Foto: Mirjam Berg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "02-2014. Foto: Mirjam Berg"

Transkript

1 Foto: Mirjam Berg

2 støtter kampen mot narkotika GRILLMAT TAPAS CATERING OVERTIDSMAT SVEINS GRILL Solheimsgaten Bergen - Tlf w w w. s v e i n s g r i l l. n o

3 innhold 16 Når tjenestemenn er sikre på positivt utslag på «Tegn og symptomer», mens urinprøven viser noe annet, kan det fort spre seg en usikkerhet. Nye syntetiske stoffer slår ikke ut på testene, og i narkotikamiljøene sprer dette seg raskt. Vi er avhengige av blod «Regjeringen ønsker å legge til rette for en styrket grensekontroll». Slik åpner oppdragsbrevet som staker ut kursen for den «nye» tolletaten som skal se dagens lys senest «Det åpne rusmiljø» som politiavdeling startet opp i slutten av juni Da var området rundt Oslo Sentral - stasjon/plata et sentralt sted i Norge for omsetning av narkotika. For at hun ikke skulle kollidere helt med hundefører foran når han jobbet, så gikk hun en liten avstikker langs domkirken retning sentrum og plutselig drar hunden henne mot en sikringsboks som stod oppe i skråningen Militærpolitiet og NNPF kan i år markere at det er 10 år siden de startet samarbeidet om BRY DEG si nei til narkotika. MP startet dette som en prøveordning i 2004 og signerte den første avtalen med NNPF i Hvordan er det mulig at det unge håpefulle keepertalentet på Furusets A-lag med verdens tryggeste oppvekst noen år senere blir dømt til ett og et halvt år i fengsel for vold? Det vet Morten Heierdal fra Grorudalen. Khat er unge, myke blader og skudd fra khat-treet som tygges og holdes i en hardpakket kule inne i kinnet. Men de små grønne bladene skjuler et virkestoff som er alt annet enn mykt og uskyldig. Neste nummer kommer i september. Frist for innspill er 1. august

4 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening Nr Årgang: 23 ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Øyvind Buraas Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen Redaksjon: Ole Martin Berg, Lars Kostveit Grethe Larssen, Roar Sellevoll Olav Kleiveland, Erik Onsager Stordal, André Stormorken, Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien Oslo Telefon: Epost: Design: Per Frederiksen - vinceweb.no Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: facebook.com/nnpfno Epost: Bankkonto: (Gavekonto) Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. God støtte Forbudet mot narkotika har god støtte i befolkningen og det er et viktig virkemiddel i det forebyggende arbeidet. Forebygging gjennom bevisstgjøring og objektiv saklig informasjon er de viktigste oppgavene for å sikre at færrest mulig får problemer med narkotika. I tillegg til dette har kontrolletatene en helt sentral rolle i arbeidet med å avdekke de organiserte nettverkene som produserer, innfører og distribuerer narkotika. Arbeidet er sammensatt og en troverdig narkotikabekjempelse er viktig for å skape et best mulig fungerende samfunn i fremtiden. Organiserte kriminelle grupper undergraver samfunnets lovlige virksomhet gjennom utnyttelse av eksisterende logistikk og struktur i næringslivet. Det er helt betimelig at Riksadvokaten i det siste har satt dette på dagsorden. Bergensklinikkene offentliggjorde nylig resultater fra en omfattende ungdomsundersøkelse. Denne viser at ungdom ruser seg mindre enn før, både på alkohol og narkotika. Dette er gode nyheter som viser at forebygging nytter, og som gir oss inspirasjon til å fortsette arbeidet. Norsk Narkotikapolitiforening har også i år mottatt støtte fra Helsedirektoratet for å videreføre arbeidet på rusfeltet. Vi mottar driftsstøtte som bidrar til at vi kan ha en generalsekretær ansatt på fulltid. I tillegg til å ha et arbeidende styre, betyr dette at vi har en sekretæriatsfunksjon som er tilgjengelig hver dag og som kan styre den daglige driften av foreningen. Dette er viktig for lokallagene, men også viktig i forhold andre samarbeidspartnere og media. Foreningen har også fått tildelt prosjektmidler fra Helsedirektoratet for å utvikle et kursopplegg om doping. Vi ser at behovet for kompetanse om doping er betydelig i lys av lovendringen som kom i fjor. NNPF ønsker med dette å bidra til å heve kompetansen på dopingfeltet i samarbeid med politiog tolletaten. I forbindelse med prosjektet er det utarbeidet et mandat og det er satt ned en prosjektgruppe som vil jobbe sammen frem mot høsten. Foreningen har per i dag over 3000 medlemmer fordelt på 25 lokallag. Antallet medlemmer er rekordhøyt og vi ser et stort engasjement i lokallagene. Nylig ble det arrangert en todagers samling for lokallagsledere på Gardermoen hvor ideer og erfaringer ble utvekslet. Lions var invitert for å informere om sin virksomhet, og kom med forslag til måter å samarbeide på. Lions engasjerer seg i narkotikaforebyggende arbeid gjennom sin tulipanaksjon, samt at de driver opplæring av lærere og barnehageansatte gjennom undervisningsopplegget Det er mitt valg. Lions og NNPF har i flere år samarbeidet om ulike prosjekter i lokallagene, og her er det muligheter for flere til å henge seg på. Planleggingen av årets utdanningskonferanse i Trondheim er godt i gang, og programmet er i ferd med å gå i trykken. Vi kan love en spennende konferanse med variert faglig innhold og en unik arena for å møte gode kollegaer innen narkotikafeltet. Med ønske om en god sommer! Øyvind Buraas 4

5 PKYSIATRI FOTO: JØRGEN STEEEN Skråblikk på rus og psykiatri I midten av februar gikk konferansen «Rus og psykiatri» av stabelen i Oslo. Konferansen ble åpnet av Kronprinsesse Mette Marit. Den tok blant annet for seg et tema som blir mer og mer aktuelt å rette søkelyset mot; hvordan sørge for at riktig behandling når riktige pasienter. I mange år har behandlingsapparatet brukt mye tid på å sortere ut hvilke pasienter som trenger ren psykiatrisk behandling, og hvilke som primært trenger behandling for sitt rusmisbruk. Diskusjonen har ofte handlet om hva som har kommet først, ikke av høna eller egget, men heller av rusen og psykiatrien. Ansatte i rusinstitusjoner, psykiatriske poliklinikker og barnevernsinstitusjoner forteller om betydelige personlighetsforandringer hos ganske unge rusmisbrukere. Skremmende historier, som dersom de ble formidlet, ville gitt et viktig korrektiv til den pågående narkotikadebatten. En debatt som i for stor grad dreier seg om betydningen av straff i narkotikabekjempelsen. Betydningen av narkotika i narkotikabekjempelsen synes å være et glemt kapittel for en stor del debattanter. En inngående studie av når de negative endringene skjer i oppveksten, sammenholdt med tidspunkt for aktiv narkotikadebut, kunne vært på sin plass i større grad. I samtaler med ungdom som er i ferd med å forsøke å avslutte et omfattende misbruk, tegnes et relativt tydelig bilde av situasjonen. De mest påfallende adferdsendringene oppleves i de viktigste fire områdene i ungdoms oppvekst. Skole, fritidsinteresser, venner og familie. Skolearbeidet ble uinteressant, karakterer ble dårligere. Tidligere gode venner var ikke noe givende å være sammen med lenger. Forholdet til familiemedlemmene ble betydelig dårligere, med stor grad av isolasjon. Fritidsinteressene skiftet fra høy aktivitet på idrettsbanen til høy tilstand på gutterommet. Felles for alle endringene var at de eskalerte kraftig i den perioden hvor narkotika ble en viktigere og viktigere del av hverdagen. Erkjennelsen av at det er cannabisrøykingen som har satt sitt preg på dem, sitter ganske langt inne hos den enkelte. Sett utenfra er disse sammenhengene imidlertid litt for tydelige til at man ikke skal ta de med i diskusjonen. Hvilke virkemidler og hvilken kunnskap bør være på plass når forholdet mellom rus og psykiatri diskuteres. RUSFRIHET UNDER BEHANDLING? Et sentralt moment i forhold til hvordan man bør behandle en cannabisutløst psykose skulle man tro var å sørge for at den sykdomsutløsende faktoren isoleres og holdes borte fra pasienten. Kontroll med hva som bringes inn på behandlingstedet, samt en tydelig og ryddig handlemåte ved funn av narkotika, må være et minstekrav for å kunne skape et godt behandlingsmiljø. For objektivt å kunne skille en rustilstand fra en ren psykosetilstand kreves definitivt en god del kompetanse. Svært ofte har disse to faktorene en sammenheng, og muligheten til å sortere ut riktig behandling og tilnærming har til tider vært et lite sjansespill. Målet om at samme terapeut kan behandle både rusavhengigheten og den psykiske lidelsen ser ut til å være et mål som flere steder dessverre ligger et stykke frem i tid. Det finnes mye kunnskap om psykoser og psykiske lidelser, men dessverre betydelig mindre kunnskap om narkotika i førstelinje behandlingsapparat. Ikke før kunnskapen om narkotika er på plass kan vi forvente at flere får riktig behandling. Det skylder vi ikke minst de som ikke har en rusutløst psykisk lidelse når de kommer til behandling. 5

6 Styrking av gre TOLLVESENET «Regjeringen ønsker å legge til rette for en styrket grensekontroll». Slik åpner oppdragsbrevet som staker ut kursen for den «nye» tolletaten som skal se dagens lys senest Den blå-blå regjeringen har besluttet å overføre en rekke oppgaver fra Tollvesenet til Skatteetaten, slik at alle oppgaver knyttet til avgifter og innkreving blir samlet i en etat. BEGRENSET POLITIMYNDIGHET Det fremgår av Sundvolden-erklæringen at Regjeringen vil gi Tollvesenet begrenset politimyndighet og at det generelt skal legges til rette for at etaten får styrket sitt grensetollarbeid. ETTERFORSKNING, NYE OPPGAVER, NYTT UTSTYR, BEMANNING Utredningsoppgavene for Tollvesenet står i kø nå om dagen. I november skal det leveres en rapport om hvordan «nye» Tollvesenet skal se ut. Skal etaten drive promille- og tekniskkontroll av kjøretøy på grensen? Hva med etterforsking skal dette fortsatt bare ligge til politiet? Hvor er det 6

7 TEKST: ROAR SELLEVOLL FOTO: MIRJAM BERG nsekontrollen behov for bemanning 24/7 og hva trenger etaten av utstyr for å kunne utføre sine oppgaver? Dette er bare noen få av mange spørsmål som nå skal utredes. kontrollen» sier Holmen. Han trekker frem eksempelet at tollvesenet gjerne må begynne å kontrollere dekk og mønsterdybde på trailere, men at dette må komme bak narkotikakontrollen på prioriteringslisten. NARKOTIKAKONTROLLEN Tollvesenet er en svært viktig aktør i kampen mot innførsel av narkotika. Generalsekretær Lars Holmen i NNPF sier at de vil følge nøye med i det arbeidet som nå skal gjøres av Tollvesenet. «Vi hilser velkommen en styrket grensekontroll, men det må ikke gå på bekostning av narkotika - 7

8 ÅRM bortvisn «Det åpne rusmiljø» ble startet opp av politiavdelingen i slutten av juni Da var området rundt Oslo Sentral stasjon/plata et sentralt sted i Norge for omsetning av narkotika. Miljøet samlet seg på et lite geografisk område hvor kjøp, salg og bruk av narkotika foregikk helt åpenlyst. Personer reiste til Oslo fra hele landet for å handle sin narkotika. Politiinnsatsen startet ved at avdelingen benyttet campingbilen til Oslo politidistrikt og satte den ved Oslo sentralstasjon. Dette fikk umiddelbar effekt, og området endret seg over natten. All form for kriminalitet gikk drastisk ned i løpet av kort tid. Området brukes nå som det skal av barnefamilier, turister og byens borgere. På tre år falt antall narkotikasaker med adresse Jernbanetorget fra nesten 2000 til under 500. Avdelingen består i dag av ca. 35 tjenestepersoner. METODER UTVIKLER SEG Fra oppstarten bestod ÅRM av unge politibetjenter. Kjernen har i dag jobbet et par år på avdelingen. Når man oppholder seg på gatenivå hver dag, får man en egen kunnskap og kompetanse på å se ting i bybildet. 8 Dette har også gjort at sakene har endret seg. De står fortsatt i all hovedsak for bruk- og besittelsesaker, men metodebruk og personkunnskap har også ført til at man har fått større saker. På den måten er de tro mot sitt mandat om å gjøre området rundt Oslo S mer hyggelig å oppholde seg i, samtidig som de ikke kun jager de samme gamle rusmisbrukerne. Betjentene i avdelingen er i all hovedsak synlige i bybildet. De fleste patruljene har uniform med gul refleksvest. De har også god erfaring med å bruke sykkel. Også de som jobber sivilt viser skiltet sitt ofte. Det at sivile tar tak i salgssituasjoner og bortviser eller anmelder gjør at miljøet får inntrykk av at det er politi mange steder, til enhver tid. I løpet av tre år har de over bortvisninger begrunnet i mistanke kjøp eller salg. Grunnet personkunnskapene de har opparbeidet seg over tid har avdelingen i løpet av årets første 130 dager pågrepet 153 etterlyste. Dette får de til fordi de bruker parolene til å ta opp etterlyste personer, og mannskapene vet hvor mange av dem oppholder seg og hvem de er sammen med. TRENDER/TIPS Erfaringen til ÅRM er at 99% av alle selgere også er kjøpere og brukere. En ny trend er at tiggere omsetter narkotika. Frem til 1. mai i år har ÅRM pågrepet 21 pilleselgere som tilhører ROM-folket. Disse selgerna har fremstått som tiggere og har solgt primært utendlandske benzodiazepiner. Å konsentrere seg om telefoner er ikke noe nytt, men man ser at gateselgere gjerne har kjøpt stoffet sitt rett i forkant av salg. Dermed er anropsloggen meget aktuell. Blant de siste i den er selgeren. Man ser også at det oftere og oftere blir utvekslet telefonnummer for å gjøre handelen senere på et annet sted. I tillegg er det gjerne mye bilder lagret på nye telefoner. Bildene er også gjerne geo-tagget, som betyr at man kan se hvor bildene er tatt. På den måten

9 TEKST OG FOTO: OLAV KLEIVELAND inger på tre år kan man finne ut hvor stoff er oppbevart og hvor bopel eller oppholdssted er. En annen trend er at de som tidligere omsatte hasj nå omsetter mer og mer marihuana. Dette miljøet i Oslo har hovedsakelig bestått av vestafrikanere. Overgangen til marihuana gjør at selv betjentneser lukter stoffet. For å hindre dette benytter de kriminelle store mengder parfyme eller andre luktkilder. Dermed da kan man gå etter den lukta også. ÅRM er som nevnt opprettet for å fjerne de åpne rusmiljøene som gjorde Oslo sentrum til et sted ingen ville være. Oslo har valgt å legge en ring rundt sentrum, også juridisk. På utsiden av ringen er forelegget for bruk og, eller besittelse av narkotika kr, mens på innsiden er det kr. Dette er ment for å gjøre det enda mindre attraktivt å gjøre dumme valg i sentrum av byen. Hvis ÅRM vil gi ett tips så er det å sjekke personer. Jo flere man snakker med, jo større er sjansen for å få en sak. På den måten lærer man seg også ubevisst å lese kroppsspråk, og som samtidig øker treffprosenten. (se også side 10) 9

10 OSLO TEKST OG FOTO: OLAV KLEIVELAND Lokal fagdag i Oslo I midten av mai arrangerte NNPF Oslo fagdag som ble avholdt i auditoriet ved Elvebakken VGS. I tillegg til info internt i distriktet var det en rekke foredrag fra høyt profilerte gjester. Kripos hadde et foredrag med trender fra narkotikalaboratoriet hvor man fikk innsikt i alle de nye stoffene som til stadighet dukker opp. Riksadvokaten møtte opp og snakket om viktigheten av å styrke etterforskning og forebyggende tjeneste som ledd i å bekjempe den organiserte kriminaliteten. Deretter hadde avdelingen Åpne Rusmiljø et foredrag som tok for seg deres hverdag, og litt om trender og suksesskriterier (se side 8 og 9). Kripos var også tilstede og hadde en grundig innføring i saken mot Hells Angels, som vil gå gjennom alle rettsinstanser. Det er også den første saken hvor Straffelovens 60a har fått anvendelse mot medlemmer av Hells Angels. Det kom ca 140 personer og hørte på foredragene. De som kom kunne se på en utstilling av narkotika presentert av Gatepatruljen. Det var også eksterne utstillere med tilbud og informasjon til de fremmøtte. Oslo NNPF delte ut sin årlige hederspris. Premien er deltagelse ved NNPFs narkotikakonferanse, alternativt SNPFs konferanse i Sverige. Årets vinner var divisjonsleder på Åpne rusmiljø, politi - førstebetjent Rolf Andreas Farmen. 10

11 TRAFIKK AV: POLITIFØRSTEBETJENT MONA ØVERBY UNGDOSSEKSJONEN, HAMAR POLITISTASJON Et alternativt russefordrag Ungdomsseksjonen ved Hamar politistasjon har årlig russeforedrag for russen på distriktets fem videregående skoler, før russeslippet, som i år allerede var i april. Målet med disse foredragene er en bevisstgjøring for russen om atferd, konsekvenser av uønsket atferd opp mot utdannelse, jobb, reiser/visum, militærtjeneste, førerkort etc. I tillegg snakkes det om bruk av alkohol og illegale rusmidler. Jentene blir spesielt oppfordret til å ha kontroll over egen drikke, ikke ta imot drikke fra fremmede og alltid være flere sammen. Guttene blir påminnet om hvor grensene går opp med tamle på voldtekt og overgrep. Alle blir de oppfordret til å ta vare på hverandre, og å bry seg om hverandre. I tillegg snakkes det om generell atferd i trafikken, kjøring i ruset tilstand og overlatelsesmedvirkning. Statens vegvesen er med på foredragene. De har et eget foredrag om russebiler, bilenes tilstand og godkjenning av russebilene. TRAFIKKSIKKERHETSDAG I tillegg til det tradisjonelle russeforedraget på Hamar katedralsskole, ble det i år arrangert en trafikksikkerhetsdag for russen.her holdt pensjonert politibetjent Brnte Hauger (NNPF) et halvannen times foredrag, hvor hun hadde med seg Martin Engesvoll Hasle (33), som for 15 år siden overlevde han en alvorlig trafikkulykke. I denne ulykken omkom hans beste kamerat. Martin selv ble alvorlig skadet i ulykken. Han sitter nå i rullestol, og kan verken snakke, spise, gå på do alene e.l. Han kommuniserer med øynene, samt en dataskjerm han styrer med den ene hånden. Bente fortalte hans gripende historie, som gikk fra å være en vanlig, sunn norsk ungdom, til at han begynte å eksperimentere med narkotika sammen med kameraten som omkom i ulykken. Ulykken skjedde i ruspåvirket tilstand, og med høy hastighet. Historien til Martin fanget interessen til de som er russ på Katta Denne dagen ble finansiert med midler fra Hedemarken regnskap, hvor moren til ei ung jente på 18 år som døde i en trafikkulykke i distriktet her høsten 2013, har gitt til skolen. Denne jenten var selv elev på Katta, og skulle ha vært russ STANDS Etter foredraget ble elevene delt opp i fire grupper. Hver gruppe skulle innom fire stands med ca min på hver stand. Her var politiet, Statens vegvesen, helsesøster og Vinmonopolet. De hadde ulik informasjon og effekter å dele ut, samt at russen hadde mulighet til å komme med spørsmål til de ulike etatene. Det ble også informert om åpne dager på Husum kontrollstasjon for godkjenning av russebiler, samt om Russeglatta på NAF kjørebane i Moelv. Der har russen mulighet til å komme for å få litt informasjon, prøve å kjøre russebilene på glattkjøringsbanen for å teste bilens kjøremønster og reaksjoner, og mulighet til å inngå en skriftlig avtale med Trygg trafikk hvor russen får refundert 1000,- etter russetiden, dersom de kjører prikkfritt og ikke er involvert i andre hendelser/pådrar seg anmeldelser i løpet av russetiden. På politiets stand fikk russen et komprimert sammendrag av det tradisjonelle russeforedraget som vi har på de ulike skolene hvert år, men sammen med skoleledelsen har vi kommet frem til at vi også skal ha det tradisjonelle foredraget for russen, for å være sikker på at alle har fått samme informasjon. 11

12 HUND Praktisk HUNDETRENING og pandoras box 12 For at hun ikke skulle kollidere helt med hundefører foran når han jobbet, så gikk hun en liten avstikker langs domkirken retning sentrum og plutselig drar hunden henne mot en sikringsboks som stod oppe i skråningen. Etter 20 år som narkotikahundefører så har jeg støtt på ulike utfordringer med hundene i den praktiske hverdagen. Derfor har jeg blitt mer og mer tilhenger av å legge opp treningene tilnærmet slik vi opplever det i praksis. Denne treningen det nå skal handle om nå hadde jeg ansvaret for å legge opp og jeg ønsket å gi deltakerne flere utfordringer og søksmomenter i løpet av treningsøkten. Jeg hadde flere søksobjekter slik at det ble som en liten rundløype for hundeekvipasjene. TURTIPS Fra tid til annen får vi hundeførere tips om hvor det kan være lurt å legge lufteturene våre. Akkurat på dette tidspunktet hadde jeg fått tips om at det kunne være lurt å legge turene våre til et spesielt turområde ikke så langt fra Stavanger sentrum. Noen dager før hundetreningen hadde jeg vært i dette området og luftet og jeg bestemte meg for at dette stedet var glimrende for hundetrening. Fra tid til annen får vi slike områder og hundene våre får ganske lange søk uten funn. Derfor synes jeg det er viktig å la hundene få erfaring med at det kanskje kan bli noen spennende funn etter at de har søkt ganske lenge. Det er viktig å bygge opp utholdenheten til hundene. Dette må gjøres gradvis både ut fra hundens fysikk, alder og motivasjon. Kriminalsøkshundefører Kai Iversen fra Oslo forklarte på sitt foredrag på politihundkonferansen at vi er alt for dårlige til å utnytte hundenes kapasitet og at vi stadig vekk undervurderer den. Det er jeg helt enig i, men dette må bygges gradvis. PREPARERING Jeg fikk med meg min nye makker og vi preparerte noen fine utlegg til hundene flere dager i forveien. Målet er jo for så vidt å få noen bonusfunn i tillegg til det vi har lagt ut. En annen viktig faktor med å legge dette ut en stund i forveien er at hundene ikke skal gå spor etter personen som har lagt ut utleggene og at terrenget er mer eller mindre ubeferdet, i hvert fall av det som lukter hundefører. I tillegg hadde jeg «preparert» en bil som stod på Falck. Der er vi alltid hjertelig velkommen og vi har varme og gode arbeidsforhold. Sist men ikke minst så hadde vi lagt opp til en rundløype i sentrum med overværssøk. Her hadde jeg nappet med meg noen frivillige som jeg hadde plassert ut henholdsvis inne på jernbanestasjonen og på baksiden av domkirken i Stavanger. Hundeførerne startet med ca 10 minutters mellomrom på sin angitte spasertur hvor de gikk innom på jernbanen først. Vi har ofte felles trening sammen med Kriminalomsorgen( omsorgen som vi politifolk liker å kalle det til Roald`s store fortvilelse. Det er viktig å få fram at han jobber i omsorgsyrket) og av og til tollvesenet når de har mulighet. På denne aktuelle dagen var det «omsorgen» som fikk gleden av å starte på rundløypa først. Tett etterfulgt av Randi fra tollvesenet. Men i «omsorgen» er man veldig omstendelig med det man gjør så førstemann ble fort tatt igjen av effektive Randi. PANDORAS BOX For at hun ikke skulle kollidere helt med hundefører foran når han jobbet, så gikk hun en liten avstikker langs domkirken retning sentrum og plutselig drar hunden henne mot en sikringsboks som stod oppe i skråningen. Der stod hunden og markerte for funn av narkotika. Boksen lot seg ikke åpne uten nøkkel så hun fikk ikke sjekket ut hva som befant seg inni denne boksen. Da ryktet om markeringen nådde oss andre, så ble alle nødt til å ta denne avstikkeren og alle hundene markerte på sikringsboksen. Som nyrekruttert hundefører og «daljart» fikk Tor Erik oppgaven med å ta kontakt med de som var ansvarlig for boksen og fikk de til å åpne den på slutten av treningsdagen. Resultatet var drøye 200 gram med amfetamin. Det snodige var at det også i samme boks lå et geocatchpunkt. Kanskje det er en ny og kreativ form for narkotikahandel for ellers lite kreative dophoder som har blitt tatt i bruk. En meget fornøyd hundefører fra tollvesenet kunne føre dette opp på statistikken sin. Mens det sikkert er en eier at dette stoffet som neppe er like fornøyd. GRØNNE FINGRE OG LANG NESE Til slutt på denne løypa så kom raceren sjøl, Zanto. Det var selvfølgelig ikke bare figurantene som gikk i dragsuget denne treningen og Zanto stod plutselig og markerte på en mann som

13 AV ASTRID RYENG Illustrasjonsfoto var på vei hjem og skulle hente sin 10 år gamle datter. Zanto og matfar er av den oppfatning av narkotika og foreldrerollen er en dårlig kombinasjon og mannen viste positivt utslag på urinprøven. Undertegnede og en hundefører fra «omsorgen» reist hjem til far og avdekket en meget forseggjort plantasje med flere kraftige planter av sorten Cannabis Sativa. Det bar preg av at dette var en mann med grønne fingre. I tillegg ble det gjort funn av marihuana og rester fra tidligere avlinger. Etter denne avsløringen ble det ikke noe besøk av datter som forhåpentligvis heller kunne tilbringe onsdagen hos en ikke dopet mor i stedet. Ute i terrenget vårt i Stavanger gjorde narkotikahunden Freddy funn av ca 150 gram hasj under en stein i tillegg til det som vi hadde lagt ut i det området vi hadde bestemt oss for å avsøke. Nok et godt resultat på treningsøkten. Denne hundetreningen fikk kanskje sitt endelige og litt spesielle punktum en ukes tid etter, hvor det kommer en mann inn i politivakta i Sandnes og satte en fin potteplante på disken til de som var der. Han ville bare takke politiet for den jobben de gjør og for at han var blitt tatt av politiet. Spesielt ville han takke hundefører med hunden som tok han på jernbanestasjonen i Stavanger. Nå hadde han bestemt seg for å ta skjeen i en annen hånd. Slutte med cannabisrøyking, avgi urinprøver og samarbeide med barnevernet i tiden framover. Dette viser at det nytter å jobbe mot narkotika. Ikke minst med tanke på barna våre. Drøye 2 hekto med amfetamin, 150 gram hasj samt en ransaking som resulterte i en helomvending i forhold til omgang med narkotika må vel kunne sies å være en vellykket hundetrening. 13

14 FORSVARET NNPF og Militærpolitiet har sam Militærpolitiet og NNPF kan i år markere at det er 10 år siden de startet samarbeidet om BRY DEG si nei til narkotika. MP startet dette som en prøveordning i 2004 og signerte den første avtalen med NNPF i Det vil ai at samarbeidet har vart i 10 år dette kalenderåret. Det er en kontinuitet som få andre har oppnådd. Luftforsvarets MP-skole i Stavern startet med sine narkotikaetterforskningskurs, av en ukes varighet, på slutten av 1980-tallet. Den gang, som nå, var det Ole Vidar Øiseth som var kompetansepersonen og den som bidro med mye av det faglige innholdet. I de første årene bidro også Inge Sunneng sterkt til å gi disse kursene den kvalitet og det innhold de hadde. I 2002 ble alle tre MP-skolene i Forsvaret slått sammen og etablert på Sessvollmoen som Forsvarets MPskole. Undertegnede arbeidet ved Luftforsvarets MP-skole og ble med til Sessvollmoen og til nyetableringen Forsvarets MP-skole. De to første årene fortsatte vi ved MP-skolen med ukeskursene innen narkotikaetterforskning, nå som et kurs i Tegn & Symptomer. I 2004 dro vi i gang en prøveordning med BRY DEG-konseptet som en del av dette kurset. Jeg jobbet da som NK på MP-skolen, og fikk med meg resten av ledelsen på at dette var et godt konsept som passet inn i Forsvarets holdninger og verdier. Året etter inngikk MP den første formelle avtalen med NNPF, en avtale som senere er blitt forlenget og som fremdeles løper. Gjennom disse ti årene er det Ole Vidar Øiseth og undertegnede (sluttet ved MP-skolen i 2007) som har holdt BRY DEG foredraget ved MP-skolen. Ole Vidar har gjennomført kurset i Tegn & Symptomer med bistand fra undertegnede. Kurset Tegn & Symptomer gjennomføres nå som et nettbasert kurs etter en avtale mellom MP og Politihøyskolen. BRY DEG foredraget gjennomføres som en oppstart på dette kurset, og er av drøye tre timers varighet. Både MP-soldater til førstegangstjeneste og MP-elevene som går befalsskolen gjennomfører denne utdanningen. I tillegg har vi gjennomført flere foredrag med befalet ved MP-skolen, samt for ledelsen der. Gjennom disse 10 årene har over 1500 personer gjennomført kurset og BRY DEG foredraget. «VI ØNSKER Å SKAPE GODE HOLD- NINGER» Tidligere sjef ved Forsvarets MP-skole uttalte ved forlengelsen av avtalen sist den ble signert at «For oss er det viktig å bevisstgjøre mannskaper, befal og kurselever hos oss om rusmiddelmisbruk og risiko. Vi ønsker å skape gode holdninger i tråd med det Forsvarssjefen mener er viktig. Kampanjen «Bry Deg si nei til narkotika» handler om å ta et viktig valg for den enkelte i tjenesten og resten av livet.» Vi har gjennom tidene fått mange positive tilbakemeldinger fra MP-soldatene og befalselevene, noe som har gitt oss motivasjon og inspirasjon til å fortsette dette arbeidet. Under gjennomføringen av BRY DEG foredraget 14

15 TEKST OG FOTO: ASLAK BERGE arbeidet i 10 år om BRY DEG! og oppstarten av nettkurset i slutten av mars, ba vi noen av elevene og en av instruktørene om å si hva de syns om dette utdanningstilbudet, her er hva de selv skrev ned: «Enhver forelder burde hatt dette kurset slik at man kunne oppdaget om barnet brukte narkotika» MP-sersjant Åsheim sier at «kurset er et kjempebra kurs som gir meg mulighet til å se om noen er påvirket eller ikke. Kurset er kjemperelevant for MPsoldatene da de kan komme opp i situasjoner der mennesker har brukt narkotika eller andre rusmidler. Det er både når de er på jobb men også når de er hjemme. Kurset er nettbasert og har funk et kjempebra for meg. Med så mye narkotika som det er i Norge så skulle nesten enhver forelder ha hatt dette kurset slik at man kunne oppdaget om barnet brukte narkotika». «KURSET ER MED PÅ Å FORBEREDE OSS PÅ RUSRELATERTE SITUASJO- NER VI KAN MØTE SOM MP» Når vi så ber tre av MP-elevene si noe om utdanningen, sier Eli Gjerde at «Jeg syns kurset var svært lærerikt og givende. Foreleserne var energiske og engasjerte. Vi har blitt mer bevisst på dagens narkotikasituasjon og om hvilke årsaker som kan foreligge for at folk begynner med rusmidler. Kurset er med på å forberede oss på rusrelaterte situasjoner vi kan møte som MP». «Kurset er også viktig for å utvikle etikken vi mennesker bør ha for å unngå å snuble i livet» Daniel Osen ga oss en ny vri på hva han mener om undervisningen: «Livet er som en sang, den slutter en gang, men hvorfor ikke nyte musikken mens den enda er der. NARKOTIKA, vær rusfri, si nei til narkotika. Kurset gjør oss bevisst på hvordan situasjonen er blant ungdom i dag, ut fra statistikk og opplysninger blant annet fra Politiet. Med det mener jeg blant annet hvordan nettmiljøet er angående mobbing. Vi har åpnet diskusjoner angående hvorvidt det er greit å være venn med de som bruker narkotika og vi har også diskutert hvor profesjonelle vi må være som MP og i privatlivet når det kommer til narkotiske stoffer. Kurset er også viktig for å utvikle etikken vi mennesker bør ha for å unngå å snuble i livet. Ved å gi oss kunnskap, så kan vi selv utvikle ferdigheter til å håndtere rusmisbruk på en riktig måte enten det er på jobb eller om man har venner eller slektninger som bruker selv. «KURSET ER LÆRERIKT OG GIR DEN ENKELTE PERSON NOE Å REFLEKTERE OVER» Andres Moa Stæve sier at «Kurset er lærerikt og gir den enkelte person noe å reflektere over. Kunnskapsrike foredragsholdere (kursholdere) hjelper på forståelsen av narkotika og hvilken virkning det har på person og samfunn. Kurset ga meg en pekepinn på viktigheten av å være gjennomtenkt i møte med narkotiske stoffer som MP, men også på personlig plan». Når Ole Vidar og undertegnede ser hva dette opplegget betyr for alle disse ungdommene, vil vi nok fremdeles legge ned tid og krefter for at også fremtidens MP-soldater og MP-befalselever skal få denne kunnskapen. Vi satser på nye 10 år! 15

16 TEGN OG SYMPTOMER Helt avhengige av BLOD Når tjenestemenn er sikre på positivt utslag på Tegn og symptomer, mens urinprøven viser noe annet, kan det fort spre seg en usikkerhet. Nye syntetiske stoffer slår ikke ut på testene, og i narkotikamiljøene sprer dette seg raskt. Vi er avhengige av blod. Tegn og symptomer Grunnlaget for at arbeidsteknikken kan tas i bruk er mistanke om at personen er ruspåvirket. VIKTIG En av de viktigste grunnene for at arbeidsteknikken Tegn og symptomer har fungert bra for politiet i Norge, er at ingen blir kontrollert ved hjelp av dette verktøyet uten at de er mistenkt for å være ruspåvirket. Kontaktetableringsfasen Ved bruk av tegn og symptom er det viktig at vi bruker tid i kontaktetableringsfasen for å unngå at kroppens egen rusfabrikks produksjon av stresshormoner aktiveres og på den måte gjør kontrollen vanskelig å gjennomføre. Når stresshormonene er aktivert, kan man trekke feil konklusjon. Ved for eksempel stress, provokasjon eller redsel frigjøres det blant annet adrenalin og noradrenalin. Dette kan føre til høy puls, økt blodtrykk, rastløshet, store pupiller og Hver dag leverer uvitende postansatte narkotika til ivrig ventende innbyggere. Det daler syntetiske og livsfarlige stoffer ned i postkasser rundt omkring i landet. Unge misbrukere dytter pulver med ukjent innhold i kroppen, mens foreldre sitter foran gullrekka og aner fred og ingen fare. Det er kun produsentene som har noen som helst formening om hva pulveret inneholder. Og de har kun én agenda, nemlig å tjene mest mulig penger. Hvis misbrukeren er så uheldig å møte på en politipatrulje kan det likevel hende at han kan gå lykkelig videre etter endt kontroll. Derved mister politiet kanskje også sjansen til videre oppfølging. Besøket hjemme hos uvitende foreldre bortfaller fordi vedkommende blir sluppet videre uten noen reaksjon. ukritisk atferd, og en slik tilstand kan være svært vanskelig å skille fra det man kan se ved bruk av sentralstimulerende stoffer. Rusmidler kan påføre kroppen en rekke effekter som kan være vanskelig å skille fra normale fysiologiske reaksjoner, og som kan relateres til skader, sykdom og søvnmangel. Det er derfor svært avgjørende å etablere god kontakt med den pågrepne for å redusere muligheten for at det oppstår slike misforståelser. Aktivering av kroppens egen rusfabrikk kan skje raskt, men prosessen med å «skru av» slike reaksjoner, tar betydelig lenger tid enn å «skru på». Ettersom signalstoffene som er frigjort skal brytes ned eller tas opp i cellene, trenger kroppen noe tid på disse prosessene. Det kan ta flere minutter, og i noen tilfeller betydelig lengre tid. Dersom slike reaksjoner først er aktivert, kan en vurdering av ruspåvirkning være nesten umulig. Ved gjennomføring av Tegn og symptomer for å undersøke om en person kan være påvirket av ett eller flere rusmidler, bør andre forstyrrende stimuli derfor elimineres så langt det lar seg gjøre. Personer som er sinte eller stresset bør få litt tid til å roe seg ned og etablere trygge rammer og tillit. Det er BLOD ELLER SPYTTPRØVE Politifolk er særdeles flinke til å benytte Tegn og symptomer (T&S) for å avdekke misbruk av narkotika. Treffprosenten er høy, rundt 97 % av innsendte blodprøver fra politiet gir positivt utslag. Men når man er skråsikker på treff på T&S, og får negative tilbakemeldinger på urinprøver, kan motivasjonen dale raskt. Og nettopp de nye syntetiske stoffene er vanskelige å oppdage på politiet sine urinprøver. Her er det viktig at tjenestemenn stoler på egne kunnskaper og ferdigheter, og at ledere på ulike nivåer bidrar med å godkjenne blodprøvetaking. Ifølge Folkehelseinstituttet er urinprøve det som er best å sende inn for å avdekke bruk av de fleste typer narkotika. Men ved mistanke om inntak av syntetiske cannabinoider bør det tas blod- eller spyttprøve, i tillegg til urinprøve. Dette fordi disse stoffene er vanskelige å påvise i urinprøver. OND SIRKEL Et annet viktig aspekt er hvilken effekt dette har i narkotikamiljøene. Ungdom vil se at de som røyker tradisjonell hasj eller marihuana blir tatt, mens de som forsøker seg på syntetiske stoffer slipper fri. Når prisen for en brukerdose i tillegg er en brøkdel, så er det kort vei til å ruse seg på nye ukjente stoffer. Hvis vi ikke gjør de riktige tiltakene kan vi fort havne i en ond sirkel; tjenestemenn som blir usikre på egne ferdigheter og vurderinger, og misbrukere som utnytter dette ved å bytte til syntetiske stoffer. Vi er rett og slett avhengige av å stole på tjenestemenn som bruker T&S og avhengige av blod fra de som nekter for bruk. imidlertid viktig å vite at dersom personer reagerer med unormalt sinne, stress eller aggressivitet, kan det være et utrykk for ruspåvirkning, og er en observasjon som bør dokumenteres. God kommunikasjon starter med god planlegging. En dårlig begynnelse på en kommunikasjon er ofte vanskelig å rette opp, mens en god start kan utvikle seg i positiv retning. Tenk på hvordan du selv kunne ønske å bli kontaktet. Det er viktig å huske at de aller fleste, bevisst eller ubevisst, kan ha forutinntatte holdninger, som kan stå i veien for en åpen og god kommunikasjon. Det å være bevisst egen fremtreden, sitt eget kroppsspråk, stemmeleie som benyttes og blikkontakt, er faktorer det bør tas hensyn til i planleggingsfasen. Håndhils på folk og informer om hva som er grunnen for at du tar kontakt, hva du har sett, hva du mener å registrere, og hva som kommer til å skje videre. Rettigheter og inkriminering Et spørsmål som stadig melder seg i en avhørssituasjon er fra hvilket tidspunkt under den alminnelige samtale 16

17 AV LARS KOSTVEIT mistenkte skal gjøres kjent med sin rett til å nekte å avgi forklaring. Spørsmålet er omtalt i påtaleinstruksen 8-1, hvor det klart fremkommer at før politiavhør tar til, skal mistenkte gjøres kjent med sine rettigheter. Dette innebærer at mistenkte innledningsvis under den alminnelige samtalen skal gjøres kjent med sine rettigheter Samtalen med en person som mistenkes for å være ruspåvirket kan meget lett gå over til et avhør i det vedkommende, på et direkte spørsmål fra oss, f. eks. innrømmer å ha brukt narkotika. Personen skal gjøres kjent med sine rettigheter på et tidspunkt der dette er naturlig i samtalen, og i alle fall før eventuelle hjelpemidler (pupillometer og lommelykt) tas i bruk. En samtale kan foregå hvor som helst der personen påtreffes. Når personen er gjort kjent med at vi mistenker ham for å være ruspåvirket og denne ønsker å medvirke til at vi gjennomfører arbeidsteknikken tegn og symptom, skal kontroll med hjelpemidler foregå så diskret som mulig fordi det foreløpig ikke er bekreftet at personen er ruspåvirket. Brukt riktig kan arbeidsteknikken være med på å bekrefte eller avkrefte en mistanke. Det er ikke slik at personen må tas med inn i et lukket rom, men forsøk å ta personen med bak en bil, inn i et portrom, inn på et toalett, inn i en nødutgang og skjerme vedkommende fra omgivelsene på en best mulig måte ut i fra forholdene. Kontrolløvelsene Når arbeidsteknikken tegn og symptom benyttes skal alle kontrolløvelsene gjennomføres. Det er viktig at vi noterer ned alle resultatene/observasjonene vi innhenter før vi setter det hele inn i skjemaet på baksiden av pupillometeret. Noter også alle andre indikasjoner som observeres så som kjeve- og fingerbevegelser, røde øyne og økende pupillstørrelse i direkte lys. Det anbefales at man er to stykker som gjennomfører arbeidsteknikken. Arbeidsfordelingen kan være at den ene gjennomfører øvelsene, mens den andre skriver observasjonene ned på et kladdeark. Vær nøye med å ha god kommunikasjon med personen under gjennomføringen, og forklar grundig gjennomføringen av hver test og hva du til enhver tid ser. Eliminasjonsmetoden Når alle spor/observasjoner er samlet inn bør man forklare personen at vi nå skal eliminere oss frem til et resultat. Ta kopi av skjemaet bak på pupillometeret, bruk merkepenn, og før inn observasjonene i skjemaet. Når dette er gjort kan man eliminere seg frem til riktig resultat Bruk samme skjema med avmerkinger og forklar personen hva konklusjonen din er. Bruken av merkepenn letter ikke bare din egen konklusjon, men gjør det også mye lettere for personen å se hva du mener under gjennomgangen. Det er laget en app til både nettbrett og telefon. (App android: tegnogspymptom)(app apple: tegn og symptom) Resultat Hva som videre skjer er avhengig av hvem som bruker arbeidsteknikken og hva formålet med kontrollen er. Husk at en del nye stoffer kan være vanskelig å påvise med de vanlige sporsikringsmetodene. Vær nøye og husk alltid på at reaksjoner og oppførsel som vi ved første øyekast tror skyldes ruspåvirkning, kan skyldes en sykdom. Kilde: Politioverbetjent Ole Vidar Øiseth, fagansvarlig for studiet i tegn og symptom, Politihøgskolen i Oslo 17

18 DOPING - Det er jo lovlig, hvor farlig k Hvordan er det mulig at det unge håpefulle keepertalentet på Furusets A-lag med verdens tryggeste oppvekst noen år senere blir dømt til ett og et halvt år i fengsel for vold? Det vet Morten Heierdal fra Grorudalen. Morten vokste opp på Furuseth i et møblert hjem hvor idrett preget oppveksten. Han deltok i flere idretter, men etterhvert var det fortball som pekte seg ut. Han gjorde det bra som keeper og var best på juniorlaget. Så god at han allerede som 16 åring ble tatt opp på A-laget til Furuseth KNEKK PÅ SELVTILLITTEN Der oppdaget Morten at han plutselig ikke var en av de beste. Han vant ikke lenger alle duellene. Alle rundt ham var plutselig bedre enn ham. Dette ble en knekk på selvtilliten og han følte han måtte gjøre noe. En tynn og hengslete kropp måtte bli større og sterkere, derfor begynte Morten å trene styrketrening på treningssenter. Morten ble større og sterkere, men etterhvert stagnerte utviklingen. Han følte ikke han ble sterk nok, for på fotballbanen vant han fremdeles ikke alle duellene. For å få gode treningsråd fant han veien til de andre gutta på treningssenteret. Morten så opp til disse gutta; de kjørte raske biler, hadde fine damer, mye penger og så bra ut. Gutta hadde jo alt. De hadde også oppskriften for fremgang. De presenterte en dopingkur for Morten og garanterte ham resultater. Han skulle til og med få den første kuren gratis. Morten var i utgangspunktet skeptisk, men gutta klarte tilslutt å overbevise ham. Det er jo lovlig, så hvor farlig kan det være, sa en av dem. Morten ble med en av de hjem for å få hjelp til å sette den første sprøyta. Da startet forandringen i Mortens liv. ATFERDSFORANRING For doping funka, det funka veldig! Morten følte seg helt rå på trening, han trente hardere og lengre og fikk en enorm motivasjons- og selvtillitsboost. Det gav også veldig gode resultater i treningen og ikke minst - musklene ble større. Det funka også seksuelt. Den stod i to uker, jeg kunne slå fjell med den, smiler Morten. Men han utviklet også en atferdsendring. Før var Morten den som holdt opp døra for mamma og var hjelpsom og bar handleposene da de hadde vært og handlet. Etter at Morten begynte med doping, ble han mere likegyldig. Han ble agressiv og sint, og kranglet mer hjemme. Fotballen ble heller ikke så viktig lenger. Nå var det de nye kompisene som gjaldt. Det å fly på byen og kjøre fine biler, ble mye viktigere. For det gav status. Han havnet stadig vekk i slosskamper og konflikter med folk på byen. Morten ble også ekstremt sjalu på kjæresten. Bare det at hun snakket med andre gutter, fikk Morten til å tenne på alle pluggene. Han stolte ikke på noen. Følelseslivet flatet helt ut, og han følte ingen empati. Morten var selvfølgelig glad i sine nærmeste, som mor, far og kjæresten, men for ham var det mere logikk enn følelser. BRUKTE NARKOTIKA Når en kur var over, kom nedturene. Periodene mellom kurene var for Morten et helvete. All energi gikk ut av kroppen og han ble veldig deprimert. For å komme seg ovenpå igjen, begynte han å bruke kokain. Under kurene misbrukte han også hasj for å roe seg på kveldene. Ellers hadde han aldri fått sove på natta. Etterhvert som tiden gikk ble dette et helt naturlig liv for Morten. I hans verden hadde han full kontroll over doping- og narkotikabruken og opplevde selv at han kombinerte det fint med jobb og familielivet hjemme. I realiteten ble det bare mer og mer slåssing på byen og familien ble skjøvet mer og mer vekk. I helgene satt kjæresten hjemme med datteren Emilie, mens han var ute på byen. VENDEPUNKTET Emilie var den eneste som trengte inn hos Morten. Det var hun som sørget for å åpne Mortens øyne for hvilken vei livet hans var i ferd med å ta. Da Emilie var fire år og de to var på vei til barnehagen, spurte Emilie plutselig pappen sin: Hvorfor er du så sint på folk, pappa? Hun lurte også på hvorfor han var så sint på mamma. Morten ble helt satt ut, og det begynte å gå opp for ham hva han holdt på med. Vendepunktet kom en dag på arbeidsplassen. For ham var misbruket blitt en naturlig del av hans hverdag, noe han hadde god kontroll over. Men når han på jobb, foran alle kollegaer, tok 18

19 an det være? frem posen med kokain og lagde en stripe med kokakin på nøklene sine som om det var en helt naturlig ting å gjøre, stoppet han opp. Han skjønte plutselig hvor livet hans hadde havnet. Han gikk inn på kontoret til sjefen sin og tok seg to uker ferie. Deretter tok inn på en avrusningsklinikk. UNDERVURDERT PROBLEM Morten mener at doping er et svært undervurdert problem. Bruken av doping er utbredt blandt ungdom, og mange voldhendelser på byen kan relateres til bruk av doping. Selv om det ikke finnes noen statistikk på dette, mener Morten at det er en helt klar sammenheng mellom vold og bruken av steroider. Han har opplevd det selv. Som når han kjørte bil på ring 3 og en bil skar inn foran ham slik at han måtte bremse opp. Morten ble skikkelig forbanna og fulgte etter bilen. Da bilen stanset, gikk han ut av bilen og banka opp føreren skikkelig. Morten ble dømt til fengsel for denne hendelsen. I dag jobber Morten Heierdal for Antidoping Norge hvor han blandt annet holder foredrag om sin historie. Han har en bra jobb han trives med, han har datteren sin, han har leilighet, ny kjæreste og gode venner. Livet til Morten går veldig bra nå, men fortiden hans innhenter ham stadig vekk. Det er vondt å tenke på at jeg har sviktet mine nærmeste. Morten Heierdal Utdannet elektriker Vokst opp på Furuseth, Grorudalen Far til ei jente på 7 år Han håper på et større fokus rundt doping slik at ungdom ungår å lide samme skjebne som ham selv. For den unner Morten ingen.

20 AVVENNING UT AV TÅKA - Hasj er ikke farlig. I alle fall mindre farlig enn alkohol. Hasjen passer meg, den gjør meg roligere og mer på plass. Hvor ofte har vi ikke stått i diskusjoner med ungdom som har mer eller mindre gode grunner for å røyke hasj? Hvor mange ganger har vi endt opp med å trekke kortet: Det er ulovlig derfor bør du slutte. Hvor ofte har det argumentet vært godt nok? Har du noen ganger savnet å ha flere kort på hånden? Håvard Haugstvedt ved Uteseksjonen i Oslo jobber sammen med to kolleger på heltid med ungdom som ønsker, eller vurderer å kutte ut cannabisbruk. De som kommer til Uteseksjonen, er enten motivert av andre, f. eks. familie og kjæreste, mens andre oppsøker oss av egen vilje, forteller Haugstvedt. Andre er på kontrakt fra politiet, Oppfølgning gjennom hasjavvenningsprogrammet: såkalt påtaleunnlatelse på vilkår, eller er fanget opp av andre offentlige instanser, som barnevern og helsestasjon. Tilbudet er lavterskel, gratis, med kort ventetid og ingen henvisning, forklarer Haugstvedt. DIALOG ER NØKKELEN - Dialogen er viktigst i behandlingen. Mange er ambivalente når det kommer til valg om å kutte. Dette er vanlig i all rusbehandling og motivasjon er derfor en viktig faktor. Noen er mer motivert til å ta en pause, fremfor å bestemme seg for å slutte helt, og det er også bra. Da er det en sjanse for at pausen blir langvarig eller i beste fall permanent når de gjennomgår programmet. - Ofte starter vi med at vi lar ungdommene snakke selv om sine opplevelser med hasj, også de positive. Når de opplever oss som nysgjerrige, blir de ofte mer villige til å snakke. Om vi ikke også hører dem ut på deres positive opplevelser av rusen, mister de gjerne interessen for å snakke med oss, og da stopper det lett opp, forklarer han. 20 I 2013 var 91 personer under oppfølging i hasjavvenningsprogrammet, mot 53 året før. Av disse var 77 menn og 14 kvinner. Totalt 91 Under 18 år år år 23 Over 35 år 13 I 2014 (mai) har så langt 70 personer vært under oppfølgning, hvilket innebærer en markant økning fra fjoråret. - I løpet av samtalene beskriver gjerne ungdommene virkninger som er mindre positive. Har hasjrøykingen vedvart over tid, inntrer en kronisk rus, og ved opphold oppleves abstinenser som ungdommene feiltolker som en form for normalsituasjon. De tror det er slik de vanligvis er. Da vil den akutte hasjrusen oppleves som positiv, idet den demper abstinensene. Når brukerne vinner tilbake evnen til å forstå sammenhengen mellom de negative virkningene og hasjen, vil det være let-

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Ut av tåka arbeid med hasjavvenning i Oslo 12.02.13

Ut av tåka arbeid med hasjavvenning i Oslo 12.02.13 Ut av tåka arbeid med hasjavvenning i Oslo 12.02.13 Malin Rørendal Prosjektleder Ut av tåka Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Håvard Haugstvedt Lena Moen http://uteseksjonen.no/ut-av-taka Ut av tåka Uteseksjonen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider s3 Cannabis Grunnkurs rus 2012 Spesialkonsulent Silje Lill Rimstad, Kompetansesenteret rus- region vest Stavanger - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger - Ulike skadevirkninger - Toleranse og avhengighet

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september 2011 Lars Holmen Narkotikasituasjonen Hvilket Perspektiv? Verden - Europa - Norden - Norge - Landsdel - By - Bygd - Grend - Gate - Naboer - Familie - Individ

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Uteseksjonen. Hasjavvenning i Oslo. Malin Rørendal Fagkonsulent Uteseksjonen i Oslo Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Tlf.

Uteseksjonen. Hasjavvenning i Oslo. Malin Rørendal Fagkonsulent Uteseksjonen i Oslo Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Tlf. Uteseksjonen Hasjavvenning i Oslo Malin Rørendal Fagkonsulent Uteseksjonen i Oslo Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Tlf. 951 30 687 Hvordan jobber vi med HAP i Oslo? Uteseksjonen og bydelene Tilnærming

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Hasjavvenning. Hvorfor og hvordan? Hvorfor hasjavvenning? HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Erfaringer fra Kristiansand

Hasjavvenning. Hvorfor og hvordan? Hvorfor hasjavvenning? HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Erfaringer fra Kristiansand Hasjavvenning Hvorfor og hvordan? 2014 Erfaringer fra Kristiansand HASJAVVENNING KRISTIANSAND Kommunalt tilbud som startet i 2005. Mange fra ulike enheter jobber sammen. Lavterskeltilbud. Lett å få kontakt.

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Med og uten maskesyke.

Med og uten maskesyke. Med og uten maskesyke. Helene Gabrielsen og Anne Bratland Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser. Psykiatrisk avdeling. Vestre Viken HF En historie om livet med og uten psykose, før,

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. - et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer Et samfunn hvor alle skal fåf tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer RIO påvirker og utvikler prosessene som skal gi rusavhengige bedre tilbud Stiftet i 1996 Alle aktive medarbeidere er tidligere

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Nye psykoaktive stoffer Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Hva er «Nye psykoaktive stoffer»? «Nye» rusmidler som ikke er kontrollert av internasjonale avtaler, men sammenlignbare effekter med stoffer som

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS HANDLINGSPLAN MOT RUS Sjekkliste ved mistanke om rus Politiet aksjonerer Eleven ber om hjelp Mistanke om oppbevaring og salg Forebyggende arbeid mot rus Eleven er ruset på skolen Andre bekymrer seg for

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer