Innhold 1. Migrasjon Asylsøkere og papirløse i Norge Opphold på asylmottak Rettssikkerhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold 1. Migrasjon... 1 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge... 1 1.1.1 Opphold på asylmottak... 1 1.1.2 Rettssikkerhet... 1 1.1."

Transkript

1 Politisk Plattform

2 Innhold 1. Migrasjon Asylsøkere og papirløse i Norge Opphold på asylmottak Rettssikkerhet Enslige mindreårige asylsøkere Retur Papirløse migranter Internering og lukkede mottak Årsaker til flukt og sårbarhet under flukten Norge, Schengen og Europa Menneskehandel Klima og Flukt Ung helse Ensomhet og utenforskap Diskriminering og ekskludering av minoriteter Selvmord Seksualitet, holdninger og seksuelt overførbare infeksjoner Kampen mot seksuelle overgrep Helhetlig seksualundervisning på skolen Tilgjengelige helsetilbud Hiv og aids Regler i krig Menneskelig lidelse som følge av krig og konflikt Økt respekt for krigens regler Humanitært handlingsrom Styrket opplæring i krigens regler Private kontraktører Barnesoldater Våpen Seksualisert vold som våpen i krig Klasebomber Forbud mot atomvåpen Bedre kontroll med håndvåpen Antipersonellminer og kjemiske våpen Ny krigføring... 11

3 Våpenhandel Unge og medvirkning Rett til å be om hjelp... 12

4 Innledning Dette dokumentet er en samling av Røde Kors Ungdoms politiske mål, krav og holdninger. Røde Kors Ungdom velger ikke side basert på religiøs, ideologisk eller partipolitisk overbevisning. Røde Kors Ungdom er en nøytral humanitær organisasjon og Norges Røde Kors ungdomsorganisasjon og underlagt Røde Kors-bevegelsens prinsipper. Mennesker får hjelp av Røde Kors uavhengig av hvem de er, hvor de kommer fra og hva de tror på. Røde Kors Ungdom baserer alle sine krav og mål på humanitære behov og skal ved å være en stemme for sårbare grupper, arbeide samlet for å oppnå endring i samfunnet rundt oss i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Grunnlaget for våre krav er forankret i våre erfaringer gjennom aktivitet, faglig kunnskap, menneskerettighetene, internasjonal humanitær rett og internasjonalt anerkjente konvensjoner og bestemmelser. 1. Migrasjon 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge Opphold på asylmottak Barn og unge som søker asyl er i en spesielt sårbar livssituasjon, og er derfor spesielt beskyttet i norsk og internasjonalt lovverk. Barnekonvensjonen pålegger norske myndigheter å ta hensyn til barnets beste i alle saker som berører barn. Barnekonvensjonens artikkel 31 sier at barn har rett til lek, hvile og fritid. Barn og unge som lever på asylmottak må sikres et godt tilbud om sosiale aktiviteter og bli ivaretatt på lik linje med andre barn. For å redusere usikkerhet og ustabilitet, er det viktig å gjøre ventetiden i asylmottak og ventetid før bosetting i norsk kommune så kort og god som mulig. - Den norske stat sikrer at barn og unge som bor på asylmottak får sin rett til lek, hvile og fritid ivaretatt. - Den norske stat prioriterer asylsaker som omfatter barn, og sørger for en kortest mulig behandlingstid. - Norske myndigheter sørger for at asylmottak som mottar barn og unge er spesielt tilrettelagt for dette gjennom blant annet god personaltetthet og nødvendig kompetanse blant de ansatte. - Norske myndigheter sikrer at alle forsvinninger fra mottak blir etterforsket og at forebyggende opplysningsarbeid blant beboerne gjennomføres. - Den norske stat og kommuner sikrer en rask bosetting av barn som kommer alene og familier med barn som har fått oppholdstillatelse i Norge. - Norske myndigheter sikrer at alle asylbarn får tilbud om gratis barnehageplass Rettssikkerhet Asylsøkere i Norge er i en utsatt posisjon. Når en person søker asyl er det viktig med en rettssikker prosess der søknaden blir grundig behandlet. - Norske myndigheter sikrer at barn blir hørt og får tilrettelagt informasjon både i behandling av asylsaker og ved en eventuell klage på vedtak i asylsaker. - Den norske stat spesifiserer hva som menes med «barnets beste» og «innvandringsregulerende hensyn», og hvordan disse skal veies opp mot hverandre.

5 Norske myndigheter skal i asylsaker la hensynet til barnets beste gå foran innvandringsregulerende hensyn og vise hvordan man har vurdert barnets beste i vedtaket. - Den norske stat sikrer at asylsøkere møter beslutningstagerne personlig, både for å sikre god informasjonsinnhenting og en best mulig troverdighetsvurdering. - Norske myndigheter innfører en topartsprosess i behandlingen av klagesaker. - Norske myndigheter gir personer med fysiske eller psykiske skader etter tortur kvalifisert bistand til å dokumentere disse. - Norske myndigheter utarbeider konkrete standarder, med innspill fra relevante fagmiljøer, for vurdering av troverdighet i UDI og UNE. - Norske myndigheter sørger for at ansatte i asylmottak skal ha taushetsplikt ovenfor utlendingsmyndigheter Enslige mindreårige asylsøkere Barn og unge som kommer alene til Norge og søker om beskyttelse kommer i all hovedsak fra land preget av krig, konflikt og diktatur. Barn og unge asylsøkere som reiser alene er spesielt sårbare og det er viktig å ta vare på disse barna og ungdommene gjennom ekstra oppfølging. En liten andel av de som søker om asyl i Norge får livene satt på vent til de fyller 18 år, hvorpå norske myndigheter forventer at de returnerer til sine opprinnelsesland. - Den norske stat implementerer hele barnevernsreformen, og overfører omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet. - Norske myndigheter utarbeider krav til bemanningstetthet og barnefaglig kompetanse i asylmottak med enslige mindreårige beboere. - Den norske stat avvikler ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere. - Den norske stat unntar enslige mindreårige fra Dublin-forordningen. - Norske myndigheter skal kun bruke aldersundersøkelser som er basert på metoder med bred oppslutning i de relevante fagmiljøene slik at vi får en sikker vurdering av alder. - Norske myndigheter prioriterer enslige mindreårige asylsøkere ved bosetting i norske kommuner, slik at man når målet om bosetting innen 3 måneder Retur Staten har et ansvar for mennesker som returneres særlig når retursakene involverer barn. For å minimere de humanitære lidelsene må mennesker som ikke har krav på beskyttelse returneres på en så human måte som mulig. Røde Kors Ungdom krever at: - Den norske stat følger FNs anbefalinger om hvilke områder det er trygt å sende mennesker tilbake til. - Den norske stat ikke bruker Dublin -regelverket til å returnere mennesker til europeiske land der menneskerettighetene ikke følges. - Norske myndigheter innfører oppfølgingsplikt i situasjoner hvor de mottar informasjon om at en asylsøker kan ha blitt utsatt for forfølgelse ved retur til hjemlandet. - Den norske stat sikrer at ved retur av enslige mindreårige asylsøkere blir barnet

6 returnert til familie eller et annet tilfredsstillende omsorgsapparat Papirløse migranter Papirløse migranter er mennesker som oppholder seg i Norge uten oppholdstillatelse, også kalt irregulære migranter. Alle mennesker har rettigheter, og Norge har et ansvar for at alle på norsk jord får disse ivaretatt. Dette gjelder også papirløse. - Den norske stat ivaretar papirløse migranters grunnleggende rettigheter, som rett til mat, tak over hodet og nødvendig helsehjelp. - Den norske stat og kommuner sørger for at barn av papirløse migranter får ivaretatt sin rett til utdanning og helsehjelp etter Barnekonvensjonen. - Norske myndigheter sikrer at ansatte som kommer i kontakt med papirløse migranter kjenner til deres rettigheter og vet hvordan de på best mulig måte kan ivareta disse - Den norske stat foretar en ny, individuell og forsvarlig vurdering av de saker som berører lengeværende mindreårige barn, og legger vekt på hensynet til barnets beste i disse vurderingene Internering og lukkede mottak I følge menneskerettighetskonvensjoner, som Norge har forpliktet seg til, kan internering bare finne sted hvis det er nødvendig, proporsjonalt og rimelig. Hver internering må derfor vurderes individuelt på bakgrunn av disse reglene. En fluktsituasjon gjør det ofte nødvendig for en asylsøker å reise ved hjelp av smuglere, enten uten dokumenter eller med falskt pass. Røde Kors Ungdom krever at: - Den norske stat sikrer at asylsøkere i Norge har gode levekår mens de bor i asylmottak. En ordning hvor asylsøkere interneres i lukkede mottak sikrer ikke gode levekår. - Den norske stat forbyr internering av barn som søker asyl. - Norge innfører en lovbestemmelse om at asylsøkere ikke skal kunne interneres som straff for irregulær innreise eller såkalt «antatt grunnløs asylsøknad». 1.2 Årsaker til flukt og sårbarhet under flukten Norge, Schengen og Europa Daglig risikerer et økende antall mennesker livet når de blir tvunget på flukt for å komme i sikkerhet. De flykter fra krig, konflikt og fattigdom. Alene eller sammen med sine nærmeste legger de ut på sin farligste reise. De som overlever står fullstendig på bar bakke, og trenger all hjelp de kan få. Istedenfor hjelp blir mange møtt piggtråd, murer og batonger. Både fluktrutene og asylsystemet flyktninger møter i Europa blir stadig verre. Det er et økende behov for å møte flyktninger med medmenneskelighet istedenfor frykt. Røde Kors Ungdom krever at: - Schengenlandene verner om retten til å søke asyl. - Schengenlandene endrer ansvarfordeling blant asylsøkere innad i Europa. - Schengenlandene oppretter et mer humanitært asylsystem. - Norge ikke returnerer asylsøkere under Dublin forordningen tilbake til land hvor de blir behandlet inhumant.

7 Menneskehandel Menneskehandel er en form for illegal økonomi, og omfatter tvangsprostitusjon, tvangsarbeid og organhandel. Kunnskap om problematikken er avgjørende i kampen for å bekjempe fenomenet, slik at ikke flere lures inn i menneskehandel eller kjøper varer og tjenester fra ofrene. Røde Kors Ungdom krever at: - Den norske stat får på plass tiltak som øker kunnskap om menneskehandel, som omfatter både tvangsprostitusjon, tvangsarbeid og organhandel - Alle ansatte ved norske offentlige institusjoner som kan komme i kontakt med mennesker utsatt for menneskehandel, får opplæring i å identifisere personer som kan være et offer, og ha god kunnskap om ofrenes rettigheter deriblant kunnskap om refleksjonsperioden. - Den norske stat, gjennom Justis- og beredskapsdepartementet, må sørge for beskyttelse og et godt hjelpetilbud for ofre for menneskehandel. Kvinner er særlig utsatt, men den norske stat må også fokusere særlig på problematikken knyttet til barn og menn. - Kommuner må opprette egne lavterskeltilbud hvor mulige mindreårige ofre for menneskehandel kan henvende seg for å få hjelp. - Kommuner må sikre at barnevernstjenesten lokalt har tilstrekkelig med ressurser til å følge opp bekymringsmeldinger som gjelder mulige mindreårige ofre for menneskehandel. - Den norske stat må prioritere å styrke etterforskning av menneskehandel i tett samarbeid med kommunene i Norge Klima og Flukt Klimaendringene og naturkatastrofer kan føre til at mennesker må flykte. På bakgrunn av dette må målet være en bærekraftig utvikling som innebærer reduksjon av klimagassutslipp og sikring av et solid livsgrunnlag for folk der de bor. Lokalsamfunns sårbarhet mot klimaendringer må reduseres gjennom økt kapasitetsbygging og motstandsdyktighet. De som drives på flukt må få bedre beskyttelse, både de som blir fordrevet internt i landet sitt, men også de som må dra til et annet land. - Stater gjennom internasjonal bistand bidrar til å redusere lokalsamfunns sårbarhet for klimaendringene. - Stater sikrer beskyttelse av internt fordrevne gjennom å implementere FNs anbefalinger i nasjonale lovverk, og øker den internasjonale bistanden rettet mot disse menneskene. - Stater gir beskyttelse til mennesker som blir fordrevet utover sin egen landegrense på grunn av plutselige naturkatastrofer. - Den norske stat åpner for å vurdere mennesker som er fordrevet grunnet naturkatastrofer og som ikke kan returneres, for beskyttelse i Norge. - Stater øker den humanitære bistanden til plutselige naturkatastrofer, og sikrer behovsrettede finansieringssystemer. - Verdens land reduserer sine klimagassutslipp slik at vi når målene anbefalt av FNs klimapanel.

8 Ung helse 2.1 Ensomhet og utenforskap Ungdom er gruppen som i størst grad føler seg plaget av ensomhet i Norge i dag. Forebygging av ensomhet og utenforskap må skje gjennom større åpenhet om temaene for å styrke den enkeltes mulighet til å endre sin egen livssituasjon. Vi erfarer at kompetent rådgivning for ungdom på ungdommens egne premisser ikke er godt nok utbygd i Norge. Det at ungdom står utenfor sosialt miljø, arbeidsliv, utdanning og politisk deltakelse er en utfordring. Røde Kors Ungdom arbeider for inkludering uansett etnisitet, religion, kjønn, seksuell orientering, alder, funksjonsevne, helse og livssyn, gjennom å skape møteplasser for all ungdom. - Kommuner og fylkeskommuner styrker ungdommenes helsetilbud og øker den sosiale kompetansen og fokuset på temaene ensomhet, mobbing og sosial ekskludering i skolen. - Mobbing tas på alvor i alle skoler og tilstrekkelige ressurser må brukes på den enkelte skole slik at mobbesaker kan løses der de forekommer. - Kommuner og fylkeskommuner sørger for et tilgjengelig rådgivningstilbud med kvalifiserte rådgivere på den enkelte skole. - Kommuner har tilbud om tilgjengelige sosiale møteplasser med aktiviteter gjennom hele året, også i ferier og høytider. - Kommuner tar ansvar for formidling av informasjon til ungdom om sosiale tilbud i nærmiljøet - Organisasjoner tar et større ansvar for å fremme inkludering av ungdom med ulik bakgrunn i alle organisasjonsledd. - Stat og kommune må sikre variert kompetanse i rådgivningstilbud for ungdom, som gir ungdom muligheten til å ta informerte valg om sin egen fremtid. - Norske myndigheter må lovfeste ungdommers tilgang på ungdomsklubber og møteplasser i deres fritid. - Ungdom- og videregående skoler ansetter kvalifiserte miljøarbeidere for å ivareta et godt psykososialt læringsmiljø. 2.2 Diskriminering og ekskludering av minoriteter Hatytringer mot minoriteter øker i Norge. Norge har fått skarp kritikk fra FN på manglende tiltak mot hatkriminalitet og rasisme rettet mot minoriteter. Røde Kors ungdom krever derfor at: - Kommuner og fylkeskommuner styrker fokus i skolen og er tydelige på konsekvenser knyttet til diskriminering og ekskludering av minoriteter i det offentlige og private rom. - Ekskludering og hatytringer i alle former bør være en del av agendaen til lærere slik at de er forberedt på å håndtere slike saker hvis det oppstår. - Det skal være et tydelig tilbud for avlastning og rådgivning for unge som opplever dette på skole eller arbeidsplass. - Norske myndigheter må opptre eksemplarisk for det norske samfunn i deres behandling av ulike grupper og mennesker i det norske samfunn. - Norske myndigheter bør møte standeren satt av FNs rasediskrimineringskomite

9 Selvmord Årsakene til selvmord og selvmordsforsøk er sammensatte, derfor trenger vi forebygging på flere områder samtidig. I Norge er selvmord den vanligste dødsårsaken blant unge fra 15 til 30 år. Tilhørighet i et sosialt nettverk står sentralt i selvmordsforebygging. Vi kan alle gi sosial støtte til sårbare personer og sammen bidra til å styrke god psykisk helse blant unge. - Organisasjoner for ungdom utvider tilbud om sosiale, inkluderende møteplasser på ungdommens premisser, og hever kompetansen til ledere, ansatte og frivillige om selvmordsforebygging. - Staten, fylkeskommunene og kommunene styrker samspillet mellom sykehus og kommunehelsetjeneste om psykologisk førstehjelp og oppfølging av unge personer som har forsøkt å ta sitt eget liv. - Den norske stat øker tilskudd til ansettelse av psykologer, helsesøstre, og sosionomer i kommunal helsestasjon- og skolehelsetjeneste for å satse på forebygging, tidlig intervensjon og forhindring av frafall i videregående opplæring. - Norske kommuner prioriterer å bruke tilskudd til styrking av forebyggende og helsefremmende psykisk helsearbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten. - Utenriksdepartementet og internasjonale interesse- og rettighetsorganisasjoner i Norge styrker utdanningstilbud om psykiske lidelser og antidiskriminering for helsepersonell og befolkning i lavinntektsland. - Norske kommuner styrker tilbudet for etterlatte av selvmord. 2.3 Seksualitet, holdninger og seksuelt overførbare infeksjoner Unge må tas med i beslutningene Ungdom er særlig sårbare for seksuelle krenkelser, tvang og enkelte seksuelt overførbare infeksjoner, som klamydia. For å kunne motarbeide seksuelle overgrep og spredning av alle typer seksuelt overførbare infeksjoner, må ungdom bli inkludert, hørt og tatt på alvor i myndighetenes arbeid med seksuell helse. - Kommuner, fylkeskommuner, den norske stat og organisasjoner tar ansvar for å inkludere ungdom der beslutninger som angår unges seksuelle helse tas Kampen mot seksuelle overgrep Seksuelle overgrep kan defineres som enhver seksuell handling som offeret ikke har samtykket i, eller har blitt presset eller manipulert til å ta del i. Opp mot 20 prosent av den kvinnelige befolkningen, og mellom 5 10 prosent av den mannlige, har vært utsatt for seksuelle overgrep fylte 18 år. Sannsynligheten for høye mørketall er stor. Røde Kors Ungdom krever derfor: - Norske myndigheter endrer definisjonen av voldtekt i norsk lov til å møte den internasjonale rettighetsstandarden. Per dags dato definerer kun norsk lov voldtekt som seksuell omgang med ved bruk av vold eller truende adferd, ikke ved manglende samtykke. - Norske myndigheter jobber for kortere behandlingstid i voldtektssaker og økt prioritet hos politi og rettsvesen. - Norske myndigheter skal sikre kompetanseøkning og sensitivisering av politi og rettsvesen gjennom holdnings-skapende arbeid for å redusere omfanget av

10 stigmatiserende og beskyldende spørsmål overfor den utsatte for å øke sannsynligheten for å anmelde seksuelle overgrep. - Norske myndigheter jobber for å redusere tabu og stigmatisering rundt seksuelle overgrep for å redusere terskelen for å anmelde hendelsen. - Norske myndigheter legger til rette for bedre ettervern for voldsutsatte gjennom lovfesting av overgrepsmottak. - Fylkeskommunene legger til rette flere krisesentre og økte ressurser til de krisesentrene som eksisterer i dag. - Alle kommuner etablerer en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. - Norske myndigheter sikrer en helhetlig og normkritisk seksualundervisning i skolen, der samtykke, kjønn, respekt for hverandres grenser, verdier og holdninger tematiseres Helhetlig seksualundervisning på skolen Seksualundervisningen i norsk skole er fragmentert og mangelfull. Seksualitet skal være en positiv ressurs i en ung persons liv. Unge må tidlig gis et språk for seksualitet, en forståelse av hva sex er, lyst, hva man kan gjøre og ikke skal gjøre. Å kunne kjenne igjen og prate om sex, og hva du har lyst til, ikke vil være med på, hvordan du føler det, og hva du tenker, henger sammen med en sunn seksuell utvikling. Ungdom trenger å lære om og reflektere over seksualitet og roller, forventninger, holdninger og handlingsmuligheter. Skolen har ansvaret for å gi elever en helhetlig seksualundervisning. - Den norske stat, fylkeskommunen og kommunene må sikre en utvidet seksualundervisning som starter tidligere i grunnskolen og fortsetter inn i den videregående opplæringen. - Den norske stat sikrer at kunnskap og kompetanse om seksualitet og seksuell utvikling gis til studenter i lærerutdanningen, slik at lærere blir i stand til å undervise på en trygg, objektiv og inkluderende måte. - Offentlige læresteder videreutvikler tilbud om etterutdanning i seksualundervisning og sexologi for lærere. - Seksualundervisningen er normkritisk med tanke på både kjønnsroller og identitet Tilgjengelige helsetilbud Helsetilbudet for ungdom er varierende i kvalitet og tilgjengelighet. Flere steder opplever ungdom at helsestasjon- og skolehelsetjenesten ikke er tilgjengelig når de trenger det. Skolehelsetjenesten er ofte presset på tid, og får ikke alltid tatt den viktige samtalen med den enkelte ungdom eller drevet forebyggende og helsefremmende arbeid i klasserommet. Ressursene til skolehelse- og helsestasjonstjenester blir for ofte gjenstand for budsjettkutt, samtidig øker andelen unge som sliter med psykiske helseplager. - Kommuner prioriterer et godt helsestasjonstilbud for ungdom, med utvidet tilgjengelighet og åpningstider tilpasset brukernes behov. - Kommuner sikrer informasjon om og tilgang til gratis prevensjon, testing og behandling for alle seksuelt overførbare infeksjoner på helsestasjoner for ungdom. - Kommuner sikrer at alle grunnskoler og videregående skoler har en skolehelsetjeneste som har bedre kapasitet, tilgjengelighet og kompetanse til å drive forebyggende, helsefremmende og rådgivende virksomhet.

11 Hiv og aids Fremskritt i medisinsk forskning, bedre behandlingsdekning og testtilbud til tross er hiv fortsatt et omfattende helseproblem på verdensbasis. Globalt lever over 33 millioner mennesker med hiv, og antallet personer som lever med hiv i Norge fortsetter å øke og har oversteget 5000 personer. Behovet for kunnskapsheving om hiv i den generelle befolkning er stort. Ungdom må ha økt kunnskap om forekomst, smitteveier, risikoatferd, forebygging og prevensjon, rettigheter, og livskvalitet hos personer som lever med hiv. Holdningsskapende arbeid for større åpenhet og mot diskriminering er et sentralt innsatsområde i kampen mot hiv i Norge og internasjonalt. - Den norske stat og interesse- og rettighetsorganisasjoner formidler helhetlig kunnskap til helsepersonell om å leve med hiv, for å motvirke fordommer i helsevesenet. - Den norske stat støtter og følger UNAIDS anbefalinger om kriminalisering av smitteoverføring, slik at personer som lever med hiv ikke kriminaliseres, verken nasjonalt eller internasjonalt. - Den norske stat og interesse- og rettighetsorganisasjoner tar ansvar for at befolkningen i Norge får økt kunnskap om alle aspekter av å leve med hiv. 3. Regler i krig 3.1 Menneskelig lidelse som følge av krig og konflikt Økt respekt for krigens regler Internasjonal humanitær rett skal begrense de menneskelige lidelsene i krig og konflikt gjennom å beskytte stridende og sivile som ikke deltar direkte i fiendtlighetene og begrense metoder og midler brukt i krigen. - Den norske stat alltid fordømmer brudd på krigens regler, uavhengig av hvem som bryter dem, og samtidig oppfordrer andre lands regjeringer til å gjøre det samme. - Den norske stat utøver et sterkere press på det internasjonale samfunnet for å sikre at aktører som begår brudd på krigens regler og forbrytelse mot menneskeheten blir etterforsket og straffeforfulgt Ivaretakelse av de uskyldige ofrene i krig og konflikt Lokalbefolkningene i konfliktområder opplever ikke bare skader og tap av liv, i tillegg preges hverdagen av svekkede helsetilbud, fravær av medisiner, ødelagte vannforsyninger, manglende infrastruktur, redusert sikkerhet og økt arbeidsledighet. Dette fører igjen til fattigdom, underernæring og store helseproblemer der de er. Av de som flykter oppholder de seg i konfliktområder og i nabolandene. Av de som kommer til Norge lever mange passive og isolerte liv samtidig som de sliter med psykiske lidelser etter traumatiske opplevelser. - Norske myndigheter hjelper sivilbefolkningen, de uskyldige ofrene, i krig og konflikt der de er og ivaretar deres rett til å søke asyl og leve verdige liv i norske lokalsamfunn.

12 Humanitært handlingsrom Hjelpearbeidere og medisinsk personell blir utsatt for målrettede angrep idet de forsøker å hjelpe andre, noe som er i strid med de mest fundamentale prinsippene i internasjonal humanitærrett. - Den norske stat jobber for et tydeligere skille mellom rollene til militære, humanitære og andre aktører som arbeider i konfliktsoner. Den norske stat må gjennom sitt internasjonale arbeid oppfordre andre stater til å gjøre det samme. - Den norske stat jobber for at alt medisinsk personell og utstyr som deltar i væpnet konflikt får den nødvendige beskyttelsen de har krav på gjennom korrekt bruk av emblemer. - Den norske stat jobber for å styrke det internasjonale regelverket med mål om å sikre humanitær tilgang i situasjoner som er preget av ekstrem vold, men som ikke går under definisjonen av væpnet konflikt. - Stater eller krigførende parter sørger for at humanitære organisasjoner har mulighet til å nå frem til de som trenger hjelp og assistanse Styrket opplæring i krigens regler Selv om Genèvekonvensjonene virker fjernt fra mange nordmenns virkelighet, er det viktig at alle har kunnskap om krigens regler. Bare da kan man protestere når man ser de bli brutt. I tillegg må norske soldater, både vernepliktige og vervede, ha grundig kjennskap til krigens regler. - Den norske stat inkluderer Internasjonal Humanitær Rett i læreplanen for ungdomsskolen og videregående skole. - Den norske stat utvider opplæringstilbudet i regler i krig på universitets- og høyskolenivå. - Den norske stat kvalitetssikrer utdanningen av militært personell og tar ansvar for at soldater i førstegangstjeneste og i annen militær utdanning har tilstrekkelig kunnskap om krigens regler Private kontraktører De senere årene har det vært en kraftig økning i bruken av private kontraktører i væpnet konflikt, blant annet leiesoldater. Rekruttering, bruk, finansiering og trening av leiesoldater i væpnede konflikter må bli straffbart. Krigshandlinger skal bare kunne utføres av partenes væpnede styrker. - Den norske stat vedtar en bestemmelse i norsk lov som begrenser oppgavene private kontraktører kan utføre, herunder forbud mot deltakelse i direkte kamphandlinger i tråd med Genèvekonvensjonene. Norge må øve et internasjonalt press for å få andre land til å gjøre det samme. - Den norske stat ratifiserer FNs Leiesoldatkonvensjon av 4. desember 1989, og jobber for en bredere folkerettslig definisjon av leiesoldater Barnesoldater Det finnes flere hundre tusen personer under 18 år som på en eller annen måte er i tjeneste i væpnede styrker eller grupper i dag. Personer under 18 år skal uansett situasjon bli ansett som

13 sivile og skal i så liten grad som mulig måtte bringe deres barndom i krigens og voldens tjeneste. Alle personer under 18 år som har vært deltakende i væpnede styrker eller grupper har behov for individuell oppfølging i rehabilitering og re-integreringsprosessen. Handlinger begått av personer under 18 år som deltagere i væpnede styrker eller grupper, skal ikke være negativt utslagsgivende i behandling av asylsøknaden. - Den norske stat tar initiativ til et internasjonalt totalforbud mot bruk og rekruttering av personer under 18 år til væpnede styrker og grupper. - Den norske stat legger press på de landene som ennå ikke har signert og ratifisert Barnekonvensjonens tilleggsprotokoll om barns deltakelse i væpnet konflikt av 2000, i tråd med FNs målsettinger. - Stater sikrer at i konflikter der personer under 18 år har vært deltakende i væpnede styrker eller grupper skal det tas et særlig hensyn til rehabilitering og reintegrering av disse i forbindelse med fredsforhandlingene. Den norske stat må ta ansvar for å ivareta dette i konflikter der den deltar i slike forhandlinger - Den norske stat foretar en grundig vurdering av hvilke asylsøkende barn som har vært deltakende i væpnet konflikt, og sørger for rehabilitering og sosial integrering av disse barna. 3.2 Våpen Seksualisert vold som våpen i krig Voldtekt av sivile forekommer i krigføring i flere konflikter verden over. Ingen skal måtte oppleve å bli offer for den type vold og alle overgripere må stilles til ansvar. Samtidig må ofrene for denne type vold få profesjonell og tilstrekkelig oppfølging. Gjennom opplæring i krigens regler skal norske soldater og befolkningen vite at bruk av seksualisert vold er et brudd på regler i krig. - Den norske stat legger press på det internasjonale samfunnet slik at forebygging av seksualisert vold mot både kvinner og menn i væpnet konflikt får økt fokus og at parter som begår slike overgrep i en væpnet konflikt uten unntak straffeforfølges. - Den norske stat jobber for å styrke tiltak for å hjelpe ofre for seksualisert vold i væpnet konflikt tilbake til et verdig liv. - Den norske stat arbeider med holdningsskapende arbeid som sikrer at de som har blitt utsatt for seksualisert vold får en human behandling i sine lokalsamfunn også etter konflikten Klasebomber Klasebomber rammer blindt, og fører til store lidelser for sivilbefolkningen, både under krigen og i lang tid etterpå. I 2008 ble klasebombekonvensjonen signert i Oslo, men ikke alle land har ratifisert avtalen. - Den norske stat følger opp sine forpliktelser overfor andre land i henhold til klasebombekonvensjonen, og legger press på stater som ennå ikke har underskrevet og ratifisert avtalen.

14 Forbud mot atomvåpen Atomvåpen skiller seg fra andre våpen, da bruken av dem har konsekvenser for hele menneskeheten og livsmiljøet på jorden. Bruk av atomvåpen er være i strid med reglene i krig, da dette våpenet ikke skiller mellom sivile og stridende og fører til unødvendig store lidelser. Et internasjonalt totalforbud mot atomvåpen må også innebære et forbud mot anskaffelse og oppbevaring fordi dette behovet er uløselig knyttet til en reell trussel om bruk av våpenet. Ikke-spredningsavtalen fra 1970 har bidratt til å begrense spredningen av atomvåpen, men ikke til målet om full nedrustning. Antall land med atomvåpen har fordoblet seg siden ikke spredningsavtalen ble vedtatt, og ikke statlige aktører presenterer en økt risiko for at våpenet blir tatt i bruk. - Den norske stat går i front og kjemper for et internasjonalt totalforbud mot enhver investering, produksjon, lagring og bruk av atomvåpen. - Den norske stat skal støtte FNs resolusjoner for kjernefysisk nedrustning Bedre kontroll med håndvåpen Håndvåpen er et våpen som ramme sivile hardt. Ved å redusere antallet og begrense tilgjengeligheten, vil de humanitære konsekvensene bli mindre. - Den norske stat jobber for en internasjonal våpenhandelsavtale som regulerer utvikling, produksjon, salg og bruk av alle typer våpen, inkludert håndvåpen og ammunisjon, slik at all handel kommer med sluttbrukererklæring og er i overensstemmelse med reglene i krig. - Den norske stat støtter lokale og regionale tiltak for nedrustning og demobilisering av soldater, innsamling og destruksjon av overskuddsvåpen for å hindre ukontrollert spredning av våpen Antipersonellminer og kjemiske våpen Til tross for forbudet mot miner og kjemiske våpen brukes disse våpnene fortsatt i dag. Slike våpen fører i de fleste tilfeller til unødig lidelse, og strider således med Genèvekonvensjonene - Den norske stat legger press på de stater som ennå ikke har signert og ratifisert kjemivåpenkonvensjonen (1993) og minekonvensjonen (1997), slik at statene slutter å bruke disse våpnene Ny krigføring Verdens konfliktbilde og måten en fører krig på er i stadig endring hvor både nye våpen og nye former for krigføring blir anvendt. Dette gjør at det er behov for loververk som regulerer nye former for krigføring. - Den norske stat arbeider for at det gjennomføres studier om hvilken effekt bruken av droner har på sivilbefolkningen i væpnet konflikt. - Den norske stat arbeider for at det blir vedtatt ytterligere reguleringer av hvilke midler og metoder som kan brukes i tettbefolkede områder.

15 Våpenhandel Våpenhandel er en av verdens største industrier. Handelen trengs å reguleres slik at våpen ikke selges til aktører som bryter eller kommer til å bryte folkeretten. - Alle verdens stater både ratifiserer og implementerer arms trade treaty (ATT) - Den norske stat styrker den norske eksportkontrolloven slik at den har uttrykkelige forbud mot å eksportere våpen til land som bryter folkeretten og til private kontraktører. 4 Opplæring i førstehjelp Hvert år reddes mange menneskeliv grunnet økt kompetanse i førstehjelp, inkludert psykososial førstehjelp hos befolkningen. Med grunnleggende kunnskap om førstehjelp og psykososial førstehjelp blir befolkningen i bedre stand til å handle riktig i en nødsituasjon der menneskets liv står i fare ved akutt skade og/eller sykdom Røde Kors ungdom krever derfor at: - Den norske stat sørger for at grunnleggende førstehjelp og psykososial førstehjelp blir obligatorisk del av opplæringen for skolen. - Den norske stat sørger for at grunnleggende førstehjelp og psykososial førstehjelp blir en obligatorisk del av opplæringen for skolen. - Den norske stat sørger for at skolen får grunnleggende økonomisk støtt for tilpassing til barn og unge i skolen. - Den norske stat sørger for at det blir tilrettelagt for repetisjon i den videre skolegang 5 Unge og medvirkning Ungdomsorganisasjoner er en viktig grunnpilar i arbeidet for et demokrati som involverer ungdom i beslutningsprosesser, i form av å være talerør for ungdoms meninger, men også som en opplæringsarena i demokrati, samarbeid og som en arena for sosial inklusjon. - Den norske stat styrker finansieringen av demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge og andre land. - Organisasjoner, foreninger, kommuner, fylkeskommuner og den norske stat lytter til barn og unge i politiske prosesser som er av betydning for barn og ungdom. Det må legges til rette for at ungdom selv skal ha mulighet til å definere hvilke saker dette gjelder. 6 Rett til å be om hjelp Det er en økning i antall arbeidssøkende og fattige tilreisende til Norge. Europas fattigdom har kommet til våre gater, og flere ser seg nødt til å tigge, også i Norge. Mennesker som tigger lever vanskelige liv uavhengig av hva årsakene er til at man har havnet i en slik situasjon. Røde Kors Ungdom anerkjenner at det å tigge er en måte å be andre mennesker om hjelp på, og mener at alle mennesker, uavhengig av livssituasjon, skal behandles med verdighet og respekt. Det å be om hjelp må sees som en grunnleggende del av ytringsfriheten. - Norske myndigheter anerkjenner at alle mennesker har rett til å be om hjelp. - Lovreguleringer eller forbud som hindrer enkeltmenneskets mulighet til å be om hjelp må ikke innføres.

16 Norske myndigheter avskaffer muligheten for norske kommuner til å innføre kommunale tiggeforbud.

Politisk plattform for. Røde Kors Ungdom

Politisk plattform for. Røde Kors Ungdom Politisk plattform for Røde Kors Ungdom Vedtatt på Sentral ungdomskonferanse 2011 Innhold INNLEDNING 3 1. MIGRASJON 4 1.1 ÅRSAKER TIL FLUKT OG SÅRBARHET UNDER FLUKTEN 4 1.1.1 MENNESKEHANDEL 4 1.1.2 KLIMA

Detaljer

Politisk plattform for Røde Kors Ungdom

Politisk plattform for Røde Kors Ungdom Politisk plattform for Røde Kors Ungdom Innholdsfortegnelse Innledning... 2 1. Migrasjon... 3 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge... 3 1.1.1 Barn og unge på asylmottak... 3 1.1.2 Opphold og retur... 3

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Hovedprogrammet bygger på «Langtidsplan for Norges Røde Kors 2011-2020». Langtidsplanen bygger på Det Internasjonale Forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreningene

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Handlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål»

Handlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål» Handlingsprogram for Vestfold Røde Kors med distriktsråd 2016-2017 «Mot Felles Mål» 35 Hovedprogrammets langsiktige mål og innsatsområder Røde Kors løser sitt oppdrag gjennom tre strategiske langtidsmål:

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. Handlingsplan Skedsmo Røde Kors 2013 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. 1 Utdrag fra Røde Kors Hovedprogram 2.1 Røde Kors forebygger

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

PRINSIPPROGRAM

PRINSIPPROGRAM PRINSIPPROGRAM 2015 2019 SOLIDARITET I PRAKSIS Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1939. Vi er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer

Representantforslag 116 S

Representantforslag 116 S Representantforslag 116 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja Dokument 8:116 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser Regional EM-Samling RKS 1.3.2017 Hva skal jeg snakke om? Situasjonen nå Asylsaksgang - EMA Rammeverk for vedtaket Afghanistan-praksis Statistikk 2015: 31

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Utsatte migrantgrupper

Utsatte migrantgrupper Utsatte migrantgrupper Innføringskurs i migrasjon og helse Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer utsatte

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme

Detaljer

Ta barn på alvor. Barnepolitiske anbefalinger

Ta barn på alvor. Barnepolitiske anbefalinger Ta barn på alvor Barnepolitiske anbefalinger Ta barn på alvor En av de store samfunnsendringene i vår tid er synet på barn. I Norge ser vi ikke på barn bare som en del av familien, men som individer med

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 01.09.2006 Innvandringsavdelingen Postboks 8019, Dep. 0030 OSLO Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm. Tema for presentasjonen

RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm. Tema for presentasjonen RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm Tema for presentasjonen 1. Flyktninger og asylsøkeres rett til likeverdige helse- og omsorgstjenester 2. Psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere Utlendingslovens

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt Historisk tilbakeblikk -vår «sprøyte» så langt Fylkestinget vedtok i desember 2006 at Sør-Trøndelag fylkeskommune starter et arbeid mot seksualisert trakassering i skolen. Arbeidet må ta utgangspunkt i

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

REPRESENTANT- OG VERGEROLLEN

REPRESENTANT- OG VERGEROLLEN REPRESENTANT- OG VERGEROLLEN Representantens oppgaver- utlendingsloven 98d Representanten skal ivareta den mindreåriges interesser i saken og ellers utføre de oppgaver som tilkommer en verge i henhold

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Samling om asyl- og bosettingssituasjonen 16.12.2015 Regiondirektør Øistein Søvik, Bufetat region vest 1 Navn på seminar / 21.12.2015 BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Asylprosessen og status nå for enslige mindre asylsøkere

Asylprosessen og status nå for enslige mindre asylsøkere e 1 Asylprosessen og status nå for enslige mindre asylsøkere Line Zahl Kvakland, enhetsleder i Barnefaglig enhet i Asylavdelingen Enslige mindreårige asylsøkere Hvordan er asylprosessen? Hvordan behandler

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis. Internering og fengsling av asylsøkere

En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis. Internering og fengsling av asylsøkere En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis Internering og fengsling av asylsøkere Hovedfunn og anbefalinger NOAS rapport om internering og fengsling av asylsøkere

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program:

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsaktivister.

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ HW /HEGS

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ HW /HEGS Helse- og omsorgsdepartementet Att: seniorrådgiver Hege. B. Sæveraas Postboks 8011 0030 OSLO E- post: hege.saveraas@hod.dep.no Kun sendt som e- post! Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2092-2-HW 201003873-/HEGS

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest Barn som kommer alene til Norge Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest 1 Navn på seminar / 31.03.2016 Utvikling i antall barn i omsorgssentre 2009-2016 2 BUFDIR / 31.03.2016 STORE ENDRINGER

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Barn som kommer alene

Barn som kommer alene Barn som kommer alene Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Ellen Ølness Nadim Regiondirektør, Bufetat region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene, Bø 01.03.2016

Detaljer

Asylsøkere og flyktninger utfordringer nasjonalt og lokalt

Asylsøkere og flyktninger utfordringer nasjonalt og lokalt Asylsøkere og flyktninger utfordringer nasjonalt og lokalt Fevik 10 feb 2016 - Fylkesmannen AA og VA Seniorrådgiver Nina B Lindekleiv Asylsøknader til Europa (Eurostat) 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker Alle landets kommuner og fylkeskommuner Deres ref: Vår ref: 15/56824 Arkivkode: Dato: 30. oktober 2015 Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Langtidsplan for Røde Kors

Langtidsplan for Røde Kors Langtidsplan for Røde Kors Landsmøteperioden 2011-2020 Vedtatt av landsmøtet 9. oktober 2011 Innledning Universalitet Røde Kors er en verdensomspennende bevegelse hvor de nasjonale Røde Kors-foreningene

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

Sårbare grupper. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Sårbare grupper. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Sårbare grupper Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13 Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse er et tverrfaglig

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Rett til helsehjelp for asylsøkerbarn og barn uten lovlig opphold i landet

Rett til helsehjelp for asylsøkerbarn og barn uten lovlig opphold i landet Rett til helsehjelp for asylsøkerbarn og barn uten lovlig opphold i landet 20.Januar 2016 Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver, Avd. minoritetshelse og rehabilitering, Helsedirektoratet Helselovgivning

Detaljer

ILO KJERNEKONVENSJONER

ILO KJERNEKONVENSJONER Ressursdokument: ILO-kjernekonvensjoner ILO KJERNEKONVENSJONER ILOs åtte kjernekonvensjoner, eller menneskerettighetskonvensjoner, setter minimumsstandarder for arbeidslivet. Kjernekonvensjoner kan deles

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Psykolog Anders Løvdahl BUP - en del av Barne- og Familieklinikken BUP, Habiliteringstjenesten, Pediatri og Gyn/føde/barsel Dekker Nord-Trøndelag, Sykehuset

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner

Detaljer

Deres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015

Deres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015 HØRING endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet

E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet ADRESSE TIL ETISKE RÅD Krisesentersekretariatet Etisk råd Storgata 11 0155 Oslo etiske.indd 12-1 16-08-07 14:07:45

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Oppdatert 20. mars 2015 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse

Detaljer