Søknad om støtte til forprosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søknad om støtte til forprosjekt"

Transkript

1 Søknad om støtte til forprosjekt Samhandlingsplattform for transporttjenester Ett tjenesteinnovasjonsprosjekt rettet inn mot miljø og energi Versjon 1.2 Kontaktperson: Trond Hovland, daglig leder ITS Norge Adresse: Postboks 8086, Etterstad, 0601 Oslo Mobil: Dato: ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 1

2 Innhold 1. PROSJEKTBAKGRUNN... 3 Utfordringen... 3 Mål for søknaden... 3 Den reisende transportkjøperen... 4 Tjenesteleverandører (utviklere av transporttjenester)... 4 Data- og systemleverandører... 4 Behov for et forprosjekt... 4 Eierskap til en fremtidig samhandlingsplattform MILJØ OG KLIMA... 5 En mer effektiv transport... 6 Samfunnsøkonomisk nytte MARKED... 7 Markedspotensial... 7 Andre markeder... 7 ITS Direktivet IKT-MODELLEN... 8 Hvem kan løse dette? INNOVASJONSHØYDE...10 Innovasjonshøyde og potensial for verdiskapning Konseptet/modell IKT-løsningen, Forretningsmodeller ORGANISERING...12 Aktører Prosjektansvar Prosjektleder Utførende konsulenter Pilotbrukere Høringsbrukere Premissgivere Prosjektstyring HOVEDAKTIVITETER...14 Standarder og rammeverk Teknologi Datakilder og systemressurser Forretningsutvikling og muligheter Avgrensing og samarbeid Organisering og samarbeid GJENNOMFØRING BUDSJETT ITS NORGE SØKER INNOVASJON NORGE OM FINANSIERINGSSTØTTE...17 Finansiering av egen arbeidsinnsats: Eksterne ressurser og gjennomføringskostnader ITS Norge søker Innovasjon Norge om støtte til forprosjekt ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 2

3 1. Prosjektbakgrunn Myndighetene har det travelt med å nå sine transportpolitiske mål: reduksjon av klimautslipp, kø og ulykker. Bedre utnyttelse av alle transportformer, mer effektiv godshåndtering, mer standardisering og utvikling av basistjenester for transportbrukeren må til for å nå målene. IKT er et viktig virkemiddel for å få til effektivisering av transportsektoren. Derfor har myndighetene gjennom lovgivning, strategier og handlingsplaner satt fokus på bruk av IKT i sektoren. En mer effektiv transport gir betydelige reduksjon i klimautslipp. Effektiviteten oppnås ved mer bruk av IKT og samhandling for tilgjengeliggjøring av data. Mangel på tilgjengeliggjøring av data, systemer og tjenester gjør det vanskelig å effektivisere sektoren. Historisk har dataforvaltingen hos transportaktørene vært utviklet for internt bruk, til vedlikehold av infrastruktur, ruteplanlegging, betaling og til drift av egne transporttjenester i sanntid. Både offentlige aktører og transportselskaper har vært geografisk adskilt og ikke hatt mulighet for utveksling av informasjon for å hjelpe brukeren utover å tilby rutetabeller på papir eller egne nettsider. Etter hvert som datasystemer og internett er blitt tilgjengelig har aktørene gjerne sub-optimalisert informasjonsforvaltning i stedet for å samordne seg til beste for brukeren. Utfordringen Siim Kallas, Vice-President of the European Commission, in charge of transport: Why can't I yet plan or book my journey through Europe switching from air to rail or sea, to urban or road transport in one single go and online? Denne utfordringen eksemplifiserer mangel på samordning i bransjen. Samordning er avgjørende for en mer effektiv transport som igjen bidrar til reduksjon av utslipp fra sektoren. Denne utfordringen tas opp i denne søknaden. Mål for søknaden Vi foreslår å etablere en nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester som fungerer i hele Norge, for alle transportformer, for gods- og persontransport, og som er koordinert mot resten av Europa. Plattformen skal bidra til innovasjon og implementering av løsninger og tjenester som gjør transportbransjen mer effektiv og mer klimavennlig. Figur 1: Samhandling Selv om de øverste styringsdokumentene i transportsektoren, nasjonal transportplan (NTP) og Samferdselsdepartementets ITS Strategi er tydelig i sitt ønske om samordning, finnes det ikke ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 3

4 samlende handlingsplaner for implementering. Det betyr at hver transportetat (Kystverket, Jernbaneverket, Vegvesenet, Avinor) utvikler egne strategier og handlingsplaner uten de ønskede sammenhengene. Dette gjelder også for mange av de store private transportørene og for de lokale transportetatene i kommuner og fylkeskommuner. Utfordringene finnes på alle nivåer i verdikjeden, standarder, basistjenester, portaler og brukertjenester. Delvis på grunn av de velmenende EU/internasjonale initiativer som lanseres for å løse utfordringene i hver transportform, overser en brukerens behov for samordnet transport. Samtidig lider næringslivet fordi sektortenkninger er så sterk. Dette fører til anskaffelser som ikke reflekterer helhet og til nisjepregede ITS-løsninger. Under er det drøftet hvordan bedre samordning vil ta seg ut for de forskjellige aktørene. Den reisende transportkjøperen Den reisende og brukeren av transporttjenester trenger bare å forholde seg til ett transportsystem, en reiseplan, ett betalingspunkt og ha oppfølging/råd gjennom hele reisen i sanntid. De reisende skal tilbys alle relevante reisealternativ i forhold til sine behov og preferanser. Begrepet den reisende er brukt i søknaden som et eksempel for alle kjøpere av transporttjenester. Tjenesteleverandører (utviklere av transporttjenester) Det vil ikke være behov for å utvikle hele verdikjeden hver gang et nytt system skal utvikles, alle vil ha et likt utgangspunkt og lik tilgang til data og informasjon. Felles grensesnitt til alle basistjenestene som rutevalg, booking og betetaling. Tjenestene/løsningene vil være salgbare på et internasjonalt marked. Data- og systemleverandører Færre, men mer utbredte og omforente standarder for innhenting, lagring, integrering og distribusjon av data og informasjon gjør utvikling av dataforvaltningssystemer enklere og billigere. Samtidig vil flere aktører som fylker, kommuner, bli motivert eller pålagt å gjøre sine data tilgjengelig for plattformen. Markedet vil øke betydelig. Løsningene blir salgbare på et internasjonalt marked. Forretningsmessig er hovedfordelen med plattformen at den løfter konkurranseflaten fra interne systemgrensesnitt til et nasjonalt standardisert nivå. Dette vil gi enhetlig transporttjenester for sluttbrukerne og industrien vil få flere og nye forretningsmuligheter. Fordelene vil være mange. Behov for et forprosjekt Etablering av plattformen involverer både transportører, IKT-miljøer og myndigheter i alle transportformer; luft, sjø, bane og veg. Det er flere hundrede aktører til sammen og tusenvis av systemer som benytter forskjellig teknologi og standarder. Det er allerede etablert noen lokale og regionale, spesialiserte samhandlingsplattformer og det er interesse planer for å etablere flere. Disse initiativene og erfaringene vil være viktige å bygge videre på dette prosjektet. Gjennom mange nasjonale og internasjonale FoU-program har bransjen etablert flere ti-talls prosjekter de siste årene. Erfaringen og problemstillinger fra disse vil være til stor nytte å få med i grunnlaget for plattformen. Tilgrensende bransjer, som f.eks. BIT Reiseliv og BuildingSmart har allerede vært i gang med samordning en stund. Andre bransjer er i startgropen, f.eks. Infrastruktur og Fremtidens byer. ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 4

5 Disse kan han tilgrensende og overlappende interesser. Disse initiativene, erfaringer og resultater vil det også være viktig å bruke i dette prosjektet. Transportbransjen omfatter gods- og persontransport på sjø, i luft, på bane og veg. Dette er svært omfattende. Forprosjektet må avgrense og bestemme seg for hvordan alle disse elementene, prosessene og initiativene skal håndteres, hvordan plattformen skal organiseres og hvilken forretningsmodell som passer best. ITS Norge foreslår derfor å starte med et forprosjekt som har som hovedmål å lage en søknad om finansiell støtte til et hovedprosjekt som etablerer selve plattformen. Søknaden må inneholde felles målbilder, rapportere status og foreslå utviklingsoppgaver for et hovedprosjekt. Innledningsvis vil det bli laget en rapport som beskriver bransjens behov for en samhandlingsplattform, hovedegenskapene ved plattformen og hvordan det samarbeides i bransjen i dag. Delmålene vil være knyttet til avgrensning, standardisering, arkitektur, teknologi, organisering og forretningsmodell. Hvert av disse delmålene er beskrevet i et senere kapitle og i et eget vedlegg under oppgaver og leveranser. Eierskap til en fremtidig samhandlingsplattform ITS Norge er forberedt på å ta ansvar for eierskapet til plattformen. Det er mange aktører i bransjen som vil kunne ta en slik rolle, men ITS Norge er nøytral i forhold til alle. Forprosjektet vil avklare innretningen videre, men utgangspunktet er å etablere et eget selskap der alle relevante aktører i bransjen blir tatt med. 2. Miljø og klima I følge Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet (2007) står transportsektoren i dag for ca75 % av de totale CO2-utslipp i Norge. Transportsektoren består av en rekke forskjellige virksomheter med ulike målsettinger. Det er imidlertid ikke en felles samordning av aktiviteter og prosjekter for å reduseres CO2-utslipp. Ved å tilrettelegge for samordning mellom transportformene og en optimal transportavvikling vil en kunne oppnå store miljø- og effektivitets gevinster. Figur 2: Klimautslipp fra transportbransjen ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 5

6 En mer effektiv transport Effektiv transport karakteriseres av flyt, forutsigbarhet, samlasting, samkjøring, utnyttelse av alle transportformer og effektiv terminalhåndtering. Kan vi oppnå forbedring på disse områdene vil det gi mindre utslipp til miljø. EU har beregnet at køer fører til tap på nær 1 % av BNP og at utslipp fra transportsektoren vil øke med 15 % frem til 2020, eneste sektor med vekst. Flyt og utslipp henger nøye sammen. F.eks. øker utslippene fra et vogntog med 80 % hvis det må stanse 5 ganger på rødt lys eller i en kø. Det er viktig at gods og personer kan korrespondere effektivt, forutsigbarhet er derfor viktig for å få til en effektiv terminalhåndtering. Innenfor alle transportområdene arbeides det i hele EU området med å øke effektiviteten. Prosjektene SESAR i luftfart, ERTMS for jernbane, emaritime for sjø og ITS Direktivet for vegtransport. For vegtransport er det beregnet at bruk av IKT kan bidra til en reduksjon av kø på opp til 15 % og redusere utslipp til miljø med opptil 20 %. Målet med det disse initiativene er å utnytte infrastrukturen og hvert enkelt kjøretøy bedre. I dag utnyttes f.eks. bare 1,17 seter i hver 5-seter som kjører i rushtrafikken. Hvis dette kan økes til 1,4 tilsvarer dette like mange folk som reiser kollektivt i rushet. Hvis i tillegg taxi og buss kan fylles mer effektivt vil total gevinsten mange steder bli at rushet forsvinner. Alle de nevnte direktivene, prosjektene og initiativene som er nevnt her krever både holdningsendringer og lang tid, men ingen av dem vil la seg realisere uten samordning av data, informasjon og utvikling av felles transporttjenester. Samfunnsøkonomisk nytte Samfunnet vil ha økonomisk nytte av samhandlingsplattformen på flere måter. Dette er de viktigste: Reduksjon av utslipp til miljø. Kollektivreiser vil bli bedre koordinert som følge av bedre informasjonstilgang, nye systemer og tjenester. Dette vil igjen føre til: o Mindre overlapp av transporttjenester. o Bedre kobling mellom transportformene. o Bedre utnyttelse av infrastruktur. o Bedre utnyttelse av hvert kjøretøy. Ved å gjøre det enkelt og forutsigbart å reise kollektivt, vil flere velge dette fremfor å bruke egen bil. Det vil bli billigere å drive kollektivtrafikken for samfunnet, og overføringene (kollektivstøtten) kan reduseres eller brukes på andre måter. Anskaffelser av transporttjenester vil bli billigere. Alle rammebetingelser vil være kjent og like for alle når det gjelder teknisk utrustning. Transportselskap vil etter hvert kunne operere fritt uten å måtte installere ny billettering, eller sanntidssystemer hver gang de vinner anbud for nye oppdragsgivere. Anskaffelser av transportrelaterte systemer og tjenester vil bli enklere og billigere for det offentlige fordi det vil finnes nasjonale/internasjonale standarder og kravspesifikasjoner. Dette vil vise seg ved at: o Anbudsdokumenter i større grad blir standardisert. o Hver aktør ikke trenger å ha dyp teknisk kompetanse på området. ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 6

7 o o Systemutvikling i større grad vil bestå i å sette sammen standardiserte komponenter. Dette reduserer antall utviklingsløp og fjerner mye av behovet for proprietære systemer. Flere aktører kan bruke felles eller hverandres systemer. Ved å gjøre det enkelt og forutsigbart å reise kollektivt, vil flere velge dette fremfor å bruke egen bil. Dette vil være i tråd med samfunnets mål om mindre utslipp til miljø, mindre kø og mindre press på utbygging av ny infrastruktur. 3. Marked De forskjellige aktørene i bransjen har forskjellige behov for tjenester, informasjon og data. ITSbransjen er en blanding av mange typer bedrifter f.eks. IKT, transport og det offentlige. Felles for alle er målet om å utvikle en mer effektiv og miljøvennlig transport. Markedet består av transportører, programvare, hardware og en rekker halvoffentlige og offentlige bedrifter. Men brukerne er private selskaper og personer med behov for transporttjenester. Tjenesteleverandører (utviklere av transporttjenester): Tjenesteleverandørene har behov for å vite hvilke data- og transaksjonssystemer som er tilgjengelig i portalen og hvilke standarder og grensesnitt som benyttes. De må også vite hvilke rettigheter de har, eventuelle brukskostnader og tilgjengelighet. Plattformen har egne administrasjonstjenester som formidler dette. Plattformen gir tilgang til to typer tjenester: Data og informasjon (vegnett, tilstand, ruter, sanntidsinformasjon, takster, ) Transaksjonssystemer (booking, betalingstjenester, ) Plattformen utvikles i tråd med internasjonale standarder og krav, slik at de nasjonale tjenestene kan brukes sammen med tilsvarende internasjonale tjenester. Fordi plattformen standardiseres internasjonalt kan tjenestene som utvikles i Norge eksporteres internasjonalt. Markedspotensial Markedspotensialet vil være knyttet til både utviklingen av transporttjenester og til utviklingen av selve samhandlingsplattformen. Bransjen består av tusenvis av transport- og reisetilbydere på alle nivå (fra transportører til reisebyrå), innen alle transportformer. Alle har datasystemer og alle tilbyr elektroniske tjenester på et eller annet nivå. ITS Direktivet som innføres i Norge nå, lovfester at alle aktørene skal samhandle i tråd med internasjonale standarder og spesifikasjoner. Alle data skal stilles gratis til rådighet fra det offentlige. Direktivet stiller de samme krav i alle EU-land. Dette tilsier at markedet er Europeisk med et betydelig eksportpotensiale for norske leverandører. Andre markeder Plattformen tilbyr ikke bare grunnlag for transporttjenester. Det er et betydelig markedspotensial for andre bransjer også. (Disse aspektene er ikke utdypet i denne søknaden, men vil bli behandlet i selve forprosjektet der det er naturlig): Bransjer som f.eks. reiseliv, bank/betaling, mobil, media og miljø, vil nyte godt av plattformens tilbud. ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 7

8 Plattformen vil også spille en viktig rolle i utviklingen av nye transport- og kollektivtjenester som bildeling, samkjøring og elektromobilitet. Innenfor trafikksikkerhet og navigasjon vil plattformen kunne bli en kilde til oppdateringer av skiltinformasjon og nye kartdata. Plattformen tilbyr data og informasjon til ikke-reisende f.eks. rapporter, statistikk, historikk, FoU, rute- og trafikkplanlegging, kapasitetsberegninger, osv. Plattformen vil gi tilgang til et hav av informasjon som aktører innen alle disse bransjene kan benytte. ITS Direktivet Historisk sett er det som er etablert av systemer og tjenester innen transportbransjen ofte fragmentert og uten samordning. Så langt er implementeringen et lappeteppe av nasjonale, regionale og lokale tjenester som ikke er harmonisert. Dette har som virkning at tjenestene ikke leverer effekter i tråd med potensialet og derfor ikke bidrar nok til å oppnå transportpolitiske mål eller håndterer de økende utfordringene for veitransporten i Europa. Med bakgrunn i den store økningen som forventes i årene som kommer, innen både gods- og persontransport, mener Kommisjonen at det kreves nye virkemidler for å akselerere innføring og samordning av IKTtjenestene i vegsektoren, inkludert grenseflatene mot andre transportformer. På denne bakgrunn la Kommisjonen frem ITS Action Plan som nå også er blitt et direktiv. Direktivet trekker opp prioriteringer og satsingsområder for årene framover som skal forplikte medlemslandene til oppfølging av politikken. Dette vil bety vesentlig investeringer for IKT i transporten fra myndighetenes side. For EU er IKT i transporten et middel for å nå politiske mål i transportsektoren, bl.a. med hensyn på å få større andel av persontrafikken over på kollektive transportmidler, og godstransport fra vei til bane og sjø. Essensen i direktivet: Mer effektivitet gir flyt i trafikken som gir reduserte utslipp. Figur 3:IBMs «Pain index» viser hvilke byer med mangel på flyt markedet er ikke bare norsk 4. IKT-modellen Etablering av en nasjonal samhandlingsplattform vil hjelpe aktørene å standardisere prosesser, prosedyrer, formater, data og informasjon. Samhandling krever at data og informasjon flyter sømløst til en felles plattform/grensesnitt. ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 8

9 For å få dette til må 430 kommuner, 19 fylkeskommuner, fem departement, alle transportetatene, Avinor og hundredevis av transportselskaper stille krav, bli enig om mål og å så formidle informasjon etter omforente spesifikasjoner. Med et langsiktig, klart målbilde for plattformens funksjon, vil alle typer aktører kunne planlegge, standardisere og utvikle sine systemer og sin informasjonsflyt slik at de passer plattformens spesifikasjoner og (fremtidige) funksjon. Figur 4: Oppbygging av transporttjenester Data- og systemleverandører: Det finnes flere typer leverandører som opererer på tilgangssiden av plattformen. Det er disse som eier data eller utvikler systemer og tjenester for dataeierne. De kan deles i disse tre hovedgruppene: Dataleverandører er i hovedsak det offentlige eller private konsesjonshavere som stiller sine infrastrukturdata, rutenett, takster/priser, sanntidsdata og kartdata tilgjengelig for plattformen og tjenesteformidlerne. Leverandører av meglingstjenester og booking/betalingstjenester. Systemleverandører som utvikler databaser, transaksjonssystemer, integrasjonskomponenter og tjenester til plattformen. Alle disse leverandørene har behov for standarder som beskriver dataflyt, formater og grensesnitt slik at data og informasjon kan benyttes av tjenesteleverandørene via plattformen. I prosjektet vil det utvikles et begrenset, men utbredt og omforent sett med spesifikasjoner og standarder for lagring, integrering og distribusjon. Leverandører som følger disse standardene kan trygt integrere systemene i plattformen både i Norge og internasjonalt. Hvem kan løse dette? Samhandlingsplattformen må utvikles i et fellesskap mellom det offentlige, tjenesteleverandører og de transportkjøperne (brukerne). Aktørene har ulike rolle: ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 9

10 De offentlige aktørene må stille informasjon og data gratis til rådighet og være innstilt på å samarbeide om standarder, formater og lagringssystemer for forvaltning av basisinformasjon. Tjeneste- og systemleverandørene må bli enig om bransjestandarder for utveksling, integrasjon og distribusjon av data og informasjon. Brukernes organisasjoner må sette krav til hvordan transport- og reiseplanlegging, betaling og gjennomføring av en reise skal være, og lage nasjonale målbilder. Det offentlige har gjennom sine transportetater og heleide aksjeselskap et overordnet ansvar for kollektive tjenester i Norge. Som nevnt er disse geografisk og funksjonelt adskilt og kanskje ikke i posisjon til å ta et overordnet ansvar og initiativ til opprette en samhandlingsplattform. Derfor tillater ITS Norge seg å ta dette initiativet. 5. Innovasjonshøyde Innovasjonshøyde og potensial for verdiskapning Selve formålet med hovedprosjektet er å initiere prosjekter og aktiviteter som muliggjør nye forretningsprosesser med utgangspunkt i den reisendes og transportkjøpernes behov. Det er vanskelig å spå hvilke muligheter som åpner seg når så mye data, informasjon og transaksjoner blir mulig i ett og samme grensesnitt. Forprosjektet vil undersøke dette nærmere ved på se på brukerens, bransjens og samfunnets behov på dette området. Et mulig brukerscenario: Den reisende angir en destinasjon og et tidspunkt for ankomst på mobil eller annet medium tre tastetrykk. Den reisende blir presentert for alternative reiseruter med alle transporttyper og velger sin rute, booker og betaler tre tastetrykk. Den reisende blir fulgt opp med råd og informasjon underveis, eventuelle endringer ordnes et par ekstra tastetrykk. Den reisende får én reisekvittering med alle reiseutleggene og kan avstemme ingen tastetrykk. Figur 5: Den reisende Alle prosesser, tjenester og systemer som settes i gang som følge av disse få tastetrykkene, må utvikles og settes sammen. Dette vil kreve forretningsprosesser på alle sider av plattformen. Med basis i plattformen kan det utvikles stadig flere og mer avanserte transporttjenester: For den reisende i form av sømløse og enkle reiser, bedre reisetilbud, større fleksibilitet, enkel booking og betaling. For samfunnet i form av bedre utnyttelse av hvert kjøretøy og bedre utnyttelse av infrastrukturen. For transportselskapene i form av bedre utnyttelse av kjøretøyparken og større fleksibilitet i forhold til den reisendes behov. Mer samkjøring og mindre tomkjøring kan bli resultatet. ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 10

11 Vareeiere og spedisjonselskaper vil få flere valgmuligheter, kunne utnytte alle modi bedre og få til billigere og mer direkte transport. Verdiskapningen for både den reisende og samfunnet vil være knyttet til potensialet for betydelig bedring av mobiliteten i samfunnet. Konseptet/modell I kapitel 4 er ITS modellen skissert overordnet med datakilder, dataflyt, integrasjon og tjenestenivå. Dette er et makrobilde over hvilke elementer det må fokuseres på for å kunne skape transporttjenester på en konkurransenøytral plattform. Sammenhengen mellom disse elementene, tilhørende prosesser, aktører, deres rolle og ansvar er ikke godt beskrevet. Det finnes i dag mer eller mindre modne rammeverk som beskriver deler av dette på transportområdet. Disse kan legges til grunn for videre utvikling. Det er behov for å se sammenhengene mellom rammeverkene for informasjonsutvekslingen og rammeverkene for utføring av selve transporttjenestene i lys av behovet for sterkere samordning. Disse henger nøye sammen og en effektiv transport er avhengig av overgripende konsepter for å gjøre området oversiktlig og for å kunne skape felles målbilder. Figur 6: ARKTRANS er et eksempel på et meget egnet rammeverk for informasjonsflyt i godstransporten IKT-løsningen, På samme måte som vi i dag kan bestille og betale hotell og flyreiser på nettet på fire minutter og bruke betalingskort eller smarttelefoner til identifikasjon, vil hele transportbransjen transformeres. Enten vi kjøper en godstransport eller selv gjør komplekse reiser vil IKT-systemene i bakgrunnen støtte hele transportforløpet. IKT i transportbransjen vil være drevet av to hovedfaktorer: Teknologi: Utbredelsen av smarttelefoner, sammensmelting av tele og bank, og den enorme bruken av sosiale medier gir oss helt nye muligheter. Miljø: Transportbehov vokser, befolkningen øker og køene vokser. Transportfaglige eksperter sier at trafikken vil stoppe opp uten mer samkjøring og samarbeid i bransjen. Miljøproblemene som følge av transport må bringes underkontroll. Disse faktorene vil drive frem ny teknologi, nye løsninger, nye tjenester og nye former for transport av ren «nød» og som følge av nye teknologiske muligheter. ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 11

12 Hvordan kommer vi fra ett til flere modi? Figur 7: Bare IKT kan løse komplekse sammenhenger Forretningsmodeller IKT i transportbransjen kalles ofte for ITS (Intelligente Transport Systemer og Tjenester). Det er en kjent utfordring i bransjen at ITS ofte løser samfunnets behov, mens den enkelte aktør i privat sektor ikke har økonomisk styrke eller tilstrekkelig myndighetsadgang til å skape et marked. F.eks. kan det ikke forventes at en privat aktør skal dra opp markedet for elektronisk billettering uten at myndighetene setter felles krav til slike løsninger. De tradisjonelle forretningsmodellene innenfor området er generelt utfordrende, men følgende to er viktig: ITS Direktivet: Stiller krav til og gir føringer for hvordan myndigheter i hele Europa skal frigjøre data slik at utslipp til miljø, kø og ulykker reduseres. I dette ligger det krav om utvikling av felles spesifikasjoner slik at det åpner et Europeisk (og globalt) marked. Nasjonal tilgjengeliggjøring av data gjennom samhandlingsportalen Forretningsprosessene nasjonalt kan utvikles som følge av behovet for bedre transporttjenester og det økte datatilfanget i samhandlingsplattformen og føringen ITS Direktivet gir. ITS Direktivet er nå norsk lov og må følges. Dette betyr at løsninger som utvikles i Norge har et større europeisk marked. 6. Organisering Aktører Deltagerne i denne søknaden om forprosjekt er: Eiere av infrastruktur (Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor, fylkeskommuner, kommuner) Disse er ansvarlig for innsamling av og formidling av data for hver sin del av infrastrukturen. Dataforvaltingen omfatter både utstrekning av nettverk (f.eks. lengde, bredde, felt, geometri), regler for bruk (f.eks. kollektivprioritering og fartsgrenser) og overvåkning av bruken (fremkommeligheten) i sanntid. Fylkeskommuner som gir konsesjon til transportselskaper, bestemmer ruteopplegg, kapasitet, betalingssystem og publikumsinformasjon. Transportselskaper/operatører/deres organisasjoner (fra luft, sjø, bane, buss, taxi, båt, ferge og bildeling/ samkjøring) er ansvarlig for innsamling og formidling av data om kapasiteter og ruteinformasjonen i sanntid. Statens vegvesen er nasjonalt ansvarlig for standardisering av billettering og holdeplassinformasjon. Brukerorganisasjoner. Prosjektansvar ITS Norge, bransjeorganisasjon. Prosjektleder Trond Hovland, daglig leder ITS Norge. ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 12

13 Utførende konsulenter Det er ikke besluttet hvem som deltar ennå. Prosjektgruppen består av prosjektleder og en person til som i hovedsak gjennomfører forprosjektet med støtte fra konsulenter der det er behov. Mulige deltagere kan komme fra disse organisasjonene: Jernbaneverket, Statens vegvesen, kommunesektoren, NSB, CargoNet, Ruter, Trafikanten(ene) Fagleverandører til disse etatene Vianova IBM, Q-Free, Triona FAVEO Ruter Tekna Pilotbrukere Pilotbruker vil være Trafikanten i Oslo, sammen med konsortiet for Trafikkportalen, Statens vegvesen, NSB og (KIOS) IO AS. Disse har allerede en organisering som det kan bygges videre på. Det arbeides med å sette opp konsortium for pilotbrukere i Bergen og Bodø også. Høringsbrukere Ruteplanlegging: Fylkeskommunene ved AtB, Skyss, Columbus, Ruter/Trafikanten, Trafikanten Møre og Romsdal, osv. Billettering: Statens vegvesen, (Kios) IO AS, FARA, Q-Free Trafikksituasjonen i sanntid: Trafikksentralene i Statens vegvesen, JBV, Avinor, og transportselskapenes egne trafikkontorer. Informasjon til den reisende: Media (NRK, TV2, BT, VG, ), transportselskapene (LTL), Norges Lastebileierforbundet, brukerorganisasjoner, etc. Navigerbart transportnett: Statens vegvesen, Statens kartverk, Google, TomTom, etc. Transportører, speditører, vareeiere, (Coop, Cargonet, Bring, Schenker, Bama, ) Terminaler (Alnabru, Oslo og Trondheim havn) Premissgivere Premissgivere i kraft av sitt nasjonale formelle policyansvar vil være Samferdselsdepartementet, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Kollegiet for fylkeskommunale samferdselssjefer. Disse vil også formidle de faglige og politiske premissene som fremgår av eksisterende håndbøker, normaler, standarder, ITS Direktivet og kommende handlingsplaner. Andre premissgivere vil være brukerorganisasjoner og LTL, Standard Norge og reiselivsbransjen. Prosjektstyring Styre for forprosjektet opprettes, mulige deltagere: Systemutviklere i transportbransjen (Triona, IBM, FARA, Q-Free, Swarco, DataGrafikk ) Brukerorganisasjoner (LTL, NHO Transport, LO) Transportetater (Trafikanten, Skyss, AtB, Colombus, fylkesrepresentanter) Nasjonale transportetater (Statens vegvesen, NSB, Jernbaneverket, Avinor, Kystverket) ITS Norge. Innovasjon Norge som observatør. ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 13

14 Det utarbeides et mandat for styret og vedtekter (Terms of Reference) for prosjektet der alle samarbeidsformer avtales ved prosjektets oppstart. Prosjektleder rapporterer til styret. Prosjektleder koordinerer og er ansvarlig for hele prosjektet. For hver arbeidspakke oppnevnes det en ansvarlig som er ansvarlig for pakkens leveranser og rapporterer til prosjektleder. Høringsbrukere og premissgivere gir sine råd og innspill til styret, pilotbrukere rapporter til prosjektgruppen. 7. Hovedaktiviteter Dette kapitelet drøfter kort de mest grunnleggende temaene aktørene må bli enig om og samarbeide om for å kunne etablere en bransjeplattform. De samme temaene kan fungerer som inndeling av oppgavene i forprosjektet. For hvert av områdene er resultatet en beskrivelse av status, målsetninger og handlingsplan for hva som må løses i et hovedprosjekt: Aktuelle områder: Kravspesifikasjon o Standarder og rammeverk. o Teknologi o Datakilder og systemressurser. o Forretningsutvikling og muligheter. Avgrensing Samarbeid og organisering Standarder og rammeverk Samhandling er å være enig om måter å gjøre ting på, etablere felles prosesser, krav og å bruke samme standarder. For å skape transporttjenester på en felles plattform må det etableres standarder innenfor følgende områder: Spesifikasjon av data- og informasjonsinnhold, kvalitet, metadata og datasikkerhet - hva skal formidles mellom datakildene og integreringsplattformen. Spesifikasjon av formater, kanaler og komponenter som formidler data og informasjon. Spesifikasjon av integrasjonsplattformens funksjon og grensesnitt mot brukere, tjenester og andre maskiner. Forprosjektet må også vurdere under hvilke typer overordnede rammeverk plattformen skal virke, både funksjonelt og teknisk. Rammeverkene må ta hensyn til universell utforming (språk, symbolbruk) og til føringer i ITS Direktivet. Direktivet gir klare funksjonelle føringer som sikrer integrasjon mot det europeiske marked. Det norsk utviklede rammeverket ARKTRANS har vunnet europeisk anerkjennelse og bør vurderes spesielt i forbindelse med dataflyt i godstransporten. Teknologi For å få til samhandling må det etableres en integrasjonsplattform som kan realisere idéen og konseptet. Plattformen må bestå av en integrasjonsmotor, komponenter for innlesning av data, og tjenestegrensesnitt for videreformidling av informasjon. Systemer og komponenter må tilpasses rammeverk og de må utvikles en systemarkitektur for plattformen. For å få dette til må forprosjektet: Identifisere hvilke systemer, komponenter og databaser som er i bruk, hvilke typer maskinvare de benytter og om de kan integreres eller samspille. ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 14

15 Avdekke hva som må anskaffes, utvikles eller tilpasses for å få til integrasjon. Identifisere eksisterende/tilgjengelige systemarkitektur, og avdekke hvor egnet de er i en større sammenheng. Datakilder og systemressurser Samhandlingsplattformen vil kreve tilgang til mange data- og systemkilder (databaser, baksystemer, datatjenester) som alle leverer data eller tjenester til plattformen. Det må undersøkes hvilke data- og systemkilder som finnes hos offentlige og private aktører. Forprosjektet må avdekke om disse er tilgjengelige for plattformen, undersøke bruks- og eierrettigheter, datakvalitet, leveransesikkerhet og eventuelt andre forutsetninger for bruk. Forretningsutvikling og muligheter Det vises også til kapitel 3 og 5. EU-kommisjonen anslår markedsverdien for offentlige data i Europa til i størrelsesorden 27 milliarder Euro. Selv om tallene i undersøkelsen omfatter mer enn bare transportbransjen, sier dette noe om verdien på tjenestene som kan utvikles. Med det enorme informasjons- og tjenestetilbudet en norsk plattform kan gjøre tilgjengelig, vil det bli muligheter for helt nye typer tjenester innen mange områder. Forprosjektet vil gjennomgå muligheter, antyde områder av interesse og foreslå områder for ny forretningsutvikling, nye FoU-prosjekter, eksportmuligheter og andre fellesaktiviteter. Plattformen vil være komplimenter til BIT Reiseliv. Forprosjektet vil undersøke forbindelsene mellom de to plattformene og foreslå utvikling av nye forretningsmuligheter i grensesnittet mellom disse. Der er også mulig at plattformene er komplimenter på det tekniske området og at samarbeid kan knyttes til dette også. Tilsvarende vil også gjøres mot BuildingSmart og andre plattformer forprosjektet finner interessant. Avgrensing Kapitlene over spenner opp et bredt område. Det er ikke mulig å ta md hele bredden inn i et hovedprosjekt. Det viktigste er å finne fellesnevnerne i et fremtidsbilde og avgrense omfanget til noe som er håndterbart i en felles spisset plattform. I løpet av forprosjektet vil pågående eller planlagte prosjekt kartlegges. Det er viktig å undersøke Statens vegvesens og Jernbaneverkets aktiviteter og programmer. Eksempler på viktige byggesteiner kan være: Trafikkportalen, WiseCar/CVIS, In-time og IMIKASK for persontransport og Gofer, META, FINT, MIS, Fartsmodell og Gods på grønne ruter for godstransporten. Organisering og samarbeid Samhandling krever god organisering. Forprosjektet vil arbeide med forslag til organisering av hovedprosjektet og ta hensyn til en fremtidig driftsfase. Det må avklares hvordan bransjen samhandler og samarbeider i dag, hvem er aktørene, hvilke ressurser og kompetanse har de, hvem vil være med osv. 8. Gjennomføring Forprosjektet startes ved at det gjennomføres en utredning/mulighetsstudie der hver av hovedaktivitetene adresseres kort. Her beskrives det hvordan bransjen samarbeider i dag, hvilke ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 15

16 behov bransjen har og hvor moden bransjen er for mer samarbeid. Bransjens behov sees i lys av transportkjøpersensbehov og hvordan mer samarbeid påvirker den reisende og samfunnet. Utredningen beskriver idéen og tar frem en overordnet kravspesifikasjon for samhandlingsplattformen, og foreslår en arbeidsplan for forprosjektet. Se eksempel på arbeidsplan i vedlegg 1. Forprosjektet første oppgave er å etablere styret, arbeidsgruppene, ledelsen/administrasjon, referansegrupper og konkretisering av ansvar og roller. Arbeidsmetoden vil være informasjonsinnhenting gjennom litteratursøk, spørreundersøkelser og intervjuer med stakeholdere i hele bransjen. Arbeidet omfatter informasjon fra profesjonelle transportkjøpere, vareeiere, transportører, speditører, dataeiere og teknologibransjen (tele, programvare, bank, etc.). Hver aktør bidrar med informasjon om teknologi, prosesser og forretningsmodeller med fokus på dagens status og hva som ønsket for fremtiden. Forprosjektet gjennomføres i hovedsakelig av to til tre personer. Resten av innsatsen fordeles på personer med spesiell kompetanse, disse kan være både eksterne og interne ressurser. Det legges opp til at disse personene rapporterer til referansegruppen månedlig og at det av holdes fire til fem bredere anlagte workshops der delresultater legges frem og kommenteres. I tillegg til workshopene møtes referansegrupper og styringsgruppen et antall ganger. Ved prosjektets første milepel (to måneder etter oppstart) vil det foreligge en detaljert plan for videre arbeid. Se vedlagt forslag fremdriftsplan. I vedlegget utdypes oppgaver, fremdrift og leveranser med utgangspunkt i kapitel 7 og 8. Fremdriftsplanen på side 7b i vedlegget viser milepeler, møter, workshops og leveranser. 9. Budsjett Budsjettet er satt sammen av fem kostnadselementer, egeninnsats, gjennomføringskostnader, prosjektledelse, kvalitetskontroll og ITS Norges bidrag: Egeninnsats er kalkulert ut fra estimert antall timeverk for å få utført prosjekt-aktivitetene hos henholdsvis ITS Norge, Statens vegvesen, Oslo kommune, andre etater, brukere, pilotbrukere, høringsbrukere og premissgivere. Timesatsen er satt til 1 promille av gjennomsnittlig årslønn, kr 500,- per time. Et dagsverk = 7,5 timer. Gjennomføringskostnader er utgifter ved gjennomføring av aktiviteter; reisekostnader, innkjøp av fagstoff, lisenskostnader og honorar til eksterne ressurser blant annet for bistand til etablering og drift av hjemmesider, nettbasert samarbeidsplattform og utgifter i forbindelse med gjennomføring av workshops. Prosjektledelse ved ITS Norge, er honorar til egne ressurser som bidrar med prosjektledelse og prosjektadministrasjon og er kalkulert til 15 % av prosjektets arbeidskostnad. Ekstern QA/kvalitetssikring er honorar til VN Consult AS som bidrar med kvalitetssikring av prosjektets aktiviteter og leveranser, spesielt i forhold til teknologibasert tjenesteinnovasjon. Kostnaden er kalkulert til 10 % av prosjektets arbeidskostnad. ITS Norge arbeidskost er honorar til ITS Norge. Dette er skilt ut fra egeninnsats fordi ITS Norge ikke har kapasitet eller økonomisk mulighet til å bidra med ikke-betalt egeninnsats. ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 16

17 Totalt finansieringsbehov er kalkulert ut fra sum av alle kostnader. Tabell 1 og 2: budsjett og finansieringsbehov Forprosjekt Totalt finansieringsbehov Prosjektledelse Ekstern QA Gjennomføringskostnader ITS Norge arbeidskost Egeninnsats Koordinering Kravspesifikasjon Avgrensing Samarbeid/org Søknadsskriving Sum: Direktekostnader: Finansiering: Kr % ITS Norge: Gj.f. kostnader: Egeninnsats: Ektesrn QA: Innovasjon Norge: Prosjektledelse: Sum: Sum: ITS Norge søker Innovasjon Norge om finansieringsstøtte ITS Norge er bransjeorganisasjon for transportbedrifter, IKT i transporten og de offentlige transportetatene. ITS Norge er organisert som en medlemsorganisasjon og har som formål å skape møteplasser mellom disse aktørene for å fremme bransjeutvikling. Foreningens inntekter kommer fra medlemskontingent, direkte støtte fra samferdselsdepartementet og inntekter fra prosjektarbeid. Foreningen har ikke egenkapital til å finansiere dette forprosjektet. ITS Norge er forberedt på å lede forprosjektet og å bruke tilsvarende ett årsverk over 18 måneder på dette. I praksis må ITS Norge da ha en støttegrad som tilsvarer dette. Foreningen vil da kunne leie inn eller ansette ressurser som kan drive foreningen mens prosjektet pågår. Finansiering av egen arbeidsinnsats: De offentlige transportetatene er viktigste bidragsyteren i prosjektet og vil bidra med ca 60 % av egeninnsatsen i prosjektet. Ca 15 % av egeninnsatsen fordeles på andre medlemmer av forprosjektet, referansegrupper og styringsgruppen. De resterende 25 %, dekkes av aktørene som deltar i workshops, gir uttalelser, lager rapporter og utredninger fra sin organisasjon, svarer på undersøkelser og deltar i dybdeintervju om situasjonen i sin del av bransjen. Eksterne ressurser og gjennomføringskostnader Forprosjektet er relativt komplekst og går over lang tid. Det er derfor foreslått at 15 % av arbeidskostnadene settes av til prosjektledelse. ITS Norge er prosjektleder. Foreningens øvrige innsats må finansieres ekstern og er derfor trukket ut som egen post i budsjettet. ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 17

18 For å sikre kvaliteten i den endelige søknaden til et hovedprosjekt er det satt av 10 % av arbeidskostnadene til kvaliteskontroll av alle leveranser og input til søknad om hovedprosjektet. Gjennomføringskostnadene er knyttet til opprettelse og drift av hjemmesider, informasjonsmateriale, workshops, møter og reiseutgifter. ITS Norge søker Innovasjon Norge om støtte til forprosjekt ITS Norge søker om finansieringsstøtte til et forprosjekt for etablering av en samhandlingsplattform for transporttjenester i Norge. De vises til budsjettet i kapittel 9. Forprosjektet er beregnet å gå over 18 måneder og koste totalt kr Det er beregnet en egeninnsats andel på 55 % som utgjør: kr Det søkes om finansieringsstøtte i forprosjektet på: kr ITS Norge, søknad om forprosjektfinansiering til Nasjonal samhandlingsplattform for transporttjenester Side 18

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013 ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata

Detaljer

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no ITS Arena Innovasjonsbasert forretningsutvikling Nilmar.Lohne@Triona.no Bakgrunn Ny teknologi Internett i bilen Kommunikasjon mellom kjøretøy og veg Sanntidsutvikling med tilstand i transportnettet Dette

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 1 Hvorfor? Bedre reiseplanlegging med alle reisealternativer Flere tjenester for reiseplanlegging Oppdatert

Detaljer

Hårfagre ITS Konferanse 2013

Hårfagre ITS Konferanse 2013 ITS Norway Hårfagre ITS Konferanse 2013 ITS Norge Hårfagre og ITS Arena Alle sektorer samordning, smartere og mer miljøvennlig Å samle Transport-Norge til ett digitalt rike Hårfagre: Visjon Motivasjon

Detaljer

Seminar Elektronisk billettering 2010 27. og 28. september 2010 om bord på DFDS Seaways til København

Seminar Elektronisk billettering 2010 27. og 28. september 2010 om bord på DFDS Seaways til København Seminar Elektronisk billettering 2010 27. og 28. september 2010 om bord på DFDS Seaways til København ITS Norge Trond Hovland, daglig leder Dagsorden: 1. Litt om ITS Norge 2. Strategi og mål 3. Elektronisk

Detaljer

ITS Norway. Smartere, sikrere og renere transport. Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra. 5. og 6. mai 2015, Oslo

ITS Norway. Smartere, sikrere og renere transport. Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra. 5. og 6. mai 2015, Oslo ITS Norway Smartere, sikrere og renere transport Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra 5. og 6. mai 2015, Oslo Trond Hovland Daglig leder Dagsorden/tema Litt om ITS Norge ITS trender Alle transportformer

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

EU nettverk for IKT på transportområdet i H2020 2015-03-16, Lysaker

EU nettverk for IKT på transportområdet i H2020 2015-03-16, Lysaker ITS Norway EU nettverk for IKT på transportområdet i H2020 2015-03-16, Lysaker Trond Hovland Daglig leder Uke med ITS ITS Konferanse 2015 Visjon ITS Norge - smartere, sikrere og renere transport ITS Norway

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 Norvegkonferansen 2013 Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 1 Utviklingen individuell transport teknologi og design 1979 2000 1990 2013 05.11.2013 2 Utviklingen kollektivtransport teknologi og design

Detaljer

Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013

Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013 Teknologidagene 24. oktober Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013 1 Historie En nasjonal reiseplanlegger har vært på agendaen siden 2005 Håndtert av Samferdselsdepartementet frem til 2010 SD delegerte

Detaljer

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Styring av tungtransport i by Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Statens vegvesen Vegdirektoratet Prosjektdeltakere Prosjekteier: ITS Norge Konsortiedeltakere:

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter SMARTRANS-prosjekt 2009 - medio 2012 13,2 mill kr (4,9 mill kr fra Forskningsrådet) Inkluderer én PhD, finansiert av NTNU Samferdsel 2010 solveig.meland@sintef.no

Detaljer

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Nils Torgeir Wetterhus og Paal Aaserud, Vianova Eureka Utfordringene for transportsektoren 1 Utfordringene for transportsektoren

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter Presentasjon på Transport & logistikk 23. oktober 2012 Mål og prosjektidé for GOFER Overordnet mål er å bidra til reduserte miljø og klimautslipp, køproblemer,

Detaljer

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester 1-29.10.2007 EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester Arvid Aakre arvid.aakre@ntnu.no Transporten er en forutsetning for utviklingen av vårt samfunn Et

Detaljer

ITS Norway. Hvordan kan moderne transportsystem forbedre vår hverdag - og hele regionens transportflyt? Transport- og Logistikkdagen 2011 2011-08-25

ITS Norway. Hvordan kan moderne transportsystem forbedre vår hverdag - og hele regionens transportflyt? Transport- og Logistikkdagen 2011 2011-08-25 ITS Norway Hvordan kan moderne transportsystem forbedre vår hverdag - og hele regionens transportflyt? 2011-08-25 Trond Hovland Daglig leder, ITS Norge Visjon Smartere, sikrere og renere transport - ved

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

Jernbaneverket i samfunnet

Jernbaneverket i samfunnet 2011 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Notat om Norge digitalt og Norvegiana mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt

Detaljer

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT Innhold: Hva er ITS? ITS i Norge ITS Norway Statens vegvesens satsing Internasjonal satsing på ITS Kjært

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over

Detaljer

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen. 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen. 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1 Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet SINTEF, Terje Moen 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1 ITS, løsningen på mange av dagens utfordringer i transportsystemet

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Innføring av ITS-direktivet i Norge

Innføring av ITS-direktivet i Norge Innføring av ITS-direktivet i Norge ITS-Konferansen 2011 i Trondheim Ivar Christiansen Vegdirektoratet Innhold ITS Action Plan i EU ITS Direktivet Hensikt og innhold Innføring i Norge Konsekvenser og visjoner

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter?

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? NVF seminar Tusby 20. oktober 2009 Jan Fredrik Lund Statens vegvesen Vegdirektoratet (Norge) Nasjonal transportplan Fra NVP til

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Introduksjon GoMore Nordens største samkjøringsportal. Opprettet i 2005 i Danmark. Lansert i Norge

Detaljer

ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt

ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009 Teknologiavdelingen Anders Godal Holt Disposisjon Litt om ITS og ITS på veg mot 2020 Implementering sett i lys

Detaljer

Fremkommelighet og teknologi

Fremkommelighet og teknologi lntelligente transportsystemer og tjenester Fremkommelighet og teknologi O2 - Femkommelighetsseminar 7. februar 2007 Ivar Christiansen ITS Norway Stikkord Litt om nettverket ITS Norway Utfordringer Teknologi

Detaljer

Seniorrådgiver Magnar Danielsen Miljøverndepartementet. Innlegg under BuildingSMART Norge høstkonferanse 10.11.2011 Gardermoen

Seniorrådgiver Magnar Danielsen Miljøverndepartementet. Innlegg under BuildingSMART Norge høstkonferanse 10.11.2011 Gardermoen Samhandling mellom åpenbim, samferdsel og infrastruktur Om initiativet Overordnet samhandlingsplattform for utvikling av løsninger for bedre tverrfaglig samhandling Seniorrådgiver Magnar Danielsen Miljøverndepartementet

Detaljer

Effek8v Kommune Glade innbyggere Godt Næringsliv

Effek8v Kommune Glade innbyggere Godt Næringsliv Effek8v Kommune Glade innbyggere Godt Næringsliv 1. Den digitale Kommune er med i en digital symfoni 2. Den effek8ve og samhandlende kommune har selvbetjente innbyggere og næringsliv Vi samhandler og nå

Detaljer

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Teknologi i Jernbaneverket. 11. oktober 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør

Teknologi i Jernbaneverket. 11. oktober 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør Teknologi i Jernbaneverket 11. oktober 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør Hensikten med presentasjonen er å Beskrive Teknologi sin plass i JBV Utdype de aktiviteter som pågår i Teknologi Knytte noen

Detaljer

Samhandlingsplattformer

Samhandlingsplattformer Samhandlingsplattformer Noen resultater fra en litteraturstudie Inger Beate Hovi, Eirik Auråen og Paal Wangsness Ulike former for samhandlingsplattformer Unimodale Multimodale Kommunikasjonsnav Dataportaler

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Digitalt veikart Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Mandat fase 2 Bakgrunn Digitaliseringen redefinerer samfunn og næringer Digitalisering er en av dagens megatrender, som omformer samfunn

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg!

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Et altfor velkjent syn Utfordringer Transportmarkedet Dramatisk økning i vogntogtrafikken: I 2002 krysset 16700 lastebiler inn i Norge over den norsk finske grensa.

Detaljer

ITS-strategi i Statens vegvesen - og betydningen for vegtransport. ITS Arena 12. februar 2013 v/ivar Christiansen Vegdirektoratet

ITS-strategi i Statens vegvesen - og betydningen for vegtransport. ITS Arena 12. februar 2013 v/ivar Christiansen Vegdirektoratet ITS-strategi i Statens vegvesen - og betydningen for vegtransport ITS Arena 12. februar 2013 v/ivar Christiansen Vegdirektoratet Innhold ITS Datagrunnlag ITS-Direktivet ITS-Strategi Betydning Eksempler?

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Via Nordica 11. juni Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Seminar Åpne data 2. september 2013 Nasjonale kollektivdata for reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 03.09.2013

Seminar Åpne data 2. september 2013 Nasjonale kollektivdata for reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 03.09.2013 Seminar Åpne data 2. september 2013 Nasjonale kollektivdata for reiseplanlegging Prosjektleder Jacob Trondsen 03.09.2013 1 03.09.2013 2 Datagrunnlag Åpne data? Hvilke data? Hvordan tilgjengelig? Kvalitet?

Detaljer

Temadag Nasjonal geodatastrategi. Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim

Temadag Nasjonal geodatastrategi. Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim Temadag Nasjonal geodatastrategi Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim Nasjonal geodatastrategi 1. Arbeidsgruppa 2. Bakteppe 3. Utviklingstrekk 4. Overordnet målbilde og de fire

Detaljer

Digital samhandlingsplattform for transport: Søknad om utviklingstil- skudd

Digital samhandlingsplattform for transport: Søknad om utviklingstil- skudd Digital samhandlingsplattform for transport: Søknad om utviklingstil- skudd i 2015 Sammendrag Dette dokumentet beskriver realiseringen av en nødvendig IKT- plattform for å lukke gapet mellom nåsituasjonen

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910. Workshop Florø

Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910. Workshop Florø Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910 Workshop Florø Kay Endre Fjørtoft, Prosjektleder, MARINTEK Lone S. Ramstad, MARINTEK, Ansvarlig leveranse B 1 Et Maritimt Informasjonssenter må til! Norges største

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det?

Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det? Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det? ITS-direktivet: Ivar Christiansen, Trafikkforvaltning INSPIRE-direktivet: Per Andersen, NVDB-Geodata ITS

Detaljer

Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020. Kåre Kyrkjeeide

Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020. Kåre Kyrkjeeide Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020 Kåre Kyrkjeeide KARTDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen frem mot 2020 NSDI i 2020 -

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

ITS Arena. m / ITS Norge og Oslo ICT network. Infomøte hos IKT Norge. 20. Mars kl 14.00-15.30 i Oscarsgt 20

ITS Arena. m / ITS Norge og Oslo ICT network. Infomøte hos IKT Norge. 20. Mars kl 14.00-15.30 i Oscarsgt 20 ITS Arena m / ITS Norge og Oslo ICT network Infomøte hos IKT Norge 20. Mars kl 14.00-15.30 i Oscarsgt 20 Velkommen! Telenor NR Synaptics TellU Making Waves Core group (Eniro) Devoteam GeoPos Trace Tracker

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering

Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering Anne Guro Nøkleby, Kartverket Dagens modell for FKBforvaltning FKB-data oppdateres primært i lokale kommunale originaler (dels

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale

Detaljer

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura.

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura. INNLEDNING E2b Forum har vedtatt ny strategi som går ut på å være pådriver for økt bruk av efaktura b2b, uavhengig av format. Som et grunnlag for dette, har e2b Forum Styringsgruppen invitert representanter

Detaljer

Transport og logistikk 2014 SMARTRANS har vært viktig for ITS-utviklingen i Statens vegvesen. Anders Godal Holt/Eirik Skjetne Vegdirektoratet

Transport og logistikk 2014 SMARTRANS har vært viktig for ITS-utviklingen i Statens vegvesen. Anders Godal Holt/Eirik Skjetne Vegdirektoratet Transport og logistikk 2014 SMARTRANS har vært viktig for ITS-utviklingen i Statens vegvesen Anders Godal Holt/Eirik Skjetne Vegdirektoratet 15.10.2014 Innhold Hvorfor FoU? Ansvar og roller Nytte av FoU

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Kollektivstrategi for Hordaland. Fagseminar 14. februar 2013

Kollektivstrategi for Hordaland. Fagseminar 14. februar 2013 Kollektivstrategi for Hordaland Fagseminar 14. februar 2013 Kollektivstrategi for Hordaland Henry Gaarde Adm. direktør i Brakar fra mars 2010 Arbeidet med samferdsel siden 1975 Tidligere arbeidsgivere:

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

NorSIKT Hensikt, målsetting og status

NorSIKT Hensikt, målsetting og status Nordisk System for Intelligent Klassifisering av Trafikk (Nordic System for Intelligent Classification of Traffic) NorSIKT Hensikt, målsetting og status Informasjonsmøte i København, 22.september 2011

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 RANK reduksjon av næringslivets kostnader Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 Bakgrunn for prosjektet Det er høyt fokus på å redusere næringslivets kostnader ved å etterleve krav fra offentlige

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Byutvikling Lillehammer - et samarbeid om langsiktige areal- og transportløsninger. Lillehammer Næringsforum 11.12.13 Paul Berger Statens vegvesen

Byutvikling Lillehammer - et samarbeid om langsiktige areal- og transportløsninger. Lillehammer Næringsforum 11.12.13 Paul Berger Statens vegvesen Byutvikling Lillehammer - et samarbeid om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Næringsforum 11.12.13 Paul Berger Statens vegvesen Samarbeid nøkkelsetning i kommuneplanens samfunnsdel! Hvor

Detaljer

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Bedre intermodale transport- og logistikkprosesser Seminar gjennomført 01.12.2011 hos W.Wilhelmsen, Lysaker, Oslo

Bedre intermodale transport- og logistikkprosesser Seminar gjennomført 01.12.2011 hos W.Wilhelmsen, Lysaker, Oslo Bedre intermodale transport- og logistikkprosesser Seminar gjennomført 01.12.2011 hos W.Wilhelmsen, Lysaker, Oslo Målet med seminaret var kunnskapsutveksling om nye løsninger, trender og pågående arbeid

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE - FORPROSJEKT - ENERGI & MILJØ

PROSJEKTBESKRIVELSE - FORPROSJEKT - ENERGI & MILJØ Innledning PROSJEKTBESKRIVELSE - FORPROSJEKT - ENERGI & MILJØ (HR) har bl.a. gjennom politiske signaler samt nedskjæringer i budsjett kommet i en situasjon der vf må utvikle våre "produkter" til reiselivsmarkedet.

Detaljer

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG "Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Detaljer

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge En høyproduktiv næring Finansbedriftene har erfaring med digitalisering og nødvendig samordning for å få effekt i

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer