BYGGETEKNISK GRUPPE - SKREDULYKKE FJELLTUNVEIEN 31 1

Transkript

1 BYGGETEKNISK GRUPPE - SKREDULYKKE FJELLTUNVEIEN 31 1 Oppretting av ekspertgruppe På initiativ fra Sunnmøre Politidistrikt er det opprettet en ekspertgruppe med bygningsteknisk og geologisk ekspertise. Gruppen består av: Seniorforsker Erik Thorenfeldt, SINTEF Byggforsk (formann) Plan- og bygningssjef Lars Vartdal, Ålesund kommune Dr. ing. Steinar Trygstad, Rambøl Betongentreprenør Oddbjørn Søvik, Søvik og Skåravik Fylkesgeolog Einar Anda, Møre og Romsdal fylke Geolog Lars H. Blikra, Norges Geologiske undersøkelser (NGU) Mandat ble gitt i etableringsmøte på Politihuset lørdag kl 10.00: Når brannen i Fjelltunveien 31 er slukket skal gruppen redegjøre for følgende: Kan bygget stabiliseres og eventuelt hvordan, slik at innsatspersonell kan ta seg inn og hente ut saknede? Hvis stabilisering ikke kan gjennomføres, hvordan kan bygningen demonteres/rives for å utføre samme oppdrag. Andre alternative løsninger Gruppens arbeid Gruppen har i arbeidsmøter gjennomgått dokumentasjon vedrørende boligblokkens bærekonstruksjon (betongtegninger, beregninger etc) fjellformasjonens geologi (rapport) samt alt tilgjengelig materiale (nyhetsmedia) som viser dagens situasjon. Gruppen har gjennomført flere inspeksjoner på stedet med begrenset atkomst på grunn av eksplosjonsfare knyttet til lekkasje fra propantank under bygningen. Det er i denne forbindelse gitt anbefalinger om midlertidig lokal stabilisering av bygget med støtter for å sikre arbeidet med atkomst til propantanken. Igangsatte målinger av byggets bevegelser i forkant etter ulykken er fulgt opp og utvidet til å omfatte punkter på fjellmassene og bygget på baksiden. Det er i tillegg tatt initiativ til å foreta laser-scanning av skredområdet. Etter at propanlekkasjen var stengt og eksplosjonsfaren redusert, er det søndag gjennomført mer inngående inspeksjon på bygningen supplert med enkel oppmåling som gir et bedre bilde av konstruksjonens forflytning og hovedgeometri etter ulykken. Også fjellskrentens tilstand er nærmere inspisert med bistand fra ytterligere ingeniørgeologisk ekspertise. Bygningens konstruksjon Blokken hadde 6 etasjer + underetasje. Normal brutto etasjehøyde 2,8 m Normal etasje har grunnplanmål ca 10 x 28 m. Underetasjen har ytterligere 2 m bredde og 9 m lengde. Det to øverste etasjene er ca 2 m forskjøvet bakover. Konstruksjonen består av plasstøpte 220 mm dekker og 200 mm bakvegg, gavler og kjernevegger med et indre bæresystem med en kombinasjon av betongsøyler, stålsøyler og

2 BYGGETEKNISK GRUPPE - SKREDULYKKE FJELLTUNVEIEN 31 2 mindre betongskiver. Dekkene er spennarmert med u-injiserte kabler og har i tillegg vanlig armering. Virkningen av raset Huset var plassert med klaring mot en utsprengt fjellside med helning ca 10:1 og høyde tilnærmet lik bygget. (Ca 20 m). Fjellskredet ble utløst langs en hovedsleppe som munnet ut i byggegruben nær underkant i vestenden og i betydelig høyde ved østenden. Skredet slo inn mot bygningen på bred front i nesten hele byggets lengde og over stor høyde. Det antas at det største trykket virket mot bygningen i etasje. Fjellskredet førte til at bygget ble forskjøvet fram og ned. Den gjenværende, relativt intakte bygningskroppen fra 2. til 6. etasje ble forskjøvet ca 6 m fram i vestenden og ca 4,5 m i østenden. Vertikalforskyvningen i langfasaden i fronten er målt til ca 5 m i vestenden og ca 4 m i østenden. Bygget er presset ned ytterligere ca 0,5 m i bakkant, slik at bygget i dag ligger med en helning ca 1:20 både bakover og vestover. Hovedbruddet horisontalt i konstruksjonens veggskiver parallelt gavlene antas hovedsakelig å ligge i 1. etasje, slik at underliggende deler har blitt stående. Da forskyvningsretningen ikke er helt parallelt veggeskivene, har vertikalforskyvningen hovedsakelig skjedd ved at overliggende skivedeler har falt ned ved siden av de stående delene. Dekke over U-etasje er brutt helt ned av steinmassen i det området hvor bygget er forskjøvet. og hovedskredets front har trengt inn i bygget. I området mellom skredfronten og frontveggen i U-etasjen er dekket brutt helt ned ved vestenden og delvis ned i østenden. Dekke over 1. etasje er skjøvet fram og ned som angitt for bygningskroppen ovenfor, mens dekke over 2. etasje er skjøvet ytterligere ca 0,2 0,4 m fram. Gjenværende bygningskropp over golv i 2.etasje, står i dag dels på terreng foran opprinnelig bygning og dels på opprinnelig frontvegg i underetasje og på rasmasser. Det er betydelige skader på de vertikalbærende konstruksjonsdeler i 2. etasje, spesielt på grunn av den merkbare relative forskyvningen mellom golv og tak i denne etasjen. Konstruksjonene i etasje er relativt intakte. Konstruksjonens stabilitet Gjenværende bygningskropp vurderes å være en stabil konstruksjon. Dette skyldes at de plasstøpte dekkene i kombinasjon med den helstøpte bakveggen, kjernen og skivene i gavlene danner en stiv bokskonstruksjon. Konstruksjonen kan dermed ikke klappe sammen som en mekanisme. Målinger på fasaden viser bare små forskyvninger på 2 3 cm i de første dagene som ettervirkninger av den store momentane forskyvningen av størrelsesorden 5 meter horisontalt og vertikalt. Deformasjonsutviklingen dempes markert med tiden og viser knapt målbare døgnvise forskyvninger etter 5 dager. Fasadens øvre deler har i dag en helning bakover. Selv om bygget nå har en tilfeldig fundamentering dels på ujevnt terreng, sammenraste konstruksjonsdeler og fjellblokker i rasmassene, vurderes konstruksjonen som globalt stabil uten noen veltetendens.

3 BYGGETEKNISK GRUPPE - SKREDULYKKE FJELLTUNVEIEN 31 3 Fjellets og skredets stabilitet Det er gjort en befaring av området for å vurdere hendelsesforløpet for raset og hvordan skredet ligger i dag. Dette inkluderer også en vurdering av stabiliteten til selve raset som i dag ligger mellom fjellveggen og den forskjøvne boligblokken. Videre er stabiliteten av gjenstående fjellparti i øst vurdert, inkludert eventuelle behov for oppfølgende undersøkelser. I tillegg til deltakerne i den byggtekniske gruppen har også Norges Geoteknisk Institutt vært med på en befaring og gitt ekspertråd. Det er også gjort en vurdering av nærliggende boliger, selv om dette ligger i grenseland for mandatet til gruppen. Det ble besluttet å starte målinger med laser av skredet som ligger bak boligblokken. Disse målingene startet opp om ettermiddagen lørdag 29. mars. Det er også etablert et målepunkt på fjellpartiet som ligger like øst for skredet. Videre ble det besluttet å få inn en laserscanner fra NGU som skal skaffe en oversikt over den geologiske situasjonen i fjellveggen og raset. Disse målingene kan også gjøres på senere tidspunkt for ytterligere å dokumentere eventuelle bevegelser i selve raset og eventuelt i fjellpartiet i øst. Figur 1. Oversikt over skredet ved Fjelltunveien 31. Foto: John Kåre Flo, Sunnmøre Politidistrikt

4 BYGGETEKNISK GRUPPE - SKREDULYKKE FJELLTUNVEIEN 31 4 Figur 2. Oversikt over området som raste ut i forbindelse med skredet Fjellskredets forløp og lokalisering i dag Boligblokken Fjelltunveien 31 ble tatt av et fjellskred onsdag 26. mars Skredet løsnet langs en bratt sleppe eller forkastningsplan som heller Volumet er estimert til m 3. Mer eksakte data om dette vil foreligge når laserscanningen er analysert. Skredet ser ut til å ha truffet området hovedsakelig fra overkant av 4. etasje og ned til bunnen av 2. etasje. Skredet har truffet bygningen og ført til en forskyvning av boligblokken med ca 4,5 m i øst og ca 6 m i vest. Skredet har truffet boligblokken med en vinkel, og den er rotert horisontalt og dessuten vertikalt slik at den heller noe bakover. Bunnen av utglidningen har gått ut i byggetomten på et nivå på omtrent 8 m over bunn av utsprengt tomt i øst og lavere i vest. Det er også registrert noe utglidning på et lavere nivå enn den markerte sleppen. Skredet har gått inn i 1 etasje og ned i underetasjen og deretter stoppet opp da det traff bunn av underetasjen. Det ser ut til at store deler av den opprinnelige fronten er bevart, men det kan ikke utlukkes at deler av den bratte fronten har kollapset noe og trengt litt lenger inn i bygget. Fjellskredets stabilitet Ut fra at skredet har hatt en stor hastighet og stoppet opp da det traff bunn av underetasjen med stor kraft, vil det kreve store krefter for å gjøre dette ustabilt slik det ligger i dag. Men den bratte fronten og kanskje også deler av den østlige siden kan lokalt være ustabil. Dette må vurderes etter hvert som bygget rives. Målingene på fjellskredets overflate, som har en presisjon på noen få mm, viser så langt ikke bevegelse. Det gis råd om at disse målingene fortsette noen dager for å være sikker på konklusjonen om at skredet er stabilt. Stabiliteten av fjellsida bak skredet Skredet har rensket fjellet svært godt helt inn til hovedsleppa. Dette gjelder også den østlige vertikale skredkanten. Det er i første rekke fare for utrasninger av det tynne jorddekket og småstein som ligger på toppen av skredkanten. Derfor anbefaler vi en renskning av denne kanten. De første dagene etter skredet ble det reist spørsmål om stabiliteten av den østlige, vertikale skredveggen. Denne veggen virker stabil og massiv uten tegn til oppsprekkinger. Dette partiet er avgrenset av den samme sleppen som utgjorde glideplanet for skredet som

5 BYGGETEKNISK GRUPPE - SKREDULYKKE FJELLTUNVEIEN 31 5 gikk den 26. mars. Sleppen er bratt og skrår lenger inn i terrenget videre østover. Partiet har videre en fjellfot mellom Fjelltunveien 31 og 33 som støtter fjellmassene over denne delen ev hovedsleppen. Alle eksperter som har vært inne og vurdert dette området er enig om at området ikke representerer noen fare for det arbeidet som skal utføres i Fjelltunveien 31. Det er etablert et målepunkt på denne fjellblokken (31. mars), og målingene så langt viser ingen bevegelse. På lengre sikt anbefales det imidlertid å vurdere behov for sikring av dette området. Skredfaren for andre boliger nært opp til rasstedet Ved Fjelltunveien 29 er det en stor loddrett fjellskjæring bak boligblokka. Her er det observert flere ustabile blokker og dessuten flere potensielle ustabile strukturer, uten at vi kunne registrere noen sikringstiltak. Det anbefales at det gjøres en undersøkelse av denne fjellskjæringen og behovet for sikring. Vi anbefaler at det blir gjort en undersøkelse av stabilitet og eventuelle behov for sikring av fjellskjæringen bak boligblokka Fjelltunveien 33. Dette må også sees i sammenhengen med eventuell sikring av den tilgrensende delen av Fjelltunveien 31. Ved boligene 37 og 37b er det ikke observert noe som tilsier fare for større utglidninger, men flere steder er det mindre utglidninger langs lagflatene i gneisen. Det er også uttalelser fra beboerne om bevegelser langs lokale sprekker. Det bør derfor vurderes å gjøre en gjennomgang av disse områdene for vurdering av lokale stabiliserende tiltak. Boligene på oversiden av rasstedet, ved Kneiken 9 og 5, er ikke påvirket i negativ retning av skredet. Disse boligene ligger derfor trygt. Figur 3. Oversikt over boligene ved Fjelltunveien.

6 BYGGETEKNISK GRUPPE - SKREDULYKKE FJELLTUNVEIEN 31 6 Sikring av 2. etasje i bygningen Selv om bygningen og rasmassene bak vurderes som globalt stabile, representerer de observerte store skadene på de vertikalbærende konstruksjonen i 2.etasje en fare for videre vertikalsetninger og lokal sammenstyrtning i denne etasjen. Disse konstruksjonsdelene må antas å være i en bruddgrensetilstand uten tilstrekkelig sikkerhet. Det foreligger et behov for sikring, hovedsakelig ved avstempling (støtter) mellom golv og tak i 2.etasje. Sikringen antas å kunne gjøres trinnvis. Lokal sikring for innsatspersonell Det antas mulig å sikre konstruksjonen lokalt i området ved inngangspartiet for å gi mulighet for innsatspersonell å ta seg inn i området bak inngangspartiet hvor en av de savnede antas å befinne seg ca 5 m inne i bygget. Inspeksjon på stedet viser at betonggolvet i 2. etasje tilsynelatende ligger på en blanding av vrakrester fra 1. etasje fasade og oppstuvete terrengmasser sannsynligvis på grunn av noe forskyvning av bakenforliggende frontvegg i underetasjen. Etasjehøyden er lokalt redusert til mindre enn 1,5 m, men øker noe lengre inn. En bærende betongskive på høyre side av inngangen er betydelig skadet og må sikres ved avstempling. Søyler med spesielt hode, som får tak i fugen under skive i 3. etasje, kan være nødvendig. Det anbefales i tillegg å foreta fordelt stempling mellom tak og golv i inngangen og videre innover dersom det viser seg nødvendig å bevege seg innover. Det ser foreløpig ut til å være en mulighet for å skaffe seg adgang til soverom i nordvesthjørnet av 2. etasje gjennom boret hull i gavlvegg med atkomst fra eksisterende parkeringsareal på gårdsplass uten betydelige ekstra sikringstiltak. Dette hjørnet av 2.etasje befinner seg i dag nesten 2 etasjer lavere og vel 6 meter lengre fram. Det er sannsynligvis ikke overlappende skiver i området, men det antas at golvet i rommet i 2.etasje er blitt forhindret av underliggende dekke og materialer i U-etasje og 1. etasje fra å følge veggens fulle vertikalforskyvning ned til nivå med golv i U-etasje. Dette betyr at romhøyden sannsynligvis er betydelig mindre enn normalt. Det antas mest praktisk og risikofritt å bore et mannhull (ca 60 cm) gjennom veggen i øvre halvdel av synlig betongvegg i vestgavlen. Det bør foretas måling av gasskonsentrasjon før arbeid igangsettes. Generell sikring for personellatkomst til bygget Den generelle avstempling mellom tak og golv i 2. etasje bør utføres slik at det tilføres en tilstrekkelig sikkerhetsmargin mot bruddutvikling. Det antas at et stemplingssystem med kapasitet anslagsvis tilsvarende 50 % av vekten av overliggende etasjer er tilstrekkelig. Dette tilsvarer ca 1 tonn per kvadratmeter i området med tre overliggende dekker og ca 1,5 tonn per kvadratmeter i området med 5 overliggende dekker. Dette anses som en nødvendig sikring for å kunne gi adgang for skadebegrensningspersonell i de overliggende etasjer. Det bør vurderes i hvilken grad avstemplingene bør konsentreres rundt skadete vertikalbærende elementer eller mer jevnt fordelt over arealet.

7 BYGGETEKNISK GRUPPE - SKREDULYKKE FJELLTUNVEIEN 31 7 Vurdering av mulig atkomst til 1. etasje To av de savnede antas å befinne seg i 1.etasje henholdsvis ved nordøsthjørnet og ved frontvegg omtrent midt i bygget. Golvet i disse rommene antas å ligge i samme horisontalposisjon som i opprinnelig bygg. Taket i rommene antas i hovedsak å ha forskjøvet seg vertikalt og horisontalt som overbygget forøvrig. Dette betyr at taket har beveget seg minst en etasjehøyde ned. Dersom det skal være noe rom mellom tak og golv i 1. etasje må også golvet i 1.etasje ha beveget seg betydelig nedover. Dette er teoretisk mulig, men det vurderes som høyst sannsynlig at rommet er hardt sammenklemt. Atkomst til rommet ved østgavl er teoretisk mulig ved å bore gjennom ytterveggen. Det er imidlertid vanskelig å beregne i hvilken høyde det bør bores for å nå fram til et eventuelt hulrom. Det kan eventuelt forsøkes foretatt sonderboringer gjennom de overlappende ytterveggskivene for å undersøke mulige hulrom. Adkomst til rommet ved frontvegg ansees praktisk umulig uten å demontere bygget. Riving/demontering Forskjellige metoder er diskutert. Den relativt store høyden og konstruksjonsløsningen med u- injiserte spennkabler i dekkene kompliserer arbeidet. Sprengning vil medføre uoversiktlige konsekvenser. Bruk av stor maskin med saks som kutter biter av konstruksjonen vil lett føre til lokalt ustabile deler med nedfall en etasjehøyde. Fordi kapping av spennkabler vil føre til momentant bortfall av kabelens bærevirkning i hele lengden, kan slike ustabile områder bli relativt store. Det vurderes likevel å være den raskeste metoden og kan i seg selv antagelig gjennomføres i løpet av en måned. En alternativ metode er å avstemple hele dekket (og dekket under) med stabile forskalingstårn og sage dekkene med betongsag i rutemønster tilpasset understøttelsessystemet og passende vekter for nedheising med mobilkran. En har vært i kontakt med kranfirma som har mobilkran med kapasitet til å løfte ned relativt store betongbiter. En fordel med dette systemet er at situasjonen hele tiden vil være stabil ved at dekket kan legge seg å understøttelesene når kablene kappes. De skadete konstruksjonene i 2. etasje må antageligvis fjernes med betongsaks. Riving av bygget på denne måten kan antagelig gjennomføres innen en 3 måneders periode. Rivingen av bygget må i alle tilfeller koordineres med fjerning av skredmassene bak bygget, inkludert sprengning av den store fjellblokken. Tidsforbruket for dette er vanskelig å vurdere. Ålesund Byggteknisk gruppe