Engasjert! UnderUtdanning. Tema. Menneskebiblioteket: En date med fordommen din? Konferansen Engasjement koster

Transkript

1 P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning No Engasjert! Tema Menneskebiblioteket: En date med fordommen din? Konferansen 2010 Engasjement koster Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

2 5 Pedagogstudentene Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Faks: Leder Stine Christensen Holtet Nestleder Stine Hjerpbakk Arbeidsutvalget Ingeborg Løfshus Haanæs Dag Atle Lee Eksund Ida Sandholtbråten Innholdsliste Nasjonal konferanse Barn og unge som utfordrer Rock skula kast viskelæret Lærernes x-faktor 8 Under utdanning Redaktøren Elin Tegnander Ansvarlig redaktør Stine Christensen Holtet Redaksjonen Karina Solli Iversen Inga Margrethe Fagerbakke Torstein Nielsen Hole Bidragsytere Dag Atle Lee Eksund Geir Martiniussen Karl Reksten Tellefsen Beate Stavdal Riise Anne Håskoll Haugen Tips oss redps@udf.no Design bybrick Lokallagsarbeid organisasjonen sitt Waterloo Engasjement koster Jeg hadde ikke giddi om det ikke var moro Nyhet egen forsikringspakke for studenter Menneskebiblioteket: Å lære bort gode holdninger Å bli sett og bli hørt elever med glød Hva er den gode lærer? Grunnskolelærerutdanningen veien videre Hjerne det! Kjapt, godt og billig! Trykkeri Åtta.45 Tryckeri AB Opplag under utdanning

3 Tema:Engasjert! Kjære medlemmer Allmennlærerutdanningen er nå historie og grunnskolelærerutdanningen er det nye hippe innen lærerutdanning. Førskolelærerutdanningen har blitt gått i sømmene og nyutdannede skal få tilbud om veiledning. Dette viser at det er mye som skjer innenfor vårt fagområde for tiden, og det er mange viktige og spennende debatter for fremtiden. Karusellen er i konstant bevegelse, så her må man bare henge seg på. Den utvikling vi har hatt nå kan være bra for å sikre at vi får gode lærerutdanninger og et godt utdanningssystem. Det handler om vår hverdag og ikke minst vår fremtid. Nå har dere har sikkert forstått hva som er Engasjement kan kanskje høres stort og farlig ut, men det er i utgangspunktet så enkelt. poenget mitt her vårt engasjement er viktig for kvaliteten. Våre erfaringer og meninger er gull verd for å kvalitetssikre utdanningene og sikre et godt utdanningssystem i fremtid. Engasjement kan kanskje høres stort og farlig ut, men det er i utgangspunktet så enkelt. Det kan være alt fra meninger om metodebruken i undervisningen, til oppbygningen og organisering av utdanningen. Alle meninger er verdifulle fordi vi samlet sett kan si hva vi som studenter er opptatt av. En ny redaksjon er allerede godt i gang, og har satt sammen et medlemsblad med mye ulikt stoff. Tema engasjement har blitt vinklet på ulike måter, noe som får frem at engasjement kan være så mangt. Jeg håper det vil være til inspirasjon. Til slutt vil jeg oppfordre dere til å ta kontakt med lokallagsstyret på din skole eller til oss sentralt hvis du har en sak som engasjerer deg. Vi setter alltid pris på å få innspill, og kanskje du også har lyst til å være med å jobbe med en sak som engasjerer deg? Jeg kan ikke snakke dere engasjert, men jeg håper at vi som organisasjon kan være med på å utløse engasjementet. Lykke til videre med semesteret! Stine Christensen Holtet Leder av PS Hei og hopp! Det har vært et skifte i Under Utdanning siden sist. En ny redaktør og en ny redaksjon er på plass. Noe er som før, og noe er nytt. Har du møtt en person som ikke bryr seg om noe? Som ikke hever stemmen, sperrer opp øynene eller gestikulerer uansett hva som diskuteres? Om du ikke har det, så kan jeg fortelle deg at det er dørgende kjedelig. I motsatt fall så kan hva som helst være spennende så lenge det er ektefølt interesse og kunnskap bak, om det være seg jordvarme eller diesel-dyr. Husk en ting mens du leser dette nummeret; Under Utdanning er ditt talerør. De fleste har heldigvis noe de bryr seg litt ekstra om. Noe de er engasjerte over. Pedagogstudentene er en organisasjon full av mennesker som både mener, gestikulerer og engasjerer seg. Når de i tilegg bryr seg om skolepolitikk og utdanningene i dette landet, og mindre om diesel-dyr så er det hele perfekt. I dette nummeret finner du en del saker om det å være engasjert, hvor viktig og hvor givende det er. De er markert med tema så du lett kjenner de igjen. Ellers er det saker som er ment å inspirere, som fremtidig pedagog eller kanskje som menneske? Når hadde du sist en date med fordommen din? Og helt til slutt; husk en ting mens du leser dette nummeret; Under Utdanning er ditt talerør. Ikke vær redd for å sende inn bidrag! Vi kan bli dyktigere og mer reflekterte om du deler dine erfaringer, fagtekster, blogginnlegg, kåseri eller hva det måtte være. God lesing! Elin Tegnander Redaktør under utdanning

4 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) arrangerer nasjonal konferanse med tema Barn og unge som utfordrer Hvem er det som utfordrer? Hva er innagerende og utagerende adferd? Har vi et godt system som inkluderer alle barn og elever? Har barnehagen og skolen tatt over oppdragerrollen? Hvordan kan man som lærer og pedagog gripe fatt i de ulike utfordringene? Bli med og lær mer om dette! Du får muligheten til å få med deg spennende foredrag og diskutere problemstillinger med studenter fra hele landet! oktober 2010 Gratis for medlemmer av PS Mer informasjon finner du på Påmeldingsfrist til konferansen: 12.oktober 4 under utdanning

5 Rock skula kast viskelæret! Er du ein av dei som berre hermar etter det lærarar i tiår før deg har gjort? Eller er du ein av dei som set spørsmålsteikn til alt? Kanskje er du ein av dei som trur at du gjer det? Uavhengig av kvar du veljar å plassere deg sjølve oppfordrar eg deg til å setje spørsmålsteikn til alt du møter i skulen kvifor gjer me eigentleg det me gjer? Sjølv med den minste lille ting. La meg ta viskelæret som eit døme. Aller viskar, men har du nokon gong tenkt over korleis me begrunnar bruken av viskelæret pedagogisk? Ikkje? Hausten 2009 gjennomførte me, eg og praksisgruppa mi, ei undersøking omkring viskelæret og korvidt det støtter opp om elevanes læring. For å støtte elevane i matematikkfaget må ein følgje med på utviklinga deira. Dette gjer ein med vurdering undervegs, formativ vurdering og vurdering i etterkant, summativ vurdering. Me tok tak i elevanes reknebøkar og sat i gang ei veke med og ei veke utan viskelær. Resultata våre var slåande. Når elevane ikkje brukte viskelæret fant me over dobbelt så mange systematiske feil som kan hjelpe læraren med å sjå kva eleven trong å arbeidde meir med. Så da spør me er viskelæret berre eit overlevera, tilfeldig verktøy? Kva trur du? Eg undrar meg ikkje på bruken av viskelær i reikning, og seier: Kast viskelæret. Det eg undrar meg over er kor mange slike overleverte tilfeldighetar me har i skulen. Undrar du deg? Om du gjer det, så foreslår eg at du tar følgje med meg og praksisgruppa mi! Ta på deg forskarbrillane! Kvifor gjer me som me gjer? Klarar du ikkje å finne noe kvifor? Ja, så kast det ut av klasserommet! under utdanning

6 Lærernes x-faktor Tanker fra en lærerutdanner og tidligere grunnskolelærer. Av Geir Martinussen, Høgskolen i Oslo (høgskolelektor i matematikk og matematikkdidaktikk) Mange faktorer må være til stede og virke sammen for at man skal framstå som en god lærer. Det er viktig å være engasjert og å vise at man er glad i å formidle. Men engasjement og formidlingsevne er ikke nok dersom den faglige tryggheten ikke er godt nok til stede. Motsatt kan man være en kjempegod fagperson, men dersom man ikke evner å formidle, med engasjement, blir man neppe ansett som en dyktig lærer. Kanskje handler det om en slags x-faktor som mange lærere har og som vi alle bør tilstrebe! Hvordan motivere elevene? Barn har mye kunnskap når de begynner på skolen. Det er viktig å ha dette som fundament når de skal lære mer. Alt for ofte får de oppgaver som de ikke kjenner seg igjen i, spørsmål som stilles på mer eller mindre uforståelige måter. Selv om mange lærebøker er gode, bør vi kunne frigjøre oss fra lærebøkene når det trengs, og trekke stoffet inn i sammenhenger som elevene kan leve seg inn i sammen med både hverandre og oss lærere. Tilpasset undervisning. En forutsetning i Kunnskapsløftet er at undervisningen ikke bare skal tilpasses den enkelte elev, men også ta hensyn til enkeltelevenes utviklingsnivå. En vanlig skoleklasse kan ha 30 elever med svært ulik bakgrunn også faglig. Noen tilhører det laveste nivået de som har store problemer med å forstå undervisningen. Motpolene i den andre enden skjønner alt. Det intellektuelle utviklingsnivået kan variere med både tre og fire år blant elevene i en klasse. Gjennomsnittlig vil det være minst en elev i klassen som er hyperaktiv, og i tillegg vil det være noen elever som har krav på spesiell oppfølging av andre årsaker. Det sier seg selv at det er svært så utfordrende for læreren, i rolige og ryddige former, å gi elevene lovpålagt tilpasset undervisning. Dessverre er det nok slik at opplæringsloven brytes daglig også på dette området. I følge undersøkelser går nesten 20 % av elevene ut av ungdomsskolen uten å beherske en så grunnleg- 6 under utdanning

7 gende ferdighet som å lese. Svært mange elever følger daglig en undervisning som de ikke har forutsetninger for å få noe som helst faglig utbytte av. Mellom en firedel og en tredel faller ut av videregående skole. Dette forteller oss at en stor del av elevene ikke får den undervisningen de har krav på. Samtidig finnes det mange lærere som får undervisningen til å fungere tilpasset den enkelte elev. Hva kreves av en lærer for å få det til? Ikke usannsynlig er det en sammensetning av momentene vi har vært inne på; engasjement, faglig trygghet, god formidlingsevne men også evnen til å se og følge opp enkelteleven, motivere, være til stede for elevene, ta dem på alvor, ha respekt for dem. Læreres x-faktor. I en artikkel i Aftenposten 3. juni i år påpeker forskningsdirektør Torbjørn Hægeland i Statistisk sentralbyrå at i skoler som har lavest karakternivå, kunne annenhver elev fått en karakter bedre i norsk, engelsk eller matematikk. Ut fra sin forskning konkluderer han med at det er avgjørende hva læreren kan og hva læreren gjør. Han mener at noen lærere har en x-faktor som vanskelig lar seg tallfeste eller observere direkte, men som er avgjørende for hvor godt undervisningen fungerer. Jeg vil tro at momentene nevnt foran er med på å skape en slik x-faktor. Vurdering for læring. Selv om vi har planlagt et opplegg, må vi kunne justere det underveis eller endre det. Det kan en engasjert lærer med x-faktor gjøre nå elever som ellers ville risikere å bli tapere i faget. Hva slags skole får vi av x-faktor? Vi vil ha en skole som reelt sett er tilpasset elevene ikke en skole der alle elevene skal tvinges inn i de samme rammene. Vi trenger engasjerte lærere som kan jobbe for elevene for at deres interesser og behov blir ivaretatt, og som kan tilby elevene tilpassede undervisningsopplegg. Vi trenger sterke lærere som kan sette fokus både på det som er bra og på det som kan forbedres. under utdanning

8 Tema:Engasjert! Lokallagsarbeid 8 under utdanning

9 Tema:Engasjert! Det kan ofte verke komplisert og unyttig å gje sitt engasjement for ein organisasjon særskild med tanke på at dette krev både tid, krefter og ein gjør det med ei viss form for usikkerheit, fordi ein aldri er garantert noko resultat på førehand. Likevel så er ikkje dette noko annleis enn det å ta fatt på ei ambisiøs utdanning der målet er å bli ein pedagog i barnehage eller skule, og dermed vere ei av dei viktigaste brikkene for samfunnsutviklinga. Tekst: Dag Atle Lee Eksund Foto: Ida Marie Antonsen Verving av nye medlemmer på Høgskolen i Volda. Lokallagene er viktig pådrivere i arbeidet med å få flere til å bli enga sjerte studenter! Læraryrket gjev ingen garantiar for verken suksess eller høg status i det samfunnet vi ser i dag. Men skal statusen hevast for oss som skal jobbe i barnehagen eller skulen, så startar statushevinga i utdanningane og alle studentar har eit ansvar å syte for si eiga stoltheit og kvalitet i utdanningane sine. Saman så er vi også litt sterkare, og Pedagogstudentane sine ambisjonar og kapasitet står og fell på det arbeidet som vert gjort lokalt. Det manglar ikkje på utfordringar for studentar tilknyta dei ulike utdanningane våre, og vi i Pedagogstudentane har mange saker vi ynskjer å arbeide med. Dette for å hjelpe våre medlemmar med dei utfordingane dei møte, og syte for at vi tar vare på prinsippa i vår eigen organisasjon. Pedagogstudentane skal kjempe mange slag, men det viktigaste slaget er i tilknyting til lokallagsarbeida, og dette vert vårt eige Waterloo. For dei som er kjend med europeisk historie gir dette assosiasjonar til Napoleon sitt viktige slag og ikkje minst schlageren -Waterloo som ABBA vant Eurovision Songcontest med i Kva for augneblunk av desse to historiske hendingane som er viktigast får heller dei lærde strides om. Pedagogstudentane er ein veldriven organisasjon med mange ulike organ, og det arbeidet som vert gjort til dømes i arbeidsutvalet, landsstyret og dei ulike komiteane er eit resultat av dei folka, engasjementet og sakane lokallaga dyrkar fram. Kor tidkrevjande det er å engasjere seg i eit lokallag er opp til ein sjølv. Jo meir ein engasjerar seg desto meir kan eg garantere at ein vil lære om læraryrket og utdanninga si, organisatorisk arbeid, samt at det å engasjere seg i lokallagsarbeid også har ei god sosial side ved seg. Ein kan ikkje peke på nokon stereotypar av dei som ofte vel å engasjere seg i studentpolitisk arbeid, og heldigvis er dei fleste lokallag satt saman av ulike type folk. Å syte for utvikling på lokalt nivå krev at ein i lokal laget får mange ulike idear til lokallagsarbeidet, har folk som kan ta på seg oppgåver og at ein er ei gruppe som kan støtte kvarandre. Mange av dei arbeidsområda som Pedagogstudentane jobbar med nå er eit resultat av, eller er sterkt prega av, det som tidlegare har vore gjort i ulike lokallag. Av eiga røynsle så veit eg at ambisiøse lokallag med god handlekraft har ein god smitteeffekt på organisasjonen og på andre lokallag. Vi i Pedagogstudentane prøver etter beste evne å støtte oppom kvart einaste lokallag, så difor er ein aldri åleine om ein vel å engasjere seg. Lokallagsarbeidet har ikkje berre ein positiv effekt for organisasjonen, utdanninga, utdanningsinstitusjonen og yrkesprofesjonen, men også for kvar enkelt student vi ynskjer å hjelpe. Anten med spesifikk hjelp tilknyta studiet vedkommande tek, eller å syte for at vedkommande kan møte eit yrke om nokre år der han eller ho får god oppfølging. At utdanninga har vore solid nok til å møte den verkelege kvardagen og at dette gjev ei kjensle av stoltheit. Oppgåver som eit lokallag kan ta på seg er mange, og ein er alltid i eit spenn mellom det å jobbe med politiske sakar frå eiget lokallag og utdanningsinstitusjon, jobbe med saker sentralt frå Pedagogstudentane, syte for verving av medlemmar og rekruttering til eiget lokallagsstyre, samt at ein har moglegheit for å ordne til sosiale arrangement på eigen studieplass. Det er nok også på sin plass og poengtere at lærarstudentar ikkje berre er idealistar, men at vi er som folk flest. Difor så ynskjer vi som alle andre å få noko igjen for engasjement og arbeidsinnsats. Og dette er for mange ei viktig gulrot ; gjennom å engasjere seg så vert ein sjølv flinkare og utviklar seg som person i høve til organisatorisk arbeid. Det byggjer rett å slett karakter å vere med på lokallagsarbeid, for det er her det viktigaste arbeidet skjer. Utan gode lokallag kan ikkje Pedagogstudentane ta tak i dei største sakene, og som vi alle veit er vi som framtidige lærarar i barnehage og skule viktige, difor treng vi dykkar engasjement! under utdanning

10 Tema:Engasjert! Karl har feiret mang en bursdag på PS sine landsmøter. På vervetur med PS. Engasjement koster Av Karl Reksten Tellefsen Foto: Pernille Adolfsen/ Pedagogstudentene Tidligere PS er. I dag ansatt som avdelingsleder i en barnehage. Fra 2004 og frem til 2010 var jeg på alle landsmøtene til Pedagogstudentene (PS). Til sammen sju landsmøter med skole- og barnehagepolitikk fra morgen til kveld. I tillegg var det alle konferansene, landsstyremøtene, høstleirene, arbeidsutvalgsmøtene og all tiden som gikk med til å lese ymse sakspapirer. I løpet av disse årene hadde jeg mange ulike roller i organisasjonen. Først som styremedlem i lokallaget på Høgskolen i Bergen (HiB). Så som landsstyrerepresentant. Deretter ble jeg valgt som vara-arbeidsutvalgsmedlem etterfulgt av et år som medlem i arbeidsutvalget. Etter dette satt jeg som nestleder i organisasjonen, og avsluttet min karriere i PS med tre perioder i kontrollkomiteen. Og alt sammen frivillig, uten noen form for kompensasjon, bortsett fra året som nestleder på fulltid. Hva er det som driver folk til å ofre mye tid og krefter på å organisere seg i slikt arbeid? Det kan nok være mange svar på dette spørsmålet. Min motivasjon endret seg i de årene jeg var med i PS. I begynnelsen syntes jeg disse PS erne var noen rare folk. De sto på stand og delte ut drikkeflasker og kulepenner utenfor kantina. De arrangerte fagdager og faglige diskusjoner på skolen. T-skjortene (noen gråbeige, skikkelig stygge noen den gangen... Det må ha vært et offer bare å ha disse på seg. De nye svarte ser mye bedre ut) kunne man se over hele skolen i alle sammenhenger. I tillegg hadde de et kontor rett ved røykeplassen på høgskolen, så det var ikke til å unngå å treffe dem. Selv om jeg syntes noen av dem var litt rare, spesielt lederen av lokallaget på den tiden (Knut Eri Bjelland, som senere ble leder av PS, red. anm.), beundret jeg kunnskapen de hadde og pågangsmotet de viste i ulike sammenhenger. Litt tvilende ble jeg med på PS sin konferanse i Hønefoss i Betingelsen var at jeg måtte være med på minst et lokallagsmøte før jeg fikk bli med på konferansen. Jeg innrømmer at motivasjonen den gang ikke var faglig begrunnet. Jeg ville bare henge litt rundt med de kule, men fremdeles litt rare og over gjennomsnittlig nerdete når det gjaldt utdannings politikk, folka jeg hadde blitt kjent med. Og på møtet jeg var på, var det jo pizza og hygge hjemme hos en (av dem) i styret, så det var ikke noe stress. På konferansen var det som vanlig tett program på dagtid, og enda tettere på kveldene og nettene:) Jeg ble fanget. Lurt. Indoktrinert. Jeg begynte en lang og farlig ferd inn i PS. Lokallaget på HiB var godt organisert. Det var faste møtedager, av og til i alle fall. Det var et stort lokallag med mange engasjerte mennesker i styret. Styret var inndelt i ulike seksjoner etter utdanning og interessefelt. Det var førskolelærergruppe, allmennlærergruppe, fagdagsgruppe, en gruppe for GERFEC-konferansen (en årlig konferanse som handler om livssyn og etikk i skolen) og sogar en engasjementsgruppe. Det skjedde utrolig mye sosialt, og sakspapirene ble diskutert heftig før hvert møte. Vi arrangerte fagdager, sto på stand, hadde kro, og avholdt flere av de store arran- 10 under utdanning

11 Tema:Engasjert! Karl holder kurs i tale-og debatteknikk på PS sin høstleir. Landsmøtet er et årlig høydepunkt for aktive PS ere. Det har gått med utallige helger og sene kvelder som engasjert student. Tid som jeg kunne ha brukt til å studere flittig, tjent penger, eller rett og slett hatt fritid til å leve livet. I stedet valgte jeg altså å bruke tiden min til en liten organisasjon som driver med utdanningspolitikk. gementene i PS-sammenheng. Det ble skrevet brev til flere utdanningsministre og til media. Det var møter med administrasjonen på HiB (stakkars folk, de fikk gjennomgå noen ganger) og det ble avholdt julebord og sommerfester. Og hver gang noen hadde vært på møter eller konferanser møttes vi til inneboning (forsøk å skrive det engelske ordet «homecoming» på telefonen din med ordlista på) der det ble diskutert hva som hadde skjedd på arrangementet de hadde deltatt på. Men engasjementet har en pris. Det tar tid å engasjere seg. Ofte mye tid. Flere av de mest engasjerte har studiepoeng i fleng i hengefag. Hengefag var et uttrykk vi brukte på HiB, og det betyr rett og slett fag som man av en eller annen grunn ikke har fått tatt eksamen i. Det tar på å ha ansvar for alt det arrangementsmessige ved et landsstyremøte og samtidig være landsstyrerepresentant og nattevakt to netter på rad. I tillegg blir man ikke nødvendigvis mest populær av å krangle med administrasjonen gang etter gang... Hva sitter jeg selv igjen med etter nesten sju år med frivillig arbeid i en organisasjon? Det er innlysende at man møter utrolig mange dyktige mennesker fra hele landet som har samme interessefelt som en selv. Man får muligheten til å diskutere problemstillinger og finne løsninger sammen med folk som har støtt på de samme problemstillingene et annet sted. (Utrolig) mange av dem jeg har møtt i PS er i dag nære og gode venner. I tillegg lærer man mye faglig som er relevant i den jobben man skal ut i. Vet ikke helt hvor mange NOU er (Norsk Offentlig Utredning) og stortingsmeldinger jeg har lest i løpet av disse årene men det er en del. Jeg har også lært mye om politisk påvirkningsarbeid, og om hvordan man kan forsøke å påvirke beslutninger. Etter disse årene har jeg verdifull erfaring fra møtearbeid. Møtene til PS er noen av de mest effektive og velorganiserte jeg har deltatt i. Dette er nyttig når jeg skal organisere møter i barnehagen. Enten det nå er foreldremøter eller møter med personalet. Jeg har lært mye om hvordan man skal forholde seg i en møtesituasjon, og om hvordan man skal sørge for at det man blir enige om på møtet faktisk gjennomføres. Mitt inntrykk er at det ikke alltid er så god møteskikk rundt i norske barnehager og skoler. Den tryggheten jeg har fått av PS, både sosialt og faglig, vil jeg alltid ha med meg. Øving i tale- og debatteknikk har kommet meg til nytte flere ganger. Både i sammenheng med store møter, og når man skal svare for seg i jobbintervjuer og lignende. Plutselig er ikke talerstolen fullt så skummel heller ikke å måtte forsvare sin faglighet foran fire stykker som lurer på om du passer til å jobbe hos dem. Jeg kan oppsummere det jeg har fått fra PS med tre ord: Vennskap. Kunnskap. Trygghet. Til slutt vil jeg bare si: Det koster å engasjere seg, men det koster mer å la være! under utdanning

12 Tema:Engasjert! Jeg hadde ikke giddi, om det ikke var morro Tekst og foto: Elin Tegnander Sommeren har kommet til Tønsberg. Det betyr at sola skinner, gradestokken kryper mot 25 grader og byen syder av liv. Det betyr også at lokallagsstyret i PS Vestfold har fått sommerferie. De skal feire dette, og seg selv, med et siste møte og tapas på brygga. I forkant av dette møter jeg lokallagsleder Irene Nystrøm på Høgskolen i Vestfold. Hun stråler sommerfrisk mot meg i en solgul kjole. Irene Nystrøm er en engasjert lærerstudent hun er både leder av PS sitt lokallagsstyre ved HiVe og medlem av kontrollkomiteen i PS. 12 under utdanning

13 Tema:Engasjert! Ledervervet Irene er imøtekommende og pratsom. På bussen ut til skolen passer det fint å høre om litt om hvem hun egentlig er. Hun har akkurat avsluttet tredje året på Høgskolen i Vestfold og trådte inn som lokallagsleder etter valget i februar. Tidsplanen hennes, selv i ferien, er nokså stram. Hun trekker et lettelsens sukk over at det hele virker å gå som planlagt i dag. Er det tidskrevende å være engasjert?, lurer jeg på. Hun svarer nokså kontant. Ja. Det kommer stort sett av at jeg reiser så mye. Jeg ønsker å være med på så mange av de sentrale arrange mentene som mulig. Jeg får bøttevis igjen. Vennskap og opplevelser. Jeg elsker å reise! Pedagogstudentene har flere arrangementer det går an å reise på. Årlig arrangeres høstleir, konferanse og regionalt seminar, samt landstyremøter fem ganger årlig. I tillegg arrangeres Landsmøtet én gang i året. Jeg merker meg at hun syns det er tidskrevende, og føler for å følge opp spørsmålet. Tar det mye tid vekk fra studiene? Her er hun også raskt ute med svar. Nei, det gjør det ikke. Den tiden jeg bruker til PS ville jeg ikke brukt på studier. Det handler om prioritering. Målrettet i tale og i handling. Bussen er fremme og vi gir oss i vei mot høgskolebygget. I sola er det få bekymringer og lite hemmeligheter. Hvorfor ble du med i Pedagogstudentene? Irene ler mot meg. Faktisk var det på grunn av dårlig samvittighet. Søren Kure, som går i samme klasse, ville starte lokallagsstyre og bestilte inn pizza til første møte. Jeg satt i kantina da møtet skulle begynne og tenkte at jeg likså godt kunne spise litt pizza. Det var en del som kom, men ikke så mange som skulle fortsette. Da ble jeg litt sånn halvveis med, uten å engasjere meg noe særlig. Tilfeldigvis kunne jeg bli med på regionalt seminar. Etter det ble jeg veldig engasjert! Det var da det begynte for alvor. Det var noe med stemningen og folkene der. De var så dyktige! Vi diskuterte og ble kjent. En kan vel si at jeg ble engasjert av engasjementet. Hva er PS vestfold sin største bragd? Vi er et lokallagsstyre som raskt har vokst seg sterkt. Nå har vi aktive medlemmer i mange sentrale deler av organisasjonen. Jeg sitter for eksempel også i kontrollkomiteen og vi har to medlemmer i et utvalg som skal jobbe med prinsipprogrammet. Styremøtet avholdes denne gangen på Bryggen i Tønsberg. Bryggemøte Vel inne i byen er det på tide å møte de andre. De skal ha ett siste møte og planlegge høsten, før sommeravslutning senere. Den billedskjønne brygga i Tønsberg er åsted. Smil, klemmer og velrettede spøker fra sist de møttes florerer over bordet når de setter seg. Marianne Tollefsen og Søren Kure er de som har mulighet til å delta på møtet. Etter en del koseprat setter Irene det hele bestemt i gang. Praten går lett mellom dem. Ulike ideer om hvordan en best løser utfordringene med verving av nye medlemmer. De er sjenerøse med ros til hverandre. Det gir mange gode forslag og det er tydelig at de er vant til å tenke høyt sammen. Mindre gode forslag blir diskutert og forkastet. På den måten skjerper de hverandre. Stadig er de innom noe som er blitt sagt eller gjort før. Det er mye latter. Etter hvert er det latteren som dominerer og møtet sklir ut i samtale mellom gode venner. under utdanning

14 Tema:Engasjert! Lokallagstyret ved HiVe i Tønsberg benytter seg av premien de fikk da de vant PS sin vervekonkurranse: en bedre middag til hele styret. Sommerkveld Det lir mot kveld og det er på tide å begynne å feire. På grunn av PS vestfold sin formidable verveinnsats i fjor, vant de en bedre middag som de nå skal nyte sammen. Jeg skal få nyte den sammen med dem, og treffe flere av medlemmene. De samles festkledde på tapas-restauranten. Stemningen kan kalles god fra første stund det er venner som møtes for å være sammen før sommeren bringer dem hvert til sitt. Snart bugner bordet av lekre retter. Stian Westby leder an samtalen, og kanskje særlig humoren sammen med Søren Kure. Jeg stjeler oppmerksomheten hans litt. Hvorfor er du med i PS? Stian lener seg mot meg. Han er alvorlig, men glimtet i øyet er på plass. Jeg liker å diskutere skjønner du. Jeg diskuterte faktisk hele tida, og så oppdaga jeg at det fantes et sted jeg kunne diskutere uten å irritere på meg alle og enhver. De var nemlig likedan! Jeg gjengjelder smilet hans og noterer, når jeg kikker opp igjen er han blitt mer alvorlig. Det er viktig å ha et bevisst valg til vår egen fremtid, som fremtidige lærere. Nei, vent, som fremtidige pedagoger. Vi har fått oppmerksomheten fra flere rundt bordet. Det passer å gi dem alle et spørsmål. Hvis flere engasjerte seg, hva hadde skjedd da? Verdensherredømme! Kommer det lynkjapt fra flere hold. Latteren regjerer litt før de blir alvorlige igjen. Om vi var flere kunne vi få gjort mer. Delt opp oppgavene. Det kunne blitt mer festligheter og mer arbeid som ble gjort. Har dere noen råd til de som vurderer å engasjere seg? Bare gjør det! Smeller Søren ifra og nikker til meg over et glass øl. Flere snakker litt i munnen på hverandre før Marianne Tollefsen bryter igjennom og tar ordet. Det kan være mye å gjøre, men det er lite som er så givende. Jeg hadde ikke giddi, om det ikke var moro! under utdanning

15 Tema:Engasjert! under utdanning

16 Tema:Engasjert! Elevorganisasjonen er en en organisasjon for elever og lærlinger under videregående opplæring. Vil du vite mer om EO kan du finne dem på: Ingrid Liland (t.h.), tidligere leder av EO, og Elena Bogen Slydal, tidligere leder av EO Nordland (t.v.). Å bli sett og bli hørt elever med glød Tekst og foto: Karina Solli Iversen Vi tar en titt på hva to tidligere ledere i Elevorganisasjonen (EO) tenker om den norske skole og deres personlige utbytte av å være engasjerte elever. Med oss har vi tidligere leder av EO, Ingrid Liland, og tidligere leder av EO Nordland, Elena Bogen Slydal. Hva er kampsakene for deres organisasjon akkurat nå? Ingrid gir meg rask og kampklar en liste med tre punkter: 1. Læreplasser til alle 2. Skolebygg 3. Sterkere elevdemokrati Disse punktene var de nasjonale, men jeg var også spent på sats ningsområdene lokalt i Nordland. Elena listet like bastant opp følgende: 1. Skolebygg 2. Økt stipend 3. Todelt rådgivning Hva er det som er bra med den norske skole? Oi, det spørsmålet var vi ikke forberedt på!, uttrykker jentene i kor. Det var tydeligvis ikke et spørsmål de fikk så ofte. Vi syns gratisprinsippet er det beste, sier jentene. Vi er kanskje ikke helt der, men vi er på vei! Jeg synes det er flott at vi har et lovverk som sikrer elevenes rett. Vi har lik rett til opplæring og det er mange som tar utdanning, tilføyer Ingrid. Hvordan ser dere på elevaktiviteten i skolen, med tanke på engasjerte elever som tillitsvalgte og i elevråd? Ingrid svarer at det står godt til med elevaktiviteten og viser til at de en gang i året får samlet 500 elever til elevtinget. Selv leder hun et kontor med 16 stykker. Hvilket personlig utbytte har dere hatt av å være engasjerte elever? Ingrid framhever at det mest essensielle hun har med seg fra sin tid i EO er evnen til å samarbeide og evnen til å se seg selv i forhold til andre. Elena forteller at hun i gjennom sine tre år i EO har lært mye omkring debatteknikker, politiske systemer og sosiale ferdigheter. Selv har hun 700 venner på Facebook, og hun anslår at 600 av disse er venner hun har møtt gjennom EO. Minner for livet! Avslutter Elena med et smil. 16 under utdanning

17 Sebastian Johansen er hiv-positiv og har vært med som frivillig bok i Menneskebibliotek i 6 år. Å lære bort gode holdninger Tekst: Anne Håskoll-Haugen. Foto: Erlend Berge. Rasisme og diskriminering er som et såpestykke i dusjen; hver gang man forsøker å ta fatt i det, skvetter det unna. Men som lærer har du et medansvar for å lære elevene å respektere menneskeverdet. Hvordan skal man lære bort gode holdninger uten å moralisere? Jævla homo, jødepakk, mongo, pakkis og svarting. Vi vet at mange elever opplever rasisme og diskriminering på skolen. Undersøkelser viser at mange homofile, etniske minoriteter og funksjonshemmede opplever å bli frosset ut eller mobbet på andre måter. I løpet av en karriere som lærer kan man ikke unngå å komme opp i situasjoner hvor elevenes manglende respekt for det som oppleves annerledes tyter frem. Men det er vanskelig å gi elevene gode holdninger i lekse toleranse kan ikke pugges. Det vi trenger er gode, praktiske metoder hvor elevene får muligheten til å sette seg inn i andre mennesker sin situasjon. Det finnes metoder en av dem er Menneskebiblioteket. sjon. Det er svært sjeldent vi får muligheten til å sette oss ned med de som fordommene retter seg mot for å høre deres historie. Hvordan er det å komme som asylsøker til Norge? Kan en HIV-positiv jobbe som lærer? Når skjønner man at man er homofil? Blir man deprimert av å sitte i rullestol? Hva tror Bahaier på? Og hvordan er det egentlig med denne hijaben? Hvem kan vel bedre svare på disse spørsmålene enn dem selv? I et Menneskebiblioteket får elevene mulighet til å låne en levende person på samme måte som man låner en bok i biblioteket. Menneskebiblioteket formidler virkelige historier om mennesker som blir En date med fordommen din? utsatt for fordommer og blant bøkene finner du for eksempel homofile, muslimer, hiv-positive, blinde, rullestolbrukere og flyktninger. Fordommer er gjerne basert på uvitenhet, frykt for det fremmede og et ønske om å passe inn. Vi vet at media, venner, lærere og foreldre Gjennom å tilrettelegge for nysgjerrig dialog kan annerledeshet bli har stor innvirkning på hvordan elever oppfatter ulike grupper i samfunnet. Ofte baserer vi meningene våre på bruddstykker av informanoe elevene blir inspirert av, istedenfor noe de tar avstand fra. >>> under utdanning

18 1 2 Foto: Norsk Folkehjelp >>> 1. Jan Kåre forteller elevene på Helse- og sosialfag på Sogn Vgs hvordan det er å leve med Hiv-diagnose. Innsikten får de bruk for når de snart skal ut i praksis. 2. Mange elever er engasjerte i spørsmål om bruk av hijab, og Mehda forklarer elever på Oslo Handelsgym hvorfor hun har valgt å bruke hijab og hvordan negative holdninger påvirker hennes hverdag. Anne Håskoll-Haugen er sosialantropolog og jobber som rådgiver i Norsk Folkehjelp. Hun har gjennom mange år har jobbet med praktiske undervisningsmetoder for å fremme toleranse og integrering i skolen og arbeidslivet. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt på annehh@npaid.org. Hvordan arrangere et Menneskebibliotek? For å arrangere et Menneskebibliotek trenger du først og fremst gode bøker. I dag er det hovedsakelig Norsk Folkehjelp som driver aktivt med denne metoden og kan hjelpe deg med nettverk innenfor de ulike miljøene. Men bruk gjerne eget nettverk; tenk etter, så kjenner du sikkert noen som kunne egne seg for å stille opp og fortelle om hvordan livet i rullestol arter seg, hvilke utfordringer man møter, både praktiske og sosiale. Hoved-ideen til Menneskebiblioteket er dialog, det skal ikke ha form som et foredrag. Elevene deles inn i små grupper på rundt fem personer og forbereder seg med spørsmål. Det bør være minst tre boktitler, altså tre ulike kategorier av minoriteter. Aller best fungerer menneskebiblioteket i sammenheng med annen undervisning om integrering, toleranse, religioner, menneskerettigheter og lignende. Det er også viktig at elevene får bearbeidet inntrykkene de sitter igjen med, enten i en felles muntlig samtale eller som skriftlige oppgaver. Opplegget kan således fungere fint både i samfunnsfag, religion og norskundervisning. Nye perspektiver Norsk Folkehjelp har drevet med Menneskebiblioteket siden 2003 og har etter hvert opparbeidet seg lang erfaring med hvordan metoden fungerer i skolesammenheng. Vi har reist med prosjektet på skoler over hele landet og tilbakemeldingene fra elever og lærere har vært overveldende positive. Å delta på et Menneskebibliotek oppleves som nært og ekte. Det blir plutselig vanskelig å snakke nedsettende om noen når man har fått muligheten til å snakke med en som må tåle konsekvensene av fordommene og uvitenheten vår. En innsikt elevene ofte kommer frem til, er at det ikke nødvendigvis er handikappet, hudfargen eller sykdommen i seg selv som er belastende, det er hvordan andre reagerer på den som kan være tungt å leve med. Det er ikke slik at Menneskebiblioteket skal tvinge elever til å endre holdninger, det vi ønsker er å gi dem et bredere erfaringsgrunnlag å basere meningene sine på. Eller som en elev i 8. klasse på Groruddalen skole utbrøt etter å ha lånt en ung mann i rullestol: Jeg har endret helt, helt sånn Hva heter det, perspektiv på ting! Og det er nettopp det Menneskebiblioteket på sitt beste kan bidra til, gi elevene en erfaring som man vanskelig kan lese seg til i en pensumbok. Om holdninger i læreplanen Læreplanen er helt tydelig på at elevene i den norske skolen ikke bare skal få teoretisk kunnskap: Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle er unike: enhver kan komme videre i sin egen vokster, og individuell egenart gjør samfunnet rikt og mangfoldig. [ ] Synet på menneskets likeverd og verdighet er en spore til stadig på nytt å sikre og utvide friheten til å tro, tenke, tale og handle uten skille etter kjønn, funksjonsevne, rase, religion, nasjon eller posisjon. Dette grunnsyn er en varig kilde til endring av samfunnet for å bedre menneskenes kår. Nye regler i Opplæringsloven (kapittel 9a) presiserer lærernes plikt til å gripe inn mot alle former for mobbing og mot utslag av vold, rasisme eller diskriminering på skolen. Å være gode forbilder for elevene og vise at man ikke tolererer diskriminering og rasisme er derfor en viktig side ved lærerjobben. Oslo Handelsgym i front Gjennom skoleåret 2009/2010 har Norsk Folkehjelp samarbeidet med Oslo Handelsgym om å sette fokus på holdninger og integrering på skolen. Ulike metoder har vært prøvd ut, blant annet har det blitt arrangert tre store Menneskebibliotek hvor til sammen 300 elever har deltatt. Elevene har fått delta på et todagers kurs satt sammen av praktiske øvelser og hele 1. klasse har vært med på et undervisningsopplegg med fordommer og flyktninger som tema. Elevene har på eget initiativ opprettet et Integreringsråd som jobber for å fremme integrering og styrke samholdet blant elevene på skolen. Rådet jobber nå med å erklære skolen for Rasismefri Sone, et konsept Norsk Folkehjelp har utviklet for næringslivet, men som nå også tilbys og tilpasses skoler. Samarbeidet har kommet i stand gjennom entusiastiske lærere som så et behov for å jobbe for et bedre skolemiljø og samtidig utfordre elevene på deres holdninger. Metodene settes i sammenheng med mål i læreplanen og sammen jobber vi for å få Menneskebiblioteket inn på pensum. 18 under utdanning

19 Nyhet egen forsikringspakke Tekst: Miriam Sommerseth for studenter! Som student kan man verken stole på foreldre eller englevakt fra oven om ulykken skulle være ute. Pedagog studentene, Utdanningsforbundet og Tryg Forsikring lanserer nå en egen forsikringspakke som er spesielt til passet behovene man har som student. Utdanningsforbundets studentforsikring inneholder derfor en del ekstra dekninger, som man ikke får i ordinære forsikringer. Den består av innbo, reise ulykkes- og uføreforsikring, og er rimeligere enn om man skulle kjøpt de samme forsikringene hver for seg. I tillegg får man en del ekstra dekninger, som man ikke får i ordinære forsikringer. Et eksempel på dette er en redusert egenandel ved tyveri eller plutselig skade på småelektronikk (som for eksempel PC, mobiltelefon, ipod, etc.) Studentpakken koster kr. 1296,- per år, og kan kun kjøpes som en pakkeløsning. Har du derimot andre behov enn innholdet i pakken, kan du fortsatt velge Utdanningsforbundets ordinære produkter. Utdanningsforbundets forsikringer er i utgangspunktet svært prisgunstige, og har ofte bedre vilkår enn hva man kan få hos andre aktører. Ønsker du å bestille forsikringen, send sms: udf 223 til 2080, ring oss på tlf eller send en mail til forsikring@udf.no NB. for å kunne bestille forsikringen må man være registrert som medlem av Pedagogstudentene. Forsikringspakken inneholder: Innboforsikring Forsikringssum kr ,- Egenandel kr. 2000,- Spesielt for studentpakken: Redusert egenandel ved tyveri eller plutselig skade på småelektronikk (PC, mobiltelefon, ipod etc) kr. 1500,- Reiseforsikring for en person Gjelder hele døgnet, i hele verden, med unntak av i hjemmet og på arbeid/studiested. Dekker reiser med inntil 90 dagers varighet. Ingen egenandel. Spesielt for studentpakken: Det utbetales kr ,- ved sykdom eller ulykke som medfører studieavbrudd i minst 60 dager. Dekker hjemtransport fra studiested i Norden ved alvorlig sykdom i nærmeste familie. Ulykkesforsikring Forsikringssum ,- Dekker invaliditet etter en ulykke, samt behandlingsutgifter. Spesielt for studentpakken: Gir utbetaling på kr. 5000,- ved bruddskade. (ben, arm skulder, hodebrudd). Uføreforsikring Dekker 5 G* ved minst 50 % varig arbeidsuførhet. Spesielt for studentpakken: Det kreves ingen helseerklæring for å kjøpe forsikringen. *: «G» er en forkortelse som står for grunnbeløpet i folketrygden. Trygdesystemet i Norge er bygget opp omkring et regulerbart grunnbeløp, som benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden. Grunnbeløpet justeres som regel en gang i året, og er pr. 1. mai 2010 kr De som har enkeltforsikringer i Utdanningsforbundet fra før, kan enkelt overføre disse til pakkeløsningen. Dette må skje fra hovedforfall Ønsker du å kjøpe Utdanningsforbundets studentforsikring, kan du kontakte oss på forsikring@utdanningsforbundet.no, eller tlf Du kan lese mer om forsikringen på under utdanning

20 Hva er den gode lærer? Harald Ødegaard og Gry Anita R. Bjelland fra nrks tv-serie klasse 10B. Tekst og foto: Karina Solli Iversen Ved Høgskolen i Nesna satses det på å implementere kreative og varierte arbeidsformer i alle fag. Innenfor høgskolens vegger befinner det seg et sterkt faglig miljø innen de estetiske fagene og skolen har etter hvert utviklet bred erfaring med bruk av kreative læringsformer som arbeidsform. I den forbindelse ble det avholdt en konferanse om kreative læringsformer i skole og utdanning ved Høgskolen i Nesna våren Konferansen bar navnet: Hva er den gode lærer? Ut fra denne overskriften ble skolen og lærerollen i spenningsfeltet mellom kunnskapskrav, dannelse og innovasjon satt fokus på. Hva er den gode lærer? Bård Vegard Solhjell, tidligere kunnskapsminister og nåværende stortingsrepresentant uttrykte i sitt innlegg at en god lærer måtte ha følgende: Hode Ryggrad Hjerte I kroppsdelen hode la han fagkunnskaper, i ryggraden ledelse og i hjertet la han evnen til å se hver enkelt elev. Videre diskuterte han hvorvidt en kan lære seg å 20 under utdanning