01/2015 KONSERNMAGASIN UTGITT AV FERD AS. Side 4 Aibel: Utkonkurrerte alle

Transkript

1 01/2015 KONSERNMAGASIN UTGITT AV FERD AS Side 4 Aibel: Utkonkurrerte alle

2 Innhold Aibel: Nasjonal oppmerksomhet 4 Innhold Leder Side 3 Eierskapsdebatten: Spørsmålet bør være om eier er riktig eier Aibel Side 4 Tidenes kontrakt: Comeback-crewet slår til igjen Mestergruppen Side 8 Tilbake som norgesmester: Største boligbygger i 15 av 16 år Ferd Eiendom Side 10 Tiedemannsbyen: Nye leiligheter og næringslokaler ut på markedet Ferd Eiendom: Signalbygg for Aibel i Bergen Elopak: Grønt gjennombrudd Ferd Eiendom Side 12 Signalbygg i Bergen: Alle ønsker oppfylt for leietaker Aibel Ferd Invest Side 14 Nytt år med bull-marked: Er det nå boblene kommer? Elopak Side 17 Miljøvennlig: Nye milepæler for grønnere plast og papp Ferd Side 20 Generasjonsmøte: Vellykket seminar om familieeide bedrifter 8 17 Ferd Sosiale Entreprenører Side 22 På vei mot suksess: lyk-z & døtre vil at det skal gå enda fortere Dette & Hint Side 24 Ny kommunikasjonspartner vil jobbe pro bono for Ferds sosiale entreprenører. Og to nye navn for Ferd. Ferd Ferd er et familieeid norsk industri- og finanskonsern som utøver langsiktig, aktivt eierskap i sterke selskaper med internasjonalt potensial, og driver finansiell virksomhet gjennom investeringer i et bredt spekter av aktivaklasser. Ferd, konsernledelsen: Kontakt John Giverholt, tlf Forretningsområder Ferd Capital, industrielle investeringer. Kontakt Runar Kvåle, tlf Ferd Invest, investeringer i nordiske aksjer. Kontakt Alexander Miller, tlf Ferd Hedgefond, internasjonal hedgefondportefølje. Kontakt Kristina Jacobsen, tlf Ferd Special Investments, utnytter muligheter som ikke passer inn i de øvrige forretningsområdenes mandater. Kontakt Halvor Hulberg, tlf Ferd Eiendom, kontor-, lager- og logistikk eiendommer, utvikling av boligprosjekter for salg, utenlandske eiendomsfond. Kontakt Silje Strøm, tlf Ferd Sosiale Entreprenører, ikkekommersiell støtte til entreprenører med innovative svar på sosiale utfordringer. Kontakt Katinka Greve Leiner, tlf Redaksjonen: Redaktør: Bolt Communication AS Tekst: Hans Gudmund Tvedt/Ferd Foto: Olav Heggø/Ferd Design/Layout: Bolt Communication AS Trykk: Aktiv Trykk Opplag: På forsiden: Aibels konsernsjef Jan Skogseth og statsminister Erna Solberg skinte om kapp på pressekonferansen etter at oljeserviceselskapet hadde vunnet kampen om oppdrag for åtte milliarder. Side 4 7 Foto: Aibel Ferdmagasinet er utgitt av: Ferd AS Strandveien 50 Postboks Lysaker Telefon: Faks: Side 2 Ferdmagasinet 01/2015 SOSIALE ENTREPENØRER

3 Leder Tittel Eierskap bør helst bety noe Man skulle tro at det viktigste for nasjonen er hvor stor verdiskaping som faktisk finner sted i en bedrift, ikke om den eies av et departement eller tusenvis av aksjonærer. Foto: Frederic Boudin. Nylig fikk Aibel en ordre på 8 milliarder kroner for å levere dekket til boreplattformen på Johan Sverdrup-feltet. Det skal ikke eierne ha æren for. Det er de som arbeider i selskapet som fortjener den rosen. Likevel, eierne bidro, og bidro aktivt. Og langt mer enn det som er forventet av NUES Norsk utvalg for eierstyring og ledelse. I den aktuelle samfunnsdebatten om statlig eierskap snakkes det som om det viktigste er hvem som eier, og ikke hvem som er den beste eier. Men man skulle tro at det viktigste for nasjonen er hvor stor verdiskaping som faktisk finner sted i en bedrift, ikke om den eies av et departement eller tusenvis av aksjonærer. En bedrift kan riktignok i lengre tid klare seg helt greit med middelmådige eiere, så lenge ansatte og ledelse er i verdensklasse. Men eiere bør uansett spørre seg selv om de er de rette for bedriften, eller om den kunne oppnådd større verdiskaping med andre på eiersiden. Dette spørsmålet stiller gode eiere seg kontinuerlig. Dette bør gjelde også om eieren er staten. Denne kontinuerlige selvransakelsen er ikke alltid så festlig, og da spesielt ikke for staten. Det å måtte fremheve sin egen fortreffelighet som eier i det ene øyeblikket, eller i det ene selskapet, og i det neste eller i et annet selskap å åpent innrømme sine store begrensninger, er en krevende eksersis. Spesielt når den foregår i full offentlighet, og med offentlighetens fokus rettet mot alt annet enn hvor god man faktisk er som eier. Men hvis vi eiere som har en agenda, ikke har ståltro på at vi tilfører noe positivt ekstra, så har vi et stort problem. Og bedriftene har et enda større et. Et helt annet, men beslektet spørsmål, er hva eieren har av finansiell avkastning som resultat av verdiskapingen, sett opp mot alternativ bruk av provenyet fra et eventuelt salg av selskapet. Staten har jo svært mange alternativer for avkastning, sammenlignet med private investorer. Hvor god avkastning staten har på Flytoget avhenger egentlig av hvor god avkastningen kunne vært hvis de samme midlene ble investert i for eksempel forskning og utvikling. Og befolkningen og dens evne til fremtidig verdiskaping utgjør som kjent 81prosent av nasjonalformuen, og er derfor suverent den viktigste ressursen landet har. Og dette er en ressurs det er fullt mulig å investere i, både mer og bedre enn hittil. I kategorien «hva skal vi leve av i fremtiden» er statlig eierskap av kontorbygninger i Norge, bygninger som er svært mye mer utsatt for svingninger i oljepris enn eiendom i andre land, ikke nødvendigvis det som kommer øverst på listen. Fortsatt ligger nok utvikling av energiressurser høyere opp, selv om staten her sitter på svært mange sider av bordet. Ei heller er det å frakte hverandre frem og tilbake på en nasjonal jernbanestrekning noe som kommer langt opp. Selv Jonas Gahr Støre innrømmer at han nok kan ha tatt Arlanda Express uten å ta skade av at det. Det skyldes kanskje at den tok ham til Stockholm, og ikke til hverken Sydney eller Shanghai, til tross for at bedriften har både australske og kinesiske eiere. Det kan godt tenkes at vi som er private eiere kan bidra mer til samfunnsdebatten når den faktisk dreier seg om eierskap og eierskapets betydning. Men dette er en risikosport med relativt få deltagere. Og det skal sies at selv om oppsiden er stor på vegne av sivilsamfunnet, så er den trolig relativt begrenset for den enkelte. Dessuten, det virker nesten som om noen private eiere allerede nå begynner å posisjonere seg for en mulig rød&endarødere regjering. Og enkelte av dem har visst inntatt den posisjonen for lenge siden. Jeg blir vel ikke akkurat populær av slike ledere som dette, men livet er nå engang ikke en popularitetsøvelse. I hvert fall ikke for eiere. De skal jo sjelden velges, bortsett fra at deres bedrifter kontinuerlig skal vinne valg blant de aller dyktigste ansatte. Men det er altså vi eiere som skal ta investeringsvalgene og aktivt se til at bedriftene vi satser på utvikler seg optimalt. Det innebærer at vi har forstått og tatt betydelig risiko for å kunne generere verdier. Det å støtte gjengen i Aibel i jakten på Johan Sverdrup-kontrakter var en av de gangene hvor jeg faktisk har forstått hva vi skal bety som eiere, og derfor et av de enkleste valgene jeg har gjort. Johan H. Andresen Ferdmagasinet 01/2015 Side 3

4 Aibel Tilbake slanket, sterk og trimmet Sterk innsats fra ledelse og ansatte, vel gjennomført omstilling, aktive eiere i ryggen: Dette er bakgrunnen for at Aibel kunne utkonkurrere samtlige andre aktører i kampen om den viktige kontrakten for dekket til boreplattformen på Johan Sverdrupfeltet. Side 4 Ferdmagasinet 04/2014

5 Aibel Johan Sverdrup Gigantfeltet Johan Sverdrup: I tillegg til boreplattformen som Aibel skal levere dekket til kommer boligplattform, stigerørsplattform og prosessplattform, alle knyttet sammen med gangbroer. Illustrasjon: Statoil. Johan Sverdrup-feltet er et av de største funnene på norsk sokkel siden midten av 1980-tallet. Det ligger på Utsirahøyden, en geologisk formasjon på havbunnen rundt 20 mil vest av Rogaland. Johan Sverdrup er det største av feltene på Utsirahøyden, som også rommer feltene døpt Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg. Boreplattformen Aibel skal levere dekket til er en av fire plattformer i det planlagte feltsenteret, som i tillegg vil bestå av boligplattform, stigerørsplattform og prosessplattform. Plattformene knyttes sammen med gangbroer. I tillegg til plattformene vil feltet få tre havbunnsinstallasjoner for vanninjeksjon. Kværner har tidligere fått kontrakt på å bygge stålunderstellet til boreplattformen. Investeringskostnadene for full feltutbygging er beregnet til milliarder 2015-kroner, mens de utvinnbare ressursene utgjør mellom 1,7 og 3,0 milliarder fat oljeekvivalenter. Ambisjonen er en utvinningsgrad på 70 prosent, og ved full produksjon vil feltet stå for rundt 40 prosent av den totale oljeproduksjonen på norsk sokkel. Planlagt oppstart er sent Johan Sverdrup-partnerskapet består av Statoil, Lundin Norway, Petoro, Det norske oljeselskap og Maersk Oil. Partnerskapet har anbefalt Statoil som operatør for alle faser av feltet. Ferdmagasinet 01/2015 Side 5

6 Aibel Skinner om kapp: Statsminister Erna Solberg bidro til å markere Johan Sverdrup-kontrakten som en nasjonal begivenhet. Her med Statoils prosjektdirektør Øivind Reinertsen og konserndirektør Margareth Øvrum til venstre i bildet, og Aibels konsernsjef Jan Skogseth til høyre, Vi har skreddersydd organisasjonen for å gjennomføre effektive nybyggingsprosjekter, vi er topp motivert, og gleder oss til å ta fatt på dette store og viktige industriprosjektet. Slik kommenterte Jan Skogseth, Aibels konsernsjef, nyheten da Statoil den 24. februar offentliggjorde at det ble Aibel som vant kontrakten for prosjektering, innkjøp og bygging av dekket til boreplattformen på Johan Sverdrup-feltet. En prestisjekontrakt til rundt åtte milliarder kroner, som vil sysselsette rundt 3000 mennesker på det meste og totalt utgjør 6000 årsverk frem til plattformen står ferdig i Hard kamp Dette er en kontrakt som en rekke andre aktører hadde kjempet hardt for å få. Etter en periode med sterkt fallende oljepriser, harde tider i oljemarkedet og et kraftig omsetningsfall for oljeservicebransjen, var det mange som pustet lettet ut over at en norsk aktør gikk seirende ut, og offentliggjøringen av resultatet ble en nasjonal begivenhet av rang. Blant mange glade gratulanter valgte også statsminister Erna Solberg å stille opp i Stavanger: Dette er en stor dag for hele Norge, fastslo hun ifølge Aftenposten. «Comeback-crew» At jubelen sto i taket hos Aibel sier seg selv. Og også hos Aibels eiere: «Comeback-crewet Norway gjør det igjen!» tvitret Ferds styreleder Johan H. Andresen, med referanse til at Aibel kom sterkt tilbake etter en vanskelig periode rundt 2008 og nå altså igjen er på offensiven etter et fjorår med oppdragssvikt, innskrenk ninger og smertefulle nedbemanninger. Begge disse vanskelige periodene ble overvunnet gjennom konstruktiv innsats fra ledelse og ansatte, kombinert med eiere som har vilje og evne til å stille opp. Men la det være sagt denne gangen er det definitivt ledelsen og medarbeiderne som skal ha det meste av æren. De har gjort en imponerende innsats for å skape et nytt Aibel rustet for en ny og tøffere markedssituasjon, sier Morten Borge. Han er Investment Director og Co-Head i Ferd Capital. Omstilling og ny gjennomføringsmodell Det er særlig to av de grepene Aibel har gjennomført som Borge vil trekke frem: Selskapet har over flere år utviklet en robust gjennomføringsmodell basert på et Da er det godt å kunne fastslå at samarbeidet går utmerket, og at vi sammen utøver aktivt og verdiskapende eierskap. samspill mellom Aibels virksomheter i Norge og Thailand og i fjor sommer og høst ble alle interne ressurser engasjert i en systematisk prosess for å styrke produktivitet og konkurransekraft. Denne prosessen siktet mot å gi selskapet et bedre overblikk over arbeidsoppgaver og fremtidige behov, og samtidig avdekke forbedringsmuligheter. I tillegg til egne medarbeidere og ledere ble også ekstern fagekspertise, styremedlemmer, kunder og fagforeningsledere involvert, forteller Borge. Siden har ledelsen og en rekke prosjektgrupper arbeidet videre med konkrete tiltak, noe som har resultert i endringer i alt fra konsern struktur til arbeidsprosesser og gjennomføringsstrategi. Resultatet var at det ble identifisert mulige forbedringer og innsparinger til en verdi av rundt 500 millioner kroner et viktig bidrag til å styrke Aibels konkurranse kraft, sier Borge. Erfaringer fra Gudrun Det andre grepet, ny gjennomføringsmodell for store nybyggingsprosjekter, ble iverksatt allerede i 2010 i forbindelse med Gudrun-prosjektet. Modellen viser at ledelsen var forutseende og villig til å gå nye veier for å styrke Aibel i konkurransen allerede før de trange tidene satte inn for alvor, sier Runar Kvåle, Senior Investment Manager i Ferd Capital, og den som sammen med kollega Fredrik Bjørland og Morten Borge har ansvaret for å følge opp forretningsområdets engasjement i Aibel. Side 6 Ferdmagasinet 01/2015

7 Aibel Gjennomføringen av Gudrun-prosjektet viste at det fungert godt å fordele oppgavene mellom Aibels enheter i Norge og Asia. Modellen ga de resultatene vi håpet på, og nå er den like relevant også for Johan Sverdrup-plattformen og dermed et viktig bidrag til at Aibel har kunnet konkurrere på pris, sier Kvåle. Tre moduler I likhet med Gudrun-prosjektet omfatter også Johan Sverdrup et plattformdekk med tre moduler, om enn i vesentlig større format. Aibel skal bygge den største modulen, selve hoveddekket, ved selskapets verft i Thailand. Den nest største modulen, borestøtteenheten, skal Aibel-verftet i Haugesund stå for, mens samarbeidspartner Nymo i Grimstad bygger boreenheten. Prosjekterings- og konstruksjonsarbeidet for hele plattformdekket skal utføres i Aibels avdeling i Asker, som også har ansvaret for prosjektledelsen. Og høsten 2017 starter så arbeidet med å sammenstille modulene en jobb som skal utføres ved verftet i Haugesund, som har erfaring fra tilsvarende oppgaver blant annet med Gudrun- Modellen viser at ledelsen var forutseende og villig til å gå nye veier for å styrke Aibel i konkurransen allerede før de trange tidene satte inn for alvor. plattformen, legger Kvåle til. Godt eierskap At Aibel så ettertrykkelig gjenvant konkurransekraften har imidlertid også en viss sammenheng med oppbakking fra eierne. Det vil i tillegg til Ferd si det svenske private equity-konglomeratet Ratos og pensjonsfondet Sjätte AP-fonden, med eierandeler på henholdsvis 32 og 18 prosent. I sommer gikk vi sammen inn med 100 millioner kroner i frisk kapital for å styrke restruktureringsprosessen i selskapet, og vi bidro også til at Aibel kunne beholde nøkkelkompetansen ved kontoret i Asker, selv om overkapasiteten på den tiden var stor i forhold til oppdragsmengden. Dette var imidlertid svært viktig for at Aibel skulle kunne levere spisskompetansen som ville være en forutsetning for å vinne nye store oppdrag som Johan Sverdrup, sier Morten Borge. Han legger til at dette var første gang samarbeidet mellom de tre eierne ble satt på prøve i en vanskelig situasjon, etter at de to svenske aktørene kom inn på eiersiden i Da er det godt å kunne fastslå at samarbeidet går utmerket, og at vi sammen utøver aktivt og verdiskapende eierskap, sier Morten Borge. Gleder seg til å ta fatt: Vi har skreddersydd organisasjonen for å gjennomføre effektive nybyggingsprosjekter, og vi er topp motivert til å ta fatt på dette store og viktige industriprosjektet, sier Jan Skogseth. Aibel AS Aibel på offensiven igjen: Ferd Capitals Aibel-team, som består av Runar Kvåle (venstre), Fredrik Bjørland og Morten Borge, er imponert over innsatsen fra ansatte og ledelse i oljeserviceselskapet. Ledende leverandør til oppstrøms olje- og gassindustri, med offshore vindenergi som nytt satsingsområde og norsk sokkel som primærmarked. Hovedkontor i Stavanger, avdelinger i Oslo, Haugesund, Bergen, Kristiansund, Stjørdal, Harstad og Hammerfest; dessuten i Storbritannia, Thailand, Singapore og Danmark. Deleier i Egyptian Maintenance Company (50 %). Omsetning 12 milliarder kroner (2013). Ca medarbeidere i Norge og internasjonalt. Ferd Capital eier 50 %, det svenske private equity-konglomeratet Ratos 32 %. Ratos forvalter også de resterende 18 %, som eies av det svenske pensjonsfondet Sjätte AP-fonden. Ferd Capitals engasjement følges opp av Investment Director og Co-Head Morten Borge, og Senior Investment Managerne Runar Kvåle og Fredrik Bjørland. Ferdmagasinet 01/2015 Side 7

8 Mestergruppen Klassisk: Mesterhus har flere klassiske boligmodeller i sin portefølje, som har vært svært populære gjennom flere år. Mesterhus gjenerobret boligtronen Etter å ha blitt kåret til landets største boligbygger 14 år på rad, måtte Mesterhus se seg slått av konkurrenten Blink Hus i fjor. Nå har Mesterhus fått revansj. Mestergruppen Tekst: Irina Lee Etter å ha vunnet Norges uoffisielle mesterskap i boligbygging i 14 år, fikk Mesterhus tilnavnet Boligkongen. I fjor mistet de tittelen, da konkurrenten Blink Hus overraskende kunne rapportere om flere igangsatte boliger enn Mesterhus. Under vår konferanse i København i fjor sa jeg at vi skulle komme tilbake som Bolig kongen. Det var ikke for å være stor i kjeften, for jeg hadde virkelig tro på at vi skulle klare det, sier kjedeleder Raymond Myrland. Tilbake på topp Nå viser byggestatistikken for 2014 at han fikk rett. Av om lag igangsatte boliger, sto Mesterhus for 1103 prosjekter. Det gjør dem til den desidert største boligbyggeren i landet for 15. gang. Dette har vi klart takket Mesterhus er en frivillig kjede av byggmesterbedrifter, og består av146 medlemsbedrifter. Kjeden er en del av Mestergruppen AS, som er et av landets ledende byggekonsern med en omsetning på 2,8 milliarder kroner. Ferd Capital eier over 90 prosent av aksjene i Mestergruppen. Side 8 Ferdmagasinet 01/2015

9 Mestergruppen Moderne: Grunnet økende etterspørsel utvikler nå Mesterhus flere boliger med et mer moderne uttrykk. Norges ti største boligbyggere i 2014, med antall igangsatte prosjekter: 1. Mesterhus Blink Hus Obos Nordbohus Byggmann Selvaag Bolig Norgeshus Systemhus Boligpartner Block Watne 501 Kilde: Bygg.no Kjedeleder: Raymond Myrland i Mesterhus. være gode medlemsbedrifter, og et godt samarbeid med Byggerietkjeden. Vi har også jobbet hardt for å rekruttere flere byggmesterbedrifter inn i Mesterhuskjeden, og i 2014 fikk vi åtte nye medlemsbedrifter. Det er lenge siden vi fikk inn så mange på ett år, sier Myrland. Mesterhus er en frivillig kjede av byggmesterbedrifter og stiller høye krav til sine medlemmer. Det kreves blant annet at byggmesterbedriftene har mesterbrev, solid økonomi og egne ansatte tømrere. Slagordet vårt er «Det blir som avtalt». Vi tilbyr ikke nødvendigvis de billigste husene, men våre kunder skal vite at byggmesteren er lokale aktører med høy fagkompetanse. Det skaper trygghet for kunden, sier Myrland. At vi igjen troner på boligbyggertoppen reflekterer også at kvalitet og tradisjon aldri går av moten, legger han til. Boligmangel Til tross for at Mesterhus kaprer markedsandeler, er kjedelederen bekymret over at det bygges for få boliger i Norge. Det bygges for lite, særlig i sentrale strøk. Det er betydelig vekst i befolkningen i Norge, og mesteparten av denne veksten kommer i og omkring de store byene. Gjennom flere år har vi bygget for få boliger i forhold til de preferanser folk har når det gjelder pris og beliggenhet. Dette har ført til høy etterspørsel og høy prisvekst for boliger i sentrale strøk, sier Myrland. Han legger til grunn at boligprisene i sentrale strøk vil fortsette å stige. Boligmarkedet preges av tungrodde regulerings- og søkeprosesser. Det ligger ikke an til å bli noen boligboom i nærmeste fremtid, men alt tilsier at boligmarkedet i 2015 vil fortsette den positive utviklingen vi har sett i 2014, sier han. Nye boliger Mesterhus har ambisjoner om å beholde tittelen som Boligkonge ved å blant annet satse enda mer på innovasjon. Mitt inntrykk er at mange av kundene vil ha et mer moderne uttrykk, så vi utvikler blant annet flere hus med moderne stil, sier Myrland. Han tror også at trenden med «eplehageutbygging» vil fortsette, hvor det ikke er plass til store villaer. Nylig lanserte selskapet ti nye hus i serien kalt LevSmart, som er spesielt tilpasset dyrere og mindre tomter. Dette er mindre og mer kompakte boliger, hvor praktiske plass- og planløsninger er i fokus. Mesterhus eies av Mestergruppen, som også eier Systemhus. Selskapet klatret én plass på rankingen for 2014 og endte dermed på 8. plass. Til sammen sto Mestergruppens huskjeder for 1754 igangsatte boliger i Det tilsvarer 26 prosent flere boliger enn Obos og Block Watne til sammen. Felles konferanse Mestergruppen inviterer i år kjedene Mesterhus, Systemhus og Byggeriet til en felles konferanse og messe i Trondheim. Formålet er å skape en møteplass for konsernets ansatte, kunder og leverandører. - Mestergruppen har gjennom fjoråret vært gjennom en strategiprosess som har tydeliggjort mulighetene som ligger i økt samhandling på tvers av konsernets virksomhetsområder. Mestergruppen er med sine huskjeder landets største husbygger, og dette utgjør sammen med Byggeriet et kraftsentrum i norsk byggebransje. Vi ønsker å få frem potensialet som ligger i dette gjennom å skape en arena som samler hele verdikjeden, og som vil utgjøre et av de største samlingspunktene i byggebransjen i 2015, sier konsernsjef i Mestergruppen, Mikkel Sandvik, til tidsskriftet Byggeindustrien. Ferdmagasinet 01/2015 Side 9

10 Ferd Tiedemannsbyen en levende bydel Tiedemannstorget: I forbindelse med at siste salgstrinn i Petersborgkvartalet legges ut i april, blir flere attraktive næringslokaler på Tiedemannstorget lagt ut for utleie. Ensjø er i ferd med å vokse frem som en av Oslos mest spennende bydeler. Snart legges de siste leilighetene leilighetene i Petersborgkvartalet ut for salg. I dette kvartalet får også næringsdrivende muligheten til å flytte inn i attraktive lokaler på Tiedemannstorget. Markedssjef: Silje Strøm i Ferd Eiendom. Side 10 Ferdmagasinet 01/2015

11 Ferd Møteplass: Det er lagt opp til at et serveringssted vil få plass i de nye lokalene. Tekst: Irina Lee I april legges siste salgtrinn i Petersborgkvartalet ut. Dette trinnet består av to frittstående lamellblokker, som ligger i gårdsrommet i Tiedemannsbyen. De 65 leilighetene ligger helt skjermet for trafikk, med gårdsrom og parker som nærmeste nabo. Det flotte Petersborghuset blir etter hvert også et hus for næringsdrivende. Beliggenheten gir disse boligene spesielle kvaliteter ettersom de ligger helt inntil parkområdene. Her tilbys alt fra romslige 2-romsleiligheter til store 5-romsleiligheter som har mye av «det lille ekstra»; to bad, store terrasser og kveldssol. Dette er kvaliteter som ofte blir etterspurt, men når vi kan tilby alle kvaliteter på en gang blir det sjelden vare, sier markedssjef Silje Strøm i Ferd Eiendom. Tiedemannstorget I forbindelse med dette salgstrinnet inngår flere næringslokaler beliggende ut mot det som kalles Tiedemannstorget. Dette er attraktive serverings- og butikklokaler som nå legges ut for utleie Målet er at dette torget skal bli et godt bidrag til bomiljøet i Tiedemannsbyen, og vi tror at beboerne her vil sette pris på publikumsrelatert virksomhet og noen små butikker. Vi har også små rålokaler som egner seg til showroom/utstilling eller lignende. I de store lokalene tenker vi oss at det kan flytte inn ulike type virksomheter, for eksempel en kaffebar eller et bakeri, kanskje en blomsterbutikk, en pizzeria, restaurant eller tapasbar. Disse lokalene vil bidra til å gi liv til området, og etableringen av Tiedemannstorget er et stort skritt videre i den utviklingen som foregår i dette området, sier Strøm. Hele Ensjø er regulert med nye boliger og av disse ligger i Tiedemannsbyen. Utviklingen i dette området gir et helt nytt næringsgrunnlag for lokale forretningsdrivende. Vi ser også at lokale krefter engasjerer seg i bomiljøet og jobber for å binde sammen den gamle og den nye bydelen, sier Strøm. Sentral beliggenhet Ensjø ligger i hjertet av alt midt mellom grønne parker og det urbane bymiljøet. Det er opparbeidet store grøntarealer, parker og torg lokalt. Med umiddelbar nærhet til T-bane og gode kollektivløsninger er det også kort vei til Marka. Bydelen frister samtidig med gangavstand til sentrum. Tøyenbadet, Botanisk hage, Zoologisk museum og Valle Hovin ligger like ved. Operaen er bare to kilometer unna, og etter fire minutter på sykkel er man midt på Grünerløkka. Ensjø ligger i forlengelsen av godt etablerte boligområder, som Lille Tøyen Hageby og Kampen. Disse nabolagene har en type bebyggelse som kan være krevende å bo i når man blir eldre. Da kan Tiedemannsbyen være et godt alternativ, både med tanke på standard, miljø, beliggenhet og arkitektur. Her kan beboerne beholde kontakten med området, bo der de allerede er kjent samtidig som kvaliteter som heis og parkering kan bidra til et enklere liv, sier Strøm. Tiedemannsbyen Reguleringsplanen for Tiedemannsbyen ble vedtatt av Oslo bystyre i desember 2008 og åpner for bygging av cirka 1400 leiligheter. Første byggefelt i Tiedemannsbyen, Hagekvartalet, er ferdig utbygd. Byggefeltet består av 172 leiligheter i blokk og 27 rekkehus, samt forretningslokaler. Salget av andre byggefelt, Petersborgkvartalet, startet i september 2013 og har solgt over 40 prosent av boligene. I april 2015 åpnes tredje og siste salgstrinn i dette kvartalet. Feltet består av totalt 210 leiligheter, og flere forretningslokaler. Utbygger er Tiedemannsbyen DA, som eies av Skanska Bolig AS og Ferd Eiendom AS. Ferdmagasinet 01/2015 Side 11

12 Ferd Eiendom Miljøvennlig høyborg: Aibels nye kontorbygg K23 på Kokstad i Bergen tilfredsstiller høye miljøkrav. Ifølge miljøklassifiseringsmetoden BREEM-NOR holder bygget standarden «very good». Nytt signalbygg til Aibel i Bergen I disse dager ferdigstilles et toppmoderne kontorbygg på Kokstad i Bergen, og leietaker Aibel får oppfylt alle sine ønsker. Side 12 Ferdmagasinet 01/2015

13 Ferd Eiendom K23 Effektivt og miljøvennlig bygg i Kokstadvegen 23, som blir nytt hovedkontor for Aibel i Bergen. Miljøsertifisering Breeam-Nor Very Good. Passivhus standard. Vannbåren oppvarming med fjernvarme og energimerke B. Totalt syv etasjer, hvorav fire etasjer over bakken med kvadratmeter lyse arealer og 3 etasjer under bakken på kvadratmeter. Har plass til om lag 850 ansatte. Mulighet for å bygge på to ekstra etasjer på inntil kvadratmeter kontor. Byggherre/Utbygger: Ferd Eiendom AS. Utvikler og Entreprenør: Skanska Norge AS. Arkitekt: HRTB Arkitekter AS. Leietaker: Aibel. Ferdigstilt i mars Tekst: Irina Lee Ferd Eiendom har i samarbeid med Skanska utviklet kontorbygget K23 på Kokstad. Halvannet år etter byggestart, og drøye to år etter at de innledende samtalene med Aibel begynte, er det fremtidsrettede signalbygget ferdig. Aibel ønsket et moderne og fleksibelt kontorbygg, med fokus på fremtidsrettede miljø- og energi løsninger. Det får de nå, og dette bygget har også en rekke arkitektoniske kvaliteter, sier prosjekt direktør Knut M. Tolo i Ferd Eiendom. Bygget kan huse cirka 850 ansatte, og rommer bortimot kvadratmeter lyse arealer over fire etasjer med kontorer og sosiale soner. Midt i det trekantede bygget er det etablert et stort og romslig atrium, som sørger for at kontorene får dagslys fra flere sider. Miljøvennlig transport Aibel var veldig bevisste på at de ønsket å tilrettelegge bygget for at færrest mulig skulle kjøre bil til kontoret. De har også et eget sykkel prosjekt, der de ansatte kan låne el-sykler til og fra jobben, sier Tolo. Den store sykkelparkeringen i kjelleren er en del av denne tilrette leggingen. Under bakken er det et areal på totalt kvadratmeter fordelt på sykkelparkering, garderober, dusjer, treningsrom og bilparkering. Businessparken ligger i Kokstad vegen 23, som har gitt prosjektet navnet K23. Området har allerede et godt nettverk av sykkelveier. Flesland lufthavn ligger kun få minutter unna, og kontorbygget får et bybanestopp rett utenfor døren, samt gode, etablerte bussforbindelser. Det gjør det mulig for ansatte og besøkende å velge kollektive transportløsninger. Fleksible løsninger Aibel overtok bygget 10. mars. Nå skal bygget møbleres før de ansatte kan flytte inn. Leiekontrakten er i første omgang 12 år, og Tolo er sikker på at Aibel har fått et bygg som er tilpasset fremtiden: Bygget er planlagt og konstruert med tanke på å være fleksibelt. Vi har tatt utgangspunkt i en 80/20-fordeling mellom kontorlandskap og cellekontorer. Dersom man i fremtiden ønsker å endre dette, er det enkelt å flytte kontorvegger for å lage større landskap eller flere cellekontorer, sier Tolo. Det er bygget inn flere sosiale soner i bygget. Kantinen er i første etasje, på «gulvet» til det enorme atriet som strekker seg gjennom hele bygget. I hver etasje er det i tillegg to møteplasser, hvor ansatte kan ta seg en kopp kaffe og sosialisere med kolleger. Høye kvaliteter Ferd Eiendom har også lagt stor vekt på at bygget skal tilfredsstille en rekke miljøkrav. Dette er blant annet ivaretatt ved gjennomgående bruk av LED-lys i hele bygget. Ytterveggene holder passivhusstandard. Dette bidrar til mer fleksibilitet med hensyn til innredningen av kontorene, ettersom man ikke trenger radiatorer på yttervegger. Oppvarmingen er basert på fjernvarme, og bygget har en gjennomgående høy energistandard. Ifølge miljøklassifiseringsmetoden BREEAM-NOR holder bygget standarden «very good». Innredning og overflater holder også høy kvalitet. Det er gjennomgående valgt en lys fargepalett og bruk av skandinaviske materialer, sier Tolo. Kollektivt: Den nye bybanen vil stoppe rett utenfor Aibelbygget. Selskapet har også lagt alt til rette for at ansatte kan sykle til og fra jobb. Aibel ønsket et moderne og fleksibelt kontorbygg, med fokus på fremtidsrettede miljø- og energiløsninger. Det får de nå. Resepsjonen er spesialdesignet, og møterom er tilrettelagt for video konferanser. Det er prioritert høy kvalitet i de rommene som gir best opplevelse i bygget, blant annet med heltre stavparkett på gulv og direkte adkomst til en stor terrasse fra kantinen. Fra bygget er det også fint utsyn over Kokstadområdet. Vi bygget et kontorbygg for Aibel i Asker som stod ferdig i 2012, og hadde derfor god kunnskap om hva slags kvaliteter de ønsket. I tillegg til et toppmoderne kontorbygg, visste vi at vi måtte tilby et bygg med den beste beliggenheten og den beste leiekontrakten for å få dette oppdraget i konkurranse med andre aktører. Nå som alt står ferdig, kan jeg vel si at fasilitetene bør ligge godt til rette for at Aibel skal stortrives som leietaker. Vi i Ferd Eiendom har store forventninger til byggets funksjonalitet, sier Tolo. Ferdmagasinet 01/2015 Side 13

14 Ferd Invest Nachspiel i oksenes marked Oppgangen i aksjemarkedet er gått inn i sitt syvende år. Men nå er vi kommet så langt i syklusen at man må begynne å forberede seg på et tilbakeslag, mener Ferd Invests Lars Christian Tvedt som kan se tilbake på et 2014 med positiv avkastning, om enn ikke helt på det nivået forretningsområdet hadde som mål. Internasjonale problemer i kø, turbulente oljepriser, rystelser i valutamarkedet: 2014 manglet såvisst ikke dramatikk. Likevel steg alle de nordiske aksjebørsene ufortrødent videre, mest i København med 21 prosent, minst i Oslo med fem. For Ferd Invest ble resultatet en avkastning av porteføljen på 13,9 prosent. Det er i og for seg ikke så dårlig, omtrent som referanseindeksen av nordiske aksjer som vi har som mål å slå. Men vi slo den altså ikke, så helt fornøyd med 2014 kan vi jo ikke være, sier Lars Christian Tvedt, konstituert direktør for Ferd Invest. Han legger til at fallet i kursen for norsk valuta mot euro og svenske og danske kroner dessuten bidro til at resultatet ble så vidt bra, når resultatene regnes om i norske kroner. Og dette kan vi jo ikke ta æren for, sier han. Langsiktig avkastning Statistikken for de langsiktige resultatene for Ferd Invests nordiske aksjeportefølje er imidlertid fortsatt svært god. Totalavkastningen de siste fem årene er på 96 prosent, mens referanseindeksen forretningsområdet sammenligner seg med har steget med 91 prosent i samme periode. Og forlenger vi perspektivet blir tallene enda bedre. Siden 2006 har porteføljen hatt en avkastning på 114 prosent, mot 56 prosent for indeksen, sier Tvedt og minner om at det alltid vil kunne inntreffe uforutsette begivenheter som gir kraftige utslag i resultatene for ett enkelt år, positive såvel som negative. Det er avkastningen over tid som er mest interessant. Og den er jo ikke så verst, sier han. Fare for bobler Lars Christian Tvedt ser fallende råvarepriser internasjonalt og det ekstremt lave rentenivået ned Foreløpig er vår strategi å være med i markedet så lenge vi ser at oppgangen fortsetter samtidig som vi sørger for å være på vakt og parat for raske taktiske disposisjoner. mot null i mange land, i enkelte til og med negativt som de viktigste drivkreftene bak den generelle børsoppgangen i I tillegg har en rekke sentralbanker tilført markedet likviditet for å få mer fart på økonomien. Med slike betingelser er det selvfølgelig fristende å oppta lån, og det koster minimalt å investere. Baksiden er at det blir tilsvarende lett å gjøre «dumme» og lite gjennomtenkte investeringer, sier han. Nachspiel Lars Christian Tvedt sammenligner den fortsatte oppgangstrenden på børsene med et slags nachspiel etter et «bull market» som begynte rundt 2009, altså et marked preget av optimisme og forventninger om fortsatt kursoppgang. Såkalte bullmarkeder dør sjelden av alderdom, heller av svakere inntjening og overdreven optimisme. Vi nærmer oss nok et punkt der det er fare for at begge deler vil gi utslag, sier han. For et år siden hadde ikke Ferd Invest de helt store forventningene til utviklingen på børsene i Markedet hadde ikke lenger mange bekymringer, og som et gammelt amerikansk investorordtak sier: «A bull market climbs a wall of Side 14 Ferdmagasinet 01/2015

15 Ferd Invest worry.» Dette henger sammen med at aksjemarkedet normalt ligger i forkant av svingninger i realøkonomien. Tillit til at forhold man bekymrer seg for etter hvert vil finne sin løsning, vil ofte gi utslag i kursutviklingen lenge før løsningene faktisk er på plass. Men når «bekymringsmuren» dermed reduseres, så blir den samtidig et svakere grunnlag å vokse videre på. Strømmen av kunstige stimulanser fra rente- og finanspolitikken sikret likevel en betydelig oppgang uten at dette nødvendigvis er uttrykk for en sunn utvikling. Rikelig likviditet, kø av investorer på jakt etter potensielt gode investeringer med tilsvarende høyt risikonivå, og få gode plasseringsalternativer dette er en farlig blanding, sier han, og legger til at aksjemarkedet alltid er kandidat til å bli en boble, og at vi etter hvert er kommet så langt ut i syklusen at man nå må begynne å forberede seg på et tilbakeslag. Bra tall også for 2014: Strømmen av kunstige stimulanser fra rente- og finanspolitikken har gitt fortsatt vekst i aksjemarkedet. Men Lars Christian Tvedt mener at dette ikke nødvendigvis er uttrykk for en sunn utvikling. Klar for raske disposisjoner Men om man vet at bobler vil oppstå, så er det likevel vanskelig å forutsi når det vil skje, og når boblen vil sprekke. Kanskje om noen måneder, kanskje tar det flere år. Lave renter, fallende råvarepriser og sentralbanker som pumper likviditet inn i det finansielle systemet er sannsynligvis god nok medisin til at oppgangen i aksjemarkedet fortsetter også i Det kunne nok være fristende å forsøke å finne frem til en «trygg» portefølje, men da risikerer vi å gå glipp av denne forventede om enn usikre oppgangen, sier Tvedt, som understreker at det er lettere å finne riktig timing for en bunn i kursutviklingen enn for en topp. Foreløpig er vår strategi å være med i markedet så lenge vi ser at oppgangen fortsetter samtidig som vi sørger for å være på vakt og parat for raske taktiske disposisjoner når vi begynner å ane uråd, sier han. Ferdmagasinet 01/2015 Side 15

16 Ferd Lovende enkeltaksjer Nå er uansett ikke utnyttelse av den generelle markedsutviklingen et hovedelement i Ferd Invests strategi, selv om den heller ikke er noe man kan se bort fra. Men som i tidligere år konsentrerer vi mesteparten av energien om å finne lovende enkeltaksjer. For oss ligger det største potensialet i selskaper med gode produkter rettet mot markeder med store vekstmuligheter; innovative bedrifter med dyktig ledelse, og som ennå ikke har fått uttelling for dette i aksjemarkedet, sier Lars Christian Tvedt. Det beste bidraget til avkastningen kom i 2014 fra Outokumpu, et finsk konsern som produserer rustfritt stål og spesiallegeringer, og som fikk en kraftig verdistigning etter å ha gjennomgått en finansiell snuoperasjon. Vi så potensialet i 2013, og kunne selge oss ut av selskapet allerede tidlig i 2014 med en svært hyggelig gevinst, forteller Tvedt. Autoliv, svenskbasert internasjonalt konsern innenfor sikkerhetsutstyr for biler, ga også meget god avkastning i 2014, det samme gjelder finske Kone, kjent for heiser og rulletrapper, og det i utgangspunktet danske legemiddelkonsernet Novo Nordisk. Opera Software var også en god bidragsyter til avkastningen, om enn ikke på samme nivå som i Selskapet var forøvrig den eneste store norske posten som var igjen i porteføljen ved årsskiftet, sier han. Energi og Russland trakk ned Tvedt understreker at Ferd Invest de siste par årene har vært tilbakeholdne med investeringer via Oslo Børs. De fleste av de få store selskapene som noteres her blir sterkt påvirket av svingninger i olje- og gassprisene, mens de mange mindre selskapene gjerne har lav likviditet i aksjene, noe som betyr at det kan bli vanskelig å komme raskt ut av «Bull market» og bobler: På ingen måte nye fenomener, tegningen er fra «Oksen» som står for boblene er i dette tilfellet finansmannen J.P. Morgan. Karikaturen er hentet fra det amerikanske satiremagasinet Puck via Wikimedia Commons. en eierposisjon om utviklingen skulle gå selskapet imot. De svakeste investeringene i 2014 finner vi forøvrig nettopp i energisektoren, der PGS og Subsea 7 trakk kraftig ned, og i tillegg selskaper med sterk eksponering mot russisk økonomi. Her var det ikke minst Nokian Tyres, inntil for ikke så lenge siden en stjerne i porteføljen, som bidro til at vi ikke nådde målet om å slå markedet, sier Tvedt. 5,2 milliarder Ved utgangen av 2014 hadde Ferd Invests portefølje en total markedsverdi på 5,2 milliarder kroner. De største investeringene på dette tidspunktet var Opera Software, Autoliv og Kone. Etter dem følger Assa Abloy, som har hoved kontor i Stockholm og leverer låser og utstyr til sikkerhetsbransjen, og Hexagon, global leverandør av informasjonsteknologi, også dette selskapet med hovedkontor i Sveriges hovedstad. Disse fem investeringene utgjorde ved årsskriftet til sammen ca. 40 prosent av porteføljen, avslutter Lars Christian Tvedt. Såkalte bullmarkeder dør sjelden av alderdom, heller av svakere inntjening og 15 overdreven optimisme Avkastning over fem år % % Portefølje Ferd Invest Referanseindeks Meravkastning (høyre akse) Side 16 Ferdmagasinet 01/2015

17 Elopak Nye gjennombrudd for miljøprofilen Drikkekartong er et utpreget miljøvennlig produkt. Og nå er Elopaks kartonger enda mer miljøvennlige: Nylig var selskapet blant de første som kunne tilby kartong med plastbelegg av fornybar biomasse, til erstatning for plast fra fossilt råstoff. Og biomassen er produsert på bærekraftig vis i likhet med tremassen som brukes til å lage pappen. Det kan Elopak dokumentere, svart på hvitt. Grønn profil: Kristian Hall kan fortelle om nye milepæler på vei mot Elopaks visjon om drikkevareemballasje helt uten negative miljøeffekter. Ferdmagasinet 01/2015 Side 17

18 Elopak Kristian Hall (37) Stilling: Global Director Corporate Environment i Elopak. Tidligere erfaring: Innkjøpsdirektør i solenergiselskapet Scatec Solar, miljøkoordinator i Sweco Grøner, prosjektleder i vannbehandlingsselskapet Novatek. Utdannelse: Sivilingeniør med spesialisering i miljøteknologi fra NTNU i Trondheim, Grunnfag idéhistorie fra Universitetet i Oslo. Sivilstatus: Gift, ett barn. Bor: Sørkedalen. Utenom jobb: Natur, skog og mark, sjø, musikk. En økende miljøbevissthet hos forbrukere i mange land gjør at mange drikkevareprodusenter vil levere bærekraftige produkter. Og da må jo også emballasjen være klimavennlig. Dette åpner muligheter for en miljøorientert bedrift som Elopak, samtidig som vi også for egen del ønsker å redusere vårt globale miljøfotavtrykk. Derfor er vi opptatt av å gå foran i utvikling en av bærekraftig emballasje, forteller Kristian Hall, miljødirektør på globalt nivå i Elopak. Milepæl Og litt før jul kunne Hall, sammen med en stolt Elopak-ledelse, annonsere at en viktig milepæl var passert på vei mot visjonen om en drikkekartong helt uten negativ miljøeffekt. Våre kartonger består av minimum 75 prosent resirkulerbar papp, hentet fra bærekraftig skogbruk. Men både på innsiden og utsiden av pappen ligger det sjikt av plast, ofte flere med ulike funksjoner. Plastbelegget, eller coatingen som det gjerne kalles, beskytter innholdet og gir kartongen riktige egenskaper. Og nå kan Elopak tilby kartong med coating av fornybar polyetylen. Det er et gjennombrudd, sier han. Bærekraftig Den fornybare plasten lages av diesel produsert med biomasse som utgangspunkt. Dette i motsetning til plast laget av ordinær diesel, denne hentes fra verdens begrensede ressurser av råolje. Biomasse produseres derimot kontinuerlig i naturen med solen som energikilde, og i prosessen bindes det opp karbon. Dette betyr at bruken av biomasse ikke bare er bærekraftig over tid, men også er nøytral når det gjelder utslipp av klimagassen CO 2, sier Kristian Hall. Dermed reduseres kartongens miljøfotavtrykk ytterligere, et avtrykk som allerede fra før var «best i klassen» i den internasjonale emballasjeindustrien. Med denne løsningen Dermed reduseres selskapets miljøfotavtrykk ytterligere, et avtrykk som allerede fra før var «best i klassen» i den internasjonale emballasjeindustrien. reduserer vi utslippene av CO 2 over verdikjeden med minst 20 prosent. I tillegg kommer et såkalt karbonlagringspotensial, der størrelsen er avhengig av hva som skjer med kartongen etter bruk, legger han til. Like på molekylnivå Den fornybare polyetylenen er, bortsett fra råstoffet, produsert på samme måte som materialet som hittil har vært enerådende, og er nøyaktig likt på molekylnivå. Elopak kan derfor benytte seg av et system, såkalt mass balance, der andelen av den totale kartong produksjonen som selges som fornybar er lik andelen av plast materiale som produseres fra biomasse, uten at det er nødvendig å skille produktene fra hverandre. Det er med andre ord ikke mulig å si om akkurat denne ene kartongen har coating av den ene eller andre plasten. Men det spiller jo heller ikke noen rolle for hverken produktet eller det totale miljøregnskapet, sier Hall. Andelen av produksjonen som kan regnes som fornybar er dels avhengig av tilgangen på biomassebasert polyetylen, dels av etterspørselen fra Elopaks kunder, som vil måtte betale en noe høyere pris for det mer miljøvennlige produktet. Bredt spekter Etter lanseringen i desember kan Elopak nå levere et bredt spekter av produkter med resirkulerbar Side 18 Ferdmagasinet 01/2015

19 Elopak plast, i første omgang til europeiske drikkevareprodusenter. Vi samarbeider tett med de av våre kunder som er i ferd med å ta nyskapningen i bruk. Akkurat hvem de er og i hvilke land kan vi ikke si noe om ennå. Det skal være opp til kundene å bestemme når og hvordan de vil stå frem med styrket miljøprofil, sier Hall. Han kan imidlertid bekrefte at begge Elopaks coating-anlegg, henholdsvis i Århus i Danmark og Terneuzen i Nederland, er i full gang med å produsere kartong med det miljøvennlige belegget. Ingen konflikt med matproduksjon Biomasse som råstoff for produksjon av fornybart drivstoff eller bioplast blir ofte produsert av avlinger spesielt dyrket for formålet, i enkelte tilfeller til fortrengsel for matproduksjon. Bioplast laget fra landbruksbasert rå materiale kalles for første generasjons bioplast. Når vi først ville ta i bruk plast produsert av fornybare ressurser, så var vi svært opptatt av at råvaren ikke på noen måte skulle i være i konflikt med matproduksjon, og fullt ut bærekraftig på alle vis. Vi satset derfor på såkalt andre generasjons bioplast, det vil si at den er laget av avfall fra landbruk og industriell matproduksjon, sier Kristian Hall. Han understreker at første generasjon bioplast er klart bedre enn fossile polymerer, men andre generasjon er et enda bedre alternativ. Råvarene i Elopaks tilfelle er i tillegg hentet lokalt i europeiske land, noe som sikrer både god kontroll og relativt kort transport, med tilsvarende innsparte utslipp av klimagass. Sertifisert produkt Hvert enkelt trinn i produksjonsprosessen er forøvrig miljø sertifisert etter normene i den internasjonale ISCC PLUSstandarden. Her stilles det krav om bærekraft og sporbarhet i alle ledd. For en rekke av våre kunder er det avgjørende at dette kan dokumenteres. De har i mange tilfeller valgt Elopak som leverandør nettopp på bakgrunn av at produktene, produksjonsprosessen og konsernets øvrige virksomhet holder en standard i absolutt toppklasse når det gjelder bærekraft og miljøansvar, dette kombinert med at vi selvsagt må være konkurransedyktige på pris, sier Hall. Miljøegenskapene brukes så som salgsargument overfor forbrukerne og da må det være utelukket at det finnes grunnlag for å trekke disse egenskapene i tvil, dette gjelder både innhold og emballasje. Garantert bærekraftig Det er forøvrig like viktig å kunne dokumentere at også pappen i kartongene er miljømessig bærekraftig. For å kunne oppfylle dette signerte Elopak og de to andre globale drikkekartongprodusentene, Tetra Pak og SIG Combibloc, i 2007 en forpliktelse om full miljøsertifisering av alle råvarer innen For vår del var denne avtalen oppfylt allerede 14. januar i år. Da nådde vi målet om sertifisering fra kontrollorganet Forest Stewardship Council for hundre prosent av råstoffet vi bruker. Sertifiseringen sikrer at papp-produsentene bare benytter tremasse fra bærekraftig eller kontrollert skogbruk altså ikke fra truet regnskog eller fra skogsdrift som skader biodiversiteten, sier han. Sertifiseringen skjer i samarbeid med råvareleverandørene, og gir full sporbarhet. Ut fra et nummer i bunnen av en drikkekartong kjøpt hvor som helst i Europa blir det mulig å fastslå nøyaktig hvor pappen er produsert. Dette bidrar til vår miljømessige troverdighet, og demonstrerer tydelig at vi har full kontroll over hele produksjonsprosessen, sier Kristian Hall. Elopak AS Verdens tredje største leverandør av emballasjesystemer for flytende næringsmidler, med løsninger for både fersktappede og langtidsholdbare aseptiske produkter. Emballasjen markedsføres i mer enn 80 land. Global omsetning 6,6 milliarder kroner, produserte over 13 milliarder kartonger i Ca ansatte. 95 prosent av medarbeiderne og 97 prosent av salget er utenfor Norge. Inngår i Ferd Capitals portefølje. Hjemmeside: Ny resirkulerbar kartong: Materialene er papp fra bærekraftig skogbruk, og plast fra biodiesel laget av avfall fra landbruk og industriell matproduksjon. The greenest Pure-Pak carton ever Ferdmagasinet 01/2015 Side 19

20 Ferd Vellykket møte mellom generasjonene For første gang arrangerte Ferd et seminar om familieeide bedrifter hvor flere generasjoner var invitert. Arrangementet ga mersmak både for arrangøren og for deltakerne. Tekst: Irina Lee For andre år på rad inviterte Ferd til et seminar om familieeide selskaper. Fjorårets arrangement ble holdt i Gamle Logen, og fokuserte på virksomhetsstyring. I år var seminaret flyttet til Ballroom, hvor temaet var generasjonsskifte. Vårt ønske er å skape et nettverk for familieeide bedrifter, sier konsernsjef John Giverholt i Ferd. Next Gen Nærmere 80 personer deltok i år, og for første gang ble to generasjoner invitert både dagens eiere og deres barn. De yngste fikk anledning til å delta på en egen «Next Gen»-workshop på starten av dagen. Rundt 30 arvinger deltok og diskuterte blant annet grunnleggende spørsmål om hva et eierskap innebærer. Daglig leder Annelie Karlsson ved Family Business Network (FBN) i Sverige ledet workshopen sammen med Kristine Klaveness i Klaveness Marine. Ifølge Karlsson er en økende trend er at søsken i større grad enn tidligere overtar eierskapet sammen i familieeide bedrifter. Mens man tidligere snakket om å «levere stafettpinnen» videre til neste generasjon, er det i dag mer fokus på samarbeidet på tvers av generasjonene. I en slik sammenheng er det også viktig å avklare hvilke forventninger de To generasjoner: Rundt 80 deltakere, som representerte dagens eier og neste generasjon, deltok på Ferdseminaret om familieeide selskaper på Ballroom i Oslo 11. februar. Tema for årets samling var generasjonsskifte. yngre har til de eldste, ikke bare omvendt, sier Karlsson. Arvet et navn Marte Gerhardsen i tankesmien Agenda hadde fått i oppdrag å «provosere» forsamlingen, men hadde mest lovord å komme med: To tredjedeler av all verdiskapning i Norge skjer i familieeide bedrifter. De representerer ryggraden i norsk økonomi, sier Gerhardsen. Samtidig påpeker hun at alt for mange bedriftseiere velger å plassere formuen sin i eiendom. Vi kan ikke leve av å bytte boliger med hverandre! Det er ikke det som skaper vekst og arbeidsplasser, og det bidrar heller ikke til vekst i Norge. Selv om Gerhardsen selv ikke er bedriftsarving, kan hun kjenne seg igjen i forventningspresset i det å være datter eller sønn til noen. Da faren min vokste opp var det tre kjendiser i Norge; Kongen, Hjallis og Einar Gerhardsen. Jeg har ikke arvet en formue, men jeg er arving til et navn. Det er ikke Side 20 Ferdmagasinet 01/2015