Politisk plattform for. Røde Kors Ungdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Politisk plattform for. Røde Kors Ungdom"

Transkript

1 Politisk plattform for Røde Kors Ungdom Vedtatt på Sentral ungdomskonferanse 2011

2 Innhold INNLEDNING 3 1. MIGRASJON ÅRSAKER TIL FLUKT OG SÅRBARHET UNDER FLUKTEN MENNESKEHANDEL KLIMA OG FLUKT ASYLSØKERE OG PAPIRLØSE I NORGE RETUR BARN OG UNGE PÅ ASYLMOTTAK PAPIRLØSE MIGRANTER 6 2. FELLESSKAP OG MANGFOLD ENSOMHET DISKRIMINERING OG SOSIAL EKSKLUSJON 7 3. REGLER I KRIG ØKT RESPEKT FOR KRIGENS REGLER OG HUMANITÆRT HANDLINGSROM STYRKET OPPLÆRING I KRIGENS REGLER PRIVATE KONTRAKTØRER INTERNASJONALT FORBUD MOT BARNESOLDATER RETTIGHETER TIL TIDLIGERE BARNESOLDATER VÅPEN SEKSUALISERT VOLD SOM VÅPEN I KRIG KLASEBOMBER FORBUD MOT ATOMVÅPEN BEDRE KONTROLL MED HÅNDVÅPEN 10 4 SEKSUELL HELSE UNGE MÅ TAS MED I BESLUTNINGENE BEDRE OG MER SEKSUALUNDERVISNING PÅ SKOLEN TILGJENGELIGE HELSETILBUD HIV/AIDS 12 5 FØRSTEHJELP OPPLÆRING I FØRSTEHJELP 12

3 Innledning Dette dokumentet er en samling av Røde Kors Ungdoms politiske mål og krav. Dokumentet er ment som et verktøy i det politiske arbeidet i organisasjonen, på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Politisk plattform er underlagt Strategi for Røde Kors Ungdom og skal bidra til å løse de humanitære utfordringene organisasjonen arbeider med. Politisk plattform ble første gang vedtatt av Sentral ungdomskonferanse 2009 og senere behandling årlig. Vi velger ikke side basert på religiøs, ideologisk eller partipolitisk overbevisning. Røde Kors Ungdom er en nøytral humanitær organisasjon og en del av Røde Kors i Norge og underlagt Røde Kors-bevegelsens prinsipper. Mennesker får hjelp av Røde Kors uavhengig av hvem de er og hva de tror på. Røde Kors Ungdom baserer alle sine krav og meninger på humanitære behov og skal gjennom å være en stemme for sårbare grupper, oppnå endring i samfunnet rundt oss i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Grunnlaget for våre krav er forankret i våre erfaringer gjennom aktivitet, menneskerettighetene, internasjonalt humanitærrett og internasjonalt anerkjente konvensjoner og bestemmelser.

4 1. Migrasjon 1.1 Årsaker til flukt og sårbarhet under flukten Menneskehandel Menneskehandel er verdens nest største illegale økonomi etter våpenhandel, og omfatter tvangsprostitusjon, tvangsarbeid og organhandel. Kunnskap om problematikken er avgjørende i kampen for å bekjempe fenomenet, slik at ikke flere lures inn i menneskehandel eller kjøper varer og tjenester fra ofrene. Sikkerheten på asylmottakene må styrkes, samtidig som tidligere ofre for menneskehandel må få beskyttelsen de trenger og nødvendig hjelp slik at de kan få muligheten til et verdig liv. - Den norske stat får på plass tiltak som øker kunnskap om menneskehandel, som omfatter både tvangsprostitusjon, tvangsarbeid og organhandel - Den norske stat, gjennom at alle ansatte ved norske offentlige institusjoner som kan komme i kontakt med mennesker utsatt for menneskehandel, får opplæring i å identifisere personer som kan være et offer, og ha god kunnskap om ofrenes rettigheter. - Den norske stat, gjennom Politi- og Justisdepartementet, må sørge for beskyttelse og et godt hjelpetilbud for ofre for menneskehandel, dette gjelder også for barn og menn. - Kommuner skjerper sikkerheten på mottak og tar ansvar for at alle forsvinninger fra mottak blir etterforsket. Det må også gjøres forebyggende opplysningsarbeid blant beboere. - Den norske stat må prioritere og styrke etterforskning av menneskehandel Klima og Flukt Klimaendringene og naturkatastrofer fører til at mennesker på flukt får et nytt behov for beskyttelse. FN anslår at omtrent 36 millioner mennesker ble drevet på flukt I 2008 på grunn av plutselige naturkatastrofer. Målet må være at mennesker skal kunne bo der de er, og man må derfor redusere sårbarheten hos lokalsamfunn mot klimaendringene. De som drives på flukt må få bedre beskyttelse, både de som blir fordrevet internt i landet sitt, men også de som må dra til et annet land. - Stater gjennom internasjonal bistand bidrar til å redusere lokalsamfunns sårbarhet for klimaendringene. - Stater sikrer beskyttelse av internt fordrevne gjennom å implementere FNs anbefalinger i nasjonale lovverk, og øker den internasjonale bistanden rettet mot disse menneskene. - Stater gir beskyttelse til mennesker som blir fordrevet utover sin egen landegrense på grunn av plutselige naturkatastrofer. - Den norske stat åpner for å vurdere mennesker som er fordrevet grunnet naturkatastrofer og som ikke kan returneres, for beskyttelse i Norge.

5 - Stater øker den humanitære bistanden til plutselige naturkatastrofer, og sikrer behovsrettede finansieringssystemer. - Verdens land reduserer sine klimagassutslipp slik at vi når målene anbefalt av FNs klimapanel. 1.2 Asylsøkere og papirløse i Norge Retur For å minimere de humanitære lidelsene må mennesker som ikke har krav på beskyttelse returneres så fort som mulig, etter å ha fått avslag på asylsøknaden. Staten har et ansvar for menneskene vi returnerer, særlig når retursakene involverer barn. Dublin II regelverket skal ikke brukes til å returnere mennesker til andre europeiske land der menneskerettighetene ikke følges. - Den norske stat følger FNs anbefalinger om hvilke områder det er trygt å sende mennesker tilbake til. - Dublin II regelverket skal ikke brukes til å returnere mennesker til andre europeiske land der menneskerettighetene ikke følges. -Den norske stat skal i retursaker veie barns beste og synliggjøre vurdering av barnets beste i vedtaket. - Den norske stat må ved retur av enslige mindreårige asylsøkere, garantere at barnet returneres til familie eller et annet tilfredsstillende omsorgsapparat Barn og unge på asylmottak Barn og unge er i en spesielt sårbar livssituasjon, og de er derfor spesielt beskyttet i norsk og internasjonalt lovverk. Deres rettsvern må styrkes gjennom en internasjonal klageordning for barnekonvensjonen. For å redusere usikkerhet og ustabilitet knyttet til venting er det særlig viktig at saker som omfatter barn får en kortere behandlingstid. Barn og unge på asylmottak må få et tilfredsstillende tilbud om sosiale aktiviteter og bli ivaretatt på lik linje med andre barn. - Den norske stat skal jobbe for at barn på asylmottak får sine rettigheter ivaretatt. - Den norske stat skal jobbe for opprettelsen av en internasjonal klageordning for barnekonvensjonen - Den norske stat skal overføre enslige mindreårige asylsøkere under 18 år til barnevernets omsorg. - Den norske stat prioriterer asylsaker som omfatter barn, og sørger for en kortest mulig behandlingstid.

6 - Kommuner må sørge for at asylmottak som mottar barn og unge er spesielt tilrettelagt for dette og at personalet har den nødvendige kompetansen til å skape trygge rammer for den enkelte. - Kommuner som har asylmottak som mottar barn og unge er tilrettelagt for dette og at personalet har den nødvendige kompetansen, slik at det skapes trygge rammer for den enkelte Papirløse migranter Papirløse migranter er mennesker som oppholder seg i Norge uten oppholdstillatelse. Alle mennesker har rettigheter og Norge har et ansvar for at alle på norsk jord får disse ivaretatt. Dette gjelder også papirløse - Den norske stat ivaretar papirløse migranters grunnleggende rettigheter, som rett til mat, tak over hodet og nødvendig helsehjelp. - Den norske stat og kommunene sørger for at barn av papirløse migranter får ivaretatt sin rett til utdanning og helsehjelp etter Barnekonvensjonen. - Alle ansatte som kan komme i kontakt med papirløse må kjenne deres rettigheter og vite hvordan de kan få ivaretatt disse. - Den norske stat setter en grense for hvor mange år mennesker kan leve papirløst før de får mulighet til lovlig opphold og arbeid. 2. Fellesskap og mangfold 2.1 Ensomhet Ensomhet er en voksende utfordring blant dagens unge. Denne utfordringen må tas på alvor gjennom forebyggende arbeid og en større åpenhet rundt tema for å motvirke stigmatisering og styrke den enkeltes mulighet til å endre egen livssituasjon. Tilgjengelighet på gode tilrettelagte tilbud med egnet kompetanse for ungdom med ulike sosiale og økonomiske forutsetninger på ungdommens egne premisser er derfor en nødvendighet. - Kommuner og fylkeskommuner styrker fokus på sosial kompetanse og temaet ensomhet i skolen. - Kommuner sørger for at alle skal ha tilfredsstillende tilgang på sosialpedagogisk rådgivning på den enkelte skole og at kompetansen på ensomhet blant unge styrkes i rådgivningstjenesten. - Kommuner legger til rette for at ungdom skal få informasjon om dialogtilbud og annen sosialpedagogisk rådgiving.

7 - Kommuner styrker den lokale informasjonen om sosiale tilbud. - Kommuner har tilbud om gode sosiale arenaer hele året, også i forbindelse med ferie og høytider. 2.2 Diskriminering og sosial eksklusjon Diskriminering er et utbredt problem som kommer til uttrykk i forskjellige former og har sammenheng med kjønn, alder, etnisk opprinnelse, funksjonshemming og/eller seksuell legning. Diskriminering i ulike former må bekjempes slik at den ikke begrenser enkeltmenneskets mulighet til å utnytte sine ressurser og evner på en best mulig måte for seg selv og andre. Det er økende forskjeller i Norge og verden for øvrig, når det kommer til økonomi, utdanning og sosial inkludering. Enkeltmennesker og grupper må få dekket sine grunnleggende behov beskrevet i blant annet menneskerettighetene og barnekonvensjonen, slik at de kan delta i samfunnet rundt seg og bruke sine demokratiske rettigheter. Det må være et særlig fokus på barn og ungdom slik at de får de nødvendige forutsetningene til aktiv samfunnsdeltakelse. For å styrke inkluderingsarbeidet og øke forståelsen av verdien av et samfunn hvor alle kan bidra, må det aktivt jobbes med forebygging av fordommer og synliggjøring av positive effekter av mangfold. - Kommuner og fylkeskommuner har et større fokus på inkluderingsarbeid og forebygging av fordommer i skolen. - Kommuner og fylkeskommuner initierer eller støtter kampanjer og informasjonstiltak mot diskriminering. -Den norske stat styrker finansieringen av demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner. - Kommuner og fylkeskommuner gir barn og unge tilbud om nødvendig leksehjelp, uavhengig av bakgrunn og resurser. - Fylkeskommuner gir særskilt tilrettelegging for å forhindre at barn og unge avbryter videregående opplæring. - Kommuner, fylkeskommuner og den norske stat rådspør barn og unge i politiske prosesser som er av særlig betydning for barn og ungdom. - Kommuner etablerer tilbud hvor ungdom kan møtes på like premisser på tvers av ulike bakgrunner. 3. Regler i krig 3.1 Menneskelig lidelse som følge av krig og konflikt

8 3.1.1 Økt respekt for krigens regler og humanitært handlingsrom Vi blir stadig minnet om at krigens regler brytes. Sivile rammes og ulovlige våpen benyttes. Verdens stater må ta større ansvar for å straffeforfølge brudd på regler i krig, og skillet mellom militære og humanitære aktører må gjøres tydeligere i en krigssituasjon. Stater eller krigførende parter må bidra til at humanitære organisasjoner når frem til de som trenger hjelp og assistanse. - Den norske stat alltid fordømmer brudd på krigens regler, uavhengig av hvem som bryter dem, og samtidig å oppfordrer andre lands regjeringer til å gjøre det samme. - Den norske stat utøver et sterkere press på det internasjonale samfunnet for å sikre at aktører som begår brudd på regler i krig og forbrytelse mot menneskeheten blir etterforsket og straffeforfulgt. -Den norske stat må jobbe for et tydeligere skille mellom rollene til militære, humanitære og andre aktører som arbeider i konfliktsoner. Den norske stat må gjennom sitt internasjonale arbeid oppfordre andre stater til å gjøre det samme Styrket opplæring i krigens regler For at oppslutningen om Genèvekonvensjonene skal styrkes, må opplæringen også bedres. Norsk ungdom må ha økt kunnskap og forståelse for regler i krig og hvorfor det er viktig at verden har slike regler. De må møte temaet gjennom hele utdannelsesløpet. I tillegg må norske soldater, både vernepliktige og vervede, ha grundig kjennskap til krigens regler. - Den norske stat inkluderer Regler i krig i læreplanen for ungdomsskolen og videregående skole. Opplæringstilbudet i regler i krig på universitets- og høyskolenivå må også utvides. - Den norske stat kvalitetssikrer utdanningen av militært personell og tar ansvar for at soldater i førstegangstjeneste og i annen militær utdanning har tilstrekkelig kunnskap om krigens regler Private kontraktører De senere årene har det vært en kraftig økning i bruken av private kontraktører i væpnet konflikt, blant annet leiesoldater. Rekruttering, bruk, finansiering og trening av leiesoldater i væpnede konflikter må bli straffbart. Krigshandlinger skal bare kunne utføres av partenes væpnede styrker. - Den norske stat vedtar en bestemmelse i norsk lov som begrenser oppgavene private kontraktører kan utføre, herunder forbud mot deltakelse i direkte kamphandlinger i tråd med Genénevekonvensjonene. Norge må øve et internasjonalt press for å få andre land til å gjøre det samme. - Den norske stat ratifiserer FNs Leiesoldatkonvensjon av 4. desember 1989, og jobber for en bredere folkerettslig definisjon av leiesoldater.

9 - Den norske stat må kreve en skriftlig garanti fra alle selskaper som opererer i væpnet konflikt og som har sitt forretningskontor i Norge. Garantien må inneholde krav om kunnskap om krigens regler og internasjonale menneskerettigheter. - Den norske stat sikrer at norske handelsaktører på våpenmarkedet krever sluttbrukererklæring av alle kjøperland, som også inkluderer forbud mot å selge våpen og ammunisjon videre til private kontraktører som bruker dem i strid med krigens regler eller internasjonale menneskerettigheter Internasjonalt forbud mot barnesoldater Det er finnes flere hundre tusen personer under 18 år som på en eller annen måte er i tjeneste i væpnede styrker eller grupper i dag. Dagens internasjonale regelverk er ikke bra nok. Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen oppfyller ikke kravet om totalforbud mot bruk og rekruttering av personer under 18 år, men er likevel et viktig og nødvendig steg på veien. Personer under 18 år skal uansett situasjon bli ansett som sivile og skal ikke måtte tilbringe store deler av deres barndom i krigens og voldens tjeneste. - Den norske stat tar initiativ til et internasjonalt totalforbud mot bruk og rekruttering av personer under 18 år til væpnede styrker og grupper, gjennom en revidering av statuttene til Den internasjonale straffedomstolen, slik at det blir en krigsforbrytelse å rekruttere personer under 18 år til væpnende styrker eller grupper eller bruke dem i væpnet konflikt. - Den norske stat legger press på de landene som ennå ikke har signert og ratifisert Barnekonvensjonens tilleggsprotokoll om barns deltakelse i væpnet konflikt av 2000, i tråd med FNs målsettinger Rettigheter til tidligere barnesoldater Alle personer under 18 år som har vært deltakende i væpnede styrker eller grupper har behov for individuell oppfølging i rehabilitering - og reintegreringsprosessen. Dette gjelder spesielt de som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og annen form for tvang. Handlinger begått av personer under 18 år som deltagere i væpnede styrker eller grupper, skal ikke være negativt utslagsgivende i behandling av asylsøknaden. - I konflikter der personer under 18 år har vært deltakende i væpnede styrker eller grupper skal det tas et særlig hensyn til rehabilitering og reintegrering av disse i forbindelse med fredsforhandlingene. Den norske stat må ta ansvar for å ivareta dette i konflikter der den deltar i slike forhandlinger. - Den norske stat foretar en grundig vurdering av hvilke asylsøkende barn som har vært deltakende i væpnet konflikt, og sørger for rehabilitering og sosial integrering av disse barna.

10 3.2 Våpen Seksualisert vold som våpen i krig Siden tidlig på 1990-tallet har voldtekt av sivile i økende grad blitt brukt som en strategi i krigføring i flere konflikter verden over. Ingen skal måtte oppleve å bli offer for den type vold og alle overgripere må stilles til ansvar, samtidig som at ofrene får profesjonell og tilstrekkelig oppfølging. Gjennom opplæring i krigens regler skal norske soldater og befolkningen vite at bruk av seksualisert vold er et brudd på regler i krig. - Den norske stat legger press på det internasjonale samfunnet slik at det reageres sterkere mot seksualisert vold som våpen i væpnet konflikt. - Den norske stat jobber for å styrke tiltak for å hjelpe ofre for seksualisert vold i væpnet konflikt tilbake til et verdig liv Klasebomber Klasebomber rammer blindt, og fører til store lidelser for sivilbefolkningen, både under krigen og i lang tid etterpå. I 2008 ble klasebombekonvensjonen signert i Oslo, og flere land har ratifisert avtalen. Likevel er ikke målet om en verden uten klasebomber oppnådd. - Den norske stat må følge opp sine forpliktelser overfor andre land i henhold til klasebombekonvensjonen, og legge press på stater som ennå ikke har underskrevet og ratifisert avtalen Forbud mot atomvåpen Atomvåpen skiller seg fra andre våpen, da bruken av dem har konsekvenser for hele menneskeheten og livsmiljøet på jorden. Bruk av atomvåpen vil derfor være i strid med reglene i krig, da det i hovedsak er sivile som vil bli lidende. Et internasjonalt totalforbud mot atomvåpen må også innebære et forbud mot anskaffelse og oppbevaring fordi dette behovet er uløselig knyttet til en reell trussel om bruk av våpenet. -Den norske stat går i front og kjemper for et internasjonalt totalforbud mot enhver produksjon, lagring og bruk av atomvåpen Bedre kontroll med håndvåpen Håndvåpen er en årsak til at millioner av mennesker lever i ekstrem frykt hver eneste dag, og ofte er ungdom særlig utsatt. Det er om lag 640 millioner håndvåpen tilgjengelig i verden. Ved å redusere antallet og begrense tilgjengeligheten, vil de humanitære konsekvensene bli mindre. - Den norske stat må jobbe for en internasjonal våpenhandelsavtale som regulerer utvikling, produksjon, salg og bruk av alle typer våpen, inkludert håndvåpen og ammunisjon, slik at all handel kommer med sluttbrukererklæring og er i overensstemmelse med reglene i krig.

11 - Den norske stat må støtte lokale og regionale tiltak for nedrustning og demobilisering av soldater, innsamling og destruksjon av overskuddsvåpen for å hindre ukontrollert spredning av våpen. 4 Seksuell helse 4.1 Seksualitet og seksuelt overførbare sykdommer Unge må tas med i beslutningene Et stort antall av de som blir smittet av seksuelt overførbare infeksjoner er ungdom, i Norge topper ungdom klamydiastatistikken, og på verdensbasis lever 10 millioner unge mennesker med hiv/aids. For å kunne bekjempe spredning av alle typer seksuelt overførbare infeksjoner, må ungdom bli inkludert, hørt og tatt på alvor i arbeidet med seksuell helse. - Kommuner, fylkeskommuner og den norske stat tar ansvar for å inkludere ungdom der beslutninger som angår deres seksuelle helse tas Bedre og mer seksualundervisning på skolen Seksualundervisningen i norsk skole er mangelfull. Norsk ungdom må gjennom grunnskolen møte temaet seksuell helse, slik at de får gode vaner og holdninger til det å beskytte seg mot seksuelt overførbare infeksjoner. Kun gjennom kunnskap og holdningsendring hos ungdom kan vi nå målet om å redusere antallet smittede av seksuelt overføreførbare infeksjoner. - Fylkeskommuner og den norske stat må sikre at opplæring innen seksuell helse blir utvidet med flere timer og bli inkludert i læreplanens generelle del, slik at det også innbefatter opplæring i den videregående skolen. - Den norske stat må sikre at kunnskap og kompetanse om seksuell helse gis til studenter i lærerutdanningen, slik at de settes i stand til å undervise om seksuell helse på en trygg, saklig og åpen måte, på lik linje med andre fagområder i læreplanen Tilgjengelige helsetilbud Helsetilbudet for ungdom er varierende i kvalitet og tilgjengelighet. Ungdom i Norge skal ha et tilbud om gratis råd og veiledning om seksuell helse, og muligheten til å teste seg for seksuelt overførbare sykdommer i sitt nærmiljø. Disse helsetilbudene må ha god kompetanse på å kommunisere med ungdom. - Kommuner må opprette flere helsestasjoner for ungdom med åpningstider som er tilpasset brukerne. - Kommuner sikrer gratis tilgang til tester for alle seksuelt overførbare infeksjoner, og at ungdom får informasjon om hvor de kan henvende seg for å få tilbud om disse testene. - Kommuner må øke timeantallet med helsesøster på den enkelte skole

12 4.1.4 Hiv/aids På verdensbasis er det over 30 millioner mennesker som lever med hiv/aids, antallet hivsmittede i Norge har oversteget 4000 personer. Stigmatisering av hiv-positive et problem som rammer i tillegg til de helsemessige konsekvensene. Ungdom må ha økt kunnskap om hiv og hvordan den smitter, for å forhindre videre spredning av sykdommen og stigmatisering av hiv-smittede. Det skal ikke være kriminelt å være hiv-positiv. - Den norske stat sikrer at helsepersonell har kunnskap om hiv og aids også utover det kliniske, og at de skal være i stand til å bevisstgjøre ungdom rundt deres egen livsstil og et liv med hiv. - Den norske stat støtter og følger UNAIDS anbefalinger om kriminalisering av smitteoverføring, slik at hiv-positive ikke kriminaliseres, verken nasjonalt eller internasjonalt. - Den norske stat må sikre at befolkningen i Norge får økt kunnskap om hiv. 5 Førstehjelp 5.1 Opplæring i førstehjelp Hvert år reddes menneskeliv som følge av kunnskap og ferdigheter i grunnleggende livreddende førstehjelp i befolkningen. Med grunnleggende kunnskap om livreddende førstehjelp blir befolkningen i bedre stand til å handle riktig i en nødsituasjon. - Den norske stat må sørge for at livreddende førstehjelp blir en del av læreplanen for skolen. - Kommuner legger til rette for repetisjonskurs i livreddende førstehjelp i løpet av grunnopplæringen.

Politisk plattform for Røde Kors Ungdom

Politisk plattform for Røde Kors Ungdom Politisk plattform for Røde Kors Ungdom Innholdsfortegnelse Innledning... 2 1. Migrasjon... 3 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge... 3 1.1.1 Barn og unge på asylmottak... 3 1.1.2 Opphold og retur... 3

Detaljer

Innhold 1. Migrasjon... 1 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge... 1 1.1.1 Opphold på asylmottak... 1 1.1.2 Rettssikkerhet... 1 1.1.

Innhold 1. Migrasjon... 1 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge... 1 1.1.1 Opphold på asylmottak... 1 1.1.2 Rettssikkerhet... 1 1.1. Politisk Plattform Innhold 1. Migrasjon... 1 1.1 Asylsøkere og papirløse i Norge... 1 1.1.1 Opphold på asylmottak... 1 1.1.2 Rettssikkerhet... 1 1.1.3 Enslige mindreårige asylsøkere... 2 1.1.4 Retur...

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Hovedprogrammet bygger på «Langtidsplan for Norges Røde Kors 2011-2020». Langtidsplanen bygger på Det Internasjonale Forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreningene

Detaljer

PRINSIPPROGRAM

PRINSIPPROGRAM PRINSIPPROGRAM 2015 2019 SOLIDARITET I PRAKSIS Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1939. Vi er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon

Detaljer

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. Handlingsplan Skedsmo Røde Kors 2013 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. 1 Utdrag fra Røde Kors Hovedprogram 2.1 Røde Kors forebygger

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Handlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål»

Handlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål» Handlingsprogram for Vestfold Røde Kors med distriktsråd 2016-2017 «Mot Felles Mål» 35 Hovedprogrammets langsiktige mål og innsatsområder Røde Kors løser sitt oppdrag gjennom tre strategiske langtidsmål:

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Langtidsplan for Røde Kors

Langtidsplan for Røde Kors Langtidsplan for Røde Kors Landsmøteperioden 2011-2020 Vedtatt av landsmøtet 9. oktober 2011 Innledning Universalitet Røde Kors er en verdensomspennende bevegelse hvor de nasjonale Røde Kors-foreningene

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

Representantforslag 116 S

Representantforslag 116 S Representantforslag 116 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja Dokument 8:116 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2010 Protokoll

Ungdommens Bystyremøte 2010 Protokoll Ungdommens Bystyremøte 2010 Protokoll 10. februrar 2010 De fem prioriterte sakene fra Ungdommens Bystyremøte 2010: Sak 1: Ungdommens nasjonalforsamling På Ungdommens Bystyremøte diskuteres det mange saker

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B. 8114 Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

Saksframlegg. Høringsuttalelse fra Spydeberg kommune vedrørende gjennomføring av organhandelskonvensjonen i norsk rett

Saksframlegg. Høringsuttalelse fra Spydeberg kommune vedrørende gjennomføring av organhandelskonvensjonen i norsk rett Saksframlegg Høringsuttalelse fra Spydeberg kommune vedrørende gjennomføring av organhandelskonvensjonen i norsk rett Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Trude van der Zalm Gjerløv FE - 033 14/1183 Saksnr Utvalg

Detaljer

Handlingsprogram for Nordland Røde Kors

Handlingsprogram for Nordland Røde Kors Handlingsprogram for Nordland Røde Kors 2017-2019 Sammen blir vi bedre og sterkere Handlingsprogram Nordland Røde Kors 2017-2019 Side 1 INNLEDNING Handlingsprogrammet for Nordland Røde Kors 2017-2019 er

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ HW /HEGS

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ HW /HEGS Helse- og omsorgsdepartementet Att: seniorrådgiver Hege. B. Sæveraas Postboks 8011 0030 OSLO E- post: hege.saveraas@hod.dep.no Kun sendt som e- post! Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2092-2-HW 201003873-/HEGS

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

Flyktning i dag - Osloborger i morgen

Flyktning i dag - Osloborger i morgen Flyktning i dag - Osloborger i morgen Husbankens Oslofrokost 28. september 2016 Trygve G. Nordby Nyankommet flyktning Hvem er hun? Hvor kommer hun fra? Hva var veien til Oslo? Hvor lenge blir hun? Kommer

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

Politisk program 2014 2016

Politisk program 2014 2016 1 Politisk program 2014 2016 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert på menneskeverd

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Papirløse migranter er de tikkende bomber og kan de behandles? Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter

Papirløse migranter er de tikkende bomber og kan de behandles? Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Papirløse migranter er de tikkende bomber og kan de behandles? Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen

Detaljer

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner

Detaljer

Planprogram. Oppvekstplan

Planprogram. Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte www.folkehjelp.no Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte Dagsorden pkt 6 Prinsipprogrammet (inneholder styrets innstilling og innkomne forslag med innstilling. 28. - 30. august 2015 Radisson BLU hotell

Detaljer

Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere. Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen

Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere. Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen NIBR 17. januar 2013 Om studien Aktør-perspektiv: Hvordan organisasjoner/institusjoner

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)]

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)] De forente nasjoner Generalforsamlingen A/RES/66/137 Distr.: Generell 16. februar 2012 66. sesjon Pkt. 64 på dagsordenen Generalforsamlingen, Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen [på grunnlag av rapporten

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest Barn som kommer alene til Norge Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest 1 Navn på seminar / 31.03.2016 Utvikling i antall barn i omsorgssentre 2009-2016 2 BUFDIR / 31.03.2016 STORE ENDRINGER

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer Vestre jobber for å fremme til gode arbeids- og miljøforhold i våre leverandørkjeder. Dette ønsker vi å gjøre i nært samarbeid med våre leverandører og samarbeidspartnere. For å tydeliggjøre

Detaljer

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program:

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsaktivister.

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet

E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet ADRESSE TIL ETISKE RÅD Krisesentersekretariatet Etisk råd Storgata 11 0155 Oslo etiske.indd 12-1 16-08-07 14:07:45

Detaljer

RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm. Tema for presentasjonen

RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm. Tema for presentasjonen RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm Tema for presentasjonen 1. Flyktninger og asylsøkeres rett til likeverdige helse- og omsorgstjenester 2. Psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere Utlendingslovens

Detaljer

Barn som kommer alene

Barn som kommer alene Barn som kommer alene Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Ellen Ølness Nadim Regiondirektør, Bufetat region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene, Bø 01.03.2016

Detaljer

NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET

NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET 1. SOS-barnebyer er en internasjonal humanitær organisasjon som jobber for å sikre barn omsorg og beskyttelse. 2. Ingen barn klarer seg alene. Likevel

Detaljer

Innst. 184 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag av Dokument 8:24 S ( )

Innst. 184 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag av Dokument 8:24 S ( ) Innst. 184 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:24 S (2009 2010) og Dokument 8:55 S (2009 2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag

Detaljer

PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG

PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG 2011 2015 Forord Norsk Folkehjelp ble stiftet i 1939 og er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon hviler på fagbevegelsens grunnverdier.

Detaljer

Menneskehandel i Norge

Menneskehandel i Norge Menneskehandel i Norge Tove IR. Eriksen Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel Disposisjon: Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) Hva er menneskehandel? (Juridisk rammeverk)

Detaljer

NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom, om mottaks-tilbudet for asylsøkere

NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom, om mottaks-tilbudet for asylsøkere Justisdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Epost: postmottak@jd.dep.no AMNESTY INTERNATIONAL NORWAY Grensen 3, P.O. Box, 702 Sentrum, N-0106 Oslo Phone: +47-22402200 Fax: +47

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 01.09.2006 Innvandringsavdelingen Postboks 8019, Dep. 0030 OSLO Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig

Detaljer

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer»

Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer» Ingjerd Schou Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer» Dette sa et av de mange barn som var med

Detaljer

Ingen mennesker til salgs!

Ingen mennesker til salgs! Arendal Grimstad Soroptimistklubb Ingen mennesker til salgs! Hver dag blir mennesker kjøpt og solgt i Norge. Arendal Grimstad Soroptimistklubb tror at økt kunnskap er et viktig våpen i kampen mot menneskehandel,

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Helse- og sosialkomiteen: Innspill Oslo kommunes budsjett 2017

Helse- og sosialkomiteen: Innspill Oslo kommunes budsjett 2017 Oslo, 1. november 2016 Helse- og sosialkomiteen: Innspill Oslo kommunes budsjett 2017 Sex og samfunn har jobbet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i 45 år. Vi driver en veletablert klinikk

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch?

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch? Rogaland Røde kors Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso http://www.youtube.com/watch? v=rxx4e1ooa3c 26.09.13 Frivilligsentralene 1 Erfaringer frå Røde kors Presentasjon

Detaljer

ILO KJERNEKONVENSJONER

ILO KJERNEKONVENSJONER Ressursdokument: ILO-kjernekonvensjoner ILO KJERNEKONVENSJONER ILOs åtte kjernekonvensjoner, eller menneskerettighetskonvensjoner, setter minimumsstandarder for arbeidslivet. Kjernekonvensjoner kan deles

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Representantforslag 91 S

Representantforslag 91 S Representantforslag 91 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide Dokument 8:91 S (2014 2015)

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Hva skjer på barnevernområdet?

Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernsområdet? Viktige temaer nå: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven; roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2010-2016 Innledning VISJON: Teksten tas inn. Rammer Amnesty i Norges strategiske plan 2010-16 tar utgangspunkt i den internasjonale strategiske planen (ISP), vedtatt på Amnesty Internationals

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16 Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16 Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Camilla Lyngen fra Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, Asgeir Fagerli Langberg fra Ung Kreft, Bjarne Langeland

Detaljer

Utfordringer i lokal beredskap

Utfordringer i lokal beredskap KFB Totalforsvarkonferansen 18 april 2016 Utfordringer i lokal beredskap Kunnskap og tilstedeværelse Innhold Grunnleggende verdier og forankring Beredskap i Røde Kors Erfaringer fra 2015 Utfordringer 2016

Detaljer