Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 16 Nummer 2 Juli 2012

Transkript

1 Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 16 Nummer 2 Juli 2012 Les om Reisebrev fra Pakistan - SIDE 5 Skredgruppa i Rogaland 30 år - SIDE 9 Kurs i vannredning - oppdatert kursoversikt - SIDE 14 Hjelpekorpskonferansen - i det store kompetanseløftets navn - SIDE 20 Grunnopplæring for hjelpekorps - SIDE 24 Tracking i RKH - SIDE 28 Urban leteaksjon - SIDE 36 RKH på to hjul - sykkelpatruljen i Horten - SIDE 38

2 Innhold En stor takk! På den andre siden 2 Leder 3 Aksjonen 4 Reisebrev fra Pakistan 5 Signering av ny avtale med Libanon RK 9 Skredgruppa i Rogaland 30 år 9 En hjelpekorpser tåler vel litt kalt vann 10 Rennende vann og glødende innsats 12 Kursoversikt vannredning 14 Redningsvest også for RKH-mannskaper 16 Trygg sommer med redningsvest sommerkampanje Er du Klar for sjøen? 19 I det store kompetanseløftets navn 20 Grunnopplæringen for RKH 24 På den andre siden Da jeg var barn pleide faren min å ikke låse bilen når han parkerte den i gata, selv om vi bodde midt i storbyen. Det var ikke nødvendig, for folk stjal ikke. Vi brukte ikke bilbelte heller, faktisk var det ikke bilbelte i baksetet. Det var ikke farlig, faren min var ikke uansvarlig, det bare var slik. Men tidene endrer seg. Etter at det hadde vært en del innbrudd i biler i nabolaget begynte faren min å låse. Etter hvert ble det tid for ny bil, og der var det bilbelte i baksetet. Skikkelig eksotisk. I dag føler jeg meg naken hvis jeg sitter i en bil uten bilbelte. "Bruk av vest er der vi var forfemten år siden når det gjelderbruk av belte i bil" uttaler medlem av ressursgruppe vann Bjørn Midtskog. Og kanskje stemmer det. Spør deg selv: bruker du redningsvest uansett om du er på aksjon eller privat? Og hvis ikke, hvorfor? Røde Kors-emblemet beskytter ikke mot hendelig uhell, men det gjør redningsvesten. Og det er en billig livsforsikring både for mannskaper på aksjon eller hvis du bare skal nyte sjøen til sommeren. Røde Kors Hjelpekorps er noen av Norges ledende innen skred. I april gikk et gigantisk skred i Kashmirfjellene i Russevakt 26 Tracking i RKH 28 Hallingtrack 30 Skredøvelse på Vierli 32 Fagseminar skred i Kjøllefjord 34 Urban leteaksjon 36 Hjelpekorps på to hjul 38 Korpsstafetten 40 Hjelpekorps freistar 41 Kontaktinformasjon Landsråd, D-råd og ressursgrupper 42 Forside (stort): Foto: Sven Bruun (Didrik fra Tønsberg sjekker at lysutstyret fungerer). Små bilder fra venstre: Mats Hjelle, Magnus Tjønn, Anita Sørensen. Pakistan hvor over 138 personer ble tatt. Skredet var en blanding av is, snø og stein. Tre medlemmer fra ressursgruppe skred dro på vegne av Norges Røde Kors til Pakistan for å bistå med sin ekspertise. Men den store ekspertisen starter i det små. Både i sør og i nord har det vært samvirkeøvelser innen skred. Slik blir det flinke folk av. Og mer kompetanse skal det bli i årene fremover. Med den nye grunnopplæringen er det sikret en helhetlig opplæring i Røde Kors Hjelpekorps. Både grunnopplæringen og RØFF var til stede på Hjelpekorpskonferansen i juni. Har du lyst, eller kjenner noen som har, til å starte opp en RØFF-gruppe i ditt lokalmiljø? Se utlysningen etter RØFF-ledere. RØFF trenger DEG. Hvis du beveger deg langs Østfold- Vestfold- eller Agderkysten vil du i løpet av sommeren se Røde Kors Hjelpekorps. Noen vil være på sykkel, veldig mange vil fortelle deg at du skal huske å bruke redningsvest. Og de har jo rett. Fortsatt trygg sommer! Martin Alex Nielsen Martin.nielsen@redcross.no Leder I forrige nummer av dette bladet skrev jeg om mange aksjoner i forbindelse med snøskred som med ett unntak endte godt. Men da du fikk bladet i hånden hadde det dessverre skjer flere hendelser med tragisk utfall. Slik er det når det er noe produksjonstid på et blad: opplevelsen av dagens nærhet til de hendelsene som vi nylig har vært en del av, blir fjerne når bladet kommer. En slik hendelse er Hjelpekorpskonferansen i begynnelsen av juni, som når dette leses oppleves som for lenge siden. Da sekretariatet en uke før samlingen informerte om at påmeldingene så ut til å sprenge alle grenser, ble det mottatt med skrekkblandet fryd; ville utfordringene med så stor deltakelse skape økonomiske og praktiske/logistikkmessige utfordringer samtidig som interessen for å delta gjorde oss ydmyke og glade. Takket være en enorm innsats fra sekretariatet ble utfordringene et luksusproblem, og alle påmeldte fikk selvsagt delta. De muntlige tilbakemeldingene om konferansen var positive når evalueringen er klar vil den gi føringer for kommende konferanser/samlinger. Til konferansen var hele pakken med Grunnopplæring for Røde Kors Hjelpekorps ferdig og ble utdelt til de korpsene som deltok, resten fikk den tilsendt. Dermed er første milepæl i arbeidet med revidering av opplæringsplanene for Hjelpekorps kompetanseløftet - passert. Gjennom en gruppeoppgave på konferansen fikk vi ytterligere innspill til arbeidet videre innen dette feltet. At denne omfattende revidering/oppdatering av opplæringsplanene skjer samtidig som Røde Kors Hjelpekorps i Norge passerer 80 år, sier noe om en moden organisasjon som også ser fremover. Tilfeldigvis og til ettertanke er det, at uken etter denne omtalte Hjelpekorpskonferansen var deltakelse i tidligere Hjelpekorpssjef Kåre Ottersens begravelse, neste oppdrag. Ettertanken går på at det var Kåre Ottersen som i sin tid (rundt 1970) var pådriver for å få utviklet en total opplæringsplan for Hjelpekorpsene (sammen med redningsplanen og regelverket). Dagens styringsdokumenter bygger på disse opprinnelige verktøyene. Vi kan ikke forlate Kåre Ottersen uten å nevne hans innsats i arbeidet med organisering av den samvirkende redningstjenestemodellen vi har i Norge. Er det også tilfeldig at jeg igjen nevner dette om samvirke, når jeg i forrige nummer av bladet omtalte arbeidet i Justisdepartementet om hvor redningstjenesten i fremtiden skal forankres. Foto: Sven Bruun livsforsikring på sjøen står godt sammen med innføring av tydeligere sikkerhetstiltak for vår egen utførelse av tjenester i vannrelaterte miljøer. Kampanjen gjennomføres på Sør- og Østlandet, men temaet er relevant over hele landet. Enda et forhold som vil og må oppleves som en løpende sak, og dermed med kontinuerlig oppdaterende informasjon, er evalueringen etter 22/7. Evalueringsrapporten påpeker på en god oversiktlig måte mange forhold, både hva som fungerte godt, og hva som kan bli bedre. Personlig er jeg opptatt av at denne ene hendelsen som rapporten bygger på, ikke må føre til forhastede beslutninger om endringer når utfordringene ikke er mangel på planer, rutiner og kompetanse, men å gjennomføre det som er planlagt i den daglige driften og i innsatsene. Samtidig skal det rapporten avdekker benyttes som grunnlag for kvalitetssikring av aktuelle tiltak. Saken vil stå på dagsorden i flere fora utover høsten. Høsten er tid for kursaktivitet, og med henvisning til innledningen i denne lederen, blir oppfordringen; ta i bruk den nye pakken med opplæringsplaner, vær kreative i gjennomføring og gi tilbakemelding om tiltak som fungerer godt. God sommer! Hilsen Ole Gladsø Landsrådsleder 2 Om bidragsyterne i dette nummer: Anita Sørensen er tilknyttet Nasonalt ressurssenter for vannredning ved Sjoa Arne Helge Seljen er medlem av Selje RKH Claus Røynesdal er medlem av Voss RKH Dan Halvorsen er medlem av ressursgruppe krevende lende og mangeårig IKARdelegat Espen Leiksett er medlem av Oslo RKH Even Sparre Knudsen, ansatt i Vestfold RK Frank Akselsen, Ørjan Olsen og Jostein Pettersen er medlemmer av Kjøllefjord RKH Helge Andersen er regionleder Øst og medlem av Oslo RKH Kjetill Lammedal er medlem av Horten RKH og leder for sykkelpatruljen Lars Erik Svanberg er program koordinator i Norges Røde Kors Ludvig Sande er medlem av skredgruppa i Rogaland Magnus Tjønn er medlem av Vinje og Haukelig RKH Margunn Masdal er kommunikasjonsrådgiver i Sogn og Fjordane RK Mats Hjelle er medlem av Os RKH og ressursgruppe skred Olav Saltbones er fotograf i Røde Kors Rune Braathen er medlem av Skedsmo RKH Sigbjørn Ljusnes er administrativ leder i Sandefjord RKH Sven Bruun er medlem av Oslo RKH og frivillig infoansvarlig i RKH Som informert om i andre kanaler er det gjennomført et møte med Miljøverndepartementet om snøscootersaken, om øvelser/rekognosering i verneområdene. Statssekretæren lovte en rask behandling, en avklaring før neste vinter, noe vi også vil følge opp at skjer. I sommer gjennomfører Røde Kors et forebyggende tiltak rettet mot vann-/sjøaktiviteter. Sommerkampanjen Trygg sommer med mottoet Redningsvesten din 3

3 AKSJONEN - Har du gjort noe riktig eller galt i det siste? Foto: Toon Vandenhove/Røde Kors Erfaringsutveksling Alle som gjør noe, gjør også noe feil. Røde Kors Hjelpekorps har mange hundre, nesten tusen, aksjoner i året som kan hjelpe oss til å bli best på søk og redning fra fjord til fjell. I Hjelpekorps har Hjelpekorpset en unik mulighet for å sette større fokus på evaluering og læring, bruke bladet til kunnskapsspredning og læring på tvers av korps fra hele landet. Jeg vil i tiden fremover ta kontakt med korps for å få innspill og synspunkter på både hva vi gjør bra på aksjoner og hvilke feil vi har gjort for å se hva vi har lært av disse. Ditt korps er selvfølgelig også velkommen til å ta dirkete kontakt med meg. Mitt håp er at dette vil føre til økt læring og utvikling i korpset. Listen er tenkt som en hjelp til korpset som ønsker å skrive inn til Hjelpekorps om dette, og få frem de tre ting som fungerte virkelig bra, de tre ting som fungerte passe, og de tre ting vi ikke unner noen andre korps å gjøre. Denne listen er versjon 1.0. Her trenger jeg innspill til læring! Flott om dere sender meg kommentarer, synspunkt og innspill slik at vi sammen kan bruke Hjelpekorps til å styrke læringen i hjelpekorpset. Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Et forslag til en sjekkliste kunne se slik ut: Case. Hva var saken, tid, sted, savnede Hva tenkte vi, hva planla vi, hva så vi for oss? Varsling, forhåndsvarsling, oppmøte av mannskap, fordeling av lag fordeling av kompetanse, kvalitetssikring av lag. Hadde man noen tenkning på dette? Administrasjon/transport alt under kontroll? Gjennomføring av aksjonen hvordan forløp den? - Hvordan planla dere eventuelt opptrapping av innsats, nytt personell, nye søketeiger ko-administrative oppgaver - Hvordan var vurderingen av sikkerhet for eget personell under søket? Funn: Ble savnede funnet? Av hvem? Etter hvor lang tid? Hvorfor ble savnede funnet? Hva kan tilsi at de savnede kunne blitt funnet før og eventuelt i live? Utsatte vi oss for unødvendig risiko ved funn av savnede? Strakk vi strikken, gjorde vi noe galt? Læring: Hva gjorde vi godt ved denne aksjonen? Hva fungerte etter planen? (Har dere en plan?) Hva fungerte ikke? Hva kunne dere ha endret på? Hva har dere lært av denne aksjonen? Hvordan blir det dere har lært spredd/gjort til kunnskap for resten av korpset? Hvordan kan dere ligge bedre i forkant på ved neste aksjon? Skred Hjelpekorpset i Pakistan 7. april gikk det et enormt skred i Kashmirfjellene i Pakistan. I skredet er 138 savnede. Et team av skredeksperter fra Røde Kors ble sendt til Pakistan for å hjelpe i søkearbeidet. Dan Halvorsen er visepresident i IKAR, og frivillig i Røde Kors Hjelpekorps. Her er hans reisebrev. Tekst: Dan Halvorsen Foto: Toon Vandenhove, Mats Hjelle, Dan Halvorsen, Karoline Bælum Avreise til Pakistan Vi møtte på Gardermoen lørdag 14. april kl med et team på 7 personer, svært mye utstyr - og 340 kg overvekt. Vi valgte å ta med alt spesialutstyret og utstyr til bruk i høgfjellet som overvektsbagasje for å være sikre på at alt kom frem med samme fly som oss. Turen gikk til Doha (Qatar) og videre til Islamabad. Her landet vi kl lokal tid. Mottagelsen var litt i overkant av det vi er vant med. Vi fikk VIP-behandling med alt det innebærer i et land som Pakistan. Katastrofen har vært hovedoppslaget i alle media i landet siden skredet rammet ca kl den 7. april. Vi hadde på forespørsel fra den pakistanske stat etablert et team som skulle forsøke å bidra med kartlegging av skredet og utvelgelse av søkeområder. Til dette hadde vi med en skredradar og to eksperter som kunne betjene denne. Fra Østerrike hadde vi fått med en ekspert på bruk av dampsonde og fiberoptisk kamera. Med dette utstyret kan en smelte seg ned i snø og is og sjekke funn som gjøres i dypet. Karoline og Thomas fra UNIS jobber med radar for å kartlegge begravde personer. Datamaskin i sekken og en lang 'antenne' på 6 meter. Vi ble møtt av høytstående militære, og ble eskortert i kolonne til hotellet som hadde sikkerhet som et fort. Mye våpen og sikkerhetsfolk. Etter et par timers søvn, var det kort planlegging med en representant fra ICRC og fra ambassaden. Deretter bar det i kolonne til den militære flypassen. Kort ventetid og deretter retur til hotellet pga for dårlig flyvær inn til Skardu. Tilbake til hotellet og 23 kolli ble lastet inn nok en gang. På kvelden fikk vi brief fra offiserer fra forsvarsledelsen, mens vi presenterte hva vi hadde med av utstyr, og la frem våre planer. Dan Halvorsen, visepresident i IKAR, og frivillig i Røde Kors Hjelpekorps. Foto: PAULSEN, Vivian/Røde Kors 4 5

4 Internasjonalt Til fjells Neste dag, ny avreise fra hotellet med 23 kolli, tung eskorte og teamet i svarte sedaner. Flyværet inn til Skardu var fortsatt for dårlig til å fly inn med C130 Herkules (militært transportfly). Etter noe venting ble det organisert transport med et MI17 militært transporthelikopter. Vi skulle fly inn sammen med tre soldater fra den amerikanske styrken i Afghanistan som skulle rekognosere området og vurdere en eventuell støtte fra USA. Etter to timer og 30 minutters flytur landet vi i Skardu. Fylte mer drivstoff og ble flydd direkte inn til Goma som er en militærforlegning nærmest skadestedet. Høyden er her moh og det er litt i meste laget for optimal akklimatisering. Her ble vi innkvartert på 3/4 mannsrom og ble meget god mottatt. Etter middag ble det tidlig i seng og natten ble nok ikke helt optimal i forhold til høyden. Hodepine er vanlig når en drar så raskt til en slik høyde. Prinsippet med akklimatisering er gå opp i høyden og sove lavere. På en slik måte kan kroppen venne seg til høyden og redusert partialtrykk av oksygen. Etter en frokost (speilegg og chapati) ble vi neste morgen kjørt på en vei opptil ulykkestedet, som er på ca moh. Denne delen av Karakorum er kun åpent for militæraktivitet, på grunn av konflikten med India. Området er fantastisk flott med fjell opp mot 7000 meter lengre inn dalen. K2 verdens nest høyeste fjell ligger i området. Luftfoto av skredområdet. Det er ikke kun is og snø fra breen, men også mye stein og grus. Skredområdet Etter en halvtimes kjøring kom vi frem til skredet. Vi visste fra bilder fra media at det var voldsomt stort, men vi ble alle målløse av synet som møte oss. En ca. 1,4 km bredt og 1 km lang skredtunge, skredbanen strakte seg ca 3,5 km opp mot ca moh. Skredet hadde løsnet meter høyere oppe og fulgt dalbreen ned til dalen og begravd hele militærleiren. Hele dalbreen var skrapt ren for snø og is, og da skredmassen nådde dalbunnen dro den med enorme steiner og løsmasser fra endemorena i front av breen. Det er blitt anslått at skredmassene kunne være opp til 30 meter høye. Skredmassene hadde laget en luftsky som hadde knust alt før skredmassene hadde begravd det meste. Utenfor skredtunga lå det ca 10 m 3 bensintanker, på størrelse med en liten buss, som var blåst flere hundre meter vekk. Vi snakket med offiserer som hadde hatt sin post 1 km opp i dalen og de var blitt slått i bakken av lufttrykket. Dette var voldsomt. Sener grovkalkulerte vi skredmassene til ca 22 millioner kubikkmeter. Etter brief fra brigaderen som ledet arbeidet på skadestedet forberedte vi søk med skredradar. Vi kunne bidra med å kartlegge dybden på skredtunga slik at ingeniøren som ledet utgravningene kunne ha noen flere hjelpemiddel. Det var ca 30 gravemaskiner, bulldosere og dumpere i området, flere av disse måtte delvis demonteres lenger nede i dalen og settes sammen igjen på skadestedet, ettersom veg og bro inn til skadestedet ikke er laget for så store maskiner. Mats Hjelle i helikopteret fra Islamabad til Skardu. Foto: Karoline Bælum/Røde Kors Foto: Mats Hjelle Radaren er koblet opp mot en datamaskin. Dataen ble også brukt til å lage et kart over lagdelingen i skredområdet. Kartlegging av skredet Dagen gikk med til kartlegging av området. Dette var første dag etter flere dager med snøvær, og som forventet så vi mange løssnøskred i de sydvendte fjellveggene. Vi hadde vurdert sikkerheten på vei inn til området og vurdert det sentrale søkeområdet som trygt, med unntak av skredtunga som hadde slått ca meter opp i motsatt fjellvegg som var nordvendt. I denne fjellveggen, som var tilnærmet vertikal, hang det flere områder med smelteis. Sola kommer på denne veggen etter kl og da ramler selvfølgelig noe av isen ned i små og store flak. Fra veggen og 50 meter ut i skredtunga var derfor et usikkert område. Glasiologene hadde mye kveldsarbeid med å analysere data fra jobben i skredet. I tillegg til bruk av snøradaren hadde vi med en dampsonde fra Østerrike, og Stefan Lackner ventet på propanbeholderen som vi hadde bestilt allerede før avreise fra Oslo. Høydesyke Dag tre reiste vi på nytt opp til skredet. Vi hadde en mann som hadde hatt nok en dårlig natt med hodepine. Våre radaroperatører forsatte å slepe sin radarkabel rundt på breen for å samle data, et tungt arbeid i høyde. En mann fortsatte søk med Recco for å se om han fikk signaler fra metall eller andre konstruksjoner. I alt 16 bygninger var tatt av skredet, og det måtte forventes utslag fra bygningsdeler og elektronisk utstyr. Tidlig på morgen før sola kom på nordveggen i enden av skredtunga gjorde to av oss et visuelt søk i området mellom skredmassene og fjellveggen, flere steder var det her dannet en gleppe som var 3-4 meter dyp. Sveitserne hadde gjort funn her og det var gravet opp sekker, dunjakker, stegjern og soveposer. Det var en elektronisk skredsender som ikke var slått av som førte til funn. Ved lunsjtider valgte en mann og reise ned til leiren som lå 500 meter lavere pga. hodepine. Han fikk full medisinsk service og nok noe mer behandling enn han hadde tenkt seg. Innlagt på feltsykehus og full medisinsk undersøkelse, ble han der over natten og ble behandlet for mild høydesyke. Vi vurderte en natts behandling som tilstrekkelig og hvile i leiren, men det ble overprøvd av vårt vertskap. Dagen etter ble han flydd ned til militærsykehuset i Skardu. Dette var nok streng tatt ikke nødvendig, men vårt militære vertskap tok ingen sjanser. Endelig på kvelden kom bilen opp med våre etterlengtete propanflasker. Vi måtte på kjøkkenet og mekke litt for å få deler til å passe og vi fikk utrolig god hjelp fra kjøkkengjengen. Overblikk fra helikopter Neste morgen var vi lovet et helikopter som kunne fly opp til moh for å se løsneområdet. Vi fikk et bra overblikk fra skredtunga men så ikke hele området pga en fjellvegg som skjermet for et mulig løsneområde. Fra første dag hadde vi vært svært interessert i å observere dette området. Først og fremst for å se om det kunne henge igjen ismasser (området hadde flere hengebreer) som kunne være til fare, men også for å kunne finne ut mer om hva som egentlig hadde skjedd. Det hadde vært dårlig flyvær før vi kom, og vi fikk inntrykk av at ingen hadde sett det egentlige løsneområdet. Det var også av interesse å samle så mye data og foto som mulig da dette skredet har interesse i internasjonal målestokk. Dag fire reiste vi opp på nytt, denne gangen med en 6 7

5 dampsonde som var operativ. Det ble som vi hadde fryktet fra første dag vi var i skredet: innholdet av stein i alle størrelser var alt for stort. Utstyret funker bra i snø og is, det vet vi fra demonstrasjoner i IKAR (den internasjonale kommisjonen for alpin fjellredningsjeneste), men her kom vi ikke lenger ned enn to meter. Parallelt med dette fikk vi nå helikopter egnet til rekognosering i høyden. Vi fløy opp og inspiserte skredbanen i tre høydenivå. Vi fikk tatt gode bilder av området og oversiktsbilder av skredtungen. To hyggelige flygere som i denne høyden måtte ha oksygen tilgjengelig som de brukte vekselvis i fot (ca moh). Tilbake til livet i leiren med håp om bedre flyforhold neste dag. På grunn av ustabilitet i området fikk vi ikke gå ut av leiren. Neste morgen ny transport, etter mye frem og tilbake med overlasting av helikopteret kom vi oss endelig av gårde. På vei ut hadde vi to stopp for å vente på bedre flyvær. Etter ca 10 timer på reisefot ankom vi hotellet ganske sultne og veldig klare for en dusj søndag kveld. Etter en trivelig og god middag med den norske ambassadøren ventet en god natts søvn på hotellet i Islamabad. Signering av samarbeidsavtale mellom Røde Kors i Norge og Libanon Generalsekretær Åsne Havnelid og Sami Al Dahdah, president i Libanon Røde Kors, signerte forrige uke en ny samarbeidsavtale mellom våre to nasjonalforeninger. Internasjonalt Vi avsluttet med de siste radarmålingene denne dagen. I leiren sluttførte vi arbeidet med vår rapport og det ble forberedt helikopter transport ned til Skardu neste dag. Vi ga vår rapport sent om kvelden til den operative ledelsen for redningsarbeidet. Trist å forlate Dag fem, etter litt venting, ble alt utstyret lastet inn i et M17 transport helikopter. For alle av oss var det et trist farvel med Goma. Alle vi hadde møtt fra generaler til menige soldater og sivile i leiren hadde fra første stund utrykt stor takknemlighet for vår hjelp. Det var trist å si farvel til majoren som hadde vært nestkommanderende i leiren og hjemme på perm da katastrofen inntraff og alle de andre som skulle fortsette letearbeidet. Nede i Skardu, som er knutepunkt for trekking og ekspedisjoner i Karakorum, ble vi innlosjert som gjester i militærleiren. Planen var å fly ut til Islamabad neste dag. Etter tidlig frokost, opplasting av vårt utstyr i tre militærbiler var det ut av leiren. Her glapp det litt, noen kjørte til høyre (riktig) og vi til venstre (feil). Det prøvde vi å fortelle sjåføren uten å lykkes. Vi kjørte til venstre og det medførte en flott sightseeing i høy hastighet - da sjåføren endelig forstod at han hadde kjørt feil ga han flatt jern!! Flighten vår ble avlyst på grunn av dårlig flyvær, men vi fikk et møte med generalen, som er sjef for hele distriktet. Dampdrill i aksjon. Etter dette kunne man senke ned et kamera for å se hvilket funn som evt. er gjort. Foto: Mats Hjelle/Røde Kors Tekst: Lars Erik Svanberg Foto: Olav Saltbones/Norges Røde Kors Samarbeidsavtalen er den første i rekken reviderte av avtaleverk som styrker våre strategiske partnerskap og tar hensyn til nye retningslinjer fra donorer med økt fokus på rapportering. Libanon Røde Kors er en av våre viktigste samarbeids partnere i Midt-Østen og Norges Røde Kors støtter nasjonalforeningen innenfor katastrofehåndtering og organisasjonsutvikling. Dette inkluderer opplæring av frivillige i søk og redning med støtte fra Norges Røde Kors sitt Hjelpekorps samt distriktssamarbeid med Akershus. Nytt kurs i søk og redning blir arrangert i Libanon i august og Akershus skal på sitt første besøk til landet i juni. Libanon Røde Kors sin ambulansetjeneste gjør for tiden en fantastisk humanitær innsats for å hjelpe syriske flyktninger i grenseområdet mellom Libanon og Syria, og forbereder seg på å øke kapasiteten for å takle en enda større flyktningstrøm fra Syria. Norges Røde Kors vil fortsette å støtte nasjonalforeningen i å drifte ambulanser samt drive opplæring i førstehjelp og akuttmedisin, og ser frem til videre godt samarbeid. Foto: Mats Hjelle En av flere brennstofftanker som ble blåst bort av trykket fra skredet. Skredgruppa i Rogaland 30 år For 30 år siden ble skredberedskapen i Rogaland satt i system. Rogaland Røde Kors Hjelpekorps var en stor pådriver for dette og nå 30 år senere er dette et miljø om vi kan være stolt av. Dette ble også behørlig markert på politihuset i går. Her var alle representert og taler ble fremført. Røde Kors Hjelpekorps var representert med aktive medlemmer i skredgruppa i dag og medlemmer som var med å starte gruppa for 30 år siden. For øvrig var Politi, NLA, 330, ØSL, SF, NRH tilstede. 8 9

6 men til min overraskelse frøs jeg overhode ikke, og til min forskrekkelse så koste jeg meg faktisk utrolig mye. Når vi kom frem skulle vi svømme på rygg under hele båtbrygga og da på langs, og jeg kjente at hjertet dunket litt kraftigere nå, men når vi først kom under var det et skikkelig adrenalinkick, og tror det var flere med meg som syntes dette var spennende og morsomt. Øvelser med båt Det var på tide å hente noen gummibåter, og å trene på å snu en båt opp-ned, komme seg opp på båten, for så og snu den på rett side igjen. Litt prøving og feiling ble det, men i løpet av kort tid klarte alle dette med glans. Da var denne økten ferdig, og det var på tide å få av alt utstyr og få skylt det grundig med masse kaldt ferskvann (dette for å bevare utstyret best mulig, og er en del av egensikkerheten). Tror de fleste av oss var passe trøtte og sengen ropte på alle mann, tror jeg traff puten ca 00:30. og etter frokost satt nesten alle å laget knuter og stikk i påvente av foreleser. Det som overrasket meg på dette kurset er at enten om det er 07:00 om morgenen, eller 00:30 om natta, så hadde jeg fortsatt til gode å se en gretten person. Ingen har klaget eller sagt at dette orker de ikke, det har bare hvert latter og godt humør hver eneste dag, og latter og vitser har sittet løst hos alle. Første punkt på agendaen var drukning, hypotermi og dykkerskader. Det ble en 40 min lang film, etterfulgt av litt diskusjoner rundt temaet. Så var det tid for øvelse, og det har vi gledet oss masse til. Lagene gjorde forberedelser samtidig som lagleder fikk sine ordre, og jeg syntes begge lagene var veldig flinke til å tenke selv, slik at når lagleder var klar var det bare for han å gå i båten og sette kurs mot teigene vi var tildelt. Vannredning En hjelpekorpser tåler vel litt kalt vann Selv vannsky personer klarer å mykne opp å bli glad i vann etter en helg med kurs i vannredning. Les beretningen til en svært fornøyd deltager. Tekst: Kjetill Lammedal, Horten RHK Foto: Rune Braathen 18. Mai klokken 17:00 ankom jeg Mostranda på Tjøme, det var tid for Vann C i regi av Røde Kors. Etter at jeg meldte meg på dette kurset, har jeg hatt en blanding av spenning og uro i kroppen. Jeg har gått på mange kurs i regi av Røde Kors ( 8 stk til nå), men dette er det første jeg har fryktet. Bare ordene sjøvann gir meg frysninger på ryggen, ikke på grunn av at jeg har vann skrekk, men fordi at jeg hater kaldere vann enn i badekaret hjemme. Men skal jeg drive en strandpatrulje i regi av sykkelpatruljen, så kommer jeg ikke unna kontakt med vannet før eller senere. Trening med kasteline/bøye. Kledd for vann Så vel fremme ble vi godt mottatt av hyggelige ledere og veiledere, og fikk tildelt nøkkel til vår boplass under oppholdet. Vi fikk en gjennomgang av arbeidsmetoder og målet med kurset, før vi ble delt inn i grupper og fikk utdelt utstyr. I kjent Røde Kors stil, så er det ikke ordentlig kurs start uten litt spenning, som selvsagt var en svømmetur ut i vannet. Ja, hvorfor vente med elendigheten tenkte jeg, samtidig som det grøsset nedover ryggen så hårene reiste seg. Vel på med våtdrakt, hansker, vanter, hjelm og vest bar det ut i vannet alle sammen, noen mer skeptiske en andre. Ute i vannet tenkte jeg at dette var da ikke kaldt, og vi kom oss over til odden som var første stopp. Deretter bar det videre i samlet lag ut i vannet med retning båtbryggene, og vi skulle utføre kameratsvømming, dvs at alle svømmer på rygg og kopler oss sammen i en lang rekke. Dette gikk jo kjempe greit og var veldig effektivt (bortsett fra ½ literen med sjøvann som tok en tur langs ryggraden og ned i boxeren ). Nå var hele drakten gjennomvåt, Knoting med knuter Ringeklokken vekker oss opp 07:00, og det var tid for frokost. Vi kom i gang klokken 08:00 og første på agendaen var søketeknikker, for deretter å være ute og prøve kasting med kaste line og livbøye. Dette var utrolig gøy, og alle fikk god tid til å prøve mange ganger. Så var det inn igjen for en leksjon i knuter og stikk, noe som jeg tror falt i smak for de fleste. Og hadde du litt problemer så var ledere og veiledere der for å hjelpe, om ikke vår lille venn i nøden kom de i forkjøpet - det var datteren til en av lederne som var der sammen med oss, og hva den jenten kunne! Båt kjennskap var neste øvelse på listen. Vi var ute med en gummibåt, og skulle øve på å kjøre ut og inn av båtplassen og å legge inntil et skjær. Alle skulle prøve og vi ble godt veiledet om det var noe vi lurte på, samt at alle i gruppen hjalp hverandre slik at alle klarte dette tilfredsstillende. Så var det den morsomme delen da, redde opp personer i vannet fra båten. Det ble både morsomt og hektisk, da de to apekattene vi hadde i våtdrakt, rakk jo ikke opp i båten før de hoppet ut igjen. Super morsomt og hektisk hele tiden, og vi fikk til tider kjørt oss skikkelig. Deretter var det en forelesning om «forebyggende arbeid» før det var på tide med litt middag. Dagen avsluttet med en bolk bestående av: vedlikehold, fortøyning, peiling, strømføring o.s.v før vi til slutt hadde et kvarter med evaluering. Dagen i dag kan bare sies med bruk av superlativer som: gøy, supert, strålende og lærerikt. Men vi er ikke ferdig ennå, da det fortsatt er en dag igjen. Så da var det bare å sosialisere seg litt, før man takket for seg og satte kursen for en deilig seng og en velfortjent nattesøvn. Drukning og dykkerskader Da var det søndag morgen, og klokken pep som vanlig klokken 07:00. Humøret var på topp og det så ut til å bli en solfylt og strålende dag. Lederne syntes ikke været var helt optimalt, da det burde være litt bølger og vind. Men dagen startet som vanlig med en strålende frokost, Moro med leiting Leiteaksjoner er alltid morsomme (forstå meg rett her) da man lærer så utrolig mye ved å være ute og lete, og man får veldig god hjelp av veiledere slik at man er best mulig rustet den dagen det virkelig gjelder. Jeg er veldig fornøyd med våre veiledere, da de ikke unødvendig blandet seg inn, men lot oss prøve å feile litt. Jeg syntes øvelsen gikk kjempe bra, og vi fant 4 personer ( 2 ekte og 2 ikke fult så ekte). Vi lærte utrolig mye, men har fortsatt mye å lære som å se langt frem og opp, ikke bare område rundt båten og i vannet. Da bar det inn mot land for å pakke sammen båter og utstyr, men vi kunne jo ikke la være å hoppe i sjøen en siste gang, til veilederes store fortvilelse. Vi fikk båtene på land, og alle trådde til med vasking og pakking av hengere og utstyr. Deretter var det utvask og pakking av hytter og litt sosialisering ute med nytrukket kaffe, og jeg tror alle syntes det var vemodig at det var ferdig nå, selv om man ser frem til å komme hjem til sine kjære. Det har vært et kjempe fint opphold med: SUPER mat, kjempe gode ledere og veiledere som har lagt opp tingene på en slik måte at det har aldri vært kjedelig og alltid en god balanse mellom teori og praksis, og dette satte jeg veldig stor pris på. Jeg følte aldri at det har hvert et skille mellom stab og oss deltakere, men at alle har vært en del av en stor gruppe som har gjensidig respekt for hverandre og de enkeltes funksjoner og oppgaver. For min egen del skulle jeg ønsket kurset varte lengre, og det fordi jeg skulle så gjerne lært/øvd mere. Men det er mulig å hospitere for kortere eller lengre perioder, så da er det greit allikevel. Nå har vi alle fått diplomet i handen, og alle skal reise hjem til sitt igjen. Så det gjenstår bare å si TUSEN TAKK for en strålende helg til ledere, veiledere og ikke minst kursdeltakere som i alle fall gjorde dette til det beste kurset jeg har hvert på, og minnene som jeg vi ta med meg videre som jeg kan le og smile av, når jeg sitter en regntung da på vakt og er kald og våt

7 handler verken om greske elvegudinner, elv som politiske grenser eller geografiske fenomen. Men elv fascinerer på ulike måter, og flere blir tiltrukket av elv, slik friluftfolk blir tiltrukket av vinter, snø og hvite utfordringer. Stadig flere bruker elv som aktivitets- og rekreasjonsområde. Trolig bør vi trene like mye på bruk av kasteline som søk med sondestang. Det er enda en grunn til å avlive myten om at vi er Best på redning fra fjord til fjell, når bare 3,33% av medlemmene har kompetanse på elveredning. Fiksjonen bør erstattes av grunnleggende fysiske krav og dokumentert praktisk kompetanse. Opplæring i elveredning er viktige svømmetak på ferden mot mer kunnskapsrike medlemmer, dyktigere lokallag og bedre samsvar mellom det reelle kompetansenivået og hjelpekorpset sine ambisjoner. C-kurs elv var en solid oppfriskning som står til terningkast seks. Av de ca medlemmene i hjelpekorpset er det ca 400 som har C-kurs elv. Vannredning Rennende vann og glødende innsats Det er tilfredsstillende å reise oppglødd hjem fra kurs. Det var motiverende å se at komfortsonen ble utfordret av bredere lærdom, dypere innsikt og høyere respekt. Tekst: Claus Røynesdal Foto: Anita Sørensen Instruktør Bjørn Midtskog forsikrer at alt er ok, før Bente Svåsand fra Odda løser ut kuhalen, sikringsselen til redningsvesten. Jonas Johnsgård instruerer en lydhør forsamling C-kurs elv var en solid oppfriskning som står til terningkast seks. Instruktør Bjørn Midtskog viser vannveien til Frank Uthaug fra Bergen. Kompani energi Kursleder Thomas Baar stilte med et kompetent kompani da C-kurs elv gikk av stabelen mai på Voss. Gjengen fra Nasjonalt Ressurssenter Vannredning på Sjoa leverte kvalitet, glød og energi. Det var en dynamisk blanding mellom teori og praksis, og en smittsom positiv stemning fra en solid stab instruktører og veiledere. Både kompaniet på Sjoa spesielt og Røde Kors generelt har stor grunn til å være stolte over å ha bygd opp det nasjonale kompetansesenteret. Av de ca medlemmene i hjelpekorpset er det bare ca 400 som har C-kurs elv. Til tross for at det drukner i snitt 100 personer i året, og til tross for at vi møter elv og vann som hindring, utfordring og søkeområde på mange av aksjonene vi deltar på. Drukningsmaskin For flere av de 15 deltakerne på kurset var elv en ny affære, sett med redningsfaglige øyne. Først gikk vi gjennom egensikkerhet, utstyr, risikovurdering av elv, hydrologi, hypotermi, kasteline, strandsøk, tau og knuter. Dernest entret vi elven på utsiden av klasserommet. Det var motiverende med tydelige krav, og det opplevdes trygt å trene i elven under kyndig veiledning. Min egen læringskurve var bratt. Når man ikke kan noe på forhånd, lærer man ekstremt mye på et slikt kurs. Jeg har eksempelvis aldri sett på en lav dam (terskel) i en elv som noe spesielt alvorlig. Vi lærte derimot at slike dammer er rene drukningsmaskiner. Det er vanskelig å se hvordan de 320 hjelpekorpsene kan bygge kompetanse på elveredning, uten opplæring og instruksjon fra et slikt kompetent fagmiljø som på Sjoa. Mytologi og fiksjon C-kurs elv handler ikke om rafting eller ekstremsport. Det handler ikke om fiske, fløting eller vannkraft. Det Bruk av kasteline med sikring Trolig bør vi trene like mye på bruk av kasteline som søk med sondestang. Både kompaniet på Sjoa spesielt og Røde Kors generelt har stor grunn til å være stolte over å ha bygd opp det nasjonale kompetansesenteret. Det er enda en grunn til å avlive myten om at vi er Best på redning fra fjord til fjell, når bare 3,33% av medlemmene har kompetanse på elveredning

8 KURSOVERSIKT VANNREDDNING Et unikt tilbud for deg som er medlem i Røde Kors Hjelpekorps SJØ Har du enda ikke fått tatt vannredningskurset ditt? I løpet av våren, sommeren og høsten avholdes det ulike kurs innen vannredning for både sjø og elv. For flere detaljer ta kontakt med de enkelte ressurssentrene på Sjoa, Tjøme og Karmøy. Sjoa: og Tjøme: kurs@tjomerkh.no eller ressurssenter@tjomerkh.no Karmøy: ressurssenter@karmoyrk.no KURS C Dato Sted Merknad august Mostranda, Vestfold Kurs Kurs id: (ressurssystem) 7-9. september Mostranda, Vestfold Kurs id: (i ressurssystem) 28. september Nordheimsund 5. oktober Bømlo 18. oktober Alta 2. november Rongevær KURS B Dato Sted Merknad september Mostranda, Vestfold Kurs id: (i ressurssystem) 11. oktober Trondheim KURS A Dato Sted Merknad 24. august-2. september Karmsundet AVLYST! 07 Gruppen Foto: Morten Helgesen, ELV KURS C Dato Sted Merknad august Nord-Norge/Bodø området Påmelding: DK Nordland 31. august- 2. september Sogndal Påmelding: Sogndal RKH september Mandal Påmelding: Mandal RKH Kun 18 kursplasser pr. kurs. Hvis nok interesse og tilgang på veiledere kan deltagerantall økes. KURS B Dato Sted Merknad august Sjoa Påmelding: kurs@sjoa-elv.no september Sjoa Påmelding: kurs@sjoa-elv.no Kurset avholdes kun i Sjoa. Kurset har 10 plasser og deltagere må ha elv C før kursstart. Med dekning som omfatter 75% av landarealet er vi enestående i vårt tilbud til de som ferdes ute i Norges vakre natur, enten man er på hytta eller vandrer i fjellet. Nå har vi gjort vår største oppgradering i nettet noensinne og kan tilby enda bedre internettopplevelser enn tidligere. Tilbudet til Røde Kors er følgende: Abonnement: Alltid til 269,-/mnd. (vanlig pris: 299,-) og ½ pris i et ½ år Modem: R90 Wi-Fi router til 1,- (vanlig pris: 399,-) Tilbudet gjelder til 1. august og ved 12 mnd. avtaletid Bestill på ice.no/rodekors ice dekker 91% av norske husstander, 80% av alle hytter og 75% av landområdet. 14 Sjekk dekningen der du er ved å sende SMS med kodeord <dekning> til Tjenesten koster 3 kroner. overlegen dekning i Norge 15

9 Redningsvest også for RKH-mannskaper Landsråd Røde Kors Hjelpekorps har vedtatt nye, midlertidige retningslinjer om sikkerhet ved innsats ved, på og i sjø/vann/elv. Retningslinjene er vedtatt 22. april Det tilligger lokal ansvarlig leder å forsikre seg om at mannskaper som brukes i innsats ved, i og på sjø/elv innehar relevant kompetanse og ferdigheter til å utføre oppgavene på en sikker måte. Det stilles spesielt krav til nødvendig kompetanse til utøvende ledere. Grenseoppgangen mellom søk på land og søk ved sjø/ elv defineres som omforent mellom Ressursgruppe Vann og Ressursgruppe Ettersøkning slik: Enkelt strandsøk er søk som foregår langs eller ved vann og skal gjennomføres på en slik måte at ingen kan falle i vannet, selv ved et uhell. Trygg sommer med redningsvest Vannredning Sikkerhetsregler ved/på sjø og vann 1. Alle mannskaper skal bruke godkjent flyteplagg. 2. Minst 5 personer på et lag, 4 i båt. 3. Lagleder bestemmer lagets begrensninger. 4. Lagleder og samband skal plassere seg så høyt som mulig i terrenget. 5. Alt sikkerhetsutstyr skal kontrolleres før søket starter. 6. I båt skal alt løst utstyr være festet. 7. Lagleder kan kreve ekstra sikrings/ verneutstyr. 8. Ved alle redningsoperasjoner skal sikkerheten til mannskapene komme FØRST. Referanse: Kursplan - Vannredning C vedlegg 1 (side 28). Sikkerhetsregler ved og i elv 1. Ved arbeid på, i eller ved elv, skal alle manns kaper ha hjelm, drakt (tørr/våt), godkjent flyteplagg for elv, fløyte, kniv, våtsko og kaste line. 2. Ingen mannskaper skal gå alene ved elvebredden. 3. Ved risiko for å falle i elva skal sikringsutstyr benyttes. 4. Mannskaper i båt på elv skal aldri bindes fast i båten. 5. Stå aldri på bunnen i strømmende vann som er dypere enn 30 cm. 6. Sørg alltid for nedstrøms sikring, samt opp strøms sikring der dette er relevant. 7. Trå aldri i bunnen dersom du faller i elva. 8. Ved alle redningsoperasjoner skal sikkerhet til mannskapene komme først. Referanse: Kursplan - Kurs vannredning C-kurs elv vedlegg 1 (side 26). Fra kurs i vannredning elv. For ytterligere informasjon/kommentarer om sikkerhet ved/på/sjø/vann/elv så henvises til Vannredningsheftet side 6. All informasjon finns på Korsveien. Foto: Bjørn Midtskog I løpet av juli 2012 vil Røde Kors Hjelpekorps informere om viktigheten av bruk av redningsvest og andre flyteplagg. Dette skjer langs Vestfold-, Agder- og Østfoldkysten, hvor lokale korps vil demonstrere hvordan man under ulike situasjoner på sjøen kan ha stor nytte av enkel kameratredning, hvis uhellet skulle være ute. Men for å kunne drive med kameratredning til vanns er det også viktig at det grunnleggende er på plass: den som faller i vannet på holde seg flytende. Derfor vil budskapet være et enkelt: husk redningsvest det er en billig livsforsikring på sjøen. Overskriften for kampanjen er Trygg sommer med undertittelen redningsvesten din livsforsikring på sjøen. Minnekonsert på Verdens Ende 12. juli 2011 omkom 2 ungdommer i en båtulykke ved Tjøme. Røde Kors vil, i samarbeid med etterlatte og venner av de 2 ungdommene som omkom i båtulykken, gjennomføres en minnekonsert på Verdens Ende torsdag 12. juli 2012 kl 20.00, hvor Kurt Nilsen og Marion Ravn vil opptre. Sven Mollekleiv er konferansier. I forbindelse med konserten vil det bli holdt appeller hvor det oppfordres til å bruke rednings-/flytevest når man er om bord i åpne båter. Det vil bli flere informasjonsstander som konsertdeltakerne kan få informasjon om bl.a. viktigheten av å bruke rednings-/flytevest når de er på sjøen. Det vil også bli mulighet for kjøp av redningsvester for de som ønsker det. Antrekk: redningsvest. Første stopp for Trygg sommer 2012 etter åpningen på Verdens Ende, er på Brygga i Tønsberg. Arrangementet begynner kl og vil ha en varighet på ca. 1 ½ time. Her vil følgende demonstrasjoner bli gjennomført: Demonstrasjon av rednings-/flytevester Demonstrasjon av livredning fra land Demonstrasjon av livredning på sjøen med båt Demonstrasjon av kameratredning Varsling ved ulykker på sjøen/vann Demonstrasjon av hjerte lunge redning Førstehjelp ved småskader I tillegg vil det være stand med konkurranser om sjøvett med premiering, informasjon om viktigheten av bruk av rednings-/flytevest, salg av rednings-/flytevester, muligheter for å få sjekket/kontrollert oppblåsbare redningsvester, gode tips og råd fra Røde Kors til feriefolket, informasjon om det lokale Røde Kors sin båtberedskap i området. Kampanjen Trygg sommer kommer innom følgende steder i juli: Tønsberg Fredag 13. juli Sandefjord Lørdag 14. juli Hvaler/Skjærhallen Søndag 15. juli Horten Mandag 16. juli Langesund Tirsdag 17. juli Kragerø Onsdag 18. juli Lillesand Torsdag 19. juli Grimstad Fredag 20. juli Arendal Lørdag 21. juli 16 17

10 Minnekonsert for Ola & Frikk changecommunication.no Torsdag 12. juli kl 20:00 Verdens Ende Kurt Nilsen & Marion Ravn Er du Klar for sjøen? Hvert år kunne mange dødsfall på sjøen trolig vært unngått hvis den forulykkede eller den som påfører andre ulykke, ikke var påvirket av alkohol. Dette vil aktørene bak Klar for sjøen gjøre noe med. Kampanjeperioden er juni, juli og august. Hvordan kan Hjelpekorpsene delta? Hovedoppgaven er å nå ut til befolkningen, særlig båtfolk, i sommer med informasjon om Klar for sjøen. Det betyr å benytte muligheter for å dele ut materiell, snakke om dette i møte med pressen, benytte arrangementer for å skape aktivitet som inviterer folk til å høre om budskapet. I utgangspunktet er ikke tanken å sette i gang mye ekstra utover det man allerede har planlagt, men å benytte alle de sammenhengene hvor Hjelpekorpset er i møte med publikum: på arrangement, festivaler, messer osv. Her kan en dele ut informasjonsbrosjyren, arrangere Klar for sjøen-quiz og få fine premier fra kampanjen, få godteposer til barn som kan deles ut samtidig som foreldre får informasjon og gode råd. Materiellet er gratis og AV-OG-TIL sørger for utsendelse til dere. Til sammen har samarbeidspartene bak Klar for sjøen et formidabelt kontaktnett. informasjonsmateriale for trykk og nett: quiz, webbanner, plakater, ressursdokumenter. Presse En viktig del av kampanjen er pressesaker på alle nivå; nasjonalt, regionalt og lokalt. Dette foregår i et samarbeid og koordinering mellom alle samarbeidspartene. Det er svært ønskelig at korpsene selv kan kontakte pressen når kampanjen er i gang. AV-OG-TIL ønsker også å ta kontakt for samarbeid om pressesaker gjennom kampanjeperioden. Kontaktinformasjon: Spørsmål, mer info eller annet kontakt Trude i AV-OG-TIL; , trude@avogtil.no. blir omgjort til kampanjeside, følg med, siden oppdateres gjennom hele sommeren. Vi er også på og God sommer og takk for at du bidrar, det redder liv! Ola og Frikk var to livsglade kamerater som mistet livet i den tragiske båtulykken på Nøtterøy natt til 12. juli sist sommer. Nå inviterer Ola & Frikks Venner til minnekonsert. Billetter kjøpes via Billettservice og refunderes ikke. Barn inntil 16 år kr. 200,- Voksne, kr. 400,-. Overskuddet går uavkortet til Tjøme og Hvasser Røde Kors. Bestill materiell AV-OG-TIL har utarbeidet materiell som gjenspeiler sammenligningen mellom bil og båt. Ditt korps kan bestille materiellet fra AV-OG-TIL og alt er gratis. På fyller man inn kontaktinformasjon, bestiller ønsket materiell og oppgir arrangementer materiellet skal brukes på. AV-OG-TIL sender ut materiell så lenge det finns. Hvis dere går tom, eller det dukker opp flere arrangementer, er det bare å gå inn på nettet og bestille mer. Så deilig med en tur på sjøen! Vil du ha et glass vin? Nei, er du sprø? Jeg kjører jo bil! Redningsvesten - din Livsforsikring på Sjøen. Det er produsert brosjyrer, noen give-aways i forma av mulitverktøy, flytende kortholdere, godteposer og 19

11 20 Kompetanseløft Hjelpekorpskonferansen I det store kompetanseløftets navn Kompetanseløftet i form av den nye grunnopplæringen var gjennomgående på årets Hjelpekorpskonferanse. Både gjennom presentasjon av nyopptrykt kursmateriell, men også gjennom lynseminarene på 20 minutter som ble gjennomført i løpet av lørdagen. Tekst og foto: Martin Alex Nielsen På tide, på tide, på tide, på tide, på tide, på tide å starte RØFF sang en stappfull sal under ledelse av Lars Atle Skorpen, avdelingsleder for Nasjonal beredskap og Hjelpekorps. Noen lokalforeninger har allerede startet opp RØFF, men oppfordringen var klar til resten av forsamlingen: ikke hold dere tilbake! RØFF er et unikt tilbud til ungdommer mellom 13 og 17 år og samtidig er det en mulighet for å utvikle en arena for rekruttering av kommende og svært kompetente hjelpekorpsere. Esben Eyde, prosjektleder for RØFF, og resten av ressursgruppe RØFF hadde mange besøkende i lavvoen som var omkranset av svære, RØFF e beachflagg. - Det har vært mange henvendelser i løpet av dagene. Folk har vært interesserte og spurt inn til RØFF. Flere har uttalt at dette var det dyttet de trengte for å komme i gang, forklarer Esben Eyde. Han forteller at mange har lyst til å starte opp RØFFgrupper. - Tiden vil vise om det blir gjort. Og har man spørsmål er det selvfølgelig bare å ta kontakt, smiler Eyde. Han var sammen med resten av ressursgruppe RØFF enkel å kjenne igjen med hettegensere med svære RØFF-logoer på. Kompetanse bare et enkelt løft? Landsrådsleder Ole Gladsø tydeliggjorde i sin åpningstale kompetanseløftets rolle som gjennomgående for konferansen. Og som innledning til presentasjonen av grunnopplæringen understreket han også, at på samme måte som krav til medlemmene diskuteres så må man huske på at kravene også gjelder korpsledelsen. Samtidig med at RØFF er et nytt, spennende initiativ som vil komme Hjelpekorpset til nytte på lang sikt, så stilte Gladsø også spørsmål ved om RØFF i fremtiden vil bli mer mobile end Hjelpekorpset og om ikke dette er noe vi bør ta på alvor. - Dette er et grunnlag til refleksjon. Kan vi leve opp til det vi sier, at når andre går inn da går vi ut, spurte Gladsø ut i forsamlingen. - Det skjer fortsatt at aksjoner krever en viss fysisk form for å bli gjennomført Grunnopplæringen er en systematisering av allerede eksisterende ting, og er med til å sikre visse minimumskrav til aktive hjelpekorpsere og fungerer dermed også som en kvalitetssikring. Fleksibilitet i grunnopplæringen Hans Alvin Wahl har jobbet intenst med grunnopplæringen og kunne gi en mer detaljert presentasjon på Hjelpekorpskonferansen. Den nye grunnopplæringen består av Dette er Røde Kors Hjelpekorps (3 timer), Kvalifisert førstehjelp (33 timer) som også inkluderer opplæring i bruk av hjertestarter og psykososial førstehjelp, Grunnkurs samband (9 timer) og Grunnkurs søk og redning (15 timer). Alle kursene må være gjennomført og bestått for å bli godkjent hjelpekorpser. - Grunnopplæringen er egentlig en revidert utgave. Flere av kursene er de samme som tidligere. Men for eksempel har Kvalifisert førstehjelp blitt supplert med opplæring i hjertestarter, kunne Hans Alvin Wahl forklare. Hensikten med en slik samlet pakke er å sikre en enhetlig opplæring, uansett hvor i landet man tar den, understreket Wahl. - Det stilles ikke krav til hvordan kursene gjennomføres her kan det gjerne være lokale varianter bare innholdet er det samme. Det står også de enkelte korpsene fritt for å legge inn ekstra momenter i kursene sine hvis man ønsker at deltagerne skal oppnå et høyere nivå, for eksempel innen søk og redning. Om man bruker 2 helger eller to uker på å gjennomføre et kurs er likegyldig, bare man minimum kommer gjennom alle elementene i opplæringen, proklamerte Wahl. Grunnopplæringen gjøres gjeldende fra 1. september 2012, men virker ikke med tilbakevirkende kraft. Det vil si at medlemmer som allerede har tatt den per i dag eksisterende grunnopplæring er godkjente i henhold til denne. Grunnopplæringen vil bli implementert over tid. Den er lagt ut på Korsveien tilgjengelig for alle. De videregående kurs er enda ikke ferdig stilt, men det vil bli annonsert gjennom relevante kanaler etter hvert som de blir ferdigstilt. Speed-dating á la RKH Hvor mye kan man lære på en dag? Med 15 ulike seminarer å velge i mellom og hvor hvert seminar hadde en varighet på kun 20 minutter med maks 10 minutter til å få 270 personer til å forflytte seg til neste seminar, og alt skulle gjennomføres innen for et lite tidsrom, viste alle hjelpekorpserne at punktlighet og effektivitet var en egenskap de behersket til de grader. Grunnopplæringen mange hundre sider med visdom. 21

12 De første eksemplarer av grunnopplæringen ble delt ut som en del av markeringen av Røde Kors Hjelpekorps sine 80 år. Kompetanseløft Camilla og Hanne fra Korsveien kanskje kommer de til en lokalforening nære din? Seminarene var ikke ment som forsøk på å klemme så mye læring inn på kortest mulig tid, men å gi folk smakebiter av ulike temaer og inspirasjon til å gå i dybden på et senere tidspunkt. Seminarene omhandlet blant annet Hypotermi, Skred, Det syke barnet, Hjerneslag, Idrettskader, Nødnett, HRS, Politiet og RKH. - Seminarene var en utfordring rent logistisk, men har gått fullstendig gnidningsfritt, fortalte Arne Kalstadstuen, som var en del av arrangementskomitéen. Selv om noen kanskje skulle ha ønsket seg lengre tid til hvert emne for å gå mer i dybden, ytret tilfeldige forbipasserende tilfredshet med den korte varigheten på hvert enkelt seminar: det holder en våken når man ikke skal sitte i mer enn 20 minutter, at man skal ta stilling til et nytt tema, at det er nye folk som foreleser og er til stede på seminarene. Korsveiens engle Du har sikkert sett dem før, og ellers møter du dem kanskje en dag: Korsveien. I løpet av konferansen og de etterfølgende dager opprettet mer enn 150 hjelpekorpsere passord til Hjelpekorpsportalen på Korsveien. Mange var innom standen enten for å laste opp profilbilde eller høre mer om Korsveien og mulighetene. Visste du at ditt lokale korps kan få opprettet en egen side på Korsveien? Flere korps har allerede fått gjort dette. Det kan være en svært nyttig verktøy for deling av informasjon, og så er du automatisk sikret backup av alt informasjon du lagrer. På Korsveien finner du både bilder og presentasjoner fra Hjelpekorpskonferansen 2012 og selvfølgelig også den nye grunnopplæringen. Hjelpekorpsere benket sammen under åpningen av Hjelpekorpskonferansen. Den skal tidlig krøkes 22 23

13 Veiledere i friluftsliv og første hjelp søkes til RØFF - aktiviteter Kompetanseløft Grunnopplæringen for Hjelpekorps Landsråd Røde Kors Hjelpekorps vedtok i september 2010 at grunnopplæringen i hjelpekorpset skal bestå av kursene Dette er Røde Kors Hjelpekorps, Kvalifisert førstehjelp med DHLR, Grunnkurs samband og Grunnkurs søk og redning. Nå er kursene ferdig og klar til bruk! De gjøres gjeldende fra 1. september Hvert av kursene består av kursmanual med vedlegg og deltakerhefte. I kursmanualen finner du alle opplysninger du trenger for å kjøre kurset. Hvert tema i kurset har en målbeskrivelse og anbefalt tidsbruk samt oversikt over kursmateriellet som trengs til temaet og henvisninger til deltakerheftet. Det er også forslag til aktiviteter og anbefalt faglitteratur for de som måtte ønske å fordype seg mer i fagstoffet. I avsnittet om «Kursinnhold» beskrives faginnholdet. Til dette er det laget Powerpoint lysark som kan brukes. Dette er markert med nummererte ikon i venstre marg. I høyre marg er det små tips til instruktøren. Det er laget skjema for kursevaluering til alle kursene med tilhørende Excel-ark hvor resultatet fra evalueringen kan presenteres grafisk. Kursene avsluttes med prøver eller utsjekk for å dokumentere at deltakerne har nådd kursets mål. Det er laget egne prøver eller utsjekkskjema for dette. Deltakerheftene inneholder fagstoff og oppgaver som deltakerne kan arbeide med individuelt, to og to eller i grupper samt plass til egne notater. For å sikre at kursets mål er nådd, avsluttes kursene med prøve eller individuell utsjekk. Til dette er det laget prøver eller skjema for utsjekk. Det er laget ferdige kursbevis som kan fylles ut manuelt eller skrives ut elektronisk. Alle dokumentene i kursmanualen vil bli tilgjengelige på Korsveien (det vil bli informert om dette i infobrevet for hjelpekorps). Det vil også være mulig å få all kursmaterialet på en USB-penn. Selve kursmanualene er på til sammen 304 sider. I tillegg kommer diverse vedlegg til hvert av kursene på 164 sider, totalt 468 sider. Deltakerheftene er på fra 36 til 67 sider. Lykke til med grunnopplæringen! Grunnopplæringen gjeldende fra 1. september 2012 Frem til 1. september 2012 gjelder nåværende opplæringsplan. Den nye grunnopplæringen har ikke tilbakevirkende kraft, og hjelpekorpsere som i dag er godkjent, vil fortsatt være det også etter 1. september. Den nye grunnopplæringen fra 1. september gjelder for nye mannskaper og implementeres over tid. Det nye i grunnutdanningen er at alle får opplæring i bruk av hjertestarter og psykososial førstehjelp. Med naturen som arena og friluftsliv som virkemiddel skal Røde Kors friluftsliv og førstehjelp (RØFF) gjøre ungdommene kjent med Røde Kors verdier, og arbeidsmetoder. Røde Kors RØFF er et tilbud til ungdom (13 17 år) som vil drive friluftsliv og lære førstehjelp og redning. Aktiviteten skal bidra til at ungdommene å kjenne organisasjonen og vil være en viktig rekrutteringsbase for hele Røde Kors Planlegging, drift og praktisk arbeid i RØFF- gruppene skal primært utøves av en demokratisk valgt ledergruppe bestående av deltakende RØFF- ungdommer. Til hjelp og støtte i arbeidet skal hver RØFF- gruppe ha tilknyttet to voksne veiledere som har hovedansvar for aktiviteten og er sikkerhetsmessige ansvarlige. Til dette søkes veiledere med følgende kvalifikasjoner: Kompetanse fra arbeid med ungdom og bred friluftslivserfaring. Bestått hjelpekorpsprøven, eller annen førstehjelpskompetanse. Veiledere skal kunne framvise begrenset politiattest og være minst 18 år. Du skal bidra med å gi deltakerne: Minneverdige år gjennom mestrings- og naturopplevelser. Opplæring og trening på friluftslivs- og førstehjelpsferdigheter. Praktisk øving og ledertrening som gir tro på egne evner og trygghet til å ta ansvar. Fysisk aktivitet og overskudd til å tåle påkjenninger i hverdagen. Personlige egenskaper Rollemodell og forbilde for deltakerne. Tydelig og ansvarsbevisst veileder med evne og vilje til å ta vare på andre i pressede situasjoner. Representere Røde Kors på en korrekt måte og være lojal mot prinsipper og arbeidsmetoder. Vise respekt for natur og miljø, og personer de har ansvar for. Arbeidsoppgaver Hovedansvar for faglig måloppnåelse. Veilede og gi råd i forbindelse med drift av RØFF- gruppen. Påse at aktiviteter og gjennomføring er innenfor faglige retningslinjer, og at deltakerne gis utfordringer. Være med å ha oversikt over RØFF- gruppas materiell, og ved behov veilede i bruk og vedlikehold. Påse at alle medlemmer får anledning til å uttale seg, behandles med respekt og inkluderes i gruppa. Bistå ledergruppa i å sortere og dele relevant informasjon. Påse at demokratiske prosesser blir fulgt. Bistå ledergruppa vedrørende kontakt mot RØFFansvarlige i lokalforeningen eller lokalråd. Sikkerhetsansvarlige under aktiviteter. Ved risikofylte aktiviteter skal de voksne lederne forsikre seg om at valgte instruktører innehar tilstrekkelig kvalifikasjoner. For informasjon om Røde Kors RØFF- aktiviteter der du bor, ta kontakt med din lokale Røde Kors-forening, eller ressursgruppe RØFF: Odd Arne Rikardsen fello@ntebb.no Nord- Trøndelag Ellen Raknes ellen.raknes@gmail.com Hordaland Bengt Magnussen ottugla@hotmail.com Oppland Synnøve Aksnes esaksnes@online.no Vest- Agder Reynir Grimsson reynirgrimsson@msn.com Troms Charlott Nordstrøm charlono@stud.ntnu.no Sør- Trøndelag For generell informasjon om Røde Kors RØFF, ta kontakt med Norges Røde Kors v/ Esben Eyde, esben.eyde@redcross.no tlf

14 Russevakt i Sandefjord Didrik fra Tønsberg sjekker at lysutstyret fungerer. Natt til 1. mai er det offisielt russetreff for vestfoldrussen. Skjellvika ligger på Østerøya ca 12 km fra Sandefjord sentrum. Her møtes et sted mellom russ for å døpes, kose seg og ikke minst være våken gjennom natten med andre med-russ. Tekst: Sigbjørn Ljusnes Foto: Sven Bruun Selv om mørket senker seg, er det full aktivitet i Røde Kors teltet. Foran scenen ser alt ut til å greit for seg. Russ 2012 Sandefjord RKH har de siste årene hatt ansvaret for sanitetsdelen ved denne vakten. I tillegg til Røde Kors er politiet og barnevernsvakta til stede. Vår vakt begynner gjerne rundt kl med pakking av utstyr på Røde Kors-huset. De siste årene har vi også benyttet et beredskapstelt fra Vestfold Røde Kors på denne vakta. Det er et telt på ca. 30m2 som også har godt med lys og varme. Dette brukes til skadestue og sortering av pasienter. Enkle skader håndteres i forteltet. Fra Røde Kors er vi ca. 15 personer. I år fikk vi også hjelp av to medlemmer fra Tønsberg RKH og en «utflyttet» sandefjording som nå er med i Oslo RKH. Sandefjord RKH har ikke egen ambulanse, men dette låner vi og bemanner med kvalifisert personell slik at vi i samarbeid med AMK, kan besørge transport av pasienter som skal vurderes av lege. På denne type vakter er det ikke til å komme fra at rus er en del av skadebildet. Videre ser vi noe kutt og fallskader. Årets vakt ble som alltid hektisk. Vi registrerte i år nesten 50 skader inne i vårt telt, 5 pasienter ble transportert til sykehus, og to pasienter ble i tillegg hentet av akuttambulanse. Patruljen er på vei ut på runden for å sjekke konsertområdet. En forstuet ankel får behandling. Det legges også vekt på det sosiale ved denne type vakt. Derfor stiller hjelpekorpset med stor grill og grillmat, slik at ingen går sultne gjennom natten. Dette er den største enkeltvakten hjelpekorpset i Sandefjord har gjennom året. Vi har også god kontakt med politiet på denne vakta, noe som er positivt med tanke på samarbeidet vi har i andre typer aksjoner. En skadet russ får hjelp i teltet

15 at de sjeldent sender oppdateringer samt at de krever abonnement. Røde Kors har ingen mulighet for å utbedre feil hvis dette systemet feiler og man kan ikke forbedre dekningen selv. GPRS har begrenset dekning og man er avhengig av Internett samt mobilnettet for å kunne motta data. Fordelen er at det er hyllevare samt at enhetene er små som ofte sender oppdateringer. Ulempene er at de krever abonnement samt at man ikke kan utbedre feil selv. Man kan ikke forbedre dekning selv. 1 Tracking Tracking i Røde Kors Hjelpekorps De siste årene har det vært gjort flere selvstendige forsøk med «tracking» rundt om i landets hjelpekorps. Tracking er en måte å spore enheter som er på søk, øvelse eller annen aktivitet der man ønsker å ha oversikt over enhetens posisjon. Ressursgruppe Samband ønsker å informere om at alt som har med tracking å gjøre nå skal koordineres med ressursgruppa. Tekst: Ressursgruppe Samband/Martin Alex Nielsen Foto: Ressursgruppe Samband/Kai Gunter Brandt Plan for utbygging av tracking Det er utarbeidet planer og regler for videre utbygging av tracking i Norges Røde Kors Hjelpekorps. Noe av det som er utarbeidet er: Landsdekkende kartservere som gir sporingsinformasjon via webbrowser dvs. at du kan se det som skjer i søket på et kart så lenge det er tilgang internett. Nytt regelverk og kallesignalmodell for trackere og digipeatere dette finner du på Korsveien under fagområdet Samband. Teknisk informasjonsmateriale om tracking, oppsett o.l. konfigurasjon av trackere Det er laget «gjør-det-selv-sett» for korps som ønsker å sette sammen egne trackere (krever minimalt med kunnskap) for ferdige løsninger kan man kontakte RG samband v. Kai Gunter Brandt og Ole Martin Pedersen (kontaktinfo nederst på siden). De kan også gi gode råde hvis man ønsker å bygge opp noe selv. Ressursgruppe Samband vil være behjelpelig med kalibrering av dette materiellet før det settes i drift. Ressursgruppa ber om at alle hjelpekorps som har et trackingprosjekt eller som vurderer å sette i gang med et tar kontakt med ressursgruppa snarest, og ikke investere i utstyr før man har avklart dette med ressursgruppa. Primærsystemet virker uavhengig av offentlig telenett/ Ulike kartservere. sattelitt. I urbane områder og som sekundær tracking kan man benytte Android/iPhone med en egen applikasjon med de begrensninger GPRS/Internet har. Kommersielle tjenester Det finnes i dag en rekke kommersielle tjenester for tracking som mer eller mindre opererer i sanntid ved å vise dette på et kart. Ressursgruppe Samband har vurdert flere slike enheter og vurdert hva som er best egnet og eventuelle svakheter til bruk for Røde Kors Hjelpekorps. Hovedgruppen benytter satellitt eller mobilnettet for å videreformidle gps-posisjoner i sanntid til en webtjeneste eller e-post. Behovet til Røde Kors kan deles inn i følgende kategorier: Tracking av egne ressurser. Sporlogg/dokumentasjon PLB (personal locator beacons eller nødpeilesender) SPOT har blitt testet og som en tracker har den en del begrensninger både på grunn av dekning samt at den kun sender oppdateringer hvert 15 min. SPOT benytter Globalstar (som er et nettverk av lavbane satelitter) og i Norge har man da 99% sjanse på at meldingen når igjennom innen 20min. Hvis man ikke har fri sikt mot sør og f.eks er i bunnen av en dal eller er tett mot hindringer reduseres denne betraktelig. Nyere varianter av SPOT kan ved hjelp av iphone/android eller Delorme GPS sende fritekst meldinger. En melding krever inntil 5 sendinger for å bli komplett avhengig av lengde som er maks 41 tegn. Det finns mange leverandører av GPRS-varianter på markedet i dag, blant annet Garmin. iphone Android med APRS-applikasjon har samme svakhet som GPRS enheter. APRS benytter eget VHF-nett som er det offisielle og primære verktøyet for tracking i Røde Kors. Enheter som SPOT og andre satellittbaserte enheter har alle samme svakhet med at man må ha tilgang til Internet for å vise data. Oppdateringen skjer ofte for sjelden i forhold til det man ønsker. Fordelen med SPOT er at det er hyllevare samt at det er små enheter som også kan sende spesielle nødmeldinger ved behov. Ulempene er Full kontroll Det offisielle trackingsystemet som Landsråd Røde Kors Hjelpekorps har vedtatt at man skal benytte kalles APRS og benytter VHF-nett som Røde Kors selv har kontroll over og uavhengig av eksterne leverandører. Systemet er satt opp med mange digipeatere som videresender trackingdata. Ved normal drift vil dette gå via såkalte igater som viser tracking-trafikk i tilnærmet sanntid på egne kartservere. I områder uten dekning kan korpsene selv sette ut mobile digipeatere som kan benyttes ved aksjon eller øvelse for å utvide dekningen og dermed trackingen. Hvis Internett faller ut har KO fremdeles mulighet til å se tracking på egen PC hvis denne er koplet opp mot en VHF-radio. APRS systemet takler også at deler av infrastrukturen faller ut. Tracking gjør også at det er mindre behov for taletrafikk i både KO og LRS/HRS og har hele tiden et situasjonsbilde av hvor det er folk i søk. I urbane områder og som sekundær tracking kan man benytte Android eller iphone med en egen applikasjon. Man kan også se andre enheter med denne applikasjonen. Ressursgruppe Samband kan gi informasjon om riktige innstillinger samt verifiseringskode for å bruke Android/ iphone hvis ønskelig. Man har også mulighet til å hente ut historikk samt at APRS har mulighet for å sende en nødmelding, men dette er enda ikke tatt i bruk. Benytter man seg av tracking med iphone/ Android må man være veldig bevisst på følgende: 1. Dekning er begrenset og er avhengig av GPRS/ WLAN (trekker mye batteri). 2. Posisjoneringen kan bruke GSM basestasjoner (unøyaktig) og/eller innebygget GPS i tlf hvor sistnevnte trekker mye batteri. 3. Applikasjonen skal inkludere mobilnummeret til brukeren i comment/statusfelt. 4. Applikasjonen er laget for radioamatører og det er særdeles viktig at man endrer server til tracking1. nrkh. net eller tracking2.nrkh.net. Login-kode m.m. fåes av Ressursgruppe Samband. 1. Karmøytracker 2. Trondheimstracker 3. Tracker til scooter 2 Kontaktpersoner for tracking i Ressursgruppe samband Sør-Norge: Kai Gunter Brandt - kai.gunter.brandt@gmail.com Nord-Norge og Trøndelag: Ole Martin Pedersen - olemartin@olemartin.no Ordforklaring Tracking: oversiktsbilde av søket på skjerm. APRS: Automatic Packet Reporting System. Dette er en protokoll brukt av radioamatører og er en annen betegnelse for Tracking Sporlogg: man ser på et kart hvor lagene har gått. PLB: Personal Locator Beacon eller nødpeilesender SPOT: PLB som er hyllevare til salgs for folk flest, men den har en del begrensninger. VHF-nett/VHF-trafikk og digipeatere: transportmedier for trackingen igater: transportmedie - plukker opp all radiotrafikk og gjør at man kan se det på internett OziExplorer: dataverktøy som kan benyttes til å se trackingen PolaricServer: kartserver

16 Tracking Hallingtrack finner deg! Unikt søkesystem revolusjonerer leteaksjoner Tekst og foto: Bjørn Gulbrandsen Publisert i Hallingdølen 13. februar 2012 Teamet som har utviklet Hallingtrack, f.v ansvarlig for elektroniske hjelpemidler, Nils Einar Gudbrandsplass, operativ leder, Terje Hanserud, og dataingeniør Morten Nilsen. GPSenhetene som benyttes ute i felten tar liten plass og er lette i vekt. Det er med en viss stolthet medlemmene i Nesbyen Røde Kors Hjelpekorps nå lanserer sitt nye sporingssystem Hallingtrack. Ved hjelp av håndholdte eller fastmonterte GPS-enheter, kan ledelsen i en redningsgruppe til en hver tid nå ha full oversikt over sine mannskaper ute i terrenget under leteaksjoner. Signalene fra sporingsenhetene sendes via telenettet til digitale kart på pc i hovedsentralen. Hallingtrack er et GPS sporingssystem utviklet i samarbeid mellom initiativtaker Nesbyen Røde Kors Hjelpekorps og dataingeniør Morten Nilsen fra Nesbyen. Systemet er utviklet for redningstjenesten i Norge. Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Redningshunder vil være brukere av systemet. Testing og idéutvikling har Nesbyen Røde Korps selv stått for. 20. januar 2012 var den endelige versjonen av Hallingtrack klar for bruk. Arbeidet med sporingssystemet kom i gang i 2010 etter at Røde Kors hadde sett et lignende system som var i bruk. Men denne programvaren oppfylte ikke kravene korpset hadde. Nils Einar Gudbrandsplass, ansvarlig for data og elektroniske hjelpemidler i korpset, forteller at det var svært omfattende å få spordata over i det kartverket som tidligere ble benyttet. - Et taiwansk firma som leverte løsningen ble kontaktet, men vi så at dette ikke ville fungere godt nok, derfor begynte vi å se på en annen løsning. Vi tok derfor kontakt med Morten Nilsen som umiddelbart tok utfordringen med å bygge opp et system etter korpsets spesifikasjoner, sier Gudbrandsplass. Flere hjelpekorps har deltatt i testingen av systemet, som allerede har vært i bruk under flere leteaksjoner, både i regi av Røde Kors i Hallingdal, og politietaten i Hønefoss. - Etter at første versjon ble lansert i 2010 for hjelpekorpsene i Hallingdal og Numedal, var tilbakemeldingene så positive at vi engasjerte Morten Nilsen på «fulltid» for å videreutvikle dette. Alle hjelpekorpsene i Hallingdal har vært med på testing underveis, og systemet fikk derfor navnet Hallingtrack. Hver patrulje er utstyrt med en GPS sporingsenhet. Denne sender posisjon via GSM-nettet til Hallingtrack sin sentralserver med faste intervaller. Radiobruken er redusert når vi kan se hvor mannskapene er til enhver tid, de kan ledes til områder vi har oversikt over via kartet. Sjansen for at de beveger seg inn i risikable områder, eller på feil kurs, -er så godt som eliminert. All historikk etter aksjoner blir også lagret. Dette gir brukerne anledning til å evaluere aksjoner på en rask måte. Det er dessuten avgjørende at det er en lav læreterskel slik at man kan raskt kan ta det i bruk. Systemet vil være relativt billig i innkjøp og drift. Geilo Røde Kors har benyttet systemet under Skarverennet siden 2010, det ble benyttet under Norway Cup og et verdenscuprenn i Konnerud. Så det har bestått alle testene forteller korpsmedlemmene stolt. Den digitale kartbasen som benyttes er utviklet av Statens Kartverk, og er nå åpnet for privat bruk. Dette er avgjørende for bruken, kartene lastes ned til PC slik at lesing og oppdatering av sporingsinformasjon ikke blir forsinket av trege linjer. - Nettbaserte kart er foreløpig ikke i bruk, men på sikt kan vi tenke oss å bygge inn nettbasert kart i programmet Hallingtrack, sier Morten Nilsen som ikke ser noen begrensninger i bruken og mulighetene dette gir. Men det fordrer jo at nettilgangen er god nok slik at det ikke oppstår unødige forsinkelser. For å få godkjent bruk av Norges Røde Kors, var forutsetningen at systemet kunne kommunisere med deres eget kartsystem. I 2011 fikk man tillatelse til å benytte det offentlige GSM-nettet som har god dekning. Systemet benyttes i dag av hjelpekorpsene i Hallingdal, Drammen, Kongsberg og Ringerike, samt Norsk Folkehjelp Årdal. - Vi har også presentert løsningen for GeoForum, en landsomfattende, ideell bransjeorganisasjon for personer og bedrifter/etater som jobber innen kart, oppmåling og geografisk informasjon, forteller operativ leder i Nesbyen Røde Kors, Terje Hanserud. - Tilbakemeldingene har vær svært gode, så vi håper at på at dette blir løsningen for den nasjonale redningstjenesten i Norge. I disse dager blir systemet lansert på landsbasis. Nils Gudbrandsplass forteller at de ser for seg en nasjonal bruk av sporingssystemet. Den ferdige versjonen vil nå i sin helhet bli presentert for Norges Røde Kors Hjelpekorps. Lars Endrestøl, operativ leder Geilo Røde Kors, forteller at de har vært med å teste systemet, som fungerer svært bra. Versjonen som nå lanseres viser at man har kommet i mål med et sporingssystem som har mange muligheter. Systemet er enkelt, driftssikkert og rimelig i bruk. - Det har blitt mye enklere på hovedsentralen for redningsaksjonene når vi hele tiden ser hvor letemannskapene er, sier Endrestøl. - Dessuten er det unik dokumentasjon for våre oppdragsgivere. Vi kan raskt skrive ut søkeloggen og se om det har vært «hull» i søkeområdene. Vi kan også stipulere når letemannskapene er framme til angitt sted. Systemet har oppdatert sporing i sann-tid. Med tidligere system måtte man samle inn GPS-enhetene, koble disse til en pc og laste inn informasjonen. Dette kunne ta lang tid. - Det har vært lite problemer når vi har benyttet det på alle våre leteaksjoner, henteoppdrag for 113-sentralen og i aksjoner sammen med politiet som har vært imponert over resultatene. Nesbyen Røde Kors og Morten Nilsen har gjort en kjempejobb, avslutter operativ leder i Geilo Røde Kors, Lars Endrestøl. Kart med sporing av søk i terrenget. Rask oppdatering sikrer ferske data inn til opeasjonssentralen. Hallingtrack Tekst og foto: Hallingtrack Hallingtrack er et gps sporingssystem som brukes primært for overvåking av hjelpekorpspatruljene under redningsaksjoner, men også under større idrettsarrangementer der hjelpekorpsene har poster ute i terrenget/ løypa. Hver patrulje er utstyrt med en gps sporingsenhet. Denne sender posisjon via gsm-nettet til Hallingtrack sentral server ved faste intervaller. Sporingsinformasjonen hentes ut av bruker via Hallingtrack klientprogram, som laster ned valgte spor, og viser dette automatisk i kartprogrammet OziExplorer, som lastes ned fra denne server og installeres på pc. Redningsleder har dermed full kontroll over hvor patruljene befinner seg, uten og til stadighet måtte kalle opp patruljene. Selve klientprogrammet fungerer som et grensesnitt mot hjelpekorpsenes program for visning av kartinformasjon, OziExplorer. All sporinformasjon blir lagret på server slik at man enkelt kan hente fram og analysere feks en tidligere redningsaksjon. Sporingsinformasjon kan også brukes som dokumentasjon for hva eller hvilke områder som er gjennomsøkt, samt når dette er utført. Man slipper da arbeidet med å samle sammen sporingsinformasjon på hver enkelts GPS for deretter lager og ta vare på disse sporene. Hvordan Hallingtrack fungerer Brukere av Hallingtrack har egen konto der egne trackere er lokalisert. Kontoen er privat, og det behøves brukernavn og passord for å kunne laste ned trackerens bevegelser. Tracker kan individuelt settes public slik at den er synlig for alle brukere av systemet. Dette er nødvendig ved aksjoner der flere hjelpeorganisasjoner deltar, også brukere av Røde Kors APRS. Bevegelser vises i sanntid i kartprogrammet OziExplorer. Eieren av trackeren kan enkelt til en hver tid bestemme om tracker skal være privat eller public, og om data skal eksporteres til APRS-server. Frekvensen for oppdatering av posisjon, navn på tracker som vises i OziExplorer, samt mange flere funksjoner for import til OziExplorer kan enkelt endres fra klientprogrammet. Dersom trackeren kommer utenfor dekningsområdet for GPRS, lagres data i trackeren, og overføres til server når dekningen igjen oppnås. All historikk er tilgjengelig i ettertid. Hallingtrack benytter pr. i dag 2 typer tracker, som leveres ferdig konfigurert til Hallingtrack. Det som må ordnes lokalt er bestilling av SIM-kort fra den operatør som antas å ha best dekning. Enhetene kan benytte både 900 og 1800 Mhz-båndene. Etter første år tilkommer abonnementkostnader pr. år relatert til antall trackere pr. konto. Programoppdateringer er inkludert i prisene. Priser samt mer informasjon om Hallingtrack finnes på 30 HJELPEKORPS

17 32 Øvelse Lavinehundane viser seg å vere eit verdifullt hjelpemiddel, spesielt om sendar/mottakar ikkje er eit alternativ. Skredøving på Rauland På mandagen i påska var det klart for skredøving på Vierli i Rauland og mange instansar var med for å gjere scenariet så realistisk som mogleg. Tekst og bilete: Magnus Tjønn Dagen i forvegen hadde medlemmar frå Vinje og Haukeli Røde Kors vore oppe i sida på toppen av kjelketrekket for å grave opp eit simulert skred i snoen. Noko som skulle vise seg å bli ei tøff oppgåve i den tjukke skaren som var på staden, men dei fekk alikevel gravd opp eit lite område som var akkurat stort nok til å gjenomføre øvinga. På måndag gjekk alarmen, to til tre personar var tatt og alle involverte rykte ut. Vinje og Haukeli Røde Kors var fyst på staden saman med to lavinehundar som vanlegvis held til i distriktet. Tre forulykka vart funne, Luftambulansen kom og plukka opp den eine personen medan Politiet stod i bakgrunnen og koordinerte det heile. Medlem i VHRK, Bård Henning Midtbøen var ansvarleg for å koordinere sjølve leitinga i skredet. Øvinga fungerte bra. Det er motiverande for oss å øve saman med helikopteret og at store resursar vert sett inn, seier Bård Henning Midtbøen. Til slutt ville Norsk Luftanbulanse demonstrere sin nye antenne til å henge under helikopteret. Antenna er i realiteten ein skredsøkar slik dei fleste frikjøyrarar har på kroppen og egnar seg godt til søk i store skred og skred der det kan vere farleg å gå inn med bakkemannskap. Til stades var Norsk Luftanbulanse, Vinje og Haukeli Røde Kors, Politiet, skipatrulja, Vinje Ambulanse og Norske Redningshundar. Debriefing i lag med Norsk Luftanbulanse, Vinje og Haukeli Røde Kors, Politiet, skipatrulja, Vinje Ambulanse og Norske Redningshundar. Røde Kors og Politiet har gjort sitt, resten er opp til ambulansa. Den forulukka verdt godt ivaretatt. Folk og dyr følger spendt med i det redningsmannen vert flydd inn. 33

18 ble også øvd på utgraving og behandling av personer i skred. Første del av dag 2 ble benyttet til trening med bruk av sender/mottakerutstyr, samt til demonstrasjon av søk med hund. Klokken 12 onsdag gikk alarmen til samtlige deltakere på seminaret. Det ble da meldt om et større skred rett utenfor Kjøllefjord. Skredet hadde gått over vei, og det var flere savnet. Politi, ambulanse, Norske Redningshunder, Røde Kors, Sivilforsvaret og Mesta rykket ut til skredområdet. Her ble det fort kaos etter hvert som de forskjellige etatene ankom skredet. De første som ankom, politi og ambulanse, fikk satt i gang overflatesøk med gode resultater. Også når hundene kom inn, ble det gjort flere funn. Etter hvert kom det beskjed til innsatsleder om at det totalt var 8 savnet, hvorav noen i en bil. Søket fortsatte derfor, og det ble gjort ytterligere funn med sondestang og sender/mottakerutstyr. Konklusjonen etter slike fagdager, er nok at vi alle har det alt for sjeldent, og vi ønsker oss alle at noen tar initiativ til samvirkeøvelser oftere. Samtlige deltakere var svært fornøyd med opplegget, og alle satt igjen med bedre kunnskaper om skred og det å jobbe i skred. Vi ser også at flere av etatene som deltok, har gått til innkjøp av sender/mottakerutstyr, blant annet politi, sivilforsvar og Røde Kors Hjelpekorps i Kjøllefjord. Dette fordi det viser seg at disse er svært enkle å bruke og er nøyaktige. Det går derfor raskt å lokalisere en som er tatt av skred dersom den som er tatt har senderutstyr på seg. Utstyret skal også benyttes til egen sikkerhet i de situasjoner hvor det er fare for skred, og mannskaper blir sendt inn for å gjøre søk. Røde Kors Kjøllefjord er svært fornøyd med fagdagene, og håper det blir flere slike fremover. Øvelse Røde Kors, sivilforsvaret og ambulansetjenesten klargjør transport av pasient ned fra skredområdet. Fagseminar skred i Kjøllefjord 1 2 Øst-Finnmark Politidistrikt tok initiativ til en fagsamling innen skred i Kjøllefjord sammen med andre naturlige samarbeidspartnere, og det ble satt av 2 dager til dette formålet. Meningen med fagdagene var at deltakerne skulle få teoretisk og praktisk trening i forhold til skred. Tekst: Frank Akselsen og Ørjan Olsen Foto: Jostein Pettersen Slutten på dag 2 var satt av til en større samvirkeøvelse med skred over vei. Denne øvelsen skulle da være et ledd i en større stabsøvelse på operasjonssentralen i Kirkenes. Politiet stilte med personell fra Kirkenes, Tana, Mehamn og Kjøllefjord. Ambulansetjenesten stilte med personell fra Mehamn og Kjøllefjord, Røde Kors Hjelpekorps med personell fra Alta, Vadsø og Kjøllefjord. Øst-Finnmark Sivilforsvarsdistrikt stilte med personell fra Mehamn og Kjøllefjord, samt øvingsledere fra Sør-Varanger. Norske Redningshunder stilte med 3 hunder, 2 fra Sør-Varanger og en fra Tana. Mesta stilte med mannskaper stasjonert på Nordkyn. Det var også avtalt at 330-skvadronen med Sea-King skulle delta, men de måtte melde forfall på grunn av annet oppdrag. Øst-Finnmark Politidistrikt var ansvarlig for fagdagene og øvelser. De jobbet tett opp mot øvingsledere ved Øst- Finnmark Sivilforsvarsdistrikt som gjorde en kjempejobb med å planlegge fagdagene og selve samvirkeøvelsen. Politidistriktet hadde også hentet inn skredkompetanse fra Børge Tellefsen, som gladelig stilte opp som foredragsholder i Kjøllefjord. Tirsdag morgen startet dagen med innlegg fra politiet om arbeid på skadested. Etter dette overtok Børge Tellefsen med undervisning og gode tips til deltakerne rundt skred, og søk i skred. Skredkortene fra Røde Kors Hjelpekorps ble nøye gjennomgått, slik at alle kunne benytte disse senere under øvelsen. Etter lunsj startet den praktiske treningen på søk i skred ved hjelp av overflate søk og søk med sondestang. Det 1. Mannskaper i full gang med å undersøke en markering fra en redningshund. 2. Politiet valgte å opprette KO nærmest mulig skredområdet. 3. Skredområdet, hvor mannskaper er i gang med søk etter de savnede. 4. Store deler av skredet, og mannskaper som jobber med flere funn samtidig

19 Leteaksjon Publikum i gatebildet var nyttige informanter etter hvert som søket skred fram. Urban leteaksjon 5. mars gikk alarmen i Oslo Røde Kors Hjelpekorps. Oslo politidistrikt ønsket hjelpekorpsets bistand i søk etter en savnet 11-åring på Grünerløkka. Dette er ikke hverdagskost, sier aksjonsleder Erling Nygaard. Tekst: Helge Andersen Foto: Espen Leiksett - Den første tanken min var: en leteaksjon midt i Oslo sentrum er noe svær få i hjelpekorpset i Oslo noen gang har vært med på, forteller Nygaard. Gutten hadde vært savnet siden kvelden før etter at han ikke kom hjem etter å ha sparket fotball. I løpet av natten hadde politiet jobbet med å innhente informasjon fra skole, familie og kamerater. I tillegg hadde de selv gjennomført et søk i området med politipatruljer. Da gutten ikke kom på skolen på morgenen den 5. mars valgte politiet å sette satt i gang en full leteaksjon. Massiv mobilisering - Jeg ble varslet av politiets operasjonssentral kl med forespørsel om å kalle ut søksmannskap fra hjelpekorpset. Medlemmene i Oslo RKH ble alarmert kl og rykket ut umiddelbart til oppmøtested på Grünerløkka der vi etablerte KO (der aksjonen ledes fra) kl Det første laget var i søk kl , forteller Nygaard. I tillegg til Oslo RKH varslet politiet Norske Redningshunder, Norsk Folkehjelp, Oslo Brann- og redningsetat og Oslo Elvepadleklubb. Årsaken til den brede varslingen var at politiet fryktet at gutten var falt i elva eller at noe hadde tilkommet han. Hjelpekorpset stilte med 30 mannskap, Norsk folkehjelp med 15 mannskap, Norske redningshunder med 7 hundeekvipasjer. Oslo Elvepadlerklubb rakk ikke å komme frem før savnede var funnet. Godt samarbeid Med så mange aktører involvert er samarbeid et nøkkelord på tvers av organisasjonen og farge på vesten. Det ble etablert et felles KO der beredskapsbilen til hjelpekorpset og kommandobilen til politiet utgjorde arbeidsplassen til de som skulle lede søket. I KO var Oslo RKH, Norsk folkehjelp og Norske redningshunder representert i tillegg til politiet som ledet aksjonen. - Vi fikk igjen vist det gode samarbeidet vi har med de andre frivillige organisasjonene i Oslo. Vi ser at sammen er vi sterkere enn hver enkelt organisasjon hver for seg, sier Nygaard. Hans NK under leteaksjonen Marianne Thorbjørnsen, også hun fra Oslo RKH, legger til: - Blant de ti lagene vi sendte ut i søk var det flere blandede lag med søksmannskap både fra folkehjelpen og Røde Kors på samme lag. Hovedfokuset vårt er å gjennomføre et godt søk der den savnede er i fokus. Hvilken organisasjon mannskapene kommer fra er underordnet. Uvant urbansøk Det er ikke ofte hjelpekorpset går søk midt i Oslo sentrum. For de fleste av mannskapene som deltok i søket var det første gang man søkte midt i tjukkeste Oslo. - Når vi normalt blir kalt ut på søk søker vi som regel i randsonen mot marka eller ute i marka. Så for oss var dette en ny og annerledes erfaring, forteller Nygaard. - I løpet av søket gjorde søksmannskapene mange interessante funn. Det ble levert inn hittegods, det ble funnet sannsynlig tyvegods, og ikke minst ble informasjon fra publikum videreformidlet til politiet. Flere av søksmannskapene kunne også rapportere at de har blitt mye bedre kjent i en del av Oslo de ferdes så mye i til daglig, legger Thorbjørnsen til. Godt fornøyd og godt resultat - Kl fikk vi melding om at gutten var kommet til rette i god behold hjemme der han bodde. Det er alltid flott når utfallet blir så bra, særlig når man går å frykter det verste, forteller aksjonslederen. Etter at søket var over uttrykte innsatslederen fra politiet, som ledet søket, og Politiets savnetgruppe stor takknemmelighet over den innsats fra alle de frivillige. De var imponert over jobben som ble gjort. - Slike flotte tilbakemeldinger gir oss gode signaler på at det vi gjør og den opplæringen vi gir våre mannskaper er av god kvalitet. Det gir også økt motivasjon til alle mannskaper, og gjør at de alle er klar til å rykke ut neste gang alarmen går, avslutter Erling Nygaard og Marianne Thorbjørnsen fra Oslo RKH. Det er ikke hverdagskost å gå søk gatelangs i Oslo sentrum. Mange bakgårder som flere manskap ikke visste fantes måtte avsøkes i håp om å finne den savnede

20 - I begynnelsen vil vi kun fokusere på det grunnleggende for en patrulje som bruker sykler, og vil videreutvikle det derfra etter hvert som vi klarer og få inn mere kapital via egen innsats. Lokalt initiativ Hjelpekorps på to hjul Horten Røde Kors Hjelpekorps startet 1. mai opp et pilot prosjekt kalt «Sykkelpatruljen» og er det levende beviset på at det går an å gjøre gode idéer til virkelighet. Leder for sykkelpatruljen, Kjetill Lammedal, fikk ideen under et besøk i dyreparken i Kristiansand sommeren Tekst: Martin Alex Nielsen Foto: Kjetill Lammedal Samboeren til Kjetill Lammedal pekte på en som syklet rundt inne på området med en førstehjelpsveske på ryggen. Kjetill Lammedal tenkte at dette var genialt, og noe som kunne videreutvikles enda mere for å bli tilpasset hjelpekorpsets behov. Hovedmålene til Kjetill Lammedal er å gjøre Røde Kors mer synlig og tilgjengelig for innbyggerne i kommunen, og ikke kun noe man forbinner med leteaksjoner og fotballvakter. - Det er en fin måte å få medlemmene av RKH ut i frisk luft og i bedre form, samtidig med at det er en fin måte å få nye medlemmer på som liker å trene og være ute. Dette har faktisk medført at sykkelpatruljen har fått 5 nye medlemmer som snart er ferdige med Hjelpekorpsprøven. Det er også en måte å bli mer effektiv i søk/leteaksjoner. Det har blant annet resultert i mye ros fra politiet under en leteaksjon i Horten på grunn av vårt store arbeidsområde, forteller Kjetill Lammedal. I sommermånedene vil det bli drevet strandpatrulje på strekningen Borre stranden-møringa i Horten Hvis det blir ressurser nok tar de med Åsgårdstrand. Sykkelpatruljen i 17. mai-tog. - Strandpatruljen har blitt mitt hjertebarn. Vi har fått mye drahjelp fra næringslivet i Horten. Og etter alle tilbakemeldingene vi har fått på Facebook, så ser vi at det er et behov og ønske fra Hortens innbyggere. Kjetill Lammedal forteller at det vil bli kjørt en test i sommer som da skal evalueres til høsten. Til vanns og til lands Sykkelpatruljen er ikke en selvstendig avdeling, men en del av hjelpekorpset, selv om mange aktiviteter vil bli drevet på selvstendig basis. - Vi kommer til å ha et tett samarbeid med Røde Kors båten, da de er på Vannet og vi patruljerer kyststien og er alltid i nærheten av vannet. Sykkelpatruljen vil også samarbeide tett med RØFF, i forhold til aktiviteter vi kan hjelpe med. Vi lånte ut vår nye Lavo til RØFF under campen i Åsgårdstrand, og vil prøve å få inn mere utstyr til felles glede, forklarer Lammedal. Han har selv vært en av lederne for RØFF i Horten det første året, men gikk over til prosjektet med sykkelpatruljen 100% for noen uker siden. Langsiktige mål Sykkelpatruljen har satt seg store mål og ønsker, de er langsiktige og går over 3 år. Foreløpig har Sykkelpatruljen fått laget egen logo og nettsider, og man finner dem også på Facebook. De har ytterligere klart å skaffe seg ymse utstyr relevant for patruljerende sykler innen hjelpekorpsenes fagområder: sambandsradio, lommelykter, halsmikrofon, sykkelhengere, sykkelvesker, blodtrykksmålere for håndledd, Oslo bagger, tepper og nakkekrage og bøsser til å sette ut til inntekt for sykkelpatruljen. Dessuten er fire sykler og fire hjelmer gjort ferdig og en privat henger med rampe skal ha påsatt logo, til frakt av utstyr ved leteaksjoner utenfor Horten. Horten Røde Kors har en avtale med Norsk Folkehjelp om bruk av deres repeatere. Dette er bra ettersom det gir sykkelpatruljen dekning på hele sitt arbeidsområde under strandpatruljen. Initiativtaker og elder av Sykkelpatruljen i Horten, Kjetill Lammedal. Vervedag for Røde Kors. Kjetill Lammedal satser at det på sikt skal bli minimum 5 sykler. - Da vi gjerne skal være ute med RØFF, være på vakter, hjelpe til på leteaksjoner og drive sykkelpatrulje, er to sykler i minste laget. Så det vi trenger er å skaffe ytterligere tre samt hjelmer og annet personlig utstyr. Vi håper på litt drahjelp til å bli fem, deretter klarer vi å bygge oss opp til ti innen neste sesong, forteller Lammedal. Stor aktivitet for sykkelpatruljen Sykkelpatruljen har allerede hatt mye å se til i tiden som har vært. De har vært ute med natteravnene og etatene natten til 1. mai i tillegg til at det var oppstart av sykkelpatruljen samme dato. De har vært syklende førstehjelpere på Vestfold rundt, vært med på Trygg på sjøen og flyshow i tillegg til mange andre ting. Du kan lese mer om sykkelpatruljen her: