51/18 Orientering fra OSO-representantene om aktuelle saker i egen region / klinikk.

Transkript

1 Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Møtedato: Torsdag 22. november 2018, kl Sted: Styrerom G-914 PET-senteret plan 9. UNN Tromsø Formøter: UNN sine representanter styrerom G-914, kl Kommunenes repr. møterom G- 921 PET-senteret plan 9, kl Saksliste Saksnr. Sak 50/18 Referat fra OSO møte 27. september /18 Orientering fra OSO-representantene om aktuelle saker i egen region / klinikk. 52/18 Pakkeforløp for rus og psykisk helse. Anita Vaskinn, avd.leder avdeling sør, psykisk helse- og rusklinikken 53/18 Informasjon om pågående KSU-arbeider. a) KSU «Trygg og sikker overføring av ansvar mellom UNN og lokalsykehuskommunene for barn som pårørende» Evaluering og status for arbeidet b) KSU «Trygg akuttmedisin» c) KSU «Kommunal barselomsorg» Oppfølging av vedtak i sak 32/18 d) KSU » «Fordeling av oppgaver og ansvar mellom UNN og kommunene» oppfølging av vedtak i sak 42/18 54/18 Status for behandling av fakturaavvik. Magne Nicolaisen, Samhandlingsavdelingen UNN 55/18 Samarbeidsmøter mellom UNN og kommunene i forbindelse med planlegging av utskrivelse av pasient bruk av lyd/bilde. Guri Moen Lajord, Samhandlingsavdelingen UNN 56/18 Prosjekt Rehabilitering i Nord-Norge. Anne Winther, prosjektleder UNN 57/18 Samarbeide om ledsager ved innleggelse og polikliniske kontroller for pasienter med komplekse og sammensatte problemstillinger. Oppfølging av sak 44/18. 58/18 Konsekvenser ved eventuell avvikling av kompetansenettverket KomUT. Guri Moen Lajord, Samhandlingsavdelingen UNN 59/18 Dialogmøte UNN og kommunene, organisering og gjennomføring. Magne Nicolaisen, samhandlingsavdelingen UNN 60/18 Eventuelt. - Referat fra møte i regionalt samarbeidsutvalg. - Referat fra møte i Regionalt samarbeidsorgan mellom KS og Helse Nord. 61/18 Neste møte.

2 2 Sak: 50/18 Tittel: Referat fra OSO møte 27.september Fra: OSO- sekretariatet Referat fra OSO-møte 27. september ble sendt ut kort tid etter møtet. Referatet er vedlagt innkallingen, og finnes også på Det er ikke mottatt innsigelser til utsendt referat. Referat fra OSO-møte 27. september godkjennes Vedlegg 1 Referat fra OSO-møte 27.september. Sak: 51/18 Tittel: Orientering fra OSO- representantene om aktuelle saker i egen region/ klinikk OSO-medlemmene informerer om aktuelle saker i egen region / klinikk. Informasjon fra OSO-medlemmene tas til orientering.

3 3 Sak: 52/18 Tittel: Pakkeforløp for rus og psykisk helse Fra: Avdelingsleder Anita Vaskinn, Psykisk helse- og rusklinikken Sammendrag og anbefaling Pakkeforløp psykisk helse og rus implementeres denne høsten. Første pasient skal kunne henvises til pakkeforløp fra Det anbefales at spesialisthelsetjenesten og kommunene samarbeider for å få til et tjenestetilbud etter beskrivelsene i de lanserte pakkeforløpene. Det anbefales å iverksette implementeringstiltak i tråd med nasjonale og regionale planer. Bakgrunn og beskrivelse av pakkeforløp Det er politisk vedtatt at pakkeforløp psykisk helse og rus skal implementeres. Informasjon om pakkeforløp og implementering finnes på Helsedirektoratet sine sider: Målsetning Målsetningen med pakkeforløp for psykisk helse og rus er: økt brukermedvirkning og brukertilfredshet sammenhengende og koordinerte pasientforløp unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner Forløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. God informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet. Implementering av pakkeforløp i faser Fase 1 Første pasient kan henvises til disse overordnede pakkeforløpene fra 1. januar 2019 Psykiske lidelser pakkeforløp barn og unge Psykiske lidelser pakkeforløp voksne Rusbehandling pakkeforløp TSB Fase 2 Første pasient kan henvises til tilstandsspesifikke pakkeforløpene fra 15. februar 2019 Pakkeforløp ved mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser hos barn, unge og voksne Pakkeforløp ved spiseforstyrrelser for barn og unge Pakkeforløp for utredning og behandling av tvangslidelse (OCD) hos barn, unge og voksne Fase 3 Pakkeforløp for gravide som bruker/har brukt alkohol, vanedannende legemidler og/eller illegale rusmidler dato ikke endelig fastsatt. Fase 4 Overføring av alle pasienter inn i pakkeforløp senest september 2019 (gjelder de som har en henvisning fra 2018 eller tidligere)

4 4 Føringer for samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune Pakkeforløpene starter i kommunen. Alle pakkeforløpene inneholder beskrivelse av kontaktpunkt og oppfølging i kommunene, og ivaretakelse av somatisk helse og levevaner. Pakkeforløpene beskriver følgende om samarbeidet mellom kommune og spesialisthelsetjeneste: ved henvisning: samarbeid og gjensidig drøftinger for å avklare behov for helsehjelp og tiltak på rett nivå og hvilke aktører som bør være involvert etter utredning: tilbakemelding til henviser og fastlege etter utredning samarbeidsmøter ved behov avslutning i spesialisthelsetjenesten: planlegging for avslutning av forløpet og avklaring av behov for oppfølging i kommunen etter utskrivelse bør gjøres så tidlig som mulig i forløpet og behov meldes til kommunen Kommunene skal sikre nødvendig oppfølging både før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten for pasienter med behov for koordinerte og samtidige tjenester. Spesialisthelsetjenesten må bidra til en helhetlig og samordnet oppfølging av pasienten etter utskrivelse. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten skal ha forløpskoordinator. Disse skal samarbeide slik at pasient mottar sammenhengende og koordinerte tjenester. Vurdering/punkter for oppfølging Det er laget både nasjonal og regional implementeringsplan. Nasjonal implementeringsplan Implementeringsplan for Helse Nord RHF %20implementering%20av%20pakkeforl%c3%b8p%20for%20psykisk%20helse%20og %20rus%20Helse%20Nord%202018%20-% pdf

5 5 Punkter for felles oppfølging: Sikre at alle de tre generelle pakkeforløpene er kjent i relevante deler av tjenesteapparatet Ledelsesforankring og opplæring er sentralt for å sikre god implementering og muligheter for korrigeringer De eksisterende samarbeidsavtalene og de underliggende tjenesteavtalene mellom spesialist og kommune bør revideres i tråd med anbefalingene i pakkeforløpene. Etablere forløpskoordinator både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, og avklare hvordan disse skal samhandle Informasjon på kommunenes og spesialisthelsetjenesten sine nettsider om pakkeforløp og kontaktinformasjon forløpskoordinator. Styrker arbeidet knyttet til henvisningspraksis i samarbeid med fastleger og andre med rett til å henvise (inkl.barnevernet, psykologer og sosialtjenesten), samt med alle relevante kommunale tjenester og aktører. Praksiskonsulenter kan være en bidragsyter her. 1. OSO anbefaler spesialisthelsetjenesten og kommunene å samhandle og utveksle informasjon på lokalt nivå med tanke på forløpskoordinering og hvordan få til samarbeid underveis i pakkeforløp. 2. OSO ber om en oppdatering i februar på følgende punkter fra spesialisthelsetjenesten og de ulike kommunene fra hver av regionene: a. Orientering status i arbeidet med innføring av pakkeforløp i med særlig fokus på utfordringer. b. Status informasjon på nettsider og evt andre kilder til informasjon c. Status forløpskoordinering d. Tiltak knyttet til samarbeidet om å etablere en bedre henvisningspraksis 3. OSO ber sekretariatet om å starte en prosess med revidering av tjenesteavtalene i tråd med føringer i pakkeforløp psykisk helse og rus.

6 6 Sak: 53/18 Tittel: Informasjon om pågående KSU-arbeider a) KSU-1/2015 Trygg og sikker overføring av ansvar mellom UNN og lokalsykehuskommunene Helsepersonell er jf. Helsepersonelloven 10a pliktig til å identifisere barn og bidra til å dekke behovet for informasjon og nødvendig oppfølging av barn av foreldre/søsken og nå etterlatte (1.jan 18) med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Alt for mange barn av foreldre med alvorlig sykdom eller rusproblematikk får ikke den hjelpen de har behov for og helsepersonell er pliktig å gi. UNN og lokalsykehuskommunene må sikre at disse barna blir fanget opp, og at det blir satt i gang prosesser som setter barn og foreldre i bedre stand til mestre situasjonen med alvorlig sykdom og rusmiddelavhengighet. De må være omforent om lovpålagte forpliktelser, og det bør etableres gode rutiner og løsninger som sikre at informasjonen kommer fram. UNN vil ha helhetlige og koordinerte tjenester, og trygg og sikker informasjonsutveksling mellom UNN og lokalsykehuskommunene. Overordnet Samarbeidsorgan(OSO) vedtok forslag til mandat og opprettelse av KSU-1/2015 «Trygg og sikker overføring av ansvar mellom UNN og lokalsykehuskommunene» i desember OSO så det nødvendig at UNN og lokalsykehuskommunene var omforent om lovpålagte forpliktelser, og at man skulle se på alternative gode rutiner og løsninger for informasjonsutveksling. Med denne bakgrunnen ble det vurdert som formålstjenlig å etablere et klinisk samarbeidsutvalg for å se på saken. KSU et ble etablert og det ble jobbet fram en Samhandlingsprosedyre. 7. april 2016 vedtok OSO (sak 4/16) denne samhandlingsprosedyren for overføring av informasjon og oppfølging av barn som pårørende. Av prosedyren fremgår både UNN og kommunens forpliktelser (se vedlegg 2). OSO ba KSU et å etterspørre etablerte prosedyrer, etterlevelse, praksisendring og status av prosessen jf. evalueringspunkter i prosedyren. Samhandlingsprosedyren ble evaluert og etterlevelsen ble etterspurt som en questback både i UNN og kommunene våren Kort oppsummert svar fra kommunene: Oppsummert kan man si at det fortsatt er mye arbeid som gjenstår for å sikre en god samhandling om barn som pårørende mellom lokalsykehuskommunene og UNN. Man ser at flere kommuner er i gang med å få egne rutiner på plass, og at noen kjenner til samhandlingsprosedyren. Imidlertid er det få av respondentene som beskriver en praksisendring hva gjelder informasjonsflyt og samhandling rundt barn som pårørende. 21 av 29 kommuner har opprettet kontaktpunkt. Kort oppsummert svar fra UNN: De fleste gjør som før. De tar kontakt via telefon, som oftest til helsesøster. Svært få i UNN har fått opplysning om barn som pårørende i innleggelsesskriv fra kommune (85% svarer nei) I de tilfellene det er gjort er det fastlegen som har henvist. Prosedyren har ikke ført til praksisendringer, MEN flere nevner at tema er oppe til diskusjon og barn som pårørende er satt fokus på. Prosedyren er i DocMap og på internett.

7 7 Det eksisterer ingen skjema for elektronisk samhandling når barn har behov for oppfølging fra kommunale tjenester (skole / barnehage / helsesøster). Einar Bugge har vedtatt 7.nov 2018 at UNN kan starte et arbeid med å få på plass elektronisk meldeskjema for Barn som pårørende for å sikre nødvendig oppfølging i kommunen av modell utviklet ved AHUS. Se vedlegg 3. OSO tar informasjon fra KSU om trygg og sikker overføring av ansvar mellom UNN og lokalsykehuskommunene til orientering Vedlegg 2 Samhandlingsprosedyre mellom UNN og kommune. Vedlegg 3Meldeskjema AHUS Barn som pårørende. b) KSU «Trygg akuttmedisin» Orientering fra arbeidet i KSU «Trygg akuttmedisin» gis i møtet. OSO tar informasjon om arbeidet i KSU «Trygg akuttmedisin» til orientering. c) KSU «Kommunal barselomsorg», oppfølging av vedtak i sak 32/18 Orientering fra arbeidet i KSU «kommunal barselomsorg» gis i møtet. OSO tar informasjon om KSU «kommunal barselomsorg» til orientering. d) KSU » «Fordeling av oppgaver og ansvar mellom UNN og kommunene», oppfølging av vedtak i sak 42/18 Bakgrunn I OSO ble det vedtatt at det skulle settes ned et klinisk samarbeidsutvalg som skulle jobbe med ordninger for fordeling av oppgaver og ansvar mellom UNN og kommunene. Føringer: Gode forløp og trygge tjenester for pasientene Tjenester skal være forsvarlige og av høy kvalitet Fordeling og overføring av oppgaver skal være basert på felles forståelse og enighet. Viktig at det er en felles forståelse av hva som er partenes ansvarsområder og oppgaver og hva som skal til for at oppgaver skal kunne overføres. Det vil være variasjon mellom kommunene mht hvilke oppgaver de kan utføre.

8 8 Arbeidsform Utvalget organiseres som prosjekt med OSO som prosjekteier. Prosjektet er nå i planleggings/kartleggingsfase, og arbeider/har arbeidet med: a) Avhengighetsanalyse: her har vi identifisert KSU som skal arbeide med samarbeidsavtale mellom fastlegene og UNN som et prosjekt det er viktig å samstemmes opp mot b) Innhente erfaringer fra liknende arbeid i andre helseforetak og kommuner. Her har vi hatt Skypemøte med Samhandlingssjef for Sykehuset Sørlandet samt samhandlingssjef Sykehuset Østfold omkring deres erfaringer med samme type prosjekt c) Skaffe eksempler på oppgaveoverføring (alternativt: oversikt over tilfeller der oppgaver og ansvar mellom UNN og kommunene kan sies å være i en gråsone, det vil si der oppgaver er overført/forsøkt overført, men der det ikke foreligger en enighet/avtale eller gjennomgående etablert praksis.) Her arbeider partene med innhenting av erfaringer fra vårt område og har etterspurt erfaringer fra kommuneoverlegene og helse og omsorgssjefene Viktige funn fra denne fasen som vi vil orientere OSO om: Erfaringer fra Sørlandet og Østfold oppsummert: Arbeid med organisering av oppgaveoverføring bør ikke gå i detaljer rundt oppgaver, men arbeide med et system som kan håndtere saker som omhandler oppgaveoverføring Brukerrepresentant og fastlegerepresentant bør med i arbeidet I Østfold har kommunene oppnevnt en samhandlingssjef for kommunene som sitter i Samhandlingssekretariatet Samhandlingssekretariat som er partssammensatt beslutter på tvers av kommuner og sykehuset, men har det større administrative eller økonomiske konsekvenser, løftes saken til Administrativt Samhandlingsutvalg(OSO) Modellen i Østfold er at Administrativt samarbeidsutvalg (tilsvarer OSO) har beslutningsmyndighet Modellen innebærer at alle interessentene er kartlagt og hørt før man beslutter en oppgaveoverføring Sjelden at man beslutter overføring med mindre enighet i Administrativt samhandlingsutvalg Systemet bygger på høy grad av tillit som er opparbeidet over mange år Utfordringer vi ser i denne fasen av KSU 1/18 Kommunene og fastlegene sitter med en mengde eks på oppgaver som har blitt overført uten at man har blitt tatt med på råd, og det er et annet utgangspunkt enn det som var i Østfoldområdet. Vårt OSO er rådgivende. I Østfold har kommunene oppnevnt en samhandlingssjef for kommunene. Den neste fasen er gjennomføringsfasen Utarbeide svar på hovedmål og delmål. Teste ut forslag i klinikk og kommuner og innhente læringspunkter. Den siste fasen er evaluering og sluttrapport

9 9 Hovedmål Avklare rammer for oppgavefordeling mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten, som sikrer god samhandling for (min tilføyelse) en forsvarlig ivaretakelse av pasientene, og gir merverdi for pasientene. Delmål Sette kriterier for oppgaveoverføring Utarbeide kjennetegn som oppgaver som overføres skal ha o Utarbeide en sjekkliste som legges til grunn for forslag og behandling av forslag til oppgaveoverføring Utarbeide en saksgang for oppgaveoverføring På bakgrunn av dette foreslå endringer i tjenesteavtale nr 1 som etablerer en ordning for overføring av ansvar og oppgaver mellom UNN og kommunene. Foreslå ordninger for praktisk kompetanseoverføring/-bygging, herunder o Bruk av team o Bruk av digitale verktøy o Interkommunale avtaler Vurdere opprettelse av et felles fagorgan/fagråd mellom UNN og kommunene. som kan ha som oppgave å vurdere tjenester og komme med råd og veiledning i tilfeller der det blir spørsmål om å overføre tjenester fra UNN til kommunen Tidsplan Fase 1 uke 37- uke 1 Fase 2 uke 44-uke 4 Fase 3 uke 6-7 (12?) KSU rapporterer til OSO (sett inn dato) OSO tar informasjon om KSU «fordeling av oppgaver og ansvar mellom UNN og kommunene» til orientering.

10 10 Sak: 54/18 Tittel: Status for behandling av fakturaavvik Fra: Magne Nicolaisen, samhandlingsavdelingen UNN Sammendrag På OSO-møtet blir det gitt en orientering om status for behandling av fakturaavvik. Kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter ble innført da Samhandlingsreformen ble gjort gjeldene i Rutiner for fakturering av utskrivningsklare pasienter og prosedyrer knyttet til behandling av fakturaavvik har tidligere vært diskutert i OSO. Flere har etterlyst en oppdatering knyttet til status for dette. Bakgrunn Den første tiden etter at betalingsplikten ble innført sendte UNN ut fakturaer i «bolker» to ganger pr. år. Dette gjorde det vanskelig for kommunene å kontrollere de enkelte fakturaer. Saken ble drøftet i OSO, og UNN forpliktet seg til å legge om rutinene til månedlig fakturering. Dette er nå gjort, og fakturagrunnlag skal gjennomgås og kvalitetssikres før utsending til aktuell kommune. Faktura betales innen forfall, og beløpet krediteres dersom innsigelsen tas til følge. Prosedyrene i UNN er som følger; o Økonomiavdelingen sender fakturagrunnlag til de aktuelle avdelingene før utsending til kommunene. Målet er at avdelingene skal luke ut de som ikke skal faktureres da slipper kommunene og UNN unødvendig merarbeid rundt fakturainnsigelsene. Vi erfarer at altfor mange avdelinger (pr. november 2018) ikke gjennomgår grunnlaget før utsending. Økonomiavdelingen har ansvar for å purre på dette med kopi til klinikksjef i aktuell klinikk. o Det skal sendes månedlige fakturaer. Disse skal sendes rundt 20. måneden etter. o Samhandlingsavdelingen har laget en veileder for ulike typer avvik: o o o Fakturainnsigelser behandles av den sengeposten pasienten ble utskrevet fra. Dette i tråd med rapporten fra NSDM som anbefaler at avvikene behandles nærmere der de har skjedd, både i tid og sted. Samhandlingsavdelingen vil i 2019 revidere sin prosedyre for gjennomgang av fakturagrunnlag/fakturaavvik. Der det er tvil om hvordan saker skal behandles, kontakter avdelingene Samhandlingsavdelingen. Dersom kommunen er uenig i avslag på fakturainnsigelse kan avgjørelsen klages inn til Samhandlingsavdelingen som behandler dette i samråd med jurist. Endelig svar vil sendes både kommune og aktuell avdeling på UNN. - Avgjørelse i tvisteløsningsnemnda vedrørende helseopplysninger knyttet til varsel om utskrivningsklar pasient. Hvis det er saker partene er uenig om knyttet til tolkning av selve tjenesteavtalene, kan saken oversendes Tvisteløsningsnemda, etter først å ha vært drøftet mellom partene OSO tar status for behandling av fakturaavvik tas til orientering.

11 11 Sak: 55/18 Tittel: Samarbeidsmøter i forkant av utskrivelse bruk av lyd/bilde Fra: Guri Moen Lajord, Samhandlingsavdelingen UNN Sammendrag og anbefaling Etter initiativ fra kommunene og lokalsykehusene som deltar i læringsnettverket «Gode pasientforløp» har Samarbeidsforum Harstad og Samarbeidsforum Tromsø behandlet en sak om hvorvidt samarbeidsmøter mellom UNN og kommunene kan og bør gjennomføres via lyd/bilde. Tiltaket begrunnes med flere momenter: - Ønske om likebehandling av kommunene, dvs. at samarbeidsmøter ikke bare gjennomføres med vertskommuner (pga. geografisk avstand). - Videostøttede samarbeidsmøter er tidsbesparende og effektive. - Samarbeidsmøter anses i mange tilfeller som avgjørende for å oppnå god kvalitet i pasientforløpets overganger. - Felles og samordnet informasjon skaper trygghet og tillit hos pasient og pårørende, og helsetjenesten framstår som helhetlig og koordinert. Samarbeidsforaene støtter utprøving av samarbeidsmøter via lyd/bilde, og har bedt om at OSO blir orientert. Det anbefales at også OSO støtter tiltaket, og ber om å bli holdt oppdatert om utviklingen. Bakgrunn Flere av kommunene i UNN-området deltar i læringsnettverket «Gode pasientforløp for kronisk syke og eldre». UNN Harstad og UNN Tromsø deltar i nettverket med hvert sitt forbedringsteam. På samling to i august ble det gjennomført et gruppearbeid, hvor sykehusenes deltakere satt sammen med kommunene. Her kom det fram at samarbeidsmøter i stor grad bare avholdes mellom vertskommune og sykehus. For å lage bedre overganger for pasienter, unngå at pasienten/pårørende forespeiles «feil» tjenestenivå i kommunen, sikre at det gis samordnet informasjon mv., ble samarbeidsmøter nevnt som et av de viktigste forbedringstiltakene. Mange distriktskommuner ønsker å kunne ha samarbeidsmøter når behov. Det er i den sammenhengen påpekt at kommunene må likebehandles, dvs. alle kommunene skal tilbys samarbeidsmøter, ikke bare vertskommune. Det er i dag likevel praktiske og tidsmessige utfordringer knyttet til dette. Det ble derfor foreslått at slike møter kunne gjennomføres ved hjelp av lyd/bilde-teknologi, f.eks. Skype for business. Tjenesteavtalen er ikke til hinder for dette. Samhandlingsavdelingen ble bedt om å ta forslaget med til samarbeidsforaene i lokalsykehusområdene. (Dette er foreløpig ikke tatt opp i Samarbeidsforum Narvik da UNN Narvik og de fleste av lokalsykehus-kommunene ikke deltar i læringsnettverket.) Det som samarbeidsforaene framhevet som viktig å være bevisst på er - Hvem er rette deltakere fra kommunene? - Hvem er de «riktige» pasientene? Det vil ikke være behov for å ha samarbeidsmøter for alle pasientene selv om de har, eller vil få, kommunale tjenester etter utskrivelse. Dette må gjelde pasienter hvor det er et reelt behov for samarbeidsmøter. Unødvendige møter må unngås. Det ble foreslått at vurdering av behov kan ta utgangspunkt i hvilke kriterier som skal til for å få individuell plan, som en veiledende praksis. Samarbeidsforum Tromsø anbefaler derimot at kommunen og UNN må vurdere hvem som er de rette pasientene, og melde behov for samarbeidsmøte. Dette bør ikke vurderes utelukkende utfra faste kriterier, men utfra pasientens totale situasjon. Når det gjelder hvem som bør delta fra

12 12 kommunen vil det avhenge av om det er fastlagt hvilken tjeneste i kommunen pasienten overflyttes til. Hvis ikke vil koordinerende enhet være en naturlig instans i samarbeidsmøtet. Utover det må kommunen selv vurdere hvem som bør delta. Videostøttede møter kan avholdes på ipad/pc og i egnete rom, da pasient/pårørende skal være med. Pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT) har erfaring med dette, og har sagt seg villig til å bistå til en viss grad for de som vil prøve ut dette. Utover praktiske utfordringer med rom og utstyr, er også tid nevnt. Videomøter vil være tidsbesparende i så måte, også for vertskommuner. I Harstad-området er i første omgang Tjeldsund kommune villig til å teste ut videostøttede samarbeidsmøter, og dette følges opp ved UNN Harstad. I lokalsykehusområde Tromsø er det flere av kommunene som vil teste. Nevrologisk avdeling er villig til å prøve ut en slik ordning fra UNNs side. For øvrig er det flere kommuner som allerede avholder Skype-møter mot sykehuset. PSHTkommunene gjør dette gjerne ukentlig. Rehabiliteringsavdelingen ved UNN Harstad har gjennomført videomøter med kommuner i flere år. Initiativet fra læringsnettverket og samarbeidsforaene er således bare ei videreføring av en praksis som pr. nå foregår i liten skala, men med stort potensiale. Tiltaket vil kunne imøtekomme både pasientenes, kommunenes og sykehusenes ønske om og behov for bedre og felles planlegging rundt utskrivelser. 1. OSO tar sakene og innspillene fra samarbeidsforum somatikk Harstad og samarbeidsforum somatikk Tromsø til orientering. 2. OSO støtter utprøving av videostøttede samarbeidsmøter, og oppfordrer kommuner og sykehusavdelinger som har mulighet til å prøve ut dette. 3. OSO ber om å bli informert om erfaringer fra slik møtepraksis etter en tids utprøving.

13 13 Sak: 56/18 Tittel: Prosjekt Rehabilitering i Nord-Norge Fra: Anne Winther, prosjektleder UNN Bakgrunn for saken Erfaringer i etterkant av samhandlingsreformen, og myndighetenes anbefalinger om å styrke rehabiliteringsfeltet, viser blant annet til bedre samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten. Det er behov for å avklare ansvars- og oppgavedelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. Samarbeidet bør styrkes ledelsesmessig, faglig og organisatorisk. På denne bakgrunn ble «Prosjekt Rehabilitering i Nord-Norge» igangsatt våren 2018, på oppdrag fra Helse Nord RHF og i samarbeid med regionens fire Overordnede samarbeidsorgan (OSO). Status pr Prosjektet er inne i kartleggingsfasen, hvor det gjennomføres to dialogmøter i hvert foretaksområde. Vi bruker dialogkafe som metode og diskusjonen foregår rundt følgende temaer: Diskutere pasientforløp fra akutt innleggelse i sykehus til pasienten/bruker har kommet hjem. Diskutere pasientforløp fra forverring av sykdomstilstand som oppstår i hjemmesituasjon. Diskutere funksjonen Koordinerende enhet - hvordan KE fungerer på de ulike tjenestenivå og hvordan KE kan bidra til bedre samhandling Diskutere mulige samarbeidstiltak i forhold til kompetanseheving og veiledning Gi eksempler på pasientgrupper med udekkede rehabiliteringsbehov, og hva som er gjennomført, igangsatt og planlagt av samarbeidsprosjekter kommune/spesialisthelsetjenesten Vi har nå avholdt seks dialogmøter med god oppslutning fra 31 av de 49 tilhørende kommunene, vi har hatt deltakere fra fem av regionens private rehabiliteringsinstitusjoner og fra samtlige helseforetak. Deltakerne består av fagpersonell, ledere med beslutningsmyndighet og brukere fra ulike organisasjoner. Fordelingen er noe ulik fra sted til sted, og vi har etter hvert fått flere brukerorganisasjoner på banen. Målet med dialogmøtene er å komme fram til konkrete forbedringsforslag, samle rehabiliteringsmiljøet på tvers av nivåene i håp om at det utvikles/blåses liv i nettverk for faglig utvikling og samarbeid. For å bedre pasientforløp etterlyses bl.a. felles elektronisk journal. En «revitalisering» av koordinerende enhet, eller aller helst et koordinerende team som kan være med å styre informasjonen ved overgang mellom tjenestenivåene. Det tas til orde for mer direkte kontakt ved overføringer, bruke telefon og virtuelle møter mer aktivt for bedre kompetanseoverføring og veiledning. Når det gjelder kompetanseheving er det vanskelig å få inn konkrete forslag. Hvilke pasientgrupper som har mangelfulle tilbud varierer mellom områdene, men noen grupper skiller seg ut. Det gjelder pasienter med CFS/ME, pasienter med kognitiv svikt av ulike årsaker, pasienter med nevrologiske lidelser (slag, hodeskader, MS, parkinson), kreftpasienter med seinskader av sykdom eller behandling. Dette er noe av det som har kommet framkommet på dialogmøtene.

14 14 Veien videre Det blir prosjektgruppens arbeid å sortere innsamlet materiale, velge ut forslag til tiltak og komme med anbefalinger. Dette sammenfattes i en rapport/handlingsplan i løpet av våren 2019 og som deretter sendes bredt ut på høring. Prosjektet fikk ny prosjektleder i august og har avholdt et ekstra prosjektgruppemøte i den forbindelse, for øvrig går prosjektet som planlagt. To medlemmer av prosjektgruppa har trukket seg og Tromsø kommune har byttet ut sin representant. Vi er nå i dialog med en kommunelege i Helgelandsregionen som erstatning for tap av geografisk og faglig representasjon. I denne fasen promoteres prosjektet bredt for å informere om prosjektet generelt og for å rekruttere til gjenstående dialogmøter. På initiativ fra Fylkesmannen i Nordland ble prosjektet presentert på fagmøte der i oktober, etterfulgt av en god diskusjon. Det planlegges kontakt med Fylkesmannen i Troms og i Finnmark for tilsvarende framlegg. Det vil også bli gitt informasjon til de fire OSO-enes møter innen utgangen av OSO tar informasjon om prosjekt rehabilitering i Nord-Norge til orientering Sak: 57/18 Tittel: Samarbeide om ledsager ved innleggelse og polikliniske kontroller for pasienter med komplekse og sammensatte problemstillinger. Oppfølging av sak 44/18 Fra: På forrige møte i OSO ble det under sak 44/18 diskutert samarbeid om ledsager ved innleggelse og polikliniske kontroller for pasienter med komplekse og sammensatte problemstillinger. Bakgrunnen for at saken ble lagt fram for OSO var blant annet flere henvendelser med spørsmål om avtaler / retningslinjer for ledsager av pasienter som trenger assistanse ved polikliniske undersøkelser ved UNN. I tillegg kommer det jevnlig spørsmål knyttet til ledsager for pasienter som har behov for dette ved sykehusinnleggelse og der UNN ikke kan dekke behovet. Ledsageravtalen mellom kommuner og UNN beskriver noe av ansvarsfordelingen, men er ikke tydelig nok på disse områdene. OSO vedtok derfor følgende: 1. OSO oppnevner en arbeidsgruppe som lager skisse / plan et slikt arbeid. 2. Arbeidsgruppen bør ta med brukerrepresentant, Koordinerende enhet og pasientreiser i arbeidet. 3. Arbeidsgruppen legger fram forslag på OSO-møtet 22. november. Arbeidsgruppen er etablert og har sitt første møte tirsdag 20. november. På OSO-møtet blir konklusjonene / anbefalingene fra dette møtet presentert. Formuleres i møtet.

15 15 Sak: 58/18 Tittel: Konsekvenser ved eventuell avvikling av kompetansenettverket KomUT Fra: Guri Moen Lajord, Samhandlingsavdelingen UNN Sammendrag og anbefaling I Prp. 1 S ( ) foreslås det å avvikle kompetansenettverket KomUT. Nettverket har hatt, og har fortsatt, stor betydning for elektronisk samhandling mellom kommuner og helseforetak. Hvis nettverket avvikles som foreslått i Statsbudsjettet, vil UNN og kommunene miste en viktig støttefunksjon, og det er stor bekymring for at videre utvikling innen e-helse og IKT ute i kommunene vil bli forsinket eller i verste fall stoppe opp. Dette har medført en mobilisering rundt i landet mot avvikling, og det reageres også lokalt fra flere hold og på ulike måter. OSO oppfordres til å vurdere de mulige konsekvensene ved nedleggelse, og eventuelt komme med en uttalelse. Bakgrunn KomUT er en forkortelse for kommunal utbredelse. KomUT-nettverket ble etablert i 2012 rundt i landets ulike regioner, med unntak av i Nord-Norge, for å bidra til utbredelse av elektroniske meldinger i helsesektoren. I Nord-Norge var det allerede etablert et prosjekt «FUNNKe» som var godt i gang med dette arbeidet. FUNNKe-prosjektet ble erstattet av KomUT Nord i KomUT har opparbeidet seg solid kompetanse på ulike områder innen e-helse, som bidragsytere for utvikling av nye standarder innen meldingsutveksling, pilotering av nye løsninger, utbredelse av kjernejournal, velferdsteknologi og digital innbyggerdialog (DigiHelse). KomUT har vært et bindeledd mellom KS, Norsk Helsenett og Direktoratet for e-helse. De er en naturlig samarbeidspart ved sentrale nasjonale satsingsområder innen e-helse og IKT. Lokalt og regionalt har KomUT hatt stor betydning for videreutvikling av den elektroniske samhandlingen mellom kommunene og helseforetakene, og det er bl.a. etablert en regional samarbeidsgruppe hvor alle helseforetakene er representert. Nettverket har sørget for koordinert utrulling, rådgivning og bistand til alle kommuner i sin region. KomUTs koordinatorer har også bidratt med informasjon overfor helseforetakene, og orientert overordnete samarbeidsorgan (OSO-ene), og underliggende møteplasser, ved behov. KomUT og UNN har arrangert workshops for felles opplæring av bl.a. elektronisk meldingsutveksling. Det har også vært et tett samarbeid for å lage sjekklister for innhold i meldingene som sendes mellom spesialisthelsetjeneste og helse- og omsorgsavdelingene i kommunene. Mulige konsekvenser av nedleggelse: Kommunene blir forsinket med implementering av løsninger av e-meldingstjenester som er nødvendig for god samhandling med helseforetakene, bl.a. meldingsutveksling med helsestasjoner og legevakter Stans og/eller forsinkelser av tjenesteutvikling ute i kommunene vil gjøre det vanskeligere å få til helhetlige og koordinerte pasientforløp Det vil ikke lenger være en koordinerende instans for aktiviteter mellom kommunene og UNN, f.eks. workshop, fagseminar, felles mål- og strategiarbeid osv. UNN mister sitt felles kontaktpunkt mot kommunene, og må forholde seg til hver enkelt kommune Kommunene vil kunne komme ulikt videre med sine e-helsetjenester. Dette påvirker også samhandlingen, og gjør at UNN må tilpasse seg ulike løsninger, rutiner og prosedyrer

16 16 Det er pr. nå ikke kommet informasjon fra statlige myndigheter eller Norsk Helsenett om at det foreligger alternative planer for videreføring og koordinering av kommunenes tjenesteutvikling innen e-helse og IKT. Det er usikkert hvordan felles behov for samarbeid om denne delen av helsetjenesten skal ivaretas. Det er derfor knyttet stor bekymring til nedleggelsen av KomUT. Dette har medført en mobilisering rundt i landet mot avvikling, med bl.a. et internettbasert opprop. Det reageres også lokalt fra flere hold og på ulike måter. Bl. a. har Samarbeidsforum somatikk Harstad sendt ei oppfordring (vedlagt) til Helse- og omsorgsdepartementet. 1. OSO tar informasjonen om foreslått avvikling av KomUT til orientering, og slutter seg til bekymringen for hvilke konsekvenser dette kan ha for elektronisk samhandling og videre utvikling innen dette feltet. 2. OSO ber om at sekretariatet videreformidler bekymringen til aktuelle myndigheter. Vedlegg 4 Uttalelse fra samarbeidsforum Harstad vedr. forslag avvikling KomUT. Vedlegg 5 Uttalelse Statsbudsjettet Midt-Troms regionråd. Vedlegg 6 Nyhetsbrev KomUT-Nord oktober 18. Sak: 59/18 Tittel: Dialogmøte UNN og kommunene, organisering og gjennomføring Fra: Magne Nicolaisen, Samhandlingsavdelingen UNN Sammendrag og anbefaling Kommunene og UNN har forpliktet seg til å gjennomføre et årlig dialogforum. Måten dette i dag organiseres på, gjør at formålet med møteplassen ikke oppfylles godt nok. OSO inviteres derfor til å diskutere andre måter å gjennomføre dialogforum på, hvor anbefalingen er regionale møteplasser knyttet til regionrådsstrukturen. Bakgrunn I overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene i Troms/Ofoten og UNN, pkt. 6.2 står det; «Dialogforum er et kontakt- og drøftingsorgan på rådmanns/direktørnivå og faglig nivå mellom UNN og kommunene som møtes minst en gang i året. Formålet med forumet er å skape en arena for dialog om administrative, faglige, ledelsesmessige og kunnskaps- og kompetanseutviklende forhold. Møteformen kan være en dagskonferanse for alle kommunene og UNN eller gruppemøter inndelt etter geografisk område, faglig tema eller felles interesser». I OSOs første leveår ble dette punktet oppfylt gjennom en egen samhandlingskonferanse som UNN arrangerte. Når samhandlingsreformen ble vedtatt, ble dialogforum arrangert i samarbeid med KS gjennom egne helsekonferanser. Samarbeidet med KS ble videreført, og de siste årene har dialogforum vært gjennomført som en integrert del av KS sin årlige budsjettkonferanse i oktober, først som hele temadager knyttet til helse, senere redusert til 1 2 timers innslag på konferansen.

17 17 Flere forhold gjør at OSO nå inviteres til å drøfte om det er andre måter å organisere dialogforum på, som i større grad bidrar til at møteplassenes intensjoner oppnås. I Overordnet samarbeidsavtale åpnes det for at dialogforum kan avvikles på ulike måter. Ett alternativ kan være å innlemme dialogforum som en del av den årlige Samhandlingskonferansen. Konferansen er godt forankret fra før og det vil kreve begrensede ressurser å inkludere dialogforum her. Konferansen er vanligvis godt besøkt, med rundt 150 deltakere fra kommuner, UNN og brukerorganisasjoner. En ulempe er at det er svært få deltakere fra administrativ ledelse eller politisk nivå i kommunene. De aller fleste deltakerne jobber i helse og omsorgssektoren. Antall deltakere og selve konferanseformen vanskeliggjør utstrakt dialog. En mulighet kan være å ha parallelle sesjoner der de ulike regionrådene samles. Ett annet alternativ er å arrangere dialogforum i hvert av regionrådsområdene. Pr. i dag er det fem regionråd i OSO; Nord-Troms, Midt-Troms, Tromsøområdet, Sør-Troms samt Ofoten. Ofoten regionråd og Sør-Troms regionråd har imidlertid vedtatt å utrede sammenslåing. Fordelen med å arrangere regionale dialogforum er mange. Kommunens OSO-medlemmer velges av og rapporterer til regionrådene, og regionale dialogforum vil antakelig styrke deres forankring i regionen. Regionale dialogmøter vil sannsynligvis styrke dialogen mellom UNN og regionene, og gjøre det mulig å ta opp saker som er av spesiell interesse for den enkelte region. Regionrådene er etablerte strukturer, så dialogforum kan inkluderes i allerede vedtatt møtestruktur. Det vil sannsynligvis være lettere å få både politisk, administrativt og klinisk personell fra kommunene til å delta. Ulempen er at det vil kreve noe mer ressurser fra UNN sin side å delta på fem møter vs. ett sentralt møte. Et tredje alternativ er å videreføre samarbeidet med KS. Fordelen er at det er effektivt og lite ressurskrevende å legge dialogforum til en godt etablert møteplass, og at denne måten å arrangere dialogforum på er veletablert. En ulempe ved å legge dialogforum til KS sin konferanse, er at disse arrangeres fylkesvis. Dette gjør at kommunene i Ofoten/Lødingen ikke er en «naturlig» del av KS-konferansen. De siste årene har også tidsrammen som settes av for dialogforum blitt redusert, samtidig som oppmøte/deltakelsen på konferansen er begrenset. Deltakerne er stort sett politisk og administrativ ledelse fra kommunene, og få fra klinisk nivå. 1. Dialogforum 2019 mellom UNN og kommunene foreslås arrangert som regionale møter i regi av hvert av regionrådene. 2. Møtene foreslås avviklet tredje kvartal Regionrådene og sekretariatet for OSO samarbeider om program og gjennomføring av møtene. 4. Erfaring fra dialogmøtene oppsummeres på OSO møte i november 2019, og det besluttes i hvilken form dialogforum skal videreføres.

18 18 Sak: 60/18 Tittel: Eventuelt a) Referat fra møte i regionalt samarbeidsutvalg, avholdt 18. oktober b) Referat fra møte mellom KS Nord-Norge og Helse Nord avholdt 3. oktober Vedlegg 7 Referat fra møte i regionalt samarbeidsutvalg oktober Vedlegg 8 Referat fra møte regionalt samarbeidsorgan mellom KS og Helse Nord oktober 18. Sak: 61/18 Tittel: Neste møte Neste møte er Torsdag 14.februar 2019 Minner om resten av møtene i 2019, som er avtalt til: o Torsdag 4. april 2019 o Torsdag 13. juni 2019 o Torsdag 26. september 2019 o Torsdag 21. november 2019 Alle møtene avholdes kl Formøter fra kl : 50