Forundersøkelse (Research)

Transkript

1 Forundersøkelse (Research) Information Architecture Peter Morville & Louise Rosenfeld Kap

2 Introduksjon Presenterer et rammeverk for en forundersøkelse: Kontekst Innhold Brukere Ulike metoder som kan brukes i en forundersøkelse: Intervju Heuristisk evaluering Brukertesting Kortsortering HåkonTolsby 2

3 En oversikt over prosessen Prosjekt Forundersøkelse Strategi Design Implementering Administrasjon Program Fokus på forundersøkelse: Gjennomgå eksisterende bakgrunnsinformasjon, få en forståelse av mål, kontekst og innhold, ta utgangspunkt i eksiterende IA, antatte brukere, ulike metoder som kan benyttes

4 Forundersøkelsens rammeverk Kontekst Forretningside, mål, finansiering, politikk, kultur, teknologi, menneskelige ressurser, budsjett, fremdriftsplan, målgruppe Innhold Brukere Ulike dokumenter/data, objekter, metadata, omfang, eksisterende struktur Publikum, oppgaver, behov, søkeadferd, erfaringer, vokabular, alder, kultur

5 Verktøy og metoder til en forundersøkelse Kontekst Bakgrunnsundersøkelse Presentasjoner og møter Intervju med stakeholders Teknologivurdering Innhold Heuristisk evaluering Metadata og innholdsanalyse Kartlegging av innhold Benchmarking Brukere Analyse av søkelogger og klikkestrømmer Use cases og brukerprofiler Kontekstuell undersøkelse Brukerintervju og -testing Grundig forarbeid gir mindre behov for kostbar testing

6 Forretningsidel Mål Kultur Fremdriftsplan Kontekst Finansiering Budsjett Politikk Menneskelige ressurser Målgruppe Teknologi Å ignorere forretningsrealiteter er like farlig som å ignorere brukerne!

7 Kontekst 1: Bakgrunnsundersøkelse Ta utgangspunkt i tilgjengelig bakgrunnsmateriale om visjon, mål, brukere, innhold, struktur, kultur, organisasjonskart, etc., og prøv å finne svar på: Hva er forretningsideen og målet med nettstedet? Hvem er målgruppa? Hvilke oppgaver skal de utføre på nettstedet? Hvorfor kommer brukere til denne siden? Og hvorfor vil de komme tilbake? Hva er budsjett, fremdriftsplan? Hva er organisjonens kultur og de menneskelige ressursene? Hvem skal lage innholdet og vedlikeholde det? Teknologisk plattform og infrastruktur? Hva fungerte før, og hva gjorde ikke? Brukerorientert design er viktig og riktig..så lenge det ikke går ut over hovedmålet

8 Kontekst 2: Presentasjoner og møter 1. Introduksjonspresentasjon / kick-off med alle involverte (forfattere, utviklere, designere, sjefer, markedsføringspersonell, etc.) 2. Undersøkelsesmøter med Strategiansvarlige (mål, visjon, brukere, innhold, funksjonalitet deltagere, fremdrift, hindringer, ) Innholdsleverandører og administrasjon (ansvarlige, teknologi, mål for innhold, publikum, formater, vedlikehold, ) IT seksjonen (valg av CMS, registrering av metadata, automatisk indeksering, er søkemotor fleksibel, støtter den thesauri, tilgang til logger og statistikk, )

9 Kontekst 3: Intervju med stakeholders (interessenter) HåkonTolsby 9

10 Kontekst 3: Intervju med stakeholders (interessenter) Ledelsen, administrasjon (om deres visjon, deres vurdering av dagens informasjonsarkitektur) Bringer ofte frem nye ideer og perspektiver Sentrale spørsmål: Hvilken rolle har de? Hvordan mener de nettstedet/intranettet kan skape konkurransefortrinn? Hvilke utfordringer finnes? Bruker de dagens nettstedet/intranettet? (Nei->hvorfor ikke? Ja -> hvilke deler, hvor ofte?) Oppmuntres det til å dele kunnskap? Hva er de kritiske suksessfaktorene og hvordan kan de måles? Hva er de viktigste faktorene for nettstedet/intranettet? Er det noen initiativer man bør vite om?

11 Kontekst 4: Teknologivurdering Hvilke verktøy er ideelle for implementasjon? Som regel må man forholde seg til verktøy og infrastruktur som allerede finnes. Hvilke huller finnes mellom mål, brukerbehov og de praktiske begrensningene ved verktøyet som benyttes? Finnes det verktøy som kan fylle disse hullene, og kan de integreres med eksisterende system

12 Ulike dokumenter Data Objekter Innhold Eksisterende struktur Omfang Metadata Det som finnes på webstedet: dokumenter, data, applikasjoner, tjenester, bilder, video, audio,

13 Innhold 1: Heuristisk evaluering Ved redesign av et eksisterende nettsted bør man ta utgangspunkt i det som finnes og lære av det (topdown tilnærming). Bruk heuristisk evaluering (test siden mot et sett av formelle eller uformelle heuristikker) Finn ut hva som fungerer og ikke fungerer (identifiser problemer og forslag til forbedringer) Bruk eksperter utenifra Én ekspertevaluering er bedre enn ingen Utføres før man analyserer innholdet

14 Innhold 2: Få oversikt over innhold (bottom-up tilnærming) Start med å samle et representativt utvalg av webstedet s innhold. Noahs ark tilnærming: To av hver type Balanser størrelse på utvalg men tid og ressurser Når du samler, se etter: Ulike formater: video, audio, tekst Dokumenttyper: katalog registrering, brosjyrer, artikler, årsrapporter, tekniske rapporter, presentasjoner Kilde: Dekke alle deler av organisasjonen (ta utgangspunkt i organisasjonskart). Temaer: taksonomi (klassifisering) Eksisterende arkitektur kan hjelpe deg å finne variert innhold, men pass på og ikke bli påvirket for mye av gammel arkitektur

15 Innhold 2: Analysere innhold Mål1: Bli kjent med og forstå fagområdet. Mål2: Få frem data for å utvikle en solid informasjonsarkitektur. For hvert innholdsobjekt, skal du se etter: Strukturelle metadata (hierarki) Beskriv informasjonshierarkiet til objektet, har objektet tittel og underseksjoner. Deskriptive metadata Ulike beskrivelser av objektet (tema, publikum, format). Administrative metadata Hva er relasjon til organisasjon. Hvem lagde det, eier og vedlikeholder det? Se også etter grupperinger og hierarkiske relasjoner

16 Innhold 3: Kartlegging av innhold Heuristisk evaluering gir en top-down forståelse av sidens organisering og navigasjonssystemer Innholdsanalysen gir en bottom-up forståelse av innholdsobjektene Når vi kartlegger innholdet ser vi på disse perspektivene i sammen HåkonTolsby 16

17 Innhold 3: Kartlegging av innhold For å vise relasjoner mellom kategorier, eierskap, navigasjon HåkonTolsby 17

18 Innhold 4: Benchmarking Komparative sammenligninger av webstedet. Kvantitative: brukertestet (hvor lang tid tar det å utføre en oppgave på et konkurrerende nettsted?) Kvalitative: ekspertevaluering (basert på heuristikker) 1. Konkurrerende benchmarking Mellom ulike konkurrerende nettsteder Lån gode ideer, selv om de kommer fra konkurrenten. Må gjøres med forsiktighet fordi det også er en risiko for å kopiere dårlige ideer. 2. Før-og-etter benchmarking Mellom ulike versjoner av samme nettsted Effektivitet (reduksjon av tiden det tar å finne informasjon) Nytte (muligheten for finne fram er forbedret) Negative påvirkninger

19 Publikum Oppgaver Behov Brukere Vokabular Erfaringer Søkeadferd Alder Kultur Du trenger å studere brukerne dine, deres behov, prioriteringer, mentale modeller, etc. Du trenger å se på brukerne fra ulike perspektiver

20 Hvem er de? Identifiser dem. Prøv å forstå dem. Brukerprofiler Lag brukerprofiler av (fiktive) typiske brukere: Kjell Nilsen er 40 år, har hovedfag i sosiologi og underviser på høgskolen. Han bruker datamaskinen daglig til skriving og powerpoints. Han leser mail, men bruker ikke nettsamfunn som facebook og twitter. Han har gått på kurs i Blackboard, men vil helst møte studentene ansikt til ansikt. Han har blitt informert om at han i fremtiden må bruke et nytt system, Fronter, for å kommunisere med studentene. Her skal han legge ut alle beskjeder og forelesningsnotater. Han er usikker på om han vil klare å kommunisere med studentene i det nye medier. Vil han miste kontakten med dem? Vil han klare å gi dem gode tilbakemeldinger. Vil studentene miste respekten for ham, når de forstår at han er usikker?

21 Brukerstatistikk Sideinformasjon (nr. av besøk hver dag på hver side) Besøksinformasjon (hvem er brukerne og hvor kommer de fra) HåkonTolsby 21

22 Brukerinformasjon fra Søkelogger Hva leter brukerne etter? Finner de det de leter etter? Null vs. hundre treff Hvilke begreper bruker de? Hvilke søk er vanligst

23 Metoder for å inndra brukere i en undersøkelse Spørreskjema Contextual inquiry (etnografisk) Fokusgrupper Intervjuer Kortsortering Brukertesting

24 Spørreskjema Breddeundersøkelse Bred og grunn Gir informasjon fra mange brukere ( , tlf, web etc.) Billig og rask Antall spørsmål må være begrenset Anonymitet må garanteres Gjerne en oppmuntring Kvantitativ og/eller kvalitativ Benytter ofte Likert skalaer: svaret til hvert spørsmål graderes (sterkt uenig, uenig,.)

25 Spørreskjema og typiske spørsmål Nivå av tilfredshet. Hvilket innhold brukeren finner viktigst. Hva som frustrerer brukeren. Forslag til forbedringer. Eksempel: kursevalueringsskjema

26 Contextual Inquiry En tilnærming til etnografisk studie (observasjon, feltstudie) hvor: brukeren er ekspert og designeren er lærling En form for intervju på brukerens arbeidsplass 2 til 3 timers varighet Fire hovedprinsipper: 1. Kontekst: Se arbeidsplassen og hva som skjer 2. Arbeidskollegaer: Bruker(mester) og utvikler(lærling) samarbeider 3. Fortolkning: Observasjoner fortolkes av bruker og utvikler sammen. 4. Fokus: Fremlegg fokus for å gjøre det enklere å forstå hva man skal se etter

27 Fokusgruppe/Gruppeintervju Meninger er sosialt konstruerte. Typisk 3-10 deltagere, velg aktuelle brukere eller potensielle brukere av nettstedet. Gir et variert utvalg av meninger. Må styres slik at: - man sikrer at alle deltar - diskusjonene ikke blir dominert av en person. - man holder seg innenfor agendaens temaer. Informerer deltagerne skriftlig om temaene for intervjuet. Bra for å generere ideer og diskutere erfaringer Problem at deltagerne mangler er begrepsapparat for å diskutere informasjonsarkitektur. Lite egnet til brukertesting (hands-on er avgjørende)

28 Intervjuer Tre typer: 1. Strukturerte 2. Ustrukturere 3. Semi-strukturerte Åpne og lukkede spørsmål Unngå ledende spørsmål. Få intervjuobjektet til å fortelle Spesifikke situasjoner, ikke generelle oppfattelser Deskriptivt: nyanserede beskrivelser Forandring: Å bli intervjuet kan skape ny innsikt Sensitivitet: Forskjellige intervjuere kan fremskaffe forskjellige utsagn om samme tema Mellommenneskelig sitasjon: Viten produseres i en mellommenneskelig interaksjon i intervjuet

29 Eksempel på intervjuguide forundersøkelse for design av intranett Bakgrunn Hva gjør du i din nåværende rolle? Hva er din bakgrunn? Hvor lenge har du arbeidet i selskapet? Bruk av informasjon Hvilken informasjon trenger du for å gjøre jobben din? Hvilken informasjon er vanskeligst å finne? Hva gjør du når du ikke finner det du leter etter? Bruk av intranett Bruker du intranettet? Hva er ditt inntrykk av intranettet? Er det lett eller vanskelig å bruke? Hvordan finner du informasjon på intranettet? Bruker du funksjoner for tilpasse nettsidene til deg selv? Publisering av dokumenter? Lager du dokumenter som brukes av andre personer eller avdelinger? Fortelle hva du vet om livssyklusen til dokumentene dine. Hva skjer etter at du har laget dem? Bruker du spesielle verktøy for å publisere dokumenter på intranettet? Forslag Hvis du kunne forandre på tre ting ved intranettet, hva ville det være? Hvis du kunne legge til tre egenskaper til webstedet, hva ville det være? Hvis du kunne fortelle web-teamet tre ting, hva ville det være?

30 Kortsortering Et av de viktigste verktøyene for lage en god informasjonsarkitektur

31 Kortsortering gjennomføring Bruk en bunke indekskort eller Post-it lapper Merk hvert kort med overskrifter fra kategori, subkategori eller innhold fra websiden (20-25 kort er ofte passende. Nummerer kortene for å lette analysen senere. Spør en bruker om han kan sortere kortene i bunker som gir mening og å merke disse bunkene med en kategori. Be brukeren tenke høyt mens han gjør dette. Ta notater av prosessen og bunkene med kort. Card Sorting Guidelines

32 Dimensjoner ved kortsortering Åpen (lar brukerne selv merke kategoriene) Lukket (kategoriene er allerede definerte) Kortet kan inneholde: et ord, en setning, en kategori, en sub-kategori, et bilde Grovhet: Ulike grad av detalj Heterogenitet: starte bredt, avslutte smalt Kryssoppføring: kopiere kort for flere kategorier Tilfeldig eller styrt valg av kort. Kvantitativ/kvalitativ Som et intervjuinstrument og/eller for å samle data

33 La oss prøve kortsortering Du skal sortere kort med begreper i meningsfulle kategorier for en høgskole. Høgskolen tilbyr bachelorog masterutdannelse innenfor førskole, lærerutdanning, økonomi og juss. Tenk deg at du er en student, og sorter kortene slik du mener er riktig. Hvis det mangler begreper, kan du fylle ut de blanke kortene HåkonTolsby 33

34 Brukertesting Har vi sett på før. Ofte lurt å kombinere brukertesting og snakke høyt. Hva er de viktigste testmålene for et websted? Antall klikk Tiden det tar å fullføre en oppgave Antall feil Opplevelse: Snakk høyt En kombinasjon mellom intervju, kortsortering og brukertest er et godt utgangspunkt

35 Analyse av data Kvantitative data Kan uttrykkes med tall eller omformes til tall Eksempel: Alder eller antall timer med pc-bruk hver dag (spørreskjema) Kvantitativ analyse Beregninger Verdi, størrelse eller omfang av noe Kvalitative data Vanskelig å måle, telle eller uttrykke med tall Eksempel: Kommentarfelt i spørreskjema Kvalitativ analyse Fokuserer på naturen til et fenomen Representeres med mønstre, kategorier og fortellinger

36 Rådata Eksempel på kvalitative data Eksempel på kvantitative data Intervjuer Lydopptak Notater Video Respons på åpne spørsmål Video, bilder Respondentens meninger Alder, antall år i yrke Respons på lukkede spørsmål Spørreskjema Utfylte skjema Database Respons på åpne spørsmål Respons i kommentarfelt Respondentens meninger Alder, yrkeskategori, antall år med yrkeserfaring Respons på lukkede spørsmål Observasjoner Notater Fotografier Lyd/videopptak Datalogger Beskrivelse av hvordan en oppgave utføres Demografiske data Tid brukt på å utføre oppgave

37 Kvantitativ analyse Eksempler: Gjennomsnitt Medianer Prosent Kvantitative data kan brukes og misbrukes (Stora sannsynlighet for at du dør før du er 90 hvis du spiser poteter) Utforming av spørsmål påvirker analysen Utallige grafiske framstillingsmuligheter

38 Kvalitativ analyse Identifisere trender og mønstre Kategorisere data Kategorier avhenger av formålet med undersøkelsen Kategoriene kan oppstå fra selve datamaterialet Representasjon eksempler, fortellinger (frekvensopptellinger av forekomster i kategoriene)