( ) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( )

Transkript

1 Innst. 13 S ( ) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Samferdselsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Justis- og politidepartementet (rammeområde 17)

2

3 Innhold Side 1. Sammendrag Oversikt over budsjettforslaget Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag Generelle merknader fra komiteen Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Generelle merknader fra Fremskrittspartiet Generelle merknader fra Høyre Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti Samferdselsdepartementet Utdrag fra budsjettkapitler og komiteens merknader til disse Sammendrag Hovedpunkter Samferdselsdepartementet Kap og kap Samferdselsdepartementet Sammendrag Komiteens merknader Kap Forskning og utvikling mv Sammendrag Merknader frå komiteen Kap Flytransport Sammendrag Komiteens merknader Kap Tilskudd til regionale flyplasser Sammendrag Komiteens merknader Kap og 4313 Luftfartstilsynet Sammendrag Komiteens merknader Kap Statens havarikommisjon for transport Sammendrag Komiteens merknader Kap Renter av lån til Oslo Lufthavn AS Sammendrag Komiteens merknader Kap Statens vegvesen Sammendrag Generelt Komiteens merknader Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m Post 25 Betaling for arbeider utført før 2010 på de nye fylkesvegene Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter Post 30 Riksveginvesteringer Post 31 Rassikring Post 35 Vegutbygging i Bjørvika Post 36 E16 over Filefjell Post 37 E6 vest for Alta Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene Post 72 Kjøp av rikvegferjetjenester Post 73 Trafikksikkerhetstiltak Kap Statens vegvesen Sammendrag Komiteens merknader... 71

4 3.11 Kap Svinesundsforbindelsen AS Sammendrag Komiteens merknader Kap Renter av Svinesundsforbindelsen AS Sammendrag Komiteens merknader Kap Særskilte transporttiltak Sammendrag Komiteens merknader Post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport Post 61 Storbypakke Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen Kirkenes Post 71 (ny) Tilskudd til gang- og sykkelveger, trygge skoleveier Post 75 Kompensasjon til distriktene for forskjeller i drivstoffpriser Kap og 4350 Jernbaneverket Sammendrag Komiteens merknader Post 23 Drift og vedlikehold Post 30 Investeringer Merknader til banestrekninger, prosjekter og tiltak Post 31 Nytt dobbeltspor Oslo Ski Post 33 Fysisk skille Jernbaneverket Bane Tele AS Kap Jernbaneverket Kap Persontransport med tog Sammendrag Komiteens merknader Kap Statens jernbanetilsyn Sammendrag Komiteens merknader Kap Posttjenester Sammendrag Komiteens merknader Kap og 4380 Post- og teletilsynet Sammendrag Komiteens merknader (Nytt) Kap Rentekompensasjon transporttiltak Post 60 Rentekompensasjon riksveiinvesteringer Post 61 Rentekompensasjon rassikring Post 62 Rentekompensasjon jernbaneinvesteringer Post 63 Rentekompensasjon kystformål Post 64 Rentekompensasjon bredbånd Post 65 Rentekompensasjon særskilte samferdselsprosjekter Post 66 Rentekompensasjon Storbypakke Post 67 Rentekompensasjon store drifts- og vedlikeholdsprosjekter Post 68 Rentekompensasjon trafikksikkerhetstiltak Omtale av "Viktige oppfølgingsområder" Samferdselsdepartementet Sammendrag Komiteens merknader til viktige oppfølgingsområder Oppfølging av Nasjonal transportplan Framkome og regional utvikling Transporttryggleik Samferdsel og miljø Universell utforming alle skal med Side

5 4.2.6 Klimatilpassing i samferdselssektoren Kollektivtransport Kjøp av samferdselstenester Nordområda og oppfølging av nordområdestrategien Forvaltningsreforma Retningsliner for ordninga med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkeskommunane Oppfølging av oppmodingsvedtak Samfunnstryggleik og beredskap innan samferdselssektoren Alternativ finansiering av infrastruktur Styring av store samferdselsprosjekt Selskap eigd av Samferdselsdepartementet Likestilling i transportsektoren Hurtigrutemuseet Fiskeri- og kystdepartementet Kystforvaltning Utdrag fra budsjettkapitler, samt komiteens merknader til disse Sammendrag Kap Kystverket Sammendrag Komiteens merknader Post 1 Driftsutgifter (inkl. endringene i Prop. 1 S Tillegg 1 ( )) Post 21 Spesielle driftsutgifter Post 30 Nyanlegg og større vedlikehald Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg Post 70 Tilskudd Redningsselskapet Kap Kystverket Sammendrag Komiteens merknader Kap og 4070 Samfunnet Jan Mayen Sammendrag Komiteens merknader Kap Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet Sammendrag Komiteens merknader Fornyings- og administrasjonsdepartementet IKT-politikk Utdrag fra budsjettkapitler, samt komiteens merknader til disse Kap og kap Direktoratet for forvaltning og IKT Sammendrag Merknader frå komiteen Kap IKT-politikk Sammendrag Komiteens merknader Post 50 Breiband, kan overførast Post 72 Tilskot til førebyggjande informasjonssikring (NorSIS) Kap Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram Sammendrag Komiteens merknader Side

6 7. Justis- og politidepartementet Nødnett Utdrag fra budsjettkapitler, samt komiteens merknader til disse Kap. 456 og kap Direktoratet for nødkommunikasjon Sammendrag Komiteens merknader Forslag fra mindretall Rammeuavhengige forslag Komiteens tilråding Vedlegg Vedlegg Side

7 Innst. 13 S ( ) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 1 S ( ) og Prop.1 S Tillegg 1 ( ) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Samferdselsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Justis- og politidepartementet (rammeområde 17) Til Stortinget Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, og fra Sent e r p a r t i e t, J a n n e S j e l m o N o r d å s, viser til at rammeområde 17 omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Samferdselsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Justis- og politidepartementet. 1. Sammendrag 1.1 Oversikt over budsjettforslaget Tabellen viser budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg II for rammeområde poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Rammeområde 17. Kapitler og poster under Samferdselsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Justis- og politidepartementet Kap. Post Formål Prop. 1 S Utgifter i hele kroner Justis- og politidepartementet 456 Direktoratet for nødkommunikasjon Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Fiskeri- og kystdepartementet 1062 Kystverket Driftsutgifter, kan nyttes under post Spesielle driftsutgifter

8 8 Innst. 13 S Kap. Post Formål Prop. 1 S 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres Tilskudd Redningsselskapet Samfunnet Jan Mayen Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Samferdselsdepartementet 1300 Samferdselsdepartementet Driftsutgifter Tilskudd til internasjonale organisasjoner Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv Tilskudd til samferdselsberedskap Forskning og utvikling mv Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv Samferdselsforskning, kan overføres Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet, kan overføres Flytransport Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, kan nyttes under kap post Tilskudd til regionale flyplasser Tilskudd til Avinors regionale flyplasser Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap.1310 post Luftfartstilsynet Driftsutgifter Statens havarikommisjon for transport Driftsutgifter Statens vegvesen Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post Betalinger for arbeider utført før 2010 på de nye fylkesvegene Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres E16 over Filefjell, kan overføres E6 vest for Alta, kan overføres Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post Særskilte transporttiltak Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres

9 Innst. 13 S Kap. Post Formål Prop. 1 S 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes Kompensasjon til distriktene for forskjeller i drivstoffpriser Jernbaneverket Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post Nytt dobbeltspor Oslo-Ski, kan overføres Fysisk skille Jernbaneverket - BaneTele AS, kan overføres Persontransport med tog Kompensasjon for ansvarsoverføring kjøp av persontransport med tog Kjøp av persontransport med tog, kan overføres Statens jernbanetilsyn Driftsutgifter Posttjenester Kjøp av post- og banktjenester Post- og teletilsynet Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, kan overføres Fornyings- og administrasjonsdepartementet 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Elektronisk ID, kan overføres IKT-politikk Samordning av IKT-politikken, kan overføres Tilskudd til standardisering (NorStella) Tilskudd til fri programvare (FriProg) Tilskudd til forebyggende informasjonssikkerhet (NorSIS) Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram Driftsutgifter Tilskudd til internasjonale programmer, kan overføres Sum utgifter rammeområde

10 10 Innst. 13 S Kap. Post Formål Prop. 1 S Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon Brukerbetaling Refusjoner Kystverket Andre inntekter Samfunnet Jan Mayen Inntekter fra kioskdrift Refusjoner Samferdselsdepartementet Refusjon fra Utenriksdepartementet Luftfartstilsynet Gebyrinntekter Statens vegvesen Salgsinntekter m.m Diverse gebyrer Refusjoner fra forsikringsselskaper Jernbaneverket Kjørevegsavgift Salg av utstyr og tjenester mv Videresalg av elektrisitet til togdrift Betaling for bruk av Gardermobanen Anleggsbidrag Post- og teletilsynet Diverse gebyrer Fra reguleringsfondet Direktoratet for forvaltning og IKT Diverse inntekter Internasjonale oppdrag Skatter og avgifter 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur Kontrollavgift fiskeflåten Årsavgift Merkeregisteret Sektoravgifter Kystverket Renter og utbytte mv Renter av lån til Oslo Lufthavn AS Renter Renter av Svinesundsforbindelsen AS Renter Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde

11 Innst. 13 S K o m i t e e n viser til vedlagte brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 2. november 2009; Statsbudsjettet 2010 Prop. 1 S ( ) for Samferdselsdepartementet rettingar. K o m i t e e n viser videre til vedlagte brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 17. november 2009; Samferdselsdepartementet Prop. 1 S ( ). 2. Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag Ved vedtak i Stortinget 26. november 2010 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til kr , jf. Innst. 2 S ( ). Rammen er meddelt komiteen i brev fra Stortingets presidentskap datert 26. november Etter Stortingets forretningsorden 21 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra den ramme Stortinget har vedtatt. I etterfølgende tabell gis en oversikt over budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S ( ), og videre primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare poster med avvik. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes. Kap. Post Formål Prop. 1 S A, SV, Sp FrP H KrF Utgifter rammeområde 17 (i hele tusen kroner) 1062 Kystverket 1 Driftsutgifter ( ) Nyanlegg og større vedlikehold ( ) ( ) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ( ) 70 Tilskudd Redningsselskapet ( ) 1300 Samferdselsdepartementet 1 Driftsutgifter (-6 170) ( ) 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv (+5 000) (+8 000) (5 000) 1301 Forskning og utvikling mv. 50 Samferdselsforskning ( ) 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet ( ) 1320 Statens vegvesen 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (-5 000) ( ) 30 Riksveginvesteringer ( ) ( ) 31 Rassikring ( ) 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene ( ) 72 Kjøp av riksvegferjetjenester ( ) ( ) ( )

12 12 Innst. 13 S Kap. Post Formål Prop. 1 S A, SV, Sp FrP H KrF 73 Trafikksikkerhetstiltak Særskilte transporttiltak 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport (ny post) Styrking av kollektivtrafikken Storbypakke 71 Belønningsordning trygge 0 0 skoleveier 75 Kompensasjon til distriktene for forskjeller i drivstoffpriser 1350 Jernbaneverket 23 Drift og vedlikehold Investeringer i linjen Fysisk skille Jernbaneverket BaneTele AS 1351 Persontransport med tog 70 Kjøp av persontransport med tog 1370 Posttjenester 70 Kjøp av post- og banktjenester Post- og teletilsynet 1 Driftsutgifter Rentekompenassjon transporttiltak 60 (ny post) Rentekompensasjon 0 0 riksveiinvesteringer 61 (ny post) Rentekompensasjon 0 0 rassikring 62 (ny post) Rentekompensasjon 0 0 jernbaneinvesteringer 63 (ny post) Rentekompensasjon 0 0 kyst 64 (ny post) Rentekompensasjon 0 0 bredbånd 65 (ny post) Rentekompensasjon 0 0 særskilte prosjekter 66 (ny post) Rentekompensasjon 0 0 Storbypakke 67 (ny post) Rentekompensasjon store drift og vedlikeholdsprosjekter 68 (ny post) Rentekompensasjon trafikksikkerhetstiltak ( ) ( ) ( ) 0 0 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) (+4 200) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( )

13 Innst. 13 S Kap. Post Formål Prop. 1 S A, SV, Sp FrP H KrF 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT 1 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter IKT-politikk 22 Samordning av IKT-politikken Bredbånd, kan overføres Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram 70 Tilskudd til internasjonale programmer Sum utgifter rammeområde ( ) ( ) (+1 000) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Inntekter rammeområde 17 (i hele tusen kroner) 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet 70 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur ( ) Kontrollavgift fiskeflåten ( ) 73 Årsavgift Merkeregisteret (-9 550) Sum inntekter rammeområde ( ) Sum netto rammeområde ( ) ( ) ( ) ( ) F o l k e p a r t i, viser til sine respektive partiers alternative forslag til rammer for rammeområde 17 i Innst. 2 S ( ). F l e r t a l l e t har ikke justert sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde 17. F l e r t a l l e t viser til sine respektive primærstandpunkter i kapittel 2.2 Generelle merknader fra komiteen. Komiteens medlem fra Kristelig Folk e p a r t i viser til at Kristelig Folkepartis primæralternativ ble nedstemt under finansdebatten. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti utgjør en del av flertallets tilråding til budsjettvedtak for ramme 17, romertall I-XXII, med de omdisponeringer som er foreslått i denne innstillingen 2.2 Generelle merknader fra komiteen Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og S e n t e r p a r t i e t viser til Soria Moria II-erklæringen, der det heter at "Regjeringen vil sikre gode kommunikasjoner i hele landet og øke satsningen på samferdsel slik at tiltakene i Nasjonal transportplan blir gjennomført og målene nådd. Derfor gjennomfører vi et taktskifte i samferdselspolitikken". Disse medlemmer viser til at de store utbyggingsprosjektene, nytt dobbeltspor Oslo Ski, E16 over Filefjell og E6 vest for Alta, er gitt egne poster i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Fra før har veiutbyggingen i Bjørvika i Oslo egen post i statsbudsjettet. Dette vil bidra til at disse store og viktige pro-

14 14 Innst. 13 S sjektene sikres en stabil finansiering og rasjonell framdrift. Disse medlemmer er derfor svært tilfredse med at den rød-grønne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 igjen innebærer et nytt stort samferdselsløft. Budsjettforslaget for 2010 er på 27,1 mrd. kroner. Dette gir en samlet vekst på om lag 4,7 mrd. kroner eller 21,2 pst. sammenliknet med saldert budsjett for Disse medlemmer viser til at satsingen på veg og bane er på et historisk høyt nivå. Innsatsen vil bedre framkommeligheten for folk og næringsliv, redusere tallet på drepte og hardt skadde i transportsektoren og legge til rette for at flere kan reise kollektivt. Budsjettforslaget har også en tydelig distriktsprofil, og legger vekt på klima- og miljøtiltak. Disse medlemmer viser til at Regjeringens framlegg til Nasjonal transportplan (NTP) er en offensiv strategi for transportsystemet i landet. Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag viderefører den sterke opptrappingen på samferdsel som startet med regjeringsskiftet i Regjeringen har økt bevilgningsnivået med vel 9 mrd. kroner eller 46,3 pst. sammenliknet med nivået i 2005 til veg- og baneformål i NTP. Med økningene i 2010-budsjettet er opptrappingen til gjennomsnittlig NTP-nivå godt i gang. Det framgår tydelig av stortingsmeldingen om NTP at opptrappingen av bevilgningene til samferdsel skulle skje gradvis i første fireårsperiode. Opptrappingen til NTP-ramme er altså varslet, og budsjettet står for et stort steg i denne opptrappingen. En gradvis opptrapping gjør det også mulig for etatene å bygge opp kapasitet. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at det foreligger byggeklare prosjekter også i en situasjon hvor bevilgningsnivået er høyt og raskt økende, og legger til grunn at departementet sikrer at det er tilstrekkelig ressurser (og systematikk) i planleggingsfunksjonene. Disse medlemmer viser til at det er foreslått vel 14 mrd. kroner til veiformål. Det er en økning på 2,64 mrd. kroner eller vel 23 pst. fra saldert budsjett for Tallet er korrigert for at en stor del av riksvegnettet blir overført til fylkeskommunene fra 1.januar neste år. Disse medlemmer er særlig fornøyd med at i alt 6,5 mrd. kroner er foreslått til veginvesteringer. Dette er en økning på 1,67 mrd. kroner eller drøyt 34 pst., sammenliknet med Disse medlemmer understreker at rassikring er viktig for å trygge vegene, og et område det rødgrønne flertallet prioriterer høyt. Det er budsjettert med 850 mill. kroner til rassikring i 2010, en økning på hele 92 pst. fra mill. kroner går til riksvegnettet, mens 500 mill. kroner er avsatt til fylkesvegnettet. For disse medlemmer er trafikksikkerhet et svært viktig område, og støtter Regjeringens nullvisjon om at det ikke skal være drepte eller hardt skadde i trafikken. Det er viktig å forsterke den positive utviklingen i 2009, der tallet på drepte og hardt skadde i trafikken ser ut til å gå ned fra 2008, som var et dårlig år. Tallet på drepte i trafikken er halvert siden 1970, samtidig som biltrafikken er tredoblet i samme periode. Disse medlemmer er opptatt av at det er nødvendig med en brei innsats for tryggere veg, kjøretøy og bilførere, for å sikre at tallet på alvorlig skadde og døde i trafikken går ytterligere ned. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget innebærer at det skal brukes 723 mill. kroner til trafikksikkerhet i Av dette er om lag 713 mill. kroner statlige midler, og disse medlemmer påpeker at det er en videreføring av det høye nivået i Særlig prioritert er tiltak mot møte- og utforkjøringsulykker, utbedring av kryss og kurver og ulike tiltak for å gjøre vegtrafikken tryggere i sentrumsområder. D i s s e m e d l e m m e r viser til at satsingen for å redusere omfanget av fartsrelaterte ulykker også blir videreført. Disse medlemmer vil øke satsingen på trafikksikkerhet ut over Regjeringens betydelige prioritering av dette viktige arbeidet, og foreslår derfor en økning på 20 mill. kroner til trafikksikkerhet, fordelt på 5 mill. kroner til Trygg Trafikk og 15 mill. kroner til midtdelere og/eller brede midtfelt/rumlefelt på sterkt trafikkerte tofeltsveier. Målrettet arbeid for å redusere ungdomsulykker blir den viktigste satsingen innenfor økningen i bevilgningen til Trygg Trafikk. Videre viser disse medlemmer til at det er lagt opp til å fullføre, starte opp eller videreføre arbeid på om lag 35 kilometer midtrekkverk på to- og trefelts riksveg i Dessuten får over 30 kilometer riksveg i løpet av 2010 sterkere midtoppmerking i form av oppmerket sperreområde, midtmarkering eller riller. Disse medlemmer ser det som avgjørende å få togtrafikken mer pålitelig, og er tilfreds med Regjeringens forslag om å bevilge drøyt 10 mrd. kroner til jernbaneformål, en økning på 1,34 mrd. kroner eller om lag 15 pst. fra En markert satsing på drift og vedlikehold skal gjøre at norsk jernbane vil fungere med bedre driftsstabilitet alt fra 2010, og disse medlemmer viser til at et viktig prosjekt i denne sammenheng er Oslo-prosjektet. Det rød-grønne flertallet fortsetter den kraftige opptrappingen i satsinga på jernbanen, og d i s s e medlemmer understreker at det er helt nødvendig med et vesentlig høyere nivå både på nybygging og vedlikehold over tid for å sikre folk et pålitelig og godt jernbanetilbud.

15 Innst. 13 S Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sin politiske plattform vil utrede høyhastighetsbaner med bygging som siktemål og at det legges opp til å bruke betydelige ressurser på dette viktige arbeidet i Disse medlemmer viser til at det samlede forslaget til investeringer i jernbaneinfrastrukturen er på 3,9 mrd. kroner, en økning på 22,5 pst. og at dette viser et nytt taktskifte i moderniseringen av norsk jernbane. Disse medlemmer viser videre til at det er foreslått nærmere 4,4 mrd. kroner til drift og vedlikehold, en økning på 15,5 pst. sammenliknet med 2009, og at dette betyr full oppfølging av planrammen i NTP. Disse medlemmer er svært tilfreds med at det gis ekstra støtte til utviklinga av flyplassene. Det foreslås nærmere 942 mill. kroner til luftfartsformål i budsjettframlegget, en økning på 24,5 pst. sammenliknet med Disse medlemmer viser til at veksten henger sammen med økt tilskudd til regionale lufthavner og kjøp av flytransport. Sammenliknet med saldert budsjett for 2009 er tilskuddet til regionale lufthavner foreslått mangedoblet, fra 13,5 mill. kroner til nær 88 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at 50 mill. kroner av dette er et engangs investeringstilskudd til de regionale lufthavnene for å møte de store investerings- og finansieringsutfordringene Avinor står overfor de nærmeste årene. Disse medlemmer understreker også at det legges opp til at staten ikke tar ut utbytte fra Avinor i 2010 og at det legges opp til avdragsfritak på Avinors statslån, slik at Avinor kan gjennomføre nødvendige investeringer i trafikksikkerhet. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår nærmere 711 mill. kroner til post og telekommunikasjon i Økningen fra 2009 kommer i hovedsak av en økning på 497 mill. kroner til statlig kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester staten har pålagt Posten å levere. Finanskrisen og konjunkturomslaget har påvirket Posten, i tillegg til prispress og nedgang i volum i de tradisjonelle posttjenestene. Disse medlemmer viser til at dette har gjort det nødvendig å øke bevilgningene, for å sikre at vi fremdeles skal ha rimelige, likeverdige og gode posttjenester over hele landet. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen følger opp formuleringene i Soria Moriaerklæringen om å innføre en fraktutjevningsordning for drivstoff, slik at prisforskjellene mellom distrikt og mer sentrale strøk blir redusert. Disse medlemmer mener at klimautslipp fra transportsektoren utgjør en stor utfordring framover og viser til at Regjeringen trapper opp satsingen på jernbane og kollektivtrafikk samt forskning og utvikling av miljøvennlige drivstoff og transportløsninger. Disse medlemmer viser til at det satses bredt på kollektivtransport og andre miljøtiltak i Regjeringens budsjettforslag. Til kollektivtiltak er det for 2010 foreslått vel 12 mrd. kroner i statlige bevilgninger, en oppgang på 13,5 pst. fra Potensialet for å få ned klimagassutslippene fra transportsektoren er størst i byene, der både bilbruken og befolkningsveksten er størst. D i s s e m e d l e m m e r understreker at tiltakene i dette budsjettet skal bidra til å nå det rødgrønne flertallets klimamål. Budsjettforslaget gir også et løft for grønn forskning, gjennom en økning i bevilgningene på om lag 10 pst. til nærmere 263 mill. kroner i Disse medlemmer er tilfredse med at budsjettforslaget for 2010 representerer en kraftig satsing på sjøtransport og maritim infrastruktur. Satsingen vil øke tryggheten og bedre sjøtransporten sin konkurranseevne. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til fiskerihavner og farleder med 50 mill. kroner. Den samlede bevilgningen til fiskerihavner og farleder blir med det 441,3 mill. kroner. Av dette er 31,8 mill. kroner statlige tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak. Disse medlemmer viser videre til at den statlige bevilgningen til sjøtrafikksentralene økes med 25 mill. kroner, og at midlene skal føre videre fornyinga av utstyret ved sentralene som startet i Bevilgningen til navigasjonsinstallasjoner økes med 10 mill. kroner. Kystverkets fartøy er i dag i snitt over 30 år gamle, og disse medlemmer er svært tilfredse med at det foreslås å bevilge 45 mill. kroner, slik at Kystverket kan starte utskiftingen av fartøyparken. Nye fartøy vil gjøre drifta mer effektiv og vil også kunne brukes ved oljevernaksjoner. I Nasjonal transportplan varslet Regjeringen at havnesikkerhetsavgiften og kystavgiften skal fjernes, og disse medlemmer viser til at dette arbeidet nå startes, med en samlet avgiftsreduksjon på 27 mill. kroner i Disse medlemmer viser til den høye bredbåndsdekningen som er oppnådd gjennom målrettet innsats fra Regjeringen og godt samarbeid med lokale myndigheter. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil fortsette arbeidet for å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidige behov innen skole, helse, næringsliv og husholdninger i hele landet. Regjeringen vil ta stilling til nye mål og virkemiddel for bredbånd med utgangspunkt i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at det er mange viktige samfunnsoppgaver knyttet til IKT-området, og at mye viktig fornyingsarbeid innenfor offentlig

16 16 Innst. 13 S sektor er avhengig av IKT-løsninger, hvor eid er et viktig eksempel. Disse medlemmer vil spesielt fremheve viktigheten av Direktoratet for IKT og forvaltning sine oppgaver med gjennomføring av Regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Dette arbeidet må ha høy prioritet Generelle merknader fra Fremskrittspartiet k r i t t s p a r t i e t vil modernisere Norges transportnett på 25 år ikke bruke år som Regjeringen. Disse medlemmer vil dessuten modernisere basert på statlig bompengefri finansiering. D i s s e m e d l e m m e r mener at staten skal ha hovedansvaret for at Norge skal ha en konkurransedyktig infrastruktur. Disse medlemmer viser til Innst. 2 S ( ), og til Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt alternativ til budsjett. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 på transport- og kommunikasjonskomiteens rammeområde er en direkte oppfølging av Fremskrittspartiets offensive og fremtidsrettede forslag til Nasjonal transportplan, jf. Innst. S. nr. 300 ( ). Disse medlemmer vil av hensyn til lengden på budsjettinnstillingen ikke gjenta alle merknadene her. Disse medlemmer vil peke på at Fremskrittspartiets utgangspunkt er at det ikke er mening i at Norge, som et land i Europas utkant med lange transportstrekninger internt og med naturgitte avstandsulemper i forhold til våre viktigste markeder, ikke skal bygge ut et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportnett som sikrer verdiskapingen også for tiden som kommer etter oljealderen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at et markedsstyrt transportnett hvor de forskjellige transportformene utnytter sine sterke sider i et samspill, med intermodale knutepunkter som sikrer "sømløs" overgang for personer og gods, vil ha potensial til å effektivisere næringslivets logistikk verdt milliarder. Arbeidslivets krav til mobilitet og den enkeltes muligheter til å planlegge med forutsigbar, effektiv, sikker og miljøvennlig transport, kan styrke næringslivets tilgang på arbeidskraft og gi den enkelte nye muligheter innen yrkeslivet i et større geografisk område. Nytenking, modernisering, samordning og effektivisering er like viktig for disse medlemmer som økte investeringer, dersom potensialet som ligger i "samferdselens tiår" skal hentes ut. Med ett "transportdepartement" med ansvar for all transport på land, sjø og i lufta, og ett transportdirektorat med ansvar for hele transportinfrastrukturen, kan det legges til rette for samordning og effektiv gjennomføring. En gjennomføring basert på realisering av først og fremst høy standard på hovedårene i form av stamveinettet, trafikksystemene i og rundt de store byene og knutepunktene mot andre transportmidler. Disse medlemmer har ikke som utgangspunkt for Fremskrittspartiets samferdselsbudsjett for 2010 at transport og mobilitet er noe negativt som bør forhindres. Økt transport som følge av et bedre og mer tilrettelagte tilbud innenfor person- og godstransporten, må tvert imot oppfattes å imøtekomme et reelt transportbehov, som tidligere ikke har kunnet realiseres innenfor praktiske eller økonomiske rammer. Likevel må det legges vekt på å minimalisere de negative effektene fra samferdselen gjennom positive stimuleringstiltak, omfattende satsing på flere former for sikkerhet og generelt store investeringer i effektiv, sikker og miljøvennlig godstransport, samt individuell så vel som kollektiv persontransport. Disse medlemmer sine bevilgninger til samferdselsinfrastruktur gir rom for en omfattende utvikling av knutepunkter som effektiviserer både den enkelte transportform og samspillet mellom disse. Dette bidrar til bedre tilrettelegging for sjøtransport, reduserte omlastinger og en reell reduksjon av andelen gods som kjøres på veinettet. Selv om jernbanen har sin styrke og konkurransekraft ved persontransport i tett befolkede områder og ved godstransport over lange avstander; selv om luftfarten for mange er det viktigste kollektivnettet og skip, hurtigbåt og ferjer er avgjørende for kystbefolkningen, kommer man imidlertid ikke utenom at Norges viktigste samferdselsnett er veien. Disse medlemmer vil opprette et transporttilsyn med ansvar for at all transport skjer under tryggest mulige forhold. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til følgende strukturforslag i Innst. 2 S ( ): "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen av et Statens Transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn og kontroll innenfor samferdselssektoren, der dagens transporttilsyn inngår."

17 Innst. 13 S Fremskrittspartiets prioriteringer i alternativ til budsjett (påplussinger og kutt i forhold til Prop. 1 S ( ) med Tillegg 1-3): Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1-3 Utgifter (i hele tusen kroner) 1062 Kystverket 1 Driftsutgifter Nyanlegg og større vedlikehold Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Tilskudd Redningsselskapet Samferdselsdepartementet 1 Driftsutgifter Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv Forskning og utvikling mv. 50 Samferdselsforskning Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet Statens vegvesen 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m Riksveginvesteringer Rassikring Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene Kjøp av riksvegferjetjenester Trafikksikkerhetstiltak Særskilte transporttiltak 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport (ny post) Styrking av kollektivtrafikken - Storbypakke Kompensasjon til distriktene for forskjeller i drivstoffpriser Posttjenester 70 Kjøp av post- og banktjenester Post- og teletilsynet 1 Driftsutgifter Rentekompensasjon transporttiltak 60 (ny post) Rentekompensasjon riksveiinvesteringer (ny post) Rentekompensasjon rassikring (ny post) Rentekompensasjon jernbaneinvesteringer (ny post) Rentekompensasjon kyst (ny post) Rentekompensasjon bredbånd (ny post) Rentekompensasjon særskilte prosjekter (ny post) Rentekompensasjon Storbypakke (ny post) Rentekompensasjon store drift og vedlikeholdsprosjekter (ny post) Rentekompensasjon trafikksikkerhetstiltak Direktoratet for forvaltning og IKT 1 Driftsutgifter IKT-politikk 50 Bredbånd, kan overføres FrP

18 18 Innst. 13 S Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram 70 Tilskudd til internasjonale programmer Sum utgifter FrP Inntekter (i hele tusen kroner) 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet 70 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur Kontrollavgift fiskeflåten Årsavgift Merkeregisteret Sum inntekter Sum netto VEI Disse medlemmer viser til sine merknader om vei i Fremskrittspartiets Nasjonale transportplan /2034 og Innst. S. nr. 300 ( ). Disse medlemmer påpeker at veinettet er vår viktigste infrastruktur, og at effektive, sikre og miljøvennlige veier er helt avgjørende for næringslivets konkurranseevne og innbyggernes behov og krav til mobilitet. I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, er et godt utbygd veinett med høy standard avgjørende for at landets næringsliv vil kunne fungere på en effektiv måte. Forsker Knut Boge ved Handelshøyskolen BI slo i 2006 fast at en veiinvestering på 100 mrd. kroner kan spare samfunnet for 62 mrd. kroner årlig. Disse medlemmer mener at det er unødvendig at norske veier er blant de dårligste i hele Europa, og at bare 5 pst. av riksveinettet har fullgod standard i henhold til Statens vegvesens veinormaler. D i s s e m e d l e m m e r registrerer samtidig at forfallet blir verre fra år til år også under dagens regjering bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Disse medlemmer viser til forskning fra forsiktingsselskapet Folksam som viser at dårlige veier medvirker til 72 pst. av dødsulykkene på svenske veier, og at tallene for Norge er sannsynligvis mye høyere. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Finn Harald Amundsen, på pressekonferanse 23. november 2009 slo fast at motorvei reduserer antall dødsulykker med pst. D i s s e m e d l e m m e r viser til at 33 pst. av trafikkdrepte i 2008 døde i møteulykker, at 38 pst. av trafikkdrepte i 2008 døde i utforkjøringsulykker og at 9 pst. av trafikkdrepte i 2008 døde i kryssulykker. 256 mennesker døde i trafikken i Norge i liv kunne kanskje blitt spart med bedre veier, for selv små feilvurderinger kan få dødelig utfall på en dårlig svingete vei uten midtdeler og sikkerhetssoner. Dette handler ikke om tall, men om mødre, fedre, barn, kollegaer og andre hverdagstrafikanter. Disse medlemmer minner om at det i Øst- Europa og store deler av verden nå bygges infrastruktur i rekordfart nettopp fordi det er en klar sammenheng mellom transport, kjøpekraft og levestandard. Disse medlemmer registrerer at det nå bygges motorveier på kryss og tvers av hele Europa, og i Romania skal det for eksempel i bygges km med motorvei og 507 km med ekspressvei. Disse medlemmer vil samtidig vise til oppslag i VG 22. august 2007, der det kom frem at Polen 5. juli 2007 offentliggjorde at det skal bygges km motorvei og km ekspressvei i landet. D i s s e medlemmer mener at Norge har råd til en tilsvarende storsatsing. Disse medlemmer påpeker at Fremskrittspartiets forslag til motorveistamnett er ryggraden i partiets infrastruktursatsing, men at Fremskrittspartiet også vil ruste opp øvrige stamveier og riksveier. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at de andre partiene ved Stortinget behandling av Innst. S. nr. 300 ( ) ikke engang var villige til å oppfylle samferdselsminister Trygve Brattelis motorveiplan fra 1962 om 785 km motorvei i Sør-Norge innen De fleste av strekningene i 1962-planen har fortsatt ikke motorvei. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan /2034, der disse medlemmer gikk inn for en påplussing på en rekke veiprosjekter utover Regjeringens NTP-forslag, og at dette inkluderer både tilleggsprosjekt og statlig fullfinansiering av prosjekter der Regjeringen ønsker bompenger. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine forslag i Innst. S. nr. 300 ( ) om økning av rammen for riksveiinvesteringer i Nasjonal transportplan , der det settes av midler til en rekke prosjekter. D i s s e m e d l e m m e r viser til Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan /2034 i Innst. S. nr. 300 ( ) der det ble satt av midler til følgende riksveiprosjekter i perioden , inkludert prosjekter der det ikke var nødvendig å gå utover Regjeringens ramme:

19 Innst. 13 S Prosjekter i Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan med bevilgning i perioden Mill. kroner 1. Oslo Svinesund/Kornsjø E6 Svingenskogen Åsgård E6 Vinterbru Assurtjern Andre viktige prosjekter i korridor 1 2. Oslo Ørje/Magnor E 18 Oslo Riksgrensen/Ørje E18 Knapstad Retvedt E18 Krosby Knapstad E18 Melleby Momarken E18 Sydhavna Rv 2 Kongsvinger Slomarka Rv 22 Fetveien Rv 35 Jevnaker Olimb Andre viktige prosjekter i korridor 2 3. Oslo Grenland Kristiansand Stavanger E18 Bjørvikaprosjektet E18 Frydenhaug Eik E18 Grimstad Arendal E18 Gulli Langåker/Bommestad Sky Langangen E18 Kopstad Gulli, inkl. refusjon E18 Langangen Dørdal E18 Tvedestrand Arendal E39 Eiganestunnelen E39 Kristiansand Sandnes E39 Stangeland Sandved, inkl. refusjon E39 Tjensvollkrysset E39 Vigeland Osestad Rv 23 Dagslett Linnes Lier Rv 456 Vågsbygd E39 Andre viktige prosjekter i korridor 3 4. Stavanger Bergen Ålesund Trondheim E39 Førde Skei Hornindal E39 Hjartåberga E39 Høgkjølen Harangen E39 Jektevik Sandvikvåg E39 Knutset Høgset E39 Kvivsveien E39 Lavik ferjekai E39 Renndalen Staurset, inkl. refusjon E39 Sveiatjørn Rådal E39 Torvund Teigen 190 mill. 150 mill. 644 mill mill. 300 mill. 700 mill. 730 mill. 90 mill. 750 mill. 386 mill mill. 644 mill mill. 100 mill. 180 mill mill. 100 mill. 500 mill. 200 mill. 400 mill mill. 200 mill. 50 mill. 370 mill. 300 mill mill. 644 mill. 150 mill. 450 mill. 100 mill. 30 mill. 100 mill mill. 110 mill. 220 mill mill. 340 mill.

20 20 Innst. 13 S Prosjekter i Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan med bevilgning i perioden E39 Vadheim Sande Førde E39 Vågsbotn Hylkje Rv 13 Bugjelet Brimnes Rv 13 Øvre Granvin Voss grense/mønshaug Palmafoss, inkl. rassikring (Skjervet) Rv 13/7 Hardangerbrua Rv 9 Kristiansand Haukeligrend og rv 13 Jøsendal Voss Rv 9 Tveit Langeid Andre viktige prosjekter i korridor 4 5. Oslo Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø E134 Damåsen Saggrenda (Kongsberg) E134 Gvammen Århus E134 Haugalandspakka E134 Stordalstunnelen E16 Bjørum Skaret E16 Fønhus Bagn Bjørgo, inkl. rassikring (Bergsund) E16 Omlegging forbi Voss E16 Sandvika Wøyen E16 Seltun Stuvane Håbakken E16 Wøyen Bjørum E16 Øye Borlaug Rv 359 Lannaveien Rv 36 og byregionen Grenland Rv 5 langs Kjøsnesfjorden (Hammarsgrovi Stølsneset) Rv 5 Loftesnesbrua Rv 7 Ramsrud Kjeldsbergsvingene Rv 7 Sokna Ørgenvika Andre viktige prosjekter i korridor 5 6. Oslo Trondheim med armer til Kristiansund, Ålesund og Måløy E 136 Dombås Ålesund E136 Måndalstunnelen Våge E136 Tresfjordbrua E39 Orkanger Klett (E6) E6 Alnabruterminalen E6 Dal Minnesund Skaberud E6 Jaktøya Tonstad E6 Lillehammer Ringebu E6 Nidelv bru Grilstad E6 Nidelv bru, inkl. refusjon E6 Nordre avlastningsvei, inkl. refusjon E6 Oppdal sentrum E6 Otta Vindalsliene E6 Ringebu Otta E6 Vindalsliene Korporals bru Mill. kroner 300 mill. 180 mill. 70 mill mill. 220 mill. 400 mill. 90 mill. 644 mill. 110 mill. 400 mill. 80 mill. 100 mill. 300 mill. 480 mill. 100 mill. 350 mill. 140 mill. 70 mill. 620 mill. 150 mill. 456 mill. 20 mill. 100 mill. 350 mill. 200 mill. 644 mill mill. 160 mill. 290 mill mill. 230 mill mill. 600 mill mill. 530 mill. 35 mill. 145 mill. 170 mill mill mill. 70 mill.

21 Innst. 13 S Prosjekter i Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan med bevilgning i perioden E6 Øyer Tretten Rv 15 Strynefjellstunnelane, inkl. rassikring (Grasdalen) Rv 150 Ulvensplitten Sinsen Rv 3 Kolomoen Ulsberg Rv 3 Søndre Bjorå bru Atna Rv 3 Åsta bru med tilstøtende vei Rv 4 Lygna sør Rv 70 Brunneset Øygarden Rv 70 Freifjordtunnelen, inkl. refusjon Rv 70 Oppdølstranda Rv 714 Lakseveien Andre viktige prosjekter i korridor 6 7. Trondheim Bodø med armer til Sverige E6 Brenna Brattås Lien E6 Harran Nes bru E6 Majavatn E6 Selli/Steinkjer Fauske E6 Vist Jevika Selli E6 Værnes Kvithamar Rv 80 Røvika Strømsnes Rv 80 Veipakke Salten 2, inkl. rassikring (Hopshamran) Andre viktige prosjekter i korridor 7 8. Bodø Narvik Tromsø Kirkenes med armer til Lofoten og grensene mot Sverige, Finland og Russland E10 i Vest-Lofoten E105 Storskog Hesseng E6 Bru over Rombaken, inkl. rassikring (Leirvika) E6 ferjefritt ved Tysfjord E6 Kråkmofjellet E6 Narvik sentrum E6 Nordkjosbotn Hatteng E6 Sørkjosfjellet E6 Tana bru E6 vest for Alta E8 Riksgrensen Skibotn E8 Sørbotn Laukslett Andre viktige prosjekter i korridor 8 Sum Mill. kroner 340 mill. 370 mill. 600 mill. 400 mill. 20 mill. 200 mill. 30 mill. 225 mill. 195 mill. 600 mill. 400 mill. 644 mill. 350 mill. 140 mill. 55 mill mill. 60 mill. 90 mill mill. 210 mill. 644 mill. 350 mill. 300 mill. 611 mill mill. 60 mill. 450 mill. 530 mill. 200 mill. 290 mill. 650 mill. 180 mill. 250 mill. 644 mill mill. Disse medlemmer vil derfor ta utgangspunkt i denne oversikten, og mener at tilleggsbevilgningene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 kan brukes på følgende måte:

22 22 Innst. 13 S Prosjekter i Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan med bevilgning i perioden Fylker Oslo Svinesund/Kornsjø E6 Svingenskogen Åsgård Østfold 40,2 mill. E6 Vinterbru Assurtjern Akershus 31,8 mill. Andre viktige prosjekter i korridor 1 136,4 mill. 2. Oslo Ørje/Magnor E 18 Oslo Riksgrensen/Ørje Østfold/Akershus 482,5 mill. E18 Knapstad Retvedt Østfold 63,5 mill. E18 Krosby Knapstad Østfold 148,3 mill. E18 Melleby Momarken Østfold 154,6 mill. E18 Sydhavna Oslo 19,1 mill. Rv 2 Kongsvinger Slomarka Hedmark 158,9 mill. Rv 22 Fetveien Akershus 81,8 mill. Rv 35 Hokksund Hønefoss Kløfta Oppland 706,8 mill. Andre viktige prosjekter i korridor 2 136,4 mill. 3. Oslo Grenland Kristiansand Stavanger E18 Bjørvikaprosjektet Oslo 235,1 mill. E18 Frydenhaug Eik Buskerud 21,2 mill. E18 Grimstad Arendal Aust-Agder 38,1 mill. E18 Gulli Langåker/Bommestad Sky Langangen Vestfold 403,6 mill. E18 Kopstad Gulli, inkl. refusjon Vestfold 21,2 mill. E18 Langangen Dørdal Telemark 105,9 mill. E18 Tvedestrand Arendal Aust-Agder 42,4 mill. E39 Eiganestunnelen Rogaland 84,7 mill. E39 Kristiansand Sandnes Rogaland/Vest-Agder 1 694,6 mill. E39 Stangeland Sandved, inkl. refusjon Rogaland 42,4 mill. E39 Tjensvollkrysset Rogaland 10,6 mill. E39 Vigeland Osestad Vest-Agder 78,4 mill. Rv 23 Dagslett Linnes Lier Buskerud 63,5 mill. Rv 456 Vågsbygd E39 Vest-Agder 338,9 mill. Andre viktige prosjekter i korridor 3 136,4 mill. 4. Stavanger Bergen Ålesund Trondheim E39 Førde Skei Hornindal Sogn og Fjordane 31,8 mill. E39 Hjartåberga Møre og Romsdal 95,3 mill. E39 Høgkjølen Harangen Sør-Trøndelag 21,2 mill. E39 Jektevik Sandvikvåg Hordaland 6,4 mill. E39 Knutset Høgset Møre og Romsdal 21,2 mill. E39 Kvivsvegen Sogn og Fjordane/ Møre og Romsdal 213,9 mill. E39 Lavik ferjekai Sogn og Fjordane 23,3 mill. E39 Renndalen Staurset, inkl. refusjon Møre og Romsdal/Sør- Trøndelag 46,6 mill. E39 Svegatjørn Rådal Hordaland 269,9 mill.