Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Møtet starter med muntlig orientering iht. nye endringer innenfor kommunalavdelingene/tjenesteområdene.

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 17:30 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. NB! Møtet starter med muntlig orientering iht. nye endringer innenfor kommunalavdelingene/tjenesteområdene. Side 1

2 Saksliste PS 2014/1 PS 2014/2 PS 2014/3 PS 2014/4 RS 2014/1 RS 2014/2 RS 2014/3 RS 2014/4 RS 2014/5 RS 2014/6 RS 2014/7 RS 2014/8 PS 2014/5 PS 2014/6 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Budsjett /8058 Justerte nasjonale tilskuddsatser /8153 Referat fra møte i SU og SMU ved Hjortsberg skole 2010/2921 Referat fra SU-Øberg skole 2008/4020 Referat fra Samarbeidsutvalget ved Iddevang skole Referat fra Skolemiljøutvalget ved Iddevang skole Referat fra møte i samarbeidsutvalget Os skole / / /1759 Referat fra møte i samarbeidsutvalget /2337 Beregning av tilskuddssatser til private barnehager /8153 Lokalisering av ny barneskole på Idd - høring 2013/6418 Side nr. Roar Lund utvalgsleder Side 2

3 PS 2014/1 Godkjenning av innkalling PS 2014/2 Godkjenning av saksliste PS 2014/3 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 3

4 PS 2014/4 Referatsaker Side 4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Thomas Bjørnstad Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Utsendte vedlegg Budsjett 2014 Sammendrag av saken: Rådmannen legger med dette frem en beskrivelse av hvilke tiltak som ligger til grunn for det vedtatte budsjettet for kommunalavdeling undervisning og oppvekst. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2014 ble det vedtatt en del innsparinger som ikke var konkretisert ut på kommunalavdelingene. Rådmannen har nå fordelt disse etter hva som synes mest hensiktsmessig, og orienterer i denne sak om fordelingen for kommunalavdeling undervisning og oppvekst (inkl. Familiens hus). Tiltak Beløp Reduksjon 3 % - Driftsutgifter Økning 10 mkr sykelønnsrefusjoner Reduksjon arbeidsgiveravgift 7,5 mkr Reduksjon tilskudd til private barnehager SUM Tiltaket «Reduksjon 3 % - Driftsutgifter» er en reduksjon av artene: - Arbeidstøy - Andre driftsutgifter - Skoleskyss - Strøm Side 5

6 Side 6

7 Side 7

8 Halden kommune Hjortsberg skole Til medlemmene i SU og SMU ved Hjortsberg skole Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Referent: Dato: 2010/ Ann Kariin Kildal, Referat fra møte i SU og SMU ved Hjortsberg skole Dato og klokkeslett: Torsdag kl Sted: Personalrommet Til stede: For elevrådet: Janne Marie Haakestad Børresen og Selma Dalby For FAU: Camilla G. Mollested, Anders H. Johansen, Cathrine Hansen(SMU) og Lars Ole B. Brenne(SMU) For lærerpersonalet: Anne Gry Ulsrød og Inger Marie Nakken For HK: Ann Kariin Kildal Forfall: For andre ansatte: Åshild Bø, samt vara Solveig E. Engh Ikke møtt: For HK: Politisk representant Møtereferat Sak 1. Konstituering/valg av leder for SU og SMU. Camilla Mollestad ble enstemmig valgt som leder for Hjortsberg skoles SU og SMU. Sekretær for SU/SMU er rektor Ann Kariin Kildal. Sak 2. Skolens utviklingsplan Hjortsberg skoles utviklingsplan for skoleåret var sendt til alle for gjennomlesing i forkant av møtet. Vedtak: SU/SMU slutter seg til innholdet i skolens utviklingsplan, og spesielt til del 3 som omhandler Plan for kommende skoleår og hvilke områder skolen ser for seg å sette fokus på i årene som kommer. Sak 3. Organisering av skoledagen fra høsten Rektor orienterte om skolens tanker rundt organisering av skoledagen fra høsten Vi opplever at med et stadig økende elevtall er presset på skolens utearealer svært stort i friminuttene når alle skolens elever har friminutt til samme tid. Derfor ønsker skolen å forsøke en ordning der trinn har egne friminutt og andre start- og slutt-tider på undervisningsøktene enn trinn. Dette vil gjøre at elevtallet ute i friminuttene halveres, og det vil bli tryggere og mer oversiktelig for elevene, med flere aktivitetsmuligheter. SU/SMU drøftet også problemet med at det er stor trafikk i Hjortsberg skoles nærområde rundt skolestart, både ved skolens egne gående og syklende elever, elever som blir kjørt til skolen og slippes av, i tillegg til at mange av Strupe skoles elever også har sin skolevei forbi Hjortsberg. Syklende elever i stor fart på smale fortau langs skoleveien anses som et problem, og flere farlige episoder har vært nær ved å skje. Side 8

9 Vedtak: SU/SMU slutter seg til skolens plan om å organisere dagen tidsmessig forskjellig for trinn og trinn. SU ønsker også at skolen skal se på muligheten for at trinn starter sin skoledag 10 minutter før trinn, dette for å avlaste områdene der elevene kommer til skolen og parkeringsplassene i begge ender av skoleområdet. Sak 4. Skolens uteområder. Veien videre. Det er enighet om at skolen har store uteområder, men at deler av dem er dårlig utnyttet og trenger en oppgradering/opprustning. Følgende ønsker ble nevnt i møtet: Det er behov for flere sandkasser eller sandhauger til graving. Mulighetene til dette er for få, slik at det da ofte graves på grusbanen, noe som ødelegger dekket der. Det er et ønske om å planere grusbanen, og dele den opp i flere baner, slik at flere typer aktiviteter kan foregå der samtidig. Asfalt på halve grusbanen er ønskelig. Utebordtennisbord står også høyt på ønskelista. Vedtak: SMU fungerer som arbeidsgruppe for oppgradering av uteområdene. På nyåret organiserer vi en tegnekonkurranse for skolens elever, der tema er: Tegn din drømmeskolegård. Et bidrag blir premiert, ved at klassen til eleven som tegner vinnerbidraget får en hyggelig oppmerksomhet. SMU fungerer som jury. Sak 5: Sykefravær og økonomi pr. desember. Rektor orienterte om dette. Skolen har hatt en svært positiv nedgang i sykefraværet i Mot slutten av året ser det ut til at skolen får et negativt avvik på budsjettet, noe som hovedsakelig skyldes at lønnsbudsjettet ikke har tatt høyde for at elevtallet økte i løpet av 2013, og høyere elevtall og flere klasser generte flere ansatte. Vedtak: SU/SMU tok rektors orientering til etterretning. Eventuelt: Skoleveien. Elevenes skolevei oppleves av mange som trafikkfarlig og utrygg. Vi ble i møtet enige om at Anders, Inger Marie, Janne Marie og Ann Kariin går en befaring i området rundt skolestart for å observere trafikkforholdene. Vi ble også enige om å ta med en oppsummering av det vi observerte som et tillegg i referatet fra møtet i SU/SMU, til orientering. Halden kommune og fylkeskommunen kontaktes med det vi observerer som problemområder sett i forhold til trafikksikker og trygg skolevei. Oppsummering etter observasjon av trafikkforholdene rundt Hjortsberg skole mellom kl og onsdag Onsdag morgen var medlemmer fra Hjortsberg skoles skolemiljøutvalg på befaring i området BRAveien, Rokkeveien, Stenliveien, Bakkelundveien og Trafoveien. Dette for å observere trafikkforholdene ved skolestart. Skolen har 480 elever, neste skoleår øker elevtallet til rundt 500. Nevnte områder oppleves som trafikkfarlige, spesielt ved skoledagens start, i tidsrommet til Vi har mange elever som går eller sykler til skolen, og mange elever blir kjørt av foresatte og slippes av enten på parkeringsplassen ved BRAveien eller ved parkeringsplassen ved SFO. Dette er også skoleveien til elever som går på Strupe ungdomsskole. I BRAveien er det fartsdumper fra rundkjøringen på Brødløs og opp til Hjortsbergveien, men vi ser at det er et stort behov for et gangfelt over BRAveien ved innkjøringen til skolen. Der Bakkelundveien tar av fra Stenliveien, samt i Trafoveien, er det svært smalt for to biler å møtes. Her mangler fortau. Her er det mye trafikk rundt skolestart, både til skole og SFO, og også til legekontoret. Side 9 Side 2 av 2

10 Når det gjelder Rokkeveien, som er fylkesvei, har skolemiljøutvalget følgende å bemerke: Det er gangfelt ved rundkjøringen ved Kiwi og det er gangfelt der Stenliveien går inn fra Rokkeveien. Her er det stor trafikk om morgenen, og bilene kommer i stor fart, spesielt ved Stenliveien. Begge disse gangfeltene bør være opphøyde. I tillegg bør det være en fartsdump i forkant av hvert opphøyd gangfelt. Videre er fortauet langs Rokkeveien, fra Kiwi og oppover mot Brekkerød svært smalt, og det er ikke noe fysisk skille mellom fortauet og Rokkeveien, her er det behov for et gjerde. Skolemiljøutvalget er enige om at man kontakter Halden kommune ang. det vi mener det må gjøres noe i forhold til i BRAveien, Bakkelundveien og Trafoveien. Når det gjelder Rokkeveien vil vi henvende oss til fylkeskommunen. Ann Kariin Kildal Sekretær SU/SMU Side 10 Side 3 av 3

11 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Kari Kalstad Sørlie Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Referat fra SU-Øberg skole Sammendrag av saken: Referat fra møte Hovedsaken er sammenslåing av Iddevang og Øberg skoler. Her framkommer synspunkter på dette fra SU og elevråd. Hvilke konsekvenser et slikt vedtak vil få for Øberg skole, og hvilke forutsetninger man forventer ligger til grunn og forberedelser som må gjøres blir også belyst. Eget brev er sendt fra SU og FAU om saken. Side 11

12 Til stede: FAU: Kristin Hoffstrøm. Lærere: Eva Solberg Olsen og Elisabeth Hammer. Andre ansatte: meldt avbud. Politisk repr. Mona Johnsen. Forfall: elevrådet. Konstituert rektor Kari Sørlie, referent. Referat fra møte i samarbeidsutvalget/skolemiljøutvalget kl Saker: 1. Ref. møte Godkjent. 2. Sammenslåing av Iddevang og Øberg skoler fra Synspunkter fra SU ved Øberg skole: SU bør skrive et brev til administrasjon og politikere der de poengterer noen elementer som må være på plass før sammenslåing kan skje. Det er en del betenkeligheter ved å skulle stue sammen 300 elever og enda flere ansatte på Øberg skole i den forfatning bygningsmassen er. Elevrådet har også behandlet saken, og der kommer det en del ulike synspunkter fram, bl. a. bekymring for kapasitet på ballbaner, skolegårdens forfatning og plassen i rom og korridorer. Noen er også lite lystne på å bryte opp og endre på klassemiljø på nytt. Betingelser for sammenslåing. Elementer som bør være med i et brev er: Lærerne er bekymret for inneklima og ønsker målinger bl.a. av soppsporer, da det i lengre tid har vært råteskader på bygningen. Det har også blitt fastslått at hovedinngangspartiet bør skiftes ut p.g.a. asbestplatene i dette som delvis ligger åpent og dels er utsatt for slitasje. A-bygget er definert som kondemnabelt, og vil neppe tåle større belastninger over tid. I tillegg til at ytterdørene bør byttes ut, må toalettene i A-bygget settes i stand. Disse har vært avlåst dette skoleåret, og elevene er henvist til andre toalett. Med flere elever øker behovet for flere toaletter. For å forebygge mobbing, må skolegården rustes opp med flere og bedre lekeapparater. Det er et merkbart forfall på de mulighetene til aktivitet som er her, samt at man har tatt ned en klatrevegg, et lekehus og ei vippehuske. Vi er glad for ballbingen, men også den har begrenset kapasitet. Elevrådet er i tillegg opptatt av fordeling og bruk av ballbaner. Det er også ønske om benker og uværsskur. En generell oppgradering, særlig av B-og C-bygget har stått på vent i flere år, og det ble bevilget midler til dette i 2012, men det er fortsatt ikke skjedd noe. Med flere elever vil det bli et større press, og behovet stiger. Vindusveggen på gymsalen må sikres. Uansett resultat av budsjettforhandlinger er Øberg skole i en forfatning som tilsier at allerede bevilgete midler må brukes til oppgradering. Det elektriske anlegget i den eldste bygningen er moden for utskifting. Skolen skal driftes med de elevene og ansatte som per i dag har sitt virke ved skolen, og de fortjener både et godt og trygt fysisk miljø, og de fortjener forutsigbarhet og mulighet til å drive en god skole med tilstrekkelige midler og med nok pedagoger og miljøarbeidere. Også små skoler trenger nærhet til ledelsen, og de trenger penger til drift som fullverdige enheter. Det er derfor viktig at framtid og tidsperspektiv er en del av dagens budsjettforhandlinger, slik at man ikke bare slår sammen to skoler i en kondemnabel bygningsmasse uten å vite for hvor lenge, og hva som er alternativet på sikt. En slik ordning er en midlertidig nødløsning som må ha en tydelig tidsbegrensning, og hvor den nye skolen skal framstå som målet og et verdig punktum etter en vanskelig tid. 3. Regnskap og budsjett. Orientering fra rektor. Det ser ut til å gå mot et underskudd totalt sett på i underkant av for Renhold er underbudsjettert med Side 2 av 2 Side 12

13 Refusjon sykepenger fra lang tid tilbake er kommet inn, og «redder» overskridelser på lønnsbudsjettet. Budsjett for 2014 er realistisk, men stramt og baserer seg på inneværende års regnskapstall. Det er per i dag ikke foretatt justeringer på rektors innsendte budsjett. 4. Evt. Matematikkurset fra Inspiria bør forbeholdes foreldre i 5.-7.klasse. Side 3 av 3 Side 13

14 Halden kommune Iddevang skole Medlemmene i Skolemiljøutvalget ved Iddevang skole Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Referent: Dato: 2008/ Jostein Stø, Møtereferat Referat fra møte i: Skolemiljøutvalget Iddevang skole Dato: Tid: Sted: Iddevang skole Til stede: Fra foreldrene: Marthe Forsth-Svensson, Per Willy Signebøen og Runar Eidissen. Fra undervisningspersonalet: Ann Kristin Borge Jansen og Elisabeth Snekketorp. Fra andre ansatte: Tove S. Bjerkeli. Fra elevrådet: Carina Weiby Eriksen og Mathias Wang Karlsen. Fra Halden kommune: Mona Johnsen(HUO) og Jostein Stø(rektor) Referat fra Skolemiljøutvalget ved Iddevang skole Sak 1) Gjennomgang av 11-1 i Opplæringsloven der Samarbeidsutvalg og Skolemiljøutvalg står omhandlet. Vedtak: 11-1 som omhandler Samarbeidsutvalg og Skolemiljøutvalg tas til orientering. Sak 2) Konstituering. Valg av leder og nestleder. Det velges leder og nestleder. Rektor er fast sekretær for Samarbeidsutvalget. Vedtak: Runar Eidissen ble valgt til leder og Marthe Forsth-Svensson ble valgt til nestleder. Sak 3) Godkjenning av innkalling til møtet. Innkalling med saksdokumenter var sendt ut i god tid før møtet. To saker ble bedt tatt opp under Eventuelt. 1. Forslag om nedleggelse og sammenslåing av Iddevang og Øberg skole fra Iddevang 100 år. Vedtak: Innkallingen ble godkjent. Sak 4) Utviklingsplan for Iddevang skole skoleåret Utviklingsplanen ble gjennomgått med mulighet til å komme med spørsmål og Side 14

15 kommentarer. Det ble stilt spørsmål til hva skolen gjør i forhold til fritak fra nasjonale prøver. Rektor bekreftet at skolen holder seg til kommunens strenge krav for å gi fritak. Skolen er ikke fornøyd med resultatene på de nasjonale prøvene, men vet hvorfor resultatene er blitt som de er blitt. Skolen bruker LOV og LOS for å forbedre resultatene og vurderer å utarbeide en egen leseplan. Vedtak: Det framkom ellers ingen spesielle kommentarer eller spørsmål til Utviklingsplanen. Sak 5) Skolens aktivitetsplan for høsthalvåret Vedtak: Det framkom ingen kommentarer til aktivitetsplanen. Sak 6) Rektor orienterer om status for investeringsmidler, økonomi og budsjett. Økonomirapporten pr utgangen av september viser at Iddevang ligger an til et underskudd på ca Rektor viste igjen til de feilene som ble gjort i fjorårets budsjettprosess. Her ble brukerbetaling SFO budsjettert med dobbelt beløp (ca for mye) og i tillegg var kostnader til leirskole falt ut. Til sammen utgjør feilene ca Dette betyr i realiteten at skolen i dag skulle kunne vist til et prognostisert overskudd på ca Rektor kunne fortelle om stramme budsjetter og intens jobb for å holde budsjettet, men la samtidig vekt på at vi ikke kan sette alt på vent og slutte å drive skole. Noen kostnader skolen nødvendigvis ta for å gi elevene den undervisningen de har krav på. Iddevang SMU ønsker igjen å be om at hele skolens økonomirapport, med kommentarer, blir lagt fram for HUO og ikke bare et prognostisert over eller underskudd. Forklaringen som ligger bak tallene er etter samarbeidsutvalgets mening like viktige som tallene. Vedtak: Informasjonen tas til orientering. Sak 7) Kort informasjon fra Elevrådet. Elevrådet kunne fortelle at de er engasjert i forhold til hva som skal selges når skolen har elevkantine. De forsøker å få litt mer variasjon i hva som skal selges og passer på at det ikke blir for dyrt å handle. Elevrådet ønsket også å legge vekt på at det er frivillig å handle og at det er helt greit å ha med matpakke. Elevrådet har fått ansvaret for å ta imot «Den kulturelle skolesekken.» I januar/februar planlegges det er kanonballturnering for småskole og storskole. Vedtak: Informasjonen fra Elevrådet ble tatt til orientering. Sak 8) Informasjon fra FAU. FAU har høsten 2013 valg en ny struktur på organiseringen for å fordele arbeidsbyrden på flere. Iddevang FAU har i løpet av året ansvar for mange forskjellige arrangement og har derfor valgt å ha et eget arrangementsstyre og en gruppe som har ansvaret for arbeidet med skolestrukturen. Iddevang FAU har god økonomi og samler inn ca hvert skoleår. Tilsvarende beløp er de siste årene brukt for å betale turer for elevene ved skolen. I forrige skoleår var småskolen på tur til Lysekil og storskolen på tur til Oslo. Rektor la vekt på at skolen er veldig glad for denne støtten. Vedtak: Informasjonen fra FAU ble tatt til orientering. Sak 9) Høringsuttalelse om «Undersøkelse Skolestruktur» Saken ble foreslått utsatt til neste møte. Vedtak: Saken utsettes til neste møte i Skolemiljøutvalget. Sak 10) Eventuelt. 1. Forslag om nedleggelse av Iddevang skole fra Skolemiljøutvalget var meget kritiske til at et forslag om nedleggelse av en skole blir Side 15 Side 2 av 2

16 fremmet på den måten som det er gjort. Utvalgets medlemmer var veldig tvilende til om skolenedleggelse var noe som kunne ligge under rådmannens fullmaktsområde. Foreldrenes representanter i skolemiljøutvalget hadde vært i kontakt med både sivilombudsmannen og barneombudet. Sivilombudsmannen sier at saker om skolenedleggelse skal opp til politisk behandling og at det heller ikke kunne vedtas nå når det samtidig pågår en høring om nye skolestruktur. Det ble også vist til at saksframlegget har tall og uttalelser som går helt tilbake til Det ble uttalt at dette oppleves som et bakholdsangrep og ikke åpner for særlig samarbeid. Det ble lagt vekt på at denne typen utspill skaper stor usikkerhet blant spesielt barn og foreldre, men også blant ansatte. Vedtak: Leder og nestleder for skolemiljøutvalget ved Iddevang skole utarbeider et skriv på bakgrunn av samtalene i dagens møte. Skrivet sendes til både kommunens administrative og politiske ledelse. 2. Iddevang 100 År. Vedtak: Saken utsettes til neste møte. 3. Neste møte: Vedtak: Nytt møte ble berammet tirsdag 22. oktober kl Møtet ble avsluttet Jostein Stø ref Kopi til: Jane Short Aurlien Kommunalsjef undervisning og oppvekst Side 3 av 3 Side 16

17 Halden kommune Iddevang skole Medlemmene i Skolemiljøutvalget ved Iddevang skole Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Referent: Dato: 2008/ Jostein Stø, Møtereferat Referat fra møte i: Skolemiljøutvalget Iddevang skole Dato: Tid: 18:30 Sted: Iddevang skole Til stede: Fra foreldrene: Cathrine Sjøholt, Per Willy Signebøen og Runar Eidissen. Fra undervisningspersonalet: Ann Kristin Borge Jansen og Elisabeth Snekketorp. Fra andre ansatte: Tove S. Bjerkeli. Fra elevrådet: Carina Weiby Eriksen og Mathias Wang Karlsen. Fra Halden kommune: Mona Johnsen(HUO) og Jostein Stø(rektor) Referat fra Skolemiljøutvalget ved Iddevang skole Sak 1) Referat fra forrige møte Referatet var utsendt på forhånd. Vedtak: Referatet fra forrige møte godkjennes. Sak 2) Høringsuttalelse om «Undersøkelse Skolestruktur» Sakspapirer var utsendt. Etter en del samtale ble følgende vedtatt som Iddevang SMU sin høringsuttalelse: Høringsuttalelse vedrørende fremtidig skolestruktur i Halden. Skolemiljøutvalget ved Iddevang skole (SMU) har mottatt høringsbrev fra kommunalsjefen vedrørende fremtidig skolestruktur i Halden. Iddevang SMU har gjennomgått rapporten fra Norconsult med fem forskjellige løsningskonsepter med tanke på ny skolestruktur i Halden. SMU kommenterer at det ser ut til at rapporten inneholder en del feil og svakheter. På enkelte punkter, som for eksempel skysskostnader, opereres det med feil tall. I løsningskonsept 3 foreslås en 1 til 4 skole for hele Idd i lokalene til Folkevang skole, mens det på et annet sted i rapporten står at denne skolen ikke vil kunne ta imot det aktuelle antallet elever. Side 17

18 SMU stiller seg også undrende til at Norconsult kun brukte 15 minutter på skolen vår og at det da kun ble snakket om skolens utforming og romstørrelse. I tillegg ble det gått en runde for å ta noen bilder av en del av rommene. Iddevang SMU har forståelse for at det er behov for en gjennomgang av skolestrukturen i Halden. Vi har også forståelse for at kommunens økonomiske situasjon gjør det påkrevet å vurdere en reduksjon i antallet skoleenheter. Videre ser vi at skolebygningene forfaller og på Øberg skole blir lokalene vurdert som saneringsverdige. Iddevang SMU syns det i denne sammenheng er viktig å holde fokus på at endringer som planlegges alltid skal være til barnas beste og at endringer ikke bare kan gjøres av økonomiske årsaker. Mange års usikkerhet om hva som skal skje med Iddevang og Øberg skole har skapt mye usikkerhet og frustrasjon blant elever, foresatte og ansatte. Det både Iddevang og Øberg nå trenger, er forutsigbarhet, at de vedtakene som fattes står fast og gjennomføres etter en forut vedtatt tidsplan. I sin gjennomgang og vurdering av forholdene rundt ny skolestruktur i Halden kommer Iddevang SMU til å legge vekt på forholdene rundt Iddevang skole og området Idd. I sin høringsuttalelse vedrørende endring i opptaksområde for skolene i Halden datert konkluderer Iddevang SMU med følgende: «Samarbeidsutvalget/Miljøutvalget ved Iddevang skole er positive til en ny moderne skole plassert sentralt på Idd om plasseringen og utformingen tilfredsstiller det som tidligere er beskrevet. Samarbeidsutvalget/Miljøutvalget ved Iddevang skole kan ikke akseptere en løsning der elevene fra Iddevang fordeles på Prestebakke og Øberg skoler, eller bare flyttes til Øberg skole.» Dette er på mange måter også en oppsummering av hva SMU ved Iddevang skole i dag mener. Iddevang SMU er ikke imot opprettelsen av Idd skole, men ønsker ingen midlertidig flytting. Når planene skal legges ønsker SMU at både foreldre, elever og ansatte blir tatt med i prosessen. Det legges også vekt på at de løsningene som velges må være framtidsrettet og ikke løsninger som bare tar hensyn til dagens problemstillinger. Norconsult sier i sin rapport at det må tenkes i et 50 års perspektiv. Videre tror vi at et sterkt skolesenter på Idd vil få betydning for den fremtidige boligbyggingen og bosettingen i området. Iddevang SMU er åpne for å gå inn i samtale om flere aktuelle alternativ for opprettelse av en ny skole på Idd og vil i den forbindelse spesielt nevne tre. 1. Sammenslåing av Iddevang og Øberg skole til nye Idd skole. Denne sammenslåingen er etter vårt syn avhengig av at det bygges en ny skole sentralt på Idd. Vi ser ikke en ombygging eller nybygg på dagens Øbergtomt som noen framtidsrettet og god løsning, men mer som en løsning for en akutt problemstilling. 2. Opprettelse av «oppvekstsenter» hvor alle skolene på Idd samles på Folkevang, Risum ungdomsskole og Risum videregående skole.(konsept 3) Dette er på mange måter et spennende alternativ hvor vi ville kunne få et sterkt skolesenter på Idd. Det er imidlertid en del usikkerhetsmomenter knyttet til konseptet. Denne usikkerheten knytter seg blant annet til økonomi og hva det vil koste å kjøpe og istandsette Risum videregående skole. Videre er det også noe usikkert om det er en pedagogisk god løsning å plassere småskolen og storskolen i hver sin skole. Dette vil blant annet kunne få stor betydning for sammensetningen av personalgruppene på de to skolene. Side 18 Side 2 av 2

19 3. Sammenslåing av Folkevang, Iddevang og Øberg skole til nye Idd skole. Dette er ikke et av konseptene som er presentert av Norconsult, men likevel et forslag Iddevang SMU syns det bør sees nærmere på. Å samle disse tre skolene til en stor barneskole vil, i tillegg til økonomiske innsparinger, kunne gi oss et meget sterkt pedagogisk skolesenter. Vi ønsker at det sees nærmere på den tomten Risum ungdomsskole ligger på i dag. Kan det her finnes plass og muligheter for å bygge en ny barneskole, eller finnes det tomter i nærheten som kan benyttes? En beliggenhet nær Risum ungdomsskole vil gi mange fordeler i forhold til bruk av nærmiljøet med både byen og festningen. En plassering på Risum vil kanskje også kunne få innvirkning på skolegrensen mellom Tistedal og Idd skole slik at Tistedal skole kan få tilført flere elever. Iddevang SMU har ikke tatt stilling til hvilket av disse alternativene som vi synes er best, men vil som tidligere nevnt fremholde viktigheten at det nå blir gjort vedtak som sikrer Idd en skole som er planlagt og bygget for framtiden. Sak 3) Iddevang skole 100 år Iddevang skole er i år og planer for 100årsfeiringen ble drøftet. Det var enighet om å legge feiringen til en lørdag i april/mai og at arrangementet slåes sammen med vårbasaren. En gruppe i FAU vil sammen med de ansatte planlegge feiringen. Sak 4) Eventuelt. Nytt møte mandag 11. november kl Møtet ble avsluttet kl Jostein Stø ref Kopi til: Jane Short Aurlien Kommunalsjef undervisning og oppvekst Side 3 av 3 Side 19

20 Halden kommune Os skole «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Referent: Dato: «REF» 2009/ Marit Louka, Møtereferat Referat fra møte i: Samarbeidsutvalget Os skole Dato: Tid: Sted: Møterom Os skole Til stede: Foreldre: Trine Gylvik, Åsmund Ingebretsen (vara for Arve Sigmundstad), Elever: Guro Åkermann (leder elevrådet), Bauma Florentin Batundi, Undervisningspersonalet: Siri Klein Bakke, Heidi Ryland, Halden kommune: Else Milde (politisk representant), Marit Louka (kst.rektor og sekretær) Forfall: Rune Deraas (representant for andre ansatte) Referat fra møte i samarbeidsutvalget Os skole Sak 15/13: Godkjenning av referat fra forrige møte Referatet ble godkjent uten kommentarer. Sak 16/13: Den økonomiske situasjonen ved Os skole orientering ved rektor Slik det ser ut pr i dag vil Os skole klare å holde sitt budsjett for inneværende kalenderår. For skoleåret 2013/14 har skolen fått økt sitt timetall med ca. 45 undervisningstimer (medregnet de 22,3 timene som ble holdt igjen forrige skoleår for minske underskuddet i forrige kalenderår). Etter drøftinger med tillitsvalgte har vi valgt å la være å tilsette lærer i 5 av disse timene for å kunne bruke lønnsmidler til å dekke opp for merforbruk på undervisningsmateriell. Det er svikt i andre inntekter, noe som skyldes urealistisk høy budsjettering for brukerbetaling SFO, og det er også svikt i refusjoner sykelønn i forhold til budsjettet. Sak 17/13: Høring vedr. skolestruktur i Halden. Samarbeidsutvalget har gått gjennom rapporten fra Norconsult. På bakgrunn av diskusjonen i samarbeidsutvalget sammenfattet kst.rektor en høringsuttalelse som ble oversendt kommunalsjefen innen høringsfristen ( ). Høringsuttalelsen ble gjennomlest av flere medlemmer av SU før uttalelsen ble sendt. Hovedinnholdet er 1. Halden trenger en barneskole i sentrum for å ha et levende sentrum. 2. En barneskole i sentrum må ha stort nok opptaksområde for at det skal bli stabilitet i elevgruppa. Dette er viktig for å få til en god integrering. Det er stor til- og fraflytting i Os skoles opptaksområde. Side 20

21 3. De lokalene Os skole disponerer i dag er lite funksjonelle og har store mangler i forhold til dagens krav til skolebygg. Ellers stiller SU Os skole seg bak høringsuttalelsen fra FAU ved Os skole. Sak 18/13: Neste møte skolemiljøutvalget. Elevundersøkelsen skal gjennomføres ved skolen i november. Neste møte, som blir et SMU-møte, legges til onsdag kl Hovedsaken blir gjennomgang av elevundersøkelsen og hvordan skolen bør arbeide videre i lys av resultatene. Marit Louka Kst.rektor - referent Kopi til: Jane Short Aurlien Kommunalsjef undervisning og oppvekst Side 2 av 2 Side 21

22 Samarbeidsutvalget Os skole Høringsuttalelse vedr ny skolestruktur i Halden fra Samarbeidsutvalget Os skole Samarbeidsutvalget ved Os skole hadde møte tirsdag 22.oktober Norconsult sin undersøkelse om skolestruktur i Halden kommune skisserer 3 ulike alternativer for Os skole, og det er disse vi kommenterer i forhold til. Konsept 1- Å legge ned Os skole. SU Os skole er enig i at Os skole ble bygget for en annen tid og en annen pedagogikk. Løsningen på det er ikke å legge ned skolen. Hvis det er et ønske at Halden skal ha et levende sentrum, må sentrum ha en barneskole. Skole er en av de viktigste enkeltfaktorene som påvirker hvor barnefamilier velger å bosette seg. Det har vært et uttalt ønske å tiltrekke seg flere ressurssterke barnefamilier til sentrum. Da er det ikke lurt å legge ned Os skole uten at det er en alternativ skole lokalisert i sentrum. Det er naturlig å anta at flytting av Høgskolen ut til Remmen har vært en medvirkende faktor til at sentrum i Halden nå oppleves som mindre levende enn før. Å legge ned barneskolen også kan ha en forsterkende effekt. Konsept 0B justeringer av skolegrenser i sentrum slik at Os skoles elevmasse reduseres med 30 %. Os skole har en mangfoldig elevmasse på alle måter (både etnisk og sosioøkonomisk), og SU ved Os skole ser dette som et gode. Vi mener at elevene som får sin skolegang ved Os skole er godt forberedt på å bli aktive deltakere i det norske samfunn fordi de gjennom skolegangen må bli kjent med og forholde seg til andre elever med ulik bakgrunn. Det er stor til- og fraflytting til Os skoles opptaksområde. Fra 19. august 24. oktober 2013 har 20 elever flyttet fra skolen/ikke kommet tilbake til skolestart og 21 elever flyttet til. Da ser vi bort fra elever som ble skrevet inn i 1. klasse i vår. Områdene hvor utskiftingen skjer, er hovedsakelig i sentrumskjernen. For å kunne opprettholde stabilitet i klassene, er det viktig at Os skoles opptaksområde omfatter etablerte boligstrøk, da elevene fra disse områdene ofte utgjør den stabile kjernen i en klasse. Hvis 15% av elevene overføres til Låby og 15% overføres til Gimle, vil det være elevene i noen av de etablerte boligområdene som vil få ny nærskole. Vi ser at dette vil ha stor negativ effekt på læringsmiljøet ved Os skole. Mangfold er bra og for å få til vellykket integrering trenger vi nok elever som er stabile. I stedet for en avskalling av elevmassen, ser SU Os skole heller at flere elever fra etablerte boligområder får Os skole som sin nærskole. Det legges stor vekt på integrering og inkludering i arbeidet på skolen. Å beherske det norske språket er en forutsetning for god integrering. Det er derfor av avgjørende betydning at det er et rikt språkmiljø ved skolen. Flyttes 30 % av elevene vil språkmiljøet forringes. Os skole har en mottaksklasse for alle nye minoritetsspråklige elever som kommer til Halden. Disse elevene trenger etnisk norske språkmodeller. 0A videreføring av dagens struktur. Halden trenger en barneskole i sentrum. Det er mindre viktig hvordan dette løses i praksis med hensyn til ombygging/nybygg på Os skole, eller ved å tenke helt nytt i forhold til lokalisering og lokaler. Infrastrukturen gjør at mange av elevene ved Os skole har en trygg skolevei, og sånn sett er nok Os den mest naturlige lokaliseringen av en barneskole i sentrum. 1 Side 22

23 Samarbeidsutvalget Os skole Skolen ligger nær offentlig kommunikasjon, noe som er viktig for mottakselever som ikke bor i skolekretsen. Skoleområdet grenser også til Schultzedalen, og har dermed tilgang på naturområder, noe som gir gode muligheter for uteskole. Når det gjelder bygningene på Os skole, mener vi at følgende ikke kommer tydelig nok fram i rapporten til Norconsult: SFO-bygget ble satt opp med brakker som et midlertidig bygg i Med jevne mellomrom må det jekkes opp (det synker). Det er upraktisk innredet, særlig for SFO. Garderobeløsningen og kjøkkenløsningen er ikke gode, og de er utilstrekkelige med tanke på at over 80 barn bruker SFO. Det er ikke forskriftsmessig nok toaletter i bygget. I sommer utvidet skolen garderoben ved å slå ned en vegg til et grupperom. Det har hjulpet noe på garderobesituasjonen, men 1. klasse har mistet et grupperom. SFO-bygget bør rives. Dette kommer ikke fram i Norconsult sin rapport. Os skole er en mottaksskole. De siste årene har antall elever i mottaket ligget på elever, og i inneværende skoleår vil gruppa overskride 15 (hvis alle som har meldt sin ankomst dukker opp). Dette er en aldersblandet gruppe fra klasse. På grunn av sammensetningen (aldersblanding og skolebakgrunn/ikke skolebakgrunn), må mottaket ha mulighet til å disponere minst et klasserom og et grupperom. Dette må det tas hensyn til i oversikt over rombehov ved skolen. Det må også være nok klasserom til å tåle 3 klasser på to trinn, da et kull må deles i 3 grupper hvis antallet elever overstiger 55 på grunn av størrelsen på klasserommene i det gamle bygget. Et hovedmål ved ombygging av hovedbygget, må være å få gode garderobeløsninger. I Os skoles 75-årsjubileumsskrift fra 1989 står det at diskusjonen gikk høyt da man (etter at skolen ble tatt i bruk) oppdaget at i tolv av klasserommene måtte elevene ta med seg yttertøyet inn, siden det manglet knagger i trappehusene. Situasjonen er ikke bedre i dag. Brannvesenet påpeker hver gang de får mulighet at dagens garderobeløsning ikke er i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Hvis man velger å bygge om hovedbygget, kan det være at planløsningen i etasjene gjør at man vil trenge større areal for å få til forsvarlige og gode løsninger enn om man bygger et nytt bygg. Av sikkerhetsmessige grunner er det heller ikke ønskelig å ha undervisningsrom lokalisert i 4. etasje. Musikkrom og skolekjøkken bør flyttes til et nybygg. Elever med bevegelseshemning kan i dag ikke ha Os skole som sin nærskole, da det ikke finnes heis i hovedbygget. Norconsult skriver i sin rapport at kapasiteten og kvaliteten på gymsalen til skolen er god. Personalet ved skolen opplever det ikke slik. Gymsalen er for liten når gruppene overskrider 20 elever, og den mangler lagerplass. Bord og stoler må oppbevares i garderobene. Karateklubben er eksemplariske brukere på kveldstid, og har også behov for å oppbevare utstyr. De har vært veldig kreative når det gjelder å utnytte ledig plass, blant annet oppe under taket. Gymsalen er også for liten til at vi kan få inn alle elevene ved skolen til fellessamlinger, og det er et stort savn i forhold til å gi alle elevene felles opplevelser samtidig. Ellers viser SU til FAU ved Os skole sin uttalelse, og stiller seg bak denne. 2 Marit Louka (referent) Side 23

24 Halden kommune Karrestad barnehage Monica Huseby foreldrerep Linn Fosen foreldrerep Grethe Dahl ansattrep May-Britt Holteberg ansattrep, Hege Kjelvik Lars P Due, politiker, forfall Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: «REF» 2008/ Hege Kjelvik, Referat fra møte i samarbeidsutvalget Sak 1 Konstituering Leder: Monica Huseby Nestleder: Linn Fosen Styremedlem: Silje Aasjord En representant har trukket seg, så barnehagen skal forsøke å få inn en representant til i styret. Sak 2 Budsjett Styrer informerte om budsjett 2013 og det er tatt til orientering Sak 3 Budsjett 2014 Leder informerte om at budsjettet for 2014 blir minst like stramt som i år. I rådmannens budsjettforslag er det en innsparing på 2 millioner for de kommunale barnehagene for kommende år. Foreløpig vet vi ikke hvordan dette skal løses, men styrerne i de kommunale barnehagene er innkalt til kommunalsjefen for arbeidsmøter i forbindelse med dette. Dette må vi evt komme tilbake til i et annet møte. Sak 4 Pedagognormen I Halden kommune valgte man å ta inn barn i halve plasser i opptaket Vi skulle da telle antall hele plasser og ikke barn. Dette fikk kommunen et negativt svar på fra fylkesmannen med den konsekvensen at enkelte barnehager måtte ansette en pedagog til. For Karrestad barnehage sin del løste deg seg uten å måtte ansette flere pedagoger. Vi har bare en delt plass på liten avdeling og der inne er det bare plass til 8 barn. Så vi oppfylte pedagognormen likevel. Sak 5 Eventuelt Enkelte i foreldregruppen ønsker at barnehagen skal servere mat. Med det matbudsjettet vi har, så har vi ikke råd til dette. Barnehagen har ikke lov til å be foresatte om penger til dette. Samarbeidsutvalget på Karrestad barnehage ønsker at dette tas opp med det kommunale foreldreutvalget for å høre om det er interesse for dette på andre barnehager også. Vi er enige i at siden vi er en kommunal barnehage, burde dette være likt for alle. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 Halden Vidarsvei E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: postmottak@halden.kommune.no Side 24

25 Enten serverer de kommunale barnehagene mat eller ikke. Vi ønsker at fub ser på saken og evt melder saken videre oppover i systemet. Foresatte tar også opp at de ønsker at barnegruppene skal gå mer på tur enn det som har blitt gjort i høst. Styrer informerer om at det er målet til barnehagen også. Men i høst har barnehagen strevet med mye sykefravær og ansatte kan ikke gå på tur med vikarer som er nye og som ikke kjenner barna så godt. Sikkerheten på tur må ivaretas først. Derfor har det vært få turer nå. Vi håper at dette blir bedre etter nyttår. Vi skal forsøke å få det til. Med hilsen Hege Kjelvik styrer Side 25 Side 2 av 2

26 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Thomas Bjørnstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2014/ Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Selvkostberegning 2 Budsjett Funksjon Budsjett Funksjon Statlige satser Ikke utsendte vedlegg Beregning av tilskuddssatser til private barnehager 2014 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kirsten Mellingseter Sammendrag av saken: I henhold til forskrift om likeverdig behandling 5 fremmes denne saken for politisk behandling. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for kapitalkostnader. Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal som (minimum) benytte nasjonale gjennomsnittssatser for drift fastsatt av departementet, jfr. femte ledd. Dersom kommunen har kommunale ordinære barnehager, men ingen kommunale familiebarnehager, skal kommunen bruke kommunale satser for tilskudd til ordinære barnehager og nasjonale satser for tilskudd til familiebarnehager. Det er ikke anledning til å benytte nasjonale satser for tilskudd til driftskostnader hvis kommunen har egne tilsvarende barnehager. Kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager per heltidsplass. Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Side 26

27 På bakgrunn av disse satsene vil det fattes enkeltvedtak om hva de enkelte ikke-kommunale barnehagene vil motta i tilskudd til ordinær drift i Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før. Tilskuddet skal utgjøre minimum 96 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Rådmannens innstilling: Følgende kommunale satser vedtas for 2014: Ordinære barnehager: Satser for driftstilskudd per plass (100 %) Barn 0-2 år 169,751 Barn 3-6 år 82,181 Kapitalkostnader, statens satser Sats per heltidsbarn 9,100 Familiebarnehager (statens satser): Satser for driftstilskudd per plass (100 %) Barn 0-2 år 148,200 Barn 3-6 år 113,200 Kapitalkostnader, statens satser Sats per heltidsbarn 12,000 Saksutredning: Bakgrunn Etter Barnehageloven 14 skal kommunen yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikkekommunale barnehager i kommunen, under forutsetning av at barnehagen har søkt om godkjenning før 1.januar Barnehager som har søkt om godkjenning etter denne dato, har ikke rett til tilskudd på samme måte. Godkjente barnehagene skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Frem til Kommunestyret har fattet endelig vedtak om tilskuddssatser, er kommunen pliktig til å utbetale tilskudd forskuddsvis hvert kvartal. Halden kommunes budsjetterte driftskostnader av egne barnehager skal danne grunnlag for beregning av tilskuddet til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager i henhold til forskrift for likeverdig behandling. Ettersom tilskuddet ikke skal dekke kostnader ved særskilt tilrettelegging for barn med spesielle behov, gjøres det fratrekk for kostnader ved slike tiltak i kommunale barnehager. Merknadene til forskriften 3 angir hvilke andre kostnader som skal holdes utenfor grunnlaget for beregning av tilskuddet til driftskostnader. Eventuelle kapitalkostnader i kommunens barnehagebudsjett skal trekkes fra i beregningen av tilskuddet til driftskostnader ettersom det gis et eget tilskudd til kapitalkostnader. Videre skal eventuelle kostnader til Side 27

28 fellesadministrasjon i barnehagebudsjettet trekkes fra ettersom det beregnes et påslag på fire prosent for å ta høyde for disse kostnadene. I barnehagenes budsjetter i Halden kommune gjøres det kun fratrekk for kostnader ved særskilt tilrettelegging. Beløp i 1000 kr B-2014 Funksjon 201 barnehage Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester -312 Mva 510 Fordelte utgifter 0 Sykelønnsrefusjoner MVA-kompensasjon -510 Internt salg 0 Sum funksjon 201 relevante barnehager Funksjon 221 barnehagelokaler Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester Mva 186 Fordelte utgifter 0 Sykelønnsrefusjoner 0 MVA-kompensasjon -186 Internt salg 0 Sum funksjon 221 relevante barnehager Evt barnehageutgifter ført på andre funksjoner +andel lønnsreserve 201 inkl sos.k 958 +landel lønnsreserve 221 inkl sos.k. 0 +premie AFP, pensjonsforsikring 0 +yrkesskade forsikring 145 +andel av IKT fagsystem barnehage 0 + felles opplæring 0 +felles porto, telefon, 84 + andre barnehageutgifter ført felles 0 - andel bruk av premiefond funksjon Evt fradrag i barnehagenes regnskaper: -refusjoner NAV attføring mv art lærlinger 0 -andre fradrag lønn 0 -andre fradrag drift 0 -kapitaldel innleide lokaler 0 Sum korreksjoner Sum direkte driftsutgifter Administrasjonspåslag SUM driftsutgifter barnehage Side 28

29 Fordeling av kostnadene på hhv. små og store barn. I de kommunale barnehagene går det 127 barn som er 0-3 åringer og åringer. Under er disse omregnet til hele plasser: Antall barn (heltidsbarn) Barn 0-2 år, gjennomsnitt per måned 124 Barn 3-6 år, gjennomsnitt per måned 258 SUM barn 382 Korrigerte/standardiserte barn. Barn 0-2 år 223 Barn 3-6 år 258 SUM barn 481 Andel av plassene etter alder (vektet) Andel Barn 0-2 år 46 % Barn 3-6 år 54 % Sum 100 % Kostnadsfordeling etter barnas alder (vektet) Barn 0-2 år Barn 3-6 år SUM Ettersom kommunen har en separat ordning for refusjon for tapte inntekter som følge av moderasjonsordninger, er det gjeldende maksimalpris som skal benyttes i beregningen av den offentlige finansieringen av de kommunale barnehagene. Basert på maksimalprisen utgjør foreldrebetalingen i de kommunale barnehagene totalt 10,4 mill. kroner inkludert kostpenger. Foreldrebetaling og kostpenger, 1000 kr Satser per år, hel plass i 11 måneder: Foreldrebetaling uten rabatter 25,63 Kostpenger barn 1,65 Inntekt til kommunen årlig: Barn 0-2 år Barn 3-6 år SUM foreldrebetaling Offentlig finansiering: Kostnad minus betaling: Barn 0-2 år Barn 3-6 år SUM barn Side 29

30 Tilskuddssatsene for tilskudd til driftskostnader etter 4 beregnes ved å dividere den offentlige finansieringen for hhv. barn 0-3 år og 4-6 år på antall heltidsplasser (eventuelt antall oppholdstimer per år) Satser for driftstilskudd per plass (100%) Barn 0-2 år 169,751 Barn 3-6 år 82,181 Kapitalkostnader, statens satser Sats per heltidsbarn 9,100 På bakgrunn av disse satsene vil det fattes enkeltvedtak om hva de enkelte ikke-kommunale barnehagene vil motta i tilskudd til ordinær drift i Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før. Tilskuddet skal utgjøre minimum 96 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet til den ikkekommunale barnehagen overstiger det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Der den ikke-kommunale barnehagen har lavere foreldrebetaling enn i tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen. Modellen som er brukt for beregning av tilskudd er et excel-regneark med tilhørende veileder utarbeidet av Agenda Kaupang i samarbeid med KS og PBL, og er således en modell som er godkjent av KS og PBL. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side 30

31 Beløp i 1000 kr B-2014 Funksjon 201 barnehage Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester -312 Mva 510 Fordelte utgifter 0 Sykelønnsrefusjoner MVA-kompensasjon -510 Internt salg 0 Sum funksjon 201 relevante barnehager Funksjon 221 barnehagelokaler Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester Mva 186 Fordelte utgifter 0 Sykelønnsrefusjoner 0 MVA-kompensasjon -186 Internt salg 0 Sum funksjon 221 relevante barnehager Evt barnehageutgifter ført på andre funksjoner +andel lønnsreserve 201 inkl sos.k 958 +landel lønnsreserve 221 inkl sos.k. 0 +premie AFP, pensjonsforsikring 0 +yrkesskade forsikring 145 +andel av IKT fagsystem barnehage 0 + felles opplæring 0 +felles porto, telefon, 84 + andre barnehageutgifter ført felles 0 - andel bruk av premiefond funksjon Evt fradrag i barnehagenes regnskaper: -refusjoner NAV attføring mv art lærlinger 0 -andre fradrag lønn 0 -andre fradrag drift 0 -kapitaldel innleide lokaler 0 Sum korreksjoner Sum direkte driftsutgifter Administrasjonspåslag SUM driftsutgifter barnehage Antall barn (heltidsbarn) Barn 0-2 år, gjennomsnitt per måned 124 Barn 3-6 år, gjennomsnitt per måned 258 SUM barn 382 Korrigerte/standardiserte barn. Barn 0-2 år 223 Barn 3-6 år 258 Side 31

32 SUM barn 481 Andel av plassene etter alder (vektet) Andel Barn 0-2 år 46 % Barn 3-6 år 54 % Sum 100 % Kostnadsfordeling etter barnas alder (vektet) Barn 0-2 år Barn 3-6 år SUM Foreldrebetaling og kostpenger, 1000 kr Satser per år, hel plass i 11 måneder: Foreldrebetaling uten rabatter 25,63 Kostpenger barn 1,65 Inntekt til kommunen årlig: Barn 0-2 år Barn 3-6 år SUM foreldrebetaling Offentlig finansiering: Kostnad minus betaling: Barn 0-2 år Barn 3-6 år SUM barn Satser for driftstilskudd per plass (100%) Barn 0-2 år 169,751 Barn 3-6 år 82,181 Kapitalkostnader, statens satser Sats per heltidsbarn 9,100 Maksimalt tilskudd private barnehager per heltidsbarn: Driftstilskudd 169,751 82,181 Kapitaltilskudd 9,100 Nøkkeltall: B-2014 Bemanning årsverk 92 Barn vektet 2/1 506 Barn per årsverk 5,5 Lønn funksjon Lønn per årsverk 526 Driftsmidler funksjon Side 32

33 Driftsmidler funksjon 201 per barn heltid -0,6 Driftsutgifter lokaler barnehage Utgifter lokaler per barn heltid 5,9 Funksjon 201 samlet, netto Funksjon 211 samlet, netto Forholdstall funksjon 211/201 6,93 % Side 33

34 Ansvar Ansvar (T) Tjeneste Tjeneste (T) Konto Konto (T) Regnskap Revidert budsjett Gruppering Kommentar Felles barnehagetjenester 201 Førskole Kontormateriell Varer og tjenester Felles barnehagetjenester 201 Førskole Bevertning Varer og tjenester Felles barnehagetjenester 201 Førskole Andre driftsutgifter/forbruksmateriell Varer og tjenester Felles barnehagetjenester 201 Førskole Stillingsannonser Varer og tjenester Felles barnehagetjenester 201 Førskole Annonse, reklame, info Varer og tjenester Felles barnehagetjenester 201 Førskole Kursutgifter Varer og tjenester Felles barnehagetjenester 201 Førskole Programmvare brukerstøtte/vedlikehold Varer og tjenester Felles barnehagetjenester 201 Førskole Konsulenttjenester Varer og tjenester Felles barnehagetjenester 201 Førskole Merverdiavgift utenfor mva. loven drift MVA Felles barnehagetjenester 201 Førskole Momskompensasjon driftsregnskapet MVA-kompensasjon Bergknatten 201 Førskole Fast lønn Lønn Bergknatten 201 Førskole Fast lønn tillitsvalgte Lønn Bergknatten 201 Førskole Vikar sykdom Lønn Bergknatten 201 Førskole Pensjonsinnskudd HKP Lønn Bergknatten 201 Førskole Arbeidsgiveravgift Lønn Bergknatten 201 Førskole Kontormateriell Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Lek og sysselsettingsmatereill Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Ekskursjoner Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Generell innsparing Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Medisinsk forbruksmateriell Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Matvarer/drikkevarer Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Rengjøringsartikler Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Andre driftsutgifter/forbruksmateriell 430 Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Planter, frø og gjødsel Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Telefon/mobiltelefon Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Kjøregodtgjørelse Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Uniform/klesgodtgjørelse Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Lisenser IT Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Andre avgifter, lisenser, avtaleforpliktelser Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Inventar og utstyr Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Service, drift og rep. øvrig Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Programmvare brukerstøtte/vedlikehold Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Materialer til inventar og utstyr Varer og tjenester Bergknatten 201 Førskole Merverdiavgift utenfor mva. loven drift MVA Bergknatten 201 Førskole Brukerbetaling Brukerbetaling Bergknatten 201 Førskole Ref. sykepenger Sykelønnsrefusjon Bergknatten 201 Førskole Momskompensasjon driftsregnskapet MVA-kompensasjon Bergknatten 201 Førskole Ref. Østfold fylkeskommune Andre inntekter Bjørklund 201 Førskole Fast lønn Lønn Bjørklund 201 Førskole Fast lønn tillitsvalgte Lønn Bjørklund 201 Førskole Fast lønn fødselspermisjon Lønn Bjørklund 201 Førskole Tillegg T-trinn kveld/natt Lønn Bjørklund 201 Førskole Vikar fødselspermisjon Lønn Bjørklund 201 Førskole Vikar sykdom Lønn Bjørklund 201 Førskole Andre avtalefestede tillegg Lønn Bjørklund 201 Førskole Pensjonsinnskudd HKP Lønn Bjørklund 201 Førskole Pensjonsinnskudd lærere SPK Lønn Bjørklund 201 Førskole Arbeidsgiveravgift Lønn Side 34