Mindfulness. i kreative prosesser

Transkript

1 Mindfulness i kreative prosesser Forløs din egen kreativitet med støtte fra noen konkrete verktøy. Her får du en pedagogisk framgangsmåte for hvordan du kan realisere din indre skaperevne! AV SONIA LOINSWORTH I de to foregående artiklene har en pedagogisk innfallsvinkel til mindfulness meditasjonspraksis og mindfulness i dyperegående kunstneriske prosesser blitt beskrevet. I denne artikkelen får du noen konkrete verktøy som kan bidra til å forløse din egen kreativitet. Alle mennesker er kreative, hvis de gir seg selv lov til det. Noen selvfølgelig mer enn andre, men går man med tanken «jeg skulle ønske jeg var mer kreativ», er det fordi man er mer kreativ, men ikke gir seg selv lov til å være det. Det er den amerikanske forfatteren Julia Camerons grunnleggende holdning, som hun formulerer i den 20 år gamle boka, The Artists Way. Det finnes mange etter hvert som har beskrevet en metodikk for kreativ flyt. Fra Mihaly Csikszentmihalyi og Ken Robinson til innovasjons-eksperten Peter Senge, samt Otto Scharmer og hans Teori U. Men jeg velger å ta utgangspunkt i Cameron og min egne erfaringer når jeg nå skal beskrive en enkel pedagogisk linje. Julia Cameron tar utgangspunkt i kunstnerens prosess fra å være blokkert skyggekunstner, til å begynne på den lange veien mot å rense gjennom alle de forestillinger og erfaringer som ligger til grunn for ens blokkerte kreativitet. Med bunn i oppvekstens erfaringer. På den måten blir den kreative utfoldelsesprosessen også en terapeutisk bearbeiding. Man gjenerobrer sin egen kreative flyt, og gjør den kreative prosessen tilgjengelig for seg selv, og for det som skal gjennom. Det finnes utallige måter å arbeide med kreativiteten på, og ulik metodikk passer til ulike typer mennesker. Her beskrives en bevegelse gjennom den kreative prosessen fra start til slutt, med flere komponenter for de ulike trinnene i prosessen; og forhåpentligvis finner du metodikk som kan fungere. Som alltid; man kan godt lese om øvelsene, reflektere over og mene noe om dem, men det er først etter gangers bruk man vet om de fungerer for en selv. Kreativ utfoldelse er en uforutsigbar indre prosess med påfølgende ytre handling, og den forutinntatte tanke og mening dens største fiende. Bak den sitter en del av en selv som er livredd for forandring, for det å trå inn i usikre landskap og skape noe med usikkert utfall. Derfor vedlikeholdes ofte status quo på uhensiktsmessig vis gjennom å forsterke allerede etablerte tanke- og handlingsmønstre. 76

2 OM SONIA LOINSWORTH Sonia Loinsworth er sanger, komponist, kursleder og gründer, og har arbeidet med sang, musikk og meditasjon i 25 år. Hun har sin trening innen selvutvikling, mindfulness og dypere former for meditasjon fra Vækstcenteret i Danmark, og er sertifisert mindfulness-instruktør med en tre-årig etterutdanning fra Skolen for Anvendt meditasjon VISJON 77

3 I denne artikkelen bruker jeg skriveprosessen som en kanal for det kreative arbeidet. Metodikken gjelder alt kreativt arbeid uansett felt. Altså; følgende metodikk kan brukes enten du synger, spiller, danser, tegner, maler, former, jobber visuelt på computer, syr, strikker, komponerer, osv. MORGENSIDENE En av bærebjelkene i Julia Camerons arbeid er morgensidene; tre håndskrevne sider man starter dagen med, hver dag. På morgensidene skrives alt man tenker på, fullstendig usensurert. Det er ingen krav til innholdet, alt er lov, og hvis det ikke kommer noen ting, skriver man det. Man skriver. Hver dag. Uansett. Innimellom kommer det gullkorn, innsikter og gode idéer, oftest kommer det banaliteter, usammenhengende nonsens fra ens eget tåkelandskap, uendelig repetisjon av ens meninger og emosjonelt gruff. Bare skriv. Hensikten likner meditasjonens å sitte stille lenge nok til at noe av grumset faller til bunnen og vannet blir klarere. Men her åpner og renser man en uttrykkskanal samtidig. Man skriver tre sider hver dag, uavhengig av hva ens kreative kanal(er) ellers er. LEK OG UKENS OPPLEVELSE En gang i uken lager man en avtale med sitt indre kunstnerbarn, sin indre kunstneriske lekende impuls. Oftest ligger det nede i noe barnlig, eller inneholder i det minste elementer av det. Hvorfor? De fleste av oss var ganske små da vi sluttet å leke og ble fornuftige halvvoksne, eller strukturert inn i en form der det ikke var plass for lek. De fleste av oss var ganske små da vi sluttet å leke og ble fornuftige halvvoksne. Ingen andre får være med; det er kun deg og det indre kunstnerbarnet. Ut og hoppe tau, paradis, gå på kino og se en fantastisk film mens du spiser godteri, leker indianer i skogen med pil og bue, klatrer i trærne, kjøper inn 10 ukeblader og river/klipper ut stykker og lage collage, spiller gitar, fiolin, piano, synger akkurat så høyt og skjærende som du vil, kaster sten i vannet og ser på ringene. Kontakt barnet inni deg samtidig; det er undringen, kreativiteten, åpenheten som ikke skal resultere i noe, vi skal ha tak i. Leken som åpner kreativiteten og lager et større rom. Skriv brev til noen du kjenner med hjerter på og med rosa tusj, og send det. Skriv brev til deg selv, med hjerter på og rosa tusj, og send det. Det er overraskende hyggelig å få et kreativt manifest fra ens eget indre kunstnerbarn i posten. Øvelsen virker kanskje banal. Ta den helt alvorlig. Hvis hun får lov noen uker og måneder etter hverandre og du holder avtalen med henne, blir det alvor. Idéene til hva dere kan gjøre sammen, blir mer spennende, går dypere, blir morsommere, villere. Og hun viser deg en vei du ikke kan tenke deg frem til, hva det neste skrittet skal være for at du skal kunne frigjøre din indre kunstner. Noen dager skal man bare stå på toppen av et fjell med armene ut og skrike høyt, over all den tiden man har brukt på å blokkere sin egen kreativitet. Andre ganger skal man ha tusj, penn og papir klart for å feste alle idéene som strømmer gjennom til papiret. I tre timer. Hver uke, du og ditt indre kunstnerbarn. Dette er over tid en kraftfull og «effektiv» øvelse. 78

4 ARBEIDET BEGYNNER: INTENSJON Legg en intensjon til grunn for den kreative prosessen. Hvis man er litt utrent eller rusten i den kreative kanalen, skal intensjonen ikke være stor og omfattende, men derimot liten og enkel. «Jeg har alltid ønsket å bli forfatter, men har ikke turt å virkelig gjøre noe med det før nå. Nå tar jeg endelig motet til meg. Jeg vet det bor et talent her inne et sted, og i dag begynner jeg på det som skal bli mitt livsverk.» Intensjonen er kun et eksempel, men finn og gjenkjenn ditt eget overambisiøse prosjekt. Det er en kompensasjon. Man har underspilt og vanskjøttet sin indre kunstner, sitt kreative potensiale, så lenge, at når man endelig åpner døren, er det «nå eller aldri». Det er dømt til å mislykkes, og hvis man gjør det blir ens indre kunstner eller kreative sjel så såret at det blir vanskelig å få henne med ut igjen neste gang. Man leker med den kreative muskelen, det indre kunstnerbarn, den delen av en selv som av gode grunner har holdt igjen og ikke vil uttrykke seg. En god intensjon defineres derfor litt forsiktig. Den handler om hva du ønsker; og følges opp av et helt konkret mål. For eksempel: «Jeg ønsker å føle meg friere i skriveprosessen min og en dag bli i stand til å skrive på en måte mennesker kan ha glede av. Og på en måte jeg kan tjene penger på. Jeg vil gjerne skrive noveller, sangtekster og dikt.» MÅL Målet legges opp med utgangspunkt i intensjonen og er helt konkret. Det er ingen tvil knyttet til om du når målet ditt eller ikke. Målet skal være gjennomførbart, og målbart. La kvaliteten være i fred. Målet skal være gjennomførbart, og målbart. La kvaliteten være i fred. Kvalitet kan vi ikke styre via et ambisiøst over-jeg. Vi kan studere, øve oss, forfine det kreative instrumentet, gå i lære, hente inspirasjon fra dem som er langt bedre enn oss, og øve time ut og time inn men å sette kvalitets- eller skjønnsmål i begynnelsen av et nytt arbeid er drepende for den kreative prosessen. Hvis du er ny i kreativt arbeid, skal i gang igjen etter lang tid, eller skal inn i et annet område enn du har vært før, så sett mål for denne ene dagen først. «I dag skal jeg skrive i tre timer med en halvtimes pause etter halvannen time. Jeg begynner med en novelle, og gir den en overskrift. Denne kan endres etter hvert og er kun en arbeidstittel. Temaet avgrenses til situasjon 1, karakter 1, 2 og 3, og temaet jeg vil undersøke er x.» Så skriver man, i tre timer med en halvtimes pause. Når dagens arbeid er ferdig, vurderes det ikke, redigeres ikke, men man avslutter med en gest, en belønning, eller en takknemlighetsøvelse. GEST, BELØNNING, TAKK- NEMLIGHET Når dagens mål er gjennomført, så forsegl det med en belønning som treffer deg akkurat der du trenger å få den. En takknemlighetsgest som er liten, men presis i forhold til det arbeidet du har gjort. Belønningen kan være hva som helst, men den treffer det punktet hvor du har vanskelig for å gi deg selv lov til å skape. En kopp te, en halvtimes meditasjon, lese i en god bok, lytte til musikk, gå en tur saktere enn noen gang før og virkelig ta inn omgivelsene dine, hoppe med hoppetau ute i gaten i 20 minutter. Jeg unngår bevisst her «avhengigheter». Hvis man belønner seg med kose VISJON 79

5 Når kreativiteten har løsnet litt, ogskrivingen har løsnet litt i hver avtaltesesjon,såskal kontinuiteten og disiplinen inn. Man lager en avtale medsegselv, og den er like viktigsom en avtale med en annen. En viktig avtale med en annen. mat, godterier, sigaretter, alkohol, dop, TV, mediasex-underholdning e.l., så lager man en uhensiktsmessig kobling mellom disse avhengighetene og den kreative prosessen. Det er ikke noe galt i å drikke vin, for eksempel; men hvis man allerede drikker mye vin, eller gjerne hygger seg med et glass vin eller tre i stedet for å skape i sin ledige tid, så blir det en fallgruve. Eller ser mye TV, er på Facebook, YouTube, leser nyheter, sjekker , sms alt for å slippe å legge merke til og lytte dypere inn i kunstneren som lengter etter et skapende rom. Takknemlighet kan være en gest til noe høyere noe som er av betydning for deg selv. Du kontakter noe høyere du forholder seg til religiøst, spirituelt, naturen, en åpenhet eller kjærlighet i seg selv som er upersonlig. Du takker for kreativiteten som har strømmet gjennom deg fra denne kilden. Gesten hjelper til å holde kanalen åpen, til å anerkjenne at kreativiteten er mye større enn en selv, og at man derfor ikke kan ta æren for det som er skapt i løpet av dagen (og heller ikke julingen for hvor dårlig det er, som de indre demoner elsker å hviske en i øret etter en åpen kreativ arbeidsøkt). Den indre dommeren er godt beskrevet i forrige artikkel. Når den kommer på banen, så bruk mindfulnessøvelsene til å gi den et rom å være i. KONTINUITET OG AVTALE Når kreativiteten har løsnet litt, og skrivingen har løsnet litt i hver avtalte sesjon, så skal kontinuiteten og disiplinen inn. Man lager en avtale med seg selv, og den er like viktig som en avtale med en annen. En viktig avtale med en annen. Takknemlighet kan være en gest til noe høyere noe som er av betydning for deg selv. «Hver tirsdag og torsdag fra kl skriver jeg på denne novellen, med en halvtimes pause mellom kl og 20.00, når jeg drikker en kopp te. Jeg tar ikke inn inntrykk fra aviser, media eller annet i pausen, men er stille og tenker over arbeidet mens jeg drikker te. Jeg bryter ikke denne avtalen med meg selv, med unntak av hvis jeg eller noen i min nærmeste familie blir alvorlig syke, eller huset brenner. Jeg går ikke på nettet, leser ikke e-post, og mobilen er skrudd av.» Hvis du vil bli forfatter, er en tre timers avtale med deg selv to kvelder i uken rimelig uambisiøst. Likevel vil du oppdage at den delen av deg selv som skaper motstand mot den kreative prosessen, vil finne på det utroligste for å komme unna avtalen. Ikke første gang, kanskje heller ikke tredje gang; men etter hvert som den kreative prosessen fordyper seg, karakterene i novellen blir levende og ditt eget talent begynner å folde seg ut og du merker intensiteten, at novellen begynner å leve sitt eget liv, konfrontasjonen med din egen motstand og følelse av udugelighet, den overraskende kraftfulle kreative strømmen og de tusen nye novelleidéene som kommer hver uke, og det lille ubetydelige redselsslagne sted inni som skriker «nei, nei jeg vil tilbake til tv, rødvin og.». Og i møtet med omgivelsene gamle venner som ringer for første gang på 20 år og gjerne vil snakke rett før skriveøkten begynner, sjefen på jobb som lesser overtidsoppgaver over deg som absolutt må gjøres til dagen etter, kjæresten, venner eller ens gamle mor som bare må ha din oppmerksomhet eller hjelp til noe på tirsdag kl (og det kan ikke vente til onsdag!). Der holder man avtalen med seg selv. Hvis det er omgivelsene, svarer man vennlig: 80

6 «Dessverre, i kveld har jeg en viktig avtale, men jeg kan få det gjort i morgen» Man merker kroppen, føttene, puster dypt ned i magen, er tilstede med motstanden og ubehaget, og skriver videre på novellen denne ene novellen, ikke de tusen andre man også kommer i tanker om. Én og en halv time, så te og så én time til. Man slutter etter tre timer. Fortsetter ikke tre timer til fordi det flommer over av idéer og flyt, man skriver som avtalt fra kl. 18 til kl. 21. Etter 3 6 måneder har man etablert en ny vane. Livet blir ikke det samme uten å skrive tre timer to dager per uke. Så kan en skrivelørdag legges til, annenhver uke. KREATIVITETENS SYNKRONISITET Når man er innstilt på skrivearbeidet to dager per uke, vil underbevisstheten begynne å støtte prosessen. Jeg bruker skrive-metaforen men dette gjelder alt kreativt arbeid. Man skriver til et sted det ikke er mulig å vite hvor en av karakterene i novellen skal videre, og står i stampe og skriver tull resten av arbeidsøkten. Man verdsetter side opp og ned med tull like høyt som det som har kvalitet, og skriver sine tre timer ferdige. I den påfølgende nattens drømmer kan det komme et bilde som gir løsningen til det neste skritt. Eller man sitter på trikken på vei til jobb dagen etter og overhører en samtale mellom to mennesker som avdekker hva karakteren i novellen skal gjøre neste gang. Eller man ser en reklameplakat på en vegg, og plutselig faller løsningen på plass, i møtet mellom det visuelle inntrykket og karakterens utfordring ned som klarhet fra Med denne innstillingen blir livet selv en drøm, der alle er karakterer rundt en som avspeiler ens egen prosess. åpen himmel. Med denne innstillingen blir livet selv en drøm, der alle er karakterer rundt en som avspeiler ens egen prosess. Og hvis skrivearbeidet med novellen står i forsetet, avspeiles det neste skrittet i handlingen. Noen ganger vises også en dypere struktur novellen utspiller seg gjennom, som ofte har innsiktsfull relevans til ens eget liv. Den analytiske delen av hjernen elsker å ligge foran. Se struktur, planlegge, forme framtiden før den kommer. Det gir en falsk følelse av trygghet og oversikt, og det er selvfølgelig godt å planlegge i det praktiske liv. Den kreative prosessen ligger ikke foran. Det neste skrittet utfolder seg når man har tatt dette, og ikke før. Kreative prosesser foregår på ulike nivå, og er godt beskrevet av Otto Scharmer i Teori U, i det som har å gjøre med gjenkjennelse av de ulike nivåene man arbeider på. Generelt kan man si at jo dypere og mer uforutsigbar en kreativ prosess er, jo mer skal den skapende slippe forutinntatte holdninger og stille seg åpen for det som kommer gjennom. Eller motsatt. REDIGERING, SPISSING OG AVSLUTNING På et tidspunkt har man nok råmateriale og skal redigere. Det er en annen del av en selv som setter inn, og hvis mulig, kan man søke råd hos en faglig dyktig og først og fremst alliert veileder. Be kun noen som vil deg vel lese novellen, og som kan noe om skrivefaget; eller det faget du arbeider i. Det er et farlig sted for skyggekunstnere, kritikere og faglig dyktige mennesker med manglende sans for empati eller innsikt i hvor sårbar en kreativ prosess er. En feilplassert sylskarp kommen VISJON 81

7 tar når arbeidet er på vei inn i sluttfasen, kan gjøre at man pakker vekk hele skriveprosjektet i lang tid. Det burde man for enhver pris unngå. Redigeringsprosessen handler om å skjære ned fra 15 til 8 sider; velge relativt strengt mellom de ulike innhold, og samtidig kunne gjenkjenne hvor eget arbeid virkelig skinner og hvilket støttende stoff som er nødvendig for at gullet skal skinne. Her, og først her, har den indre kritiker, som jo også har en kvalitetssans, en plass. Kritikeren får lov til å slippe til på et redigeringsnivå, og kun i detaljer i begynnelsen. Etter hvert kan dynamikken mellom den indre kritiker og den skapende del av deg selv bli mer dynamisk. Men du skal forbi det nivået hvor kritikeren har innflytelse nok til å skrinlegge dine gode prosjekter, før dens plass kan bli virkelig konstruktiv. UT I VERDEN På ett tidspunkt er arbeidet klart for verden. Her er vi forskjellige. Noen springer ut og roper «se hva jeg har laget» lenge før det er klart, og får seg en ubehagelig erfaring i møtet med omgivelsene. Andre skriver og skriver og skriver og redigerer enda 30 ganger og synes det aldri blir godt nok; perfeksjonerer i det uendelige og får aldri helt sluppet stoffet ut. Dypest sett fordi man er redd for hvordan verden vil ta imot produktet som kommer fra et så inderlig og sårbart og sant sted i en selv. Det finnes alle varianter mellom disse to ekstremer. Det handler om å komme til et punkt hvor man sier «nå er det godt nok», og gjenkjenner dommeren i oss som sier noe annet. Finn nivået det skal lanseres i. Det skal ut til et publikum. Inviterer man 10 venner til en offisiell lansering i stua med champagne Kreativitetens iboende intelligens finner en vei som er smartere enn deg. og sushi, og ber alle sitte helt stille mens man med skjelvende stemme leser sin første ferdigskrevne novelle høyt? Er det en novelle i lokalavisa? Er det til en novellesamling utgitt på et norsk forlag? Er den på engelsk og skal selges som e-novelle gjennom Amazon.com? Skal den ut i en novellesamling på et stort internasjonalt forlag? Når den er publisert, lar man verden gjøre som den gjør, og trekker seg inn i seg selv, kalibrerer sin egen kreative styrke, spisser blyantene, tillater en «ukens opplevelse» med det indre kunstnerbarn, og setter intensjonen for neste tirsdag kl Les noen av kritikkene, ta imot noen av superlativene, men la være å bli hengende igjen i hva verden synes og mener om dine kreative prosjekter til enhver tid. Len deg inn i kilden der det kommer fra, og inviter det nye på banen. Velg èn av de 1000 novellene som har meldt seg mens du skrev på denne og begynn å skrive. Hvis det ikke finnes en idé til et nytt prosjekt, så gi deg selv én skriveøkt til å komme opp med grunnformuleringen til det neste prosjektet. Det beste som kommer på de første tre timene er godt nok. Kreativiteten skaper på et nytt og høyere nivå neste gang når den nye novellen skal manifesteres. Det fascinerende er at det nesten er likegyldig hva slags rammer du gir den, bare de er der. Kreativitetens iboende intelligens finner en vei som er smartere enn deg. Bare skriv! Metodikken i denne artikkelen er et lite utvalg av Julia Camerons fra «The Artist s Way» - i tillegg til noen av mine egne. Boken er et 10 ukers kurs man kan ta hjemme. Det anbefales! 82