STANDARDER FOR REVISJON I RIKSREVISJONEN

Transkript

1 Standarder og retningslinjer for revisjon i Riksrevisjonen 1

2 Riksrevisjonen Pilestredet 42 Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Telefon: Telefax: E-post: 2. utgave ISBN

3 Forord Formålet med revisjonsstandardene er å bidra til å gi begrepet god revisjonsskikk i Riksrevisjonen et innhold i samsvar med de kravene som Riksrevisjonen stiller til gjennomføring av revisjonen. Revisjonsstandardene er basert på INTOSAIs standarder for statlig revisjon. Andre nasjonale og internasjonale revisjonsstandarder har også vært brukt som bakgrunnsmateriale for utarbeidelsen av revisjonsstandardene for Riksrevisjonen. Revisjonsstandardene skal legges til grunn for alt revisjonsarbeid i Riksrevisjonen fra og med 1. juli Vedtatt i Riksrevisjonens møte 1. februar 2005 Bjarne Mørk-Eidem leder 3

4 4

5 Innhold 1 INNLEDNING 1 Lov og instruks om Riksrevisjonens virksomhet 1 God revisjonsskikk i Riksrevisjonen - revisjonsstandarder 1 Forholdet lov/instruks, revisjonsstandarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet 2 Oppbygning av revisjonsstandardene 3 2 GENERELLE STANDARDER 5 Generelle prinsipper for revisjonen i Riksrevisjonen 5 Misligheter 7 Veiledning 9 Kvalitetskontroll av revisjonsarbeidet 11 3 OPERATIVE STANDARDER 13 Planleggingen av revisjonen 13 Metodisk tilnærming 14 Vurdering av intern kontroll 15 Vesentlighet 16 Risikovurdering 17 Bruk av andre revisorers og eksperters arbeid 17 Revisjonsbevis 18 Dokumentasjon 20 Kvalitetssikring av revisjonsarbeidet 21 4 RAPPORTERINGSSTANDARDER 23 Rapportering 23 Vedlegg 1 - Samtlige standarder 25 Vedlegg 2 - Utdrag av INTOSAIs revisjonsstandarder 27 Vedlegg 3 - INTOSAIs Code of Ethics 36 5

6 6

7 1 INNLEDNING Lov og instruks om Riksrevisjonens virksomhet Riksrevisjonens virksomhet er regulert i lov av 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen (riksrevisjonsloven) og Instruks om Riksrevisjonens virksomhet vedtatt av Stortinget 11. mars Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt, og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, jf. riksrevisjonsloven 1. Riksrevisjonens oppgaver følger ellers av lovens 9 og instruksens kapittel 2, 3 og 4. I lovens 10 er det satt følgende krav til revisjonsutførelsen: Riksrevisjonen skal være objektiv og nøytral ved utførelsen av sine oppgaver. Revisjonen skal planlegges, gjennomføres og rapporteres slik lov, instruks og god revisjonsskikk i Riksrevisjonen krever. God revisjonsskikk i Riksrevisjonen revisjonsstandarder Begrepet god revisjonsskikk i Riksrevisjonen er dynamisk og vil utvikle seg over tid i forhold til lov, instruks, internasjonale og nasjonale standarder, retningslinjer og anerkjent metodikk. Formålet med revisjonsstandardene er å bidra til å gi begrepet god revisjonsskikk i Riksrevisjonen et innhold som samsvarer med de kravene Riksrevisjonen stiller til å gjennomføre revisjon. Alle revisjonsstandardene er for lettvint referanse samlet i vedlegg 1. Revisjonsstandardene baserer seg på INTOSAI-standardene og INTOSAIs Code of Ethics. De relevante standardene er gjengitt i vedlegg 2, og Code of Ethics i vedlegg 3. Standarder for revisjon og beslektede tjenester, utgitt av Norges revisorforening (NRF), og andre internasjonale og nasjonale standarder har også vært brukt som bakgrunnsmateriale for utarbeidelsen av standardene i Riksrevisjonen. Revisjonsstandardene i Riksrevisjonen gjelder alle typer revisjon. Bruken av standardene tilpasses de enkelte revisjonstypenes formål, i samsvar med retningslinjene for revisjonsarbeidet. Alle revisjonsstandardene er for lettvint referanse samlet i vedlegg 1. 1

8 1 INNLEDNING Forholdet lov/instruks, revisjonsstandarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet Forholdet mellom lov og instruks, revisjonsstandardene og retningslinjer for revisjonsarbeidet vises i følgende framstilling: Lov og instruks for Riksrevisjonen Revisjonsstandarder i Riksrevisjonen Retningslinjer for regnskapsrevisjon Retningslinjer for forvaltningsrevisjon Retningslinjer for selskapskontrollen Generelle retningslinjer og rammevilkår for revisjonsarbeidet Figuren viser de enkelte nivåene av bestemmelser og retningslinjer som revisjonsarbeidet i Riksrevisjonen skal utføres i henhold til. Riksrevisjonsloven og instruks om Riksrevisjonens virksomhet Loven og instruksen gir rammene for Riksrevisjonens arbeid. Vi viser til heftet Lov og instruks om Riksrevisjonen - med kommentarer, utgitt av Riksrevisjonen i juni Lov og instruks vedtatt av Stortinget går foran enhver revisjonsstandard. Standarder og retningslinjer skal sikre at intensjonene i lov og instruks blir ivaretatt i revisjonsarbeidet. Revisjonsstandarder i Riksrevisjonen Revisjonsstandardene tar sikte på å gi begrepet god revisjonsskikk i Riksrevisjonen et innhold. Innholdet i begrepet er dynamisk og vil utvikle seg over tid i forhold til lov, instruks, internasjonale og nasjonale standarder, retningslinjer og anerkjent metodikk. Kravene i revisjonsstandardene kan derfor være strengere enn detaljerte krav som stilles i lov og instruks. I slike tilfeller skal revisjonsstandardene følges. Retningslinjer for revisjonsarbeidet Kravene til revisjonsarbeidet gitt i lov, instruks og revisjonsstandardene blir konkretisert i retningslinjene for de enkelte revisjonstypene. Retningslinjene beskriver hvordan revisjonsarbeidet skal gjennomføres. 2

9 1 INNLEDNING Oppbygning av revisjonsstandardene Revisjonsstandardene for Riksrevisjonen er delt i tre grupper: generelle standarder operative standarder rapporteringsstandarder De enkelte standardene er klassifisert under en av disse gruppene. De generelle standardene inneholder først og fremst krav som er grunnleggende for alle typer revisjon som gjennomføres i Riksrevisjonen. De operative standardene gjelder krav til revisjonsarbeidet, og omhandler i det vesentlige krav til utførelsen av alle typer revisjon. Rapporteringsstandardene inneholder krav til dokumentasjon og rapportering av utført revisjon for alle revisjonstypene. Oppbygningen av revisjonsstandardene er vist i følgende framstilling: Revisjonsstandarder i Riksrevisjonen Generelle standarder Operative standarder Rapporteringsstandarder Generelle prinsipper for revisjon i Riksrevisjonen Misligheter Veiledning Kvalitetskontroll av revisjonsarbeidet Planlegging av revisjonen Metodisk tilnærming Vurdering av intern kontroll Vesentlighet Risikovurdering Bruk av andre revisorers og eksperters arbeid Revisjonsbevis Dokumentasjon Kvalitetssikring av revisjonsarbeidet Rapportering Revisjonsstandardene er nummerert fortløpende. Til hver standard er det gitt forklaringer. Kravene som kommer fram i forklaringene, er en del av revisjonsstandardene og skal tas hensyn til i revisjonen. Begrepet revisor blir brukt som en fellesbetegnelse i standardene. Dette er ment å dekke enhver som utfører revisjonsarbeid for Riksrevisjonen, og omfatter i prinsippet både riksrevisorene, Riksrevisjonens tjenestemenn og andre som utfører revisjonstjenester eller -arbeid for Riksrevisjonen. 3

10 1 INNLEDNING I standardene er det nedfelt at revisor må planlegge og gjennomføre revisjonen med en profesjonell skeptisk holdning, og være forberedt på at det kan foreligge omstendigheter som fører til at økonomisk eller annen informasjon kan inneholde vesentlige feil og avvik. Revisors arbeidsfelt vil spenne over så mange ulike forhold at det ikke er mulig å stille opp ett sett av regler eller minimumskrav som dekker ethvert forhold. Revisors profesjonelle skjønn er avgjørende for de konklusjonene som treffes. I revisjonsstandardene er dette grunnleggende. Alle som utfører revisjonsarbeid for Riksrevisjonen har et selvstendig ansvar for kvalitet i sitt arbeid, for at revisjonsstandardene blir fulgt, og for at revisjonsarbeidet er utført i henhold til god revisjonsskikk i Riksrevisjonen. 4

11 2 GENERELLE STANDARDER Generelle prinsipper for revisjonen i Riksrevisjonen Hensikten med disse standardene er å fastsette generelle prinsipper for alle typer revisjon som blir utført i Riksrevisjonen. De generelle standardene skal sikre at Riksrevisjonen og/eller revisor utfører oppgavene knyttet til de operative standardene og rapporteringsstandardene med god kvalitet og på en effektiv måte. 1 Riksrevisjonen skal være uavhengig. 2 Revisor skal utvise faglig og personlig integritet ved utøvelsen av revisjonen. Forklaringer Uavhengighet Riksrevisjonens uavhengighet er fastsatt i riksrevisjonsloven 2 hvor det heter: Riksrevisjonen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig og bestemmer selv hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres. Riksrevisjonen er ikke underlagt Regjeringens instruksjonsmyndighet. Regjeringen eller forvaltningen kan ikke gi regler eller treffe vedtak som hindrer Riksrevisjonen i å utføre revisjon og kontroll, eller gripe inn i gjennomføringen av oppgavene. Riksrevisjonens budsjettforslag sendes direkte til Stortinget, jf. riksrevisjonsloven 8 første ledd. Finansdepartementet kan ikke gripe inn i budsjettprosessen eller legge føringer for Stortingets bevilgninger til Riksrevisjonen. Bare Stortinget kan fastsette rammene for Riksrevisjonens virksomhet, både rettslig (ved lov, instruks eller plenarvedtak) og økonomisk (budsjett og bevilgningsreglement). Stortinget og Riksrevisjonen har en felles forståelse om at Riksrevisjonen innenfor de gitte rammene har en selvstendig stilling og ansvar for selv å klargjøre det nærmere innholdet i og gjennomføringen av revisjonsoppgavene. Blant annet skal Riksrevisjonen selv fastsette den metodikken som passer for de oppgavene som skal gjennomføres. Det følger av riksrevisjonsloven 10 første ledd at Riksrevisjonen skal være objektiv og nøytral ved utførelsen av oppgavene. Riksrevisjonen skal være partipolitisk nøytral, 5

12 2 GENERELLE STANDARDER og ikke være gjenstand for partipolitisk påvirkning i sitt arbeid. Stortinget kan likevel gjennom plenarvedtak instruere Riksrevisjonen om å iverksette særlige undersøkelser, men Riksrevisjonen velger selv hvordan undersøkelsen skal gjennomføres, jf. riksrevisjonsloven 9 sjuende ledd. Instruksjonsretten er fortutsatt brukt med varsomhet og på en måte som ikke kan reise tvil om Riksrevisjonens uavhengighet. Riksrevisjonen har anledning til å kreve enhver opplysning eller redegjørelse som er nødvendig for å utføre sine oppgaver, jf. riksrevisjonsloven 12 første ledd. Riksrevisjonen avgjør hva som er nødvendig og relevant informasjon for utføringen av arbeidet. Faglig og personlig integritet I samsvar med riksrevisjonsloven 19 første ledd skal revisor holde seg strengt til prinsippene om uavhengighet og objektivitet, og utføre arbeidet med allmennhetens interesser i tankene. Revisor skal ikke ha en tilknytning til den reviderte/kontrollerte virksomheten som svekker vedkommendes uavhengighet eller objektivitet ved gjennomføringen av oppgavene. Forhold som kan påvirke uavhengigheten, skal vurderes før man utfører revisjonsoppdraget. Revisor skal utvise tilbørlig integritet og aktsomhet ved utøvelsen av revisjonen, slik at revisjonen oppfattes som uavhengig og objektiv. Revisor bør unngå mulige interessekonflikter ved å avstå fra å ta imot gaver som kan påvirke, eller oppfattes som påvirkning av revisors uavhengighet og integritet. Revisor skal ikke bruke sin offentlige stilling til personlig vinning og skal unngå forhold som skaper risiko for misbruk av stillingen. Revisors taushetsplikt framgår av riksrevisjonsloven 15. Opplysninger som er innhentet fra en revidert virksomhet, skal kun brukes til formål knyttet til revisjonen. Riksrevisjonen kan imidlertid underrette politiet ved mistanke om straffbar handling, og samarbeide med aktuell kontrollmyndighet før revisjonen er avsluttet og forholdet er meddelt revidert virksomhet eller overordnet departement. Revisor skal benytte metoder og praksis av så høy kvalitet som mulig i revisjonsarbeidet. Revisor skal følge fastsatte retningslinjer og rutiner for revisjonsarbeidet, slik at det blir mulig å løse oppgavene effektivt. Revisor er forpliktet til å oppføre seg på en profesjonell måte til enhver tid og å benytte høye yrkesmessige standarder i arbeidet. Arbeidet skal utføres på en kompetent og upartisk måte. Revisor må planlegge og gjennomføre revisjonen med en profesjonell skeptisk holdning og være forberedt på at det kan foreligge omstendigheter som medfører at informasjonen kan inneholde vesentlige feil og avvik. Hvilke revisjonshandlinger som er nødvendige for å utføre en revisjon i henhold til god revisjonsskikk i Riksrevisjonen, må bestemmes med hensyn til kravene i lovgivningen, instruksen, revisjonsstandardene og retningslinjene for revisjonen. 6

13 2 GENERELLE STANDARDER Revisor skal ved behandling av informasjon følge instruks for informasjonssikkerhet i Riksrevisjonen og utfyllende sikkerhetsbestemmelser. 3 Riksrevisjonen skal opptre på en måte som inngir tillit og troverdighet hos Stortinget, forvaltningen, allmennheten og revidert virksomhet. Forklaringer Allmennhetens tillit til og respekt for revisors arbeid er i stor grad et resultat av de ferdighetene, vurderingene og det arbeidet som er gjort av revisorer som en samlet yrkesgruppe. Det er derfor i revisors og allmenhetens interesse at revisor samarbeider med andre revisorer, på en rederlig og balansert måte. For å oppnå troverdighet og for å bli sett på som objektiv er det viktig at Riksrevisjonens rapporter og uttalelser oppfattes som grundige, nøyaktige og pålitelige av kompetente fagmiljøer. 4 Riksrevisjonen og revisor skal ha den nødvendige kompetansen. Forklaringer Revisor må ha tilstrekkelig kompetanse og erfaring, og tilgang på de hjelpemidlene som til enhver tid trengs for å utøve revisjonen effektivt. Revisor skal ha en kompetanse som er i samsvar med revisjonsoppgavens omfang og kompleksitet. Revisor skal oppdatere seg i takt med utviklingen innenfor sitt fagområde og få anledning til å etterleve dette kravet. Misligheter Hensikten med disse standardene er å fastsette krav til vurdering av risiko for misligheter ved utførelsen av alle typer revisjon i Riksrevisjonen. 5 Riksrevisjonen skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter. 6 Når revisor planlegger og gjennomfører revisjonshandlinger og vurderer og rapporterer resultatet av disse, skal revisor vurdere risikoen for at det kan foreligge misligheter. 7 Revisor skal vurdere å innhente informasjon i virksomheten om avdekkede tilfeller av misligheter og hvilke konsekvenser dette eventuelt har medført. 7

14 2 GENERELLE STANDARDER Forklaringer Det følger av riksrevisjonsloven 9 fjerde ledd at Riksrevisjonen skal bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil gjennom revisjonen. Det ble ved behandlingen av loven påpekt at Riksrevisjonen har en viktig rolle i kampen mot misligheter og korrupsjon. Dette ble understreket ved at Riksrevisjonen ble gitt muligheten til å melde funn og mistanker til politiet eller andre kontrollinstanser. Det følger av riksrevisjonsloven 15 fjerde ledd at Riksrevisjonen uten hinder av taushetsplikt kan melde fra om dette. Begrepet misligheter benyttes om tilsiktede handlinger som innebærer uredelighet for å oppnå en urettmessig eller ulovlig fordel for seg selv eller andre. Misligheter kan være utført av en eller flere personer innen ledelsen, personer som har overordnet ansvar for styring og kontroll, av ansatte eller av andre. Misligheter skilles fra feil ved om den underliggende handlingen er gjort med hensikt eller er utilsiktet. I hovedsak er følgende typer misligheter relevante for revisjonen: korrupsjon utroskap underslag tyveri uredelig regnskaps- og resultatrapportering Revisor skal vurdere risikoen for at det kan foreligge misligheter i regnskapet eller annen relevant informasjon. I vurderingen av hvilke forhold som skal revideres, legges kvantitative og kvalitative vesentlighetsbetraktninger til grunn. Det er viktig at revisor er klar over at mislighetssaker knyttet til bruk av offentlige midler ofte vekker større oppmerksomhet enn i privat sektor. Riksrevisjonen må forholde seg til Stortingets og allmennhetens forventninger til hvordan offentlige midler skal brukes, og til forventningene til Riksrevisjonen som revisjonsorgan. Vi må derfor vurdere hensiktsmessige tiltak for å avdekke eventuelle misligheter uten at revisjonen blir en form for etterforskning. Dette vil i enkelte tilfeller også gjelde der hvor mislighetene ikke involverer vesentlige beløp eller verdier. Virksomheter kan ta avgjørelser som har økonomisk konsekvens for andre aktører, uten at disse beslutningene har regnskapsmessig betydning for virksomheten eller det offentlige, f.eks. utdeling av konsesjoner og tillatelser. I tillegg utøver enkelte virksomheter myndighet av ikke-økonomisk karakter, hvor aktører kan ha interesse av å påvirke beslutninger eller handlinger. I virksomheter som tar denne typen beslutninger, er det risiko for at personer kan bli involvert i korrupsjon, og revisor skal i sin risikoanalyse vurdere faren for dette. Virksomhetene, og ikke revisor, har hovedansvaret for å forebygge og avdekke misligheter gjennom implementering og drift av betryggende regnskaps- og internkontrollsystemer. Revisjon kan bidra til å minske risikoen for at det oppstår misligheter, og revisor skal ved planlegging og gjennomføring av revisjoner ha en kritisk holdning til at det kan foreligge misligheter i revidert virksomhet. 8

15 2 GENERELLE STANDARDER Revisor skal ved mistanke om misligheter opptre varsomt og korrekt og ikke trekke forhastede slutninger. I samråd med seksjonens/avdelingens ledelse avklarer revisor videre saksgang, herunder om politiet eller andre kontrollmyndigheter skal informeres, og om nødvendige tiltak for å unngå bevisforspillelse med mer skal iverksettes. Riksrevisjonens leder og revisjonsråden skal informeres. Veiledning Hensikten med disse standardene er å fastsette krav til revisors veiledning overfor reviderte virksomheter for å forebygge framtidige feil og mangler. Slik veiledning kan skje ved utførelsen av alle typer revisjon i Riksrevisjonen. 8 I tilknytning til revisjonsarbeidet kan revisor veilede revidert virksomhet på områder hvor revisor har nødvendig kompetanse. 9 Revisor skal ved veiledning overfor revidert virksomhet opptre slik at det ikke kan reises tvil om Riksrevisjonens uavhengighet og objektivitet. 10 Revisor skal ikke opptre på en slik måte at veiledningen kan oppfattes som pålegg til virksomheten. Forklaringer Det følger av riksrevisjonsloven 9 femte ledd at Riksrevisjonen har en veiledningsfunksjon overfor forvaltningen. Med veiledning menes råd og anbefalinger til virksomheten som gis med bakgrunn i faglig kompetanse, kunnskap om virksomheten og annen relevant kunnskap. Veiledning formidles til virksomheten gjennom skriftlig og muntlig revisjonskommunikasjon. Veiledning gis på bakgrunn av: revisjonsfunn rettet mot revisjonens mål forhold som avdekkes under revisjonen, men som ikke er direkte relatert til revisjonens mål forespørsler fra virksomheten Veiledning kan også gis i tilfeller der Riksrevisjonen deltar som observatør i arbeidsgrupper eller utvalg. Veiledningen må verken formelt eller reelt binde opp de senere revisjons- og kontrollvurderingene. Veiledningen må utøves med varsomhet og på en måte som ikke setter kontrollens uavhengighet og objektivitet i fare. Revisor skal ikke under noen omstendigheter opptre på en slik måte at det kan bidra til å reise spørsmål ved, eller svekke Riksrevisjonens uavhengighet og objektivitet overfor revidert virksomhet. 9

16 2 GENERELLE STANDARDER Forvaltningen har et selvstendig ansvar for sine egne veivalg, uavhengig av revisjonens veiledning. Revisor skal kun veilede på områder hvor vedkommende har den nødvendige kompetansen. Prinsipielle spørsmål fra revidert virksomhet, og spørsmål hvor revisor er usikker på hvordan han skal veilede, skal revisor alltid legge fram for overordnet nivå. Revisor skal dokumentere sin veiledning i arbeidspapirene dersom den ikke er dokumentert på annen måte. Revisor må vurdere revisjonsmessige forhold av interesse for styring og kontroll som kommer fram som følge av revisjonen, og kommunisere disse til dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll. Riksrevisjonen kan delta som observatør i arbeidsgrupper eller utvalg. Formålet er å bidra med relevant kompetanse som Riksrevisjonen har. For å ivareta uavhengigheten og unngå interessekonflikter må revisor klargjøre sin veilederrolle og understreke at han ikke kan binde opp eller forplikte Riksrevisjonen til et bestemt syn på eventuelle løsningsforslag som kommer fram under arbeidet. Revisor bør imidlertid kunne gi råd og veiledning om de løsningene som blir vurdert å kunne ha uheldige konsekvenser, det vil si konsekvenser som det senere kan bli aktuelt for revisjonen å stille spørsmål ved eller å kritisere. 10

17 2 GENERELLE STANDARDER Kvalitetskontroll av revisjonsarbeidet Hensikten med denne standarden er å fastsette krav til overordnet kvalitetskontroll av revisjonsarbeidet i avdelingene og seksjonene. 11 Det skal gjennomføres kvalitetskontroll for å sikre at revisjonsarbeidet blir gjennomført i henhold til god revisjonsskikk i Riksrevisjonen. Forklaringer Med kvalitetskontroll menes en systematisk gjennomgang av seksjonenes revisjonsarbeid og organisering. Omfanget av kontrollen er alle oppgaver som revisor er pålagt i medhold av lov og instruks for Riksrevisjonen. Målet for kvalitetskontrollen i Riksrevisjonen er å fremme effektiv ressursbruk og en revisjon med god kvalitet, herunder mest mulig lik praktisering av metodikken og revisorskjønnet, og bidra til metodisk utvikling og økt kompetanse. Det skal utarbeides skriftlige retningslinjer og rutiner for kvalitetskontroll. God revisjonsskikk i Riksrevisjonen og Riksrevisjonens overordnede standarder gjelder også for arbeidet med kvalitetskontroll, så langt dette passer. Utfallet av kvalitetskontrollen skal avklares med den ansvarlige linjeledelsen før det rapporteres til Riksrevisjonens toppledelse. Kvalitetskontroll av alle revisjonstyper skal normalt gjennomføres årlig. 11

18 12

19 3 OPERATIVE STANDARDER Planleggingen av revisjonen Hensikten med disse standardene er å fastsette krav til planleggingen ved utførelsen av alle typer revisjon i Riksrevisjonen. 12 Revisor skal planlegge arbeidet slik at revisjonen blir utført på en faglig tilfredsstillende og effektiv måte. 13 Revisor skal utarbeide revisjonsplan etter gjeldende retningslinjer. 14 Revisjonsplanen skal være et hensiktsmessig styringsverktøy. Forklaringer Med planlegging menes her en prosess som har som hensikt å strukturere, organisere og prioritere revisjonsarbeidet. Planleggingen skal dokumenteres i henhold til gjeldende retningslinjer. Arbeidsmengden i planleggingen vil variere med virksomhetens eller prosjektets størrelse, revisjonens kompleksitet og revisors erfaring og kunnskap om virksomheten. Planprosessen vil variere avhengig av revisjonstype, men kan omfatte følgende aktiviteter: innhente informasjon vurdere risiko vurdere vesentlighet definere mål bestemme omfang, tilnærming og type, problemstilling i undersøkelser vurdere tilgang på data og gjennomførbarhet utarbeide budsjett og tidsplan for revisjonen identifisere kompetansebehov og bemanne revisjonsteam orientere og eventuelt diskutere med virksomheten revisjonens omfang, mål og revisjonskriterier 13

20 3 OPERATIVE STANDARDER I planleggingen av revisjonen kan det være aktuelt med følgende: identifisere viktige aspekter ved det miljøet virksomheten opererer i opparbeide seg en forståelse for de ansvarsforholdene virksomheten står overfor identifisere viktige prosesser, styringssystemer og kontroller. Gjennomføre foreløpige vurderinger for å identifisere styrker og svakheter ved disse undersøke rollen og arbeidet til virksomhetens internrevisjon vurdere i hvilken grad revisjonen kan baseres på andre revisorers arbeid, herunder internrevisjonen vurdere i hvilken grad virksomheten har iverksatt handlinger på bakgrunn av tidligere revisjonsfunn og anbefalinger vurdere datakilder og metode for gjennomføring Revisjonsplanen skal være detaljert nok til å være et nyttig styringsverktøy for å gjennomføre det enkelte revisjonsoppdraget. Form og innhold vil imidlertid variere etter revisjonstype, virksomhetens eller prosjektets størrelse og kompleksitet og revisors valg av metodikk og teknologiske løsninger. I regnskapsrevisjonen og selskapskontrollen detaljerer revisor planleggingen videre i revisjonsprogram. Vesentlige endringer i eller avvik fra planen skal være dokumentert i arbeidspapirene og godkjent av seksjons- eller avdelingsledelse. Når revisor planlegger en regnskapsrevisjon, skal han analysere regnskapet for å kunne utføre en effektiv og målrettet revisjon. Metodisk tilnærming Hensikten med denne standarden er å fastsette krav til valg og bruk av metoder i planleggingen og gjennomføringen av alle typer revisjon i Riksrevisjonen. 15 Revisor skal bruke anerkjente metoder i planleggingen og gjennomføringen av revisjonen. Den metodiske tilnærmingen skal knyttes opp til revisjonens formål. Forklaringer Med metode menes framgangsmåte, teknikk og/eller verktøy som revisor bruker for å planlegge og gjennomføre revisjonen. Det går et hovedskille mellom valg og bruk av metoder for innsamling av data, og for analyse av data. Den metodiske tilnærmingen skal dokumenteres og kunne etterprøves. 14

21 3 OPERATIVE STANDARDER Anerkjente metoder for revisjon er for eksempel: analytiske kontroller utvalgsbaserte kontroller dokumentanalyse spørreundersøkelse (intervju og spørreskjema) regnskapsanalyse Den metodiske tilnærmingen skal knyttes opp til revisjonens formål. Det innebærer at målene for revisjonen, problemstillingene som skal besvares, og hvordan revisjonen skal rapporteres, i tillegg til tids- og ressursaspektet, er elementer som skal vurderes i sammenheng. I enhver revisjon skal revisor tilstrebe å benytte de mest egnede og effektive metodene. Vurdering av intern kontroll Hensikten med disse standardene er å fastsette krav til vurdering av virksomhetens rammeverk for risikohåndtering ved utførelsen av alle typer revisjon i Riksrevisjonen. 16 Revisor skal foreta en foreløpig vurdering av virksomhetens risikohåndteringstiltak som er relevante for revisjonen. 17 Dersom revisor velger å bygge sin revisjon på relevante, interne kontrollaktiviteter, skal disse systemtestes. Forklaringer Målet med revisors vurdering av virksomhetens risikohåndtering er å sikre at revisjonsinnsatsen rettes mot de vesentligste forhold som er mest risikoutsatte, for dermed å gjennomføre en effektiv og målrettet revisjon. For risikoforhold som er relevante for revisjonens mål og problemformulering, vurderer revisor virksomhetens risikohåndtering. Dersom de interne kontrollaktivitetene fungerer som forutsatt, kan revisor bygge på disse og ev. redusere egne kontrollhandlinger. Revisor bruker et rammeverk for risikohåndtering som et analyseverktøy for å identifisere og vurdere hvordan virksomheten håndterer den risikoen den står overfor. 15

22 3 OPERATIVE STANDARDER Rammeverket for risikohåndtering består av bl.a. følgende komponenter: internmiljø målsetting identifisering av hendelser risikovurdering risikorespons kontrollaktiviteter informasjon og kommunikasjon overvåkning Rammeverket bygger på COSO-modellen og er nærmere beskrevet i retningslinjene. Revisor gjennomfører systemtester for å vurdere om virksomhetens rutiner og etablerte interne kontrollaktiviteter er utformet og faktisk fungerer på en tilfredsstillende måte. Hvis revisor velger å bygge på virksomhetens kontrollaktiviteter, skal disse systemtestes. Vesentlighet Hensikten med denne standarden er å fastsette krav til vurderingen av vesentlighet ved utførelsen av alle typer revisjon i Riksrevisjonen. 18 Revisor skal foreta vurderinger av vesentlighet for å kunne utføre en effektiv og tilstrekkelig revisjon. Forklaringer Vesentlighet innen forvaltningsrevisjon bedømmer vi ut fra konsekvensen av avvik i en revisjon. Konsekvensen er enten av prinsipiell, økonomisk eller stor samfunnsmessig betydning. Vesentlighet innen regnskapsrevisjon må vi se i forhold til at informasjonen kan inneholde feil, mangler eller bygge på skjønnsmessige vurderinger. Kostnadene ved å unngå alle feil og mangler kan være så store at de overstiger nytten av så høy presisjon. Vi må derfor kunne aksepteres at det er feil av en viss størrelse (vesentlighetsgrense) uten at dette har betydning for virksomhetens evne til å gjennomføre Stortingets budsjettvedtak og forutsetninger, eller er av avgjørende betydning for brukerne av informasjonen. Vurderingen skjer ut fra både kvantitative og kvalitative vurderinger. Innenfor regnskapsrevisjon skal vi ta hensyn til vesentlighet i hele revisjonsprosessen. Hvis det i gjennomføringen av revisjonen kommer fram forhold som vil påvirke vesentlighetsgrensen, må vi vurdere grensen på nytt mot brukernes antatte krav til presisjon i økonomisk eller annen informasjon. 16

23 3 OPERATIVE STANDARDER Risikovurdering Hensikten med disse standardene er å fastsette krav til vurderingen av risiko for vesentlige feil og avvik ved utførelsen av alle typer revisjon i Riksrevisjonen. 19 Revisor skal foreta risikovurderinger for alt revisjonsarbeid som utføres i Riksrevisjonen, og vurderingene skal være et ledd i en prosess som iverksettes for å kunne utføre en effektiv og tilstrekkelig revisjon. Forklaringer På overordnet nivå skal vi vurdere risikoene på tvers av revisjonstypene. På operasjonelt nivå skal vi i forbindelse med revisjonsprosessen gjøre risikovurderinger innenfor hver revisjonstype. Hensikten er å utføre en effektiv og tilstrekkelig revisjon. Ut fra de gjennomførte risikovurderingene i planleggingsfasen skal vi blant annet prioritere mellom revisjonsoppgavene. Risikovurdering er en systematisk prosess vi ufører for å vurdere risikoen for at det foreligger feil og mangler i et regnskap, og for at Stortingets vedtak og forutsetninger ikke blir iverksatt. I Riksrevisjonen skal risikovurderingsprosessen være styrende for arbeidet med planer for revisjonsarbeidet. Risikovurderingen på operasjonelt nivå skal hjelpe revisor til å prioritere i revisjonsarbeidet. Revisor skal endre det planlagte arbeidet hvis det skulle komme fram ny og annen informasjon. Bruk av andre revisorers og eksperters arbeid Hensikten med disse standardene er å fastsette krav til revisors bruk av andre revisorers og eksperters arbeid, for eksempel internrevisjoners arbeid i den reviderte virksomhet, ved utførelsen av alle typer revisjon i Riksrevisjonen. 20 Dersom revisor benytter arbeid utført av andre, skal revisor gjennomgå og vurdere om utført arbeid er tilfredsstillende for revisjonens formål og oppfyller kravene til revisjonsbevis. 21 I virksomheter som har internrevisjon, skal revisor ha en hensiktsmessig dialog og gjøre seg kjent med planer og rapporter, og vurdere eventuell effekt disse kan ha på den revisjonen som planlegges utført i virksomheten, blant annet for å søke å unngå unødvendig dobbeltarbeid. 17