Kontaktkonferansen 2011 Kvinner + teknologi = likestilling?

Transkript

1 Kontaktkonferansen 2011 Kvinner + teknologi = likestilling?

2 Åpning/ velkommen ved FOKUS daglig leder Gro Lindstad Forsknings- og høyere utdanningsminister og konstituert barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland Politisk rådgiver for Miljø- og utviklingsministeren, Arvinn E. Gadgil Kunstnerisk innslag: Amina Sewali

3 Teknologiens rolle i styrking av kvinners muligheter og rettigheter Tanja Winther (Senter for Utvikling og Miljø, Universitetet i Oslo) Gry Synnevåg (Noragric, Universitetet for miljø- og biovitenskap)

4 Senter for utvikling og miljø SUM Teknologienes rolle i styrking av kvinners muligheter og rettigheter Kontaktkonferansen 1. februar 2011 Tanja Winther, SUM, Universitetet i Oslo Sosialantropolog (PhD) Sivilingeniør elkraft

5 Tenk på et kjønn

6 Ting/teknologi: inngår i sosio-kulturelle systemer T T T Idé Utvikling, script, implementering, distribusjon Kjøp, kontroll, bruk praksis

7 Observasjoner Innføring av strøm: Hvorfor går energifeltet over fra å være kvinnelig til å bli mannlig? Vestlige modeller og tankemåter eksporteres (eks ovner, Crewe 1997) Bistand har skapt diskriminering (Rogers 1981) Frykt blant vestlige ingeniører for å blande seg inn i kulturen?

8 Fra Zanzibar (Unguja and Pemba) Unguja Island electricity grid MDG: kvinnemål: utdanning og helse WDR 2012: mulighet for påvirkning, opportunities, endowments

9 Implementering Kvinner i landsbyen deltok ikke i planleggingen Viktige kvinnelige økonomiske institusjoner fikk ikke strøm fiskemarkedet og moskeer gjorde KVINNER EKSKLUDERT FRA LOKALE BESLUTNINGSPROSESSER IKKE KONSULTERT VIA PROSJEKTET

10 Uroa village, Zanzibar

11 Virkninger av strømmen Offentlige tjenester kraftig forbedret (vann, helse, utdanning) Kostnadsbesparelser Frigjøring av tid SATSNING PÅ OFFENTLIGE TJENESTER: SUKSESS

12 Virkninger (forts.) Mer tid: Kvinner økt mulighet for egen inntekt og 16 timers arbeidsdag noe redusert Jenter går like mye/lenge på skolen som gutter (93%) Menn: høyere barriere for å gifte seg, færre koner per mann, mindre sex, færre barn Bruk av moderne teknologi gir økt status STRØMMEN HAR KOMMET KVINNER TIL GODE, men

13 Strukturelle barrierer for kvinners empowerment i Zanzibar Menn arver og eier hus (Islam/trad) Menn installerer strøm og betaler ( forsørger ) Kvinner må flytte ved skilsmisse (Islam/trad) Kvinner eier ikke apparater (bryllup) NB Kvinner bidrar sterkt til finansiering av strømmen Kvinner: får ikke konvertert umiddelbare fordeler til varig velstand Samlede barrierer: Eksisterende diskriminerende strukturer Strømmens organisering Manglende påvirkning under implementering

14 Kvinner/strøm Zanzibar og WDR 2012 indikatorer for likestilling Økte økonomiske muligheter Noe økt mulighet til påvirkning/ beslutningstakning (agency) Langtidsvirkning: utdanning, helse positivt men ikke akkumulering av økonomiske verdier

15 Hvordan styrke kvinners muligheter og rettigheter? 1. Undersøk kjønnsrelasjoner i eksisterende sosio-kulturell og materiell setting (NB mikroøkonomi) 2. Inkludér/kvotér inn kvinner i planlegging (og implementering og drift, utgangspunkt 50/50%) 3. Forsøk å forstå og sannsynliggjøre hvordan implementering av en teknologi vil kunne slå ut for kvinner og menn på kort og lang sikt 4. Tilpass tiltak deretter (type teknologi, kompensér for kvinnediskriminerende mønstre, eks kooperativer) 5. Sats på offentlige tjenester 6. Påvirk politiske rammebetingelser

16 A new push? Norwegian multilateral support to the energy sector in developing countries (Februar 07) WB: Gender Action Plan FY ESMAP ASTAE (EnPoGen) Mange partnerskap har aktiviteter relatert til gender. Afrikabanken: Infrastructure Project Preparation Facility (IPPF) KONKLUSJON: Stort behov for styrking både av kompetanse, verktøy og trening både internt og eksternt i institusjonene - spesielt innen infrastruktur

17 Lyspunkter Moderne teknologi: høy status Internasjonalt: økende kvinnefokus og aksept for sosio-kulturelle tilnærminger til teknologi Formativ periode: energisystemer i Sør utformes nå! TAKK!

18 Perspektier Scripts : Teknologiers utforming påvirker adferd (Akrich 1994) Kontroll over teknologi innebærer makt Makt er ulikt fordelt Teknologier inngår i helhetlige praksiser Kjønn må undersøkes Kjønnsblind bistand forsterker forskjeller (Rogers 1981)

19 Teknologiens rolle i styrking av kvinners muligheter og rettigheter Tanja Winther (Senter for Utvikling og Miljø, UiO) Gry Synnevåg (Noragric, Universitetet for miljø- og biovitenskap)

20 Teknologiens rolle for kvinner på landsbygda, begrensninger og muligheter Gry Synnevåg, Noragric, Institutt for Internasjonale Miljø og Utviklingsstudier, UMB

21 Feminisering av fattigdom Poverty has a woman s face 1.3 bill. mennesker lever i fattigdom 70% er kvinner Fattigdommen er størst på landsbygda, 63 % på verdensbasis, 65-90% i Sub- Sahara Africa. I SSA er antallet kronisk sultne mennesker fordoblet fra (World Bank) 21

22 Women feed the world Småskala jordbruk i utviklingsland er hovedsakelig kvinnenes ansvar Kvinner bidrar til 50% av den globale matproduksjonen I SSA produsere kvinnene 80% av maten. In Asia, er de 50 to 90% av arbeidskraften i risdyrkingen Som småbønder møter de daglige utfordringer for a sikre og øke husholdets mat tilgang og ernæring gjennom produksjon, og inntektskaping 22

23 Utfordringer for kvinner på landsbygda Arbeidsbelastning Land, og eiendomsrett Manglende kjøpekraft og høye priser på innsatsmidler til produksjonen Kreditter Institusjoner og nettverk Trening, opplæring og utdanning Markeder Politkk Klimaendringer Liten tilgang til teknologi, ressurser og kontroll over ressurser 23

24 Klimaendringer øker sårbarhet, byrde og risiko for kvinnelige småbønder Title Title Større sårbarhet ved naturkatastrofer, tørke og flom Økt behov for ressurser nødvendige for tilpasning til konsekvenser av endret klima Endringer i familierstruktur, roller og ansvar ved økt migrasjon. Økt arbeidsbyrde på kvinnene

25 Teknologi Definisjon Teknologi Teknologi er hardware, forvaltning, teknikker og praksis som kan øke kunnskap og øke lokal kapasitet (FAO) Viktighet Teknologi er en av flere viktige faktorer for å øke produktivitet og fremme utvikling og levekår Bruk Opptak er generelt lavt Til tross for at kvinner produserer det meste av maten til husholdets konsum i land i Sør har de mindre tilgang enn menn til teknologi som kan minske sårbarhet, øke produksjon og inntekt. 25

26 Manglende nøytralitet innen teknologi Teknologi er ofte utviklet av menn, og rettet mot og tatt i bruk av de mest ressurssterke bøndene og menn Forbedret jordbruksteknologi er ofte rettet mot kommersiell produksjon, ofte dominert av menn Kvinners oppgaver forblir arbeidsintensive og tidkrevende Kvinnenes oppgaver som mekaniseres overtaes av menn 26

27 Teknologi, kvinner, og utvikling Teknologi kan ha positiv og negativ effekt på livssituasjonen til kvinner på landsbygda. Text Deltakende planteforedling i Rwanda Prduksjon av jodnøtter i Maharashtra, India Women Solar Engineers in Afghanistan, Tanzania and Ethiopia Kommersialiseri ng av bomullsproduksj on i Mali 27

28 Sol Energi Elektrifisering av lokalsamfunn ved mobilisering, deltakelse, ansvar og kontroll over prosessen Opplæring av fattige kvinner til solcelleingeniører med kunnskap om frabriksjon, installasjon, reparasjon og vedlikehold Gi lokale kvinner tilgang til og kontroll over teknologi Gjøre landsbyene uavhengig av ekstern teknisk og finansiell kompetanse og støtte

29 Effekt Inntektskaping Utdanning Helse og sanitære forhold Bedret sikkerhet Mindre bruk av fossilt brensel

30 Effekt Informasjon, kunnskap og kommunikasjon Sosial aktivitet, møtevirksomhet, gruppedannelser, nettverk og mobilitet Status, autoritet, rollemodell Innflytelse på beslutningsprosesser, deltakelse i tradisjonelle forum for menn Tillit til egne krefter og

31 Utfordringer Teknologi utvikling forblir ovenfra og ned, og i liten grad basert på lokale forhold, problemer og deltakende tilnærminger Teknologi alene er ikke nok: Det er behov for støtte funksjoner og ressurser som kreditter, rådgivning og opplæring, institusjoner og kooperativer, kobling til marked og forsyningssystemer. Kvinner spesielt er ikke ansett som viktige klienter for teknologisk forskning og utvikling Det er få kvinner på senior nivå i science og i politikk. Behov for mer tverrfaglig forskning 31

32 Teknologi må baseres på kvinners kunnskap og behov, og være sosialt, kulturelt og økonomisk bærekraftig Økt produktivitet og inntekt, fører til økt matsikkerhet og ernæring og økte investeringer i barns skolegang og helse Økt tilgang til og kontroll over ressurser og økte investeringer i utdanning og kvinners og helse Bedre kvinners nettverk og utdanning -en av de mest effektive måtene å redusere fattigdom på (IFPRI) Øke kvinners strategiske posisjon og status i samfunnet Gi kvinner stemme gjennom aktiv deltakelse og påvirkningskraft gjennom økt politisk innflytelse 32

33 Teknologi kan fremme likestilling og kvinners rettigheter Men den kan bare bli bærekraftig når kvinners tilgang til og kontroll over ressurser også øker deres politiske deltakelse og påvirkningskraft 33

34 Samarbeid og koordinering Governments Multilateral organizations Rural women are expert partners NGOs\CBOs Academic Institutions Agricultural Technology Transfer Centers

35 Kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter Demonstrasjon av MamaNataliefødselsimulator: Paulina Quiñonez González(industridesigner) Frederik Kristensen (konsulent for UD) Berit Austveg (lege og spesialist på globale helsekvinnespørsmål) Kjønnslikestilling for personer med funksjonsnedsettelser: Ann Marit Sæbønes (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

36 Vel trenede jordmødre kunne reddet 800 av de 1,000 mødredødsfallene som skjer hver dag. Appropiately skilled birth attendants could save 800 or the 1,000 maternal deaths that occur every day. Unicef: The State of the World s Childre 2009.

37 MamaNatalie Helping Mothers Deliver

38 2007 Industrial Design Guatemala City 2009

39 Strømgenerator

40 Lokale rullestoler

41 Innsamling av kontrolldata for barn

42 MDG 5 Redusere mødredødeligheten med tre fjerdedeler og oppnå universell tilgang til reproduktiv helse innen 2015 Reduce three quarters the maternal mortality ratio and achieve universal access to reproductive health by 2015

43 Årsaker Fokus Blødninger etter fødsel (PPH) Infeksjoner Decision Making

44 Utfordring Hvordan sørge for at det er person til stede ved fødsler som kan gi riktig behandling?

45 Verktøy brukt i opplæring i dag Komersielle modeller Hjemmelagde modeller XX

46 Significantly lower cost, durable, easy-to-disassemble-and-sanitize highfidelity mannequins with culturally appropiate features

47 Konsept

48 FIGO 2009, Cape Town Noen sentrale konferanser Women Deliver, Washington DC Global Health, Washington DC Global Maternal Health Conference, New Dehli IMSH 2010 and 2011, USA

49

50

51

52

53

54

55

56 Felttesting

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66 Integreringsprogrammet trening

67 Bidragsytere Eksterne bidragsytere: Hege Ersdal, Johanne Sundby, Harshad Sangvi, Peter Johnson, Jeff Smith, Patricia Gomez, Melissa Eichelberger, Sheena Currie, Joy Lawn Signe Egenberg, Torbjørn Eggebø, Carmen Fogstad, Helga Fogstad, Pius Okong Lærdals medarbeidere: Tore Laerdal, Ingrid Laerdal, Tor Inge Garvik, Lise Lørup, Jens Petter Ianke, Olav Turtum, Mathias Molden, Øystein Strømsnes,Harald Eikeland, Anne Jorunn Svalastog Virginie Duprez, Rock Zhou, Peter Du. Paul Zhang, Kevin Wang, Jacky Feng, Michael Yang

68

69 Kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter Demonstrasjon av MamaNatalie- fødselsimulator: Paulina Quiñonez González(industridesigner) Frederik Kristensen (konsulent for UD) Berit Austveg (lege og spesialist på globale helsekvinnespørsmål) Kjønnslikestilling for personer med funksjonsnedsettelser: Ann Marit Sæbønes (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

70 Status for å nå tusenårsmålene for mor og barnehelse Hvordan arbeider Norge? Muligheter med ny teknologi? Frederik Kristensen KM Global Health InnovationWorking Group under UN SecretaryGeneral s Global Strategy Konsulent til Norad

71 ujevn fremgang, nyfødt og mødrehelse ligger lengst etter

72 MDG 5: Maternal deaths still common in Africa and Asia Maternal death rates 1 Low Medium High Very high No data

73 Source: WHO, 2005 Demonstratedpossibility to reduce maternal mortality by half in <10 years

74 8.1 million child deaths a year Each dot represents 5000 deaths 6 countries account for 50% of deaths under-five: India, Nigeria, China, Pakistan, Democratic Republic of Congo, Ethiopia

75

76 endamernåifm FN s Generalsekretærs Global Strategy for Women s and Children s Health At 2010 MDG Summit, $40 billion pledged by stakeholders Billions (US$) All countries except 49 lowest income 49 Lowest income countries Civil society UN & other Global multilateral philanthropic organizations institutions Business community Health care professional associations Total Governments Note: Additional commitments have been made but could not be translated into dollar value. These estimates are made in current dollars. Source: Commitments made to the Global Strategy September 2010

77 Globale prosesser Global Health Initiatives Innovative Financing Mechanisms IHP+ The global campaign D4H IFFIm AMC UNITAID GHWA IHP CI GLN PMNCH P4H. Global Funds WB RBF TF GAVI Multilateral agencies World Bank UNDP UNICEF UNFPA Thematic Funds WHO UNAIDS GFATM MDG4&5 Norway DFID Bilateral agencies Gates F Clinton F IPPF Philanthropic organizations TF HRH TF PEPFAR (US) IBFAN INGOs IPAS Multilaterals Int. HIV all. Global Health and AIDS Research Architecture Country govt. MOH Sub sector NAC Private sector INGOs NGOs NGOs Bilaterals Fig. Selectectedexamples on health and HIV/AIDS initiatives and agencies relevant to Norwegian support at global and countrylevel.

78 InnovationWorking Group Mission Global hub to catalyze innovations in the implementation of The UN Global Strategy for Women s and Children s health, Innovation WG m-health Alliance Gates Foundation World Bank CHMI? Others?

79 The Global Campaign for the Health Millennium Development Goals

80 m-money Kenya

81

82 Hvordan evaluere en innovasjon? The Apple I went on sale in July 1976 for $ Mean income for a US worker in 76 was $ units were produced

83

84 Kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter Demonstrasjon av MamaNatalie- fødselsimulator: Paulina Quiñonez González (industridesigner) Frederik Kristensen (konsulent for UD) Berit Austveg (lege og spesialist på globale helsekvinnespørsmål) Kjønnslikestilling for personer med funksjonsnedsettelser: Ann Marit Sæbønes (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

85 Kvinner og teknologi: Hva med seksuell og reproduktiv helse? Berit Austveg, lege

86 Befolkningskontroll - paradigmet Overdreven tro på at prevensjonsteknologi ville føre til en dramatisk omlegging for kvinner Det er nødvendig med litt press førte til mye tvang Mahmood Mamdani: The Myth of Population Control (1973): Det er helt andre forhold som er utslagsgivende enn tilgang til prevensjon for antall barn

87 Paradigmeskifte Kairokonferansen (1994) Fra befolkningskontroll til omsorg for kvinners (og ungdommers) helse Førte til en nedprioritering av prevensjonsteknologi Rettighetsperspektivet inn for fullt: Reproduktive rettigheter er menneskerettigheter anvendt på seksuell og reproduktiv helse (Seksuelle rettigheter: Ennå ikke enighet)

88 Reproduktive rettigheter Rett til helse, rett til liv Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)er operasjonalisert til å omfatte tilgang til helsetjenester, og de underliggende helsedeterminantene (General Comment 12/2000)

89 Bruk av menneskerettigheter Periodevise rapportering: Mødredødelighet, nekte trygg, lovlig abort. Et stort materiale av tilbakemeldinger ( Concluding Observations ) Avsigelse av menneskerettighetsdommer: Sjeldnere

90 Fødselsomsorg Archie Cochrane: Utpekte fødselshjelpen som den minst vitenskapelige av alle medisinsk spesialiteter (1979) Fortsatt ENORM variasjon i bruk av teknologi Keisersnitt: For lite, og for mye Fortsatt styrer behovet for overgangsriter mye av svangerskapsomsorgen

91 Fødestue Mwanza, Tanzania

92 Fødestue, Rikshospitalet, Oslo

93 Abortomsorg Problem å få på plass mest skånsomme teknologi for å behandle abortkomplikasjoner og å utføre abortene D/C ( Dilatation and curettage ) er mange steder brukt altfor lenge etter at det var kjent at mer skånsomme metoder ga betydelig færre medisinske komplikasjoner Smertelindring er ofte undervurdert Kunnskap om medikamentelt framkalt abort (misoprostol), produksjon av abortpillen (mifepriston)

94 Essential Medicines List (WHO) Er en rettesnor for landene i valg av medisiner som skal være tilgjengelige/dekkes av det offentlige Det er fortsatt et problem at det er for lite medisiner/teknologi for reproduktiv helse, sett i forhold til sykdomsbyrden som seksuell og reproduktiv helse utgjør Listen skal revideres i mars i år. Guttmacher har sendt ut appell om å få mer rasjonelle lister

95 Konklusjon Det er fortsatt enorme ulikheter i bruk av teknologi for seksuell og reproduktiv helse Overforbruk noen steder (keisersnitt, ultralyd, etc). Fertiliseringsteknologi hvem skal få barn, og hvordan? Underforbruk av teknologi mange steder Fødsel: Vurdering av behov for teknologi krever forståelse for risiko Abort: Straffeønske/avskrekking

96 Kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter Demonstrasjon av MamaNatalie- fødselsimulator: Paulina Quiñonez González (industridesigner) Frederik Kristensen (konsulent for UD) Berit Austveg (lege og spesialist på globale helsekvinnespørsmål) Kjønnslikestilling for personer med funksjonsnedsettelser: Ann Marit Sæbønes (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)