Digital samhandlingsplattform for transport: Søknad om utviklingstil- skudd

Transkript

1 Digital samhandlingsplattform for transport: Søknad om utviklingstil- skudd i 2015 Sammendrag Dette dokumentet beskriver realiseringen av en nødvendig IKT- plattform for å lukke gapet mellom nåsituasjonen i transportbransjen og de ambisiøse politiske målsetningene for denne bransjen. En IKT- samhandlingsplattform som beskre- vet vil muliggjøre økt framkommelighet og mer effektiv transport av personer og gods, samt muliggjøre betydelige reduksjoner i kø og utslipp. Etablering av en slik sektoroverskridende IKT- plattform er utenfor de enkelte private aktørenes løfteevne og ansvarsområde. Det søkes derfor om et utviklingstilskudd på kr Manglende muligheter for utveksling av informasjon mellom aktørene i trans- portbransjen er en barriere for å oppnå vedtatte målsetninger om et moderne og framtidsrettet transportsystem. En digital samhandlingsplattform som legger til rette for utveksling av informasjon på tvers av transportsektorene vil gi et mer effektivt, sikrere og miljøvennlig transportsystem. En samhandlingsplattform som beskrevet i denne søknaden er å betrakte som det digital "navet" i et moderne og framtidsrettet transportsystem, og det er vik- tig at plattformen spenner over alle transportsektorene og at plattformen er nøy- tral og ikke bidrar til skjev konkurranse. Et tidligere gjennomført forprosjekt har tydeliggjort at et slikt "nav" vil bidra til verdiskapning i transportsektoren, men at denne verdiøkningen skjer ute hos tjenesteleverandørene, ikke hos eieren av selve plattformen. Det er derfor vanskelig å utvikle robuste forretningsmodeller for selve "navet". For å realisere første versjon av en slik samhandlingsplattform søker derfor ITS Norge om et utviklingstilskudd over statsbudsjettet for 2015 på kr Plattformen slik den etter ett år fremstår, kunne støtte de tiltenkte pilotene og således vise verdien av å etablere en samhandlingsplattform for transportsekto- ren. Bakgrunn Transportpolitiske målsetninger og utfordringer I Nasjonal transportplan for beskrives regjeringens overordnede mål for transportpolitikken: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. De overordnede behov for og krav til transportsektoren er på euro- peisk nivå beskrevet i EUs sin hvitbok om transport; "Roadmap to a Single Euro-

2 pean Transport Area Towards a competitive and resource efficient transport sys- tem", 28. mars Transportsektoren bidro i 2010 til 23 % av de totale CO2- utslippene relatert til energibruk. Transportbransjen er den fjerde største synderen, og utslippene vokser i takt med den økonomiske veksten. Økt kjøpekraft fører til økt handel som igjen fører til økt transport. Det er allerede i dag nesten én milliard biler i verden, og minst 95 % av dem går på fossilt drivstoff. Det er vanskelig å se hvor- dan overgang til fornybar energi alene kan demme opp for denne utslippsveks- ten på kort sikt. Det er gjort mange forsøk på å effektivisere transportsektoren, men mangelen på tilgjengeliggjorte data, samt isolerte systemer og tjenester, gjør det vanskelig. Historisk har dataforvaltingen hos transportaktørene vært utviklet for internt bruk, til vedlikehold av infrastruktur, ruteplanlegging, betaling og til drift av eg- ne transporttjenester i sann tid. Både offentlige aktører og transportselskaper har vært geografisk adskilt og ikke hatt mulighet for utveksling av informasjon for å hjelpe brukeren utover å tilby rutetabeller på papir eller egne nettsider. Et- ter hvert som datasystemer og internett er blitt tilgjengelig har aktørene gjerne suboptimalisert informasjonsforvaltning i stedet for å samordne seg til beste for brukeren. Det er derfor et gap mellom nåsituasjonene og de politiske målsetningene. ITS for bedre måloppnåelse ITS (intelligente transportsystemer) er identifisert som en nøkkelteknologi for å oppnå målsetningene i transportpolitikken. Derfor har EU utarbeidet en hand- lingsplan for ITS, og innført ITS- direktivet for å sikre gjennomføringen av denne planen. Nye ITS- tjenester har potensialet til å bidra til bedre utnyttelse av alle transportformene, mer effektiv godshåndtering og mer standardisering. Felles for framtidens ITS- tjenester er at de krever store mengder data for å virke. Data finnes i enorme mengder over alt og for alle formål, men før de kan utnyttes, må dataene samles inn, settes sammen, analyseres, systematiseres og så distribueres som "drivstoff" for ITS- tjenestene. Dette er en underliggende infrastruktur som etterhvert blir like viktig som selve vegen, skinnene eller havneanlegget. For å generere dette "drivstoffet" kreves en samhandlingsplattform som omfat- ter alle transportformene. Denne samhandlingsplattformen vil være et digital "nav" som bidrar til: at de transportpolitiske målsetningene knyttet til klima/miljø og frem- kommelighet oppfylles enklere planlegging og gjennomføring av reiser på tvers av geografiske grenser og med ulike transportmidler økt konkurranse innen transportsektoren reduserte klimautslipp gjennom mer målrettede og nøyaktige incentiver redusert ressursbruk knyttet til transport, og dermed gjøre norske transportbedrifter mer konkurransedyktige synliggjøre de alternative transportvalgene for å få mer gods fra veg til bane og sjø kjeding og optimalisering av personreiser

3 skape grobunn for innovasjon, utvikling og implementering av løsninger i privat regi som bygger opp under de nasjonale målsettingene for trans- portsektoren. næringsutvikling gjennom utvikling av nye produkter og tjenester mulig- gjort av det økte datatilfanget ITS Norge er en medlemsforening som i 10 år har jobbet for å gjøre transportene smartere, sikrere og renere gjennom bruk av IKT. Foreningen har både offentlig og industrielle medlemmer, og dekker alle transportsektorer. De siste seks årene har foreningen mottatt økonomisk driftstøtte fra Samferdselsdepartementet. Prosjektbeskrivelse (resultat av 2014 workshops) Målsetning ITS Norge har gjennomført et forprosjekt for å lage et grunnlag for en samhand- lingsplattform innen transportsektoren. Forprosjektet har sett på behov, status for sektoren i dag, og har utarbeidet en målstruktur og en overordnet kravspesi- fikasjon for plattformen. I tillegg har forprosjektet identifisert piloter som vil vise gevinstene ved samordning, og sett på ulike typer eierskap og måter å drive en slik plattform under permanent drift. Dette forprosjektet har mottatt finansiell støtte fra Innovasjon Norge og Transnova. ITS Norge ønsker å følge opp dette forprosjektet med et hovedprosjekt. Hovedprosjektet har arbeidsnavn Hårfagre: Visjon: Samle transport- Norge til ett digitalt rike Hovedmål: Å samle og gjøre tilgjengelig all digital informasjon, slik at det kan utvikles effektive verktøy for å gjennomføre en attraktiv, sikker og miljøvennlig transport i Norge Virksomhetsmål: Å samle og gjøre tilgjengelig all digital informasjon in- nenfor norsk transport Gevinster for andre virksomheter: Utvikle effektive verktøy for å plan- legge og gjennomføre reiser og transport Samfunnsmål: Gi attraktiv, sikker og miljøvennlig transport Omfang Som en del av forprosjektet har det blitt utarbeidet en IKT- arkitektur for Hårfag- re. Arkitekturen er utviklet med et langtidsperspektiv der en robust plattform- kjerne kan utvides i mange forskjellige retninger etter behov. Med utgangspunkt i denne arkitekturen kan en samhandlingsplattform utvikles stegvis, der hvert steg gir inkrementell økt verdi av plattformen. I første steg ønskes det å realisere en plattformkjerne for innsamling av rådata. Dette gir umiddelbar verdi ved at innsamlede data blir gjort lett tilgjengelig. Plattformen vil tilby disse rådataene både gjennom et tjenestelag og gjennom abonnement på ny/endrede data. Når data er gjort tilgjengelige kan eksterne ak- tører raffinere disse på mange forskjellige måter for å gi merverdi. I motsetning til naturressurser går ikke rådata tapt når de raffineres. De samme rådata kan raffineres om og om igjen på så mange forskjellige måter som er nyttig og verdi- fullt. I Figur 1 er plattformkjernen vist med eksempler på datakilder og konsu- menter.

4 Allerede i denne første fasen av utvikling vil Hårfagre gi verdi: ITS Norge vil ha en fungerende plattformkjerne som kan utvides både horisontalt og vertikalt, det vil si både med nye rådatasett og med ny funksjonalitet vil ha en eller flere åpne rådatasett tilgjengelige vil ha etablert relasjoner med tilbydere av data vil ha en fungerende organisasjon for å drive og utvide plattformen Datatilbydere vil ha sine egne rådatasett tilgjengelig via Hårfagre- plattformen vil kunne gi økt tjenestenivå til eksisterende databruker ved at Hårfagre- plattformen gir garantert tilgjengelighet og oppetid vil ha enkel og standardisert tilgang til andre rådatasett fra Hårfagre plattform vil dra nytte av fremtidig funksjonalitet lagt til Hårfagre- plattformen Transportleverandører, forskningsmiljøer og innovatører vil ha enkel og standardisert tilgang til rådatasett via både tjenester og abonnementer vil dra nytte av fremtidig funksjonalitet lagt til Hårfagre- plattformen

5 Figur 1 Kjerneplattform med datakilder og konsumenter Tilknyttede (hver av pilotene blir beskrevet i egne prosjektplaner) For å demonstrere nytteverdien av Hårfagre allerede i første fase er det ønskelig å tilknytte seg én eller flere pilotbrukere av plattformen. Slike piloter vil: Vise hvordan plattformen muliggjøre samspill mellom offentlig og privat sektor for å gi nye tilbud til individer og næringsliv Bidra med krav og funksjonelle spesifikasjoner til plattformen Verifisere plattformens funksjonalitet og validere plattformens nytteverdi I første fase har det blitt avtalt å utvikle 3 piloter: 1) En pilot sammen med Kystverket der Kystverket knytter sin dataut- vekslingplattform sammen med Hårfagre- plattformen og dermed sik- re datautveksling mellom alle transportetater, transportaktører og havnene. Sammenknytningen vil holde Kystverkets plattform og kon- sept for single- window intakt. Formålet med piloten er å gjøre det let-

6 tere å få gods fra veg til sjø basert på tilgjengeliggjøring av informa- sjon. Piloten vil vise verdien av både Hårfagre og verdien av samvirke med Kystverkets systemer. 2) En pilot sammen med Statens vegvesen der Hårfagre- plattformen brukes for å muliggjøre nye transportkjeder for persontransporten der de forskjellige transportmodiene integreres. Ved integrerte reiser kan man komme fra dør til dør på en forutsigbar måte ved å; gå eller sykle en del av vegen, samkjøre med en kollega en annen del, ta buss eller tog, og kanskje leie en elektrisk bil til den siste delen av reisen. Slik kjeding av reisen øker effektiviteten betraktelig for den enkelte og muliggjør optimalisering av hele transportsystemet. 3) En pilot sammen med Rogaland fylkeskommune og kommunene Stav- anger, Sola og Sandes der Hårfagre- plattformen skal brukes for å for- bedre framkommeligheten. Tilsammen vil disse pilotene vise hvordan en samhandlingsplattform gir nytte til (a) både til person- og godstrafikken, (b) på tvers av transportsektorene, og (c) for alle forvaltningsnivåene i samferdselssektoren. Alle disse pilotene er sikret finansiering gjennom de respektive samarbeidspart- nerne, men gjennomføring er avhengig av en fungerende samhandlingsplattform. Mulig framtidig videreutvikling av plattformen Ved at arkitekturen er utviklet med et langtidsperspektiv sikres det at plattfor- men kan utvides med ny funksjonalitet på en mest mulig kostnadseffektiv måte: Integrering av nye datakilder. Verdien av plattformen vil øke inkre- mentelt for hver nye datakilde som legges til. Hårfagre er fleksibel med hensyn på format og oppdateringsmetode fra eksterne datakilder. Implementering av semantiske datamodeller. Ved å lage semantiske datamodeller som raffinerer rådata og/eller slår sammen rådata fra flere kilder vil Hårfagre gi verdi som er større enn summen av dens datakil- der. Hårfagre- plattformen vil støtte implementering av flere semantiske datamodeller i parallell, der implementering av datamodellene vil være drevet av identifisert forretningsprosesser. Implementering av lagring og dataanalyse av historiske data. Hår- fagre- plattformen kan utvides med langtidslagring av ønsket informa- sjon. Lagring av historiske data gir nye muligheter for dataanalyse og rapportering. Alle disse videreutviklingene er uavhengige av hverandre og kan utvikles i paral- lell, eller når behovet er identifisert. Det er allerede lang fremskredne planer for utvikling av nye sektoroverskriden- de basistjenester basert på nye semantiske datamodeller: Dynamo en ny multimodal ruteplanleggingsmotor for persontrafikk utviklet av SINTEF IKT. Dynamo vil optimalisere ruter som inkluderer al- le transportformer, inkludert sykkel, gåing, samkjøring, bruk av taxi og kombinasjoner av disse. Dynamo skal håndtere sanntidsinformasjon fra både veinettet og fra rutegående transport.

7 Reservasjonsmotor. For å få transportene til å flyte mest mulig optimalt er det behov for effektive metoder og grensesnitt for reservering av be- grensede ressurser. Dette dreier seg blant annet om parkeringsplasser, hvileplasser for tungbiler, laste- /lossesoner, ladestasjoner m.m. På en generalisert reservasjonsmotor kan det bygges nye tjenester som for ek- sempel reduserer ventetid eller optimaliserer rute basert på tilgjengelig infrastruktur. Organisering For å realisere og drifte en samhandlingsplattform kreves en organisasjon bestå- ende av både personer, IKT- systemer og kontorer. En oversikt over organisato- riske funksjoner som må fylles er vist i Figur 2. I Figur 2 er det som er innenfor stiplede bokser engangsaktiviteter for etablering av grunnleggende IKT- infrastruktur. Resterende er nødvendig for implementa- sjon av basisfunksjonalitet (inkludert forretningslogikk), operasjon, drift og sup- port. Figur 2 Organisatoriske funksjoner Styringsgruppe og andre ressursgrupper for prosjektet beskrives/skisse senere

8 Ressurser I Tabell 1 er det vist en oversikt over personressurser nødvendig for å realisere den beskrevne plattformkjernen i løpet av 6 måneder (etablere basis IKT- infrastruktur og implementere basisfunksjonalitet). Beskrivelse Antall personer Total personmåneder Løsningsarkitekter 4 24 Utviklere plattform 8 48 Utviklere forretningslogikk 6 36 Totalt Tabell 1 Personressurser for realisering av Hårfagre plattformkjerne Etter realisering er det beregnet en nødvendig driftsorganisasjon på 17 personer innenfor områdene (antall i parentes): Ledelse, administrasjon, HR og intern support (4) Forretningsutvikling (5) Kundeservice (4) Operasjon av plattform og kunde- /brukersupport (4) I utgangspunktet ønsker ITS Norge å rekruttere og ansette nødvendig personell både for realisering og drift av Hårfagre- plattformen. Noe av utviklingsarbeidet, i særdeleshet realisering av grunnleggende IKT- infrastruktur (Benevnt Utviklere plattform i Tabell 1), er av så kort varighet at det planlegges å til en viss grad å utnytte konsulenttjenester i denne fasen. Innkjøp For å redusere utviklingstid, utviklingskostnad og risiko ved realisering av en plattformkjerne som beskrevet vil det i størst mulig grad søkes å kjøpe inn IKT "hyllevare" for infrastrukturen (lisenser for runtimes). Totalt er dette beregnet til kr Utgifter til nødvendige verktøy, eiendom, nettverk, og alle andre ikke personell- relaterte kostnader er beregnet til: Kr /mnd.

9 Tidsplan år 1 Budsjett Etablering Drift per måned Drift i 6 mnd. Utvikling Personell Lisenser for runtimes Drift Personell Driftsmateriell Total Budsjett år Tabell 2 Budsjett for Hårfagre plattformkjerne (tall i 1000 NOK) Prosjektet strekker seg over tre fire år. Totalrammen er på vel 145 mill. Hvert år eller ved ferdigstillelse/testing av plattformdeler og piloter lages det exit- punkter slik at risikoen for prosjektet holdes nede. Beskrives nærmere i neste versjon.