Politisk plattform for Røde Kors Ungdom

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Politisk plattform for Røde Kors Ungdom"

Transkript

1 Politisk plattform for Røde Kors Ungdom

2 Innholdsfortegnelse Innledning Migrasjon Asylsøkere og papirløse i Norge Barn og unge på asylmottak Opphold og retur Papirløse migranter Årsaker til flukt og sårbarhet under flukten Menneskehandel Klima og Flukt Fellesskap og mangfold Ensomhet og sosial eksklusjon Mangfold og diskriminering Regler i krig Menneskelig lidelse som følge av krig og konflikt Økt respekt for krigens regler og humanitært handlingsrom Styrket opplæring i krigens regler Private kontraktører Barnesoldater Våpen Seksualisert vold som våpen i krig Klasebomber Forbud mot atomvåpen Bedre kontroll med håndvåpen Antipersonellminer og kjemiske våpen Seksuell helse Seksualitet og seksuelt overførbare sykdommer Unge må tas med i beslutningene Bedre og mer seksualundervisning på skolen Tilgjengelige helsetilbud Hiv og aids Førstehjelp Opplæring i førstehjelp Unge og medvirkning

3 Innledning Dette dokumentet er en samling av Røde Kors Ungdoms politiske mål og krav. Dokumentet er ment som et verktøy i det politiske arbeidet i organisasjonen, på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Politisk plattform er underlagt Strategi for Røde Kors Ungdom og skal bidra til å løse de humanitære utfordringene organisasjonen arbeider med. Politisk plattform ble første gang vedtatt av Sentral ungdomskonferanse 2009 og revideres årlig med behandling på Sentral ungdomskonferanse for Røde Kors Ungdom. Røde Kors Ungdom velger ikke side basert på religiøs, ideologisk eller partipolitisk overbevisning. Røde Kors Ungdom er en nøytral humanitær organisasjon og en del av Røde Kors i Norge og underlagt Røde Kors-bevegelsens prinsipper. Mennesker får hjelp av Røde Kors uavhengig av hvem de er og hva de tror på. Røde Kors Ungdom baserer alle sine krav og meninger på humanitære behov og skal ved å være en stemme for sårbare grupper, arbeide samlet for å oppnå endring i samfunnet rundt oss i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Grunnlaget for våre krav er forankret i våre erfaringer gjennom faglig kunnskap, aktivitet, menneskerettighetene, internasjonal humanitær rett og internasjonalt anerkjente konvensjoner og bestemmelser. 2

4 1. Migrasjon 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge Barn og unge på asylmottak Barn og unge som søker asyl er i en spesielt sårbar livssituasjon og de er derfor spesielt beskyttet i norsk og internasjonalt lovverk. For å redusere usikkerhet og ustabilitet knyttet til venting mens asylsøknad behandles er det særlig viktig at saker som omfatter barn får en kortere behandlingstid. Barn og unge på asylmottak må få et tilfredsstillende tilbud om sosiale aktiviteter og bli ivaretatt på lik linje med andre barn. - Den norske stat skal jobbe for at barn på asylmottak får sine rettigheter ivaretatt. - Den norske stat signerer og ratifiserer tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon om individklageordning - Den norske stat implementerer hele barnevernsreformen, og overfører omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 under barnevernet. - Den norske stat prioriterer asylsaker som omfatter barn, og sørger for en kortest mulig behandlingstid. - Kommuner må sørge for at asylmottak som mottar barn og unge er spesielt tilrettelagt for dette og at personalet har den nødvendige kompetansen til å skape trygge rammer for den enkelte. - Kommuner må sikre at alle forsvinninger fra mottak blir etterforsket. Det må også gjøres forebyggende opplysningsarbeid blant beboerne. - Den norske stat og kommuner må sikre en hurtig bosetting av alle barn som har fått status som flyktning, og at den enkelte flyktning sikres gode levevilkår. - Enslige mindreårige asylsøkere får rett til videregående opplæring Opphold og retur Staten har et ansvar for menneskene vi returnerer, særlig når retursakene involverer barn. For å minimere de humanitære lidelsene må mennesker som ikke har krav på beskyttelse returneres så fort som mulig, etter å ha fått avslag på asylsøknaden. - Ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere må opphøre. - Den norske stat følger FNs anbefalinger om hvilke områder det er trygt å sende mennesker tilbake til. - Dublin II-regelverket skal ikke brukes til å returnere mennesker til andre europeiske land der menneskerettighetene ikke følges. 3

5 -Den norske stat skal i asylsaker i utledningsforvaltningen la hensynet til barnets beste gå foran innvandringsregulerende hensyn, og synliggjøre vurdering av barnets beste i vedtaket. - Den norske stat må ved retur av enslige mindreårige asylsøkere, garantere at barnet returneres til familie eller et annet tilfredsstillende omsorgsapparat Papirløse migranter Papirløse migranter er mennesker som oppholder seg i Norge uten oppholdstillatelse, også kalt irregulære migranter. Alle mennesker har rettigheter og Norge har et ansvar for at alle på norsk jord får disse ivaretatt. Dette gjelder også papirløse - Den norske stat ivaretar papirløse migranters grunnleggende rettigheter, som rett til mat, tak over hodet og nødvendig helsehjelp. - Den norske stat og kommunene sørger for at barn av papirløse migranter får ivaretatt sin rett til utdanning og helsehjelp etter Barnekonvensjonen. - Norske myndigheter må sikre at deres ansatte som kommer i kontakt med papirløse migranter kjenner til deres rettigheter og vet hvordan de på best mulig måte kan ivareta disse - Den Norske stat må foreta en ny, individuell og forsvarlig vurdering av de saker som berører lengeværende mindreårige barn, og legger vekt på hensynet til barnets beste i disse vurderingene. - Enslige mindreårige skal unntas fra Dublin 2 forordningen. 1.2 Årsaker til flukt og sårbarhet under flukten Menneskehandel Menneskehandel er verdens nest største illegale økonomi etter våpenhandel, og omfatter tvangsprostitusjon, tvangsarbeid og organhandel. Kunnskap om problematikken er avgjørende i kampen for å bekjempe fenomenet, slik at ikke flere lures inn i menneskehandel eller kjøper varer og tjenester fra ofrene. - Den norske stat får på plass tiltak som øker kunnskap om menneskehandel, som omfatter både tvangsprostitusjon, tvangsarbeid og organhandel - Den norske stat, gjennom at alle ansatte ved norske offentlige institusjoner som kan komme i kontakt med mennesker utsatt for menneskehandel, får opplæring i å identifisere personer som kan være et offer, og ha god kunnskap om ofrenes rettigheter. - Den norske stat, gjennom Justis- og beredskapsdepartementet, må sørge for beskyttelse og et godt hjelpetilbud for ofre for menneskehandel. Kvinner er særlig utsatt, men den norske stat må også fokusere særlig på problematikken 4

6 knyttet til barn og menn. - Kommuner må opprette egne lavterskeltilbud hvor mulige mindreårige ofre for menneskehandel kan henvende seg for å få hjelp. - Kommuner må sikre at barnevernstjenesten lokalt må ha tilstrekkelig med ressurser til å følge opp bekymringsmeldinger som gjelder mulige mindreårige ofre for menneskehandel. - Den norske stat må prioritere og styrke etterforskning av menneskehandel i tett samarbeid med kommunene i Norge Klima og Flukt Klimaendringene og naturkatastrofer kan føre til at mennesker må flykte. Målet må være en bærekraftig utvikling som innebærer reduksjon av klimagassutslipp og sikring av et solid livsgrunnlag for folk der de bor. Man må redusere sårbarheten hos lokalsamfunn mot klimaendringene. De som drives på flukt må få bedre beskyttelse, både de som blir fordrevet internt i landet sitt, men også de som må dra til et annet land. - Stater gjennom internasjonal bistand bidrar til å redusere lokalsamfunns sårbarhet for klimaendringene. - Stater sikrer beskyttelse av internt fordrevne gjennom å implementere FNs anbefalinger i nasjonale lovverk, og øker den internasjonale bistanden rettet mot disse menneskene. - Stater gir beskyttelse til mennesker som blir fordrevet utover sin egen landegrense på grunn av plutselige naturkatastrofer. - Den norske stat åpner for å vurdere mennesker som er fordrevet grunnet naturkatastrofer og som ikke kan returneres, for beskyttelse i Norge. - Stater øker den humanitære bistanden til plutselige naturkatastrofer, og sikrer behovsrettede finansieringssystemer. - Verdens land reduserer sine klimagassutslipp slik at vi når målene anbefalt av FNs klimapanel. 2. Fellesskap og mangfold 2.1 Ensomhet og sosial eksklusjon Ensomhet er en voksende utfordring blant dagens unge. Denne utfordringen må tas på alvor gjennom forebyggende arbeid og en større åpenhet rundt tema for å motvirke stigmatisering og styrke den enkeltes mulighet til å endre egen livssituasjon. Tilgjengelighet på gode tilrettelagte tilbud med egnet kompetanse for ungdom med ulike sosiale og økonomiske forutsetninger på ungdommens egne premisser er derfor en nødvendighet. 5

7 I både Norge og resten av verden er sosial eksklusjon av ungdom en stor utfordring. Utestengelse fra arbeidsliv, utdanning og politisk deltakelse ser vi ofte har direkte konsekvenser som økt vold, kriminalitet og fortsatt fattigdom. - Kommuner og fylkeskommuner styrker fokus på sosial kompetanse og temaet ensomhet og sosial eksklusjon i skolen. - Kommuner sørger for at alle skal ha tilfredsstillende tilgang til og informasjon om sosialpedagogisk rådgivning på den enkelte skole og at kompetansen på ensomhet blant unge styrkes i rådgivningstjenesten. - Kommuner styrker den lokale informasjonen om sosiale tilbud. - Kommuner har tilbud om gode, gratis og åpne sosiale arenaer hele året, også i forbindelse med ferie og høytider. - Kommuner må sørge for at rådgivningstjenesten i Norge styrkes og at ungdom sikres kompetanse for å kunne ta valg i henhold til egen fremtid. 2.2 Mangfold og diskriminering Mangfold er et samlebegrep på de mange ulikheter som finnes i befolkningen. Disse er blant annet: etnisitet, religion, kjønn, seksuell legning, alder, funksjonsgrad, sosial bakgrunn, livserfaring og språk. Diskriminering er lover og praksis som fører til dårligere behandling og muligheter av mennesker basert på deres etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, politisk orientering, religion og livssyn. Diskriminering er ofte basert på fremmedfrykt og uvitenhet. Røde Kors Ungdom arbeider mot diskrimering og for å skape åpne møteplasser for å synliggjøre de positive effektene av mangfold. - Kommuner etablerer tilbud hvor ungdom kan møtes på like premisser på tvers av ulike bakgrunner. - Den norske stat må sikre støtteordninger som fremmer inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i organisasjonslivet. - Kommunene må styrke sitt arbeid med sosialpedagogisk rådgivning knyttet til barn og foreldre som har etnisk minoritetsbakgrunn. Kommunene må legge til rette for at foreldre forstår og har kjennskap til barnas behov på et språk og i en kontekst som er forståelig. - Røde Kors Ungdom krever at norske myndigheter skal hindre diskriminering av innvandrere som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet på grunn av deres navn og etnisk bakgrunn. 6

8 3. Regler i krig 3.1 Menneskelig lidelse som følge av krig og konflikt Økt respekt for krigens regler og humanitært handlingsrom Vi blir stadig minnet om at krigens regler brytes. Sivile rammes og ulovlige våpen benyttes. Hjelpearbeidere og medisinsk personell blir utsatt for målrettede angrep idet de forsøker å hjelpe andre, noe som er i strid med de mest fundamentale prinsippene i internasjonal humanitærrett. - Den norske stat alltid fordømmer brudd på krigens regler, uavhengig av hvem som bryter dem, og samtidig oppfordrer andre lands regjeringer til å gjøre det samme. - Den norske stat utøver et sterkere press på det internasjonale samfunnet for å sikre at aktører som begår brudd på regler i krig og forbrytelse mot menneskeheten blir etterforsket og straffeforfulgt. -Den norske stat må jobbe for et tydeligere skille mellom rollene til militære, humanitære og andre aktører som arbeider i konfliktsoner. Den norske stat må gjennom sitt internasjonale arbeid oppfordre andre stater til å gjøre det samme. - Den norske stat jobber for at alt medisinsk personell og utstyr som deltar i væpnet konflikt får den nødvendige beskyttelsen de har krav på gjennom korrekt bruk av emblemer. - Den norske stat må jobbe for å styrke det internasjonale regelverket med mål om å sikre humanitær tilgang i situasjoner som er preget av ekstrem vold, men som ikke går under definisjonen av væpnet konflikt. Stater eller krigførende parter sørger for at humanitære organisasjoner har mulighet til å nå frem til de som trenger hjelp og assistanse Styrket opplæring i krigens regler Selv om Genèvekonvensjonene virker fjernt fra mange nordmenns virkelighet, er det viktig at alle har kunnskap om krigens regler. Bare da kan man protestere når man ser dem bli brutt. I tillegg må norske soldater, både vernepliktige og vervede, ha grundig kjennskap til krigens regler. - Den norske stat inkluderer Internasjonal Humanitær Rett i læreplanen for ungdomsskolen og videregående skole. - Opplæringstilbudet i regler i krig på universitets- og høyskolenivå må utvides. - Den norske stat kvalitetssikrer utdanningen av militært personell og tar ansvar for at soldater i førstegangstjeneste og i annen militær utdanning har tilstrekkelig kunnskap om krigens regler. 7

9 3.1.3 Private kontraktører De senere årene har det vært en kraftig økning i bruken av private kontraktører i væpnet konflikt, blant annet leiesoldater. Rekruttering, bruk, finansiering og trening av leiesoldater i væpnede konflikter må bli straffbart. Krigshandlinger skal bare kunne utføres av partenes væpnede styrker. - Den norske stat vedtar en bestemmelse i norsk lov som begrenser oppgavene private kontraktører kan utføre, herunder forbud mot deltakelse i direkte kamphandlinger i tråd med Genèvekonvensjonene. Norge må øve et internasjonalt press for å få andre land til å gjøre det samme. - Den norske stat ratifiserer FNs Leiesoldatkonvensjon av 4. desember 1989, og jobber for en bredere folkerettslig definisjon av leiesoldater Barnesoldater Det finnes flere hundre tusen personer under 18 år som på en eller annen måte er i tjeneste i væpnede styrker eller grupper i dag. Dagens internasjonale regelverk er ikke bra nok. Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen oppfyller ikke kravet om totalforbud mot bruk og rekruttering av personer under 18 år, men er likevel et viktig og nødvendig steg på veien. Personer under 18 år skal uansett situasjon bli ansett som sivile og skal ikke måtte tilbringe store deler av deres barndom i krigens og voldens tjeneste. Alle personer under 18 år som har vært deltakende i væpnede styrker eller grupper har behov for individuell oppfølging i rehabilitering - og reintegreringsprosessen. Dette gjelder spesielt de som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og annen form for tvang. Handlinger begått av personer under 18 år som deltagere i væpnede styrker eller grupper, skal ikke være negativt utslagsgivende i behandling av asylsøknaden. - Den norske stat tar initiativ til et internasjonalt totalforbud mot bruk og rekruttering av personer under 18 år til væpnede styrker og grupper, gjennom en revidering av statuttene til Den internasjonale straffedomstolen, slik at det blir en krigsforbrytelse å rekruttere personer under 18 år til væpnende styrker eller grupper eller bruke dem i væpnet konflikt. - Den norske stat legger press på de landene som ennå ikke har signert og ratifisert Barnekonvensjonens tilleggsprotokoll om barns deltakelse i væpnet konflikt av 2000, i tråd med FNs målsettinger. - Stater sikrer at i konflikter der personer under 18 år har vært deltakende i væpnede styrker eller grupper skal det tas et særlig hensyn til rehabilitering og reintegrering av disse i forbindelse med fredsforhandlingene. Den norske stat må ta ansvar for å ivareta dette i konflikter der den deltar i slike forhandlinger. 8

10 - Den norske stat foretar en grundig vurdering av hvilke asylsøkende barn som har vært deltakende i væpnet konflikt, og sørger for rehabilitering og sosial integrering av disse barna. 3.2 Våpen Seksualisert vold som våpen i krig Siden tidlig på 1990-tallet har voldtekt av sivile i økende grad blitt brukt som en strategi i krigføring i flere konflikter verden over. Ingen skal måtte oppleve å bli offer for den type vold og alle overgripere må stilles til ansvar, samtidig som at ofrene får profesjonell og tilstrekkelig oppfølging. Gjennom opplæring i krigens regler skal norske soldater og befolkningen vite at bruk av seksualisert vold er et brudd på regler i krig. - Den norske stat legger press på det internasjonale samfunnet slik at forebygging av seksualisert vold mot kvinner i væpnet konflikt får økt fokus og at parter som begår slike overgrep i en væpnet konflikt uten unntak straffeforfølges. - Den norske stat jobber for å styrke tiltak for å hjelpe ofre for seksualisert vold i væpnet konflikt tilbake til et verdig liv. - Den norske stat arbeider med holdningsskapende arbeid som sikrer de som har blitt utsatt for seksualisert vold en human behandling i sine lokalsamfunn også etter konflikten Klasebomber Klasebomber rammer blindt, og fører til store lidelser for sivilbefolkningen, både under krigen og i lang tid etterpå. I 2008 ble klasebombekonvensjonen signert i Oslo, og flere land har ratifisert avtalen. Likevel er ikke målet om en verden uten klasebomber oppnådd. - Den norske stat følger opp sine forpliktelser overfor andre land i henhold til klasebombekonvensjonen, og legger press på stater som ennå ikke har underskrevet og ratifisert avtalen Forbud mot atomvåpen Atomvåpen skiller seg fra andre våpen, da bruken av dem har konsekvenser for hele menneskeheten og livsmiljøet på jorden. Bruk av atomvåpen vil derfor være i strid med reglene i krig, da det i hovedsak er sivile som vil bli lidende. Et internasjonalt totalforbud mot atomvåpen må også innebære et forbud mot anskaffelse og oppbevaring fordi dette behovet er uløselig knyttet til en reell trussel om bruk av våpenet. Ikke-spredningsavtalen fra 1970 har bidratt til å begrense spredningen av atomvåpen, men ikke til målet om full nedrustning. 9

11 Antall land med atomvåpen har fordoblet seg siden ikke spredningsavtalen ble vedtatt, og ikke statlige aktører presenterer en økt risiko for at våpenet blir tatt i bruk. -Den norske stat går i front og kjemper for et internasjonalt totalforbud mot enhver investering, produksjon, lagring og bruk av atomvåpen Bedre kontroll med håndvåpen Håndvåpen er en årsak til at millioner av mennesker lever i ekstrem frykt hver eneste dag, og ofte er ungdom særlig utsatt. Det er om lag 640 millioner håndvåpen tilgjengelig i verden. Ved å redusere antallet og begrense tilgjengeligheten, vil de humanitære konsekvensene bli mindre. - Den norske stat må jobbe for en internasjonal våpenhandelsavtale som regulerer utvikling, produksjon, salg og bruk av alle typer våpen, inkludert håndvåpen og ammunisjon, slik at all handel kommer med sluttbrukererklæring og er i overensstemmelse med reglene i krig. - Den norske stat må støtte lokale og regionale tiltak for nedrustning og demobilisering av soldater, innsamling og destruksjon av overskuddsvåpen for å hindre ukontrollert spredning av våpen Antipersonellminer og kjemiske våpen Til tross for forbudet mot miner og kjemiske våpen brukes disse våpnene fortsatt i dag. Slike våpen fører i de fleste tilfeller til unødig lidelse, og strider således med Genèvekonvensjonene - Den norske stat legger press på de stater som ennå ikke har signert og ratifisert kjemivåpenkonvensjonen (1993) og minekonvensjonen (1997), slik at statene slutter å bruke disse våpnene 4 Seksuell helse 4.1 Seksualitet og seksuelt overførbare sykdommer Unge må tas med i beslutningene Et stort antall av de som blir smittet av seksuelt overførbare infeksjoner er ungdom. For å kunne bekjempe spredning av alle typer seksuelt overførbare infeksjoner, må ungdom bli inkludert, hørt og tatt på alvor i arbeidet med 10

12 seksuell helse. - Kommuner, fylkeskommuner og den norske stat tar ansvar for å inkludere ungdom der beslutninger som angår deres seksuelle helse tas Bedre og mer seksualundervisning på skolen Seksualundervisningen i norsk skole er mangelfull. Norsk ungdom må gjennom hele skolegangen møte temaet seksualitet, samliv og seksuell helse, slik at de får gode vaner og holdninger til det å beskytte seg mot seksuelt overførbare infeksjoner. Kun gjennom kunnskap og holdningsendring hos ungdom kan vi nå målet om å redusere antallet smittede av seksuelt overføreførbare infeksjoner, og gi ungdom trygghet med tanke på egen kropp, følelser og identitet. - Fylkeskommuner og den norske stat må sikre at opplæring innen seksuell helse blir utvidet med flere timer og inkluderes i den videregående opplæringen. - Den norske stat må sikre at kunnskap og kompetanse om seksualitet og seksuell helse gis til studenter i lærerutdanningen, slik at de settes i stand til å undervise på en trygg, saklig og åpen måte, på lik linje med andre fagområder i læreplanen. - Det må sikres gode tilbud om etterutdanning på området Tilgjengelige helsetilbud Helsetilbudet for ungdom er varierende i kvalitet og tilgjengelighet. Flere steder opplever ungdom at helsesøster ikke er tilgjengelig når de trenger det. Helsesøstrene er ofte presset på tid, og får ikke alltid tatt den viktige samtalen med den enkelte elev eller til forebyggende og helsefremmende arbeid i klasserommet. Ressursene til skolehelse- og helsestasjonstjenester blir ofte offer for budsjettkutt. - Kommuner må prioritere et godt helsestasjonstilbud for ungdom, med god tilgjengelighet og åpningstider tilpasset brukernes behov. - Kommuner sikrer gratis tilgang til tester for alle seksuelt overførbare infeksjoner, og at ungdom får informasjon om hvor de kan henvende seg for å få tilbud om disse testene. - Kommuner må sikre at alle skoler har en skolehelsetjeneste som har god kapasitet, tilgjengelighet og kompetanse til å drive forebyggende og rådgivende virksomhet Hiv og aids Til tross for gode medisiner og mye kunnskap, er hiv fortsatt et stort 11

13 helseproblem på verdensbasis. På verdensbasis er det over 33 millioner mennesker som lever med hiv, og antallet hiv-smittede i Norge har oversteget 5000 personer. I Norge er stigmatiseringen ofte tyngre å bære enn de medisinske konsekvensene. Ungdom må ha økt kunnskap om hiv og hvordan viruset smitter, for å forhindre videre spredning av sykdommen og stigmatisering av hiv-smittede. - Den norske stat sikrer at helsepersonell har kunnskap om hiv og aids også utover det kliniske, for at de skal være i stand til å bevisstgjøre ungdom rundt deres egen livsstil og et liv med hiv. - Den norske stat støtter og følger UNAIDS anbefalinger om kriminalisering av smitteoverføring, slik at personer som lever med hiv ikke kriminaliseres, verken nasjonalt eller internasjonalt. - Den norske stat må sikre at befolkningen i Norge får økt kunnskap om hiv, både knyttet til smittemåter og livskvalitet hos de som lever med hiv. 5 Førstehjelp 5.1 Opplæring i førstehjelp Hvert år reddes menneskeliv som følge av kunnskap og ferdigheter i grunnleggende livreddende førstehjelp i befolkningen. Med grunnleggende kunnskap om livreddende førstehjelp blir befolkningen i bedre stand til å handle riktig i en nødsituasjon. - Den norske stat må sørge for at livreddende førstehjelp blir en obligatorisk del av læreplanen for skolen. - Den norske stat må sikre at skolene har økonomi til å inkludere førstehjelpsundervisning tilpasset barn og unge i skolen. Kommuner og fylkeskommuner legger til rette for repetisjonskurs i livreddende førstehjelp i løpet av grunnskolen og videregående skole. 6 Unge og medvirkning Ungdomsorganisasjoner er en viktig grunnpilar i arbeidet for et demokrati som involverer ungdom i beslutningsprosesser, i form av å være talerør for ungdoms meninger, men også som en opplæringsarena i demokrati, samarbeid og som en arena for sosial inklusjon. - Den norske stat styrker finansieringen av demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge og andre land. - Kommuner, fylkeskommuner og den norske stat lytter til barn og unge i 12

14 politiske prosesser som er av betydning for barn og ungdom. Det må legges til rette for at ungdom selv skal ha mulighet til å definere hvilke saker dette gjelder. 13

Politisk plattform for. Røde Kors Ungdom

Politisk plattform for. Røde Kors Ungdom Politisk plattform for Røde Kors Ungdom Vedtatt på Sentral ungdomskonferanse 2011 Innhold INNLEDNING 3 1. MIGRASJON 4 1.1 ÅRSAKER TIL FLUKT OG SÅRBARHET UNDER FLUKTEN 4 1.1.1 MENNESKEHANDEL 4 1.1.2 KLIMA

Detaljer

Innhold 1. Migrasjon... 1 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge... 1 1.1.1 Opphold på asylmottak... 1 1.1.2 Rettssikkerhet... 1 1.1.

Innhold 1. Migrasjon... 1 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge... 1 1.1.1 Opphold på asylmottak... 1 1.1.2 Rettssikkerhet... 1 1.1. Politisk Plattform Innhold 1. Migrasjon... 1 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge... 1 1.1.1 Opphold på asylmottak... 1 1.1.2 Rettssikkerhet... 1 1.1.3 Enslige mindreårige asylsøkere... 2 1.1.4 Retur...

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

RØDE KORS UNGDOM HEFTE 1 INTRODUKSJON OG GRUNNDOKUMENTER

RØDE KORS UNGDOM HEFTE 1 INTRODUKSJON OG GRUNNDOKUMENTER RØDE KORS UNGDOM HEFTE 1 INTRODUKSJON OG GRUNNDOKUMENTER Denne håndboken består av ni hefter og er laget av sekretariatet for Røde Kors Ungdom til internt bruk i organisasjonen. All bruk eller kopiering

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. Handlingsplan Skedsmo Røde Kors 2013 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. 1 Utdrag fra Røde Kors Hovedprogram 2.1 Røde Kors forebygger

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Hovedprogrammet bygger på «Langtidsplan for Norges Røde Kors 2011-2020». Langtidsplanen bygger på Det Internasjonale Forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreningene

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

PRINSIPPROGRAM

PRINSIPPROGRAM PRINSIPPROGRAM 2015 2019 SOLIDARITET I PRAKSIS Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1939. Vi er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Handlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål»

Handlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål» Handlingsprogram for Vestfold Røde Kors med distriktsråd 2016-2017 «Mot Felles Mål» 35 Hovedprogrammets langsiktige mål og innsatsområder Røde Kors løser sitt oppdrag gjennom tre strategiske langtidsmål:

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet

Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Innspill til Norges oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 2250 SIKKERHETSRÅDS- RESOLUSJON 2250 FNs sikkerhetsråd skrev desember 2015 historie ved å vedta resolusjon

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme

Detaljer

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Barn som kommer alene

Barn som kommer alene Barn som kommer alene Ellen Ølness Nadim Regiondirektør Bufetat, Region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene / 06.06.2016 Bufetat Fem regioner underlagt Barne,- ungdoms-, og familiedirektoratet

Detaljer

Hovedprogram for Røde Kors i Norge

Hovedprogram for Røde Kors i Norge Hovedprogram for Røde Kors i Norge 2017 2020 Hovedprogrammet er en treårig konkretisering av «Langtidsplan for Norges Røde Kors 2011 2020». Langtidsplanen bygger på Det Internasjonale Forbundet av Røde

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Papirløse migranter er de tikkende bomber og kan de behandles? Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter

Papirløse migranter er de tikkende bomber og kan de behandles? Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Papirløse migranter er de tikkende bomber og kan de behandles? Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Representantforslag 116 S

Representantforslag 116 S Representantforslag 116 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja Dokument 8:116 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei

Detaljer

Stortingsvalg 2017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei!

Stortingsvalg 2017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Stortingsvalg 017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. Nesten hver tiende kvinne oppgir å ha vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Også

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Flyktning i dag - Osloborger i morgen

Flyktning i dag - Osloborger i morgen Flyktning i dag - Osloborger i morgen Husbankens Oslofrokost 28. september 2016 Trygve G. Nordby Nyankommet flyktning Hvem er hun? Hvor kommer hun fra? Hva var veien til Oslo? Hvor lenge blir hun? Kommer

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser Regional EM-Samling RKS 1.3.2017 Hva skal jeg snakke om? Situasjonen nå Asylsaksgang - EMA Rammeverk for vedtaket Afghanistan-praksis Statistikk 2015: 31

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

2. Generelt om praksis som gjelder (land) 3. Landspesifikke rettskilder

2. Generelt om praksis som gjelder (land) 3. Landspesifikke rettskilder Praksisnotat Til: Dokument-ID: Saksnummer: Dato: Asylpraksis - (land) 1. Innledning 2. Generelt om praksis som gjelder (land) 3. Landspesifikke rettskilder 3.1. Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen

Detaljer

Ta barn på alvor. Barnepolitiske anbefalinger

Ta barn på alvor. Barnepolitiske anbefalinger Ta barn på alvor Barnepolitiske anbefalinger Ta barn på alvor En av de store samfunnsendringene i vår tid er synet på barn. I Norge ser vi ikke på barn bare som en del av familien, men som individer med

Detaljer

Langtidsplan for Røde Kors

Langtidsplan for Røde Kors Langtidsplan for Røde Kors Landsmøteperioden 2011-2020 Vedtatt av landsmøtet 9. oktober 2011 Innledning Universalitet Røde Kors er en verdensomspennende bevegelse hvor de nasjonale Røde Kors-foreningene

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ HW /HEGS

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ HW /HEGS Helse- og omsorgsdepartementet Att: seniorrådgiver Hege. B. Sæveraas Postboks 8011 0030 OSLO E- post: hege.saveraas@hod.dep.no Kun sendt som e- post! Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2092-2-HW 201003873-/HEGS

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Psykolog Anders Løvdahl BUP - en del av Barne- og Familieklinikken BUP, Habiliteringstjenesten, Pediatri og Gyn/føde/barsel Dekker Nord-Trøndelag, Sykehuset

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest Barn som kommer alene til Norge Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest 1 Navn på seminar / 31.03.2016 Utvikling i antall barn i omsorgssentre 2009-2016 2 BUFDIR / 31.03.2016 STORE ENDRINGER

Detaljer

REPRESENTANT- OG VERGEROLLEN

REPRESENTANT- OG VERGEROLLEN REPRESENTANT- OG VERGEROLLEN Representantens oppgaver- utlendingsloven 98d Representanten skal ivareta den mindreåriges interesser i saken og ellers utføre de oppgaver som tilkommer en verge i henhold

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN

Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 24.10.17 Fakhra Salimi Leder, MiRA- Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn 1 Forord Rapporten beskriver arbeidet med å rekruttere flere kompetente verger for enslige

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Barn som kommer alene

Barn som kommer alene Barn som kommer alene Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Ellen Ølness Nadim Regiondirektør, Bufetat region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene, Bø 01.03.2016

Detaljer

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen

Detaljer

Saksframlegg. Høringsuttalelse fra Spydeberg kommune vedrørende gjennomføring av organhandelskonvensjonen i norsk rett

Saksframlegg. Høringsuttalelse fra Spydeberg kommune vedrørende gjennomføring av organhandelskonvensjonen i norsk rett Saksframlegg Høringsuttalelse fra Spydeberg kommune vedrørende gjennomføring av organhandelskonvensjonen i norsk rett Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Trude van der Zalm Gjerløv FE - 033 14/1183 Saksnr Utvalg

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Politiets og rettsvesenets kompetanse

SLUTTRAPPORT. Politiets og rettsvesenets kompetanse SLUTTRAPPORT Politiets og rettsvesenets kompetanse Forebygging Prosjektnummer: 2008/1/0558 Prosjektnavn: POLITIETS OG RETTSVESENETS KOMPETANSE Søkerorganisasjon: Redd Barna Prosjektledet: Brynjar Nilsen

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Forslag til endringer i arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018

Forslag til endringer i arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018 Forslag til endringer i arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 35 frivillige ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte www.folkehjelp.no Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte Dagsorden pkt 6 Prinsipprogrammet (inneholder styrets innstilling og innkomne forslag med innstilling. 28. - 30. august 2015 Radisson BLU hotell

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2010 Protokoll

Ungdommens Bystyremøte 2010 Protokoll Ungdommens Bystyremøte 2010 Protokoll 10. februrar 2010 De fem prioriterte sakene fra Ungdommens Bystyremøte 2010: Sak 1: Ungdommens nasjonalforsamling På Ungdommens Bystyremøte diskuteres det mange saker

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1330-2- CAS 20.09.2017 Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Detaljer

Hva skjer på barnevernområdet?

Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernsområdet? Viktige temaer nå: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven; roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om

Detaljer

Norsk asyl- og flyktningpolitikk

Norsk asyl- og flyktningpolitikk DEN NORSKE KIRKE KM 6.1/05 Kirkemøtet Saksorientering Norsk asyl- og flyktningpolitikk Sammendrag Kirkens møte med flyktninger og asylsøkere aktualiserer en rekke spørsmål av praktisk, politisk og teologisk

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Begrepsavklaring Identitetsbasert mobbing Identitetsbasert mobbing

Detaljer

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep Fylkesmannen i Østfold i samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Sarpsborg, 20.11.2015 Bakgrunn for dagen

Detaljer

Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018

Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 35 frivillige ungdomsorganisasjoner, som til sammen har over

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program:

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsaktivister.

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

ÅPENT HØRINGSMØTE OM GJENNOMFØRING AV KONVENSJONEN OM KLASEAMMUNISJON. Auditoriet R5 onsdag 24. september 2008 kl

ÅPENT HØRINGSMØTE OM GJENNOMFØRING AV KONVENSJONEN OM KLASEAMMUNISJON. Auditoriet R5 onsdag 24. september 2008 kl ÅPENT HØRINGSMØTE OM GJENNOMFØRING AV KONVENSJONEN OM KLASEAMMUNISJON Auditoriet R5 onsdag 24. september 2008 kl. 13.30 1. Innledning om bakgrunnen for høringssaken 2. Oppsummering av kommentarer fra høringsmøtet

Detaljer