Foto: Mirjam Berg

Transkript

1 Foto: Mirjam Berg

2 støtter kampen mot narkotika GRILLMAT TAPAS CATERING OVERTIDSMAT SVEINS GRILL Solheimsgaten Bergen - Tlf w w w. s v e i n s g r i l l. n o

3 innhold 16 Når tjenestemenn er sikre på positivt utslag på «Tegn og symptomer», mens urinprøven viser noe annet, kan det fort spre seg en usikkerhet. Nye syntetiske stoffer slår ikke ut på testene, og i narkotikamiljøene sprer dette seg raskt. Vi er avhengige av blod «Regjeringen ønsker å legge til rette for en styrket grensekontroll». Slik åpner oppdragsbrevet som staker ut kursen for den «nye» tolletaten som skal se dagens lys senest «Det åpne rusmiljø» som politiavdeling startet opp i slutten av juni Da var området rundt Oslo Sentral - stasjon/plata et sentralt sted i Norge for omsetning av narkotika. For at hun ikke skulle kollidere helt med hundefører foran når han jobbet, så gikk hun en liten avstikker langs domkirken retning sentrum og plutselig drar hunden henne mot en sikringsboks som stod oppe i skråningen Militærpolitiet og NNPF kan i år markere at det er 10 år siden de startet samarbeidet om BRY DEG si nei til narkotika. MP startet dette som en prøveordning i 2004 og signerte den første avtalen med NNPF i Hvordan er det mulig at det unge håpefulle keepertalentet på Furusets A-lag med verdens tryggeste oppvekst noen år senere blir dømt til ett og et halvt år i fengsel for vold? Det vet Morten Heierdal fra Grorudalen. Khat er unge, myke blader og skudd fra khat-treet som tygges og holdes i en hardpakket kule inne i kinnet. Men de små grønne bladene skjuler et virkestoff som er alt annet enn mykt og uskyldig. Neste nummer kommer i september. Frist for innspill er 1. august

4 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening Nr Årgang: 23 ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Øyvind Buraas Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen Redaksjon: Ole Martin Berg, Lars Kostveit Grethe Larssen, Roar Sellevoll Olav Kleiveland, Erik Onsager Stordal, André Stormorken, Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien Oslo Telefon: Epost: Design: Per Frederiksen - vinceweb.no Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: facebook.com/nnpfno Epost: nnpf@nnpf.no Bankkonto: (Gavekonto) Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. God støtte Forbudet mot narkotika har god støtte i befolkningen og det er et viktig virkemiddel i det forebyggende arbeidet. Forebygging gjennom bevisstgjøring og objektiv saklig informasjon er de viktigste oppgavene for å sikre at færrest mulig får problemer med narkotika. I tillegg til dette har kontrolletatene en helt sentral rolle i arbeidet med å avdekke de organiserte nettverkene som produserer, innfører og distribuerer narkotika. Arbeidet er sammensatt og en troverdig narkotikabekjempelse er viktig for å skape et best mulig fungerende samfunn i fremtiden. Organiserte kriminelle grupper undergraver samfunnets lovlige virksomhet gjennom utnyttelse av eksisterende logistikk og struktur i næringslivet. Det er helt betimelig at Riksadvokaten i det siste har satt dette på dagsorden. Bergensklinikkene offentliggjorde nylig resultater fra en omfattende ungdomsundersøkelse. Denne viser at ungdom ruser seg mindre enn før, både på alkohol og narkotika. Dette er gode nyheter som viser at forebygging nytter, og som gir oss inspirasjon til å fortsette arbeidet. Norsk Narkotikapolitiforening har også i år mottatt støtte fra Helsedirektoratet for å videreføre arbeidet på rusfeltet. Vi mottar driftsstøtte som bidrar til at vi kan ha en generalsekretær ansatt på fulltid. I tillegg til å ha et arbeidende styre, betyr dette at vi har en sekretæriatsfunksjon som er tilgjengelig hver dag og som kan styre den daglige driften av foreningen. Dette er viktig for lokallagene, men også viktig i forhold andre samarbeidspartnere og media. Foreningen har også fått tildelt prosjektmidler fra Helsedirektoratet for å utvikle et kursopplegg om doping. Vi ser at behovet for kompetanse om doping er betydelig i lys av lovendringen som kom i fjor. NNPF ønsker med dette å bidra til å heve kompetansen på dopingfeltet i samarbeid med politiog tolletaten. I forbindelse med prosjektet er det utarbeidet et mandat og det er satt ned en prosjektgruppe som vil jobbe sammen frem mot høsten. Foreningen har per i dag over 3000 medlemmer fordelt på 25 lokallag. Antallet medlemmer er rekordhøyt og vi ser et stort engasjement i lokallagene. Nylig ble det arrangert en todagers samling for lokallagsledere på Gardermoen hvor ideer og erfaringer ble utvekslet. Lions var invitert for å informere om sin virksomhet, og kom med forslag til måter å samarbeide på. Lions engasjerer seg i narkotikaforebyggende arbeid gjennom sin tulipanaksjon, samt at de driver opplæring av lærere og barnehageansatte gjennom undervisningsopplegget Det er mitt valg. Lions og NNPF har i flere år samarbeidet om ulike prosjekter i lokallagene, og her er det muligheter for flere til å henge seg på. Planleggingen av årets utdanningskonferanse i Trondheim er godt i gang, og programmet er i ferd med å gå i trykken. Vi kan love en spennende konferanse med variert faglig innhold og en unik arena for å møte gode kollegaer innen narkotikafeltet. Med ønske om en god sommer! Øyvind Buraas 4

5 PKYSIATRI FOTO: JØRGEN STEEEN Skråblikk på rus og psykiatri I midten av februar gikk konferansen «Rus og psykiatri» av stabelen i Oslo. Konferansen ble åpnet av Kronprinsesse Mette Marit. Den tok blant annet for seg et tema som blir mer og mer aktuelt å rette søkelyset mot; hvordan sørge for at riktig behandling når riktige pasienter. I mange år har behandlingsapparatet brukt mye tid på å sortere ut hvilke pasienter som trenger ren psykiatrisk behandling, og hvilke som primært trenger behandling for sitt rusmisbruk. Diskusjonen har ofte handlet om hva som har kommet først, ikke av høna eller egget, men heller av rusen og psykiatrien. Ansatte i rusinstitusjoner, psykiatriske poliklinikker og barnevernsinstitusjoner forteller om betydelige personlighetsforandringer hos ganske unge rusmisbrukere. Skremmende historier, som dersom de ble formidlet, ville gitt et viktig korrektiv til den pågående narkotikadebatten. En debatt som i for stor grad dreier seg om betydningen av straff i narkotikabekjempelsen. Betydningen av narkotika i narkotikabekjempelsen synes å være et glemt kapittel for en stor del debattanter. En inngående studie av når de negative endringene skjer i oppveksten, sammenholdt med tidspunkt for aktiv narkotikadebut, kunne vært på sin plass i større grad. I samtaler med ungdom som er i ferd med å forsøke å avslutte et omfattende misbruk, tegnes et relativt tydelig bilde av situasjonen. De mest påfallende adferdsendringene oppleves i de viktigste fire områdene i ungdoms oppvekst. Skole, fritidsinteresser, venner og familie. Skolearbeidet ble uinteressant, karakterer ble dårligere. Tidligere gode venner var ikke noe givende å være sammen med lenger. Forholdet til familiemedlemmene ble betydelig dårligere, med stor grad av isolasjon. Fritidsinteressene skiftet fra høy aktivitet på idrettsbanen til høy tilstand på gutterommet. Felles for alle endringene var at de eskalerte kraftig i den perioden hvor narkotika ble en viktigere og viktigere del av hverdagen. Erkjennelsen av at det er cannabisrøykingen som har satt sitt preg på dem, sitter ganske langt inne hos den enkelte. Sett utenfra er disse sammenhengene imidlertid litt for tydelige til at man ikke skal ta de med i diskusjonen. Hvilke virkemidler og hvilken kunnskap bør være på plass når forholdet mellom rus og psykiatri diskuteres. RUSFRIHET UNDER BEHANDLING? Et sentralt moment i forhold til hvordan man bør behandle en cannabisutløst psykose skulle man tro var å sørge for at den sykdomsutløsende faktoren isoleres og holdes borte fra pasienten. Kontroll med hva som bringes inn på behandlingstedet, samt en tydelig og ryddig handlemåte ved funn av narkotika, må være et minstekrav for å kunne skape et godt behandlingsmiljø. For objektivt å kunne skille en rustilstand fra en ren psykosetilstand kreves definitivt en god del kompetanse. Svært ofte har disse to faktorene en sammenheng, og muligheten til å sortere ut riktig behandling og tilnærming har til tider vært et lite sjansespill. Målet om at samme terapeut kan behandle både rusavhengigheten og den psykiske lidelsen ser ut til å være et mål som flere steder dessverre ligger et stykke frem i tid. Det finnes mye kunnskap om psykoser og psykiske lidelser, men dessverre betydelig mindre kunnskap om narkotika i førstelinje behandlingsapparat. Ikke før kunnskapen om narkotika er på plass kan vi forvente at flere får riktig behandling. Det skylder vi ikke minst de som ikke har en rusutløst psykisk lidelse når de kommer til behandling. 5

6 Styrking av gre TOLLVESENET «Regjeringen ønsker å legge til rette for en styrket grensekontroll». Slik åpner oppdragsbrevet som staker ut kursen for den «nye» tolletaten som skal se dagens lys senest Den blå-blå regjeringen har besluttet å overføre en rekke oppgaver fra Tollvesenet til Skatteetaten, slik at alle oppgaver knyttet til avgifter og innkreving blir samlet i en etat. BEGRENSET POLITIMYNDIGHET Det fremgår av Sundvolden-erklæringen at Regjeringen vil gi Tollvesenet begrenset politimyndighet og at det generelt skal legges til rette for at etaten får styrket sitt grensetollarbeid. ETTERFORSKNING, NYE OPPGAVER, NYTT UTSTYR, BEMANNING Utredningsoppgavene for Tollvesenet står i kø nå om dagen. I november skal det leveres en rapport om hvordan «nye» Tollvesenet skal se ut. Skal etaten drive promille- og tekniskkontroll av kjøretøy på grensen? Hva med etterforsking skal dette fortsatt bare ligge til politiet? Hvor er det 6

7 TEKST: ROAR SELLEVOLL FOTO: MIRJAM BERG nsekontrollen behov for bemanning 24/7 og hva trenger etaten av utstyr for å kunne utføre sine oppgaver? Dette er bare noen få av mange spørsmål som nå skal utredes. kontrollen» sier Holmen. Han trekker frem eksempelet at tollvesenet gjerne må begynne å kontrollere dekk og mønsterdybde på trailere, men at dette må komme bak narkotikakontrollen på prioriteringslisten. NARKOTIKAKONTROLLEN Tollvesenet er en svært viktig aktør i kampen mot innførsel av narkotika. Generalsekretær Lars Holmen i NNPF sier at de vil følge nøye med i det arbeidet som nå skal gjøres av Tollvesenet. «Vi hilser velkommen en styrket grensekontroll, men det må ikke gå på bekostning av narkotika - 7

8 ÅRM bortvisn «Det åpne rusmiljø» ble startet opp av politiavdelingen i slutten av juni Da var området rundt Oslo Sentral stasjon/plata et sentralt sted i Norge for omsetning av narkotika. Miljøet samlet seg på et lite geografisk område hvor kjøp, salg og bruk av narkotika foregikk helt åpenlyst. Personer reiste til Oslo fra hele landet for å handle sin narkotika. Politiinnsatsen startet ved at avdelingen benyttet campingbilen til Oslo politidistrikt og satte den ved Oslo sentralstasjon. Dette fikk umiddelbar effekt, og området endret seg over natten. All form for kriminalitet gikk drastisk ned i løpet av kort tid. Området brukes nå som det skal av barnefamilier, turister og byens borgere. På tre år falt antall narkotikasaker med adresse Jernbanetorget fra nesten 2000 til under 500. Avdelingen består i dag av ca. 35 tjenestepersoner. METODER UTVIKLER SEG Fra oppstarten bestod ÅRM av unge politibetjenter. Kjernen har i dag jobbet et par år på avdelingen. Når man oppholder seg på gatenivå hver dag, får man en egen kunnskap og kompetanse på å se ting i bybildet. 8 Dette har også gjort at sakene har endret seg. De står fortsatt i all hovedsak for bruk- og besittelsesaker, men metodebruk og personkunnskap har også ført til at man har fått større saker. På den måten er de tro mot sitt mandat om å gjøre området rundt Oslo S mer hyggelig å oppholde seg i, samtidig som de ikke kun jager de samme gamle rusmisbrukerne. Betjentene i avdelingen er i all hovedsak synlige i bybildet. De fleste patruljene har uniform med gul refleksvest. De har også god erfaring med å bruke sykkel. Også de som jobber sivilt viser skiltet sitt ofte. Det at sivile tar tak i salgssituasjoner og bortviser eller anmelder gjør at miljøet får inntrykk av at det er politi mange steder, til enhver tid. I løpet av tre år har de over bortvisninger begrunnet i mistanke kjøp eller salg. Grunnet personkunnskapene de har opparbeidet seg over tid har avdelingen i løpet av årets første 130 dager pågrepet 153 etterlyste. Dette får de til fordi de bruker parolene til å ta opp etterlyste personer, og mannskapene vet hvor mange av dem oppholder seg og hvem de er sammen med. TRENDER/TIPS Erfaringen til ÅRM er at 99% av alle selgere også er kjøpere og brukere. En ny trend er at tiggere omsetter narkotika. Frem til 1. mai i år har ÅRM pågrepet 21 pilleselgere som tilhører ROM-folket. Disse selgerna har fremstått som tiggere og har solgt primært utendlandske benzodiazepiner. Å konsentrere seg om telefoner er ikke noe nytt, men man ser at gateselgere gjerne har kjøpt stoffet sitt rett i forkant av salg. Dermed er anropsloggen meget aktuell. Blant de siste i den er selgeren. Man ser også at det oftere og oftere blir utvekslet telefonnummer for å gjøre handelen senere på et annet sted. I tillegg er det gjerne mye bilder lagret på nye telefoner. Bildene er også gjerne geo-tagget, som betyr at man kan se hvor bildene er tatt. På den måten

9 TEKST OG FOTO: OLAV KLEIVELAND inger på tre år kan man finne ut hvor stoff er oppbevart og hvor bopel eller oppholdssted er. En annen trend er at de som tidligere omsatte hasj nå omsetter mer og mer marihuana. Dette miljøet i Oslo har hovedsakelig bestått av vestafrikanere. Overgangen til marihuana gjør at selv betjentneser lukter stoffet. For å hindre dette benytter de kriminelle store mengder parfyme eller andre luktkilder. Dermed da kan man gå etter den lukta også. ÅRM er som nevnt opprettet for å fjerne de åpne rusmiljøene som gjorde Oslo sentrum til et sted ingen ville være. Oslo har valgt å legge en ring rundt sentrum, også juridisk. På utsiden av ringen er forelegget for bruk og, eller besittelse av narkotika kr, mens på innsiden er det kr. Dette er ment for å gjøre det enda mindre attraktivt å gjøre dumme valg i sentrum av byen. Hvis ÅRM vil gi ett tips så er det å sjekke personer. Jo flere man snakker med, jo større er sjansen for å få en sak. På den måten lærer man seg også ubevisst å lese kroppsspråk, og som samtidig øker treffprosenten. (se også side 10) 9

10 OSLO TEKST OG FOTO: OLAV KLEIVELAND Lokal fagdag i Oslo I midten av mai arrangerte NNPF Oslo fagdag som ble avholdt i auditoriet ved Elvebakken VGS. I tillegg til info internt i distriktet var det en rekke foredrag fra høyt profilerte gjester. Kripos hadde et foredrag med trender fra narkotikalaboratoriet hvor man fikk innsikt i alle de nye stoffene som til stadighet dukker opp. Riksadvokaten møtte opp og snakket om viktigheten av å styrke etterforskning og forebyggende tjeneste som ledd i å bekjempe den organiserte kriminaliteten. Deretter hadde avdelingen Åpne Rusmiljø et foredrag som tok for seg deres hverdag, og litt om trender og suksesskriterier (se side 8 og 9). Kripos var også tilstede og hadde en grundig innføring i saken mot Hells Angels, som vil gå gjennom alle rettsinstanser. Det er også den første saken hvor Straffelovens 60a har fått anvendelse mot medlemmer av Hells Angels. Det kom ca 140 personer og hørte på foredragene. De som kom kunne se på en utstilling av narkotika presentert av Gatepatruljen. Det var også eksterne utstillere med tilbud og informasjon til de fremmøtte. Oslo NNPF delte ut sin årlige hederspris. Premien er deltagelse ved NNPFs narkotikakonferanse, alternativt SNPFs konferanse i Sverige. Årets vinner var divisjonsleder på Åpne rusmiljø, politi - førstebetjent Rolf Andreas Farmen. 10

11 TRAFIKK AV: POLITIFØRSTEBETJENT MONA ØVERBY UNGDOSSEKSJONEN, HAMAR POLITISTASJON Et alternativt russefordrag Ungdomsseksjonen ved Hamar politistasjon har årlig russeforedrag for russen på distriktets fem videregående skoler, før russeslippet, som i år allerede var i april. Målet med disse foredragene er en bevisstgjøring for russen om atferd, konsekvenser av uønsket atferd opp mot utdannelse, jobb, reiser/visum, militærtjeneste, førerkort etc. I tillegg snakkes det om bruk av alkohol og illegale rusmidler. Jentene blir spesielt oppfordret til å ha kontroll over egen drikke, ikke ta imot drikke fra fremmede og alltid være flere sammen. Guttene blir påminnet om hvor grensene går opp med tamle på voldtekt og overgrep. Alle blir de oppfordret til å ta vare på hverandre, og å bry seg om hverandre. I tillegg snakkes det om generell atferd i trafikken, kjøring i ruset tilstand og overlatelsesmedvirkning. Statens vegvesen er med på foredragene. De har et eget foredrag om russebiler, bilenes tilstand og godkjenning av russebilene. TRAFIKKSIKKERHETSDAG I tillegg til det tradisjonelle russeforedraget på Hamar katedralsskole, ble det i år arrangert en trafikksikkerhetsdag for russen.her holdt pensjonert politibetjent Brnte Hauger (NNPF) et halvannen times foredrag, hvor hun hadde med seg Martin Engesvoll Hasle (33), som for 15 år siden overlevde han en alvorlig trafikkulykke. I denne ulykken omkom hans beste kamerat. Martin selv ble alvorlig skadet i ulykken. Han sitter nå i rullestol, og kan verken snakke, spise, gå på do alene e.l. Han kommuniserer med øynene, samt en dataskjerm han styrer med den ene hånden. Bente fortalte hans gripende historie, som gikk fra å være en vanlig, sunn norsk ungdom, til at han begynte å eksperimentere med narkotika sammen med kameraten som omkom i ulykken. Ulykken skjedde i ruspåvirket tilstand, og med høy hastighet. Historien til Martin fanget interessen til de som er russ på Katta Denne dagen ble finansiert med midler fra Hedemarken regnskap, hvor moren til ei ung jente på 18 år som døde i en trafikkulykke i distriktet her høsten 2013, har gitt til skolen. Denne jenten var selv elev på Katta, og skulle ha vært russ STANDS Etter foredraget ble elevene delt opp i fire grupper. Hver gruppe skulle innom fire stands med ca min på hver stand. Her var politiet, Statens vegvesen, helsesøster og Vinmonopolet. De hadde ulik informasjon og effekter å dele ut, samt at russen hadde mulighet til å komme med spørsmål til de ulike etatene. Det ble også informert om åpne dager på Husum kontrollstasjon for godkjenning av russebiler, samt om Russeglatta på NAF kjørebane i Moelv. Der har russen mulighet til å komme for å få litt informasjon, prøve å kjøre russebilene på glattkjøringsbanen for å teste bilens kjøremønster og reaksjoner, og mulighet til å inngå en skriftlig avtale med Trygg trafikk hvor russen får refundert 1000,- etter russetiden, dersom de kjører prikkfritt og ikke er involvert i andre hendelser/pådrar seg anmeldelser i løpet av russetiden. På politiets stand fikk russen et komprimert sammendrag av det tradisjonelle russeforedraget som vi har på de ulike skolene hvert år, men sammen med skoleledelsen har vi kommet frem til at vi også skal ha det tradisjonelle foredraget for russen, for å være sikker på at alle har fått samme informasjon. 11

12 HUND Praktisk HUNDETRENING og pandoras box 12 For at hun ikke skulle kollidere helt med hundefører foran når han jobbet, så gikk hun en liten avstikker langs domkirken retning sentrum og plutselig drar hunden henne mot en sikringsboks som stod oppe i skråningen. Etter 20 år som narkotikahundefører så har jeg støtt på ulike utfordringer med hundene i den praktiske hverdagen. Derfor har jeg blitt mer og mer tilhenger av å legge opp treningene tilnærmet slik vi opplever det i praksis. Denne treningen det nå skal handle om nå hadde jeg ansvaret for å legge opp og jeg ønsket å gi deltakerne flere utfordringer og søksmomenter i løpet av treningsøkten. Jeg hadde flere søksobjekter slik at det ble som en liten rundløype for hundeekvipasjene. TURTIPS Fra tid til annen får vi hundeførere tips om hvor det kan være lurt å legge lufteturene våre. Akkurat på dette tidspunktet hadde jeg fått tips om at det kunne være lurt å legge turene våre til et spesielt turområde ikke så langt fra Stavanger sentrum. Noen dager før hundetreningen hadde jeg vært i dette området og luftet og jeg bestemte meg for at dette stedet var glimrende for hundetrening. Fra tid til annen får vi slike områder og hundene våre får ganske lange søk uten funn. Derfor synes jeg det er viktig å la hundene få erfaring med at det kanskje kan bli noen spennende funn etter at de har søkt ganske lenge. Det er viktig å bygge opp utholdenheten til hundene. Dette må gjøres gradvis både ut fra hundens fysikk, alder og motivasjon. Kriminalsøkshundefører Kai Iversen fra Oslo forklarte på sitt foredrag på politihundkonferansen at vi er alt for dårlige til å utnytte hundenes kapasitet og at vi stadig vekk undervurderer den. Det er jeg helt enig i, men dette må bygges gradvis. PREPARERING Jeg fikk med meg min nye makker og vi preparerte noen fine utlegg til hundene flere dager i forveien. Målet er jo for så vidt å få noen bonusfunn i tillegg til det vi har lagt ut. En annen viktig faktor med å legge dette ut en stund i forveien er at hundene ikke skal gå spor etter personen som har lagt ut utleggene og at terrenget er mer eller mindre ubeferdet, i hvert fall av det som lukter hundefører. I tillegg hadde jeg «preparert» en bil som stod på Falck. Der er vi alltid hjertelig velkommen og vi har varme og gode arbeidsforhold. Sist men ikke minst så hadde vi lagt opp til en rundløype i sentrum med overværssøk. Her hadde jeg nappet med meg noen frivillige som jeg hadde plassert ut henholdsvis inne på jernbanestasjonen og på baksiden av domkirken i Stavanger. Hundeførerne startet med ca 10 minutters mellomrom på sin angitte spasertur hvor de gikk innom på jernbanen først. Vi har ofte felles trening sammen med Kriminalomsorgen( omsorgen som vi politifolk liker å kalle det til Roald`s store fortvilelse. Det er viktig å få fram at han jobber i omsorgsyrket) og av og til tollvesenet når de har mulighet. På denne aktuelle dagen var det «omsorgen» som fikk gleden av å starte på rundløypa først. Tett etterfulgt av Randi fra tollvesenet. Men i «omsorgen» er man veldig omstendelig med det man gjør så førstemann ble fort tatt igjen av effektive Randi. PANDORAS BOX For at hun ikke skulle kollidere helt med hundefører foran når han jobbet, så gikk hun en liten avstikker langs domkirken retning sentrum og plutselig drar hunden henne mot en sikringsboks som stod oppe i skråningen. Der stod hunden og markerte for funn av narkotika. Boksen lot seg ikke åpne uten nøkkel så hun fikk ikke sjekket ut hva som befant seg inni denne boksen. Da ryktet om markeringen nådde oss andre, så ble alle nødt til å ta denne avstikkeren og alle hundene markerte på sikringsboksen. Som nyrekruttert hundefører og «daljart» fikk Tor Erik oppgaven med å ta kontakt med de som var ansvarlig for boksen og fikk de til å åpne den på slutten av treningsdagen. Resultatet var drøye 200 gram med amfetamin. Det snodige var at det også i samme boks lå et geocatchpunkt. Kanskje det er en ny og kreativ form for narkotikahandel for ellers lite kreative dophoder som har blitt tatt i bruk. En meget fornøyd hundefører fra tollvesenet kunne føre dette opp på statistikken sin. Mens det sikkert er en eier at dette stoffet som neppe er like fornøyd. GRØNNE FINGRE OG LANG NESE Til slutt på denne løypa så kom raceren sjøl, Zanto. Det var selvfølgelig ikke bare figurantene som gikk i dragsuget denne treningen og Zanto stod plutselig og markerte på en mann som

13 AV ASTRID RYENG Illustrasjonsfoto var på vei hjem og skulle hente sin 10 år gamle datter. Zanto og matfar er av den oppfatning av narkotika og foreldrerollen er en dårlig kombinasjon og mannen viste positivt utslag på urinprøven. Undertegnede og en hundefører fra «omsorgen» reist hjem til far og avdekket en meget forseggjort plantasje med flere kraftige planter av sorten Cannabis Sativa. Det bar preg av at dette var en mann med grønne fingre. I tillegg ble det gjort funn av marihuana og rester fra tidligere avlinger. Etter denne avsløringen ble det ikke noe besøk av datter som forhåpentligvis heller kunne tilbringe onsdagen hos en ikke dopet mor i stedet. Ute i terrenget vårt i Stavanger gjorde narkotikahunden Freddy funn av ca 150 gram hasj under en stein i tillegg til det som vi hadde lagt ut i det området vi hadde bestemt oss for å avsøke. Nok et godt resultat på treningsøkten. Denne hundetreningen fikk kanskje sitt endelige og litt spesielle punktum en ukes tid etter, hvor det kommer en mann inn i politivakta i Sandnes og satte en fin potteplante på disken til de som var der. Han ville bare takke politiet for den jobben de gjør og for at han var blitt tatt av politiet. Spesielt ville han takke hundefører med hunden som tok han på jernbanestasjonen i Stavanger. Nå hadde han bestemt seg for å ta skjeen i en annen hånd. Slutte med cannabisrøyking, avgi urinprøver og samarbeide med barnevernet i tiden framover. Dette viser at det nytter å jobbe mot narkotika. Ikke minst med tanke på barna våre. Drøye 2 hekto med amfetamin, 150 gram hasj samt en ransaking som resulterte i en helomvending i forhold til omgang med narkotika må vel kunne sies å være en vellykket hundetrening. 13

14 FORSVARET NNPF og Militærpolitiet har sam Militærpolitiet og NNPF kan i år markere at det er 10 år siden de startet samarbeidet om BRY DEG si nei til narkotika. MP startet dette som en prøveordning i 2004 og signerte den første avtalen med NNPF i Det vil ai at samarbeidet har vart i 10 år dette kalenderåret. Det er en kontinuitet som få andre har oppnådd. Luftforsvarets MP-skole i Stavern startet med sine narkotikaetterforskningskurs, av en ukes varighet, på slutten av 1980-tallet. Den gang, som nå, var det Ole Vidar Øiseth som var kompetansepersonen og den som bidro med mye av det faglige innholdet. I de første årene bidro også Inge Sunneng sterkt til å gi disse kursene den kvalitet og det innhold de hadde. I 2002 ble alle tre MP-skolene i Forsvaret slått sammen og etablert på Sessvollmoen som Forsvarets MPskole. Undertegnede arbeidet ved Luftforsvarets MP-skole og ble med til Sessvollmoen og til nyetableringen Forsvarets MP-skole. De to første årene fortsatte vi ved MP-skolen med ukeskursene innen narkotikaetterforskning, nå som et kurs i Tegn & Symptomer. I 2004 dro vi i gang en prøveordning med BRY DEG-konseptet som en del av dette kurset. Jeg jobbet da som NK på MP-skolen, og fikk med meg resten av ledelsen på at dette var et godt konsept som passet inn i Forsvarets holdninger og verdier. Året etter inngikk MP den første formelle avtalen med NNPF, en avtale som senere er blitt forlenget og som fremdeles løper. Gjennom disse ti årene er det Ole Vidar Øiseth og undertegnede (sluttet ved MP-skolen i 2007) som har holdt BRY DEG foredraget ved MP-skolen. Ole Vidar har gjennomført kurset i Tegn & Symptomer med bistand fra undertegnede. Kurset Tegn & Symptomer gjennomføres nå som et nettbasert kurs etter en avtale mellom MP og Politihøyskolen. BRY DEG foredraget gjennomføres som en oppstart på dette kurset, og er av drøye tre timers varighet. Både MP-soldater til førstegangstjeneste og MP-elevene som går befalsskolen gjennomfører denne utdanningen. I tillegg har vi gjennomført flere foredrag med befalet ved MP-skolen, samt for ledelsen der. Gjennom disse 10 årene har over 1500 personer gjennomført kurset og BRY DEG foredraget. «VI ØNSKER Å SKAPE GODE HOLD- NINGER» Tidligere sjef ved Forsvarets MP-skole uttalte ved forlengelsen av avtalen sist den ble signert at «For oss er det viktig å bevisstgjøre mannskaper, befal og kurselever hos oss om rusmiddelmisbruk og risiko. Vi ønsker å skape gode holdninger i tråd med det Forsvarssjefen mener er viktig. Kampanjen «Bry Deg si nei til narkotika» handler om å ta et viktig valg for den enkelte i tjenesten og resten av livet.» Vi har gjennom tidene fått mange positive tilbakemeldinger fra MP-soldatene og befalselevene, noe som har gitt oss motivasjon og inspirasjon til å fortsette dette arbeidet. Under gjennomføringen av BRY DEG foredraget 14

15 TEKST OG FOTO: ASLAK BERGE arbeidet i 10 år om BRY DEG! og oppstarten av nettkurset i slutten av mars, ba vi noen av elevene og en av instruktørene om å si hva de syns om dette utdanningstilbudet, her er hva de selv skrev ned: «Enhver forelder burde hatt dette kurset slik at man kunne oppdaget om barnet brukte narkotika» MP-sersjant Åsheim sier at «kurset er et kjempebra kurs som gir meg mulighet til å se om noen er påvirket eller ikke. Kurset er kjemperelevant for MPsoldatene da de kan komme opp i situasjoner der mennesker har brukt narkotika eller andre rusmidler. Det er både når de er på jobb men også når de er hjemme. Kurset er nettbasert og har funk et kjempebra for meg. Med så mye narkotika som det er i Norge så skulle nesten enhver forelder ha hatt dette kurset slik at man kunne oppdaget om barnet brukte narkotika». «KURSET ER MED PÅ Å FORBEREDE OSS PÅ RUSRELATERTE SITUASJO- NER VI KAN MØTE SOM MP» Når vi så ber tre av MP-elevene si noe om utdanningen, sier Eli Gjerde at «Jeg syns kurset var svært lærerikt og givende. Foreleserne var energiske og engasjerte. Vi har blitt mer bevisst på dagens narkotikasituasjon og om hvilke årsaker som kan foreligge for at folk begynner med rusmidler. Kurset er med på å forberede oss på rusrelaterte situasjoner vi kan møte som MP». «Kurset er også viktig for å utvikle etikken vi mennesker bør ha for å unngå å snuble i livet» Daniel Osen ga oss en ny vri på hva han mener om undervisningen: «Livet er som en sang, den slutter en gang, men hvorfor ikke nyte musikken mens den enda er der. NARKOTIKA, vær rusfri, si nei til narkotika. Kurset gjør oss bevisst på hvordan situasjonen er blant ungdom i dag, ut fra statistikk og opplysninger blant annet fra Politiet. Med det mener jeg blant annet hvordan nettmiljøet er angående mobbing. Vi har åpnet diskusjoner angående hvorvidt det er greit å være venn med de som bruker narkotika og vi har også diskutert hvor profesjonelle vi må være som MP og i privatlivet når det kommer til narkotiske stoffer. Kurset er også viktig for å utvikle etikken vi mennesker bør ha for å unngå å snuble i livet. Ved å gi oss kunnskap, så kan vi selv utvikle ferdigheter til å håndtere rusmisbruk på en riktig måte enten det er på jobb eller om man har venner eller slektninger som bruker selv. «KURSET ER LÆRERIKT OG GIR DEN ENKELTE PERSON NOE Å REFLEKTERE OVER» Andres Moa Stæve sier at «Kurset er lærerikt og gir den enkelte person noe å reflektere over. Kunnskapsrike foredragsholdere (kursholdere) hjelper på forståelsen av narkotika og hvilken virkning det har på person og samfunn. Kurset ga meg en pekepinn på viktigheten av å være gjennomtenkt i møte med narkotiske stoffer som MP, men også på personlig plan». Når Ole Vidar og undertegnede ser hva dette opplegget betyr for alle disse ungdommene, vil vi nok fremdeles legge ned tid og krefter for at også fremtidens MP-soldater og MP-befalselever skal få denne kunnskapen. Vi satser på nye 10 år! 15

16 TEGN OG SYMPTOMER Helt avhengige av BLOD Når tjenestemenn er sikre på positivt utslag på Tegn og symptomer, mens urinprøven viser noe annet, kan det fort spre seg en usikkerhet. Nye syntetiske stoffer slår ikke ut på testene, og i narkotikamiljøene sprer dette seg raskt. Vi er avhengige av blod. Tegn og symptomer Grunnlaget for at arbeidsteknikken kan tas i bruk er mistanke om at personen er ruspåvirket. VIKTIG En av de viktigste grunnene for at arbeidsteknikken Tegn og symptomer har fungert bra for politiet i Norge, er at ingen blir kontrollert ved hjelp av dette verktøyet uten at de er mistenkt for å være ruspåvirket. Kontaktetableringsfasen Ved bruk av tegn og symptom er det viktig at vi bruker tid i kontaktetableringsfasen for å unngå at kroppens egen rusfabrikks produksjon av stresshormoner aktiveres og på den måte gjør kontrollen vanskelig å gjennomføre. Når stresshormonene er aktivert, kan man trekke feil konklusjon. Ved for eksempel stress, provokasjon eller redsel frigjøres det blant annet adrenalin og noradrenalin. Dette kan føre til høy puls, økt blodtrykk, rastløshet, store pupiller og Hver dag leverer uvitende postansatte narkotika til ivrig ventende innbyggere. Det daler syntetiske og livsfarlige stoffer ned i postkasser rundt omkring i landet. Unge misbrukere dytter pulver med ukjent innhold i kroppen, mens foreldre sitter foran gullrekka og aner fred og ingen fare. Det er kun produsentene som har noen som helst formening om hva pulveret inneholder. Og de har kun én agenda, nemlig å tjene mest mulig penger. Hvis misbrukeren er så uheldig å møte på en politipatrulje kan det likevel hende at han kan gå lykkelig videre etter endt kontroll. Derved mister politiet kanskje også sjansen til videre oppfølging. Besøket hjemme hos uvitende foreldre bortfaller fordi vedkommende blir sluppet videre uten noen reaksjon. ukritisk atferd, og en slik tilstand kan være svært vanskelig å skille fra det man kan se ved bruk av sentralstimulerende stoffer. Rusmidler kan påføre kroppen en rekke effekter som kan være vanskelig å skille fra normale fysiologiske reaksjoner, og som kan relateres til skader, sykdom og søvnmangel. Det er derfor svært avgjørende å etablere god kontakt med den pågrepne for å redusere muligheten for at det oppstår slike misforståelser. Aktivering av kroppens egen rusfabrikk kan skje raskt, men prosessen med å «skru av» slike reaksjoner, tar betydelig lenger tid enn å «skru på». Ettersom signalstoffene som er frigjort skal brytes ned eller tas opp i cellene, trenger kroppen noe tid på disse prosessene. Det kan ta flere minutter, og i noen tilfeller betydelig lengre tid. Dersom slike reaksjoner først er aktivert, kan en vurdering av ruspåvirkning være nesten umulig. Ved gjennomføring av Tegn og symptomer for å undersøke om en person kan være påvirket av ett eller flere rusmidler, bør andre forstyrrende stimuli derfor elimineres så langt det lar seg gjøre. Personer som er sinte eller stresset bør få litt tid til å roe seg ned og etablere trygge rammer og tillit. Det er BLOD ELLER SPYTTPRØVE Politifolk er særdeles flinke til å benytte Tegn og symptomer (T&S) for å avdekke misbruk av narkotika. Treffprosenten er høy, rundt 97 % av innsendte blodprøver fra politiet gir positivt utslag. Men når man er skråsikker på treff på T&S, og får negative tilbakemeldinger på urinprøver, kan motivasjonen dale raskt. Og nettopp de nye syntetiske stoffene er vanskelige å oppdage på politiet sine urinprøver. Her er det viktig at tjenestemenn stoler på egne kunnskaper og ferdigheter, og at ledere på ulike nivåer bidrar med å godkjenne blodprøvetaking. Ifølge Folkehelseinstituttet er urinprøve det som er best å sende inn for å avdekke bruk av de fleste typer narkotika. Men ved mistanke om inntak av syntetiske cannabinoider bør det tas blod- eller spyttprøve, i tillegg til urinprøve. Dette fordi disse stoffene er vanskelige å påvise i urinprøver. OND SIRKEL Et annet viktig aspekt er hvilken effekt dette har i narkotikamiljøene. Ungdom vil se at de som røyker tradisjonell hasj eller marihuana blir tatt, mens de som forsøker seg på syntetiske stoffer slipper fri. Når prisen for en brukerdose i tillegg er en brøkdel, så er det kort vei til å ruse seg på nye ukjente stoffer. Hvis vi ikke gjør de riktige tiltakene kan vi fort havne i en ond sirkel; tjenestemenn som blir usikre på egne ferdigheter og vurderinger, og misbrukere som utnytter dette ved å bytte til syntetiske stoffer. Vi er rett og slett avhengige av å stole på tjenestemenn som bruker T&S og avhengige av blod fra de som nekter for bruk. imidlertid viktig å vite at dersom personer reagerer med unormalt sinne, stress eller aggressivitet, kan det være et utrykk for ruspåvirkning, og er en observasjon som bør dokumenteres. God kommunikasjon starter med god planlegging. En dårlig begynnelse på en kommunikasjon er ofte vanskelig å rette opp, mens en god start kan utvikle seg i positiv retning. Tenk på hvordan du selv kunne ønske å bli kontaktet. Det er viktig å huske at de aller fleste, bevisst eller ubevisst, kan ha forutinntatte holdninger, som kan stå i veien for en åpen og god kommunikasjon. Det å være bevisst egen fremtreden, sitt eget kroppsspråk, stemmeleie som benyttes og blikkontakt, er faktorer det bør tas hensyn til i planleggingsfasen. Håndhils på folk og informer om hva som er grunnen for at du tar kontakt, hva du har sett, hva du mener å registrere, og hva som kommer til å skje videre. Rettigheter og inkriminering Et spørsmål som stadig melder seg i en avhørssituasjon er fra hvilket tidspunkt under den alminnelige samtale 16

17 AV LARS KOSTVEIT mistenkte skal gjøres kjent med sin rett til å nekte å avgi forklaring. Spørsmålet er omtalt i påtaleinstruksen 8-1, hvor det klart fremkommer at før politiavhør tar til, skal mistenkte gjøres kjent med sine rettigheter. Dette innebærer at mistenkte innledningsvis under den alminnelige samtalen skal gjøres kjent med sine rettigheter Samtalen med en person som mistenkes for å være ruspåvirket kan meget lett gå over til et avhør i det vedkommende, på et direkte spørsmål fra oss, f. eks. innrømmer å ha brukt narkotika. Personen skal gjøres kjent med sine rettigheter på et tidspunkt der dette er naturlig i samtalen, og i alle fall før eventuelle hjelpemidler (pupillometer og lommelykt) tas i bruk. En samtale kan foregå hvor som helst der personen påtreffes. Når personen er gjort kjent med at vi mistenker ham for å være ruspåvirket og denne ønsker å medvirke til at vi gjennomfører arbeidsteknikken tegn og symptom, skal kontroll med hjelpemidler foregå så diskret som mulig fordi det foreløpig ikke er bekreftet at personen er ruspåvirket. Brukt riktig kan arbeidsteknikken være med på å bekrefte eller avkrefte en mistanke. Det er ikke slik at personen må tas med inn i et lukket rom, men forsøk å ta personen med bak en bil, inn i et portrom, inn på et toalett, inn i en nødutgang og skjerme vedkommende fra omgivelsene på en best mulig måte ut i fra forholdene. Kontrolløvelsene Når arbeidsteknikken tegn og symptom benyttes skal alle kontrolløvelsene gjennomføres. Det er viktig at vi noterer ned alle resultatene/observasjonene vi innhenter før vi setter det hele inn i skjemaet på baksiden av pupillometeret. Noter også alle andre indikasjoner som observeres så som kjeve- og fingerbevegelser, røde øyne og økende pupillstørrelse i direkte lys. Det anbefales at man er to stykker som gjennomfører arbeidsteknikken. Arbeidsfordelingen kan være at den ene gjennomfører øvelsene, mens den andre skriver observasjonene ned på et kladdeark. Vær nøye med å ha god kommunikasjon med personen under gjennomføringen, og forklar grundig gjennomføringen av hver test og hva du til enhver tid ser. Eliminasjonsmetoden Når alle spor/observasjoner er samlet inn bør man forklare personen at vi nå skal eliminere oss frem til et resultat. Ta kopi av skjemaet bak på pupillometeret, bruk merkepenn, og før inn observasjonene i skjemaet. Når dette er gjort kan man eliminere seg frem til riktig resultat Bruk samme skjema med avmerkinger og forklar personen hva konklusjonen din er. Bruken av merkepenn letter ikke bare din egen konklusjon, men gjør det også mye lettere for personen å se hva du mener under gjennomgangen. Det er laget en app til både nettbrett og telefon. (App android: tegnogspymptom)(app apple: tegn og symptom) Resultat Hva som videre skjer er avhengig av hvem som bruker arbeidsteknikken og hva formålet med kontrollen er. Husk at en del nye stoffer kan være vanskelig å påvise med de vanlige sporsikringsmetodene. Vær nøye og husk alltid på at reaksjoner og oppførsel som vi ved første øyekast tror skyldes ruspåvirkning, kan skyldes en sykdom. Kilde: Politioverbetjent Ole Vidar Øiseth, fagansvarlig for studiet i tegn og symptom, Politihøgskolen i Oslo 17

18 DOPING - Det er jo lovlig, hvor farlig k Hvordan er det mulig at det unge håpefulle keepertalentet på Furusets A-lag med verdens tryggeste oppvekst noen år senere blir dømt til ett og et halvt år i fengsel for vold? Det vet Morten Heierdal fra Grorudalen. Morten vokste opp på Furuseth i et møblert hjem hvor idrett preget oppveksten. Han deltok i flere idretter, men etterhvert var det fortball som pekte seg ut. Han gjorde det bra som keeper og var best på juniorlaget. Så god at han allerede som 16 åring ble tatt opp på A-laget til Furuseth KNEKK PÅ SELVTILLITTEN Der oppdaget Morten at han plutselig ikke var en av de beste. Han vant ikke lenger alle duellene. Alle rundt ham var plutselig bedre enn ham. Dette ble en knekk på selvtilliten og han følte han måtte gjøre noe. En tynn og hengslete kropp måtte bli større og sterkere, derfor begynte Morten å trene styrketrening på treningssenter. Morten ble større og sterkere, men etterhvert stagnerte utviklingen. Han følte ikke han ble sterk nok, for på fotballbanen vant han fremdeles ikke alle duellene. For å få gode treningsråd fant han veien til de andre gutta på treningssenteret. Morten så opp til disse gutta; de kjørte raske biler, hadde fine damer, mye penger og så bra ut. Gutta hadde jo alt. De hadde også oppskriften for fremgang. De presenterte en dopingkur for Morten og garanterte ham resultater. Han skulle til og med få den første kuren gratis. Morten var i utgangspunktet skeptisk, men gutta klarte tilslutt å overbevise ham. Det er jo lovlig, så hvor farlig kan det være, sa en av dem. Morten ble med en av de hjem for å få hjelp til å sette den første sprøyta. Da startet forandringen i Mortens liv. ATFERDSFORANRING For doping funka, det funka veldig! Morten følte seg helt rå på trening, han trente hardere og lengre og fikk en enorm motivasjons- og selvtillitsboost. Det gav også veldig gode resultater i treningen og ikke minst - musklene ble større. Det funka også seksuelt. Den stod i to uker, jeg kunne slå fjell med den, smiler Morten. Men han utviklet også en atferdsendring. Før var Morten den som holdt opp døra for mamma og var hjelpsom og bar handleposene da de hadde vært og handlet. Etter at Morten begynte med doping, ble han mere likegyldig. Han ble agressiv og sint, og kranglet mer hjemme. Fotballen ble heller ikke så viktig lenger. Nå var det de nye kompisene som gjaldt. Det å fly på byen og kjøre fine biler, ble mye viktigere. For det gav status. Han havnet stadig vekk i slosskamper og konflikter med folk på byen. Morten ble også ekstremt sjalu på kjæresten. Bare det at hun snakket med andre gutter, fikk Morten til å tenne på alle pluggene. Han stolte ikke på noen. Følelseslivet flatet helt ut, og han følte ingen empati. Morten var selvfølgelig glad i sine nærmeste, som mor, far og kjæresten, men for ham var det mere logikk enn følelser. BRUKTE NARKOTIKA Når en kur var over, kom nedturene. Periodene mellom kurene var for Morten et helvete. All energi gikk ut av kroppen og han ble veldig deprimert. For å komme seg ovenpå igjen, begynte han å bruke kokain. Under kurene misbrukte han også hasj for å roe seg på kveldene. Ellers hadde han aldri fått sove på natta. Etterhvert som tiden gikk ble dette et helt naturlig liv for Morten. I hans verden hadde han full kontroll over doping- og narkotikabruken og opplevde selv at han kombinerte det fint med jobb og familielivet hjemme. I realiteten ble det bare mer og mer slåssing på byen og familien ble skjøvet mer og mer vekk. I helgene satt kjæresten hjemme med datteren Emilie, mens han var ute på byen. VENDEPUNKTET Emilie var den eneste som trengte inn hos Morten. Det var hun som sørget for å åpne Mortens øyne for hvilken vei livet hans var i ferd med å ta. Da Emilie var fire år og de to var på vei til barnehagen, spurte Emilie plutselig pappen sin: Hvorfor er du så sint på folk, pappa? Hun lurte også på hvorfor han var så sint på mamma. Morten ble helt satt ut, og det begynte å gå opp for ham hva han holdt på med. Vendepunktet kom en dag på arbeidsplassen. For ham var misbruket blitt en naturlig del av hans hverdag, noe han hadde god kontroll over. Men når han på jobb, foran alle kollegaer, tok 18

19 an det være? frem posen med kokain og lagde en stripe med kokakin på nøklene sine som om det var en helt naturlig ting å gjøre, stoppet han opp. Han skjønte plutselig hvor livet hans hadde havnet. Han gikk inn på kontoret til sjefen sin og tok seg to uker ferie. Deretter tok inn på en avrusningsklinikk. UNDERVURDERT PROBLEM Morten mener at doping er et svært undervurdert problem. Bruken av doping er utbredt blandt ungdom, og mange voldhendelser på byen kan relateres til bruk av doping. Selv om det ikke finnes noen statistikk på dette, mener Morten at det er en helt klar sammenheng mellom vold og bruken av steroider. Han har opplevd det selv. Som når han kjørte bil på ring 3 og en bil skar inn foran ham slik at han måtte bremse opp. Morten ble skikkelig forbanna og fulgte etter bilen. Da bilen stanset, gikk han ut av bilen og banka opp føreren skikkelig. Morten ble dømt til fengsel for denne hendelsen. I dag jobber Morten Heierdal for Antidoping Norge hvor han blandt annet holder foredrag om sin historie. Han har en bra jobb han trives med, han har datteren sin, han har leilighet, ny kjæreste og gode venner. Livet til Morten går veldig bra nå, men fortiden hans innhenter ham stadig vekk. Det er vondt å tenke på at jeg har sviktet mine nærmeste. Morten Heierdal Utdannet elektriker Vokst opp på Furuseth, Grorudalen Far til ei jente på 7 år Han håper på et større fokus rundt doping slik at ungdom ungår å lide samme skjebne som ham selv. For den unner Morten ingen.

20 AVVENNING UT AV TÅKA - Hasj er ikke farlig. I alle fall mindre farlig enn alkohol. Hasjen passer meg, den gjør meg roligere og mer på plass. Hvor ofte har vi ikke stått i diskusjoner med ungdom som har mer eller mindre gode grunner for å røyke hasj? Hvor mange ganger har vi endt opp med å trekke kortet: Det er ulovlig derfor bør du slutte. Hvor ofte har det argumentet vært godt nok? Har du noen ganger savnet å ha flere kort på hånden? Håvard Haugstvedt ved Uteseksjonen i Oslo jobber sammen med to kolleger på heltid med ungdom som ønsker, eller vurderer å kutte ut cannabisbruk. De som kommer til Uteseksjonen, er enten motivert av andre, f. eks. familie og kjæreste, mens andre oppsøker oss av egen vilje, forteller Haugstvedt. Andre er på kontrakt fra politiet, Oppfølgning gjennom hasjavvenningsprogrammet: såkalt påtaleunnlatelse på vilkår, eller er fanget opp av andre offentlige instanser, som barnevern og helsestasjon. Tilbudet er lavterskel, gratis, med kort ventetid og ingen henvisning, forklarer Haugstvedt. DIALOG ER NØKKELEN - Dialogen er viktigst i behandlingen. Mange er ambivalente når det kommer til valg om å kutte. Dette er vanlig i all rusbehandling og motivasjon er derfor en viktig faktor. Noen er mer motivert til å ta en pause, fremfor å bestemme seg for å slutte helt, og det er også bra. Da er det en sjanse for at pausen blir langvarig eller i beste fall permanent når de gjennomgår programmet. - Ofte starter vi med at vi lar ungdommene snakke selv om sine opplevelser med hasj, også de positive. Når de opplever oss som nysgjerrige, blir de ofte mer villige til å snakke. Om vi ikke også hører dem ut på deres positive opplevelser av rusen, mister de gjerne interessen for å snakke med oss, og da stopper det lett opp, forklarer han. 20 I 2013 var 91 personer under oppfølging i hasjavvenningsprogrammet, mot 53 året før. Av disse var 77 menn og 14 kvinner. Totalt 91 Under 18 år år år 23 Over 35 år 13 I 2014 (mai) har så langt 70 personer vært under oppfølgning, hvilket innebærer en markant økning fra fjoråret. - I løpet av samtalene beskriver gjerne ungdommene virkninger som er mindre positive. Har hasjrøykingen vedvart over tid, inntrer en kronisk rus, og ved opphold oppleves abstinenser som ungdommene feiltolker som en form for normalsituasjon. De tror det er slik de vanligvis er. Da vil den akutte hasjrusen oppleves som positiv, idet den demper abstinensene. Når brukerne vinner tilbake evnen til å forstå sammenhengen mellom de negative virkningene og hasjen, vil det være let-