NYE UTVIKLINGS- OG RESULTATMÅL FOR SANDNES-SKOLEN

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Bystyret NYE UTVIKLINGS- OG RESULTATMÅL FOR SANDNES-SKOLEN Bakgrunn for saken: Utvalg for kultur og oppvekst vedtok i sak 87/11 at Sandnes-skolens utviklingsmål skulle revideres. I den forbindelse ble det vedtatt å sette ned en arbeidsgruppe bestående av 3 politikere, 1 barneskolerektor, 1 ungdomsskolerektor og en representant fra kommunaldirektørens stab for å evaluere dagens utviklingsmål og foreslå nye utviklings- og resultatmål for Sandnes-skolen. I saken ble det også skissert at fagorganisasjonene skulle involveres underveis i arbeidsprosessen gjennom medbestemmelsessystemet. Arbeidsgruppa som har arbeidet med nye utviklings- og resultatmål for Sandnes-skolen har bestått av følgende personer: - Harald Nedrelid (leder av arbeidsgruppa) - Håkon Block Vagle (Høyre) - Kristoffer Birkedal (Fremskrittspartiet) - Ann Mari Næsheim Hall (Arbeiderpartiet) - Pål Larsson (rektor, Hana skole) - Waldemar Pettersen (rektor, Lundehaugen ungdomsskole) Fagorganisasjonene og rektorene har blitt benyttet som referansegrupper mellom arbeidsgruppas møter. Arbeidsgruppas forslag til nye utviklings- og resultatmål for Sandnes-skolen ble sendt ut på høring til skolenes samarbeids-, foreldre- og arbeidsmiljøutvalg, fagforeningene og hovedverneombud i midten av mai med høringsfrist 15. juni. 28 instanser sendte inn høringsuttalelse innen fristen. Høringsinstansene vektlegger ulike momenter og det er få entydige tilbakemeldinger. Følgende innspill er det flere høringsinstanser som stiller seg bak: - 8 høringsinstanser fremhever viktigheten av at det bevilges mer midler for å gjennomføre tiltakene knyttet til økt videreutdanning og økt lærertetthet. Dette omtales nærmere senere i saksfremlegget. - 6 høringsinstanser har ulike bemerkninger i forhold til resultatmålet knyttet til skriftlig vurdering. Dette redegjøres nærmere for senere i saksfremlegget. Side 1 av 8

2 - 4 høringsinstanser gir sin tilslutning til utviklings- og resultatmålene slik de foreligger uten anmerkninger. - 4 instanser vil ha et resultatmål på 0 prosent mobbing. Arbeidsgruppas vurderinger rundt dette omtales senere i saken. - 3 høringsinstanser ønsker mindre språklige endringer på det første utviklingsmålet - 3 høringsinstanser foreslår et nytt utviklingsmål som fremhever viktigheten av samarbeid mellom skoleeier og skoleledere for å bedre skolekvaliteten - 3 høringsinstanser vil fjerne resultatmålet knyttet til sykefravær under det første utviklingsmålet - 3 høringsinstanser vil ha inn resultatmål knyttet til det fysiske arbeidsmiljøet under det siste utviklingsmålet (Hovedverneombud, Smeaheia, Utdanningsforbundet). Høringsuttalelsene med rådmannens vurdering og kommentar følger saken som vedlegg nr. 2. De innkomne høringsuttalelsene ble presentert for politikerne i arbeidsgruppa i slutten av juni, og det ble da besluttet å gjøre noen mindre endringer på de foreslåtte utviklings- og resultatmålene. Disse endringene er markert i rødt og kommenteres også under presentasjonen av det enkelte utviklings- og resultatmål. Arbeidsgruppas arbeid og endelige forslag til nye utviklings- og resultatmål Arbeidsgruppa har totalt hatt 3 møter og ellers kommunisert via e-post ved behov. Det siste møtet ble gjennomført 2. mai Arbeidsgruppa har i tråd med mandatet som er beskrevet i sak 87/11 valgt å fokusere på følgende i utarbeidelsen av nye utviklings- og resultatmål: - Utviklings- og resultatmålene skal ha et elev- og læringsperspektiv med fokus på faglig utvikling. - Utviklings- og resultatmålene skal være skolespesifikke - Resultatmålene skal bidra til at skolene lykkes med å nå utviklingsmålene - Resultatmålene skal i størst mulig grad ta utgangspunkt i eksisterende datainnsamlinger Arbeidsgruppa har også lagt vekt på at både utviklings- og resultatmålene som foreslås skal ta utgangspunkt i dagens kvalitetsplan for Sandnes-skolen og kunne følges opp gjennom det kvalitetssystemet som er utviklet for Sandnes-skolen de siste årene. I utarbeidelsen av utviklingsmålene har arbeidsgruppa vektlagt at utviklingsmålene skal bidra til å: - Sette en faglig høy standard for Sandnes-skolen - Gi helhet for politikere, innbyggere og de ansatte i skolen - Signalisere prioriteringer og fokusområder - Gi handlingsrom lokalt på den enkelte skole For å lykkes med dette har arbeidsgruppa hatt fokus på å utarbeide utviklingsmål som er tydelige, konkrete, elevfokuserte, realistiske og som totalt sett gir et balansert bilde av det som er viktig for å bedre elevenes læringsresultater. På denne bakgrunn, og etter en helhetsvurdering, har arbeidsgruppa derfor valgt å utelukke utviklingsmål knyttet til de ansatte og det fysiske arbeidsmiljøet da dette etter arbeidsgruppas oppfatning ikke er skolespesifikke områder, men er områder som gjelder alle ansatte i Side 2 av 8

3 Sandnes kommune. Disse områdene har i dag blant annet fokus i kommunens arbeidsgiverstrategi og kommunens arbeid med miljørettet helsevern. I utarbeidelsen av resultatmål har arbeidsgruppa lagt vekt på at disse skal: - Være tydelige og målbare - Kunne fungere som delmål - Være felles for Sandnes-skolen samtidig som de må kunne tilpasses den enkelte skole - Være SMARTE Spesifikke, målbare, aksepterte, realistiske og tidsbegrensede Resultatmålene som foreslås skal nås i løpet av 2015 for Sandnes-skolen som helhet og er satt med utgangspunkt i resultatene for inneværende skoleår. Dagens resultater angis i parentes i vedlegget med selve utviklings- og resultatmålene. Det er arbeidsgruppas vurdering at det er realistisk at disse målene kan nås i løpet av 2015 gitt at skolene gis det økonomiske handlingsrommet som dette forutsetter. Presentasjon av det enkelte utviklingsmål med resultatmål Under følger en nærmere presentasjon av det enkelte utviklingsmål og de kriteriene som foreslås knyttet til det enkelte utviklingsmål. De konkrete kriteriene knyttet til det enkelte utviklingsmål, resultatmålene og hvordan måloppnåelse skal vurderes er presentert i vedlegg 1. Utviklingsmål nr. 1: I Sandnes-skolen er medarbeiderne (lærerne, lederne og andre ansatte) dyktige, engasjerte, og har høy status. I Sandnes stiller lærerne, lederne og andre ansatte krav og blir stilt krav til 3 høringsinstanser har ønsket mindre språklige endringer på dette utviklingsmålet og arbeidsgruppa har valgt å ta inn Utdanningsforbundets forslag til ny ordlyd. Arbeidsgruppa ønsker med denne formuleringen å synliggjøre viktigheten av de ulike yrkesgruppenes kompetanse for å styrke elevenes læringsresultater. Forskning viser at skolelederens kompetanse blant annet i form av prioritering og organisering av menneskelige og økonomiske ressurser har avgjørende betydning for elevenes læringsresultater. Videre viser forskning også det er en klar sammenheng mellom lærernes faglige kompetanse, og elevenes trivsel og læringsresultater. De andre yrkesgruppene i skolen er viktige bidragsytere i arbeidet med å utvikle gode skolemiljø og innehar også viktig kompetanse knyttet til integrering av elever med spesielle behov. Kriterier for måloppnåelse: Kriteriene som foreslås i tilknytning til dette utviklingsmålet vektlegger kompetanse, trivsel, og tilbakemeldinger. Dette er etter arbeidsgruppas oppfatning de viktigste fokusområdene for å lykkes med å nå det overordnede utviklingsmålet som er gjengitt over. For å synliggjøre at høy kompetanse er viktig for å sikre gode læringsresultater foreslår arbeidsgruppa å øke satsingen på videreutdanning av de ansatte i skolen. Et par høringsinstanser etterlyser i den forbindelse videreutdanning for førskolelærere. Når disse er ansatt i skolen er de å regne som lærere og vil dermed kunne delta i videreutdanning på lik linje med andre lærere på det nivået de underviser. Arbeidsgruppa ønsker også å øke andelen Side 3 av 8

4 ansatte med tilleggs- og videreutdanning utover vanlig lærerutdannelse. På det siste området har det vært vanskelig å sette et godt resultatmål på grunn av manglende tilgjengelig tallmateriale pr. dags dato. Enkelte høringsinstanser har ønsket å fjerne sykefravær som kriterium under dette utviklingsmålet. Arbeidsgruppa er av den oppfatning at både medarbeidertilfredshet og sykefravær kan være gode indikatorer for å vurdere i hvilken grad Sandnes-skolen har dyktige ledere da forskning viser en klar sammenheng mellom god ledelse og disse parameterne. Denne informasjonen er også lett tilgjengelig, et annet moment som har vært viktig i arbeidsgruppas arbeid. Økonomiske merkostnader: Resultatmålet knyttet til økt bruk av videreutdanning vil medføre en merkostnad utover dagens rammer. Sandnes kommune bruker i dag 3 millioner av kommunale midler til videreutdanning av lærere og ledere. Skal dette antallet dobles vil dette minimum medføre en merkostnad på 3 millioner årlig. Utviklingsmål nr. 2: I Sandnes-skolen opplever alle elevene fremgang og mestring Arbeidsgruppa ønsker med dette utviklingsmålet å ta på alvor at alle elever er våre og at den enkelte elev skal ha mulighet til å utvikle sine ferdigheter ut fra sine forutsetninger. Kriterier for måloppnåelse: Kriteriene som foreslås i tilknytning til dette utviklingsmålet baserer seg på hva arbeidsgruppa mener er det viktigste å fokusere på for å styrke Sandnes-elevenes opplevelse av fremgang og mestring. De har fokus både på tidlig intervensjon, differensiert organisatorisk tilrettelegging, grunnleggende ferdigheter og avsluttende resultater ved endt grunnskoleløp. Når det gjelder tidlig innsats og differensiert organisatorisk tilrettelegging har arbeidsgruppa vurdert ulike resultatmål. Arbeidsgruppa har til slutt valgt å foreslå en økning i lærertettheten. Dette gir skolene økte muligheter til å igangsette mer differensierte organisatoriske tilbud som stasjonsundervisning, lese- og regnekurs for å gi både svake og flinke elever bedre tilpasset opplæring innenfor rammen av den ordinære undervisningen, noe som forskning viser at har en positiv effekt på elevenes læringsresultater, og som vil kunne redusere behovet for spesialundervisning. Med dette resultatmålet sikres også den enkeltes skoles pedagogiske frihet og handlingsrom, noe som har vært viktig for arbeidsgruppa. Dette tiltaket forutsetter imidlertid økte økonomiske bevilgninger da det er begrenset handlingsrom til å gjennomføre et slikt tiltak med dagens skoleøkonomi. Økonomiske merkostnader: Arbeidsgruppa foreslår at Sandnes-skolen skal arbeide for å styrke lærertettheten fra dagens 14,7 elever pr. lærer i ordinær undervisning til 13,7 elever pr. lærer i Dette vil med dagens lønnskostnader innebære en merkostnad på ca 20 millioner kroner. Utviklingsmål nr. 3: I Sandnes-skolen får elever og foresatte tydelig og jevnlig tilbakemelding slik at de kjenner målene i fagene, og vet hva som skal til for å bli bedre Side 4 av 8

5 Nyere forskning viser at lærerens vurderingspraksis og de tilbakemeldingene som elevene får er av avgjørende betydning for elevenes læringsutbytte. På denne bakgrunn har en de siste årene hatt et økt fokus på vurdering både lokalt og nasjonalt. Arbeidsgruppa ønsker å opprettholde dette fokuset gjennom å synliggjøre at vurdering for læring er et svært viktig fokusområde i Sandnes-skolen for å fremme bedre læring hos elevene. Kriterier for måloppnåelse: Kriteriene som er plukket ut knyttet til dette utviklingsmålet er svært nært knyttet opp mot de fire prinsippene i vurdering for læring som vektlegger at: - Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem - Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg - Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling. I tråd med føringene om i størst mulig grad å benytte seg av eksisterende datainnsamlinger foreslår arbeidsgruppa resultatmål som kan hentes direkte fra den årlige Elevundersøkelsen som alle skolene gjennomfører. I tillegg til dette foreslår arbeidsgruppa et eget resultatmål knyttet til skriftlig dokumentasjon av vurdering i lesing og regning to ganger i året i forbindelse med den lovpålagte halvårlige elev- og foreldresamtalen. Arbeidsgruppa ser her for seg et dokument som kortfattet oppsummerer hva eleven mestrer på det aktuelle tidspunktet i lesing og regning og som kort skisserer tre-fire utviklingsområder frem til neste samtale. Dette dokumentet har med andre ord fokus på fremovermeldinger. Dokumentet vil etter arbeidsgruppas oppfatning kunne sikre enda bedre kvalitet på lærernes fremovermeldinger, noe som igjen vil kunne ha en positiv effekt på elevenes læringsutbytte. Økonomiske merkostnader: Å innføre skriftlig tilbakemelding medfører behov for endringer i disponeringene av lærernes arbeidstid, og kan i kraft av dette medføre merkostnader for skolene. Utviklingsmål nr. 4: I Sandnes-skolen har elevene et godt arbeidsmiljø, fritt for mobbing, hvor de trives, og opplever god arbeidsro. Dette utviklingsmålet tar på alvor at elevens trivsel, fravær av mobbing og god arbeidsro i klasserommet er en forutsetning for å fremme god læring. Med dette utviklingsmålet tar Sandnes-skolen også på alvor nasjonale føringer knyttet til elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Basert på de innspillene som er kommet i høringsrunden har arbeidsgruppa valgt å endre ordlyden på utviklingsmålet fra et godt fysisk og psykososialt miljø til et godt arbeidsmiljø. Side 5 av 8

6 De foreslåtte resultatmålene i høringsrunden knyttet til elevenes fysiske arbeidsmiljø samsvarer i stor grad med lovpålagte krav gjengitt i lov og forskrift, og det vil etter arbeidsgruppas oppfatning ikke være naturlig å ta inn dette som egne resultatmål. Kriterier for måloppnåelse: Kriteriene som er valgt er de som arbeidsgruppa mener at i størst mulig grad bidrar til å fremme det overordnede utviklingsmålet. Resultatmålene tar utgangspunkt i data fra Elevundersøkelsen. Flere av høringsinstansene har gitt innspill på motsigelsen mellom formuleringen i utviklingsmålet om et arbeidsmiljø fritt for mobbing og manglende samsvar med resultatmålet som arbeidsgruppa satte på dette området i forslaget som ble sendt ut på høring. Dette er en naturlig konsekvens av at utviklingsmålet skal angi et overordnet mål og visjon, mens intensjonen med resultatmålene er at de skal være realistiske og primært dokumentere progresjon i skolenes arbeid med å nå intensjonene i utviklingsmålet. Basert på de mottatte innspillene har arbeidsgruppa valgt å endre resultatmålet på andelen elever som mobbes ofte ved å fokusere på en årlig prosentvis reduksjon i stedet for et absolutt resultatmål. Rådmannens vurdering av arbeidsgruppas forslag Rådmannen gir sin tilslutning til arbeidsgruppas forslag til nye utviklingsmål for Sandnesskolen og mener at disse signaliserer viktige prioriteringer og fokusområder for å lykkes med å styrke kvaliteten på den faglige opplæringen i Sandnes-skolen ytterliggere i årene som kommer. Utviklingsmålene bygger på viktige fokusområder i den vedtatte kvalitetsplanen for Sandnes-skolen og vil kunne følges opp gjennom det kvalitetssystemet som er utviklet for Sandnes-skolen de senere årene. Rådmannen er også av den oppfatning at resultatmålene som foreslås i stor grad er tydelige, realistiske og målbare. De vil kunne fungere som nyttige styringsverktøy i arbeidet med å nå de overordnede utviklingsmålene. Rådmannen vil imidlertid peke på utfordringer knyttet til fire av de foreslåtte resultatmålene, og disse er primært av økonomisk art. Økonomi: Rådmannen støtter arbeidsgruppas fokus på høy kompetanse, tidlig intervensjon og differensiert opplæring for å opprettholde og styrke den faglige kvaliteten på Sandnes-skolen, men flere av de foreslåtte resultatmålenes økonomiske kostnad er av en slik art at rådmannen ikke kan anbefale disse. Med dagens økonomiske situasjon, hvor det i inneværende økonomiplan er vedtatt omfattende nedskjæringer på skolesektoren og hvor kommunen pr. dags dato har et merforbruk og store fremtidige investeringsbehov kan rådmannen vanskelig se hvordan det vil være mulig å finne ca 25 millioner i friske midler for å få gjennomført målene om økt satsing på videreutdanning og økt lærertetthet som arbeidsgruppa foreslår. Arbeidsgruppas forslag om at andelen ansatte som skal få videreutdanning i Sandnes-skolen skal dobles vil minimum medføre en årlig merkostnad på 3 millioner, gitt at staten opprettholder den øremerkede støtten som har blitt gitt til videreutdanning de siste tre årene. Fra inneværende skoleår er imidlertid den statlige støtten til videreutdanning redusert med ca 30 prosent sammenlignet med de tre foregående årene. Dette innebærer at Sandnes kommune vil måtte dekke alle kostnadene ved en økt satsing på videreutdanning selv, noe som blant annet vil medføre markant høyere vikarkostnader ute på skolene. Dette vil øke kommunens kostnader ved dette tiltaket ytterliggere utover de 3 millionene som er antydet over. Endelige Side 6 av 8

7 beregninger av merkostnadene ved dette foreligger ikke pr. dags dato. De endelige merkostnadene vil blant annet være avhengig av lønnskostnader og omfanget på videreutdanningen som gis. Ettersom staten har redusert sin støtte til videreutdanning denne høsten vil rådmannen anbefale at noe av dagens kompetanseutviklingsmidler omdisponeres til etterutdanning på utvalgte satsingsområder som elevvurdering, lesing og regning hvor det er behov for å øke skolenes kompetanse. Kostnadene pr. deltager i etterutdanning er markant lavere enn det som er tilfellet for videreutdanning. Etterutdanningstilbudene er ofte av kortere varighet og krever dermed mye mindre vikarbruk ute på skolene. Med denne justeringen av det foreslåtte kriteriet vil det være mulig å nå det foreslåtte resultatmålet om at 6 prosent av alle ansatte skal delta i kompetansehevingstiltak innenfor dagens ressursrammer. Rådmannen foreslår derfor at ordlyden på kriteriet knyttet til videreutdanning endres fra Andel ansatte som deltar i videreutdanning til Andel ansatte som deltar i etter- og videreutdanning og at det foreslåtte resultatmålet på 6 prosent dermed kan opprettholdes. Arbeidsgruppa foreslår også å øke lærertettheten i Sandnes-skolen frem til Dette forslaget vil med utgangspunkt i dagens lønnskostnader medføre årlige merutgifter på 20 millioner kroner. Med utgangspunkt i kommunens nåværende økonomiske situasjon foreslår rådmannen at arbeidsgruppas forslag til resultatmål for lærertetthet i Sandnes-skolen endres fra Økning i lærertetthet i forhold til dagens tall til at Lærertettheten i Sandnes-skolen skal ligge på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Forslaget om systematisk skriftlig tilbakemelding i grunnleggende ferdigheter vil også kunne gi merkostnader for skolene. Forslaget innebærer endringer i disponeringene av lærernes arbeidstid, og kan i kraft av dette medføre økte kostnader for skolene. Nødvendige drøftinger med de ansattes organisasjoner i etterkant av utvalg for Kultur og oppvekst sitt vedtak om å innføre forsterket skriftlig vurdering på mellomtrinnet er ennå ikke gjennomført og det er derfor vanskelig å si noe om en eventuell kostnad ved dette. Eventuelle merkostnader ved skriftlig vurdering vil kunne føre til at dette tiltaket må utsettes noe i tid fordi skolene på grunn av dagens økonomiske situasjon må prioritere strengt lovpålagte oppgaver. Dette vil rådmannen eventuelt komme tilbake til i den kommende økonomiplanen. Rekruttering: Avslutningsvis vil rådmannen også kommentere resultatmålet knyttet til økning av andel nyansatte lærere og ledere med tilleggsutdanning, lektorutdanning eller mastergrad. Rådmannen støtter arbeidsgruppas fokus på høy og relevant kompetanse for å videreutvikle Sandnes-skolen. Samtidig er det en kjensgjerning at det i dag er krevende å rekruttere kvalifiserte ledere og lærere til Sandnes-skolen. Utfordringen med å rekruttere kvalifiserte lærere er en av hovedforklaringene til at flere skoler denne våren har gått med mindreforbruk, noe som rådmannen redegjorde for i 1. perioderapport. De siste 7-8 årene er antall søkere på hovedutlysningen av nye lærerstillinger også blitt halvert fra over 400 søknader til i overkant av 200 søkere på dette årets utlysning. Disse søkerne søker også gjerne jobb i nabokommuner og dermed er det reelle antallet tilgjengelige søkere klart lavere. Det er de best kvalifiserte som er mest attraktive i alle kommuner. I forbindelse med rekruttering av nye skoleledere har det de senere årene også vært en nedgang i kvalifiserte søkere. Utfordringene knyttet til rekruttering vil bli belyst i en egen sak som vil bli lagt frem for utvalg for kultur og oppvekst i nær fremtid. På denne bakgrunn er rådmannen usikker på i hvilken grad det vil være mulig å kunne innfri kravet om 20 prosents økning i andelen nyansatte lærere og ledere med høyere kompetanse. Side 7 av 8

8 Forslag til VEDTAK: 1. Arbeidsgruppas forslag til nye utviklingsmål for Sandnes-skolen godkjennes. 2. Arbeidsgruppas forslag til kriterier og resultatmål under det enkelte utviklingsmål, presentert i vedlegg 1, godkjennes med følgende endringer: Andel ansatte som deltar i videreutdanning endres til andel ansatte som deltar i etter- og videreutdanning. Resultatmålet Økning i lærertetthet i forhold til dagens tall endres til Lærertettheten i Sandnes-skolen skal ligge på gjennomsnittet for de ti storbykommunene. 3. Rådmannen rapporterer status på måloppnåelse i oppvekst skoles årlige kvalitetsmelding. 4. Utviklings- og resultatmålene evalueres høsten RÅDMANNEN I SANDNES, Kari Bente Daae Fungerende rådmann Harald Nedrelid Skolefaglig rådgiver Side 8 av 8

9 Bystyret / Nye utviklings- og resultatmål for Sandnes-skolen Utvalg for kultur og oppvekst behandlet saken i møte : Ragnvald Nilsen (H) satte fram følgende innspill i forbindelse med utviklingsmålene: Mål 1 Resultatmål knyttet til kompetanse. Vise til andel lærere uten godkjent utdanning. Vise til andel assistenter uten fagutdanning. Resultatmål knyttet til tilfredshet på ledelsen ved skolene. Mål 2 Resultatmål knyttet til andel elever som mottar spesialundervisning i Sandnes. Resultatmål knyttet til assistentbruk i skolen. Høyre ønsker å få med et kriterium om ulikheter mellom gutter og jenter på kriteriene 1-4. Resultatmål knyttet til tall f ra fylkeskommunen om dropout rate for Sandnes elever. Mål 4 Innarbeide et kriterium knyttet til de fysiske arbeidsforholdene på skolen som; skolebygg, renhold/vasking, luft, toaletter og uteområder etc. Innspillet ble ikke realitetsbehandlet, men tas med til bystyrets behandling av saken. Rådmannens innstilling datert ble enstemmig vedtatt. VEDTAK I UTVALG FOR KULTUR OG OPPVEKST: 1. Arbeidsgruppas forslag til nye utviklingsmål for Sandnes-skolen godkjennes. 2. Arbeidsgruppas forslag til kriterier og resultatmål under det enkelte utviklingsmål, presentert i vedlegg 1, godkjennes med følgende endringer: Andel ansatte som deltar i videreutdanning endres til andel ansatte som deltar i etter- og videreutdanning. Resultatmålet Økning i lærertetthet i forhold til dagens tall endres til Lærertettheten i Sandnes-skolen skal ligge på gjennomsnittet for de ti storbykommunene. 3. Rådmannen rapporterer status på måloppnåelse i oppvekst skoles årlige kvalitetsmelding. 4. Utviklings- og resultatmålene evalueres høsten 2015.

10 Bystyrets behandling: Innstillingen fra utvalg for kultur og oppvekst, identisk med rådmannens innstilling, ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Arbeidsgruppas forslag til nye utviklingsmål for Sandnes-skolen godkjennes. 2. Arbeidsgruppas forslag til kriterier og resultatmål under det enkelte utviklingsmål, presentert i vedlegg 1, godkjennes med følgende endringer: Andel ansatte som deltar i videreutdanning endres til andel ansatte som deltar i etter- og videreutdanning. Resultatmålet Økning i lærertetthet i forhold til dagens tall endres til Lærertettheten i Sandnes-skolen skal ligge på gjennomsnittet for de ti storbykommunene. 3. Rådmannen rapporterer status på måloppnåelse i oppvekst skoles årlige kvalitetsmelding. 4. Utviklings- og resultatmålene evalueres høsten 2015.