tillitsvalde etter innstilling frå valkomiteen. Årsmøteutsendinger i 2017 Valområde Utsending Valområde Utsending Aukra Rune Skeide Smøla/Aure Hans Olav Husby Averøy Finn Roger Trodal Smøla/Aure Bjørn Brende Eide Arnfinn Lien Stordal/Skodje/Ørskog Mikal Skodjereite Fræna Ole Fredrik Rødal Stranda/Sykkylven Martin Vågsæter Fræna Anne Berit Myrbostad Sunndal Knut Flatvad Gjemnes/Kr.sund May Britt Hyllnes Surnadal/Rindal/Halsa Ståle Ansnes Gjemnes/Kr.sund Kjell Sjømeling Surnadal/Rindal/Halsa Endre Roaldset Molde Øyvind Krakeli Tingvoll Jens Kr. EIkrem Nesset Lars Myrset Vestnes Sverre Nordeide Norddal/ Geiranger/Liabygda Nils Jarle Hjelmeli Volda Ann Eli Haugland Bjørkedal Rauma Webjørn Mjelva Ørsta Geir Hole Rauma Iver Olav Krohn Ørsta Bjørn Rekkedal Sande/Herøy/ Ulstein/Hareid Britt Harøy 5

6 Årsmelding 2017 Stukturprosessen i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har medført rendyrking av regionale NLR enheter. Kun Landbruk Nordvest SA står igjen med knytning mot både NLR og NLT (Norske landbrukstenester): Landbruk Nordvest er den eneste organisasjonen i Norge med samhandlende avdelinger på tvers innen rådgiving, tjenesteyting og hms. Samhandling på tvers innen en og samme organisasjon er produktivt, effektivt og rasjonelt samordna rådgiving i teori og praksis. Årsmøtet i 2016 fullførte sammenslutningsprosessen i Landbruk Nordvest SA, årsmøtet i 2017 vedtok strategiplan begge vedtak var enstemmige og befester med det Landbruk Nordvest sin integritet og unike posisjon innen landbruksnæringa i Møre og Romsdal: "Levende kunnskap levende landbruk!" Formål Vedtektenes, 2, sier følgende om formål: "Landbruk Nordvest har som formål å fremje dei faglege og økonomiske interessene til medlemmene. Føretaket skal gi rådgiving og informasjon til medlemmene på dei landbruksrelaterte fagfelta. Føretaket tilbyr i tillegg ulike tenester til landbruket og til næringslivet elles, med hovudvekt på det medlemmene har behov for. Landbruk Nordvest skal fremje det landbruksfaglege miljøet i distriktet." Medlemstall hadde Landbruk Nordvest 1361 (1384) medlemmer en nedgang på 1,7 %. Vi har utført lønnsarbeid for 641 medlemmer. Ansatte Landbruk Nordvest hadde pr kontoransatte: 11 ansatte med 8 årsverk i rådgiving, 5 ansatte med 5 årsverk innen tjenester, 2 ansatte med 1,5 årsverk innen HMS og 2 ansatte med 1,75 årsverk innen administrasjon (overlapping adm/ rådgiving).totalt var antall årsverk i blant avløserne er det 67 som har > 50 % stilling. Arbeidet i styret Styret hadde i styremøter og behandlet 59 orienteringssaker og 37 vedtakssaker: Kommunikasjonsstrategi for Landbruk Nordvest er vedtatt Etiske retningslinjer for Landbruk Nordvest er vedtatt signert av hver enkelt medarbeider i desember medlemsmøter ble gjennomført med tilsammen 120 frammøtte perioden Årsmøtet i Landbruk Nordvest ble arrangert 3. april 2017 Strategiplanprosessen i Landbruk Nordvest ble avsluttet med enstemmig vedtak på årsmøtet i 2017 Styret ga innspill til jordbruksforhandlingene, til innholdet i nasjonal landbruksmelding og ikke minst høringsuttale ifbm forslag om forbud mot nydyrking av myr Økonomisk utvikling og resultat Tjenesteavdelinga leverte et meget godt resultat i 2016, men nådde ikke budsjettmålet i Rådgivingsavdelinga budsjetterte med underskudd, kr i 2017 og leverte opp mot budsjettmål. Verken bygningsavdelinga eller avdeling HMS nådde sine budsjettmål i Når samtlige avdelinger med unntak av tjenester, leverer røde tall samme år, blir summen betydelig: Avdeling tjenester: kr Avdeling rådgiving: kr Avdeling bygg: kr Avdeling HMS: kr Resultat etter skatt: kr Daglig leder og styret tar situasjonen på største alvor: Kostnadskontroll er viktig Økt inntjening er enda viktigere, hvilket gjelder samtlige avdelinger I 2018 skal vi jobbe med økt medlemsoppslutning og større organisasjonslojalitet i form av vervekampanje Selskapet har hatt en omsetningsreduksjon på 0,45 %, egenkapitalandelen er 15,66 %. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetning for fortsatt drift Etter styrets oppfatning er forutsetningene for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2017 er satt opp under den forutsetninga. Arbeidsmiljøet Etter gjeldende lover og forskrifter fører virksomheten oversikt over totalt sykefravær blant de ansatte. I 2017 var sykefraværet 1,3 % (0,2 %) blant de kontoransatte. Dette er et ekstremt lavt tall og vitner om et meget godt arbeidsmiljø. Det har ikke forekommet ulykker som har forårsaket skade på kontoransatte eller personell i Samlet sykefravær blant avløserne var i ,4 % (2,9 %). Det har blitt meldt inn 8 (2) yrkesskader/fraværsskader. Det er videre meldt inn 0 (1) alvorlig arbeidsulykke i 2017 (fravær > 6 mnd). HMS håndbok for avløsere blir delt ut til nyansatte avløsere, i Landbruk Nordvest oppdateres IK håndbok og Personalhåndbok kontinuerlig. AMU (arbeidsmiljøutvalget) har hatt fire møter i LNV er medlem i Landbrukets HMS tjeneste og har IA avtale. Oppfølging av medarbeidere i form av kursing, personalmøter, medarbeidersamlinger og medarbeidersamtaler foregår regelmessig og systematisk i Landbruk Nordvest: Månedlige personalmøter En heldagssamling i juni Todagers samling i desember, der 6

7 også styre og valgkomite involveres Årlige medarbeidersamtaler Drøftingsmøter med tillitsvalgte og medarbeidere ved behov Årlige, lokale lønnsforhandlinger og drøftinger med tillitvsvalgte innen tre tariffområder: Fellesforbundet, Negotia og Naturviterne Ytre miljø Virksomheten som drives av Landbruk Nordvest, forurenser det ytre miljø i svært liten grad. Avfallshåndteringa blir gjennomført slik at kommunale krav blir oppfylt. Rådgivinga som utføres av Landbruk Nordvest blant medlemmene, påvirker det ytre miljø sterkt i positiv retning. Mye av arbeidet går nettopp på å gi råd om rett gjødsling, fornuftig plantevern, vedlikehold av kulturlandskap, vern og stell av kulturminne, håndtering av avfall m.m. Under forsøksarbeid der det blir nytta kjemiske plantevernmiddel, blir arbeidet utført i samsvar med GEP-standard dokumentasjon. Likestilling og mangfold i styret og hos ansatte Kvinneandelen i styret er 67 prosent, ansattevalgte representant er kvinne, 1. vara til ansattevalgt styremedlem er kvinne. I Landbruk Nordvest er det med andre ord uvanlig sterk kvinnerepresentasjon. Rådgivingsavdelingen jord og plantekultur og bygg består nå av fire kvinner og fem menn; HMS avdelinga av en kvinne og en mann; tjenesteavdelinga besår av fire kvinner og en mann; daglig leder er mann. Total fordeling blant de kontoransatte er ni kvinner og åtte menn ei god fordeling kjønnsmessig, men også med tanke på bakgrunn, egenskaper, kompetanse og ferdigheter. En velfungerende organisasjon er avhengig av mangfold ift nyrekruttering er kvalifikasjoner viktig, men også personlige egenskaper. Kort om avdelingenes arbeidsområder Rådgivingsavdelinga arbeider med forsøksarbeid, rådgiving innen jord og plantekultur, jord- og planteprøvetaking, gjødslingsplanlegging, grøfte- og dreneringsplaner, hjelp med SMILsøknader og annet som medlemmene trenger bistand til. En av våre ansatte arbeider med bygningsplanlegging, mens vår økonomistilling fortsatt står vakant. To av våre medarbeidere har kompetanse til å drive med driftsplanlegging. Det arrangeres kurs, møter, fagturer og markdager om aktuelle tema. Vi gir råd i forbindelse med omlegging til økolog isk drift., lager skjøtselsplaner over biologisk verdifull slåttemark, utfører testing av åkersprøyter og er med på ulike varslingssystem for gjødsling og sprøyting. Arbeid med utviklingsprosjekt utgjør også en betydelig del av aktivi teten i rådgivingsavdelingen. Tjenesteavdelingas arbeidsområde er hovedsaklig avløsertjenester, landbruksvikar, klauvskjæring, vikartjenester, komplett lønningsregnskap, dokumentasjon av avløserutgifter og velferds ordninger i landbruket. I tillegg har avdelinga blitt mer aktiv med tanke på kursing og kompetanseutvikling blant våre avløsere og landbruksvikarer, der også HMS inngår som en vesentlig del av arbeidet. HMS er et eget fagområde, men inngår også som integrert del av tjeneste- Styret I Landbruk Nordvest. Fra venstre: Liv Signe Kvammen, Ann-Elin Haugland Bjørkedal (1. vara), Inge Martin Karlsvik, Grete Misfjord, Wenche Ytterli, Selma Cowan (leder tjenesteavdelinga), Nina Iren Ugelvik (ansattrepresentant), Odd Harald Solheim. Foto: Rune Sjåholm. 7

8 avdelinga og rådgivingsavdelingas virksomhet. HMS i LNV utgjør 1,5 årsverk. I 2017 bidro HMS rådgiverne med faglige innslag under medlemsmøterunden (16 medlemsmøter). Tema her var forskningsrapporten Ikke en bonde å miste. Det har blitt arrangert 2 grunnkurs HMS med 20 deltakere, 9 kurs i Varme Arbeider med 131 deltakere. Det er gjennomført 80 gårdsbesøk, arrangert seminar med tema "Godt Bondesamhold" i samarbeid med Møre og Romsdal Bondelag, utarbeidet 3 SJA planer ved nybygg/ombygging. Begge rådgiverne deltok på Kursuka NLR høsten Øvrige detaljer henvises til egen rapport fra avdelinga. Ringreven Ringreven er medlemsbladet til LNV. Bladet kom ut med fire nummer i 2017 Salg av annonser dekker om lag 2/3 av utgiftene til trykking og porto. Ringreven er også tilgjengelig på nett: nordvest.nlr.no/medlemssider/ ringreven/ Hjemmeside nordvest.nlr.no er adressa til vår nye hjemmeside, som fremdeles er under oppbygging. Tjenesteavdelinga har eget område på denne sida, med link til NLT sin hjemmeside: landbrukstenester.no/ Med knytning mot begge våre paraplyorganisasjoner vil dette bli et mye mer tilgjengelig kunnskapsgrunnlag for våre medlemmer, herunder tilgang til fagstoff fra øvrige rådgivingsenheter. Arbeidet med design pågår kontinuerlig. Tillitsvalgte 2017 Styreleder Inge Martin Karlsvik Eide Nestleder Grete Misfjord Vestnes Styremedlemmer, valgt for 2017 og Wenche Ytterli Rauma 2. Odd Harald Solheim Smøla Styremedlemmer, valgt for 2016 og Grete Misfjord Vestnes 4. Liv Signe Kvamme Volda Styremedlem valgt av de tilsette Nina Iren Ugelvik med Kari Fløystad som vara Varamedlemmer i nummerorden valgt for Bjørn Helge Rønneberg Norddal 2. Ann-Elin Haugland Bjørkedal Volda 3. Ivar Grødal Sunndal Valgkomité 1. Leder for 1 år Øyvind Krakeli Molde 2. Medlem for 2. år Jens Kristian Eikrem Tingvoll 3. Medlem for 3 år Jannicke Tafjord Eidsdal 4. Personlige varamedlemmer til valgkomiteen, valgt for Lasse Stokke Molde 2. Elin Moen Surnadal 3. Erling Ove Flø Ulstein 4. Møteleder med vara for 2017 Møteleder: Hegelin Waldal Valldal Vara til møteleder Bastian Weiberg-Aurdal, Sykkylven Revisor: Nordmøre Revisjon, Ole Enge Botten AS Representasjon Vi var representert med stand på FKuka i Molde i april, under landbruksmessa i Ørsta samme måned og under Dyregoddagene i september. Våre bidrag er også fagforedrag og undervisning i tillegg til stand. Vi var representert ved næringsdelen i tilknytning til årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag, under vår- og høssamling i NLT og ved kursuka i NLR. I tillegg er vi alltid representert og aktivt til stede under årsmøtene i våre to paraplyorganisasjoner: NLT og NLR. I arbeidet med revidering av landbruksmeldinga i Møre og Romsdal var vi representert i tre av fire arbeidsgrupper med både styrerepresentanter og administrativt personale. Landbruksmeldinga ble debattert og vedtatt i fylkestinget, Fosnavåg, juni I det utvidede fylkesstyremøtet i Møre og Romsdal Bondelag, med tema uttale til jordbruksfjorhandlingene, deltok Inge Martin Karlsvik på vegne av Landbruk Nordvest. Daglig leder, Rune Sjåholm, og styremedlem Liv Signe Kvamme, representerte LNV under årsmøtet til NLR Vest, i Bergen. Organisasjoner og organisasjonstilknytning Landbruk Nordvest er medlem i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og Norske Landbrukstenester (NLT). Begge paraplyorganisasjoner forhandler fram forsikringsordninger for ansvar og yrkesskade for medlemslagene. Som arbeidsgiver er Landbruk Nordvest medlem i NHO Mat og Drikke. På årsmøtet i NLR i mars 2017 møtte LNV med følgende delegasjon: Odd Harald Solheim, Grete Misfjord og Inge Martin Karlsvik. Ivar Aae ble gjenvalgt som som første vara til styret i NLR. Under årsmøtet i NLT i april var følgende fra LNV representert: Ivar Aae, sammen med representanter fra de øvrige NLT lagene i Møre og Romsdal 8

9 Disse støttet oss økonomisk i 2017 Annonser i Ringreven kr Addcon Nordic AK-maskiner Eide AK-maskiner Ørsta Ak maskiner, Fannrem EIK-senteret Surnadal EIK-senteret Malmefjorden EIK-senteret Ørsta Miljøkalk AS Hustadmarmor AS Langnes marmorbrudd Møretre AS Norgesfôr Norgro AS Nortura Visnes kalk AS Yara Kommunal støtte var kr Norddal Nesset Surnadal Tingvoll Sunndal Aure Vestnes Fræna Averøy Molde Stordal Aukra Halsa Smøla Støttemedlemskap var kr FK Agri Norgesfôr Yara Molde,

10 Arbeidet i avdeling Tjenester Landbruk Nordvest SA (LNV) avdeling Tjenester har som hovedoppgave å formidle og administrere arbeidskraft til avløsning i forbindelse med sykdom og ferie/fritid for bønder. Vi formidler også arbeidskraft utenfor landbruksnæringen til andre typer oppdrag i vårt område. Avdelingen har arbeidsgiveransvaret for avløsere og landbruksvikarer, enten de er fast ansatt eller innleid midlertidig f.eks. i forbindelse med sesongarbeid eller i vikariat. Bonden er oppdragsgiver for avløseren og har ansvar for sikkerheten (HMS) på eget gårdsbruk og at avløseren samlet ikke jobber utover grensene for arbeidstid etter arbeidsmiljøloven. Bemanning og administrasjon i avdelinga Pr. i dag har vi to avdelingskontor som er bemannet med ansatte fra tjenesteavdelinga, og følgende er ansatt i administrasjonen: Morten Feiring: Arbeider i 100 prosent stilling med å administrere avløsere på Sunnmøre. Dette gjør han fra kontoret i Ørsta, samt en dag (onsdager) på kontoret i Dragsund, Herøy. I tillegg gir han råd og veiledning til medlemmer i forbindelse med søknad og dokumentasjon av utgifter til avløsning ved sykdom og han jobber med rekruttering og kursing. Ingvild Skjørsæter: Ansatt i 100 % stilling og jobber med rekruttering, landbruksvikarplaner, klauvskjærings-og avløseradministrasjon og kursing. Kontorplassering i Molde. Tatjana Libakiene: Ansatt i 100 % stilling som lønnsansvarlig, og jobber i tillegg med kontraktadministrasjon for avløsere. Kontorplassering i Molde. Marit Bjerkeset: Økonomiansvarlig i 100 % stilling med ansvar for økonomi, regnskap og fakturering. Kontorplassering i Molde. Selma Cowan: Ansatt i 100 % stilling som avdelingsleder med kontorplassering i Molde og Sunndalsøra. Ingvild Skjørsæter har i 2017 fått en ny toårs periode som hovedverneombud. Albert Lillebostad er fortsatt verneombud for avløserne i Nordmøre og Romsdal, mens Jan Pål Fugledal fortsetter vervet i Sunnmøre. Det ble gjennomført 14 vernerunder i Økonomi og resultat Avdeling tjenester hadde i 2017 en omsetning på kr 55,47 mill. (55,52 mill.). Tallet er noe lavere enn i fjor, som skyldes i stor grad liberalisering av tilskuddsordninger. Medlemsutvikling og utført arbeid. I 2017 er det ført lønn for 555(604) medlemmer med rett til refusjon av utgifter til avløsning. Det ble dokumentert avløserutgifter gjennom laget for ca. 51,1 mill. kr. (ca. 51,4 mill.). Disse utgiftene omfatter lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift, sykepenger, forsikringer og obligatorisk tjenestepensjon. Det er i tillegg ca. 33 andre foretak som har ansatte i LNV. Herav var det 14 beitelag; resten er virksomheter som driver med potet, skogsarbeid og restaurant- eller entreprenørvirksomhet. Det er utført 135 (143) årsverk totalt i laget. Det ble sendt oppsummering a- melding til 1310 personer, inkludert kontoransatte (1440 i 2016). Vi har ved årets slutt ca. 18 avløserringer med i alt ca. 84 brukere. I alt er det ca. 67(66) ansatte som har mer enn 50 prosent stilling blant avløserne. I 2017 er det meldt inn 9 saker som gjelder ansvarsforsikring. Det er også meldt inn 8 saker som gjelder yrkesskadeforsikring. Ingen av disse var alvorlig (dvs. sykmelding mer enn 6 måneder etter ulykken). Avløsersituasjonen I 2017 har vi rekruttert flere nye medarbeidere til midlertidige og faste stillinger som avløsere. Det er noen utenlandske søkere til stillinger vi lyser ut, noe som gir utfordringer både for bonden og for oss. Det å kunne kommunisere på samme språk er svært viktig, bl.a. når det gjelder HMS. Vi arbeider fortsatt med etablering av nye avløserringer for å ansette avløsere i en stilling som de kan leve av. I tillegg følger vi tett opp eksisterende avløserringer og avløsere, noe som er vesentlig for å holde oppe tilbudet til brukerne. Det har vist seg at det er lettere å rekruttere når det er større stillingsprosenter eller full stilling. Cirka halvparten av de generelle henvendelser om arbeid vi får, gjelder arbeidstakere fra Øst-Europa. I 2017 har det vært søkere fra Polen, Litauen og Ukraina, samt noen søkere med flyktningstatus. Mange av henvendelsene vi får, er fra unge folk uten erfaring fra landbruk. De utenlandske avløserne som blir ansatt om sommeren, forlenger ofte engasjementet til ut på høsten. Dette er positivt med tanke på språk og kompetanse. Familiemedlemmer og deltidsavløsere utgjør den store majoriteten av avløsere. Landbruksvikar Til sammen for kommunene som LNV dekker, er det etter retningslinjene grunnlag for 12,3 årsverk landbruksvikar (totalt i Møre og Romsdal: 19,5) Tilskuddsrammen er på kr ,- for hvert årsverk. Av dette kan inntil kr ,- pr. årsverk regnes som administrasjon, kompetanseheving osv. I 2017 har det vært ansatt 118avløsere i forbindelse med sykdomsavløsning. Av disse er 10 fast ansatt (eller vikar) som landbruksvikarer og 45 har vært ansatt som beredskapsavløser (resten var vanlig sykeavløsing som falt utenfor landbruksvikarordning). Omsetningen var 1,15 mill. (1,0 mill.) på ferie/fritid og2,2 mill. (2,2 mill.) på 10

11 sykdomsavløsing. 140 foretak har benyttet landbruksvikarordningen. Ved årets slutt hadde vi i ansatte landbruksvikarer, herav fem i 50 prosent stilling, en i 75 % stilling og en stilling som var i ferd med å bli besatt. I alt utgjør dette 7,25 årsverk. Disse klarer ikke å dekke hele LNV sitt område på sykeavløsning. Vi kan bruke av landbruksvikartilskuddet på andre avløsere som tar sjukdomsavløsings-oppdrag, og de fungerer dermed som landbruksvikarer (beredskapsavløsere) i midlertidige stillinger. Det er viktig å kunne ha en del av tilskuddsrammen til slike oppdrag. Dette er med på å gjøre ordninga mer fleksibel. Når ordninga blir brukt til sykdomsavløsning, betaler bonden maks opp til dagsatsen for tilskudd til sykdomsavløsning pr dag (maks kr ,- i 2017). I Landbruk Nordvest er det pr ansatt 9 landbruksvikarer. Disse er: Charles Andrianjafintrimo (100 %) i Ørsta Jan Pål Fugledal (100 %) i Herøy, Hareid, Ulstein og Sande Ingunn Torvik (50 %) i Gjemnes og ytre delen av Tingvoll Rolf Kristian Blekken (50 %) i Gjemnes og ytre deler av Tingvoll Einar Gridset (50 %) i Rauma Astrid Eeken (50 %) i Rauma David Lundell (100 %) i Fræna og omegn Ove Hauge (75 %) i Fræna og omegn Marthe Torsetnes (50 %) i Aure Fra 8. januar 2018 er en 100 % stilling i Nesset/Sunndal/Tingvoll besatt. må vi ha folk i stillingene enten det er på heltid eller deltid. Etterspørselen fra gårdbrukerne vil være avgjørende for at vi skal lykkes med å få en god beredskap. Vår oppfordring er at alle bønder må se på Landbruk Nordvest som sitt redskap for å få en god sykdoms- og kriseberedskap. Klauvskjæring I 2017 fortsatte tilbudet med klauvskjæring som en egen tjeneste. Inge Moen har i 2017 vært ansatt i Landbruk Nordvest som klauvskjærer i Sunnmøre. Han gir opplæring til landbruksvikar Jan Pål Fugledal. Else Marie Bøhler, og Ove Hauge tar seg av klauvskjæringen i Nordmøre og Romsdal. Vi har investert i en klauvboks til, og har bestilt ventebokser for begge klauvbokser. Omsetningen gikk opp fra i 2016 (103 kunder) til i 2017 (143 kunder). Kurs- og kompetanseheving Vi har gjennomført nybegynnerkurs I Rauma, Fræna og Ørsta det siste året. Vi har også organisert to nybegynnerkurs for flyktninger: Ett i Aure og ett i Fræna. Vi har organisert ett traktorkurs i samarbeid med Felleskjøpet, to HMS kurs, ett kusignal kurs og ett motorsagkurs. Alle disse kurs pluss fire av nybegynnerkurs fikk støtte fra fylkesmannen. I januar 2017 hadde vi en tre dagers samling i Molde for landbruksvikarer fra alle avløsertjenestene i Møre og Romsdal. Kontoransatte har gjennomført 46 medarbeidersamtaler med fulltids ansatte avløsere. I tillegg har vi hatt mange oppfølgingssamtaler med syke ansatte og ansatte som jobber med lønnstilskudd i regi av NAV. Per har vi tre ansatte som jobber med lønnstilskudd fra NAV. Kontoransatte i avdelingen har deltatt på fellessamling med kurs i regi av Norske Landbrukstenester. Ansatte på lønn og regnskap har deltatt på oppdateringskurs i lønn- og personalarbeid. Oppdrag og finansiering av ordninga. Landbruksvikarene kan også benyttes til oppdrag ved ferie og fritid, for å få størst mulig stilling. Dette er med på å sikre at vi har landbruksvikarer tilgjengelig. Når landbruksvikaren blir brukt til avløsning ved ferie/fritid, betaler bonden siden ,- per dag. Skal vi ha en god beredskap, Frå kurs i kusignal i fjøset hos Øyvind Krakeli på Istad. Foto: Ingvild Skjørsæter. 11

12 Arbeidet i avdeling Rådgjeving Bemanning og kontorplassering Avdeling rådgjeving dekker rådgjeving i jord- og plantekultur, bygningsplanlegging og teknikk. Avdelinga har 9 tilsette som utgjer tilsaman 7,85 årsverk. Rådgjevarane er spreidde rundt i fylket. Aksel Døving og Jon Geirmund Lied har kontor i Valldal. På hovudkontoret i Molde sit Sverre Heggset, Nina Iren Ugelvik og Gerd Gunnerød. Bjørn Steinar Skarbø deler tida si mellom kontoret i Molde og Valldal. Gunn Randi Fossland sit på Tustna, medan Maud Grøtta har kontorplass på Tingvoll. På Sunndalsøra sit Frode Grønmyr. Forsøksarbeid Korn: : I korn hadde vi to forsøksfelt i 2017: "Arter og sorter av vårkorn" og "Verdiprøving byggsorter". Feltvert for begge felta var Webjørn Mjelva. Begge felta i regi av NIBIO. I verdiprøvingsfelte vart 36 byggsortar, både marknadssortar og nye sortar, samanlikna. I vårkornfeltet var det både bygg, kveite og havre. Dette feltet er finansiert gjennom prosjektet kornfuth (Frå utredning til handling). I prosjektet KornFUTH er målet å få forskningsresultater omsatt til praktisk nytte for kornbøndene, slik at de kan oppnå større avlinger av bedre kvalitet. Derfor satses det blant annet på demonstrasjonsforsøk, markdager, utprøving av sorter og dyrkningsteknikk. Det vart gjort ekstra registreringar for kartlegging av bladsjukdomar i kveite i dette feltet. Grovfôr: "Rugbeite prøvetaking i etablert praktisk beite" er ein del av eit forsøk frå NIBIO for å kartlegge kvalitet på beite av haustrug/raigras. Gjennom beitesesongen vart det teke prøver av beitet tre gonger. Prøvene våre vart tatt ut hos Jur og Kustell DA Hos Hans Hole i Sunnylven har vi hatt eitt grovfôrforsøk for NIBIO, der ein ynskjer å undersøke om det er samsvar mellom kvalitetsanalyse av tørka plantar og analyse av surfôr laga av same materiale..hos Ole P. Nøsen på Sylte i Fræna har vi eit forsøk med hundegras og/eller fleirårig raigras i blandingar til hyppig slått. Det er anlagt et nytt felt med utprøving av strandsvingel, dette ligger hos Kjell Arne Sjømæling i Gjemnes. Elles har vi to forsøk som inngår i større prosjekt. Forsøksfeltet med grasarter til hyppig slått og beite har hatt sitt tredje engår. Feltet imponerer med dekning og avling, spesielt for hundegras. Raigraset stura lenge i vår, men kom overraskende bra utover i sesongen. Det andre forsøket er del av DRAIN- IMP-prosjektet og dreier seg om effekt av ulike dreneringstiltak og måling av gass frå desse felta. Desse felta ligg hos Jim Farstad og Harald Stranden. DRAIN-IMP er et dreneringsprosjekt der grøfta myrjord og omgravd, profilert myr blir kontrollert for klimagasser og avlingspotensiale. Felta ligger på Farstad og har gitt viktig dokumentasjon om klimagassrisiko fra myrdyrking. Det er udiskutabelt mye mindre klimagass fra dyrking på omgravd myr enn på bare grøfta og profilert myr. Vi mener at dokumentasjonen er god nok til å forhindre myrdyrkingsforbud der omgraving er et alternativ. Potet.3 forsøk. "Verdiprøving halvseine potetsorter". Feltvert var Iver Olav Krohn. Her vart 8 ulike potetsortar samanlikna. "Nitratmåling i potet". Feltvert Elin Heggset Nysveen. Forsøk med beregning N-gjødsling til potet ved hjelp av nitratmålingar i plantesaft. Feltet var i regi av NLR og NIBIO. Fylkesmannen i Møre og Romsdal støtta forsøket økonomisk. I forsøket "Tørking av potet rett etter opptak" prøver vi effekten av å tørke potetene ute før dei blir sett inn på lager. Rask opptørking er svært viktig for å unngå at sjukdomar utviklar seg på lager. Gulrot: 2 sortsforsøk i gulrot med 12 sorter. Feltvert: Odd-Harald Solheim og Elsa og Jørgen Holmen. Deltar i lagringsforsøket Optirot. Vertskap Jorna og Odd-Harald Solheim. Bær: 3 forsøk, to felt med sortsprøving av jordbær og bringebær hos Jan Ove Fuglem og Håkon Myklebust. Det andre forsøket hos Jan Ove Fuglem - var ein del av eit større prosjekt «Smartcrop» (sjå meir under prosjekt). Vi hadde eit forsøk med ulik behandling av midd i jordbær. Gjødslingsplanar og jordprøver Vi lagar nye gjødslingsplanar kvart fjerde år, medan jordprøver vert tekne kvart åttande år. Det er utarbeidd om lag 200 gjødslingsplanar basert på jordprøver teke ut hausten 2017 Markdagar/markvandringar/ fagmøte/foredrag I 2017arrangerte vi 26 markdagar/markvandringar og 28 fagmøter/foredrag med ulike tema spreidde rundt i fylket. Grovfôr Grovfôrrådgivinga i 207 vart utført i tradisjonelle former, der vi hadde individuell kontakt med om lag 200 medlemar i samband med gjødslingsplanlegginga. Desse samtalane er viktige i arbeidet med å produsere endå betre grovfôr. Første uka i juni hadde vi to markdagar med tema grasutstyr. Desse var lagt til Ørskog og Fræna. Det har vært fem markdager med fokus på rugbeite 12

13 .Det har vore teke ut eit mindre tal grovforprøvar til analyse hos medlemmane. Rådgivingsverktøyet Surfôrtolken gjev god kunnskap om årsakene til at fôret har blitt slik det er, samt gjev gode råd ved behov for endring av kvalitet. Verktøyet er berre i liten grad etterspurd. Mange vil ha stor nytta av å bestille denne tenesta. Det er sendt ut seks e-postmeldinger. Korn I korn har vi hatt to fagmøte på Åndalsnes og i Molde saman med Felleskjøpet. Tema har vore sortar, gjødsling og plantevern. Vi har og vore med på Kløverstukveld i Surnadal i regi av Røv Mølle. Vi har arrangert to markdagar i samband med forsøksfelta. Det er sendt ut fire e-postmeldingar i korn. Potet Det har vore tre fagmøte i potet. Tema har vore vore plantevern, fruktklienten, gjødsling og andre aktuelle tema. Samarbeidspartnerar har vore Sunndalspotet, Felleskjøpet og Yara. I potet har vi hatt tre markdagar. To i Sunndal og ein i Romsdalen. Tema var markvandring i forsøksfelt, status i potetåkrane, nedbør og tilleggsgjødsling og plantevern. Det er utsendt to e- postmeldingar. Grønnsaker I løpet av vekstsesongen har det vært gjennomført seks markvandringer, hvor tema i hovedsak har vore plantevern, tilleggsgjødsling og bladgjødsling. Det ble sendt ut sju e-postmeldinger. Bær Det vart gjennomført vårmøte for bærdyrkarane i Valldal i april, hovudsak var gjennomgang av plantevernplanen, det var i alt 23 frammøtte. Haustmøtet var arrangert i slutten av oktober med 21 frammøtte. Tema var oppsummering, bærsortar, gjødsling og vatning, innleiarar var forskar Rolf Nestby og fylkesgartnar Jon Anders Stavang i tillegg til bærrådgivaren. Bærrådgivaren deltok med faglege innslag på to møter i Valldal Bærdyrkarlag. I desember arrangerte vi julekaffi og fagmøte i samarbeid med Valdal Grønt, det var i alt tjue frammøtte. Tema var prosjektet "Auka bærproduksjon ", prosjektet "Bærsort " og industribær. Siste året har det vore gjennomført mange medlemsbesøk og mykje kontakt med medlemmane over telefon. Det har vore sendt ut åtte rådgivingsmeldingar på epost. Bærrådgivaren har vore redaktør og har saman med saman med andre bærrådgivarar skrive dyrkingsveiledning for jordbær utgitt av NLR. Bærrådgivaren har også vore medforfattar på tilsvarande dyrkingsveiledning for bringebær. Foredrag Fleire av dei tilsette er mykje nytta foredragshaldarar i andre organisasjonar både lokalt, regionalt og nasjonalt. Slike førespurnader kjem oftast innan dei fagområda der vedkomande har spisskompetanse. Det er ei målsetting at delar av kollegiet skal ha høve til å ha nasjonal spisskompetanse på sitt fagfelt. Nationenrapporter Avisa Nationen ynskjer at kvar region i landet skriv inn ein rapport om vêr og vekst kvar veke gjennom vekstsesongen. Rapporteringa går på omgang mellom rådgjevarane. I 2017 leverte vi 21 slike vekesrapportar frå april til ut september. Fagbladet Økologisk Landbruk Landbruk Nordvest er medeigar i fagbladet Økologisk Landbruk som kjem med fire nummer i året. Medlemmar med økologisk produksjon får dette bladet som medlemsblad i tillegg til Ringreven. Andre medlemmar kan tinge det til sjølvkostpris. I 2017 vart det levert fem artikler til bladet. Funksjonstesting av åkersprøyter Landbruk Nordvest eig utstyr for funksjonstesting av åkersprøyter. Vi leiger inn folk til å gjere denne jobben. De som utfører funksjonstestinga er: Vean Bil på Nordmøre, Harald Holm i Romsdal og Tor Arvid Remseth på Indre Sunnmøre Planleggingsarbeid Landbruk Nordvest gjev tilbod om utarbeiding av planar og søknader. Dessutan gjev vi også tilbod om utarbeiding av miljøplanar, SMILsøknader, næringsfondsøknader, og søknader til Innovasjon Noreg. Vi tilbyr også å gjennomføre vurderingar i samband med grøfting og nydyrking, samt bistand i samband med KSLrevisjonar. Kurs Avdeling rådgjeving har i 2017 arrangert 17 kurs Det har vore tolv autorisasjonskurs plantevern, fire maskinførarkurs og et steinsprekkingskurs. Omsetningen var på kr Forelesarar på plantevernkursa er våre eigne rådgivarar. Landbruk Nordvest skal halde fram med å arrangere kurs som medlemmane etterspør, eller har behov for. Sertifiseringskurs er sjølvsagt prioritert, men vi meiner at det også er viktig å tilby kurs innan dei fagfelta Landbruk Nordvest skal arbeide med. På mange fagfelt har vi eigen kompetanse for å forelese på kurs. På område vi ikkje dekker, vil vi gjennom vårt store nettverk kunne knyte til oss gode eksterne forelesarar. Kunnskapsoppbygging Rådgivarane deltek kvart år på ulike kurs på kursveka i NLR. Ellers deltek kvar og ein av dei på relevante kurs og møter. Maud Grøtta er medlem av Norsk landbruksrådgiving sitt fagutval for Kulturlandskap og Gunn Randi Fossland er medlem av i fagutvalg for grønsaker. Grønn forskning Midt-Norge er eit utviklingsprosjekt for Møre og Romsdal og Trøndelag. Målet er å kartlegge forskningsbehov innan landbruket og fremje aktuelle forskningsoppgaver til forskningsmiljø som utarbeidar prosjektsøknadar. Sverre Heggset leiar arbeidet i grovfôrgruppa. Arne Magnus Aasen og Oddvar Mikkelsen deltek frå Møre og Romsdal Byggteknisk planlegging Medarbeidarar i 2017 Bjørn Steinar Skarbø. Seksjonen samarbeider med Telo Rågiving v. Tore Wiik som er innleigd på prosjektbasis etter eigen avtale. 13

14 Aktivitet Byggeteknisk seksjon har no avslutta sitt 8. driftsår i Landbruk Nordvest. Avdelinga samarbeider tett mot Norsk Landbruksrådgiving si byggtekniske avdeling og er ein del av ei gruppe på 22 personar som dekkjer heile landet. Planleggingsoppdrag i 2017 Mjølkeproduksjon 18 Sau 3 Ammeku 11 Fôringsdyr 8 Reiskapshus 3 Bustad 1 Surfôrsilo / høytørke 9 Luftegard 2 Gardsmat/reiselivsanlegg 4 Armeringsplanar 21 Gjødsellager 3 Biogassutgreiing 1 Veganlegg 1 Byggeleiing / byggekontroll 2 Bygningsøknad / Ferdiggodkjenning 3 Reguleringsplan-arbeid 1 Tiltak i samband med rasfare 2 Førelesing på kurs 2 Seksjonen har medverka i Utgreiing av biogassanlegg saman med andre i Landbruk Nordvest og NORSØK. Økonomi Økonomisk har Seksjonen gått med underskot i (Sjå rekneskapen). Oppdragsmengda gjennom året har vore jamt god. For å hjelpe på oppdragstilgangen er det også i år brukt noko tid til marknadsføring og informasjon. Ordreinngangen ved årsskiftet 2017/18 er etter måten bra med ein del nye saker å ta fatt på, i tillegg til saker det vert arbeidd vidare med. Kunnskapsoppdatering Bjørn Steinar Skarbø: Studietur med emne kjøttproduksjon på Nordmøre og i Trøndelag mars i regi av prosjektet «Auka kjøttproduksjon på sau og storfe i Møre og Romsdal» Kurs i byggeleiing, NLR, Gardermoen 7 8. mars Kurs om lagerbygg for friske landbruksprodukt, Gardermoen, 22. mars Fagkurs om innreiing for mjølkeproduksjon, Oslo, april Kurs smitteverntiltak i storfebygg, Gardermoen 8. juni Kollegarettleiing i teikneprogram i Molde 22. juni Nordisk Byggtreff i Wasa i Finland september Kortkurs oppdatering teikneprogram i Molde 5. oktober Kursveka i NLR, Gardermoen november I tillegg har ein delteke på kurs, møte og andre tiltak i regi av Landbruk Nordvest. Tillitsverv Bjørn Steinar Skarbø er styremedlem i "Naturviterne i NLR". Marknad og utvikling Frå vår synsstad vurderer ein viljen til investering i landbruket som etter måten stor, men tilgangen på investeringsmidlar i Innovasjon Norge ein avgrensande faktor. I 2017 var det her i fylket tomt for slike investeringsmidlar ved utgangen av januar. Utpå hausten vart det så gjeve løyve til å bruke av midlane til søknader som då var kome inn. For 2018 var midlane disponert med søknadane som hadde kome inn fram til byrjinga av november Eit anna tilhøve er at prisen på kjøp og leige av mjølkekvote er (svært) høg her i fylket. Det vanskeleggjer auke i produksjonskapasitet i samband med utbygging. Ein reknar derfor med at det vil bli ein større del ombyggingssaker med moderat utviding av produksjonskapasitet og følgjeleg ønskje om best mogeleg utnytting av eksisterande bygningsmasse. Kravet om overgang til lausdrift er no for alle med etablert drift i eksisterande bygningar er 1. januar Dette gjev betre tid til ombygging / nybygg; men ein ser også at ein del ser seg tent med eksisterande oppstallingsmåte og vel ei opprusting av denne framom ombygging til lausdrift. Ein ser ein viss auke i interessa for silolegging (plansiloar) som alternativ til rundballar i takt med auken i kostnader på utstyr og tilfang til rundballeensilering. Som ledd i marknadsføringa har underteikna delteke på Landbruk Nordvest sine standar på FK-dagane i Molde, Landbruksmessa i Ørsta og Dyregoddagane i Gjemnes der vi møtte fleire som ønskte planleggingshjelp til bruksutbygging. Det er også skrive ein del artiklar knytt til bruksutbygging i "Ringreven". Frå potetmarkdag i nitratforsøksfeltet hos Elin Hoven Heggset i Sunndal. Foto: Ishita Ahuja. 14

15 Medlemsvilkår LNV 2018 Medlemskontingent kr 1000 Dekker: Demokratiske rettigheter, Ringreven, temahefter, tilgang til hjemmesidene, kurs og oppdatering til medlemspris Rådgivingsavdelinga Arealkontingent Kr/daa Tak daa Dekker: Grovfôr 6, Korn 6, Potet 36, Grønnsaker 48, Frukt og Bær 60,60 80 Tak på areal- og medlemskontingent: kr Telefonrådgiving Basisbesøk fra primærrådgiver knyttet opp mot jordprøvetaking og gjødslingsplan ved innmelding Kulturspesifikke meldinger på e-post Gjødslingsplan og jordprøvetaking til medlemspri Markvandringer Fagmøte i potet, grønsaker, frukt, og bær og ett gratis besøk i året på tilkalling Deltakare i samdrifter som søker areal- og kulturlandskapstillegg hver for seg, betaler også medlemskontingent og arealavgift hver for seg. Samdrifter som disponerer alt areal og søker areal- og kulturlandskapstillegg for hele arealet, betaler en medlemskontingent og ei arealavgift Timepriser rådgiving Medlem Ikke medlem Stoppsats Jordprøvetaking Jord og plantekultur Bygg Økonomi Tjenesteavdelinga Påslag Administrasjon 5,98 % Sjukelønn 1,85 % Forsikringar 1,30 % NHO / NLT 0,62 % OTP/AFP 2,00 % Sum 11,75 % Dekker: Rekruttering av arbeidskraft LNV har arbeidsgiveransvar inkl. arbeidsavtaler, utlønning, arbeidsgiveravgift, feriepenger, sjukepenger, pensjonsordning, forsikringer, rapportering til det offentlege, velferdstiltak for avløsere Lønningsregnskap for bonde/ kunde Dokumentasjon av avløserutgifter Organisering av avløserringer Rådgjeving ang. velferdsordningane, rettar ved sjukdom/ svangerskap HMS og arbeidsrettslege tilhøve HMS HMS avtale for medlemmer HMS avtale for ikke medlemmer Dekker: Treårig syklus (HMS besøk/gårdsbesøk m/vernerunde; bedriftshelsetjeneste; fagmøte); Kartlegging av arbeidsmiljøet; koble HMS system og KSL dokumentasjon; hjelp i forkant av tilsyn; elektronisk nyhetsbrev; rabatt på kurs; rabatt på forsikring; fradragsberettiget kontingent; krisebistand om ulykken rammer deg. Øvrige detaljer beskrives utdypende her: 15

16 Regnskap 2017 Årsmøtesak 4 Disponering av årsresultatet Styret anbefaler at årets underskudd, kr ,-, belastes egenkapitalen 16

17 Balanse

18 18

19 Prosjektarbeid i 2017 Grovfôr Langvarig eng. Ansvarlig i LNV: Sverre Heggset og Frode Grønmyr Dette feltet eies av NIBIO avd Tjøtta ved Ievina Sturite. Landbruk Nordvest er samarbeidspartner i prosjektet og har fått ansvar for et feltforsøk med innsåing av grasfrø i etablert eng. Vi prøver to ulike såmaskiner -med og uten nedmolding samt brakking og ubrakka. I tillegg blir tre ulike frøblandinger sådd. Disse behandlingene blir gjennomført med ei etablering etter 1. slått og ei etablering tidlig vår, etter høstbrakking. Første såing ble gjennomført 7. juli Det er ikke tatt avlingskontroll dette året, men det ble observert betydelig tilslag av gras og kløver etter såing. Drain-Imp Ansvarlig i LNV: Sverre Heggset I prosjektet drain imp blir omgravd myr sammenlignet med drenert myr som dyrkingsmetode. Det er NIBIO Fureneset ved Samson Øpstad og Synnøve Rivedal som er prosjektledere. I tillegg er NIBIO representert med Torbjørn Haukås som regner økonomi, og Norsøk ved Sissel Hansen er ansvarlig for gassmålingene. NMBU er representert ved Trond Børresen (jordfysikk) Peter Dörsch (gassemisjon) og Johannes Daelstra (drenering) Landbruk Nordvest har hatt ansvaret for det praktiske feltarbeidet og i tillegg deltatt i styringsgruppa og arbeidsgruppa for prosjektet. Feltverter er Harald Stranden og Jim Farstad. Feltet ble anlagt 2014 og hadde sitt siste år med feltarbeid i Samme frøblanding ble sådd på to ulike teiger som er skilt av en hovedkanal. I feltene blir ulike forsøksruter gjødslet med to ulike mengder og det blir påført jordpakking med to ulike nivå. Avling blir så målt for to slåtter. I tillegg til avlingskontroll blir det målt gassutslipp ( lystgass og metan) fra jordoverflata og nede i jordprofilet. Dessuten måles grunnvannstand og temperaturer på ulike dybder i jorda, nedbør mm og det tas ut jordprøver knytta til gassmålingene. Gassmåling og jordprøver har vært gjennomført ca 20 ganger pr sesong. Som en del av prosjektet ble det også tatt ut sylinderprøver fra ulike sjikt i jorda for jordfysiske analyser med tanke på pakkingseffekt og dreneringsevne. Det ble også regna på økonomien i dyrkingsmetodene der avling ble vurdert mot dyrkingskostnad. Peat Invert. Som en oppfølging av Drain Imp har forsøket Peat Invert starta opp i Med utgangspunkt i samme skiftene er det utvida antall ruter og gassmålingspunkt. Det er også vesentlig flere logginger av temperatur, jordfuktighet, gass i jordprofilet og diverse andre parameter for testing av dreneringsgrad og klimagassutslipp. Feltarbeidet er også i dette feltet lagt til Landbruk Nordvest og for 2017 utgjorde dette ca 34 dagsverk. 19. oktober ble det arrangert markdag med feltbefaring og fagseminar på Frænabu. Ca 60 stk møtte på feltet og ca 50 stk var med på seminaret. Feltet ble også besøkt av 4 forskere fra Nederland som gjorde store øyne da de fikk se hvor omfattende arbeid som legges i omgravinga på våre kanter. Resultata fra disse forsøka er oppløftende med tanke på å avdramatisere klimagassutslipp fra omgravd myr. Det myrdyrkingsforbudet som er bebudet kan i liten grad forankres i klimagassutslipp når omgraving velges som dyrkingsmetode. Dessverre kan det se ut som om forbudet kommer likevel og med vern av økosystem som et mer tungtveiende argument. Grønn forskning i Midt-Norge Ansvarlig i LNV: Sverre Heggset Grønn forskning Midt-Norge er et utviklingsprosjekt for Møre og Romsdal og Trøndelag. Målet er å kartlegge forskningsbehov innen landbruket og fremme aktuelle forskningsoppgaver til forskningsmiljø som utarbeider prosjektsøknader. Sverre leder arbeidet i grovfôrgruppa. Arne Magnus Aasen og Oddvar Mikkelsen deltar fra Møre og Romsdal. NLR Økologisk rådgivingstilbud Ansvarlig: Maud Grøtta Med prosjektmidler som vi får via Norsk landbruksrådgiving kan vi gi rådgiving innen økologisk produksjon. Dette rådgivingstilbudet består av NLR Økologisk Førsteråd, NLR Økologisk Økoplan, NLR Økologisk Infomøte, NLR Økologisk Grupperåd og NLR Økologisk Rådgivingsavtale. Etter en oppsving i 2016 har det i 2017 igjen vært lite etterspørsel etter rådgiving for økologisk drift. Vi har gjennomført Økologisk førsteråd på tre gårder og hatt rådgivingsavtale på to gårder. Studietur - Andelslandbruk Ansvarlig: Maud Grøtta Det ble arrangert en studietur til Melhus i Trøndelag med besøk hos Medalhus andelslandbruk. Vi fikk omvisning av Astrid Sæther med mye interessant informasjon om både gården og andelslandbruket. Det er skrevet et referat fra turen. Dette er lagt ut på Landbruk Nordvest sin face-book-side 26.januar Det kan også fås på epost fra Maud. 19

20 Utvalgte naturtyper Ansvarlig: Maud Grøtta I 2017 har vi hatt forholdsvis mange oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga. Det er laget revidert skjøtselsplan for sju slåttemarker, ny skjøtselsplan for en lokalitet med kystlynghei og to lokaliteter med naturbeitemark. De to naturbeitemarkene ligger i Utvalgt kulturlandskap. Maud Grøtta har deltatt i referansegruppe for miljøvernavdelinga sitt arbeid med utvalgte naturtyper. Mose i kulturmarkseng Ansvarlig: Maud Grøtta Dette prosjektet ble beskrevet i årsmeldinga for Det er NIBIO som eier dette prosjektet. I 2017 har Landbruk Nordvest deltatt med arbeid på forsøksfelt i Tingvoll kommune. JordBio - Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Ansvarlig: Maud Grøtta Dette prosjektet ble beskrevet i årsmeldinga for Prosjektet er treårig og eies av Norsk senter for økologisk landbruk, Landbruk Nordvest er samarbeidspart. I 2017 har Landbruk Nordvest bidratt i prosjektet med arbeid på demonstrasjonsfelt og ved arrangering av et kurs. Prosjektet videreføres i Andelslandbruk kurs om organisering, drift og plantedyrking Ansvarlig: Maud Grøtta Prosjektet eies av Norsk senter for økologisk landbruk. Landbruk Nordvest var samarbeidspart. I prosjektet ble det utformet et kurstilbud som omhandlet planlegging og oppstart av andelslandbruk, ulike modeller for organisering og drift, kunnskap om god jordkultur, stedegne klimatiske utfordringer og dyrking av ulike matvekster. Det ble arrangert et pilotkurs med tre fysiske samlinger og et webinar. Landbruk Nordvest hadde ansvar for å utarbeide noen av foredragene og bidra med hjelpemidler til kursdeltakerne. Prosjektet var finansiert av Matmerk (KIL), og Landbruk Nordvest fikk også delfinansiering fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Grønnsaker Optirot Ansvarlig: Gunn Randi Fossland Mål: Lengre salgssesong og redusert svinn for utvalgte rotgrønnsaker (kålrot, gulrot, sellerirot) gjennom økt forståelse av samspillet mellom lagringsteknikk og biologi. Landbruk Nordvest deltar med gulrot og lagret på Smøla, Smøla produksjonslag. Vi hadde også i år ett forsøksfelt hvor vi dyrka gulrot som skulle lagres på 3 ulike lagre i region Midt-Norge. Registrering av sykdom og avlingskontroll fra feltet. Gulrota blir fulgt på lagra gjennom lagersesongen via loggere i samarbeid med Sintef. Det har vært presentert resultater fra lagringa i ulike møtesammenhenger for de involverte dyrkerne og rådgiverne, lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi har hatt besøk av forskere fra NIBIO som jobber med prosjektet på en fagdag på Smøla. Tett samarbeid og oppfølging av Sintef v. Erlend Indergård har vi også hatt. Dette er noe dyrkerne setter stor pris på og har god nytte av. I år ble gulrota hos oss lagt inn på det nye lagret til Smøla produksjonslag. Til sammen 26 ulike lager deltar i prosjektet som ledes av NIBIO. Bærprosjekt Kvalitetssortar av jordbær og bringebær til industri og konsum. Prosjekteigar: Graminor Ansvarleg i LNV: Aksel Døving Hovudmål for prosjektet er: Auka konkurransekraft for norsk bærnæring og næringsmiddelindustri gjennom nye, gode sortar av jordbær og bringebær. Dette er eit stort prosjekt der Graminor har hovudansvaret, men har med seg ei lang rekke samarbeidspartnarar frå forsking, omsetning, industri og rådgiving. I prosjektet skal ein finne fram til nye sortar og opparbeide kompetanse innan avanserte metodar som bruk av molekylære markørar i foredlingsarbeidet. Aktuelle nye sortar skal utprøvast i felt, til friskkonsum og til industriformål. Landbruksrådgivinga si viktigaste oppgåve vert utprøving av sortane i felt i samarbeid med aktuelle dyrkarar, men vi skal også delta aktivt i andre delar av prosjektet. Til saman planter av jordbærsorten Saga og 5000 planter av GN er planta hos to av våre medlemmar. Saga er godt eigna til industriformål, i tillegg har den vist seg som ein god konsumsort. Saga-plantene er ganske frodige, opne og lyse. Bæra er store, lyse og lettplukka med ein frisk smak. Siste år gjekk mesteparten av Sagaavlinga til friskkonsum og sorten har vore godt motteken i marknaden. GN har forholdsvis mørke friske planter og gir god avling, bæra er gode på smak, men er litt blaute til friskkonsum, bæra har også for mange kvalitetsfeil som furer, sprekker og holrom. I 2014 vart det planta nokre få planter av bringebærsorten Ninni til utprøving hos ein av våre medlemmar. Dessverre vart det oppdaga virus i enkelte planter av Ninni. Både prøvefelta og morplantefelta har derfor vorte rydda og det vil ta tid å bygge opp ein ny planteproduksjon. Ninni er lovande, den har faste bær med god smak samanlikna med Glen Ample, sesongen startar litt seinare og er litt kortare. Prosjektet går over fire år Prosjektet er altså avslutta for vårt vedkomande Smartcrop Prosjekteigar: NIBIO Ansvarleg i LNV: Aksel Døving Smartcrop ( er eit svært stort prosjekt som inkluderer mange samarbeidspartnarar og mange kulturar. Prosjektet går i perioden Hovudmålet med prosjektet er å utvikle innovative verktøy, metodar og verkemiddel som aukar bruken av og forståelsen for integrert plantevern (IPV) for utvikling av en berekraftig matproduksjon. Vår del av prosjektet var to feltforsøk med to forsøksledd i kvar, ei rute med vanleg praksis og ei rute med redusert sprøyting mot insekt og gråskimmel. Det vart sett ut like mykje rovmidd i alle rutene, men det var ulik grad av insektsprøyting i dei to rutene. I dei to felta i Valldal vart det ikkje funne jordbærmidd og lite spinnmidd. Resultata frå tilsvarande felt and 20

21 re stader viste at rovmidden heldt nede jordbærmidden, men at bruk av pyretroid reduserte mengda av rovmidd så mykje at ein fekk til dels sterke angrep av jordbærmidd. Vi hadde også to feller for å fange teger. Fellene hadde luktstoff som skal tiltrekke seg håra engtege og nærslekta artar (Lygus-artar). Det var stor fangst av teger før sprøyting med insektmiddel og så godt som ingen etter sprøyting med insektmiddel. Mot teger hadde altså sprøyting god effekt. Auka bærproduksjon i Møre og Romsdal Prosjekteigar: Valldal Grønt AS Ansvarleg i LNV: Aksel Døving Prosjektet har som mål å auke bærproduksjonen. Det vert lagt hovudvekt på jordbær både til industri og konsum. Bringebær til industri har no nådd taket. Det har vore ein stor auke i omsetninga av konsumbringebær, det er uvisst når ein vil nå taket her, ein bør derfor satse forsiktig. Valldal Grønt AS er prosjekteigar, men ein stor del av prosjektet er rådgiving som skal utførast av Landbruk Nordvest. Rådgivinga skal først og fremst vere retta mot nye bærdyrkarar og dernest mot etablerte dyrkarar som vil auke eller legge om produksjonen. Landbruk Nordvest sitt arbeid i prosjektet siste året har hovudsakleg vore arbeidet med dyrkingsveiledning for jordbær. Det har vore orientert om prosjektet på fleire møte arrangert av Valldal Grønt og Landbruk Nordvest. Like før jul vart det arrangert fagmøte og julelunsj i samarbeid med Valldal Grønt. Betre og auka beiting i Møre og Romsdal Ansvarleg i LNV: Jon G.eirmunf Lied Landbruk Nordvest, saman med Norsøk og bondelaget (sekretariat) gjennomfører eit prosjekt med målsetting å auke beitinga i Fylket, samt å betre kvaliteten på beiteområda. Prosjektet er tredelt: 1: Tilrettelegging og organisering for beiting med mjølkeku Prosjektet har arrangert 3 informasjonsmøte om beitekravet. Vidare har ein gjeve råd og vink til gardsbruk med mjølkeproduksjon, der ein slit med å finne gode løysingar for å tilfredsstille det såkalla beitekravet. Prosjektet skal vurdere aktuelle løysingar, og rekne på kostnadar ved tilrettelegging for beiting. Delansvarleg LNV ved Nina Ugelvik 2: Tiltak for betre kvalitet på kulturbeite/innmarksbeite, samt betre beiting på innmark I denne delen av prosjektet var det (2016) etablert «visningsbeite» på Gjermundnes landbruksskule, der aktuelle skjøtselstiltak blir gjennomført, samt at arealet blir delt i to og drifta med ulike beitestrategiar. Det har vore arrangert (2016) fagdag om beiting på Gjermundnes, dessutan skal det arrangerast ein serie beitemøte rundt i fylket (vår 2018). Det skal og utarbeidast eit beitehefte, med råd og vink om opparbeiding, stell og drift av beite (vår 2018). Delansvarleg LNV ved Jon G. Lied 3: Beiting i utmark og jordbruksareal som er teke ut av bruk Det skal gjennomførast studiar i tre kommunar der ein skal kartlegge beiteområde, samt sjå på juridiske forhold knytta til beiterettar og bruksrettar. Det skal inviterast til å etablere beiting i dei aktuelle områda, med evt bistand til å etablere beitelag. Vidare skal prosjektet bidra til å kome i gang med tiltak som legg betre til rette for beiting. Dette i samarbeid med dei oppretta beitelaga. Delansvarleg NORSØK ved Rose Bergslid I tilknyting til beiteprosjektet vil det bli skrive artiklar, samt halde møte der erfaring og resultat frå prosjektet blir presentert. Grovfôr Grønt landbruk Eidsdal Ansvarleg i LNV: Jon G.eirmunf Lied Landbruk Nordvest v/jon G. Lied har vore leigd inn som prosjektleiar. Prosjektet vart avslutta hausten 2017 med eit fagseminar i Eidsdal der tema var fornybar energi basert på sol og vind. Om lag 50 personar frå store delar av fylket møtte fram. Seminaret var eit samarbeid mellom Landbruk Nordvest, Grønt Landbruk Eidsdal og Møre og Romsdal fylkeskommune Klar til å så kornforsøket hos Webjørn Mjelva på Åndalsnes. Foto: Frode Grønmyr. 21

22 Oppsummering av vekstsesongen.kornåret 2017 Frode Grønmyr Kort oppsummert var kornåret 2017 veldig bra, og mange fekk høge avlingar med god kvalitet. Av dei som tok størst avlingar kan vi lære at nok gjødsel og optimalt plantevern er ekstra lønnsomt i gode år. Dei fleste fekk gjort unna våronna under gode forhold i Første del av april var forholdsvis tørr og varm, og enkelte sådde svært tidleg. Dei fleste var ferdige til normal tid først på mai. I mai og juni var det forholdsvis fuktig og kaldt. Dette gav fine forhold for busking og stort avlingspotensiale i mange åkrar. Kaldt og fuktig vêr fører til mindre mineralisering av nitrogen frå jorda og større tap til luft og vatn. Som vanleg var dei lokale variasjonene store, men mange undervurderte nok nitrogenbehovet i Og sjølv om avlingane jamt over var bra kunne mange fått enno større med optimal gjødsling. Kombinasjonen av ein del nitrogentap og stort avlignspotensiale gjorde at det var behov for gjødsling langt over norm for å ta dei største avlingane. I slike år er delt gjødsling ein fordel. Ved å dele opp gjødsla er det eit mindre potensial for tap frå våren av og ein har mulegheit til å justere mengda ut frå avlingspotensiale og nitrogentap. Fuktig forsommar og tette åkrar gav litt høgare smittepress av grå øyeflekk og byggbrunflekk, særleg der vekstskiftet er dårleg. Til høgare avlingspotensialet i åkeren er til meir lønsamt er det å bruke pengar på plantevern. Under treskinga var det topp forhold. Ein lang finversperiode i september/ oktober gjorde at ein slapp det vanlege stresset med å treske mellom regnbygene, og tørketrekket vart minimalt. Kornmottaka meldte om mykje tørt og fint korn med god kvalitet. Potet 2016 Frode Grønmyr Potetsesongen starta rekordtidleg i år. For første gong vart tidlegpotet sett under plast i Sunndal. Dei første potetene vart hausta 20. juni. Erfaringane var gode, og i 2018 vil arealet under plast bli utvida. I mai og juni var det forholdsvis kaldt og fuktig. Fordelen er lite behov for vatning. Ulempa er at det blir vanskeleg å gjødsle rett. Poteta blir dyrka på lett jord som er utsett for utvasking. Dei lokale variasjonane er store, men i år såg vi at mange åkrar gjekk tom for næring utover i sesongen. Dette kan gå ut over både avling og kvalitet. I slike år ser vi stor nytte av å bruke verktya vi har for beregning av nitrogenbehov. Nitrogenkalkulatoren har vi hatt i mange år. Saman med eigne nedbørsmålingar er dette eit godt hjelpemiddel for å vurdere utvaskingstap. Nitratmålingar har også blitt eit godt hjelpemiddel for å vurdere behovet for nitrogengjødsling gjennom sesongen. I 2018 håpar vi langt fleire vil nytte slike målingar aktivt. Det er stor spenning knytt til nye norske potetsortar. I 2017 var det testproduksjon av Hassel, som er ein tidlegsort, og Nansen som er halvsein. Hassel ser ut til å vera ein meir robust sort enn f.eks Solist og Arielle. Nansen var det og svært store forhåpningar til. Den har fine knollar og er sterk mot mange sjukdomar. Praktiske erfaringar viser at den kan vera krevande å dyrke. Sorten krev sterk gjødsling og er særleg avhengig av jamn og god forsyning av nitrogen og magnesium. Det er og ei viss usikkerheit rundt kor sterk den er mot rust. Elles hadde mykje av lagringspoteta god kvalitet, for eksempel Beate og Kerrs Pink. I Asterix var det ekstra mykje vorteskurv og sølvskurv i år. Bærsesongen 2017 Aksel Døving Jordbær Mange trudde og håpte at vi hadde hatt en gunstig vinter for jordbæra, men det vist seg at det var tydeleg vinterskade på utsette felt. Truleg var det ein kuldeperiode med barfrost i november som hadde gjort skade. I utsette felt var det så stor utgang av planter at feltet måtte ryddast. Også mange andre felt hadde litt hemma vekst utover våren. Store deler av jordbærarealet er nå vinterdekket med enkel duk, dette hjelper bra. Dobbel duk hjelper endå betre. Veksten på våren og forsommaren var litt svak. Kanskje var det litt vinterskade som hemma plantene. Det var forholdsvis lite knoppar og blomster. Jordbærdyrkarane hadde ikkje håp om de store avlingane, og det vart det heller ikkje. Gråskimmel har som regel vore verste skadegjeraren hos oss, fungisidresistens har vore medverkande årsak siste åra. Vi har stolt på middel som hadde liten eller ingen effekt pga resistens. Mange har sprøyta tidlegare 5-6 gangar og likevel hatt store gråskimmelangrep. I år har mange sprøyta tre gangar (Switch - Luna Sensation - Switch) mot gråskimmel og har likevel lite råtning, sjølv om været skulle gi stor risiko for gråskimmel. Lærråte har vi lite problem med etter at dyrkarane har vore meir bevisst på sjukdommen og flinkare med førebygging. Dekking med halm og bladgjødsling med Resistim har hatt god forebyggande effekt. Også behandling med Signum seint i blomstringa virkar godt. Andre soppsjukdommar har vi lite av. Med hyppige regnbyer på vår og forsommar var det ikkje grunnlag for mjøldoggangrep. Verste skadegjerar i år var utan tvil jordbærsnutebilla, som kan ta opptil 50% av knoppane i enkelte felt. 22

23 Variasjonen er likevel stor, enkelte felt hadde så godt som ingen skade. Nye felt langt frå gamle felt har som regel lite jordbærsnutebille. Dessverre har vi ingen middel som virkar mot jordbærsnutebille. Også rotsnutebille finn vi i mange felt, men skadeomfanget har vore lite i år. Vi finn alltid litt spinnmidd, jordbærmidd og trips i jordbærfelta, men i år har skaden vore ubetydeleg. Modningstida har vore om lag som normalt, men avlingane har vore godt under middels. Bærstorleiken var bra i starten, men minka fort utover sesongen, det er normalt, men varme og rask modning forsterka nok effekten. Kvaliteten har elles vore god. Dei fleste dyrkarane har hatt bra med haustehjelp, sjølv om det alltid er hektisk i toppsesongen. Været under hausting har vore ganske lagleg for jordbær, sjølv om det var rikeleg varmt ei vekes tid. Temperaturane har vore gode. Det har vore ei og anna regnbye, men ikkje verre enn at det har tørka opp att inn i mellom. Det er en stor andel Polka i Valldal, elles i fylket er det mykje Korona og Florence. I 2-3 år har det vore planta en del Polka med genfeil utan at vi var klar over det. En avvikande klon hadde kome inn i elite- og stamplantematerialet utan at det vart oppdaga. Truleg omkring 1/5 av plantematerialet var ikkje sortsekte. Plantene frå den avvikande klonen er små og lyse, blad og bær er mindre enn normalt. Reduksjon i bærstørrelse fører til at mykje av bæra ikkje held konsumbærkvalitet, sortering er lite lønnsamt og alt må plukkast til industri. Genfeilen har også ført til mange morplantefelt måtte sanerast, noko som i år førte til mangel på Polka-planter. For de andre sortane har situasjonen i år vore betre. Siste åra har vi prøvd eit par nye norske sortar gjennom bærsortprosjektet. Saga ser svært lovande ut, den er god både til konsum og industri. Saga har store, lyse bær, og den held godt på bærstørrelsen på eldre felt. Plantene er store, lyse og opne. Vi har også prøvd GN1112.3, denne har gitt gode resultat til industriformål, men i praktisk dyrking er den lite aktuell. Bæra er svært mørke og litt blaute, de er derfor ikkje egna som konsumbær. Bæra er elles små og ofte misforma, i tillegg er dei tunge å avhamse, altså er sorten heller ikkje så god til industridyrking. Dei nye sortane som har kome som eit resultat av planteimporten har vi lite erfaring med så langt. Det er gjort for lite for å utvide sesongen her, det gjelder både tunnel, dekking, sortsvalg og bruk av produksjonsklare planter. Det er rom for økt produksjon både tidleg og seint, men denne delen av marknaden er for lite utnytta lokalt. Siste åra er det vore dyrka litt Florence, erfaringane er gode og arealet kunne vore større. Florence er vintersvak og bør ha dobbel duk. Det er planta litt Malwina, men vi har lite erfaring så langt. Vi har lite erfaring med substrat i vårt distrikt. Bringebær Det var bra overvintring i bringebærfelta. Temperaturar omkring gjennomsnittet med få skikkeleg varme dagar. Mange små regnbyer, ikkje dei store nedbørsmengdene, men nok til at det ikkje var behov for vatning. I ein sesong som i år med hyppige regnbyer er det nesten uråd å hauste konsumbær på friland, og fordelane med tunnel vert godt synlege. Stor andel konsumbær i tunnel gir høgare gjennomsnittspris, noko som fører til at det er god lønsemd i å investere i tunnel for bringebær. Det er lite problem med skadedyr i bringebær. Glen Ample er utsett for bladmidd, særleg i tunnel. Bladmidd finn ein sporadisk i enkelte felt, men den er under kontroll med sein haustsprøyting. Litt spinnmidd finn ein også, men problemet har vore lite. Det var ein del barksprekking i år, kanskje har dette samansette årsaker. Gråskimmel på bæra finn ein mest på friland, lite i tunnel. Avlingane i bringebær er stort sett gode og stabile. Modningstida i år var som normalt. Glen Ample er no einerådande som sort. Sorten er ikkje feilfri, men gir stor avling og faste bær som er haldbare i konsumomsetninga. Grønnsaker 2017 Gunn Randi Fossland Gulrot: Det meste av gulrota ble sådd uka før 17. mai. Det siste i månedsskiftet mai/ juni. En tidligåker ble sådd i midten av april. På denne åkeren ble det lagt på plast. Denne rota ble solgt som buntgulrot fra ca. 25. juli. Fin gulrot med god smak! Lagringsrota ble høsta fra om lag 20. september og utover. Ugras: Det er balderbrå og tungras som er "verstingene" i gulrotåkrene. Størst problem med balderbrå i år, spesielt i 2. års åker. Der var den godt i gang før gulrota spirte. Svært vanskelig å ta balderbrå når den har passert frøbladstadiet. Skadedyr: Vi fant gulrotflue i noen limfeller, men ikke mye angrep i år på Smøla. Utpå høsten fikk vi angrep av åkersnegle i et par felt. Denne vekstsesongen var jevnt fuktig hele tida og dermed var det gode forhold for snegle. Det ble ikke satt inn tiltak mot snegle. Kålrot: Mye fin kålrot i år sjøl om ugraskampen var utfordrende i den sådde kålrota. Vassarve er fortsatt hovedproblemet. Mekanisk radrensing var veldig vanskelig denne sommeren på grunn av våte forhold. Økning i kålrotarealet i år, til sammen 115 dekar. Det meste av arealet blir planta. Planting fra 2. juni til midten av juni. Den sådde kålrota kom i jorda fra om lag til første uka i juni. Gjødsling grønnsaker: Det var behov for tilleggsgjødsling i år. Utvasking og denitrifikasjon av nitrogen på grunn av mye regn i perioder. Planlagt og ekstra tilføring av Nitrabor for å sikre nitrogen, kalsium og bortilførsel til kålrot og gulrot. Mikronæringsstoff: Flere brukte Croplift (som inneholder litt av "alt"), bor tilføres minimum to ganger i både gulrot og kålrot. Også molybden blir tilført i begge kulturer. 23

24 April, mai og juni var relativt våt, men ikke spesielt kald. Første uka i mai var imidlertid veldig kald og til dels våt. Jordtemperaturen blir ikke særlig høg når jorda er vassmetta store deler av tida. Kraftig regnværsperiode rundt St.Hans vaska nok ut noe næring. Juli og august var ikke spesielt våt eller kald, men det kom jevnt med nedbør hele tida. September ble utrolig fin og varm, god vekst i grønnsaksåkrene da. Høsting av gulrot starta om lag 20. september. De siste åkrene fikk det litt fuktig da oktober var av det våte slaget. Problemer med å komme ut på åkrene med traktor. Den siste kålrota ble høsta i begynnelsen av november og da var det vanskelige forhold, veldig vått. Avlinga lå noe over fjorårets avlingsresultat og kvaliteten ser så langt bra ut. Spesielt er kålrota utrolig fin i år, saftig og god på smak! Grovfôr 2017 Jon Geirmund Lied Også vinteren 2017 gav noko utfordrande overvintringsforhold for ein del engareal. Ein god del raigraseng og blandingseng innsådd med raigras var svekka etter vinteren. Eng med meir vintersterke grasartar klarte seg jamt over bra. Overvintringa vart vurdert som akseptabel. Likevel kan det sjå ut til at vedlikehaldssåing kan ha vore fornuftig, også på eng som såg brukbar ut. Vi vil her oppfordre fleire til å vurdere dette, ikkje minst gjeld dette innsåing av kløver. April var nedbørrik. Både siste del av april og i første halvdel av mai var det relativt lave temperaturar, slik at opptørkinga av jorda gjekk relativt seint. På dei tyngre jordartane tok opptørkinga lang tid, slik at våronna, og då særskilt utkøyringa av husdyrgjødsel tok litt tid. Perioden mai midten av august gav både nedbørsmengder og temperaturar omtrent som normalen. Likevel opplevde mange sommaren som våt. Hovedgrunnen til det var nok at sommaren var relativt grå, mykje overskya ver, og relativt hyppig nedbør- men i små mengder. Dei fleste fekk sådd gjenlegga sine i rett tid, og spiringa var god. Jamt over gjekk innhaustinga greitt for jorda sin del. Relativt lite køyreskadar var å sjå, men fortørkinga var det så som så med. Grasavlingane var moderate, med litt variasjon mellom ulike område i fylket. I nokre bygder på ytre var det nok ein del angrep av stankelbeinlarvar. Elles er det eit inntrykk at første slåtts enga vart noko lys fram mot slått. Grasprøvar viser noko lågt innhald av svovel. Det er viktig, særskildt der det blir gjødsla med store mengder uttynna husdyrgjødsel, å sjå til at ein tilfører nok svovel i handelsgjødsla. Inntrykket er at det er relativt lite behov for import av grovfôr til fylket denne fôringssesongen. Siste halvdel av august og september var svært tørr. Fleire stader førte dette Frå markdag i gulrot på Smøla. Foto: Anne Marte Vikhamar. til liten gjenvekst etter andre slått. Vi vil oppfordre bønder med behov for haustbeite å sette av noko areal der dei dyrkar beitevekstar, som t.d. forraps. For bønder som har treslåttsregime, vil hausten 2017 truleg vere eit godt minne. Truleg vart også foret etter tredjeslåtten av god kvalitet. I somme distrikt er store hjorteflokkar eit stort problem. Det beste tiltaket her er å førbygge skadane. Sørg for å dokumentere skadebeitinga. Sørg for nok fellingsløyve. Og sørg for at alle kolleløyva blir nytta. Vi registrerer ein auke i fornying av eng. Dette er viktigaste tiltaket for å oppnå ein skikkeleg auke i avlingsnivået i grovfôrdyrkinga. Husk også at i dei fleste tilfelle vil stor avling pr dekar redusere kostnaden pr foreining grovfôr. Det at vi også i dei fleste tilfelle vil redusere utslepp av klimagassar med auka avling er også verdt å ta med seg.. 24

25 Verstatistikk 2017 Molde og Tingvoll Verstatistikken for 2017 viser ein sommar med normale nedbørsmengder, ein tørr september og svært va t seinhaust. Dei svarte strekane pa nedbørssøylene viser gjennomsnittlege verdiane for dei ulike ma nadane. Figurar for Molde og Tingvoll. 25

26 Vedtekter for Landbruk Nordvest SA Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte Organisasjon/verksemd Landbruk Nordvest SA, org.nr , er eit samvirkeføretak med vekslande medlemstal. Føretaket har forretningskontor i Molde kommune. 2 Formål Landbruk Nordvest har som formål å fremje dei faglege og økonomiske interessene til medlemmene. Føretaket skal gi rådgiving og informasjon til medlemmene på dei landbruksrelaterte fagfelta. Føretaket tilbyr i tillegg ulike tenester til landbruket og til næringslivet elles, med hovudvekt på det medlemmene har behov for. Landbruk Nordvest skal fremje det landbruksfaglege miljøet i distriktet. 3 Medlemskap Alle enkeltpersonar og næringsverksemder med tilknyting til landbruket kan bli medlemmer. Alle medlemmer pliktar å betale ein kontingent som årsmøtet vedtek for kvart år. 4 Utmelding (og utestenging) Utmelding skal skje skriftleg. Medlemskapen blir då avslutta med ein gong, men alt mellomverande må gjerast opp i samsvar med bestillingar og inngåtte avtalar. Utmeldinga må vere styret i hende seinast innan utgangen av januar for at medlemmen skal sleppe å betale kontingent for utmeldingsåret. Ved utmelding har ikkje medlemmen krav på noko av formuen til Landbruk Nordvest SA. Ein medlem som ikkje lenger fyller vilkåra for medlemskap, kan etter skriftleg varsel stengjast ute som medlem etter vedtak i styret. Medlemmen har då høve til å anke avgjerda til årsmøtet. Ankefristen er éin månad rekna frå det tidspunktet medlemmen er gjord kjend med vedtaket i styret. 5 Økonomi Landbruk Nordvest SA er finansiert gjennom medlemskontingent, tilskot, prosjektinntekter og inntekter frå sal av tenester til medlemmer eller andre. Medlemskontingenten blir vedteken av årsmøtet og består av grunnkontingent og produksjonsavhengig tilleggskontingent. Den årlege kontingenten dekkjer generelle tenester, medan tenester som berre kjem nokre medlemmer eller ei gruppe medlemmer til gode, skal fakturerast særskilt. Eit eventuelt overskot skal førast over til eigenkapitalen i føretaket, og kan ikkje gå til medlemmene. 6 Styret og dagleg leiar Føretaket blir leidd av eit styre på inntil sju medlemmer. Dei tilsette har rett til å bli representerte i styret i samsvar med gjeldande lovverk, med styremedlem og varamedlem valde av og blant dei tilsette. Styremedlemmen går inn i styret etter ordinært årsmøte. Styret held styremøte så ofte styreleiaren finn det nødvendig, eller når to styremedlemmer krev det. Landbruk Nordvest er forplikta ved underskrift av styreleiar og dagleg leiar i fellesskap eller styreleiar og ein styremedlem i fellesskap. Styret kan tildele firmateikningsrett. 7 Styreoppgåver og plikter Styret har ansvaret for forvaltninga av verksemda. Styret skal leie Landbruk Nordvest i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak, og forvalte midlane til organisasjonen. Dei tilsette får lønn i samsvar med gjeldande avtalar om lønns- og arbeidsvilkår. Styret er næraste overordna for dagleg leiar. Det er styret si oppgåve å kalle inn til årsmøte. 8 Dagleg leiing Føretaket skal ha ein dagleg leiar som styret tilset og eventuelt avset. Dagleg leiar er ansvarleg for å leie føretaket og skal sørgje for at styrevedtak blir sette ut i livet. Styret avtaler løn og instruks for stillinga. 9 Årsmøte og medlemsmøte Ordinært årsmøte skal haldast innan utgangen av april. Innkalling til årsmøte skal skje med minst 14 dagars varsel. Ekstraordinært årsmøte skal haldast dersom styret meiner det er nødvendig, eller dersom minst 1/10 av medlemmene krev det. Medlemsmøte blir haldne i forkant av ordinært årsmøte i naturleg avgrensa område. Årsmøtet skal: 1. godkjenne innkalling og sakliste 2. velje referent og to personar til å skrive under protokollen 3. behandle årsmelding og revidert rekneskap 4. Vedta disponering av årsresultat etter forslag frå styret. Årsoverskotet kan disponeres til: a. godskriving av føretakets eigenkapital 5. fastsetje kontingentsatsar for inneverande år 6. behandle styret sitt forslag til budsjett og arbeidsplan for inneverande år 7. behandle innkomne saker 8. gjennomføre val av: a. leiar for eitt år b. styremedlemmer for to år c. nestleiar blant styremedlemmene for eitt år d. tre varamedlemmer i nummerrekkjefølgje for eitt år e. ein medlem i valkomiteen for tre år. Valkomiteen 26

27 består av tre medlemmer. Den medlemmen som har vore med lengst, er leiar av valkomiteen. f. personlege varamedlemmer for valkomiteen for eitt år g.. val av møteleiar med varamedlem for eitt år h. revisor 9. fastsetje godtgjersle til tillitsvalde etter tilråding frå valkomiteen Val av leiar og styremedlemmer skal vere skriftleg. Innkomne saker som skal behandlast på årsmøtet, må vere styret i hende innan 31. januar. Årsmøtet vedtek instruks for valkomiteen. 10 Vedtektsendring Forslag om endringar av vedtektene må vere sende til styret innan 31. januar. Gyldig vedtak om endring på årsmøtet krev tilslutning frå minst 2/3 av stemmene som er gitt. 11 Samanslutning Styret kan fremje forslag om samanslutning med anna føretak. Saka skal behandlast på første årsmøtet og må gjerast kjend i innkallinga. Gyldig vedtak om samanslutning krev minst 2/3 fleirtal av stemmene som er gitt. 12 Oppløysing Forslag om å løyse opp føretaket kan fremjast av styret. Vedtak om oppløysing kan berre gjerast av årsmøtet og krev 3/4 fleirtal av stemmene som er gitt, i to årsmøte etter kvarandre. Det siste årsmøtet som vedtek oppløysing, skal også velje eit avviklingsstyre. Etter at alle økonomiske plikter er dekte, skal den formuen som eventuelt er att, bli ståande i inntil fem år i tilfelle ein ny organisasjon av same art og med liknande formål blir stifta. Desse midlane blir førte over til den nye organisasjonen. Om ein ny organisasjon ikkje er stifta innan fem år, skal midlane som er att, gå til allmennyttige formål innanfor norsk landbruk. Ei endring av dette leddet krev samtykke frå Lotteriog stiftelsestilsynet for å vere gyldig. Korleis ein skal disponere utstyr det er gitt mekaniseringstilskot til, skal drøftast med Norsk Landbruksrådgiving. Vedtak om oppløysing skal meldast til Norsk Landbruksrådgiving. Vedtektene er vedtekne på årsmøte 31. mars 2009 Vedtekne med endring i 1 på årsmøte 14. april 2010 Vedtekne med endring i 6 pkt. 4, 7 pkt. c og 8 på årsmøtet 13. april 2011 Vedtekne med endring til samvirkeføretak på årsmøtet 17. april 2012 Vedtekne med endring i 3 i Ekstraordinært Årsmøte 6. desember 2012 Vedtekne med endring i 7 på årsmøte 18. april 2013 Vedtatt med endring i 1 under årsmøte 16. april 2015 Oppdatering iht forslag til normalvedtekter frå NLR vedtatt på ekstraordinært årsmøte

28 28