RETNINGSLINJER FOR REGNSKAPSREVISJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RETNINGSLINJER FOR REGNSKAPSREVISJON"

Transkript

1 Standarder og retningslinjer for revisjon i Riksrevisjonen Mars 2006 I

2 Riksrevisjonen Pilestredet 42 Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Telefon: Telefax: E-post: 2. utgave 2006 ISBN

3 Forord Retningslinjene for regnskapsrevisjon er basert på Standarder for revisjon i Riksrevisjonen og skal legges til grunn for alt arbeid fra og med 1. juli Vedtatt i Riksrevisjonens møte 1. februar Bjarne Mørk-Eidem leder III

4

5 Innhold 1 RETNINGSLINJENES OPPBYGNING Leseveiledning Kilder 1 2 REGNSKAPSREVISJON I RIKSREVISJONEN Formål Regnskapsrevisjonens innhold Regnskapsteknisk revisjon Kontroll av disposisjonene Veiledning til revidert virksomhet Bidra til å forebygge og avdekke misligheter 7 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJONEN Regnskapsrevisjon sammendrag Mål og oppgaver Rammebetingelser Grunnleggende revisjonsbegreper Revisjonsløpet Strategisk analyse Prosessanalyse Analyse av gjenværende risiko Konklusjoner Rapportering Sentrale dokumenter Internt produserte dokumenter Noen sentrale dokumenter fra Stortinget og forvaltningen Revisjonsløpet fra start til slutt 24 4 GRUNNLEGGENDE REVISJONSBEGREPER Påstander Påstander for regnskapsteknisk revisjon Påstander for kontroll av disposisjonene Sammenheng mellom regnskapsrevisjonens påstander og kriterier til informasjon ved IT-revisjon 4.2 Vesentlighet Kvalitativ vesentlighet Kvantitativ vesentlighet Revisjonsrisiko Revisjonshandlinger Prosedyrer for risikovurdering Systemtester Substanskontroller Revisjonsbevis 45 V

6 5 STRATEGISK ANALYSE Hensikten med strategisk analyse Forstå virksomheten Identifisere virksomhetens mål Identifisere eksterne forhold Identifisere interne forhold Analyse av økonomisk informasjon Identifisere prosesser Vurdere vesentlighet Vurdere risiko Identifisere risikomomenter og ledelsens reaksjon Estimere risiko Evaluere risiko Planlegge videre revisjon Dokumentasjon av den strategiske analysen Kvalitetssikring og godkjenning 66 6 PROSESSANALYSE Hensikten med prosessanalyse Forstå prosessen Prosessmål Prosessaktiviteter Informasjonsflyt i prosessen Regnskapstransaksjoner Vurdere vesentlighet Vurdere risiko Identifisere risiko Estimere risiko Evaluere risiko identifisere gjenværende risiko Dokumentasjon av prosessanalysen 84 7 ANALYSE AV GJENVÆRENDE RISIKO Hensikten med analyse av gjenværende risiko Fastsette delmål for påstandene Identifisere gjenværende revisjonshandlinger Identifisere revisjonshandlinger Krav til revisjonshandlinger Knytte revisjonshandlinger til delmål Revisjonsprogram Plan for det gjenværende revisjonsarbeidet Gjennomføre revisjonshandlingene Registrere revisjonsfunn Vurdere revisjonsfunn Kommunisere revisjonsfunn underveis i revisjonen Dokumentasjon av analyse av gjenværende risiko 96 VI

7 8 KONKLUSJONER Hensikten med konklusjoner Grunnlaget på konklusjonene Konklusjoner på delmålene Konklusjon på påstandene Konklusjon på oppdraget Dokumentasjon Oppdatere grunnlagsdata RAPPORTERING Rapportering til virksomheten og overordnet departement Rapportering til Stortinget Dokumentasjon DOKUMENTASJON Dokumentasjon Begreper Omfang og innhold Organisering og arkivering KVALITETSSIKRING Ansvar for kvalitet Kvalitetssikring av revisjonsprosessen Organisering av kvalitetssikringen SAMMENHENG MELLOM PÅSTANDER FOR REGNSKAPSREVISJON OG IT-REVISJON BEGREPSOVERSIKT LITTERATURHENVISNINGER STIKKORDREGISTER 130 VII

8 VIII

9 1 RETNINGSLINJENES OPPBYGNING 1.1 Leseveiledning Retningslinjene er delt i to hoveddeler. Den første delen, kapitlene 2 4, er innledende kapitler om regnskapsrevisjonens rammebetingelser med de tilpasningene vi gjør i Riksrevisjonen. Kapittel 3 har et sammendrag av revisjonsløpet og en beskrivelse av noen sentrale dokumenter. Kapittel 4 viser hvordan de anerkjente og generelle revisjonsbegrepene er tilpasset Riksrevisjonens mål og oppgaver. Den andre delen, kapitlene 5 10, er en detaljert gjennomgang av metoden som skal legges til grunn for regnskapsrevisjonen i Riksrevisjonen. 1.2 Kilder Følgende kilder er brukt i arbeidet med å utforme retningslinjene: W. Robert Knechel: Auditing Assurance and Risk William F. Messier, jr.: Auditing & Assurance Services a systematic approach Den norske Revisorforening: Descartes revisjonsmetodikk B.P. Gulden: Revisjon teori og metode INTOSAIs revisjonsstandarder Internasjonale revisjonsstandarder for privat revisjon (IFAC) Rammeverk for risikostyring (COSO) Rammeverk for revisjon av informasjonssystemer (CobIT) Rammebetingelsene for regnskapsrevisjonen: Kap. 2 Regnskapsrevisjon i Riksrevisjonen Kap. 3 Revisjonsløpet for regnskapsrevisjonen Kap. 4 Grunnleggende revisjonsbegreper Kap. 2 Regnskapsrevisjon i Riksrevisjonen Kap. 3 Revisjonsløpet for regnskapsrevisjonen Kap. 4 Grunnleggende revisjonsbegreper Utdypning av metoden: Kap. 5 Strategisk analyse Kap. 6 Prosessanalyse Kap. 7 Analyse av gjenværende risiko Kap. 8 Konklusjoner Kap. 9 Rapportering Kap. 10 Dokumentasjon Kap. 11 Kvalitetssikring 1

10 2 REGNSKAPSREVISJON I RIKSREVISJONEN 2 REGNSKAPSREVISJON I RIKSREVISJONEN 2.1 Formål Loven om Riksrevisjonen 1 Formålet med regnskapsrevisjon Instruksen om Riksrevisjonens virksomhet 3 Mål for regnskapsrevisjon Regnskapsteknisk revisjon Kontroll av disposisjonene Riksrevisjonens overordnede formål framgår av loven om Riksrevisjonen 1: Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Formålet med regnskapsrevisjon er å framskaffe relevant informasjon om statens regnskaper og de disposisjoner som ligger til grunn for det, for med tilstrekkelig grad av sikkerhet å kunne ta standpunkt til om regnskapet kan bekreftes, og om disposisjonene kan aksepteres. Mål for regnskapsrevisjonen framgår av instruksen om Riksrevisjonens virksomhet 3, Revisjonens innhold: Riksrevisjonen skal ved revisjon av regnskapene kontrollere om regnskapet gir et riktig bilde av den økonomiske virksomhet, herunder: a) bekrefte at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler, og b) kontrollere om de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger og gjeldende regelverk, og om disposisjonene er akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning. Regnskapsrevisjonen i Riksrevisjonen har med bakgrunn i dette to revisjonsmål: Målet for regnskapsteknisk revisjon er med tilstrekkelig sikkerhet å ta standpunkt til om regnskapet og annen økonomisk informasjon er fullstendig, nøyaktig og pålitelig. Målet med kontroll av disposisjonene er med tilstrekkelig sikkerhet å ta standpunkt til om departementets eller virksomhetens disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, er: 2

11 2 REGNSKAPSREVISJON I RIKSREVISJONEN i samsvar med Stortingets budsjettvedtak og forutsetninger i samsvar med gjeldende regelverk akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning 2.2 Regnskapsrevisjonens innhold I loven om Riksrevisjonen 9 er regnskapsrevisjonens hovedoppgaver definert slik: Loven om Riksrevisjonen 9 Riksrevisjonen skal foreta revisjon av statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, herunder forvaltningsbedrifter, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, statlige fond og andre organer eller virksomheter der dette er fastsatt i særlig lov. [ ] Riksrevisjonen skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. Riksrevisjonen kan veilede forvaltningen for å forebygge framtidige feil og mangler. Riksrevisjonen reviderer derfor statsregnskapet og alle regnskap avlagt av statlige virksomheter. Statsregnskapet er en sammenstilling av virksomhetenes regnskaper, og Riksrevisjonen gjennomfører egne revisjonshandlinger mot det sammenstilte regnskapet. Revisjon av virksomhetsregnskapene omfatter kontroll av disposisjonene og regnskapsteknisk revisjon av regnskapet til den enkelte virksomhet. Revisjon av statsregnskapet I merknadene til loven presiseres det at hva som er et regnskap i denne sammenheng, vil kunne endres over tid avhengig av hvordan den statlige forvaltningen organiseres, og hvordan regnskapsordningen innrettes. I disse retningslinjene benyttes begrepet virksomhet for å betegne enheten som revideres, uavhengig av om dette er et departement, et forvaltningsorgan eller en enhet med annen organisasjonsform. Begrepet brukes også der revisjonsoppgaven er pålagt på annen måte, for eksempel ved lov eller avtale. Riksrevisjonens mandat gjør at regnskapsrevisjon får et videre innhold enn privat revisjon ved at den også omfatter kontrollen av disposisjonene. Som Stortingets revisjons- og kontrollorgan ligger det en forventning i Stortinget om at Riksrevisjonen i tillegg til å uttale seg om regnskapet, også uttaler seg om budsjettdisponeringen. Gjennom revisjonen skal Riksrevisjonen også bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil og veilede Begrepet virksomheter Revisjonsoppgaver regnskapsteknisk revisjon kontroll av disposisjonene bidra til å forebygge og avdekke misligheter veilede 3

12 2 REGNSKAPSREVISJON I RIKSREVISJONEN forvaltningen for å forebygge framtidige feil og mangler. I veiledningsrollen må revisor utvise varsomhet og opptre på en måte som ikke setter revisjonens uavhengighet og objektivitet i fare Regnskapsteknisk revisjon Riksrevisjonen skal i henhold til instruksen 3: bekrefte at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler. Regnskapsteknisk revisjon defineres som de handlinger som er nødvendige for å bekrefte at regnskapet er fullstendig, nøyaktig og pålitelig. I dette ligger det at utgifter og inntekter, beholdninger og verdier av enhver art er regnskapsført etter gjeldende regler. Riksrevisjonen, som Stortingets revisjons- og kontrollorgan, er eksternrevisor og utfører regnskapsteknisk revisjon på linje med revisjon som utøves av andre revisjonsorganer, både private og offentlige. Riksrevisjonen har en uavhengig stilling, og det er ikke noen økonomisk binding mellom revisor og den reviderte virksomheten. Videre har vår regnskapstekniske revisjon et utvidet innhold fordi regnskapene som etaten reviderer, er av interesse for en mer sammensatt gruppe brukere. Her har Riksrevisjonen et samfunnsansvar med tanke på kontrollen av forvaltningens bruk av fellesskapets midler. Når en virksomhet avlegger sitt regnskap, fremmer den samtidig påstander om at regnskapsinformasjonen tilfredsstiller visse kvalitative egenskaper. Revisjonen skal gjennom sitt arbeid fastslå med tilstrekkelig grad av sikkerhet at de framsatte påstandene er nøyaktige og pålitelige. Påstandene som benyttes for regnskapsteknisk revisjon, bygger på internasjonale standarder for revisjon Kontroll av disposisjonene Begrepet kontroll av disposisjonene framgår av mål for regnskapsrevisjon og beskrives i instruksen 3b (jf. avsnitt 2.1). Kontroll av disposisjonene er rettet mot i hvilken utstrekning departementet og virksomheten har oppfylt resultatkrav og målsettinger, som framgår av budsjettvedtaket for det aktuelle regnskapsåret. Regnskapsrevisjonen avgrenses i forhold til forvaltningsrevisjon av det som angår det enkelte års regnskap. 4

13 2 REGNSKAPSREVISJON I RIKSREVISJONEN Det er utledet tre påstander for kontroll av disposisjonene basert på tredelingen i definisjonen og målet for regnskapsrevisjonen: Disposisjonene er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Disposisjonene er i samsvar med gjeldende regelverk. Disposisjonene er akseptable i forhold til normer og standarder for statlig økonomiforvaltning. Det ligger utenfor regnskapsrevisjonens oppgave å vurdere om budsjettforslagets mål og resultatkrav er relevante. Detaljgraden i beskrivelsen av mål og resultatkrav varierer fra departement til departement, blant annet ut fra hvilke styringssignaler som er vektlagt i den enkelte situasjon. Det er dessuten et hovedelement i økonomiregelverket at virksomhetenes styring og kontroll skal tilpasses den enkelte virksomhets egenart, blant annet etter en vurdering av risiko og vesentlighet. I noen tilfeller kan det være vanskelig å se klare mål og resultatkrav i budsjettdokumentene, og dette kan gjøre det vanskelig å identifisere hvilke forutsetninger Stortinget har lagt til grunn for budsjettvedtaket. Bestemmelsene om økonomistyring i staten pålegger departementene å følge opp budsjettvedtakene og sørge for statsbudsjettets gjennomføring ved årlige tildelingsbrev til underliggende virksomheter. Tildelingsbrevet er et ledd i departementets etatsstyring og skal blant annet inneholde styringsparametere for å kunne vurdere måloppnåelse og resultater, som skal være mest mulig stabile over tid. Hvis Stortinget endrer bevilgningsforslaget eller forutsetningene, vil det være departementets oppgave, gjennom tildelingsbrev eller eventuelt supplerende tildelingsbrev, å tilpasse etatsstyringen til nye rammer eller forutsetninger. Revisor må legge hele budsjettbehandlingen til grunn i sitt arbeid med å identifisere forutsetninger. Dersom budsjettproposisjonen ikke inneholder en presis angivelse av hva som skal oppnås, er det ikke utenkelig at komiteen ved behandlingen selv vil knytte nærmere forutsetninger til bevilgningen ved en uttalelse i budsjettinnstillingen. Riksrevisjonens kontroll av disposisjonene avgrenses til de disposisjonene som har økonomisk betydning, eller betydning for oppnådde resultater i forhold til forutsatte mål. Forvaltningens eventuelle manglende gjennomføring av et bevilgningsvedtak må også kunne gjøres til gjenstand for kontroll. Utgangspunktet for regnskapsrevisjonen er det årlige budsjettet og regnskapet. Men det vil ikke alltid være slik at kontrollen av disposisjonene begrenses til kun å gjelde data om den aktuelle regnskapsperioden fordi det kan gå flere år 5

14 2 REGNSKAPSREVISJON I RIKSREVISJONEN fra tildelingen til gjennomføring og rapportering. Dersom feil eller svakheter har utgangspunkt i tidligere regnskapsperioder, vil det være aktuelt å uttale seg om utgangspunktet. Men det vil ikke være aktuelt å revidere tidligere års regnskap eller rutiner Veiledning til revidert virksomhet Følgende framgår av Riksrevisjonens standarder for veiledning: 8 I tilknytning til revisjonsarbeidet skal revisor gi veiledning til revidert virksomhet på områder hvor revisor har nødvendig kompetanse. 9 Revisor skal ved veiledning overfor revidert virksomhet opptre slik at det ikke kan reises tvil om Riksrevisjonens uavhengighet og objektivitet. 10 Revisor skal ikke opptre på en slik måte at veiledningen kan oppfattes som pålegg til virksomheten. Veiledningsoppgaven er innarbeidet i formålsparagrafen for Riksrevisjonen. Oppgaven er sentral for at Riksrevisjonens regnskapsrevisjon skal dekke forvaltningens behov for revisjon og veiledning. Forvaltningen vil alltid ha et selvstendig ansvar for sine valg, uavhengig av Riksrevisjonens veiledning. Veiledning må verken formelt eller reelt binde opp de senere revisjons- og kontrollvurderingene. I Innst. O. nr. 54 ( ), side 13, uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen følgende: Riksrevisjonen har gjennom sitt arbeid opparbeidet seg betydelig innsikt som kan omsettes til konstruktive råd til forvaltningen. I forbindelse med Riksrevisjonens veiledningsfunksjon overfor forvaltningen vil komiteen understreke viktigheten av at veiledningen utøves med varsomhet og på en måte som ikke setter kontrollens uavhengighet og objektivitet i fare. Forvaltningen har et selvstendig ansvar for sine egne veivalg, uavhengig av revisjonens veiledning. Likevel er det en fare for at veiledningen reelt sett kan oppfattes som styring, eller binder opp Riksrevisjonens vurderinger i den etterfølgende kontrollen. Dette kan sette Riksrevisjonens uavhengighet og objektivitet i fare. Komiteen stiller seg derfor tvilende til om Riksrevisjonen bør ha en mer proaktiv rolle, og forutsetter at Regjeringen til enhver tid sørger for å ha systemer som ivaretar behovet for kvalitetskontroll. 6

15 2 REGNSKAPSREVISJON I RIKSREVISJONEN Riksrevisjonens veiledningsrolle må ses i lys av de forhold komiteen påpeker i sine merknader Bidra til å forebygge og avdekke misligheter I henhold til loven om Riksrevisjonen 9, 4. ledd skal Riksrevisjonen gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. I Innst. O. nr. 54 ( ), side 13, har kontroll- og konstitusjonskomiteen følgende merknader til Riksrevisjonens rolle: Komiteen understreker at Riksrevisjonen også har en viktig rolle i kampen mot misligheter og korrupsjon, herunder ved muligheten til å melde sine funn og mistanker til politiet eller andre kontrollinstanser. Riksrevisjonen har utarbeidet følgende standarder for misligheter: 5 Riksrevisjonen skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter. 6 Når revisor planlegger og gjennomfører revisjonshandlinger og vurderer og rapporterer resultatet av disse, skal revisor vurdere risikoen for at det kan foreligge misligheter. 7 Revisor skal vurdere å innhente informasjon i virksomheten om avdekkede tilfeller av misligheter og hvilke konsekvenser dette eventuelt har medført. Oppgaven er viktig både for utøvelse av rollen som ekstern revisor og som Stortingets revisjons- og kontrollorgan. Revisors vurderinger av faren for misligheter må være relatert både til de økonomiske disposisjonene og til regnskapets riktighet. En utvidet vurdering av risikoen for misligheter innebærer at revisor må ha et bevisst forhold til problemstillingen under planleggingen og gjennomføringen av revisjonen. Dette gjelder både for informasjonsinnhenting, risikoanalyser og revisjonshandlinger. 7

16 2 REGNSKAPSREVISJON I RIKSREVISJONEN Revisjon knyttet til misligheter er en integrert del av regnskapsrevisjonen. Årsaken til misligheter kan ofte knyttes til press, holdninger og de muligheter som er til stede. Gjennom drøftelser i revisjonsteamet skal revisor vurdere hvor mislighetsutsatt virksomheten antas å være. Revisjonsteamet bør også konkretisere hvilke typer misligheter som kan forekomme, som korrupsjon, underslag, tyveri mm. Videre skal revisor ha dialog med ledelsen om det er avdekket misligheter. Dersom revisor gjennom sine kontroller eller som følge av tips eller liknende får indikasjoner på at det har forekommet misligheter, skal han opptre varsomt og korrekt og ikke trekke forhastede konklusjoner. I slike tilfeller er det viktig at revisor følger de saksbehandlingsrutinene som til enhver tid gjelder på området. Revisor skal dokumentere de vurderingene av mislighetsaspektet som er gjort for virksomheten. 8

17 2 REGNSKAPSREVISJON I RIKSREVISJONEN 9

18 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJONEN 3.1 Regnskapsrevisjon sammendrag Hensikten med dette kapittelet er å gi et totalbilde av revisjonsløpet for regnskapsrevisjonen, med metode og tidsløp, fra strategisk analyse til avsluttende revisjonbrev og rapportering til Stortinget. Revisjonsløpet er satt i sammenheng med Riksrevisjonens mål og oppgaver og med særskilte rammebetingelser som gjelder for regnskapsrevisjonen. Videre er sammenhengen mellom revisjonsløpet og sentrale dokumenter beskrevet. Regnskapsrevisjonens oppgaver er: regnskapsteknisk revisjon kontroll av disposisjonene veiledning å bidra til å forebygge og avdekke misligheter Mål og oppgaver Målene og oppgavene til Riksrevisjonen er fastsatt i lov og instruks om Riksrevisjonen. Målet med regnskapsrevisjonen er å bekrefte at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler, og at disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet, er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. For at revisor skal kunne bekrefte at regnskapene ikke inneholder vesentlig feil og mangler, utføres det en regnskapsteknisk revisjon. Revisor skal også uttale seg om de disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet, er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger og med lover og regler. I den forbindelse utfører revisor kontroll av disposisjonene. Riksrevisjonen skal i tillegg veilede virksomhetene for å forebygge framtidige feil og mangler og gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter. I veiledningsrollen må revisor vise varsomhet og veilede på en måte som ikke setter revisjonens uavhengighet og objektivitet i fare. For å forebygge og avdekke misligheter må revisor ha et bevisst forhold til problemstillingen bådei planleggingen og gjennomføringen av revisjonen Rammebetingelser Riksrevisjonen har egne rammebetingelser for arbeidet. Disse er styrende for gjennomføringen av regnskapsrevisjonen. 10

19 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJON Rammebetingelsene består i første rekke av loven om Riksrevisjonen med tilhørende instruks. Innholdet konkretiseres i revisjonsstandarder og retningslinjer. Revisjonsstandardene og retningslinjene er basert på INTOSAIs standarder for statlig revisjon. Standarder som gjelder for privat revisjon, brukes også som grunnlag for Riksrevisjonens standarder og retningslinjer Grunnleggende revisjonsbegreper Regnskapsrevisjonen i Riksrevisjonen bygger på anerkjente revisjonsprinsipper. Kjente begreper som påstander, vesentlighet, revisjonsrisiko, revisjonshandlinger og revisjonsbevis er også grunnleggende for vårt revisjonsarbeid. I den grad det har vært nødvendig, er innholdet i begrepene blitt tilpasset revisjonen av statlige virksomheter. 11

20 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJON Figur 1 Revisjonsløpet 12

21 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJON Revisjonsløpet Figuren på motstående side er ment å gi et oversiktsbilde av revisjonsløpet. Virksomheten er presentert på grå bakgrunn. Den kan ha videre mål enn det som omfattes av revisjonsmålene for regnskapsrevisjonen, som er vist i blått. Dette symboliserer at ikke alle mål virksomheten har, nødvendigvis er relevante for regnskapsrevisjonen. På figuren er revisjonsmålene tegnet lenger ned enn virksomheten. Riksrevisjonen rapporterer til Stortinget, og rapporteringen i revisjonsløpet går ut over kommunikasjonen med virksomheten. Risiko er her definert som muligheten for at virksomheten ikke når sine mål, og er på figuren representert med det mørkerøde området. At det røde området blir smalere, symboliserer at revisor eliminerer risiko gjennom risikoanalyser og revisjonshandlinger. Virksomheten Revisjonsmål Risikoanalyse Risikoanalysene gjøres ved en tilnærming fra topp til bunn. Analysene starter på strategisk nivå og blir mer detaljerte etter hvert. Hensikten er å styre revisjonsinnsatsen til risiko som er identifisert på overordnet nivå. Risiko på overordnet nivå har vanligvis størst konsekvens for virksomheten og er dermed av størst interesse for revisor og brukere. Vurdering av risiko skjer i tre faser: strategisk analyse, prosessanalyse og analyse av gjenværende risiko. I strategisk analyse skal revisor vurdere virksomhetens eksterne forhold og interne forhold av generell karakter som kan påvirke i hvilken grad virksomheten når sine mål. Ut fra dette skal revisor vurdere risikomomenter på overordnet nivå. Revisjonshandlinger I prosessanalysen identifiserer revisor risikomomenter i prosessene og vurderer hvorvidt de etablerte kontrolltiltakene har risikoreduserende effekt. Etter prosessanalysen står revisor igjen med gjenværende risiko. For å avgjøre omfanget av handlinger som skal gjennomføres for å oppnå en akseptabel revisjonsrisiko, må revisor i analysen av gjenværende risiko vurdere den gjenværende risikoen opp mot revisjonsrisiko. Figuren viser at vi gjennomfører revisjonshandlinger og innhenter revisjonsbevis på alle nivåer gjennom hele revisjonsløpet. Revisjonshandlingenes karakter og revisjonsbevisenes styrke endrer seg etter hvert som revisor går dypere inn i revisjonen eller nedover i revisjonsløpet. For å sikre at konklusjonene bygger på korrekt informasjon må revisor påse at bevis som er innhentet i løpet av året, fortsatt er gyldig per Dette er på figuren symbolisert med en smal Revisjonsbevis 13

22 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJON stripe av delmål og revisjonshandlinger som går ut til kanten av feltet revisjonsbevis Strategisk analyse Formålet med å gjennomføre en strategisk analyse er å få kunnskap om virksomheten, identifisere vesentlige prosesser og gi revisor en oversikt over risiko som truer virksomhetens måloppnåelse. Strategisk analyse vil også danne grunnlaget for planleggingen av oppdraget og gi innspill til felles overordnet risikovurdering. Strategisk analyse skal utføres for samtlige av virksomhetene vi reviderer, inklusive departementene. Strategisk analyse består av fire steg: forstå virksomheten vurdere vesentlighet vurdere risiko planlegge videre revisjon. For å forstå virksomheten skal revisor foreta en systematisk informasjonsinnhenting om virksomhetens mål, eksterne forhold og interne forhold og analysere økonomisk informasjon. På grunnlag av innhentet informasjon skal revisor identifisere de prosessene i virksomheten som er relevante for måloppnåelsen og for regnskapsrevisjonens mål. Forstå virksomheten Alle virksomheter skal, i henhold til reglementet for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser, etablere intern kontroll tilpasset risiko og vesentlighet. Ifølge Riksrevisjonens standarder for vurdering av intern kontroll skal revisor foreta en foreløpig vurdering av virksomhetens risikohåndteringstiltak som er relevant for revisjonen. For å forstå virksomheten må revisor foreta en foreløpig vurdering av virksomhetens risikohåndteringstiltak gjennom å identifisere interne forhold og identifisere og vurdere risikomomenter på strategisk nivå, inkludert ledelsens reaksjon. Revisor skal begynne den strategiske analysen med å identifisere virksomhetens mål ved å se hvilke oppgaver den har. Virksomhetens primæroppgaver framgår blant annet av Stortingets vedtak og forutsetninger. For å gjennomføre primæroppgavene har virksomheten sekundæroppgaver i form av støttefunksjoner, som for eksempel sikrer bemanningen, driften eller regnskapsrapporteringen. I tillegg kan virksomheten bli pålagt oppgaver av midlertidig karakter, for eksempel flytting, nedbemanning eller omorganisering. 14

23 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJON For å få en oversikt over hvilke forhold som har innvirkning på virksomhetens måloppnåelse, må revisor innhente informasjon om de eksterne og interne forholdene som påvirker virksomheten. Eksterne forhold er for eksempel brukere, konkurrenter, politiske vedtak og teknologi. Interne forhold er for eksempel organisering, virksomhetens ledelse og risikohåndtering, informasjon og kommunikasjon. Videre skal revisor analysere relevant økonomisk informasjon. Revisor skal gjennom revisjonen også bidra til å forebygge og avdekke misligheter. I den strategiske analysen skal revisjonsteamet derfor vurdere og særskilt dokumentere risikoen for at virksomheten kan utsettes for misligheter. Revisor skal til slutt identifisere virksomhetens prosesser. En prosess er en serie aktiviteter som virksomheten har iverksatt for å nå sine mål. Formålet med en prosess er å fremme måloppnåelse og redusere risiko. Det kan være prosesser både for primære, sekundær og midlertidige oppgaver. Revisor vurderer kvalitativ og kvantitativ vesentlighet på strategisk nivå. Vurderingen skal være til hjelp for å avgjøre hvilke forhold brukerne spesielt Stortinget anser som viktige. Risikovurdering på strategisk nivå er tredelt. Vurdere vesentlighet Vurdere risiko Først skal revisor identifisere risiko på strategisk nivå og ledelsens reaksjon. Revisor bruker informasjonen fra forstå virksomheten og vurdere vesentlighet når han vurderer hvilke risikomomenter som truer virksomhetens måloppnåelse. Revisor estimerer deretter sannsynlighet for og konsekvens av at risikomomentene inntreffer, ut fra kombinasjonene av høy og lav. Vi har valgt å bruke høy og lav framfor en kontinuerlig skala. Bruk av skala innebærer en stor grad av skjønn og kan gi et inntrykk av objektiv presisjon. Bruk av kategoriene høy og lav er en forenkling av skalaen, men vil gi revisor et godt nok presisjonsnivå til å ta stilling til hvilke risikomomenter som må følges opp i det videre arbeidet. Revisors vurdering av sannsynlighet og konsekvens skal underbygges med revisjonsbevis, uansett hvilken skala som benyttes. I risikoevalueringen skal revisor bestemme hvilke risikomomenter som skal følges opp i den videre revisjonen. Risikomomenter med høy-høy må alltid følges opp, høy-lav må vurderes i forhold til vesentlighet, og lav-lav kan revisor se bort fra i det videre arbeidet (ignorere). Revisor knytter alle risikomomenter til revisjonsmål og prosess, men det er kun risikomomenter med betydning for revisjonen som tas med i det videre revisjonsløpet. RETNINGSLINJER RETNINGSLINJER FOR SELSKAPSKONTROLL FOR REGNSKAPSREVISJON 15

24 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJON Møte med ledelsen Plan for revisjon av oppdraget Forstå prosessen I forbindelse med vesentlighets- og risikovurderingen som gjennomføres i strategisk analyse, skal revisor ha et møte med ledelsen hvor analyser, strategier og planer er tema. I møtet skal revisor avstemme sitt risikobilde med virksomhetens for å ha en felles kommunikasjonsplattform og kontakt med ledelsen. Revisor utarbeider et forslag til en plan for revisjonen av virksomheten på grunnlag av den innhentede informasjonen, møtet med virksomhetens ledelse, felles overordnet risikovurdering for departementet og de vurderingene som er gjort i strategisk analyse. Planen skal inneholde de prioriterte risikomomentene, organisering av revisjonen, ressursbehov og tidsplan for gjennomføringen Prosessanalyse Formålet med prosessanalysen er å gjennomføre en mer detaljert risikovurdering av de prosessene som prioriterte risikomomenter ble knyttet til i den strategiske analysen. Gjennom prosessanalyse skal revisor finne gjenværende risiko som må kontrolleres ytterligere i analyse av gjenværende risiko. Prosessanalysen består av tre steg: forstå prosessen vurdere vesentlighet vurdere risiko Risikovurderingen foretas både for iboende risiko (vurdere uavhengig av etablerte kontrolltiltak) og kontrollrisiko (vurdere om etablerte kontrollaktiviteter fungerer). For å forstå prosessen må revisor foreta en systematisk informasjonsinnhenting. Basert på dette materialet utarbeider revisor en prosessbeskrivelse som omfatter prosessmål prosessaktiviteter informasjonsflyt i prosessen og regnskapstransaksjoner som påvirkes av prosessen. Revisor må påse at informasjonsinnhentingen gir godt nok grunnlag både for regnskapsteknisk revisjon og kontroll av disposisjonene. Med grunnlag i innhentet informasjon fra strategisk analyse identifiserer revisor målet eller målene som virksomhetsledelsen har satt for prosessen. Prosessmål beskriver hva prosessen skal oppnå og skal ha en tilknytning til virksomhetens overordnede mål og strategier. De fleste prosesser vil ha flere mål. 16

25 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJON Videre må revisor identifisere og beskrive de ulike aktivitetene som prosessen består av. Prosessaktiviteter er de arbeidsoperasjonene virksomheten utfører for å nå prosessens mål. Informasjonsflyten består av data som går inn, gjennom og ut av prosessen. Revisor må skaffe seg en oversikt over informasjonsflyten og vurdere den. Som siste ledd i å forstå prosessen må revisor skaffe seg en oversikt over eventuelle regnskapstransaksjoner som påvirkes av aktivitetene i prosessen. Vesentlighetsvurdering på prosessnivå er en utdyping av relevante forhold fra vesentlighetsvurderingen i den strategiske analysen. Det er i hovedsak kvalitative vesentlighetsfaktorer som inngår i vurderingen, men revisor har også mulighet til å fordele kvantitativ vesentlighet ned på prosessnivå dersom det er hensiktsmessig. Risikovurdering i prosessanalysen er tredelt. Vurdere vesentlighet Vurdere risiko På grunnlag av informasjonen som revisor har innhentet gjennom å forstå prosessen og vurdere vesentlighet, skal revisor identifisere prosessens risikomomenter og knytte disse til aktuelle påstander. For hvert risikomoment skal revisor identifisere kontrollaktivitetene i prosessen og hvordan disse eventuelt overvåkes av ledelsen. Kontrollaktivitetene kan identifiseres samtidig som prosessaktiviteter. Revisor skal estimere sannsynlighet og konsekvens for det enkelte risikomoment uavhengig av de etablerte kontrollaktivitetene (iboende risiko). Videre skal revisor teste om etablerte kontrollaktiviteter fungerer. Dersom revisor vurderer at kontrollaktivitetene har risikoreduserende effekt, kan han velge å bygge på dem i revisjonen og redusere omfanget av substanskontroller. Revisor må i så fall innhente bevis med systemtester for å underbygge at kontrollaktivitetene fungerer. Til slutt skal revisor estimere sannsynlighet og konsekvens for det enkelte risikomoment under forutsetning av at de etablerte kontrollaktivitetene fungerer (kontrollrisiko). Til slutt i prosessanalysen evaluerer revisor den estimerte risikoen for å identifisere eventuell gjenværende risiko som må følges opp med ytterligere kontrollhandlinger. Risikoestimatene kan få fire mulige utfall, ut fra kombinasjonene høy og lav for sannsynlighet og konsekvens. Risikomomenter som er vurdert til lav sannsynlighet og lav konsekvens, kan revisor nedprioritere i den videre revisjonen. 17

26 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJON Risikomomenter som er vurdert til høy sannsynlighet og høy konsekvens, skal alltid være gjenstand for videre revisjon. For risikomomenter som er vurdert til andre utfall, må revisor i hvert enkelt tilfelle vurdere om risikomomentet skal følges opp videre. Prosessanalysen skal dokumenteres, og for de risikomomentene som ikke følges opp med ytterligere kontroller, skal vurderingene underbygges med revisjonsbevis. Dersom det er identifisert gjenværende risiko i prosessanalysen, må revisor ta risikomomentene videre til analyse av gjenværende risiko, for substanskontroll Analyse av gjenværende risiko Formålet med analyse av gjenværende risiko er å teste ledelsens påstander knyttet til regnskapsavlegget med tilhørende disposisjoner. Revisor skal planlegge og gjennomføre revisjonshandlinger for å innhente revisjonsbevis som med tilstrekkelig sikkerhet underbygger revisors oppfatning av om ledelsens påstander er oppfylt. For å fastsette omfanget av revisjonshandlinger som er nødvendig, benytter revisor revisjonsrisikomodellen. Analyse av gjenværende risiko består av fire steg: Fastsette delmål for påstandene Identifisere gjenværende revisjonshandlinger Plan for det gjenværende revisjonsarbeidet Gjennomføre revisjonshandlinger Hensikten med å lage delmål er at revisor på en målrettet og effektiv måte skal kunne konkludere om ledelsens påstander er innfridd og dermed trekke en konklusjon for oppdraget. Fastsette delmål for påstandene Alle påstandene skal brytes ned i ett eller flere delmål. Delmålene beskriver den kvaliteten regnskapet skal ha på rapporteringstidspunktet. Gjennom strategisk analyse og prosessanalyse har revisor skaffet seg kunnskap om virksomheten og dens prosesser. Kunnskapen er avgjørende for å kunne fastsette gode delmål. 18

27 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJON Delmålene gir revisor et bedre grunnlag for å innhente nødvendige og tilstrekkelige bevis for viktige og vesentlige forhold knyttet til regnskapet med tilhørende disposisjoner, før han vurderer om påstandene er innfridd. Revisor må begrense antall delmål til det som er nødvendig for å gjennomføre en hensiktsmessig og tilstrekkelig revisjon. Revisor skal identifisere revisjonshandlinger som sikrer at gjenværende risiko blir fulgt opp. I tillegg skal han identifisere revisjonshandlinger som sikrer at tidligere innhentede bevis kan framføres til , og at obligatoriske handlinger blir gjennomført. Identifisere gjenværende revisjonshandlinger Revisjonshandlingene må inneholde opplysninger om hvordan de skal gjennomføres, omfanget av dem og tidspunktet for gjennomføringen. Revisjonshandlingene skal knyttes til delmål. Revisor må her se om tidligere innhentede revisjonsbevis i revisjonen er med på å underbygge delmål tilstrekkelig til at ytterligere handlinger ikke er nødvendig. Omfanget av gjenværende revisjonshandlinger kan for noen virksomheter bli så stort at det vanskelig kan håndteres samlet. I slike tilfeller vil det være hensiktsmessig å systematisere revisjonshandlingene i flere revisjonsprogrammer. Når revisor har identifisert gjenværende revisjonshandlinger, har han skaffet seg et grunnlag for å oppdatere planen som ble utarbeidet etter strategisk analyse. Planen skal omfatte det gjenværende arbeidet på oppdraget og bidra til at revisjonen kan styres og utføres på en hensiktsmessig og effektiv måte. Plan for det gjenværende revisjonsarbeidet Planen skal inneholde informasjon om organisering, ressursanslag og tidsplan for gjennomføringen av det gjenværende arbeidet. Planen for den gjenværende revisjonen skal kvalitetssikres. Når revisor gjennomfører revisjonshandlingene, skal han registrere resultatet av hver revisjonshandling funn uavhengig av om det er avdekket feil eller ikke. Hvis handlingen avdekker feil, må det gå fram om feilen er beløpsmessig eller ikke, og i hvilken grad den kan få betydning for senere konklusjoner. Revisor vurderer funn for hver handling. I løpet av revisjonen må revisor vurdere på hvilken måte han skal kommunisere funn med virksomheten. Gjennomføre revisjonshandlinger Kommunisere med virksomheten om funn 19

28 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJON Kommunikasjon av revisjonsfunn har som formål å bidra til å forebygge framtidige feil og mangler og avklare eventuelle misforståelser og feiltolkninger. Derfor er det viktig at revisor kommuniserer med virksomheten underveis i revisjonen før konklusjoner trekkes Konklusjoner Formålet med konklusjonene er å sammenfatte resultatene fra revisjonsarbeidet. Revisor skal bygge sine konklusjoner på innhentede revisjonsbevis og revisjonsfunn fra alle revisjonshandlingene som er gjort gjennom hele revisjonsløpet. Konklusjonene vil bygge på revisors skjønn og vesentlighetsbetraktninger som er gjort for den aktuelle virksomheten. Før konklusjonene kan trekkes, må revisor fastslå om det foreligger nødvendige og tilstrekkelige revisjonsbevis som grunnlag for å konkludere med rimelig grad av sikkerhet, det vil si med akseptabel revisjonsrisiko. For å hjelpe revisor med å samle trådene skal konklusjonene trekkes på tre nivåer: konklusjon for hvert delmål konklusjon for hver påstand konklusjon for oppdraget Konklusjon delmål Konklusjon påstand Revisor skal konkludere på alle delmålene. Konklusjon for delmål trekkes på grunnlag av de innhentede bevisene og funnene som foreligger for revisjonshandlingene under delmålet. Revisor må ta hensyn til korreksjoner som virksomheten eventuelt har foretatt på bakgrunn av funnene. Revisor skal konkludere for alle påstandene. Konklusjon for påstand trekkes på grunnlag av konklusjonene for de delmålene som dekker påstanden. Revisor må her også ta i betraktning eventuelle revisjonsbevis som er innhentet og dokumenterer ikke-prioriterte risikomomenter som kan knyttes til påstanden. 20

29 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJON Til slutt skal revisor konkludere totalt for oppdraget i henhold til det todelte revisjonsmålet. I totalkonklusjonen må revisor ta stilling til om det foreligger vesentlige feil og mangler i det avlagte regnskapet eller ikke, og om disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet, er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Konklusjon oppdrag Konklusjon på oppdraget trekkes på grunnlag av konklusjonene på alle påstandene. Revisor må her også ta i betraktning eventuelle revisjonsbevis som er innhentet og dokumenterer ikke-prioriterte risikomomenter fra strategisk analyse som kan knyttes til det todelte revisjonsmålet. Revisor må dokumentere og underbygge sine konklusjoner med begrunnelser og revisjonsbevis Rapportering Formålet med rapporteringen er å informere virksomhetene og Stortinget om resultatet av gjennomført revisjon. Riksrevisjonen rapporterer årlig til virksomhetene gjennom avsluttende revisjonsbrev. Av revisjonsbrevet framgår det om det er knyttet vesentlige merknader til virksomhetens avlagte regnskap med tilhørende disposisjoner eller ikke. Avsluttende revisjonsbrev sendes ikke for departementenes regnskaper. Hvert år gir Riksrevisjonen Stortinget samlet informasjon om resultatet av den årlige revisjonen i Dokument nr. 1. Dokumentet er strukturert per departement, og det skal rapporteres om revisjonen generelt og si noe spesifikt om revisjon av regnskap, styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet, etatsstyring, tilskuddsforvaltning med mer. Forhold som Riksrevisjonen har anmerket i forbindelse med utført revisjon og departementenes svar på forhold som er tatt opp i avsluttende revisjonsbrev, skal også omtales i Dokument nr. 1. Avsluttende revisjonsbrev til virksomhetene Dokument nr. 1 til Stortinget Det er utarbeidet egne retningslinjer og veiledninger for den skriftlige rapporteringen både til virksomhetene og til Stortinget. 21

30 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJON 3.2 Sentrale dokumenter Overordnet risikovurdering Internt produserte dokumenter Riksrevisjonen utarbeider en overordnet risikovurdering for hvert departement, jf. malen for felles overordnet risikovurdering for X-departementet. Risikovurderingen er felles for alle revisjonsformene, skjer på samme tid og gir grunnlag for samhandling og utveksling av erfaringer. Mye av informasjonen som skal være grunnlaget for den overordnede risikovurderingen, benytter revisor også i den strategiske analysen av departementene og virksomhetene. For å bidra med informasjon og vurderinger bør deler av den strategiske analysen gjennomføres i løpet av første kvartal. Arbeidet med den strategiske analysen kan begynne når bevilgningsvedtaket er fattet og tildelingsbrev er utformet. Dette gjelder både departementet og de mest sentrale av de underliggende virksomhetene siden disse kan ha betydning for den samlede vurderingen av departementsområdet. Revisjonsplan I henhold til Riksrevisjonens standarder skal det utarbeides revisjonsplan for hvert revisjonsoppdrag. Planen skal inneholde prioritering, organisering, ressursanslag og framdriftsplan, og den godkjennes normalt av seksjonsleder. Revisjonsråden fastsetter frister for ferdigstillelse av revisjonsplanene. Revisjonsplanen bør være ferdig før prosessanalysene starter. Dersom revisor senere blir kjent med nye opplysninger eller endring i bevilgningene eller forutsetningene for dem kan det være behov for å justere revisjonsplanen. Avsluttende revisjonsbrev Dokument nr. 1 I henhold til veiledningen for den skriftlige revisjonskommunikasjonen skal alle virksomhetene unntatt departementene motta et avsluttende revisjonsbrev fra Riksrevisjonen, jf. veiledningen for avsluttende revisjonsbrev med maler. Siden vi fortsatt er i dialog med departementene fram til Dokument nr. 1 er utarbeidet, lages det ikke avsluttende revisjonsbrev til departementene. Riksrevisjonen rapporterer årlig revisjonsarbeidet i Dokument nr. 1 til Stortinget, jf. malen og interne rutiner for rapportering om Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll til Stortinget (Dokument nr. 1). Den avdelingen som har ansvar for revisjon av Finansdepartementet, utarbeider en felles uttalelse om statsregnskapet i samarbeid med de øvrige regnskapsrevisjons avdelingene. 22

31 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJON Noen sentrale dokumenter fra Stortinget og forvaltningen Regjeringen legger fram budsjettproposisjonen (St.prp. nr. 1) innen seks dager etter Stortingets åpning om høsten. I henhold til Stortingets forretningsorden skal budsjettinnstillingene fra fagkomiteene behandles senest 15. desember. Bevilgningsvedtak for 2007 Stortinget har to hovedrevisjoner av budsjettet. Senest den 15. mai legges en samleproposisjon fram (revidert nasjonalbudsjett). Stortinget vedtar endringene i løpet av juni. Den andre hovedrevisjonen er i desember (nysalderingen). I tillegg vedtar Stortinget bevilgninger i enkeltsaker. Departementet skal sende tildelingsbrev til underliggende virksomheter så snart Stortinget har fattet bevilgningsvedtak. Hvis Stortinget endrer bevilgningene, skal departementet sende ut supplerende tildelingsbrev. Tildelingsbrev Tildelingsbrevene inneholder ofte presiseringer av forutsetningene for Stortingets bevilgning og dessuten ofte mer konkrete krav til resultater. Virksomhetene rapporterer regnskapet og årsrapporten til overordnet departement. Tidsfristene er vanligvis tatt inn i tildelingsbrevet. Krav om rapportering til departementene framgår også av reglementet for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser. Rapportering Det skal være samsvar mellom rapporteringskravene i tildelingsbrevet og i årsrapporten, og det er en del av regnskapsrevisjonen å kontrollere dette. I begynnelsen av mars sender departementene Forklaringer til statsregnskapet til Riksrevisjonen. Dette er en avviksforklaring mellom budsjett- og regnskapstall for bevilgningsregnskapet. Forklaringene gis på postnivå, som er samme spesifisering som Stortinget bruker i sine bevilgningsvedtak. Statsregnskapet 23

32 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJON Rundt slutten av april eller begynnelsen av mai legger Finansdepartementet fram statsregnskapet i Stortingsmelding nr. 3. Statsregnskapet består av to hoveddeler: bevilgningsregnskapet og kapitalregnskapet. I tillegg til regnskapsoppstillingene, inneholder meldingen også kommentarer til resultatene i forhold til programkategoriene. Resultatrapportering (bevilgningsvedtak 2009) I henhold til bevilgningsreglementet skal resultatene rapporteres i budsjettproposisjonen etter budsjettåret. Rapporteringen, som er en del av statsbudsjettet (St. prp. nr. 1), offentliggjøres etter at Riksrevisjonen har avsluttet sin revisjon og sendt sin rapport (Dok. nr.. 1) til Stortinget. Derfor kan departementenes rapportering til Stortinget ikke omtales, men må eventuelt tas inn i neste års Dok. nr Revisjonsløpet fra start til slutt Figur 2 gir en grafisk framstilling av hovedaktivitetene i regnskapsrevisjonen og de sentrale dokumentene som er omtalt foran Oktober Januar Mai September Bevilgningsvedtak for 2007 Tildelingsbrev Overordnet risikovurdering Revisjonsplan Figur 2 Revisjonsløpet og utvalgte, sentrale dokumenter. gjeldende for revisjon av 2007-regnskapet 24

33 3 REVISJONSLØPET FOR REGNSKAPSREVISJON De lyse dokumentene rett under tidslinjen er dokumenter som utarbeides av Stortinget og forvaltningen. Dokumentene under, de mørkere, utarbeides i Riksrevisjonen. Lengden på de ulike fasene på figuren sier ikke noe om arbeidsmengden i de ulike fasene. Revisor arbeider med flere revisjonsår parallelt, men i ulike steg av revisjonsløpet. Revisor avslutter en revisjon samtidig som han starter opp neste. Forklaring til fargene på figuren: STRATEGISK ANALYSE PROSESSANALYSE GJENVÆRENDE RISIKO KONKLUSJONER RAPPORTERING 2008 Mars Mai Juni Oktober November Rapportering Statsregnskapet Resultatrapportering (bevilgningsvedtak 2009) Avsluttende revisjonsbrev Dokument nr. 1 25

34 4 GRUNNLEGGENDE REVISJONSBEGREPER Grunnleggende revisjonsbegreper: påstander vesentlighet revisjonsrisiko revisjonshandlinger revisjonsbevis Regnskapsrevisjonen i Riksrevisjonen bygger på anerkjente revisjonsprinsipper. Kjente begreper som påstander, vesentlighet, revisjonsrisiko, revisjonshandlinger og revisjonsbevis er også grunnleggende for vårt revisjonsarbeid. I den grad det har vært nødvendig, er innholdet i begrepene tilpasset revisjon av statlige virksomheter. 4.1 Påstander Revisjonsmålene brytes ned i påstander. Til forskjell fra privat revisjon, som har påstander knyttet til regnskapets riktighet, har Riksrevisjonen to sett av påstander knyttet til vår todelte kontrolloppgave. Virksomhetene avlegger årlig et regnskap som skal inneholde korrekt informasjon om virksomhetens aktivitet i perioden. Regnskapet skal gi et riktig bilde av hvordan budsjettet faktisk er brukt. For at regnskapsinformasjonen skal være korrekt, må den ha visse kvalitative egenskaper. Når ledelsen avlegger regnskapet, påstår den at informasjonen har disse egenskapene. Regnskapsrevisjonens oppgave er å etterprøve kvaliteten på regnskapet, og dermed om påstandene er holdbare, ved hjelp av regnskapsteknisk revisjon. For statlige virksomheter er det imidlertid ikke nok bare å avlegge et korrekt regnskap. Virksomhetene er også forpliktet til å følge de krav og pålegg som blant annet følger av de årlige budsjettvedtakene i Stortinget, og andre særskilte rammebetingelser som gjelder for forvaltningen. Når statlige virksomheter avlegger sine regnskaper, påstår de derfor, i tillegg til at regnskapet er korrekt, at de gjennomførte disposisjonene er i henhold til de særskilte rammebetingelsene. Regnskapsrevisjonen etterprøver disse påstandene gjennom kontroll av disposisjonene. Påstander og revisjonsmål For å kunne avgi en uttalelse om regnskapet og de disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet, er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, må revisor innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. Riktigheten av regnskapet og budsjettdisponeringen er avhengig av at påstandene er uten vesentlige feil. Når 26

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 21.09.09 Kjetil Solbrækken Nei

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 21.09.09 Kjetil Solbrækken Nei SAK NR. 30/2009 Lunner kommune VURDERING AV BEHOVET FOR UTVIDET REGNSKAPSREVISJON Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 21.09.09 Kjetil Solbrækken

Detaljer

Riksrevisjonen medspiller eller motstander? SSØs kundeforum 2011

Riksrevisjonen medspiller eller motstander? SSØs kundeforum 2011 Riksrevisjonen medspiller eller motstander? SSØs kundeforum 2011 Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan Enda flere brudd på anskaffelses- regelverket? Manglende informasjons- sikkerhet? Svakheter

Detaljer

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 103 8593 8695 8566 116 Inntekter 1047 1074

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 103 8593 8695 8566 116 Inntekter 1047 1074 Kulturdepartementet 1 Kulturdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2011 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning

Detaljer

Risiko, mislighold og korrupsjon

Risiko, mislighold og korrupsjon Risiko, mislighold og korrupsjon Riksrevisor Per-Kristian Foss, MNKRFs nyttårsmøte 28. januar 2015 Om Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan Reviderer 215 statlige virksomheter Kontrollerer

Detaljer

Riksrevisjonen. FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER. Oversendelse -Revisjonen av regnskapet og budsjettdisponeringen 2014

Riksrevisjonen. FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER. Oversendelse -Revisjonen av regnskapet og budsjettdisponeringen 2014 Vår saksbehandler Ronikerts John 22241461 Vår dato Vår referanse. 27.05.2015 2014/01329-14 Deres dato Deres referanse Riksrevisjonen FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER Utsatt offentlighet

Detaljer

Nettverk for virksomhetsstyring. Møte 6. juni 2014

Nettverk for virksomhetsstyring. Møte 6. juni 2014 Nettverk for virksomhetsstyring Møte 6. juni 2014 16.06.2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Program 09.00-09.15: Innledning ved DFØ 09.15-10.15: Formål og innhold i instrukser, både i instruks

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. RESULTATKRAV OG FØRINGER TIL NORSK KULTURMINNEFOND FORDELT PÅ RESULTAT- OG VIRKEMIDDELOMRÅDER... 4 3. BUDSJETT

Detaljer

RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon

RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon Forslag til revidert 06.10.10 RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon Innhold Avsnitt Innledning 1-5 Krav til revisor 6-9 Bestilling 10-11 Revisjonsdialogen 12-17 Prosjektplan 18-19 Problemstilling(er)

Detaljer

STANDARDER FOR REVISJON I RIKSREVISJONEN

STANDARDER FOR REVISJON I RIKSREVISJONEN Standarder og retningslinjer for revisjon i Riksrevisjonen 1 Riksrevisjonen Pilestredet 42 Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Telefon: 22 24 10 00 Telefax: 22 24 10 01 E-post: riksrevisjonen@riksrevisjonen.no

Detaljer

Kommunerevisjonen. Dato: 10. mai 2010

Kommunerevisjonen. Dato: 10. mai 2010 BERGEN KOMMUNE Kommunerevisjonen/Kommunerevisjonen felles Notat Saksnr.: 200913378-36 Saksbehandler: OJJO Emnekode: REV-1222 Til: Fra: Kontrollutvalget Kommunerevisjonen Dato: 10. mai 2010 Kvalitetssikring

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Internrevisjon og intern kontroll i statlige virksomheter

Internrevisjon og intern kontroll i statlige virksomheter Internrevisjon og intern kontroll i statlige virksomheter Kunnskapsdepartementet 13. oktober 2015 Norges Interne Revisorers Forening Ellen Brataas, generalsekretær Revisjon kan være så mangt, og utføres

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato /HEB

Deres ref Vår ref Dato /HEB Gáldu -Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Bredbuktnesveien 50 9520 KAUTOKEINO Deres ref Vår ref Dato 200805013-/HEB 28.01.2009 Tildelingsbrev - statsbudsjettet 2009 1. Innledning Gáldu - Kompetansesenteret

Detaljer

Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet 1 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2006 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Fiskeri- og kystdepartementet består av ett programområde:

Detaljer

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Utarbeidet av Riksrevisjonen mars 2010 Forord Riksrevisjonen må som uavhengig revisjons- og kontrollorgan

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og regnskap for 2015 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2015 Samlet bevilgning Regnskap Overført til neste

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE

Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE 3000 1 Innhold Punkt Innledning.....1-8 Sammenheng med revisjon av regnskapet. 9-12

Detaljer

Bilag 8 Instruks for internrevisjon og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

Bilag 8 Instruks for internrevisjon og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Bilag 8 Instruks for internrevisjon og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Instruks for internrevisjon i Garanti-Instituttet for Eksportkreditt 2005 Side 1 av 5 Internrevisjonsinstruksen setter rammer

Detaljer

INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD

INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD Instruksen er fastsatt av Klima- og miljødepartementet i medhold av 3 i Reglement for økonomistyring i

Detaljer

Riksrevisjonens innføring, tilpasning og bruk av nye internasjonale regnskapsstandarder (ISSAI) Mai 2012 ISF II

Riksrevisjonens innføring, tilpasning og bruk av nye internasjonale regnskapsstandarder (ISSAI) Mai 2012 ISF II Riksrevisjonens innføring, tilpasning og bruk av nye internasjonale regnskapsstandarder (ISSAI) Mai 2012 ISF II Agenda Formålet med ISSAI-rammeverket Riksrevisjonens innføring av rammeverket Tilpasning

Detaljer

Revisjon av regnskapet og budsjettdisponeringen 2013

Revisjon av regnskapet og budsjettdisponeringen 2013 Riksrevisjonen Vår saksbehandler Rune Wilhelmsen vår dato 06.05.2014 Deres dato 22241205 Vår referanse 2013/01095-9 Deres referanse Utsatt offentlighet jf. rr. lov 18(2) NORGES MUSIKKHØGSKOLE Postboks

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vitenskaplige høyskoler Deresref Vårref Dato 200705806 28.11.07 Målstruktur for 2008 Om mål- og resultatstyring Av Reglement for økonomistyring i staten 4 fremgår det

Detaljer

Revisjon av informasjonssikkerhet

Revisjon av informasjonssikkerhet Revisjon av informasjonssikkerhet Frode Ikdahl Andreas Førde Oslo 14. juni 2012 2 Oversikt Rammeverk og standarder IKT-profil Revisjon av informasjonssikkerhet 2009 (Dok.1 2010-2011) Revisjon av informasjonssikkerhet

Detaljer

Revisjonen av regnskapet og budsjettdisponeringen 2012

Revisjonen av regnskapet og budsjettdisponeringen 2012 R7 Vår saksbehandler Lill Jensen 22241400 Vår dato Vår referanse 31.05.2013 2012/02149-4 Deres dato Deres referanse Utsatt offentlighet jf. rr. lov 18(2) HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Postboks 4 St.Olavs

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

Kap. 0712 Bioteknologinemnda for 2014

Kap. 0712 Bioteknologinemnda for 2014 Bioteknologinemnda Stortingsgaten 10 0161 OSLO Deres ref Vår ref Dato xx-hel 19.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - kap. 712 Bioteknologinemnda tildeling av bevilgning Helse- og omsorgsdepartementet viser til

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET. Tildelingsbrev Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET. Tildelingsbrev Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET Tildelingsbrev 2016 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker 01.01.2016 Innhold 1. Innledning... 2 2. Regjeringens prioriteringer... 2 3. Mål for 2016... 2 3.1.

Detaljer

Utkast instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS,

Utkast instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, Utkast instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 08.12.2010 Innhold 1 Internrevisjonens formål... 3 2 Organisering, ansvar og myndighet... 3 3 Oppgaver...

Detaljer

Instruks for økonomiforvaltningen ved Norges musikkhøgskole. Vedtatt av styret

Instruks for økonomiforvaltningen ved Norges musikkhøgskole. Vedtatt av styret Instruks for økonomiforvaltningen ved Norges musikkhøgskole Vedtatt av styret 24.10.2014 Innledning Instruks for økonomiforvaltningen ved Norges musikkhøgskole er fastsatt av styret ved Norges musikkhøgskole

Detaljer

TILDELINGSBREV 2016 GÁLDU KOMPETANSESENTER FOR URFOLKS RETTIGHETER

TILDELINGSBREV 2016 GÁLDU KOMPETANSESENTER FOR URFOLKS RETTIGHETER Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Hánnoluohkká 45 9520 KAUTOKEINO Deres ref Vår ref Dato 15/3908-1 15.01.2016 TILDELINGSBREV 2016 GÁLDU KOMPETANSESENTER FOR URFOLKS RETTIGHETER 1. INNLEDNING

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2006-2010

STRATEGISK PLAN 2006-2010 STRATEGISK PLAN 2006-2010 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936

Detaljer

Økonomidirektør og sjefssamling 2015

Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Bergen 23.04.15 Hva er intern kontroll 14 Intern kontroll Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll

Detaljer

KU og regnskapsrevisjon i kommunene

KU og regnskapsrevisjon i kommunene KU og regnskapsrevisjon i kommunene 1 Kontrollutvalgets tilsyns og kontrolloppgaver 1. Påse at kommunens regnskaper blir revidert = regnskapsrevisjon 2. Påse at det utføres forvaltningsrevisjon 3. Påse

Detaljer

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper Utarbeidet av Riksrevisjonen mai 2013 God dialog gir bedre revisjon og oppfølging Riksrevisjonen ønsker

Detaljer

Nr. Vår ref Dato R-117 14/3305 20.05.2015

Nr. Vår ref Dato R-117 14/3305 20.05.2015 Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-117 14/3305 20.05.2015 Internrevisjon i statlige virksomheter 1. Innledning Finansdepartementet varslet i kap. 9 i Gul bok

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 706 (REVIDERT) PRESISERINGSAVSNITT OG AVSNITT OM «ANDRE FORHOLD» I DEN UAVHENGIGE REVISORS BERETNING

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 706 (REVIDERT) PRESISERINGSAVSNITT OG AVSNITT OM «ANDRE FORHOLD» I DEN UAVHENGIGE REVISORS BERETNING INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 706 (REVIDERT) PRESISERINGSAVSNITT OG AVSNITT OM «ANDRE FORHOLD» I DEN UAVHENGIGE REVISORS (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som avsluttes 15. desember 2016

Detaljer

Tittelen på kapitlet er endret slik at det fremgår at det omhandler budsjettering, regnskapsføring og betalingsformidling.

Tittelen på kapitlet er endret slik at det fremgår at det omhandler budsjettering, regnskapsføring og betalingsformidling. DFØ/FOA 25.9.2013 Kap. 3 i bestemmelser om økonomistyring i staten Felles standarder og systemer for budsjettering, regnskapsføring og betalingsformidling. Oversikt over endringer fastsatt av Finansdepartementet

Detaljer

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 595 441 149 441 744 439 252 706 Inntekter 1 090 868 1 089 582. uten merknad.

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 595 441 149 441 744 439 252 706 Inntekter 1 090 868 1 089 582. uten merknad. Finansdepartementet 1 Finansdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2011 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning

Detaljer

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner 7.1 Innledning Kapitlet inneholder bestemmelser om etablering og forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner. Formålet med bestemmelsene

Detaljer

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor ISA og ISSAI - hva er særtrekket for offentlig sektor NKRFs Fagkonferanse 2013 Riksrevisjonen - Stortingets kontrollorgan 2 Bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning kompetent

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2018

STRATEGISK PLAN 2014 2018 014 2018 STRATEGISK PLAN 2014 2018 1 FORORD Riksrevisjonen er tildelt en viktig samfunnsrolle som uavhengig revisjons- og kontrollorgan. Stortinget har gitt Riksrevisjonen oppdraget med å kontrollere at

Detaljer

Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljødepartementet Klima- og miljødepartementet 1 Klima- og miljødepartementets budsjett og regnskap for 2014 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2014 Samlet bevilgning Regnskap Overført til neste år

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

Reglement tilsyn og kontroll

Reglement tilsyn og kontroll EVENES KOMMUNE Reglement tilsyn og kontroll 1: Rådmannens rolle og plassering i kommuneorganisasjonen 1.1 Rådmannen er øverste leder for hele kommuneorganisasjonen og ansatt av kommunestyret. Rådmannen

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

KONTROLL AV DISPOSISJONENE

KONTROLL AV DISPOSISJONENE KONTROLL AV DISPOSISJONENE PER A ENGESETH 1. DESEMBER 2006 Riksrevisjonens stilling i statsapparatet Riksrevisjonen er direkte knyttet til Stortinget og er uavhengig overfor forvaltningen Stortinget Regjeringen

Detaljer

TILDELINGSBREV TIL LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA

TILDELINGSBREV TIL LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA TILDELINGSBREV TIL LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA 2016 Hege Nygård (ekspedisjonssjef) Siw Ellefsen (avd. dir.) INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER... 3 3.

Detaljer

TILDELINGSBREV TIL BARNEOMBUDET

TILDELINGSBREV TIL BARNEOMBUDET TILDELINGSBREV TIL BARNEOMBUDET 2016 Helga Berit Fjell (ekspedisjonssjef) Hans Robert Zuna (avdelingsdirektør) INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OMBUDETS ARBEID I 2016... 3 3. BUDSJETTILDELING OG FULLMAKTER...

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

HELSE NORD RHF ENDRING

HELSE NORD RHF ENDRING Saksbehandler: Tor Solbjørg, tlf. 75 51 29 02 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.10.2009 200800560-13 134 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 90-2009 INSTRUKS

Detaljer

Nr. Vår ref Dato R / Rundskrivet er fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i reglement for økonomistyring i staten 3.

Nr. Vår ref Dato R / Rundskrivet er fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i reglement for økonomistyring i staten 3. Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-117 14/3305 29.09.2016 Internrevisjon i statlige virksomheter Rundskrivet er fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matdepartementet 1 Landbruks- og matdepartementets budsjett og regnskap for 2015 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2015 (nysaldert budsjett) Samlet bevilgning Regnskap

Detaljer

Om del IV. Styring og kontroll i virksomheten

Om del IV. Styring og kontroll i virksomheten Om del IV. Styring og kontroll i virksomheten Utgangspunktet for etatsstyringen Økonomiregelverket slår fast at departementet har et overordnet ansvar for styring og kontroll av underliggende virksomhet

Detaljer

Fra avsluttende revisjonsbrev til revisjonsberetninger -

Fra avsluttende revisjonsbrev til revisjonsberetninger - Fra avsluttende revisjonsbrev til revisjonsberetninger - Konsekvenser for Riksrevisjonens regnskapsrevisjon Åse Kristin B. Hemsen underdirektør Fra avsluttende revisjonsbrev til revisjonsberetning 1. Hvorfor

Detaljer

Et revisjonsblikk på internkontroll

Et revisjonsblikk på internkontroll Et revisjonsblikk på internkontroll Ekspedisjonssjef Jens Gunvaldsen Riksrevisjonen PSC INTOSAI Professional Standards Committee Utgangspunkt I: Early history of internal control Internal controls have

Detaljer

Instruks om økonomi- og virksomhetsstyring for Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Instruks om økonomi- og virksomhetsstyring for Vitenskapskomiteen for mattrygghet Instruks om økonomi- og virksomhetsstyring for Vitenskapskomiteen for mattrygghet Instruksen er fastsatt 9. mai 2014 i henhold til 3 annet ledd i Reglement for økonomistyring i Staten, og trådte i kraft

Detaljer

Nærings- og handelsdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet Nærings- og 1 Nærings- og s forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2010 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Utgifter Inntekter Overført fra forrige år Bevilgning

Detaljer

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Juristenes fagdager Sandefjord 15. oktober 2009 Direktør Marianne Andreassen 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig

Detaljer

TILDELINGSBREV TIL FORBRUKEROMBUDET

TILDELINGSBREV TIL FORBRUKEROMBUDET TILDELINGSBREV TIL FORBRUKEROMBUDET 2015 Helga Berit Fjell Hans Robert Zuna INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OMBUDETS ARBEID I 2015... 3 3. BUDSJETTILDELING OG FULLMAKTER... 3 3.1. BEVILGNINGSVEDTAK OG TILDELING...

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 16/

Deres ref Vår ref Dato 16/ Arbeidsretten Postboks 8015 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/1862 06.01.2017 Tildelingsbrev for 2017 Arbeidsretten 1. INNLEDNING Arbeids- og sosialdepartementet viser til Prop. 1 S (2016-2017) og

Detaljer

Årsrapport fra virksomhet til departement. Nettverk for virksomhetsstyring 16. oktober 2014

Årsrapport fra virksomhet til departement. Nettverk for virksomhetsstyring 16. oktober 2014 Årsrapport fra virksomhet til departement Nettverk for virksomhetsstyring 16. oktober 2014 Dagsorden 1. Nye krav til årsrapport fra virksomhetene Målene for for endringene i økonomiregelverket 2. Kartlegging

Detaljer

Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Pasientreiser ANS Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Rammer for internrevisjonens virksomhet... 3 2.1 Formål og oppgaver... 3 2.1.1 Bekreftelse av intern kontroll og risikostyring... 3

Detaljer

II Forslag og merknader

II Forslag og merknader Originalspråk: Norsk Sak 17/05 Ansvar og myndighet for økonomiforvaltning i Sametinget Arkiv Arkivsaksnr. Saken påbegynt onsdag 23. februar 2005 kl. 17.00. SF-121 2004005585 I Vedlegg Nr Dok. dato Avsender/Mottaker

Detaljer

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan

Detaljer

HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET. Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet

HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET. Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet01.01.2014 1 1 Innledning Hovedinstruksen er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 01.01.2014

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter. Prosjektplan/engagement letter

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter. Prosjektplan/engagement letter Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål og problemstillinger... 3 2. Revisjonskriterier...

Detaljer

Erfaringer fra utarbeidelse av hovedinstruks for Stortingets administrasjon. Virksomhetsstyringsnettverket 6. juni 2014

Erfaringer fra utarbeidelse av hovedinstruks for Stortingets administrasjon. Virksomhetsstyringsnettverket 6. juni 2014 Erfaringer fra utarbeidelse av hovedinstruks for Stortingets administrasjon Virksomhetsstyringsnettverket 6. juni 2014 Kort om Stortingets administrasjon Virksomhetsleder: Direktør Ida Børresen Budsjett

Detaljer

DEL I - TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I - TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Kap. 227 post 62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til Fjellheimen leirskole under statsbudsjettets kap. 227 post 62. Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget!

Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget! Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget! De neste fire årene vil gi deg en unik mulighet til å påvirke det som skjer i din kommune. 1 Velgerne har gitt deg sin tillit, og med det

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Bevilgningsreglementet

Bevilgningsreglementet 50 Bevilgningsreglementet Bevilgningsreglementet Stortingets vedtak av 19. november 1959, med endringer av 31. mai 1974, 27. mai 1977, 19. desember 1978, 9. juni 1982, 20. desember 1983, 20. mars 1985,

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Samtlige departement Statsministerens kontor Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013 Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Finansdepartementet har i dag fastsatt endringer

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Kunst i offentlige rom - KORO Postboks 6994 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Vi viser til budsjettsøknaden

Detaljer

2. Overordnede mål med angivelse av strategiske utfordringer og satsingsområder

2. Overordnede mål med angivelse av strategiske utfordringer og satsingsområder Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Deres ref Vår ref Dato 13/2876 30.01.2014 Statsbudsjettet 2014 - Tildelingsbrev 1. Styringsdialogen Nærings- og fiskeridepartementet viser til Prop.

Detaljer

Arbeids- og administrasjonsdepartementet Statsregnskapet 2003

Arbeids- og administrasjonsdepartementet Statsregnskapet 2003 Arbeids- og administrasjonsdepartementet Statsregnskapet 2003 Antegnelser 1 Målstyring og resultatrapportering Innledning Riksrevisjonen har ved revisjonen av regnskapene for 2003 gjennomført en kontroll

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

Riksrevisjonen og UH-sektoren - viktige saker og forventninger. Riksrevisor Per-Kristian Foss, Kunnskapsdepartementets styreseminar

Riksrevisjonen og UH-sektoren - viktige saker og forventninger. Riksrevisor Per-Kristian Foss, Kunnskapsdepartementets styreseminar Riksrevisjonen og UH-sektoren - viktige saker og forventninger Riksrevisor Per-Kristian Foss, 13.01.2016 Kunnskapsdepartementets styreseminar Om Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan Skal

Detaljer

1. FORMÅL 2. PROFESJONELT GRUNNLAG

1. FORMÅL 2. PROFESJONELT GRUNNLAG Vedlikeholdes av: Chief Compliance Officer Side: 1 av 5 1. FORMÅL Internrevisjonen skal fremme og beskytte GIEKs verdier gjennom å gi risikobaserte og objektive bekreftelser, råd og innsikt. Den skal bidra

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet 1 Justis- og beredskapsdepartementets budsjett og regnskap for 2015 (tall i mill. kroner) * Overført fra forrige år Bevilgning 2015 Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

Vedlegg til tildelingsbrevet nærmere retningslinjer, krav til rapportering og oversikt over fullmakter

Vedlegg til tildelingsbrevet nærmere retningslinjer, krav til rapportering og oversikt over fullmakter Vedlegg til tildelingsbrevet nærmere retningslinjer, krav til rapportering og oversikt over fullmakter 1 Nærmere retningslinjer for disponering av bevilgninger De bevilgninger som blir stilt til rådighet,

Detaljer

oáâëêéîáëàçåéåë=ñçêã ä=çö=çêö~åáë~ëàçå=

oáâëêéîáëàçåéåë=ñçêã ä=çö=çêö~åáë~ëàçå= oáâëêéîáëàçåéåëñçêã äçöçêö~åáë~ëàçå sáëàçåçöîéêçáéê Riksrevisjonens visjon er å bidra effektivt til Stortingets kontroll og å fremme god forvaltning. Riksrevisjonen skal framstå som kompetent, uavhengig

Detaljer

Grunnleggende om økonomiregelverket

Grunnleggende om økonomiregelverket Grunnleggende om økonomiregelverket Seniorrådgiver Inger Lise Rekdal Kundeforum 2014 Side 1 Økonomiregelverket har flere nivåer Reglement for økonomistyring i staten er det øverste nivået Bestemmelser

Detaljer

Nr. Vår ref Dato R /1695 C TS/

Nr. Vår ref Dato R /1695 C TS/ Rundskriv Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-106 04/1695 C TS/ 21.12.2005 Økonomiregelverkets rekkevidde overfor statlige virksomheter som har fått unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet

Detaljer

Akelius Revisjon. Dokumentasjon ved revisjon av små foretak

Akelius Revisjon. Dokumentasjon ved revisjon av små foretak Akelius Revisjon Dokumentasjon ved revisjon av små foretak Dokumentasjon ved revisjon av små foretak DnR kom med en veiledning for dokumentasjon ved revisjon av små foretak i oktober. Veiledningen kan

Detaljer

Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige)

Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige) Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige) Sjøfartsdirektoratet Haugesund 26. mars 2007 Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Kapittel 6 Forvaltning av tilskuddsordninger

Kapittel 6 Forvaltning av tilskuddsordninger Kapittel 6 Forvaltning av tilskuddsordninger 6.1 Innledning Kapitlet inneholder bestemmelser om etablering og forvaltning av tilskuddsordninger og for enkeltstående tilskudd. Formålet med bestemmelsene

Detaljer

Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementet Olje- og energidepartementet 1 Olje- og energidepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2009 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1.1 (tall i mill. kroner)* Utgifter Inntekter

Detaljer

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO KVALITETSHÅNDBOK Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 10 Økonomi Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO Hovedreglene er fastsatt av styret ved Arkitekthøgskolen i Oslo i medhold av pkt. 2.2. i Hovedinstruks

Detaljer

Standarder og retningslinjer for revisjon i Riksrevisjonen RETNINGSLINJER FOR SELSKAPSKONTROLL

Standarder og retningslinjer for revisjon i Riksrevisjonen RETNINGSLINJER FOR SELSKAPSKONTROLL Standarder og retningslinjer for revisjon i Riksrevisjonen Riksrevisjonen Pilestredet 42 Postboks 8130 Dep 0032 Oslo sentralbord 22 24 10 00 telefaks 22 24 10 01 riksrevisjonen@riksrevisjonen.no www.riksrevisjonen.no

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 3

Statlig RegnskapsStandard 3 Statlig RegnskapsStandard 3 Prinsippendring, estimatendring og korrigering av feil Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Regnskapsføring av prinsippendring...

Detaljer

STATSBUDSJETTET TILDELINGSBREV TIL STATENS HAVARIKOMMISJON FOR TRANSPORT

STATSBUDSJETTET TILDELINGSBREV TIL STATENS HAVARIKOMMISJON FOR TRANSPORT Statens havarikommisjon for transport Postboks 213 2001 LILLESTRØM Deres ref Vår ref Dato 15/3472-21.12.2015 STATSBUDSJETTET 2016 - TILDELINGSBREV TIL STATENS HAVARIKOMMISJON FOR TRANSPORT 1. Innledning

Detaljer