PSYKOSEUTVIKLING HOS UNGDOM - HVORDAN SKAL VI UTREDE OG BEHANDLE UNGDOM MED PSYKOTISKE SYMPTOMER I BUP-KLINIKK, ST.OLAVS HOSPITAL?

Transkript

1 St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Psykisk Helsevern Barne-og ungdomspsykiatrisk klinikk PSYKOSEUTVIKLING HOS UNGDOM - HVORDAN SKAL VI UTREDE OG BEHANDLE UNGDOM MED PSYKOTISKE SYMPTOMER I BUP-KLINIKK, ST.OLAVS HOSPITAL? Bakgrunnen for at undertegnede ønsket utarbeide noen retningslinjer i forhold til utredning og behandling av psykotiske lidelser ved BUP-klinikk, St.Olavs Hospital, var erfaringen med at dette er lidelser som mange i vår klinikk ikke er så kjent med og sjelden møter. Utredningen av ungdom med psykotiske symptomer er ofte preget av hvem som gjør utredningen og dennes tidligere erfaringer, mens undertegende ønsket lage en slags felles mal for hva som bør gjøres ved spørsmål om slik problematikk. Etter å ha vært i kontakt med kollegaer i ulike BUP-institusjoner i Norge, for å høre hva de gjør ved slik utredning, samt kontakt med Psykoseteamet for nysyke ved St.Olavs Hospital og forsker som utreder de yngste i TOP-prosjektet med base i Oslo, har jeg valgt ut et sett med utredningsverktøy som jeg anbefaler til bruk ved vår klinikk. Det er svært viktig å gjøre en god utredning ved psykotiske symptomer hos ungdom, men ofte vanskelig å diagnostisere en psykotiske lidelse hos ungdom dersom den er i startfasen. Unøyaktig diagnostisering kan føre til mangelfull behandling. Ungdom med psykotiske symptomer som møter helsevesenet for første gang, trenger en nøye diagnostisk evaluering, og bruk av strukturerte kliniske intervjuer vil helt klart øke kvaliteten på diagnosene. Klinisk vurdering og tidligere erfaring med psykosetilstander har selvsagt stor betydning for diagnostisering, men følgende utredningsmal er ønskelig at brukes ved spørsmål om psykose hos ungdom i BUP-klinikk: UTREDNING AV PSYKOSE: ASEBA-pakken C-GAS (Children s Global Assessment Scale) Samtaler med ungdommen og med foreldrene, og evt. andre viktige personer i ungdommens liv Anamnese sykehistorie, hvor man også innhenter opplysninger om skolehistorien Somatisk legeundersøkelse Andre somatiske undersøkelser (blodprøver, CT/MR, EEG) Kiddie-SADS, med tilleggsheftene innen psykotiske og affektive lidelser Psykosespesifikke utredningsverktøy (PANSS, PAS, SIMP) Kognitiv utredning/vurdering Miljørapport ved innleggelse Det er laget en mappe hvor ovenfor nevnte utredningsverktøy er samlet; alle skjema, undersøkelsesmaler, intervjuer og psykosespesifikke utredningsverktøy. Hver enhet i BUPklinikk har en slik mappe. Bankkonto: Foretaksnr.: Postadresse: St. Olavs Hospital HF NO Postboks 6810, Elgeseter post.bup@stolav.no 7433 Trondheim

2 Noe kort og enkelt om hva psykose er: Enkelt sagt er psykose en forvirringstilstand, som i utgangspunktet alle mennesker kan rammes av, avhengig av livssituasjon og ytre stressfaktorer sett i sammenheng med den personligheten vi er og måten vi mestrer stress på. Det er da snakk om opplevelsen av stress. Forvirringen forutgås nesten alltid av en periode med generelle tegn på psykiske problemer, eks. angst, uro, tristhet, tiltaksløshet, isolasjon. Sanseinntrykkene forandres og forsterkes ofte før psykosegjennombrudd. Den syke vil gjennomgå en kortere eller lengre periode hvor han/hun gradvis mister grepet på virkeligheten. Når disse problemene består over tid, øker den mentale påkjenningen slik at det tilslutt blir et sammenbrudd med forvirring. Det psykologiske forsvaret/våre psykologiske mekanismer bryter sammen. De fleste er nå enige om at psykoseutvikling har en sammensatt årsak med både biologiske og psykologiske årsaksforhold. Pasienten har en medfødt sårbarhet for å utvikle psykose, og dette kan utløses dersom pasientens individuelle stressterskel er nådd. Ulike personer har ulik stresstoleranse og reagerer ulikt på de forskjellige påkjenningene en møter i livet. Stress kan være både fysisk og psykisk betinget, eks. utløses på grunn av press i skolesituasjon, skilsmisse, flytte hjemmefra, militærtjeneste, første ansettelsesforhold m.m. Kjernesymptomet ved psykose kan beskrives som en gradvis manglende evne til å skille mellom seg selv og omverdenen, hvor vanlige symptomer er: Forvirret tankegang (tankeforstyrrelse i ulike varianter) - Tankegangen kan være langsom eller springende, kan også stoppe opp - Noen kan føle at andre blander seg inn, påvirker, stjeler eller putter inn tanker Vrangforestillinger - Uriktige og gale forestillinger som personen holder fast på med overbevisning. Kan ha noe rot i virkeligheten, men da vridde måter å forstå ting på, som ikke er felles med andre med samme kulturelle bakgrunn - Eks. paranoide: blir overvåket eller forfulgt, storhetsideèr: tror at man har spesielle evner Hallusinasjoner (sansebedrag, som kan ramme alle sansene; eks. hørsels-, syns-, lukt-, smak- eller berøringshallusinasjoner) Liten motivasjon (eks. redusert aktivitetsnivå, tap av tiltakslyst, interesseløshet, tilbaketrekning og isolasjon) Forandring i følelsene (eks. avflating, upassende følelsesmessige responser, endrede stemninger) Konsentrasjonsforstyrrelser er vanlig, bl.a. på grunn av hallusinasjonene og andre av de ovenfor nevnte symptomene. Mange plages med å tåle avbrytelser i gjøremål, til å kunne gjøre to ting på en gang, eller til å gjøre ting innimellom. Kari Skulstad Gårdvik

3 Ulike hovedformer for psykose: (Hentet fra Schizofreni -heftet fra Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, side 34) Reaktiv (akutt forbigående) Stor ytre påkjenning Kan ramme alle Kortvarig Alle aldre Blir helt frisk Schizofreni Uvirkelige sanseopplevelser (hallusinasjoner) Vrangforestillinger Funksjonsnedsettelse Rammer unge Langvarig Schizoaffektiv Både affektive og schizofrene symptomer Funksjonsnedsettelse Rammer unge Svingende forløp Langvarig Paranoid Avgrenset symptombilde Vrangforestillinger Kan beholde funksjonsevnen Debuterer opp til 50 års alder Langvarig Mani-depresjon Endret selvfølelse Endret stemningsleie Endret aktivitetsnivå Rammer unge og opptil ca. 50 år Periodisk Organisk Kroppslige funn Forgiftning Hormonforstyrrelse Sykdommer Alle aldre Ved oppstart av utredning: Utfylling av ASEBA-pakken (CBCL, YSR og TRF-skjemaene) Gjennomføre en C-GAS vurdering (evt. GAF-vurdering ved Lian), en funksjonsvurdering av ungdommen Innhente informasjon om evt. tidligere utredninger/vurderinger dersom disse er kjent Viktige spørsmål i anamneseopptak ved psykose-utredning: Psykisk sykdom i slekten? Sette opp genogram Familieforhold Sykdom/påkjenninger i svangerskapet? Perinatale komplikasjoner? (evt. innhente barseljournal) Somatisk sykdom, infeksjoner, traumer (evt. overgrep)? Utviklingshistorie Skolehistorie (Viktig også å kunne kontakte skole og inn Interesser/aktiviteter Forhold til andre, evne til å etablere og holde på kontakt Personlighet (innadvent, utadvent, impulsiv osv.) Høyeste funksjonsnivå (skole, personlige forhold) Viktig å få tak i evt. funksjonsfall! Debut av symptomer Kari Skulstad Gårdvik

4 Sykdomsutvikling Tidligere behandling Kontakt med PPT og/eller barnevern Selvskading/Selvmordsforsøk Bruk av alkohol, narkotika og tobakk (svært viktig å kartlegge bruk av rusmidler!) Evt. kontakt med politiet Aktuelle belastninger og problemer Pasientens eget forhold til sin lidelse og livssituasjon Ressurser hos ungdommen og i dens nettverk I samtaler hvor en snakker med ungdommen, er det viktig hver gang å gjøre en vurdering av psykisk fungering og journalføre dette. Denne vurderingen bør inneholde det man ofte kaller en psykiatrisk status presens ved legeundersøkelsen, hvor man vurderer ungdommens orienteringsevne (tid, sted, situasjon), kontaktevne, emosjoner og atferd under samtalen. Til hjelp for å gjøre en slik vurdering, hvordan denne kan gjennomføres, vises det til legeundersøkelsesmalen i BUP-klinikk og veilederen som er laget til denne.. Somatiske undersøkelser: Somatisk legeundersøkelse - Undersøkelse etter BUP-klinikk sin mal - Viktig å utdype vurderingen av psykisk fungering. Denne er mer beskrevet i veilederen til legeundersøkelsen. Blodprøver - Rutine prøver, evt. komplettere med andre ved mistanke - Forslag til hvilke blodprøver som bør tas, ligger i utredningsmappen CT/MR EEG Utredningsverktøy: Det er som tidligere nevnt, viktig å bruke et strukturert intervju for å kartlegge ungdommens symptomatologi. I voksenpsykiatrien brukes ofte et intervju som kalles SCID, mens man innen barne- og ungdomspsykiatrien har utviklet et intervju, som anbefales brukt også i forhold til utredning av psykoser hos ungdom, og som heter Kiddie-SADS Et semistrukturert diagnostisk intervju for vurdering av nåværende og tidligere episoder med psykopatologi hos barn og ungdom etter kriterier fra DSM-IV. Intervjuet gjøres med ungdommen og foreldre/omsorgspersoner hver for seg. I forhold til den aktuelle problematikken, er det viktig at man ved siden av det generelle screeningsintervjuet, også gjennomgår tilleggsheftene innen psykotiske lidelser og affektive lidelser. Det er svært viktig å vurdere depressive symptomer, og dersom man ikke har fått en god nok vurdering av disse gjennom Kiddie-SADS, kan man eventuelt gjennomgå Calgary Depression Scale, som mange innen voksenpsykiatrien mener skiller best depressive symptomer fra de negative symptomene. Det er viktig også å vurdere eventuelt bipolar lidelse, hvor man kan ved behov ta i bruk Young Mania Rating Scale. Det er svært viktig å få kartlagt eventuell rusbruk! Kari Skulstad Gårdvik

5 Andre psykosespesifikke utredningsverkøy: PANSS Positive and Negative Syndrom Scale Positive og negative psykose symptomer, også symptomer på allmenn psykopatologi PAS Premorbid Adjustment Scale Skjema for å vurdere premorbid psykososial tilpasning, oversatt til norsk ved Paul Møller i 1994, mye brukt i voksenpsykiatrien, bl.a. TIPS-prosjektet SIMP Strukturert Intervju for Mulig Psykoserisiko Et intervju utarbeidet av Paul Møller som er spesielt godt egnet for å fange opp begynnende endring i selvopplevelse og mange prodromal symptomer SIPS Strukturert Intervju for Prodromalsymptomer Et intervju for å kartlegge prodromalsymptomer, som brukes mye i voksenpsykiatrien, men hvor man skal ha gått på kurs for å bruke intervjuet, og det vurderes nødvendig å ha en del erfaring for bruk av dette intervjuet. Det kan være et viktig kartleggingsverktøy for å fange opp begynnende psykose, men er ikke er lagt inn inn i klinikkens grunnleggende utredningsmappe for psykose av de ovenfor nevnte grunner. Kognitiv utredning/vurdering: Det er svært ofte stor kognitiv svikt ved psykose. Det er derfor viktig med en vurdering av kognitiv funksjon. Også viktig å vite evnenivå med tanke på forventninger/krav og stressterskel. Dersom det lar seg gjøre og ikke nylig er gjort, så gjennomfør WISC / WAIS, men ofte vil man ikke kunne gjøre dette i aktuell fase, da ungdommen er for preget av sine symptomer og dermed ikke vil kunne yte svarende til reelt evnenivå ved en testing. Da må man vurdere testing når ungdommen er ute av sin psykotiske tilstand. Det er selvsagt best om man får til en nevropsykologisk undersøkelse, for å fange opp de spesifikke sviktende områdene innen hukommelse, oppmerksomhet og eksekutive funksjoner pasienter med psykose sliter med, men det lar seg av ulike grunner ofte ikke gjennomføre på alle hvor psykoseutvikling er et spørsmål. Miljørapport: Ved behov for innleggelse, gjøres samme vurderinger som nevnt foran, men i tillegg kommer miljøets observasjonspunkter og vurdering: - Søvn / hvile - Orienteringsevne - Hygiene - Latenstid - Matinntak - Tankeforstyrrelser - Rastløshet / Impulsivitet - Handlinger eller utsagn med - Initiativ / Aktivite uforståelig mening - Motorikk (evt. treghet) - Mulige hallusinasjoner - Kontaktevne - Mulige vrangforestillinger Kari Skulstad Gårdvik

6 - Samhandling med andre - Evt. andre observasjoner - Stemningsleie - Angst / fobier - Tvang Vurdering av utredningen: Man kan sitte igjen med mye informasjon etter en utredning, ikke alltid med like klare svar i forhold til om dette er en psykotisk utvikling, og ofte må vi ta tiden til hjelp for å se hvordan det utvikler seg videre. Det finnes mange ulike utredningsverktøy, men vi kommer aldri utenom at det viktigste er den kliniske vurderingen i vårt møte med ungdommen. Vi må samtale med ham/henne, prøve få et inntrykk av symptombildet, og da kan de ulike verktøyene være en hjelp til å huske på hva det er viktig å spørre om og undersøke nærmere. Det er viktig å avholde DV (diagnostisk vurderingsmøte) hvor man samler all informasjon og vurderer denne opp i mot de ulike psykotiske lidelsene i ICD-10. Ofte kan man ikke si at dette med sikkerhet er for eksempel en schizofreni-utvikling, men må velge en uspesifikk psykotisk lidelse (akutt/forbigående eller mer langvarig). Det er viktig å samtidig vurdere VUP (varighet av ubehandlet psykose). BEHANDLING AV PSYKOSE: En evidensbasert psykosebehandling innebærer en individuell behandlingstilnærming som integrerer psykofarmakologiske og psykososiale behandlingsformer. (Fenton & Schooler, 2000) Interaksjonen mellom psykososial- og medikamentell behandling: Pasienter som får effektiv psykososial behandling, kan greie seg med lavere dose av antipsykotisk medikasjon. Pasienter som får adekvat medikasjon, kan tåle mer pågående og stimulerende former for psykososial behandling enn de som er umedisinert eller inadekvat medisinert. Pasienter som får psykososial behandling, kan ha større sjanse for å følge medikamentforeskrivningene. Effekten av å kombinere behandlinger kan være mer additiv, siden hver av dem forsterker effekten av den andre. Medikamenter og psykososial behandling kan påvirke ulike funksjonsområder. Slike positive interaksjoner kan være særlig uttalte for de nyere antipsykotika. (Marder, 2000) Medikamentell behandling: Antipsykotika gir de fleste (8-9 av 10) etter dager/uker kontroll over mange av symptomene. Medisineringen er viktig for å: - Mestre akutte, psykotiske symptomer - Vedlikeholdsbehandling for å mestre symptomer - Forebygging av tilbakefall. Medisinene har i hovedsak tre virkninger: - Antipsykotisk virkning (sansebedrag og vrangforestillinger dempes eller forsvinner) - Dempende effekt (voldsomme/urolige pas. blir roligere) - Aktiviserende effekt (passive/sløve pas. kan bli aktivisert) Kari Skulstad Gårdvik

7 Ungdom med en førstegangspsykose bør tilbys medikamenter fra gruppen nyere antipsykotika (Zyprexa, Seroquel, Zeldox, Risperdal, Abilify osv.). Valg av medisin avhenger av ulike forhold, både bivirkningsprofilen til medikamentet og ungdommens somatiske/kroppslige helsetilstand (obs. vektøkning, metabolske/hormonelle endringer, tretthet) Ungdom bør starte med og behandles med lavest mulig dose. Behandlingsresultater man har erfart bl.a. gjennom TIPS-prosjektet: - Akutt psykose: 75 % bedret etter 6 uker. - Når det gjelder forebyggende mot nye psykoser: Første året: - 65 % tilbakefall for de som ikke bruker medisin første året - 20 % tilbakefall for de som bruker medisin første året Langtidseffekt: - Reduserer tilbakefall med en faktor på 3-4 Anbefalt behandling i dag: - Minimum 2 års behandling ved førstegangs psykose - Minimum 5 års behandling ved tilbakefall Psykososiale behandlingsformer: Fellestrekk ved virksomme psykososiale behandlingsformer: Arbeider med å styrke naturlige mestringsmekanismer Mobiliserer all tilgjengelig støtte Ser familien som allierte i behandlingsprosessen Plasserer pasient- og pårørendes egendefinerte mål i sentrum Vektlegger opplæring Kan tilpasses individuelle forskjeller Gjør ikke krav på å virke for alle Aktuelle psykososiale behandlingsformer: Psykoterapi Miljøterapi Familiearbeid Utvikling av ferdigheter/rehabilitering Psykoterapi: Det er tidligere lite forsket på psykoterapi i forhold til psykosebehandling. Nyere forskning viser at samtalebehandling i tillegg til annen behandling både kan være en forutsetning for å komme til målet, og et viktig tilskudd til den totale behandlingspakken. Individuell psykoterapi bør sjelden gis alene, men det tyder på at annen behandling virker bedre dersom pasienten også får samtalebehandling. Ulike former for psykoterapi knyttet til psykosebehandling: Innsiktspsykoterapi (klassisk form, ser på indre prosesser, lærer å tolke og bearbeide disse) Kognitiv terapi (bearbeide uhensiktsmessige måter å tenke på, skape alternative måter å tenke på) Kari Skulstad Gårdvik

8 Støttepsykoterapi (hovedvekt på å støtte opp om pasientens egne ressurser og evne til mestring) Psykosepsykoterapi (en terapiform som har i seg alle disse elementene og samtidig pedagogiske virkemidler, ulik tilnærming avhengig av sykdomsfaser) De fleste fagfolk som har jobbet mye med psykotiske pasienter, sier at det viktigste først er å bringe akutte symptomer og uheldig atferd under kontroll, før forsøk på å konsentrere seg om følelser og forhold til andre. Først når atferden er blitt stabilisert, kan pasienten være i stand til å ta fatt på utfordringene i samtaler. Behandleren prøver først å bygge opp en trygg relasjon, deretter forsøker få tak i det psykotiske innholdet i symptomene, videre forsøker forstå hva som har skjedd og hvorfor, prøver skape mening i symptomene, arbeider med å oppklare de misforståtte forholdene til familien/andre og hjelper pasienten til å åpne seg for nye ikke-psykotiske måter å tenke og leve på. Dette er en tidkrevende prosess! Miljøterapi: Miljøterapi er en behandling som gis i institusjon, hvor de omgivelsene pasienten til enhver tid befinner seg i, skal være terapeutiske og tilrettelagt pasientens tilstand, med en felles forståelse om behandlingen, slik at pasienten ikke oppfatter denne som sprikende. Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasienter og oppleves av disse. Bygningsmessige rammer og fysiske omgivelser er også virksomme faktorer. For mennesker med psykisk sykdom er miljøterapi å være og handle i og utenfor postmiljøet over tid. Ved Lian brukes John Gundersons modell for miljøterapi, bestående av ulike komponenter tilpasset ulike faser i sykdommen. Komponentene deles opp i følgende begreper: Beskyttelse (- mot krav, stress, stimuli, farer. Skjerming. Dekke basale behov) Støtte (- til å greie utføre dagliglivets gjøremål, begynne ta vare på seg selv) Struktur (- posten har oversiktlig struktur, dagsrytme, dag/ukeprogram) Engasjement (- oppmuntres og hjelpes til å delta i aktiviteter i/utenfor posten) Gyldiggjøring/Bekreftelse (- bekreftelse på egenverd, på meningsfullhet, at symptomer, følelser og tanker kan forstås inn i en sammenheng) Alle ledd i miljøterapien er viktige. De ulike komponentene vektlegges ulikt i ulike faser av sykdommen, og dette samsvarer ofte med hvor pasienten befinner seg på funksjons- og symptomnivå ut i fra GAF-skåring. GAF (Global Assessment of Functioning) brukes til å vurdere pasientenes funksjonsevne, på en skala fra 1-100, med skåring på både symptomskala og funksjonsskala, og er mye brukt i Kari Skulstad Gårdvik

9 voksenpsykiatrien. Den tilsvarer i stor grad C-GAS, som vi bruker i forhold til barn. Gundersons miljøterapeutiske komponenter vurderes blant annet i forhold til hvor pasienten befinner seg på GAF-stigen, og man tilrettelegger behandlingsopplegg svarende til funksjonsnivået. Det er forsket en del på miljøterapi, vedr. behandlingsklima og utbytte av behandlingen, hvor konklusjonen er: Pasienter med en psykose synes å ha bedre utbytte av behandlingen og er mer tilfredse med behandlingen, hvis det psykososiale miljøet er preget av engasjement, støtte, praktisk orientering, orden og organisasjon, samt et lavt nivå av sinne og aggresjon og personalkontroll. Familiearbeid: Når et familiemedlem blir psykotisk, kan vedkommende ofte oppleve overbeskyttelse og overinvolvering (intens nærhet) av familien. Noen av psykosesymptomene kan også føre til kritikk. Ofte skjer dette i ulik grad av ulike familiemedlemmer. Forskning om pårørendes følelsesmessige uttrykk, såkalt expressed emotion, har vist at høy grad av kritikk eller overinvolvering bidrar vesentlig til et dårligere forløp av sykdommen. Risikoen for psykotisk tilbakefall mer enn dobles. Psykoedukativt familiearbeid ved psykoser ble utviklet for å minske stresset i familiene og dermed bedre sykdomsforløpet., og i mer enn 50 år har dette arbeidet vist seg å ha en svært god forebyggende effekt når det gjelder tilbakefall av psykotiske symptomer hos pasienten. Psykoedukativt familiearbeid er betegnelsen på et systematisk samarbeid mellom familien og behandlingsapparatet, hvor hensikten er å lære pasienten og familien å mestre lidelsen på en bedre måte. Familien og behandlingsmiljøet møtes regelmessig over tid og ser på ulike mestringsstrategier, kommunikasjonsferdigheter og problemløsningsevner. I tillegg får familien kunnskap om lidelsen. Man fokuserer på å gi familien støtte, fordi de også lider under følgene av sykdommen, og de blir ansett som behandlingspartnere. Familiearbeidet går inn som en del av et større behandlingsopplegg (medisin og kontakt med individualbehandler). Dette forkorter ofte sykehusopphold, minsker faren for tilbakefall, bedrer samarbeid omkring medisin, forbedrer funksjonsevnen og familiens velvære. Familiearbeid struktur: Innledende samtaler hvor man - gjennomgår krisen rundt sykdommen - tegner genogram - finner tidlige varselsignaler og mulige tegn på tilbakefall Undervisning om sykdommen - psykoseforståelse, symptomer, behandling, lovverket m.m Enfamiliegruppe eller flerfamiliegrupper - Gjennomgår kommunikasjonsregler Lager kriseplaner (se forslag side 12) Kari Skulstad Gårdvik

10 Andersson, Reiss og Hogartys bok: Hva familien kan gjøre for å hjelpe: Redusere forventningene til pasienten, evt. midlertidig. Hjelpe til med å skape en barriere for overstimulering i form av for mye besøk, radio, TV m.m. Viktig å sette grenser ift. hva slags atferd familien kan leve med og hva de ikke klarer. Man skal ignorere selektivt, dvs. man skal lære seg å overse visse tegn på sykdommen som kan skape frustrasjon og problemer. Snakk enkelt! Svært viktig at man snakker et enkelt og konkret språk til pasienten. Støtt opp om regelmessig medisinbruk. Normaliser familielivet, prøv å leve mest mulig normalt som familie. Svært viktig å lære seg når pasienten må søke hjelp, og hjelpe denne til å ta kontakt med hjelpeapparatet. Psykoser og rusmisbruk: Ulike rusmidler gir noe ulike psykotiske tilstandsbilder ift symptombilde og varighet, og de påvirker også eksisterende psykotisk lidelse ved å gi tilbakefall eller forlenge sykdommen. Rus ved psykose vanskeliggjør ofte behandlingen, da ungdommene har mer uvilje til eller samarbeider dårligere om behandling med medisiner. MEN ny viten tilsier at behandlingen bør være den samme som ved schizofreni og annen psykotisk lidelse selv ved mistanke om at psykosen kan være utløst av rusmidler, for å unngå et kronisk forløp av psykose. Rehabilitering: Funksjonsnivået er en kritisk faktor når et menneske som har hatt en psykose skal tilbake i samfunnet. Det er uklare grenser mellom behandling og rehabilitering i psykiatrien, men man tenker rehabilitering handler om å tilrettelegge hverdagen slik at man kan øke pasientens funksjon. For ungdom gjelder det ofte å tilrettelegge en skolehverdag og fritid slik at ungdommen gradvis kan klare å gå på skolen, evt. være en tid i annet praktisk tilrettelagt arbeid. Det er også ofte behov for å trene på sosiale ferdigheter Ofte vil et psykotisk gjennombrudd føre til at dagliglivets funksjoner som tidligere ble mestret, nå blir uoverstigelige hindringer. Pasientene har behov for hjelp, støtte og trening i å gjøre disse. Skolegang og dens krav blir ofte vanskelig, fører til økt stress og fare for tilbakefall. Ungdommen har behov for veldig tilrettelagt undervisning og skolehverdag, ofte lettere med praktiske fag enn teoretiske, redusere antall fag osv. PPT må kobles inn og bistå skolen i dette arbeidet, også med tanke på videregående skoler og særskilt opptak. Dersom ungdommen nærmer seg 18 år, er det viktig å vurdere muligheten til trygdeytelser i form av f.eks. rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset delvis uførestønad. Når det gjelder bolig, bor ungdommene oftest hos foreldrene når de blir syke. Det er viktig å vurdere behov for hjelpetiltak opp i mot hjemmet, men også tidlig sette i gang med vurdering av videre bolig for ungdom som nærmer seg 18 år. Når ungdommene blir syke, bryter ofte det sosiale nettverket sammen. De faller ut av skolen, treffer ikke skolekamerater lenger, isolerer seg ofte, tar sjelden selv kontakt. Det kan derfor kreves en del hjelp og arbeid for å gjenoppta slik kontakt eller komme i nye miljøer. Støttekontakt kan være et viktig hjelpetiltak. Kari Skulstad Gårdvik

11 Individuell plan: Ungdom som har/har hatt psykose vil oftest være i behov av omfattende oppfølging, og individuell plan vil være et viktig hjelpemiddel i dette. Vi skal derfor ta initiativ til at slik plan lages og koordinator oppnevnes, dersom det ikke allerede eksisterer. En slik plan skal inneholde både behandlingsplan (som omfatter BUP og evt. lege/psykisk helsevern i kommunen) og rehabiliteringsplan (som omfatter plan for og tilrettelegging av skolehverdagen og fritiden, evt. hjelpetiltak fra barnevern/barne- og familietjenesten). Kari Skulstad Gårdvik

12 Kriseplan for:... Jeg er spesielt utsatt/sårbar for å utvikle varselsignaler i perioder da: Mine tidlige varselsignaler er: Om jeg opplever noen varselsignaler kan jeg selv: 1. Nevne dette for (nært familiemedlem). Vi skal drøfte hvor alvorlig det er og vurdere behov for videre hjelp. 2. Jeg kan også nevne det for (eks. lærer) 3. Dersom det er nødvendig skal følgende hjelpeperson. kontaktes på telefon nr.. 4. Dersom (hjelpepersonen) ikke er å få tak i kan vi kontakte: Avtalen gjelder til dato: Evalueringsdato:..... Pasient dato Pårørende/andre dato Hjelpeperson.. dato Kari Skulstad Gårdvik